STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

Transkript

1 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling og vekst med forslag til skattereform. Statsbudsjettet er ikke uventet preget av Regjeringens løfter om skattelettelser. I Skattemeldingen foreslås det å beholde hovedstrukturen i dagens skattesystem. Viktige prinsipper er nøytralitet mellom eierformer og kapitalinntekt/lønn, lave satser og bredt skattegrunnlag samt forenkling.

2 I Statsbudsjettet for 2016 foreslår Regjeringen å redusere den alminnelige skattesatsen fra 27 til 25 pst. Reduksjonen tas igjen hos eierne, i form av økt utbytteskatt. I Skattemeldingen foreslås det at skattesatsen settes videre ned til 22 pst. i perioden , og at ytterligere reduksjoner kan vurderes ut fra utviklingen internasjonalt. De viktigste endringene omtales nedenfor. Endringene gis virkning fra inntektsåret 2016 såfremt annet ikke er foreslått. Forslag til Statsbudsjett innebærer at aktuelle tilpasninger kan være å ta ut utbytte og realisere gevinster før årsskiftet, og utsette realisasjon av fradragsberettigede tap til etter årsskiftet, for å få full effekt av satsendringene. Før fremleggelsen var det spekulert i om Regjeringen ville innføre en gjennomskjæringsregel for tilfeller av skattemotiverte fisjoner, fusjoner mv. som tilpasning til fritaksmetoden, og innføring av en rekkefølgeregel om at skattepliktig utbytte må deles ut før man kan foreta skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Ingen slike regler er foreslått nå. I Skattemeldingen fremgår at Finansdepartementet vil vurdere videre skillet mellom innbetalt kapital og utbytte som en egen sak. SKATT PÅ ALMINNELIG INNTEKT Selskapsskatten i Norge er relativt høy sammenlignet med andre land. Skatteutvalget påpeker at investeringsnivået i Norge kan bli redusert dersom de effektive skattesatsene over tid er vesentlige høyere enn i land som er relativt like Norge på andre områder. Regjeringen har derfor foreslått å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst. med virkning fra og med inntektsåret Dette for å stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing. EIERBESKATNING En lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte enn lønn. Dette fordi lavere skattesats vil redusere skatt både på selskapsoverskudd og skatt på utbytte fra overskudd etter skatt. For å unngå inntektsvridninger bort fra lønnsinntekt foreslår derfor Regjeringen at den samlede marginalskatten på utbytte og andre eierinntekter opprettholdes til dagens nivå ved at utbytte (inklusive selskapsskatt) som skattegrunnlag multipliseres med en oppjusteringsfaktor på 1,15 for inntektsåret Dette gir en effektiv skatt på utbytte på ca. 29 pst. I Skattemeldingen legges det opp til at oppjusteringsfaktoren økes i takt med eventuelle fremtidige reduksjoner i alminnelig inntekt. I dag er samlet marginal skatt på selskap og eier 46,71 pst. 2

3 uavhengige långivere, samt vurdere OECDs endelige anbefalinger om nasjonale rentebegrensningsregler når disse offentliggjøres i høst. DOKUMENTAVGIFT UTVIDET ADGANG TIL FRITAK VED OMORGANISERING Etter forslaget vil den være 46,56 pst. i Som nevnt følger det av Skattemeldingen at skattesatsen på alminnelig inntekt skal ned mot 22 pst. i Beskatningen av eierinntekter foreslås økt i takt med reduksjoner i alminnelig inntekt. INNSTRAMNING I RENTEBEGRENSNINGSREGELEN I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader betalt til nærstående part som overstiger 30 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Formålet med regelen er å beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflytting gjennom kunstig høye rentefradrag. Regjeringen foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ved å redusere rammen fra 30 pst. til 25 pst. I Skattemeldingen heter det at Finansdepartementet vil arbeide videre med sikte på å utvide rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter til Etter dagens regelverk gis det fritak for dokumentavgift ved overføring av grunnbokshjemmel i forbindelse med fusjon og fisjon, men ikke ved andre former for omorganisering. Det er foreslått at det innføres en ny regel som gir fritak for dokumentavgift i de tilfeller omorganiseringen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skattelovens regler om fusjon, fisjon, omdanning og grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte. Dette betyr eksempelvis at overføring av grunnbokshjemmel i forbindelse med omdanning av enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap til (allmenn)aksjeselskap ikke vil utløse dokumentavgift. FORMUESSKATTEN FORESLÅS REDUSERT Formuesskattesatsen foreslås redusert med 0,05 prosentenheter til 0,8 pst., og bunnfradraget foreslås økt til 1,4 millioner kr (2,8 millioner kr for ektepar). Verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom økes fra 70 til 80 pst. av markedsverdien. 3

