SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA

Transkript

1 10/12 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 11. mai årgang ISSN SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA Dette nummeret av Helserådet er sterkt utvidet og er nesten i sin helhet viet inneklima. Det går denne gangen til alle norske kommuner og andre som tidligere også har mottatt bladet. Mye av stoffet er hentet fra Inneklimadagen 2012 som H.dir holdt den 13. februar. Vi starter med å gjengi i sin helhet Veiledning for arbeid med godkjenning av eksisterende skoler. Men aller først kommer Helsedirektoratets ledsagebrev til denne veiledningen. Det lyder slik: Momenter og råd for arbeid med godkjenning av eksisterende skoler i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. januar Innemiljøet i skoler har lenge vært et tema innen utdannings, arbeidsmiljø- og helsesektoren. Vi viser i denne sammenheng til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv, og Opplæringslovens kap. 9A om elevenes miljø og Folkehelseloven. Til tross for dette regelverket som gir elevene rett til et godt fysisk miljø, er det fortsatt mange skoler som mangler godkjenning, og det kan synes langt frem inntil forholdene er bedret. Flere kommuner har uttrykt ønske om bistand i arbeidet med godkjenningsprosessen, og spesielt i forhold til inneklima i eksisterende virksomheter. I januar 2012 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et rundskriv (I-1/2012) om det regelverket som gjelder for godkjenning av skoler og barnehager (se Helserådet nr. 3/12 red. anm). Regelverket springer ut av den nye Folkehelseloven som trådte i kraft Tidligere var det kommunehelsetjenesteloven som var hjemmelsgrunnlaget. Vi minner om at det er viktig at det foreligger en plan for forvaltning, drift og vedlikehold (FDVplan) og at denne fremlegges til grunn for skolens godkjenning. Helsedirektoratet ønsker gjennom rådgivning og veiledning, å stimulere kommuner, fylkeskommuner og andre skoleeiere i deres arbeid med å skape et bedre inneklima for barn og ungdom. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) laget denne momentlisten som vi håper kan være til hjelp ved planlegging og gjennomføring av utbedringstiltak ved eksisterende skoler. Vi tenker da spesielt på 19 om inneklima/luftkvalitet, 20 om belysning, 21 om lydforhold og 23 om sanitære forhold i nevnte forskrift og i veilederen til forskriften. Momentlisten kan ses i sammenheng med Helsedirektoratets revidering av veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Vi håper at dette kan være til nytte. (Brevet er undertegnet Ole Trygve Stigen, fungerende divisjonsdirektør og Marianne Bjerke, seniorrådgiver). Momenter og råd for arbeid med godkjenning av eksisterende skoler 1

2 Side

3 MOMENTER OG RÅD FOR ARBEID MED GODKJENNING AV EKSISTERENDE SKOLER I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER MV....., Oppgaver og myndighet

4

5 .,

6 ..,

7 .

8

9

10 .

11 .,, Kostnadsoverslag,

12 ..,,,. 12

13 NYTTIG OM INNEKLIMA FRA ASTMA- OG ALLERGI- FORBUNDET (NAAF) Som supplement til veilederen fra NFBIB som er gjengitt i dagens nummer av Helserådet, kan det være hensiktsmessig å henvise til Astma- og Allergiforbundets nettsider som også inneholder flere praktiske tips og verktøy som kan brukes av kommunen og rektor slik at de kan jobbe systematisk for å få godkjent skolen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Dette er gjort så brukervennlig som mulig slik at man kan lenke direkte til de aktuelle nettstedene. Skal det bygges ny skole eller utføres rehabiliteringsarbeid på et skolebygg, vil nettstedet Bygg og Helse være et nyttig støtteverktøy for å få økt kvalitet på byggverket. Nettstedet er utarbeidet av Astma- og Allergiforbundet og bygger på veilederen Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Mottoet er: Godt for oss, godt for alle! Gjennom denne nettsiden får skolene mulighet til enkelt å igangsette en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima ved sin skole. Resultatene analyseres av fagpersoner hos Astma- og Allergiforbundet og sammenstilles i en rapport som oversendes skolen. Under mottoet "Godt for oss, godt for" alle har NAAF lansert ny veileder om universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Forventninger og forberedelser. Vaske, pynte og kjøpe gaver. Med litt omtanke og tilgang til gode råd kan førjulstiden bli en god tid for de aller fleste. Mange gode tips til skolene som viser hvordan de kan gjøre julefeiringen med helsevennlig. Praksis /Helseeffekter-ved-eksponering-for-fukt-og-muggsopp Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp. Praktisk handling må igangsettes på skoler som har fuktskader. For nærmere opplysninger: Kai Gustavsen, seniorrådgiver, inneklima. Tlf Mobil: e-post: [email protected] Britt Ann K. Høiskar, Fagsjef inneklima/uteluft, Tlf Mobil: e-post: [email protected] Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Skoler. Barnehager. Norges Astma- og Allergiforbund. INNEKLIMADAGEN Yrkesveilederen er egnet til bruk av faglærer/rådgiver i samarbeid med elever på yrkesfaglige studier i videregående skole slik at gi ungdom får kunnskap om tiltak som kan forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, som astma, eksem og allergi. Det er viktig at ungdom vet litt om hva som kan være helseskadelig i yrker de velger. Yrkesgrupper innen byggebransjen er utsatt for allergiske plager i form av astma og eksem. Allergiplager kan forhindres med kunnskap om forebyggende tiltak på arbeidsplassen. Denne nettsiden gir enkle og praktiske tips til hva de ansatte i barnehagene kan gjøre for å for å bidra til et godt inneklima. Her finner man også enkle og fine plakater som kan henges opp i barnehagen. Statssekretær Ragnhild Mathisen ble møtt med dans fra Snehvit og den allergiske Prosit. Prosit nyser og nyser fordi han ikke tåler støv. 13

