Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013

Transkript

1 Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 Mentor Ajour Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger Som omtalt i Mentor Ajour nr 4/2013, har Finansdepartementet publisert et høringsnotat med forslag om en ny regel om en sjablonmessig avskjæring av rentekostnader på lån fra nærstående samt enkelte lån fra tredjeparter ( interne renter ), dersom interne renter sammen med rentekostnader til uavhengige parter ( eksterne renter ) overstiger 25 % av skattemessig EBITDA. Både lån mellom norske parter og norske og utenlandske parter rammes av regelen. Det er ikke foreslått en motsvarende reduksjon av skatteplikt for interne renteinntekter. Regelen er foreslått gitt effekt fra inntektsåret Dersom regelen blir vedtatt som foreslått, vil det kunne få stor betydning for muligheten til rentefradrag på lån fra nærstående og enkelte eksterne lån. Det kan imidlertid være tilpasningsmuligheter for en rekke skattytere som i utgangspunktet rammes.

2 Bakgrunnen for forslaget Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å motvirke skattemessig motiverte tilpasninger knyttet til rentefradrag. Finansdepartementet anser dette å være et problem særlig i internasjonale konsern, hvor konserner organiseres slik at renteinntekter henføres til land med lavere skattesats, mens renteutgiftene henføres til land med høyere skattesats. Norge er i så måte ansett å være et attraktivt land å henføre rentekostnader til, både på grunn av en relativt høy skattesats (28 %) og en vid adgang til å få skattemessig fradrag for rentekostnader som ligger innenfor armlengdeprinsippet. Ligningsmyndighetene anvender nå armlengdeprinsippet samt den ulovfestede gjennomskjæringsregelen som grunnlag for å nekte rentefradrag mellom nærstående. Vurderingen etter armlengdeprinsippet har hovedsakelig vært basert på en vurdering av om lånets størrelse er i samsvar med hva skattyter kunne ha fått av en uavhengig långiver, for eksempel en bank. Departementet finner disse reglene vanskelige å håndheve, og foreslår derfor en sjablongmessig avskjæringsregel som skal være enklere å håndheve. Beregningsgrunnlaget for rentefradraget Ved beregning av fradragsrammen skal det tas utgangpunkt i skattyterens alminnelige inntekt (før eventuell begrensning av rentefradraget). Eventuelt fremførbart underskudd som er benyttet og konsernbidrag (mottatt skattepliktig og avgitt fradragsberettiget) inngår i alminnelig inntekt, og vil således påvirke beregningsgrunnlaget. Man legger så til netto interne og eksterne rentekostnader (rentekostnader fratrukket renteinntekter) og skattemessige avskrivninger. Denne størrelsen kan sees som en skattemessig EBITDA. Maksimalt fradrag for interne renter utgjør 25 % av dette beløpet, men netto eksterne renter reduserer dette fradraget krone for krone. Dersom netto eksterne renter overstiger det maksimale fradraget, kommer derfor ingen del av de netto interne rentene til fradrag. Eksterne renter er ikke selv gjenstand for avskjæring, men kan altså fortrenge fradrag for interne renter. Netto interne renter som overstiger det maksimale fradraget er ikke fradragsberettiget, men kan fremføres i inntil fem år. Den foreslåtte rentefradragsbegrensningen beregnes for hvert enkelt selskap for seg, selv om selskapet inngår i et konsern. Som nevnt vil imidlertid eventuelt mottatt skattepliktig eller avgitt fradragsberettiger konsernbidrag inngå i beregningsgrunnlaget for rentefradragsbegrensningen. Nærmere om hvilke rentekostnader som omfattes av den foreslåtte fradragsbegrensningen Definisjonen av renteinntekter og rentekostnader som omfattes av fradragsbegrensninger skal etter forslaget samsvare med skattelovens generelle definisjon. For eksempel skal armlengdes provisjon til andre enn långiver for garanti for lån anses som rentekostnad. Det er foreslått at Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som renteinntekter og rentekostnader i forskrift. Med en forskriftshjemmel vil departementet raskt kunne tilpasse reglene ved forsøk på å utnytte huller i regelverket. Det er ikke foreslått å gjøre netto valutatap på fordringer og gjeld til gjenstand for avskjæring. Det samme gjelder for rente- og valutaderivater. Under- og overkurs ved låneopptak skal derimot inngå i beregningen av netto rentekostnader. Gevinst og tap på sammensatte obligasjoner (obligasjoner som består av en obligasjonsdel og et annet element, og som ikke kan splittes opp for skatteformål) skal i sin helhet anses som renter. Det fremgår ikke hvordan dette skal praktiseres verken for debitor og kreditor. Debitor har etter gjeldende regler ingen skattemessig kostnad eller tap som oppstår ved realisasjon av slike instrumenter. Selv om det innføres en rentebegrensningsregel, kan det fortsatt være aktuelt å avskjære gjeldsrentefradrag etter armlengdeprinsippet og den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Terskelverdi for anvendelse av Det er foreslått en terskelverdi på netto rentekostnader (interne og eksterne) på én million kroner for at skal komme til anvendelse. Dersom netto rentekostnader overstiger dette beløpet, vil også netto interne rentekostnader som ligger under terskelbeløpet være gjenstand for en eventuell begrensning. Fremføringsadgang 5 år Det er foreslått at rentefradrag som avskjæres skal kunne fremføres til fradrag i de fem påfølgende inntektsår. Fremført rentefradrag (sammen med det aktuelle års netto interne rentekostnader) må imidlertid ligge innenfor fradragsrammen for det aktuelle inntektsår for at fremført rentefradrag skal kunne fradragsføres. For deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper/ innretninger er det foreslått at fremføringen skal skje på selskapets hånd, som om selskapet var skattyter, og ikke på den enkelte deltakers hånd. Subjekter som omfattes av Subjekter som omfattes etter den foreslåtte regelen er aksjeog allmennaksjeselskaper, samt andre innretninger som er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven. Videre omfattes deltakerlignede selskaper, NOKUS-selskaper/innretninger og selskaper mv. med begrenset skattepliktige til Norge (for eksempel fast driftssted). Rentebegrensningsregelen er foreslått gitt delvis anvendelse for selskaper som er omfattet av særskatteregimene for petroleum, kraftforetak og rederiselskaper. Vi går ikke nærmere inn på disse særreglene her. Foretak mv. som regnes som finansinstitusjoner etter finansieringsvirksomhetsloven omfattes imidlertid ikke av forslaget Mentor Ajour 6 2

3 Hvilke lån som vil bli omfattet av Utgangspunktet er at det er renter på lån som direkte kommer fra nærstående person, selskap eller innretning som vil være omfattet av begrensningen. Dette gjelder uavhengig av om långiver er norsk eller utenlandsk. Definisjonen av nærstående er i samsvar med den vide definisjonen i ligningsloven: To parter anses som nærstående når den ene parten direkte eller indirekte eier eller kontroller den andre parten med minst 50 %. Dessuten omfattes selskap mv. hvor nærstående eiere av skattyter har betydelig direkte eller indirekte eierinteresse, samt slektninger til personlige eiere av skattyter, og selskap mv. som disse har direkte eller indirekte eierinteresse i. Også fysiske personer omfattes av kretsen av hvem som skal anses som nærstående. Rentebegrensningen skal gjelde hvis låntaker og långiver har vært nærstående på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret. Renter på enkelte lån fra eksterne långivere omfattes også. For det første gjelder dette såkalte back-to-back-lån. Videre er det foreslått at renter på eksternlån, hvor den nærstående part mottar en ytelse fra den eksterne långiver og denne ytelsen har sammenheng med gjelden som den nærstående part har til den eksterne långiver. Renter på lån fra ekstern långiver som en nærstående part har avgitt garantier eller stilt sikkerhet for, mv. er foreløpig ikke omfattet. For skattytere med begrenset skattepliktig til Norge (for eksempel som følge av at de har fast driftssted her) foreslår departementet som utgangspunkt at all gjeld som tilordnes Norge skal anses for å komme fra nærstående, uavhengig av om det utenlandske foretaket har ekstern gjeld eller ikke. Det er imidlertid foreslått unntak for lån som den norske virksomheten tar opp fra eksterne långivere som ledd i sin selvstendige virksomhet, og uten medvirkning fra hovedkontoret eller andre deler av foretaket. Eksempel på beregning av rentefradragsbegrensningen Alminnelig inntekt (før fradragsbegrensning) Skattemessige avskrivninger 40 + Netto skattemessige interne rentekostnader Netto skattemessige eksterne rentekostnader 50 = Beregningsgrunnlag % av beregningsgrunnlaget Netto skattemessige eksterne rentekostnader -50 = Fradragsramme for interne rentekostnader 50 Netto skattemessige interne rentekostnader Fradragsramme for interne rentekostnader -50 = Rentefradragsbegrensning 60 Alminnelig inntekt (før fradragsbegrensning) Rentefradragsbegrensning 60 = Alminnelig inntekt (etter fradragsbegrensning) 260 Alminnelig inntekt øker altså i eksempelet med 60 på grunn av at det ikke gis fradrag fullt ut for de interne rentekostnadene. Det fradraget som nektes i inntektsåret kan fremføres til fradrag i de fem påfølgende årene innenfor fradragsrammen for det aktuelle inntektsår Mentor Ajour 6 3

4 Konsekvenser av den foreslåtte For selskaper som rammes av vil den effektive skattesatsen øke ved at finansieringskostnaden etter skatt blir høyere (virkningen vil imidlertid dempes marginalt av den varslede reduksjonen av skattesatsen fra 28 % til 27 %). I ytterliggående tilfeller vil en sterk økning i effektiv skattesats kunne føre til at det må foretas nedskrivning, med derpå følgende reduksjon av egenkapitalen. Økning av effektiv skattesats vil også kunne påvirke nordmenn og utlendingers vilje til å investere i Norge. Norske långivere må fullt ut inntektsføre renteinntekter selv om fradraget begrenses hos låntakerne. For eksempel og i særdeleshet vil konsernkontoordninger og konsernforhold hvor eksterne innlån skjer på morselskapsnivå rammes. Skatteutjevning innen norske konserner kan bli rammet. Selskaper som ikke har likviditet til å betale det konsernbidraget det har ytet (eventuelt der det ikke er rom for såkalte sirkelkonsernbidrag) kan ende opp i en situasjon med konserninterne lån hvor renteinntekten fullt ut er skattepliktig for mottakeren mens rentefradraget helt eller delvis kan bli redusert. Et ønske om et størst mulig rentefradrag for interne renter kan således medføre at det aktuelle selskapet ikke avgir fradragsberettiget konsernbidrag for ikke å redusere fradragsrammen, og dermed betaler skatt selv om andre selskaper i konsernet som har underskudd. Utenlandske aksjonærer som måtte betalt kildeskatt på utbytte mv fra et norsk selskap, og som i stedet har innrettet seg slik at de tar ut hele eller deler av overskuddet i et norsk aksjeselskap gjennom renter og tilbakebetaling av hovedstol, vil ofte rammes. Hvordan forholde seg til de foreslåtte reglene Høringsnotatet om fradragsbegrensning er første steg i prosessen mot en lovendring. Vi forventer at det vil komme mange innspill i høringsrunden, og vi håper det er mulig å få gjennom visse justeringer av de foreslåtte reglene. Det er imidlertid grunn til å tro at de vesentlige trekkene ved forslaget vil vedtas slik de foreligger. Det er derfor viktig allerede nå å vurdere hvordan reglene vil slå ut, og hvilke tilpasningsmuligheter som foreligger. Det første som bør gjøres er å gjennomføre en konkret beregning for å kvantifisere effekten av reglene på selskapsog konsernnivå. Dersom beregningen viser at reglene vil føre til avskjæring av interne rentekostnader, er det prinsipielt to muligheter: Å øke fradragsrammen eller å redusere interne rentekostnader. Følgende tiltak kan være aktuelle for å øke fradragsrammen: Konsernbidrag Ved å benytte konsernbidrag til å flytte skattepliktig inntekt fra selskaper uten interne rentekostnader eller med overskytende fradragsramme, kan fradragsrammen i selskaper med høye interne rentekostnader økes. Tidfesting Ved å fremskynde inntektsføring eller utsette fradragsføring, kan et selskap øke sin alminnelige inntekt, og dermed fradragsrammen for interne rentekostnader. Eksempler på dette kan være økt inntektsføring eller redusert tapsfradrag fra gevinst- og tapskonto, å la være å kreve fradrag for urealiserte valutatap på fordringer/gjeld og å fremskynde realisasjon av gevinst eller utsette realisasjon av tap. Redusert avskrivning kan også benyttes for å øke alminnelig inntekt i ett selskap som kan overføres til et annet i form av skatteeffektivt konsernbidrag. Reduksjon av avskrivninger i det selskapet som rammes av vil imidlertid være uten betydning, idet avskrivninger skal tilbakeføres ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for begrensningen. Skille intern og ekstern gjeld Hvis en greier å plassere intern og ekstern gjeld i ulike selskaper, kan en unngå at eksterne rentekostnader spiser opp fradragsrammen for interne rentekostnader. Dette kan for eksempel gjøres ved fisjon eller konserninternt skattefritt salg av overskuddsgenererende virksomhet/ eiendeler. Forutsetningen i disse tilfellene må imidlertid være at det foreligger tilstrekkelig likviditet til at kjøper kan betale kjøpesummen på transaksjonstidspunktet, eventuelt at det er mulig å gjøre opp gjelden gjennom avregning mot utbytte, konsernbidrag, kapitalnedsettelse eller ved en gjeldskonvertering. Ellers vil det oppstå en intern gjeld som kan rammes av fradragsbegrensningen. Skille intern gjeld og fremførbart underskudd Fremførbart underskudd reduserer alminnelig inntekt, og dermed utgangspunktet for beregningen av fradragsrammen. På samme måte som med ekstern gjeld, kan det derfor lønne seg å skille intern gjeld og fremførbart underskudd i ulike selskaper hvis det er mulig. Tilsvarende fremgangsmåter kan benyttes som for å skille intern og ekstern gjeld. Samle interne gjeld og avskrivninger Skattemessige avskrivninger øker fradragsrammen for interne rentekostnader, men lar seg ikke overføre mellom selskaper. Det vil derfor være en fordel å plassere interne rentekostnader i selskaper som har høye avskrivninger når det er mulig. Etablering av filial i utlandet I visse tilfeller kan de foreslåtte reglene isolert sett gjøre det skattemessig fordelaktig å drive virksomhet i utlandet gjennom filial i stedet for datterselskap. Årsaken er at netto positiv inntekt fra den utenlandske filialen inkluderes i beregningsgrunnlaget for fradragsrammen, og at kredit i norsk skatt for utenlandsk skatt ikke skal påvirke beregningsgrunnlaget. Direkte låneopptak i filial i Norge For utenlandske selskaper som er begrenset skattepliktig til Norge (for eksempel som følge av at de har fast driftssted her), kan det være en løsning at den norske virksomheten tar opp lån fra eksterne långivere som ledd i sin selvstendige virksomhet. Dette må imidlertid skje uten medvirkning fra hovedkontoret eller andre deler av foretaket. Rekkevidden av dette unntaket fremstår i praksis dermed som noe uklart Mentor Ajour 6 4

5 For å redusere interne rentekostnader, kan følgende tiltak vurderes: Erstatte intern gjeld med ekstern gjeld Det mest nærliggende vil være å erstatte intern gjeld med ekstern gjeld i den grad det er mulig. Medaljens bakside kan imidlertid blant annet bli at lånet da blir vesentlig dyrere også etter skatt som følge av blant annet gebyrer og provisjoner i forbindelse med låneopptaket. Konvertere gjeld til egenkapital Konvertering av gjeld til egenkapital kan være en løsning for eksempel når både långiver og låntaker er norske selskaper. Fusjon I enkelte situasjoner kan det være en løsning å fusjonere långiver og låntaker. Vi antar at bruk av derivater kan få noe større aktualitet hvis regler om rentebegrensning innføres. Derivatposisjoner som har sammenheng med en ekstern gjeld kan imidlertid etter omstendighetene medføre at den eksterne gjelden omklassifiseres til nærstående gjeld. Mulighetene for å tilpasse seg de nye reglene vil variere fra skattyter til skattyter, og konsern til konsern, og det må gjennomføres konkrete beregninger og vurderinger for om mulig og finne ut om de tiltakene man vurderer har den ønskede effekten for det aktuelle selskap eller konsern. Ikkeskattemessige forhold vil naturlig nok også spille en viktig rolle i en slik vurdering. Generelt er tilpasningsmulighetene større for selskaper som inngår i et norsk skattekonsern enn for et norsk selskap som ikke inngår i et norsk skattekonsern eller inngår som eneste norske skattyter i et utenlandsk konsern, eller et norsk selskap som utelukkende har utenlandske datterselskaper. Det samme gjelder i forhold til deltakerlignede selskaper og NOKUS. Avsluttende kommentarer I takt med at stadig flere av våre naboland etter hvert har innført regler om begrensning av fradragsrett for rentekostnader, har det blitt stadig mer attraktivt å strukturere konsernfinansieringen slik at gjeld og rentekostnader havner i Norge. Samtidig har det blitt en økende bevissthet hos skattemyndigheter rundt utfordringer knyttet til svekkelse av skattegrunnlaget. At det er foreslått regler om begrensning av rentefradrag også i Norge, er derfor ikke overraskende. Den mest sentrale svakheten med forslaget er at det også rammer renter mellom norske selskaper. For et helnorsk konsern med konsernintern finansiering kan reglene føre til både merarbeid og høyere skattebelastning, uten at det fører til noen bedre sikring av det norske skattefundamentet. På dette området kunne etter vår oppfatning flere alternative løsninger ha vært aktuelle, for eksempel beregning av rentebegrensning på konsernnivå, adgang til å avgi fradragsramme mellom konsernselskaper, konsernligning, begrenset anvendelsesområde til mottakere utenfor EØS eller i lavskattland innenfor EØS uten substans, osv. For øvrig har Finansdepartementet vært svært knappe i begrunnelsene for valg av satser og avgrensningskriterer, for eksempel valg av 25 % av skattemessig EBITDA som sats, fem år som fremføringsadgang, én million kroner som terskelbeløp og 50 % eierskap eller kontroll som terskel for definisjonen av nærstående. I høringsrunden ventes også fraværet av sikkerhetsventiler utover terskelbeløpet å bli etterspurt. Videre synes forslaget å bygge på en forutsetning om at intern gjeld som hovedregel er motivert av skattehensyn. Betydningen av konsernintern finansiering, for eksempel i form av konsernkontoordninger, er tilsynelatende ikke hensyntatt. Forslaget fremstår også som svært strengt i forhold til tilsvarende regler i land vi vanligvis sammenligner oss med. Kontaktpersoner MentorAjour Skatt og avgift: Steinar Hareide, steinar.hareide@no.pwc.com Knut Ekern, knut.ekern@no.pwc.com Hilde Thorstad, hilde.thorstad@no.pwc.com Tone M. W. Lystrup, tone.lystrup@no.pwc.com Pål Heggernes, Olso paal.heggernes@no.pwc.com Sander Seeberg, sander.seeberg@no.pwc.com Ønsker du å abonnere på vårt gratis kundemagasin Mentor eller kjenner du andre som bør motta MentorAjour? Registrer deg på PwC dialog Redaktører: Jens-Erik Huneide jens-erik.huneide@no.pwc.com Marit Gellein marit.gellein@no.pwc.com Innholdet i denne informasjonen er kun for generell veiledning. Enhver situasjon er unik, og PricewaterhouseCoopers kan derfor ikke ta ansvar for eventuelle beslutninger som baseres på innholdet. Vennligst ta kontakt med våre revisorer, advokater og/ eller rådgivere dersom du har spørsmål om innholdet PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited Mentor Ajour 6 5