4 LÅN FRA SELSKAP TIL PERSONLIG AKSJONÆR SKATTLEGGES SOM UTBYTTE regler, og varsler at endringer vil komme, men da tidligst fra Etter gjeldende regelverk har aksjonærer, ved oppfyllelse av enkelte forutsetninger, anledning til å ta opp lån fra eget selskap og på den måten få tilgang til selskapets midler uten å dele ut (skattepliktig) utbytte. Det foreslås innført en ny regel som innebærer at lån fra selskap til personlig aksjonær beskattes som utbytte. Reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær trer i kraft med virkning for lån tatt opp etter fremleggelsen av statsbudsjettet, dvs. lån som tas opp 7. oktober 2015 og senere. GRUNNRENTESKATT OG SÆRSKATT PÅ PETROLEUMSVIRKSOMHET Vannkraftverk og petroleumsvirksomhet skal ikke gis full effekt av at satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 pst. Finansdepartementet foreslår å øke grunnrentesatsene med to prosentpoeng, til hhv 33 og 53 pst. Siden grunnlaget for grunnrenteskatten er smalere enn for alminnelig inntekt medfører endringen likevel en viss lettelse også for disse selskapene. SKATTEMESSIG FRADRAG FOR AVSETNINGER I FORSIKRINGSSELSKAP Finansdepartementet har hatt på høring forslag om at skattemessig fradragsrett skal baseres på forsikringstekniske avsetninger etter det nye Solvens II regelverket. Etter at forslaget har møtt stor motstand foreslås nå i stedet en endring som innebærer at fradraget beregnes etter dagens regler. Finansdepartementet mener det er uheldig at avsetningene og fradragsretten beregnes etter ulike UNNTAK FRA FRITAKSMETODEN Fritaksmetoden skal hindre kjedebeskatning. Denne forutsetningen slår ikke til i tilfeller der utdelende selskap får fradrag for en utdeling, som ikke er skattepliktig hos mottakeren. Finansdepartementet foreslår derfor at fritaksmetoden ikke skal gjelde i slike tilfeller. Forslaget skal ikke gjelde utdelinger fra verdipapirfond som etter ny sjablonregel skal behandles som utbytte, selv om de kan inneholde en renteandel. 4

5 SKATTEMESSIG BEHANDLING AV VERDIPAPIRFOND Forslår å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester /avgift på marginbaserte tjenester I dag er reglene basert på en sondring mellom aksjefond og obligasjonsfond, noe som blant annet skaper problemer for fond som investerer både i aksjer og rentepapir (kombinasjonsfond). Reglene vil i større grad ta hensyn til at det kan være ulike typer verdipapir i samme fond. Det foreslås innført en sjablonregel slik at utdelinger til andelseierne fra verdipapirfond med mer enn 80 pst. aksjehandel skattlegges som aksjeutbytte, mens utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 pst. aksjeandel skattlegges som renteinntekter. MERVERDIAVGIFT Øke den lave satsen fra 8 pst. til 10 pst. Den lave satsen som foreslås økt til 10 pst. gjelder for tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Etter gjeldende rett er omsetning og formidling av finansielle tjenester unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester er bredt utformet og omfatter i hovedsak kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel. I Skattemeldingen legges det opp til å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag, f.eks. gebyrer, honorarer mv. Finansdepartementet tar også sikte på å fremme forslag om en egen avgift på marginbaserte tjenester, f.eks. rentemarginer som er differansen mellom utlåns- og innlånsrenter. Finansdepartementet vil komme tilbake med et konkret forslag som i størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Forslaget om avgift på marginbaserte tjenester vil legges frem sammen med forslag til å utvide merverdiavgiften til å omfatte gebyrbelagte finansielle tjenester og tidligst i forbindelse med 2017-budsjettet. KONTAKTPERSONER CECILIE AMDAHL ceam@schjodt.no m: t: MORTEN SANDLI msan@schjodt.no m: t: HUGO MATRE Partner, Bergen huma@schjodt.no m: t: PETER HIORTH Partner, Stavanger pehi@schjodt.no m: t: TROND LARSEN trla@schjodt.no m: t: