1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN

Transkript

1 STORTINGSMELDING MELD. ST.4 ( ) BEDRE SKATT 1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN Finansdepartementet deler Scheel-utvalgets syn på de grunnleggende prinsipper for skattesystemets rolle og utforming. Skattesystemet skal tjene tre grunnleggende formål: - Gi inntekter til staten som finansierer offentlig virksomhet og overføringer. - Fordele inntekt og formue mellom personer. - Gi insentiver til ønsket adferd og disinsentiver til uønsket adferd, for dermed å oppnå mer effektiv ressursbruk. Finansdepartementet fremhever i stortingsmeldingen de grunnleggende prinsippene bak den store skattereformen i 1992, og fremholder at disse prinsippene også skal være førende fremover. Nøytralitet i beskatningen er et av disse hovedprinsippene i, og har siden preget det norske skattesystemet. Nøytralitet innebærer mest mulig lik skattemessig behandling av ulike selskapsformer, investeringsformer, inntektsformer og næringer. For det annet fremheves prinsippet om symmetri, ved at inntekter og kostnader behandles likt. Eksempelvis bør et tap være fradragsberettiget dersom en gevinst ville vært skattepliktig. For det tredje pekes det på samordningsprinsippet, som innebærer at samordning over tid og mellom virksomheter, f.eks. ved at underskudd kan føres til fradrag mot overskudd og fremføres mot senere års overskudd. For det fjerde fremholder departementet prinsippet om et bredt skattegrunnlag kombinert med forholdsvis lave skattesatser. Finansdepartementet fremholder at residensprinsippet fortsatt bør gjelde. Prinsippet innebærer at kapitalinntekten som utgangspunkt skattlegges i kapitaleierens hjemland, og ikke der hvor kapitalen er investert. Et hovedhensyn er her at verken nordmenn eller utlendinger skal ha insentiver til å investere i utlandet framfor i Norge. Dette innebærer altså at vi kan forvente at globalinntektsprinsippet fortsatt vil være et grunnleggende prinsipp i norsk skatterett. Finansdepartementet fremhever i stortingsmeldingen den internasjonale tendensen til å redusere skattesatsene på kapital, særlig knyttet til mobile inntekter. departementet fremholder at økt mobilitet av arbeidskraft og kapital er positivt for verdiskapingen, men en utfordring for beskatningen. Norge har gradvis blitt knyttet tettere sammen med andre land gjennom handel, arbeidsinnvandring og kapitalstrømmer. Flere skattegrunnlag er mer mobile, dels ved at selskap og personer flyttes over landegrensene, dels ved en økt digitalisert økonomi. De fire frihetene i EØS-avtalen muliggjør grenseoverskridende transaksjoner innenfor EØS, men begrenser i betydelig grad Norges muligheter til å hindre uthuling av skattegrunnlaget.

2 Departementet peker på den betydelige muligheten for uthuling av skattegrunnlaget og flytting av skattbart overskudd i dagens globale økonomi, og peker særlig på tre hovedmetoder for dette: 1) Internprising - skattemotivert prising av transaksjoner som skjer internt mellom ulike konsernselskaper; 2) Tynn kapitalisering - finansiering av selskap i land med høye skattesatser og gunstige regler om rentefradrag med en uforholdsmessig andel gjeld (tynn kapitalisering) 3) Treaty shopping - utnyttelse av skatteavtaler og ulikheter i nasjonale skattesystemer for å oppnå skattearbitrasje. Departementet peker på som en overordnet målsetning å innføre regler som motvirker slik internasjonal skattetilpasning, og viser til OECDs tiltaksplan mot BEPS ("Base Erosion and Profit Shifting"), som Norge har forpliktet seg til. Selv om det er en viktig målsetning å demme opp for internasjonal skatteflukt, fremholder departementet at skattesystemet må tilpasses nye utviklingstrekk, og peker på at det internasjonalt går det i retning av lavere selskapsskattesatser. departementet fremholder også at mange land har innført egne skatteregimer som tiltrekker seg særlig mobil kapital, for eksempel renteinntekter og inntekter fra immaterielle eiendeler. Uten at en uttrykkelig sier at Norge vil følge en slik linje, fremholder departementet at en i de kommende år bør se hen til at skattesystemet er robust og tilpasset en stadig mer internasjonal økonomi. departementet fremhever vekst og verdiskaping som en grunnleggende målsetning med skattesystemet, og viser til at selskapsskatten erfaringsmessig har større betydning for investeringene enn residensbaserte kapitalskatter. Det er en målsetning å få en effektiv selskapsbeskatning her i landet ned mot nivået i sammenlignbare land, uten at Norge leder an i en internasjonal konkurranse om å trekke til seg virksomhet gjennom å ha lavest skatt. Når det gjeler nivået på selskapsskatten, fremhever departementet at for 2015 ligger den formelle selskapsskattesatsen i Norge 1,9 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD og 4,5 prosentpoeng over gjennomsnittet i EU. Storbritannia, Finland og Island har selskapsskattesatser på 20 pst., mens Sverige har en skattesats på 22 pst. Danmark skal redusere satsen til 22 pst. Finansdepartementet konkluderer med at det er nødvendig å senke selskapsskattesatsen under de 25 pst. som er foreslått i proposisjonen. Dette vil gi grunnlag for økt vekst, samtidig som en demmer opp for flytting av skattbart overskudd ut av landet. Departementet varsler imidlertid at en også tar sikte på å innføre flere tiltak for å motvirke overskuddsflytting. Finansdepartementet varsler at en i løpet av perioden sikter mot å redusere selskapsskattesatsen til 22 pst., men slik at en vil vurdere ytterligere reduksjoner ut fra utviklingen internasjonalt. 2. TILTAK MOT OVERSKUDDSFLYTTING I Stortingsmeldingen drøfter departementet Scheel-utvalgets forslag til forskjellige tiltak mot overskuddsflytting fra Norge til utlandet. I likhet med Scheel-utvalget peker departementet på at overskuddsflytting medfører uthuling av det norske skattegrunnlaget og kan virke konkurransevridende mot norske virksomheter som ikke har samme mulighet til overskuddsflytting som internasjonale virksomheter. Samtidig som temaet følges opp i Stortingsmeldingen har OECD nylig fremlagt sitt forslag til nasjonale regler mot overskuddsflytting det såkalte Advokatfirmaet Selmer DA 2/8

3 BEPS-prosjektet (tiltak mot "Base Erosion and Profit Shifting"). Norges regler på dette området vil antakelig i til dels stor grad påvirkes av hvordan OECD tilnærmer seg problemstillingen. Kildeskatt på royalty- og visse leiebetalinger Scheel-utvalget foreslo å innføre hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalty- og leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler (borerigger mv.). Formålet med forslaget er å motvirke flytting av overskudd ut av Norge. Utvalgets forslag reiser EØS-rettslige problemstillinger hvis kildeskatten utformes som en bruttoskatt, og utvalget anmodet derfor Finansdepartementet om å utrede en sjablongmessig fradragsbegrensning for royalty. Om det innføres kildeskatt på royalty og visse leiebetalinger, må mange skatteavtaler reforhandles for at Norge skal kunne ilegge en slik kildeskatt. Departementet er enig med utvalget at det er behov for regler som motvirker at overskudd blir flyttet ut av Norge som følge av royalty- og leiebetalinger, og tar sikte på å sende forslag om kildeskatt på royalty og leiebetalinger på høring. Når det gjelder fradragsbegrensninger, antar departementet i likhet med Scheelutvalget at det bør vurderes regler som begrenser fradragsretten for særskilte betalinger, blant annet bareboatleie for fartøy og borerigger. Departementet vil derfor vurdere dette nærmere. Kildeskatt på renter Scheel-utvalget antok at rentebegrensingsregler ikke vil fange opp alle tilfeller av uønsket overskuddsflytting og foreslo at Norge skulle innføre kildeskatt på renter. Departementet mener Scheel-utvalgets forslag bør utredes, men gir foreløpig ikke føringer for innholdet i eventuelle regler. Departementet tar i stedet sikte på å fremme et høringsnotat om kildeskatt på renter. departementet viser til at kildeskatt må utformes slik at den ikke krenker EØS-avtalen. På samme måte som for kildeskatt på royalty, må mange skatteavtaler reforhandles for at Norge skal kunne ilegge kildeskatt på renter. Kildeskatt vil imidlertid få effekt på betalinger til stater Norge ikke har skatteavtale med. Skattemessig bosted for selskap Scheel-utvalget foreslo en skjerping av vurderingen av om et selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge. Utvalget har forslått en presumsjon om at selskap som er stiftet i Norge alltid skal anses som skattemessig hjemmehørende i Norge. Departementet er enig i utvalgets forslag og tar sikte på å sende et forslag på høring. Begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper i Norge Departementet er enig med Scheel-utvalget i at det skal vurderes om dagens regler om begrenset skatteplikt skal endres slik at man bedre kan motvirke en omgåelse av reglene om norsk fast driftssted for utenlandske aktører. Særlige utfordringer gjelder innen digital økonomi. departementet vil avvente med å iverksette tiltak til BEPS-prosjektet er avsluttet. Lovfesting av ulovfestet gjennomskjæringsregel Departementet er enig med Scheel-utvalget i at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen bør vurderes lovfestet. Formålet med lovfestingen er å korrigere det Scheel-utvalget anså som en uheldig utvikling i Høyesteretts praksis og for å styrke normens anvendelse. Professor emeritus Frederik Zimmer er gitt i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere. Utredningen forventes å foreligge våren Land-for-landrapportering internprising Departementet ønsker å hindre overskuddsforflytning gjennom salg av varer og tjenester internt i flernasjonale konsern. Dette er i tråd med utvalgets forsalg og BEPS-handlingsplanens tiltakspunkt 13. Mangelen på Advokatfirmaet Selmer DA 3/8

4 informasjon vanskeligjør skattemyndighetenes prøving av skattyters fastsettelse av internpris. departementet ønsker på sikt å innføre en land-for-landrapportering med overordnet informasjon om fordeling av skatt og inntekter mellom de ulike konsernselskapene. Dette for å bedre skattemyndighetenes tilgang på informasjon. Kravene til selskapets rapport er nærmere angitt i BEPS sine anbefalinger. Departementet vil derfor sende et forslag om lovendring på høring med tilhørende forskrifter. 3. GRENSEOVERSKRIDENDE AKSJEINNTEKT Fritaksmetoden Utvalget har foreslått enkelte endringer og forenklinger av fritaksmetoden ved å oppheve kravet til eierandel og eiertid for selskap utenfor EØS, samt forenkle selve vurderingen om utenlandsk selskap kan omfattes av fritaksmetoden. Innenfor EØS følger departementet opp utvalgets forslag å stramme opp fritaksmetoden så mye som EØS-retten tillater, og departementet vil derfor følge med i utviklingen i EU-retten. Som ledd i innstramningen av fritaksmetoden avskjærer departementet fritaksmetodens virkeområde for hybride instrumenter/låneavtaler allerede fra Utdelinger som er fradragsberettiget hos det utdelende selskap vil ikke omfattes av fritaksmetoden. Aksjonærmodellen Utvalget foreslo å endre aksjonærmodellen anvendelsesområde både utenfor og innenfor EØS, slik at aksjonærmodellen avgrenses mot aksjeinntekter fra selskap utenfor EØS og aksjeinntekter fra selskaper som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i EØS. Konsekvensen av forslaget er at aksjonæren ikke gis skjermingsfradrag. Med bakgrunn i høringsuttalelsene bemerkninger til at forslaget ikke vil innebære en administrativ forenkling, vil departementet utrede konsekvensene av forslaget før det tas endelig stilling om aksjonærmodellen skal endres. NOKUS (norsk-kontrollert utenlandsk selskap) Utvalget fremmet forslag om å endre definisjonen for lavskatteland ved å endre grensen fra 2/3 til 3/4 av det norske skattenivået. Forslaget forutsetter imidlertid at skattesatsen for inntekt ble nedsatt til 20 pst., hvilket ikke er tilfelle i departementets forslag der skattesatsen reduseres fra 27 til 25 pst. Forutsetningene for Utvalgets forslag er således ikke til stede. Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at det bør foretas en ny evaluering av hensynet bak NOKUSreglene, herunder om skillet mellom aktive og passive inntekter skal opprettholdes. Departementet vil derfor utrede dette nærmere og sende et forslag på høring. Utgående aksjeinntekter kildeskatt på aksjeutbytte Utvalget foreslår å oppheve dagens regler om kildeskatten på utbytte til utenlandske aksjonærer med 25 pst. Forslaget gjelder ikke for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Til tross for at opphevelsen vil ha en positiv virkning på investeringer i Norge, ønsker ikke departementet å oppheve kildeskatten. Departementet begrunner dette i at det er viktig at Norge har et regelverk som forhindrer at Norge kan benyttes som gjennomstrømningsland og i forhold til overskuddsflytting. Advokatfirmaet Selmer DA 4/8

