STATSBUDSJETTET 2019 SKATTENYTT

Transkript

1 STATSBUDSJETTET 2019 SKATTENYTT Regjeringen har i dag fremlagt forslag til statsbudsjett for Nedenfor belyser vi de viktigste forslagene til endringene på skatte- og avgiftsområdet. De viktigste forslagene er innføringen av skjerpet rentebegrensningsregel for norske selskaper i internasjonale konsern og reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 prosent til 22 prosent. For personer økes skatten på utbytte og gevinst på aksjer mv. slik at samlet marginalskatt på aksjeinntekter for selskaper og aksjonærer vurdert samlet blir tilnærmet uendret. For øvrig begrenses kommunenes adgang til å ilegge eiendomsskatt. Vi understreker at forslagene til endringer ikke er endelig vedtatt. Som vanlig må de vedtas av Stortinget, og ofte blir det justeringer som følge av de forhandlinger som der foregår. INNHOLD 1. Redusert skattesats på alminnelig inntekt 2. Særskatt for petroleum og grunnrenteskatt 3. Rentebegrensningsreglene - skjerping av reglene for internasjonale konsern 4. Hjemmehørende-begrepet for selskaper mv. 5. Inntektsskatt for personer 6. Formuesskatt 7. Eiendomsskatt 8. Merverdiavgift 9. Toll og særavgifter 10. Finansskatt

2 Redusert skattesats på alminnelig inntekt Som et resultat av den internasjonale utviklingen, foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt (for selskap og personer) fra 23 prosent til 22 prosent i Særskatt for petroleum og grunnrenteskatt Særskatt for petroleumsvirksomhet foreslås oppjustert med 1 prosentenhet til 56 prosent og grunnrenteskatten for vannkraftvirksomhet foreslås økt med 1,3 prosent til 37 prosent, slik at samlet marginalskatt i petroleumssektoren og vannkraftsektoren forblir henholdsvis på 78 prosent og 59 prosent. Rentebegrensningsreglene - skjerping av reglene for internasjonale konsern I 2014 innførte Norge regler som begrenser fradraget for renter på lån mellom nærstående parter og lån der nærstående har stilt sikkerhet (interne renter). Reglene skal hindre uønsket internasjonal skattetilpasning ved at norske selskaper krever skattefradrag for interne renter samtidig som renteinntektene undergis lavere, eller i ytterste konsekvens ingen, beskatning i den nærstående partens hjemland. Fradragsrammen er 25 prosent av en særskilt fastsatt inntektsstørrelse (skattemessig EBITDA). For å ytterligere motvirke mulighetene for overskuddsflytting i internasjonale konsern, foreslås det å utvide rentebegrensningsregelen til å omfatte alle eksterne rentekostnader for skattytere som inngår i konsern. Et selskap skal anses å inngå i et konsern i denne sammenheng dersom det er konsolidert linje for linje i utgående balanse i et

3 konsernregnskap som er utarbeidet etter NGAAP, IFRS, IFRS for små selskaper, GAAP i et EØS-land, US GAAP eller japansk GAAP, eller ville vært konsolidert slik dersom IFRS hadde blitt benyttet. For konsernselskap skal som utgangspunkt fradrag for netto rentekostnader (både interne og eksterne) som overstiger fradragsrammen på 25 prosent av skattemessig EBITDA avskjæres. Det foreslås imidlertid unntak (dvs. fradragsrett) dersom det kan dokumenteres at egenkapitalandelen i den regnskapsmessige balansen for den norske delen av konsernet er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. I praksis rammer reglen dermed kun internasjonale konsern. Regnskapet for den norske delen av konsernet må være utarbeidet etter samme regnskapsregler og verdsettelsesprinsipper som konsernregnskapet, og er gjenstand for nærmere bestemte justeringer for å sikre likartet sammenligningsgrunnlag og hindre uønskede tilpasninger. Dagens rentebegrensningsregel foreslår videreført, og den vil også på visse vilkår gjelde for konsernselskap som betaler renter til nærstående långiver mv. utenfor konsernet, altså selv om skattyter oppfyller unntaket i konsernregelen. Videre foreslås at det fortsatt skal gjelde en fremføringsadgang på 10 år for avskårede rentekostnader. Rentebegrensningsreglene kommer kun til anvendelse dersom netto årlige rentekostnader overstiger et terskelbeløp. Terskelbeløpet i dagens rentebegrensningsregel på NOK 5 millioner foreslås videreført. Terskelbeløpet for den nye utvidede rentebegrensningsregelen for konsern er foreslått satt til NOK 25 millioner og gjelder samlet for den norske delen av konsernet. De nye rentebegrensningsreglene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret Hjemmehørende-begrepet for selskaper mv. Internasjonalt foregår det en rekke prosjekter for å forhindre at selskaper blir skattemessig bostedsløse eller foretar uønskede skattetilpasninger av skattested. For å motvirke dette, foreslås å sikre selskaper med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges som alminnelig skattepliktige her. Selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge skal anses hjemmehørende her. Dette innebærer at selskaper som er stiftet i henhold til utenlandsk rett, skal anses hjemmehørende i Norge dersom den reelle ledelsen er i Norge. Skatteavtaler kan imidlertid medføre at resultatet blir annerledes. Regelendringene på dette feltet må antas få betydning for en del selskaper innen shipping-sektoren og for en del aksjefond som forvaltes fra Norge. Inntektsskatt for personer Som nevnt ovenfor foreslås det å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 prosent til 22 prosent. For å begrense redusert skatteproveny som følge av dette, foreslås det å øke trinnskatten på lønn med mellom 0,5 prosent og 0,9 prosent. Marginalskatten for lønn utgjør etter dette 46,4 prosent (ned fra 46,6 prosent i 2018). Videre foreslås det å øke justeringsfaktoren for utbytte og gevinst på aksjer mv. fra 1,33 til 1,44 slik at effektiv skatt på slike aksjeinntekter mv. blir 31,68 prosent (opp fra 30,59 prosent i 2018). Ordningen med aksjesparekonto foreslås utvidet slik at utsatt beskatning også vil omfatte utbytte fra aksjer og fondsandeler, og ikke bare gevinster slik som i dag.

4 Formuesskatt Regjeringen foreslår en økning i verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 prosent. Videre foreslås bunnfradraget økt til NOK 1,5 millioner (NOK 3 millioner for ektepar). Eiendomsskatt Det foreslås å redusere den maksimalsatsen for kommunal eiendomsskatt fra 7 promille til 5 promille. Videre foreslås innført en obligatorisk reduksjonsfaktor i markedsverdien på 30 prosent. Kommunene kan således ikke lengre ha sine egne ordninger på dette området. Som utgangspunkt for beregningene for bolig skal formuesgrunnlaget benyttes. For fritidsboliger videreføres eksisterende, lokale takseringer. Merverdiavgift Det foreslås ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet i statsbudsjettet for Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker. Da både regelarbeidet og arbeidet med å notifisere fritakene til ESA vil ta noe tid, kan fritakene tidligst innføres fra 1. juli Regjerningen foreslår ikke å avvikle avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under NOK 350. Regjeringen viser til at en avvikling av fritaket vil kunne medføre en barriere mot internasjonal handel for varer av lav verdi, og at de ønsker å avvente utviklingen med en avvikling av det liknende merverdiavgiftsunntaket for småforsendelser i EU.

5 Toll og særavgifter På toll- og særavgiftsområdet foreslår Regjeringen blant annet følgende endringer i budsjettet for 2019: Regjeringen foreslår at avgiften på sjokolade- og sukkervarer reduseres til prisjustert 2017-nivå, dvs. en reversering av økningen på 80 prosent i Regjeringen foreslår en provenynøytral differensiering av flypassasjeravgiften, som i 2018 er NOK 83 per passasjer. For 2019 foreslås det at avgiften på flyreiser ut av Europa får en høyere sats på NOK 200 per passasjer, mens øvrige reiser får en lavere sats på NOK 75 per passasjer. Regjeringen foreslår at engangsavgiften for motorsykler og drosjer endres i miljøvennlig retning (med økt vekt på utslipp), og at det innføres vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner som tilsvarer utbetalingene ved vraking. På bakgrunn av ønsket om å øke handelen med fattige land, foreslår Regjeringen bedre tollpreferanser enn dagens ordning for de nest fattigste utviklingslandene (såkalte GSP+ land). De aller fattigste landene har allerede toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer. Finansskatt Regjeringen foreslår også å utrede en ny modell for finansskatt. Regjeringen stiller seg positive til en løsning som innebærer at finansskatten i større grad en dagens finansskatt beregnes med utgangspunkt i overskuddselementet, hvor merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for Ta kontakt med: Preben Aas Partner preben.aas@ Jonas Aartun Assosiert partner jonas.aartun@ Simen Stokka Advokatfullmektig simen.stokka@