5 4. AVSKRIVNINGER Departementet går inn for å opprettholde dagens avskrivningsregler med ulike saldogrupper og lineære avskrivninger. Departementet går derfor ikke inn for utvalgets forslag om nye saldogrupper for drosjer og personbiler, men har tatt forslaget om å avvikle startavskrivningen med 10 pst. ekstra i anskaffelsesåret for saldogruppe d til følge. Departementet tar sikte på å avvikle startavskrivningene fra Departementet har ikke foreslått endringer i avskrivningssatsene for inntektsåret Endringene som foreslås i skattereformen er hovedsakelig i tråd med Utvalgets forslag, med enkelte unntak: Saldogruppe Gjeldende sats Utvalgets forslag departementets forslag Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) 20/ /22 Saldogruppe d (maskiner og inventar mv.) 20/30 20/15 20 Saldogruppe e (skip, rigger mv.) Saldogruppe f (fly, helikopter) Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) Saldogruppe h (bygg og anlegg) 4 (6/10) 4/10 4/10 Saldogruppe i (forretningsbygg) Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) BESKATNING AV FINANSSEKTOREN Utvalget foreslo i hovedsak to avgiftsendringer: 1. Det innføres ordinær merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv., for eksempel skadeforsikring. Advokatfirmaet Selmer DA 5/8

6 2. Det innføres en egen avgift/skatt på margininntektene til finansforetak (dvs. vederlaget for det finansielle produktet (utenom konkret vederlag) fratrukket direkte finansielle kostnader). Forslaget er i hovedsak i tråd med tidligere forslag fra regjeringen Stoltenberg, slik det ble fremlagt i statsbudsjettet for For begge avgiftene er det foreslått at de i utgangspunktet skal være i tråd med merverdiavgiftsreglenes nøytralitetsprinsipper, slik at avgiftene ikke skal utgjøre en kostnad der hvor kunden er avgiftspliktig. Utgangspunktet blir dermed at innføring av avgift vil medføre en lemping for avgiftspliktige næringsdrivende mv. ved at man unngår en innlåsningseffekt av finansinstitusjonenes avgiftskostnader, mens for husholdninger vil en innføring av avgift innebære en ren kostnad. Regjeringen støtter begge forslagene fra utvalget, og departementet vil komme tilbake med et konkret forslag som i størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. I den grad utredningen viser at en slik nøytral avgift blir for komplisert eller ikke kan gjennomføres, vil det eventuelt bli foreslått en enklere variant. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslagene i kommende statsbudsjetter, og tidligst i forbindelse med budsjettet. 6. SKATT PÅ FORMUE OG FAST EIENDOM Scheel-utvalget vurderte både skatt på formue og fast eiendom, og utvalgets vurdering var en videreføring av formuesskatten på om lag dagens nivå, men med en jevn verdsetting av ulike formuesposter. Som ledd i vurderingen hadde utvalget følgende konkrete forslag til endringer: Ligningsverdiene av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom økes fra 70 til 80 pst. av anslått markedsverdi. Ligningsverdiene av fritidseiendom dobles i påvente av et bedre verdsettingssystem. Alle andre eiendeler, herunder bankinnskudd og aksjer, og gjeld verdsettes til 80 pst. av dagens verdi. Innenfor en provenynøytral ramme for formuesskatten gir dette grunnlag for å øke bunnfradraget til kroner. Skattefritaket ved utleie inntil 50 pst. av markedsverdien av egen bolig oppheves og ber departementet utrede mulige regler for sjablongmessig fradrag for leiekostnader, herunder bruk av redusert sats eller bunnfradrag. Utvalget vurderer også andre skatter, uten at utvalget kom med konkrete forslag: Utvalget mener at det er uheldig at eiendom skattlegges svært ulikt i ulike kommuner, og at dette taler for en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune, blant annet i fastsettelse av ligningsverdier for formues- og eiendomsskatteformål. Utvalget mener at både effektivitets- og fordelingshensyn kan tale for å gjeninnføre en arveavgift. Utvalget peker samtidig på at arveavgiften slik den var utformet før den ble avviklet fra 2014, ga betydelig rom for tilpasninger. Utvalget mener at det er gode grunner til å trappe ned og avvikle dokumentavgiften, men presiserer at dette i så fall bør motsvares av en tilsvarende økning i øvrig beskatning av bolig. Utvalget peker på forskjellsbehandlingen mellom ulike typer eiendom og at dokumentavgiften og andre skatter på transaksjoner kan medføre innlåsing av kapital. Advokatfirmaet Selmer DA 6/8

7 Scheel-utvalgets forslag om økning av ligningsverdi er fulgt opp i statsbudsjettet hva gjelder sekundærbolig og næringseiendom. Regjeringen har også foreslått en satsreduksjon og en økning av bunnfradraget i statsbudsjettet. Når det gjelder forslaget om økning av ligningsverdi på primærbolig ønsker ikke Regjeringen å skjerpe skattleggingen av folks hjem. Videre vil ikke Regjeringen foreslå endringer som øker verdsettingen av fritidseiendom. Disse forslagene fra Scheel-utvalget vil således ikke bli fulgt opp. Når det gjelder formueskatten generelt vil Regjerningen fortsette nedtrappingen av formueskatten. Scheel-utvalgets forslag om at skattefritaket for utleie av inntil 50 pst. av egen bolig vil ikke Regjeringen gå videre med som følge av de negative effektene forslaget kan medføre. Regjeringen vurderer også verdsettingssystemet for bolig, og finner dagens metode tilfredsstillende. Når det gjelder verdsettingssystemet for skog foreslår Regjeringen at kapitaliseringsfaktoren økes for å bringe den på linje med andre formuesobjekter. Selv om Scheel-utvalget ikke anbefaler lettelser i formueskatten knyttet til arbeidene kapital vil Regjeringen i budsjettet for 2017 komme tilbake med en nærmere vurdering av målrettede lettelser for næringsrelatert kapital. Regjeringen har ikke kommentert Scheel-utvalgets generelle vurderinger knyttet til statlig eiendomsskatt, arveavgift og nedtrapping/avvikling av dokumentavgiften. 7. MERVERDIAVGIFT Scheel-utvalget la frem forslag om et tosatssystem i merverdiavgiften hvor den generelle satsen på 25 pst. ble videreført, men hvor dagens nullsats på innenlandsk omsetning og laveste sats på 8 pst. økes til 15 pst. I tillegg anbefalte utvalget at departementet skulle vurdere en omlegging til én felles sats i merverdiavgiften, siden en slik omlegging vil være forenklende sammenlignet med et tosatssystem. Samtidig mente utvalget at departementet burde utrede muligheten for å inkludere flere områder i avgiftsområdet, som i dag faller utenfor merverdiavgiftssystemet. Departementet fremholder at forslaget om heving av satsen på 8 pst. bør følges opp, og skal i tillegg vurdere muligheten for å inkludere flere områder som i dag er utenfor merverdiavgiftssystemet. Forslaget om tosatssystemet anslås isolert sett å øke avgiftsinntektene med om lag 5,7 mrd. kroner. Konsekvensen kan være at privatpersonene må ta regningen for statens mål om å øke avgiftsinntektene. Næringsdrivende vil ikke bli påvirket av forslagene. 8. INNTEKTSBESKATNING AV PERSONER - INNBETALT KAPITAL Det ble før budsjettfremleggelsen spekulert i om Regjeringen ville endre reglene om skattemessig innbetalt kapital. Regjeringen påpeker i likhet med Scheel-utvalget at det ofte er problematisk å følge og dokumentere innbetalt kapital på den enkelte aksje og det fastslås at det er uheldig å ha regler om tilbakebetaling av innbetalt kapital som det er vanskelig eller tilnærmet umulig å praktisere. Advokatfirmaet Selmer DA 7/8

8 Finansdepartementet er derfor bedt om å utrede problemstillingen nærmere. Etter vår vurdering kan det ikke ses bort fra at nye regler kan innebære en redusert adgang til å ta ut innbetalt kapital, f eks gjennom innføring av en rekkefølgeregel. Tilpasninger bør derfor vurderes gjort i tide. Advokatfirmaet Selmer DA 8/8