14 13. februar ble den første i rekken av årlige Inneklimadager arrangert hos Helsedirektoratet. Inneklimaet står i fokus i Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer Det var derfor naturlig for Norges astma- og allergiforbund og Helsedirektoratet å samarbeide om denne dagen. Statssekretær Ragnhild Mathisen fra Helse- og omsorgsdepartementet fortalte at inneklima har stor oppmerksomhet i departementet. Spesielt viktig er det å gi barn og unge et godt inneklima. Dette kan vi gjøre blant annet ved å la barna gå i skoler og barnehager som er godkjent etter forskriften for Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Økningen i astma- og allergi er en folkehelseutfordring som er viktig å synliggjøre på alle forvaltningsnivåer. Sektorene som sitter med virkemidler, må bli ansvarliggjort. Folkehelseloven innebærer en større mulighet til å løfte fram dette som en utfordring i kommuner og fylkeskommuner, bl.a. dårlig inneklima i skoler. Manglende godkjenning av skoler og barnehager er en utfordring og er viktig å synliggjøre i kommunens planprosesser, for politikerne. Folkehelseloven er et virkemiddel til dette, sa Ragnhild Mathisen. Innledning ved seniorrådgiver/lege Anders Smith: Velkommen til denne dagen og til Helsedirektoratet hvor vi, sammen med Astmaog allergiforbundet, arrangerer Inneklimadagen Det kan høres ut som om vi arrangerer en slik dag hvert år. Men det er ikke tilfelle. Men kanskje kan vi si at vi gjør det neste år og året etter der igjen, inntil inneklimaet er blitt så bra at det ikke lenger er nødvendig å holde et slikt arrangement. Men det er nok langt frem. I mellomtiden trenger vi dager som denne. For vi er mye inne. Det er beregnet at vi i løpet av levetiden oppholder oss 90% av levetiden innendørs, og selv for folk som har utendørs arbeid, tilbringes ¾ av livet inne. Professor Kjell Aas som skulle ha vært her i dag, sier at vi selv, i stor grad, kan regulere det vi tar inn i form av mat og drikke, men ikke i samme grad det vi puster inn. Og puste må vi jo: og vi tar inn kg luft daglig. Og luften er for alle, har vi hørt, og den er overalt. For oss byråkrater så er det av en viss interesse om den luften vi puster inn, er hjemme hos oss selv, på jobben eller på skolen eller i barnehagen. I Norge har vi et flott regelverk som pr. 1. januar ble enda bedre, nemlig i form av den nye folkehelseloven. Et viktig kapittel her omhandler begrepet Miljørettet helsevern. Med det forstår vi alt i det ytre miljøet, d.v.s. de faktorene rundt oss, som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Det dreier seg om fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Mange av disse faktorene, i hvert fall de fysiske, kjemiske og biologiske, befinner seg i eller fraktes ved hjelp av luft. Eller de er der på annen måte i form av støy, trekk, dårlig belysning, fortau som ikke er strødd, støv fra piggdekksliasje, dieselpartikler, kjemikalier, hunder og katter, bakterier, virus og mye annet. Mange av disse faktorene finnes innendørs, hjemme hos oss selv eller i andre private hjem. Andre finnes i arbeidsmiljøet, og atter andre i skoler og barnehager. Så har vi utendørs luftforurensning som er blitt minnet om ettertrykkelig de siste par vintrene. Denne konferansen konsentrerer seg altså om slike miljøfaktorer når de gjør seg gjeldende innendørs. Regelverket om miljørettet helsevern sier at offentlige myndigheter må respektere privatlivets fred og ikke bry seg med hvordan folk har det hjemme hos seg selv. I hvert fall må det mye til før det offentlige griper inn. I arbeidslivet gjelder det egne bestemmelser. Så har vi hatt mye problemer med skoler og barnehager. Det skal vi høre mer om senere i dag. Men selv om myndighetene ikke skal og ikke har anledning til å bry seg med folks private forhold, er myndighetene allikevel opptatt av at boligene våre skal være sunne og trivelige. Derfor stilles det strenge krav i Plan- og bygningsloven til utformingen og innredningen av boliger. Her kan det melde seg motstridende interesser, i hvert fall tilsynelatende. Er såkalte lavenergihus bra? Bra for lommeboken? Bra for menneskene? Det skal vi også høre mer om i dag. I Helsedirektoratet har vi den siste tiden vært opptatt av inneklimaet i utleieboliger, og særlig der hvor en leietager mer eller mindre er tvunget til å bo der. Ofte dreier det seg om kommunale utleieboliger. Det kan være en alenemor med små barn som bor til leie i en underetasje hvor fukten står ut av veggene og det sees og det lukter sopp. Leietageren er fortvilet og bekymret for forholdet, men får ikke respons hos utleier. Skal helsemyndighetene holde fingrene fra dette fatet også, eller skal vi få et regelverk som gjør det mulig å hjelpe folk i en slik situasjon. Dette er ting som vi er i ferd med å ta opp med departementet. Når vi skal si om inneklimaet er bra eller dårlig, må vi ha noen tall å forholde oss til. Én ting er grenseverdier som ikke skal eller bør overskrides. Så har vi anbefalte normer for godt inneklima. I Norge er det Folkehelseinstituttet som vokter disse normene og gir sine anbefalinger. Instituttet avslutter i disse dager sin gjennomgang av de faglige normene og vil innen kort tid komme med nye anbefalinger. Med dette har jeg antydet temaet for det første faglige innlegget i dag, nemlig ved Rune Becher, Folkehelseinstituttet som vi har hatt svært god hjelp fra gjennom mange år i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid med relasjon til inneklima Tema for Inneklimadagen 2012 var Helsevennlige bygg som omtalte: Nye faglige normer for inneklima Samfunnsøkonomiske kostnader av dårlig inneklima Blir helse ivaretatt i dagens energipolitikk? Hvordan får vi bedre inneklima i skolebyggene Generalsekretær i NAAF Geir Endregard ber om at det nå går et tog der vognene er lastet med SUNNE HUS! At temaene fenget den fullsatte salen er det ingen tvil om. Generalsekretær i NAAF Geir Endregard og Generalsekretær i Norsk Pasientorganisasjon Guro Birkeland viste begge et stort engasjement i å formidle at det haster med å få et helseperspektiv i all byggevirksomhet. (Alle innleggene kan lastes ned via Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Inneklimadag. Mathisen Ragnhild. Smith Anders. Endregard Geir. Birkeland Guro. ANBEFALTE FAGLIGE NORMER FOR INNEKLIMA REVISJON 2012 Nasjonalt folkehelseinstitutt Rune Becher, Johan Øvrevik og Jan Hongslo Bakgrunn Retningslinjer for inneluft utkom første gang i 1991 og fylte en viktig funksjon ved å gi det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene. I 1996 ga daværende Sosial- og helsedepartementet Folkehelsa i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene. Nye erfaringer førte til at vektleggingen av de forskjellige problemområdene ble noe endret. Samtidig var det ønskelig at det nye dokumentet skulle være mer praktisk orientert og lettere tilgjengelig for både helsetjenesten og andre interesserte brukere. Etter anmodning fra departementet ble rapporten utgitt av Folkehelsa som «Anbefalte faglige normer for inneklima» i De siste årene har det kommet forskningsresultater som gjør at vår kunnskap på inneklimafeltet nyanseres og fører til en viss endring i hvilke områder vi bør fokusere på (fuktproblemer/muggsopp i enda større grad, partikler og til dels VOC og semivoc). Dette gjør at tiden er moden for oppsummering av kunnskapsstatus på inneklimafeltet. En slik oppdatering vil også bedre synliggjøre behov for eventuelt endrede råd og anbefalte normer. Det er viktig å være klar over at innholdet i myndighetenes faglige veiledere i utgangspunktet ikke er rettslig bindende. Veilederne kan imidlertid inneholde 14

15 referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning. Utover det er innholdet i prinsippet å anse som anbefalinger og råd. Dette betyr ikke at disse er uten enhver rettslig betydning. Sentrale helsemyndigheter beskriver i sine faglige veiledere ofte en praksis eller fremgangsmåte som må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og allment aksepterte faglige normer. Helsemyndighetene gir på denne måten signaler om hvor lista for forsvarlighet etter helselovgivningen ligger. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Inneklimaets betydning Inneklima er viktig for trivsel og helse. Det gjør det viktig å forebygge risikoforhold som kan gi plager eller uønskede helseutfall. Selv om det for de fleste ikke er slik at inneklimaforhold er årsak til alvorlig sykdom kan det finnes risikoforhold inne som kan føre til ubehag og forverring av sykdomssymptomer for mange og i noen tilfeller sykdomsutløsing. Derfor må problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold tas på alvor og utbedring særlig prioriteres der hvor mange melder om helseplager som synes å ha en sammenheng med risikoforhold i lokalene hvor de oppholder seg. Mange av de som mener inneklima kan være årsak til deres plager eller sykdom, har imidlertid uspesifikke symptomer. Kanskje kan noen i mangel av en klar årsaksforklaring til egne symptomer ty til dårlig inneklima som en forklaringsmodell. At dette i noen tilfeller kan skje, indikerer en studie der man spurte en gruppe individer om hva de trodde var årsaken til deres plager. Da ble inneklimaforhold vurdert til å være årsaken uansett om det fantes begrunnelse for mulig bidrag fra inneklimaforhold eller ikke. Dette antyder at det kan være vanskelig å avgjøre om det er plagene eller eventuell eksponering som kom først. Det foregår mye forskning på inneklimafeltet internasjonalt og noe nasjonalt, både når det gjelder undersøkelser av befolkningens reaksjoner på inneklimaforhold og med hensyn samspill mellom forurensningskomponenter og biologiske systemer. Mens befolkningsundersøkelsene har bidratt med ny kunnskap om sammenhenger mellom helse og eksponeringsforhold, har den eksperimentelle forskningen gitt kunnskap som er interessant for på sikt å kunne forstå hvordan eksponeringen kan føre til helseutfall. Det er imidlertid fortsatt et behov for vitenskapsbasert kunnskap om sammenhenger mellom inneklima og helse. Målet med slik kunnskap er å kunne gi bedre informasjon og råd til både helsemyndigheter, den lokale helsetjenesten og publikum. Vi må fortsatt fokusere på inneklimaforhold i barns miljøer, dvs. skoler og barnehager. Dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standard i skoler og barnehager vil ikke nødvendigvis forårsake direkte helseeffekter, men det bidrar til at både barn og ansatte opplever dårlige arbeidsforhold. Miljørettet helsevern i forhold til denne gruppen er også ivaretatt i egen forskrift. Denne forskriften knyttes til den nye folkehelseloven som trer i kraft 1. januar En stor del av eksponeringen for innendørs luftforurensing er imidlertid knyttet til opphold i hjemmet, og faller gjerne utenfor helsemyndighetenenes ansvarsområde. Avhengig av tilstedeværelsen av risikofaktorer kan eksponering i hjemmet representere en svært viktig kilde til innendørs luftforurensning, spesielt for barn og spedbarn. Studier fra USA tyder på at hjemmebesøk og opplæring for å redusere eksponering av barn med astma kan være svært kostnadseffektive tiltak som kan returnere mer enn 100 % av investeringene innen et år i form av reduserte helsekostnader (Roberts et al. 2009). Systematisk veiledning av småbarnsfamilier om hvordan man kan bedre inneklima, og betydningen av et godt inneklima, for eksempel via helsestasjoner kan derfor være et viktig forebyggende tiltak. Sykdommer som kan påvirkes av dårlig inneklima Mange som har bekymringer knyttet til inneklima og helse har som utgangspunkt fanget opp at deres symptomer kan være forårsaket av forskjellige forurensninger som kan forekomme i inneluft. I de reviderte normene ser vi nærmere på sykdommer som i noen grad kan påvirkes av forskjellige faktorer i inneklima. Sykdommene vi omtaler kan grovt deles inn i 5 hovedkategorier der de to første kategoriene er de som sannsynligvis har størst betydning i befolkningen: Diffuse plager Luftveissykdommer (luftveisallergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) Luftveisinfeksjoner Hjerte-kar sykdommer Lungekreft Generelt synes det å være sterkest bevisbyrde for at inneklima kan føre til forverring av eksisterende sykdom, men i enkelte tilfeller er det også økende bevis for at innendørs forurensning også bidrar til utvikling av sykdom, som for eksempel astma. Ett eksempel fra de forskjellige kapitlene: Fukt, muggsopp og helse Forekomst av fukt- og muggproblemer i norske innemiljøer Inneklimaforhold i Norge er i liten grad kartlagt med hensyn til bygningsmessige forhold eller eksponeringssituasjoner. Det er derfor vanskelig å angi den eksakte forekomsten av f.eks. fuktproblemer i norske innemiljøer. Samlet sett så spriker anslagene på hvor omfattende slike problemer er. Anslagene vil nok også i stor grad avhenge av hvilke kriterier man setter for fuktproblemer. Det er uansett grunn til å anta at det er relativt mange boliger som kan ha fuktproblemer av varierende grad. Det er derfor viktig at man er bevisst på denne type inneklimaproblemer og at man sørger for at problemene følges opp med inspeksjon og eventuell utbedring eller endring i fuktgenererende aktiviteter. Helseeffekter Fuktproblemer og muggsopp får mye fokus som risikofaktorer i inneklimasammenheng. Allikevel vet vi fremdeles ikke sikkert hva det er ved fuktige innemiljøer som medfører helserisiko. Dette skyldes til dels mangel på gode eksponeringsdata (hva er det vi utsettes for) og dels mangel på en biologisk/mekanistisk årsaksforklaring. En samlet gjennomgang av resultatene fra befolkningsstudier knyttet til fukt og helseeffekter frem til 2003 (IOM, Institute of Medicine, 2004) konkluderte med at det var samvariasjon mellom 4 sykdomsutfall (symptomer fra øvre luftveier, hoste, piping, astma symptomer/forverring hos sensibiliserte individer) og eksponering for fuktige innemiljøer eller tilstedeværelsen av muggsopp eller andre forurensninger i fuktige innemiljøer. Det har også kommet resultater som har stilt spørsmål ved de sammenhenger som har framkommet i studiene. Det er imidlertid godt kjent at også annen biologisk forurensning som for eksempel husstøvmidd, bakterier, virus og endotoksiner kan finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer. Det kan ikke utelukkes at innånding av slike biologiske komponenter også kan medføre helserisiko. I tillegg vil mangelfull ventilasjon kunne bidra til både fuktproblemer og høyere nivåer av andre forurensningskomponenter som f.eks VOC og som kan tenkes å forårsake luftveisplager hos enkelte følsomme individer. Det er mulig at mange av disse faktorene virker sammen og forårsaker de helseeffektene man assosierer med fuktproblemer. Det kan også være forklaringen på at man ikke finner årsakssammenheng mellom sykdomsutfall og individuelle arter mikroorganismer eller andre mikrobiologiske agens. Samtidig øker imidlertid mengden data som støtter at fukt og muggsopp har stor helsemessig betydning i befolkningen. I nyere oversiktsartikkel (Mendell, 2011) har man gått gjennom et omfattende forskningsmateriale som ikke var inkludert eller totalvurdert i tidligere gjennomganger. Resultatene styrker de samvariasjoner man tidligere har påvist samt samvariasjon mellom ytterligere sykdomsutfall og fuktproblemer eller muggsopp. Det slås fast at det foreligger tilstrekkelig data til å si at fukt eller muggsopp gjennomgående er assosiert med en rekke respiratoriske eller allergiske helseeffekter inkludert astma utvikling og forverring, astma nå, astma i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre luftveier. Helseeffekter synes å være både av allergiske og ikke-allergiske karakter. I tråd med tidligere vurderinger kunne Mendell og medarbeidere fastslå at det ikke for noen av de studerte sykdomsutfallene var det tilstrekkelig bevist at det var en årsakssammenheng knyttet direkte til innendørs fukt eller muggsopp. Selv om resultatene fra befolkningsundersøkelser så langt ikke kan slå fast at innendørs fukt eller mugg er det som faktisk forårsaker helseeffekter, så indikerer særlig resultatene fra en stor epidemiologisk intervensjonsstudie at nettopp slik eksponering forårsaker astmaforverring hos barn (Kercsmar et al. 2006). Dette støttes også av andre intervensjonsstudier som viser at utbedring av fuktproblemene kan redusere helseplagene. Flere undersøkelser finner også en tidsrelatert samvariasjon mellom fuktighet/muggsopp og helseeffekter ved å påvise økt forekomst (increased incidence density) av nye astma diagnoser blant beboere i vannskadete bygninger sammenlignet med perioden før vannskaden (Cox-Ganser et al. 2005; Laney et al. 2009, Pekkanen et al. 2007). Resultater fra eksperimentelle studier støtter i tillegg resultatene fra befolkningsstudier, ved at de viser en rekke toksiske- og betennelsesrelaterte responser etter eksponering for mikroorganismer (inkludert sporer, metabolitter og komponenter) isolert fra fuktige hus. Mens individer som er atopiske eller allergikere er særlig utsatt for biologiske 15

16 og kjemiske komponenter i fuktige innemiljøer, så har man også påvist uønskede helseeffekter i den ikke atopiske delen av befolkningen. Den økte prevalensen av astma og allergier i mange land øker antall mennesker som kan være ekstra følsomme for effekten av fukt og muggsopp i innemiljøer. Det må derfor presiseres at de samvariasjoner som observeres er såpass tydelige at det er viktig å utrede og utbedre problemer med fukt og muggsopp i inneklimasammenheng. Konklusjon Siden en reduksjon i innendørs fukt og muggsopp sannsynligvis har gunstig effekt på respiratorisk og allergisk helse i befolkningen, så bør dette være kunnskapsnivået som ligger bak det forebyggende arbeid og helsetjenestens praktiske råd. Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Inneklimanormer. Folkehelseinstituttet. Becher Rune. Øvrevik Johan. Hongslo Jan. trengs mer standardiserte metoder for godkjenning og tilsyn, som kan sikre mer lik saksbehandling og kontroll med virksomhetene på tvers av kommuner og fylker. Det er fra deltakerne i revideringsarbeidet pekt på konkrete områder hvor det er behov for endringer (tilføyelser, tilpasninger og utdypinger), så som - tilsyn/internkontroll - nye driftsformer både i skoler og barnehager - vurdering av arealnormer inne og ute - psykososiale forhold krever spesiell oppmerksomhet - bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og mat/måltider, også i SFO, for å nevne noen. Et styrket kunnskapsgrunnlag for en bedre barnehage- og skolehverdag, herunder et oppdatert og anvendelig veiledningsverktøy, vil være et helt nødvendig grunnlag for en styrking av kommunenes innsats overfor disse virksomhetene. Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Skoler. Barnehager. Martinsen Finn. REVIDERING AV VEILEDER TIL FORSKRIFT OM MIL- JØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER Av Finn Martinsen, avd. Lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (IK-2619) er fra Vesentlige endringer har skjedd siden den tid, både med virksomhetene (bygningstyper, driftsformer, mv) og i regelverk som forvaltes av andre enn helsemyndighetene. Hjemmelen for denne forskriften er nå overført fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven, som trådde i kraft Folkehelseloven gir viktige føringer for et systematisk arbeid på tvers av kommunens sektorer og etater. I dette ligger bl.a. krav om bedre kunnskap rundt påvirkningsfaktorer/arenaer som skoler og barnehager. Kommunene forventes å ha god, dokumentert kunnskap om tilstanden ved lærings- og oppvekstmiljøet i skolen og barnehagen. På grunnlag av denne kunnskapen skal det iverksettes tiltak som sikrer at kvaliteten på dette miljøet til enhver tid er i samsvar med krav i forskriften og basert på anbefalinger i veilederen. Det er en oppgave for sentrale myndigheter å sørge for god veiledning, både til virksomhetene og lokale godkjennings- og tilsynsmyndigheter. Viktige elementer i et systematisk arbeid vil være: - kunnskap om virksomhetene og miljøfaktorene - verktøy (lovgivning, veiledning om saksbehandling, mv.) - ressurser (personell, fagmiljøer/nettverk, utdanning) - organisering (administrativt/politisk, samarbeid internt og eksternt) - kontinuitet (i motsetning til kortvarige skippertak) Det er i senere tid utarbeidet rundskriv og veiledninger rettet mot skoler og barnehager både fra helsemyndighetene og utdanningsmyndighetene, bl.a. kan nevnes Retten til et godt psykososialt miljø etter Opplæringsloven kap 9a (Utdanningsdirektoratet ), Om godkjenning av skoler og barnehager (Helse- og omsorgsdepartementet 1/2012), reviderte inneklimanormer (Folkehelseinstituttet, våren 2012). Det pågår for tiden utviklingsarbeid også i andre miljøer som vil kunne ha positiv innvirkning på forholdene i barnehager og skoler. Bl.a. kan nevnes IK-Bygg, et web-basert verktøy, til bruk for både myndigheter, eiere/ledere og brukere av bygninger som skoler og barnehager, når det gjelder å ivareta behovet for oppdatert og nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av virksomhetene. I tillegg er det positivt at også andre myndigheter, som i utgangspunktet har fokus på de ansattes forhold i skoler og barnehager (Arbeidstilsynet), innretter sitt tilsyns- og veiledningsarbeid slik at dette også tilgodeser miljøet for brukere som barn og ungdom. Helsedirektoratet har, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, igangsatt arbeidet med revidering av 1998-veilederen (IK-2619). Arbeidet er anlagt som en bred prosess for å sikre medvirkning fra berørte parter, både fagmiljø, kommunene, fylkesmenn og andre aktuelle sektorer (Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet). LAVENERGIBYGG OG PASSIVHUS VIKTIGE SKRITT MOT BÆREKRAFTIGE BYGG! Sverre Holøs, SINTEF Byggforsk. Utdrag av lysark vist på inneklimadagen 13. februar Fokus på passivhusnivå og nybygg Kort bakgrunn Energimangel, klimaendringer og andre triste ting Helserelaterte sider ved energibruk Myteavlivning Tette, velisolerte hus gir mugg og dårlig inneklima Lavenergi / passivhus blir for varme Passivhus virker ikke Det var bedre "i gamle dager" Fallgruber og muligheter ved en satsing på stadig lavere energibruk i hus. Uavklarte problemstillinger / forskningsbehov Alternativer / supplement til å redusere varmetap, som ikke diskuteres videre her: La andre (land, sektorer) gjøre jobben Bygge nok ny, fornybar energi (Solar, geo, lokal bio) Flytte smelteverkene til byene Øke arealeffektivitet Redusere sløsing Redusere komfortkrav / ta på genser 2 Strategier for lav energibruk i bygg Passive strategier: Redusere varmetap Utnytte soloppvarming Utnytte termisk masse Utnytte dagslys (Utnytte jordvarme) Aktive strategier: Solceller, Solfangere, Varmepumper, Lokal kogenerering, vindturbiner Brukerstrategier: Temperaturkrav, bruksmønster, energieffektivt utstyr Tilbakemeldinger fra fagmiljø og myndigheter så langt viser at det er behov for et mer ensartet og helhetlig veiledningsmateriell på området. Videre at det 16 3 Dreie til "lavgradig" energi der det er mulig

17 Passivhuselementene - Redusert varmetransmisjon gjennom yttervegger, tak, gulv, vinduer. (Mer isolasjon, bedre vinduer og dører) - Redusert infiltrasjonsvarmetap (færre luftlekkasjer) - Redusert ventilasjonvarmetap (varmegjenvinning) I det hele tatt: lite varmebehov fordi varmetapet er lite - Optimalisert vindusplassering for solvarme (og daglys) - Effektive vifter (og evt. pumper) - Ikke behov for mekanisk kjøling - Ny fornybar varme - Lite ny teknologi Noen passivhus og andre lavenergihus har masse teknologi. 4 Myte: passivhus er for tette og gir dårlig inneklima 5 - Faktum: Mindre mugg, bakterier, radon og CO2 i Tyske og Østerrikske passivhus (tette, med balansert ventilasjon) enn i samtidige "lavenergiprosjekter", (mindre tette, uten balansert ventilasjon. - Faktum: Mange eldre norske hus er svært lufttette og har svært dårlig luftskifte. - Faktum: Avgassing fra byggematerialer luftes ut mer effektivt ved mekanisk ventilasjon enn ved vinduslufting. - Faktum: Passivhus må ha mulighet for effektiv vinduslufting i tillegg til balansert ventilasjon, for supplement, reserveløsning og sommerventilasjon. HELSE I DEN GRØNNE ØKONOMIEN RIKTIGE VALG I BYGG- OG BOLIGSEKTOREN KAN FREMME BÅDE HELSE OG MILJØ Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energiog prosessteknikk, NTNU Riktig valg av tiltak mot klimaendringer kan også fremme helse! WHO 1 har utredet helseeffekter av klimatiltakene som er fremmet av FNs klimapanel for byggsektoren 2. Det er i bygningssektoren vi finner de beste mulighetene for raske, lønnsomme og effektive tiltak for å redusere klimautslippene. Men boliger og bygd miljø har også stor betydning for helse uten at det er systematisk behandlet av IPCC. Både helse- og klima-effektene forsterkes i takt med den eksplosive globale urbaniseringen. Ikke alle klimatiltak har like god effekt på helse. Noen kan være svært positive, mens andre kan føre til nye og uforutsette problemer hvis det ikke tas enkle grep for å unngå det. På våre breddegrader er det for eksempel viktig at bedre tetting og isolasjon følges av tiltak som sikrer tilstrekkelig ventilasjon og at vi unngår byggfukt og annen innendørs forurensning. Hovedbudskapet fra WHO er at riktig sammensetning av tiltak også vil gi store helsegevinster. Hvis vi glemmer helse, kan vi overse det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv. Rapporten har et globalt perspektiv, men har stor relevans også for Norge. Også norske myndigheter overser helseaspektene. Dette kunne vært unngått dersom bygnings, energi- og miljømyndighetene hadde etterlevd regjeringens utredningsinstruks 3 som krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Dessverre har ingen grepet inn mot regelbruddene, heller ikke helsemyndighetene. Helsegevinster av tiltak som også kan redusere klimabelastningene Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som Reduserer eksponering for sterk varme og kulde Reduserer mugg og fukt Gir bedre ventilasjon Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming Undersøkelser viser at bedre boliger også gir økt trivsel og bedre psykisk helse Smittsomme sykdommer, dyr-, insekt- og vannbårne som diaré, luftbårne som noen virussykdommer og tuberkulose, kan forebygges ved god ventilasjon, å begrense angrep av skadedyr (som forsegling av sprekker og vinduer) og å planlegge og å sikre god tilgang til rent drikkevann og sanitære forhold. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon. Energieffektive ovner for biomasse og gass kan forebygge en stor andel av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i fattige land. Over en million årlige dødsfall av KOLS skyldes røyk inne fra oppvarming og matlaging, mest blant ikke-røykende fattige kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring dreper mennesker årlig av lungekreft, mest blant kvinner. Renere boligenergi kan forbygge en million dødsfall av lungebetennelse årlig hos barn under fem år. Halvparten av global barnedødelighet i 2004 skyldtes røyk inne fra biomasse og kullkomfyrer. Å erstatte helseskadelige stoffer som asbest, blymaling, arsenimpregnerte materialer og produkter som avgir formaldehyd med andre materialer kan gi store helsegevinster globalt. Arbeidere i bygg og anlegg er særlig utsatt. Bedre arealbruk og planlegging av urbant bygd miljø kan gi positive synergier, forebygge skade og fremme helse. Å samle boliger rundt grøntområder, gi fotgjengere og sykler egne veier og bygge ut ren og raske transittog offentlig transport kan fremme god luftkvalitet, fysisk aktivitet, redusere risiko for trafikkulykker, hindre urbane "varm øy" effekter ( heat island effects ) og dermed forebygge behov for enda mer energikrevende kjøling. Strategier for "smart vekst" er ekstra viktig i raskt voksende byer og særlig i utviklingsland. Vinn-vinn strategier for helse og bærekraft Helse kan være en pådriver for kostnadseffektive strategier for energitiltak i boliger. Spesielt i lavinntektsgrupper er helsegevinster av bedre boligforhold store og umiddelbare. Bedre isolasjon og oppvarming reduserer for eksempel sykdom av kulde og fuktighet. Økonomisk kan helsegevinstene bli langt større enn energigevinsten. Helse kan dermed styrke argumenter for energitiltak. Det krever mer tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører fra byggebransjen og virkemiddelapparatet til helse- og trygdevesenet. Bedre isolasjon, oppvarming og ventilasjon reduserer eksponering for ekstreme temperaturer, skadelig påvirkning av luftveiene, hyppighet av smittsomme sykdommer og eksponering for fukt, mugg og skadedyr. Termisk komfort er også forbundet med bedre mental helse. Mer energieffektiv oppvarming og matlaging ved bruk av biomasse og bio gass i utviklingsland kan redusere skadelig forurensning i inneluft, gir bedre varmekomfort, mindre astma, luftveissykdom og hyppighet av brannskader. Også i Norge er bedre og mer energieffektive ildsteder bra både for innemiljø, uteluft og helse. Klimavennlig byggdesign med mer effektiv aktiv og passiv ventilasjon for kjøling kan redusere varmestress. Tilstrekkelig energieffektiv ventilasjon reduserer risiko for luftbåren smitte og eksponering for innendørs luftforurensning. Trygt drikkevann og bedre sanitære forhold kan redde liv og redusere klimabelastningen av avløpsvann, ødeleggelse av vannkilder og -ressurser. I 2008 manglet 880 millioner mennesker tilgang til rent drikkevann og vann, 2,6 milliarder var uten tilgang til hensiktsmessige sanitære forhold og 1,1 milliarder lot avføringen ligge i det fri. Dårlig drikkevann, sanitære forhold og hygiene var årsak til 1.9 millioner dødsfall i Mer rettferdig fordeling av helse Om lag 40 % av den urbane veksten er i slumområder. Enkle tiltak som isolerte tak, lavenergi/solkraft belysning og oppvarming av vann kan bedre helse og redusere sykdom av hetebølger og ekstremvær. Dette bør kombineres med tilgang til sikkert drikkevann, sanitære forhold og miljøvennlig transport. Mange lavinntekt byer utvikler kostnadseffektive klimastrategier for boliger som vi bør lære av og utvikle videre. Eksempler er enkel vannbasert passiv kjøling av boliger fra brønner til grunn. Varmt vann fra soloppvarming gir bedre hygiene. Byggdesign for god naturlig ventilasjon reduserer varmestress og sykelighet av tuberkulose og andre infeksjoner. Aktiv kjøling er forbundet med en viss helserisiko, selv om det også kan være den eneste måten for raskt å redusere varmebelastningen. Store kjøleinstallasjoner kan øke risiko for infeksjoner og smittespredning ved sviktende vedlikehold og utilstrekkelig ventilasjon. Aktiv kjøling kan øke ulikheter i helse ved å øke støynivå og varmeutvikling i byområder og skade andres helse, særlig de som ikke har råd til slike installasjoner. De har større energiforbruk enn passive eller andre former for naturlig ventilasjon og øker de langsiktige klimaendringene. Å bytte parafinlamper med solcelledrevne LED lykter kan redusere risiko 17

18 for skader, øyesykdommer og innendørs forurensning i fattige land. Økt tilgang til solcelledrevne husholdningsapparater (for eksempel kjøleskap, telefoner, datamaskiner) gir bedre helse og mindre klimautslipp. Bedre byggeforskrifter og boligfinansiering kan fremme investeringer i sunnere og mer energieffektive boliger og samtidig redusere energikostnader og "energi fattigdom". Bedre internasjonale og nasjonale finansieringsordninger trengs for å finansiere helsefremmende klimatiltak i boliger, spesielt blant fattige. Alle som engasjerer seg og arbeider på disse sektorene bør lese rapporten og gjøre en innsats for å fremme de samme perspektivene også i Norge! Litteratur 1 (WHO Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation housing sector: 2 Levine M, Urge-Vorsatz D. Residential and commercial buildings In: Metz, B et al. eds. Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge and New York, Regjeringens utredningsinstruks. Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni Kalde vintre øker vinterdødeligheten, men boligstandard og inneklima er viktigere (Healy 2003, Wilkinson et al 2007) (Figur 1, Tabell 1). Viktige årsaker er boligfukt, kondens og lav temperatur kombinert med dårlige boliger, utilstrekkelig isolasjon, dårlige varmesystemer og dårlig råd til oppvarming. Økt dødeligheten er også sterkt assosiert med fattigdom, ulikhet og deprivasjon. I Europa har Portugal høyest overdødelighet, mens Sverige og Finland har lavest. Godt isolerte og tørre boliger av høy kvalitet synes å være effektive forebyggende tiltak (Wilkinson et al 2004, Howden- Chapman et al 2007). Årsakssammenhengene er kompliserte, WHO konkluderer (WHO LARES 2007) at Dårlige boliger kan være en av de mulige mekanismene for at fattigdom påvirker helse og velbefinnende i en populasjon, særlig for sårbare og marginaliserte grupper. Uavhengig av fattigdom og sosioøkonomiske forhold, og derfor gyldig for alle befolkningsgrupper, finnes forhold i boliger med direkte og indirekte effekt på helse. De er hovedsakelig relatert til mangelfull konstruksjon og vedlikehold av boligen, men også til bruk av boligen. Tabell 1. Fra Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: Table 5. Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU-13 Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Helseøkonomi. BOLIGFUKT ET FOLKEHELSEPROBLEM I NORGE? Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi og prosessteknikk Vi oppholder oss i gjennomsnitt inne mer enn 90 % av levetiden. To tredeler av livet er vi inne i boligene våre. At det er assosiasjon mellom bolig og helse er velkjent, men mekanismene bak er kompliserte og uklare (Lawrence 2005). I betraktning hvor mye boligen betyr for den enkeltes liv, helse og velvære er kunnskapsunderlaget mangelfullt (Thomson et al 2003). Attpåtil har Norge klart mindre kunnskap enn de øvrige Nordiske land. Både sykelighet og dødelighet for en rekke sykdommer og ulykker er assosiert med boligforhold.. Det helsefremmende og forebyggende potensialet er stort, men det forutsetter tilgang på kunnskap, innsikt, tverr- og flerfaglig forskning og en godt utviklet helse-,bolig- og energipolitikk (Howden-Chapman et al 2011, Keall et al 2010, 2011). Også hjemmeulykkene er forsømt i Norge. I New Zealand er det beregnet at samfunnskostnadene av hjemmeulykker er 3,5 ganger større enn kostnadene ved trafikkulykker (Keall et al 2011). Dødelighet er assosiert med lav temperatur ute. Den synker med økt energieffektivitet, isolasjon og dobbeltvindu. Dårligere bygnings-standard i Syd- og Vest-Europa er avgjørende. Norge kommer ganske godt ut. Sammenlignet med Norge hadde Irland betydelig overdødelighet om vinteren for hjertekar og luftveissykdom (Bøkenes et al 2009). Selv om vinteren er kaldere i Tromsø enn i Dublin, var innetemperaturen hos eldre betydelig lavere i Dublin og sank som forventet med utetemperaturen på grunn av dårligere isolerte og oppvarmede boliger. I Oslo er det avdekket stor ulikhet i helse og levealder med opp til 12 år forskjell mellom ulike bydeler (Næss et al. 2004, 2005, 2007). Utdanning, yrke og boligforhold var like sterke prediktorer for mortalitet mens husholdningsinntekt var svakere assosiert (Næss et al 2005). Sanitære forhold (har eller ikke har WC og bad og antall rom per person i boligen) og økonomisk deprivasjon i barndommen var begge uavhengig assosiert med all-cause mortality (Næss et al 2007). Sanitære forhold kan tenkes å være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. Mulig assosiasjon med bygningsmessige forhold og inneklima bør undersøkes. Bygårder har stor risiko for fukt- og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon (BE 2005, Sintef 2004). Fuktproblemer er særlig påregnelig i eldre rehabilitert og etterisolert murbebyggelse (BE 2005). Bygningsfukt og helse internasjonale data Basert på resultatene fra de nyeste internasjonale meta-analysene er byggrelatert fuktighet og mugg assosiert med % (OR: ) økning i en rekke luftveis- og astmarelaterte helseutfall (Mendell 2011). Symptomene omfatter wheeze ( pipende pust ), astma, bronkitt, nattlig hoste, morgenhoste, overfølsomhet mot inhalerte allergener, høysnue og vekket av wheezing (Antova et al 2008). Figur 1. Årstidsvariabel dødelighet UK. Høyest dødelighet om vinteren. Verst i dårlige bygninger med mangelfull isolasjon, sviktende fuktsperre og dårlig oppvarming. (Wilkinson et al 2007). Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming omfatter (Kercsmar et al 2006, Lloyd et al 2008, Burr et al 2007, Barton et al 2007, Howden-Chapman et al.2007, Shortt&Rugkåsa 2007, Howden-Chapman et al 2008, Chapman et al 2009, Free et al 2010). Resultater samlet indikerer at utbedring kan gi: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk 18

19 Mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Av internasjonal forskning kan det konkluderes at: Bygningsfukt er assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Svanes et al 2010, Norbäck et al 2011, Mendell 2011, WHO 2011). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/respons-sammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt fremstår derfor i det vesentlige å være et bygningsteknisk og bygningsfysisk fenomen som har helsekonsekvenser. OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med stadige videre definisjon av fuktskader i de publiserte studiene. Det kan ha gitt en fortynningseffekt, det vil si at de faktiske og ukjente årsakene antagelig kun er effektive i en del av de bygningene som defineres som fukt- eller muggskadede. I enkelttilfelle og alvorlige tilfeller kan det derfor forventes betydelig høyere risiko. Bygningsfukt og helse - norske data Mindre enn 10 % oppgir at de bor i boliger med fukt eller råte uten signifikante endringer fra 1980 til nå ( 2012). For hele landet angir 8 prosent at de bor i bolig med fukt eller råte (SSB 2008). I Agder og Rogaland er det flest som er plaget av fukt og råte i boligen. Andelen der er 10 prosent, det dobbelte av det vi finner i Hedmark og Oppland. Oslo og Akershus og Nord- Norge ligger lavere enn landsgjennomsnittet (se figur 2). var en betydelig risikofaktor for både wheezing og astma hos 9-11 år gamle barn fra Nord-Norge (ISAAC-studie) (Rydjord et al 2008). Synlig mugg eller fuktig flekker på vegger og tak ble rapportert nå for 3,4% og tidligere i 6,7% av boligene. Justert OR for wheezing var 1.33 ( ), for ever wheeze 1.88 ( ) og for ever astma 2.06 ( ). Tabell 2. Norske undersøkelser 16% av 2506 respondenter i Bergen rapporterte minst en fuktindikator i boligen (Janson et al. 2005). De 15% av 173 universitetsansatte i Bergen som anga fukt i boligen hadde tre ganger flere dager med vanlige luftveisinfeksjoner enn andre siste måned (OR=3.14, p=0.04) (Bakke et al. 2007). En studie fra Trondheim som var del av Prevention of atopy among children in Trondheim omfatter både selvrapportert informasjon og inspeksjon av 205 boliger (Holme et al 2008)(Tabell 3). 50 % av boligene hadde en eller flere indikatorer på synlig muggproblem. I 42 % av boligene uten selvrapportert fuktproblem fant inspektøren indikasjon på fuktproblem. Dessverre er ikke analyse av assosiasjonene mellom eksponering og helse gjennomført. Tabell 3. Fuktindikatorer i 205 boliger i Trondheim, prosent (Holme et al 2008) Blant enslige studenter som ikke bor i studentbolig, svarte 15 prosent at de har fukt eller råte i noen eller alle beboelsesrom ved undersøkelsen i 2005 (SSB 2007). Sammenlignet med hele befolkningen fra Levekårsundersøkelsen 2004 blant enslige i alderen år svarte 9 prosent at de hadde fukt eller råte i beboelsesrom. 30 prosent svarte at noen eller alle oppholdsrommene var vanskelig å varme opp. I referansegruppen, alle enslige i alderen år, svarte 20 prosent at noen eller alle oppholdsrommene var vanskelig å varme opp. De studentene som sier de har ett eller flere rom som er kalde, har utgifter til lys og oppvarming som i gjennomsnitt er 34 prosent høyere enn de som ikke har oppholdsrom som er kalde og vanskelig å varme opp. Dette viser at det er hold i påstanden når de sier at de har kalde rom. Figur 2. Andel personer som bor i bolig med råte eller fukt, etter landsdel Prosent ( html) Data fra Anticimex En rapport basert på ca boliger er publisert (Nilsen et al 2006) og er eneste kjente offentlig tilgjengelige og tilnærmet representative datamateriale for teknisk tilstand i norske boliger. Dessverre er ikke dataene organisert slik at andelen av boliger med fuktproblemer kan rapporteres, men 50 % er ikke et urimelig eller overdrevet anslag (Roy Malmo Nilsen, personlig meddelelse). Data fra ca boliger skal publiseres (Tabell 4). Det er lite endring fra Tabell 4. Anticimex, upubliserte data for bygningselementer i ca boliger, personlig meddelelse fra Roy Malmo Nilsen. Utvalgte elementer. Tilstandsgrad (TG) 1-3. Det er flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen ellers som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen, og med støy, støv eller forurensning i nærmiljøet, men forskjellene er små (Otnes 2007). Det er imidlertid klart flere som bor trangt (aleneboer på ett rom eller flere personer enn rom) i lavinntektsgruppen enn ellers i befolkningen, henholdsvis 18 og 6 prosent. I Barneastmastudien i Oslo var bronkial obstruksjon første to år nesten fire ganger hyppigere ved fukt (Tabell 2). Fukt ble definert som tilstedeværelse av vannskader, fuktig flekk, eller synlig mugg / jordslag siste to år, bekreftet ved befaring. Effektene ble sterkere når fukt var kombinert med lav ventilasjon. Selvrapporterte synlige tegn til mugg eller fukt hjemme i barnets første leveår 19

20 I de fleste tilfellene med fuktproblemer i boligen kjenner ikke beboerne til problemet. Dataene er ikke koblet til helsedata og må tolkes med forsiktighet. Forebyggbart potensial av å fjerne byggfukt i norske boliger Mangelen på norske data gir ikke grunnlag for å fravike de internasjonale analysene med hensyn til assosiasjon mellom eksponering og sykdom og forekomsten av fuktproblemer i bygningsmassen. Det er spesielt ikke grunnlag for å anta at slike problemer er mindre utbredt i Norge enn i andre land vi kan sammenligne oss med. Det legges til grunn at det forekommer fuktproblemer av betydning i 50% av norske boliger og at det medfører 50% økt risiko for allergiske og ikkeallergiske luftveissykdom, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveis infeksjoner i disse boligene. Det vil da representere et nasjonalt forebyggende potensial på 20% der som forholdene utbedres. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21 % av astmatilfellene i USA (Fisk 2007, Mudarri & Fisk 2007). Effekter av fukt i andre bygg kommer i tillegg (skoler, barnehager, yrkesbygg). I tillegg kommer også symptomer assosiert med fukt, bl.a. hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker. Det er behov for et større fler- og tverrfaglig forskningsprogram om inneklima, energi og helse i Norge. Litteratur Antova T, Pattenden S, Brunekreef B, Heinrich J, Rudnai P, Forastiere F, et al Exposure to indoor mould and children s respiratory health in the PATY study. J Epidemiol Community Health 62(8): Bakke JV, Norbäck D, Wieslander G, Hollund BE & Moen BE. Pet keeping and dampness in the dwelling: associations with airway infections, symptoms, and physiological signs from the ocular and nasal mucosa. Indoor Air 2007; 17, Barton A, Basham M, Foy C, Buckingham K, Somerville M; Torbay Healthy Housing Group. The Watcombe Housing Study: the short term effect of improving housing conditions on the health of residents. J Epidemiol Community Health Sep;61(9): BE. Godt nok! En veileder om tiltak i boligbygg. Statens bygningstekniske etat (BE), Riksantikvaren og Norsk Byggtjenestes forlag ISBN BE Hus og helse. SINTEF Byggforsk / Statens bygningstekniske etat Burr ML, Matthews IP, Arthur RA, Watson HL, Gregory CJ, Dunstan FDJ, et al. Effects on patients with asthma of eradicating visible indoor mould: a randomised controlled study. Thorax 2007;62: Bøkenes L et al. Annual variations in indoor climate in the homes of elderly persons living in Dublin, Ireland and Tromsø, Norway. European Journal of Public Health 2009: 1 6. Chapman R, Howden Chapman P, Viggers H, O Dea D, Kennedy M. Retrofitting houses with insulation: a cost benefit analysis of a randomised community trial. J epidemiol Community Health 2009; 63: Fisk WJ, Lei-Gomez Q, Mendell MJ.. Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. Indoor Air 2007;17: Fisk WJ, Eliseeva EA, Mendell MJ. Association of residential dampness and mold with respirat ory tract infections and bronchitis: a meta-analysis. Environ Health Nov 15;9:72. Free S, Howden-Chapman P, Pierse N, Viggers H, Study Team HH. Does More Effective Home Heating Reduce School Absences for Children with Asthma? J Epidemiol Community Health. 2010; 64: Healy JD. Excess winter mortality in Europe: a cross country analysis identifying key risk factors. J Epidemiol. Community Health 2003; 57: Holme J, Geving S, Jenssen JA. Moisture and Mould Damage in Norwegian Houses. In: Rode C, Ed. Building Physics th Nordic Symposium. Proceedings p Howden-Chapman P et al Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ2008; 337:a1411 doi: /bmj.a1411 Howden Chapman P et al. effect of insulation existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: 460 Howden-Chapman PL, Chandola T, Stafford M, Marmot M. The effect of housing on the mental health of older people: the impact of lifetime housing history in Whitehall II. BMC Public Health Sep 2;11:682. Howden-Chapman P, Crane J, Chapman R, Fougere G. Improving health and energy efficiency through community-based housing interventions.int J Public Health Dec;56(6): Epub 2011 Aug 20. Janson C, Norbäck D, Omenaas E, Gislason T, Nyström L, Jõgi R, Lindberg E, Gunnbjörnsdottir M, Norrman E, Wentzel-Larsen T, Svanes C, Jensen EJ, Torén K; RHINE study group. Insomnia is more common among subjects living in damp buildings. Occup Environ Med Feb;62(2): Keall M, Baker MG, Howden-Chapman P, Cunningham M, Ormandy D. Assessing housing quality and its impact on health, safety and sustainability. J Epidemiol Community Health Sep;64(9): Epub 2010 Jun 1. Keall MD, Guriab J, Howden-Chapmana P, Baker MG. Estimation of the social costs of home injury: A comparison with estimates for road injury. Accident Analysis and Prevention 43 (2011) Kercsmar CM, Dearborn DG, Schluchter M, Xue L, Kirchner HL, Sobolewski J, et al Reduction in asthma morbidity in children as a result of home remediation aimed at moisture sources. Environ Health Perspect 114: Lawrence RJ (2005) Housing and health: a way forward. Built Environ 31: Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong M, Douwes J. Respiratory and allergic health effects of dampness, mold, and dampness-related agents: a review of the epidemiologic evidence. Environ Health Perspect 119: (2011). doi: /ehp [Online 26 January 2011] Mudarri D, Fisk WJ. Public health and economic impact of dampness and mold. Indoor Air Jun;17(3): Nafstad P, Oie L, Mehl R, Gaarder PI, Lødrup-Carlsen KC, Botten G, Magnus P, Jaakkola JJ. Residential dampness problems and symptoms and signs of bronchial obstruction in young Norwegian children. Am J Respir Crit Care Med Feb;157(2): Nilsen R, Norstein S, Sellevold H., Boligstatus 2006:1. En bygningsteknisk undersøkelse fra 8895 inspeksjoner foretatt i norske boliger i perioden 2003 til Anticimex. Boligstatistikk Anticimex, Oslo Norbäck D, Zock JP, Plana E, et al. Lung function decline in relation to mould and dampness in the home: the longitudinal European Community Respiratory Health Survey ECRHS II. Thorax May;66(5): Epub 2011 Feb 16. Norbäck D, Zock JP, Plana E, et al. Lung function decline in relation to mould and dampness in the home: the longitudinal European Community Respiratory Health Survey ECRHS II. Thorax May;66(5): Epub 2011 Feb 16. Naess O, Claussen B, Thelle DS, Smith GD. Four indicators of socioeconomic position: relative ranking across causes of death. Scand J Public Health. 2005;33(3): Næss Ø, Claussen B, Smith GD. Housing conditions in childhood and causespecific adult mortality: The effect of sanitary conditions and economic deprivation on 55,761 men in Oslo. Scandinavian Journal of Public Health, 2007; 35:

21 Naess O, Piro FN, Nafstad P, Smith GD, Leyland AH. Air pollution, social deprivation, and mortality: a multilevel cohort study. Epidemiology Nov;18(6): Otnes B. Lavinntekt i Norge og Europa. Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions. (EU-SILC). Statistisk sentralbyrå Statistics Norway. Oslo Kongsvinger 2007/16. Reponen T, Vesper S, Levin L, Johansson E, Ryan P, Burkle J, Grinshpun SA, Zheng S, Bernstein DI, Lockey J, Villareal M, Khurana Hershey GK, LeMasters G. High environmental relative moldiness index during infancy as a predictor of asthma at 7 years of age. Ann Allergy Asthma Immunol Aug;107(2): Epub 2011 May 28. Rydjord B, Marton JH, Strømsnes H, Granum B, Bolle R, Nystad W, Hetland G. Mould-specific immunoglobulin antibodies quantified by flow cytometry reflect mould exposure in Norwegian children. Clin Exp Allergy Mar;38(3): Epub 2007 Dec 20. PROSJEKT INNEMILJØ I OFFENTLIGE BYGG Jan Vilhelm Bakke, Overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU I følge arbeidsmiljøundersøkelsene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ( ) er undervisnings-, syke- og pleiesektorene de som har mest klager på dårlig inneklima (figur 1 og 2). Fra 2000 til 2009 er det en viss bedring med unntak av helse og sosiale tjenester. Yrket pedagogisk arbeid og næringen undervisning har en klar bedring selv om skolesektoren fortsatt er en av verstingene sammenlignet med andre. Figur 1. Fra SSB ( etter yrke Sintef. Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus. En veileder utarbeidet av Sintef Kan lastes ned fra ENOVA: D=295 SSB. Levekårsundersøkelsen 2008 SSB Svanes et al. Early life origins of chronic obstructive pulmonary disease. Thorax 2010; 65: Thomson H, Petticrew M Douglas M. Health impact assessment of housing improvements: incorporating research evidence. J Epidemiol Community Health 2003;57; Thomson H, Thomas S, Sellstrom E, Petticrew M. The Health Impacts of Housing Improvement: A Systematic Review of Intervention Studies From 1887 to 2007 AJPH 2009;99:S681-S692 Vesper S. Traditional mould analysis compared to a DNA-based method of mould analysis. Crit Rev Microbiol Feb;37(1): Epub 2010 Sep 29. Innen sektorene helse, omsorg, undervisning og renhold er det dessuten mange som har astma med forverrelse (yrkesrelatert astma) forbundet med forurensning og dårlig inneklima på jobben (2, 3, 4, 5, 6). Mangelfull forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av skolebygninger har i flere tiår vært en velkjent årsak til dårlig inneklima, men uten at det har vært mulig å få ryddet effektivt opp i problemene (7, 8, 9, 10, 11). Figur 2. Fra SSB ( etter næring WHO Large analysis and review of European housing and health status (LARES). data/assets/pdf_file/0007/107476/lares_result.pdf WHO WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): WHO Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation housing sector: Wilkinson P, Pattenden S, Armstrong B, Fletcher A, Kovats RS, Mangtani P, McMichael AJ. Vulnerability to winter mortality in elderly people in Britain: population based study. BMJ. 2004; Sep 18;329(7467):647. (doi: /bmj ) (published 17 august 2004) Wilkinson P, Smith KR, Beevers S, Tonne C, Oreszczyn T. Energy, energy efficiency, and the built environment. Lancet (a) Sep 29;370(9593): Williamson IJ, Martin CJ, McGill G, Monie RD, Fennerty AG Damp housing and asthma: a case-control study. Thorax 52(3): Øie L, Nafstad P, Botten G, Magnus P, Jaakkola JK Ventilation in homes and bronchial obstruction in young children. Epidemiology May;10(3): Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Boligfukt. Fuktproblemer. Bakke Jan Vilhelm. I sykehus har naturgummilatex, desinfeksjons- og rengjøringsmidler (bl.a. etylenoksid, glutaraldehyd, Kloramin T og formaldehyd) og dårlig inneklima bidratt til problemene (12). I renhold er feil bruk av rengjøringsmidler og -metoder en viktig årsak til astma og KOLS (13, 14). Bruk av spraymidler øker risiko for yrkesastma og KOLS (15, 16). Systematiske tiltak for å erstatte skadelige stoffer med mindre skadelige (substitusjon) og andre vernetiltak er fortsatt nødvendig. Også i helse- og omsorgssektoren fører mangelfull FDV av bygninger og installasjoner til fuktskader, sviktende tekniske anlegg og store inneklimaproblemer. Riksrevisjonens rapport 2011 om helseforetakene (sykehusene i Norge) viser at det er dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene og det reelle behovet (17). Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i perioden Det var flere tilfeller med yrkesrelatert astma fra ikke-industrielle yrker enn fra 21

22 industrielle yrker (tabell 1-2) i en undersøkelse i Midt-Norge (2) (Tabell 1). Lignende mønster ses i andre land (5, 18, 19). Inneklima var viktigste enkeltårsak til yrkesrelatert astma i Midt-Norge (2) (Tabell 1 og 2). Etter at passiv røyking er redusert betydelig, dominerer forurensing fra fukt (20) og sviktende renhold som følge av mangelfull FDV av bygningsmassen som årsak til dårlig inneklima (10). Også annen forurensning, mangelfull ventilasjon og uheldige temperaturforhold bidrar ofte til problemene. Dårlig inneklima svekker konsentrasjon og funksjon mens godt inneklima øker helse, trivsel, produktivitet, funksjon, konsentrasjon og læreevne (21, 22, 23). Figur 3. Inspeksjoner og pålegg i kommunene Tilsynsprosjekt Arbeidstilsynet startet i 2009 tilsyn med skolene og skoleeiers systematiske arbeid for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø som forebygger sykdom og utstøting fra arbeidslivet. De myndighetene som fører tilsyn med skoler på vegne av elevene (helse- og skolemyndigheter) var representert i prosjektets referansegruppe sammen med representanter for de ansattes organisasjonene. Hovedfokus var organisatoriske og psykososialt arbeidsmiljø. En liten del av prosjektet var også rettet mot kommunenes systemer (HMS-systemer) for å sikre akseptabelt inneklima og god forvaltning, drift og vedlikehold (FDVsystem) i skolebygninger. Tilsynet med inneklima var i 2009 postalt, det vil si i skriftlig korrespondanse per post. Det var rettet mot 120 skoleeiere hvorav 9 private, 19 fylkeskommuner (len) og 92 kommuner. De kommunale skolene var klart dårligst. Det ble lagt vekt på mangler i systematisk sikring av vedlikehold og forsvarlig inneklima i egen bygningsmasse. 169 pålegg om å forbedre det systematiske arbeidet på disse områdene ble gitt til mer enn halvparten av 111 kommuner og fylkeskommuner. I 2010 ble det gjennomført 50 tilsyn i kommuneadministrasjonen med fokus på inneklima i kommunene hvor systemene ble lagt frem for inspektørene hos skoleeier. 33 av tilsynene medførte reaksjoner. Kun 17 tilsyn var uten reaksjoner. I mange kommuner er det nødvendig å styrke og øke kompetanse og ressurser til å drifte og vedlikeholde bygningsmassen. Det var uakseptabelt at 2/3 av skoleeierne fikk reaksjoner i Derfor ble et nasjonalt inneklimaprosjekt i offentlige bygninger iverksatt med betydelig større tilsynsressurser. Det skulle starte med kommunale skoler i I Inneklima i offentlige bygg blir tilsyn rettet dirkekte mot HMS og FDV i kommunene samt enkelte kommunale skoler for å verifisere at eierne har systemer som fungerer i praksis. Situasjonen som ble avdekket i de kommunale skolene viste seg så dårlig at det ble besluttet å fortsette med skolene ut Det ble utarbeidet et sett med kontrollspørsmål som skulle besvares i løpet av inspeksjonene. Kontrollspørsmålene og funnene for 2011 fremgår av tabell 1 og 2. Omfang av reaksjoner fremgår av figur 3. Figur 3 viser at postalt tilsyn (kun skriftlig per postkorrespondanse) i 2009 resulterte i klart færre pålegg og andel kommuner med pålegg sammenlignet med 2010 da inspektørene førte tilsyn i kommunene og der fikk forelagt systemene med partene til stede. Ofte var tilsynet også mindre arbeidskrevende i 2010 sammenlignet med 2009 fordi mange kommuner sendte inn store og dels uhåndterlige mengder dokumentasjon, åpenbart med håp om at Arbeidstilsynet skulle finne et system i papirhaugen. I 2011 ble det ført tilsyn både i kommunen sentralt og i 1-3 skoler i hver kommune. Det ble det gitt pålegg til nesten like stor andel av kommunene som i 2010, men det ble gitt mange flere enkeltpålegg. Å supplere med tilsyn også i utvalgte eksempelskoler avdekket betydelig flere forhold enn når tilsynet ble begrenset til systemene sentralt i skolene som i Erfaringene til nå kan oppsummere slik En uakspetabel høy andel av kommunene tilbyr ikke forsvarlig inneklima i skolene Sviktende FDV var viktigste underliggende årsak til problemene og dominerte i de mest alvorlige sakene der det forelå til dels omfattende fuktskader hvor noen også måtte stenges. Tilsyn i kommunene med HMS-systemene for inneklima og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) var klart mer effektivt enn kun postalt tilsyn. Når også eksempelskoler ble inspisert avdekket det yterligere klart flere forhold som resulterte i pålegg, Manglende kompetanse i kommunens administrasjon er et problem, men viktigst er manglende kunnskap eller vilje hos kommunepolitikere til å prioritere ressurser til FDV Veien videre syke- og pleiesektoren Nær 60 prosent av sykepleierne og prosent av de andre store yrkesgruppene i helsevesenet anga dårlig inneklima en fjerdedel av arbeidstiden eller mer (24 ). Sykepleierne rapporterer suverent dårligst inneklima (Figur 4). I tillegg viser både norske og internasjonale undersøkelser at ansatte i sykeog pleiesktoren har høy forekomst av yrkesrelatert astma sammenlignet med andre yrkesgrupper (25). 22

23 Figur 4. Fra STAMI/NOA Faktabok om arbeidsmiljø og helse Riksrevisjonens funn om tilstanden i helseforetakenes bygningsmasse reiste spørsmål om forholdene i helseforetakene kunne være like dårlig eller verre enn i kommunene (17). Arbeidstilsynet bestilte derfor en analyse fra SSB for å kunne sammenligne statlig (helseforetakene) og kommunal sektor (figur 5 og 6). Helseforetakene ble skilt ut fra kommunal sektor mellom 2000 og Forholdene er ikke gode i kommunal sektor, men helseforetakene er klart verst. Resultatene for sykepleierne i 2003 er usikre fordi antallet sykepleiere som inngikk i undersøkelsen det året er lite, men ut over dette er tallene ganske sikre. Det kan se ut som det er noe bedring fra 2003 til 2009, men fortsatt er situasjonen uakseptabel. Fig 5 Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden. Prosent For næringsgruppen "helse- og sosial", fordelt på sektor (SSB 2011) Energi og bærekraft Sykehus er i følge SSB den delen av statens bygninger som bruker mest energi per kvadratmeter (304 kwh/m2) per år ( ) (figur 7). Samtidig har de det dårligste inneklimaet. Dette er helseskadelig samtidig som det er grov sløsing med fellesskapet ressurser. Hvorfor og hvordan? Hvorfor skjer dette? Det er etablert differensierte avskrivningssystemer som skal sikre reinvesteringer, vedlikehold og forsvarlig drift. Hvor blir pengene av? Drives bygningene feil? Vi vet at for høye lufttemperaturer også er en viktig del av dette problemet. Figur 7. Fra SSB Høyest energibruk på sykehus. Fig 6 Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden. Prosent For yrkesgruppen sykepleie, fordelt på sektor (SSB 2011) Uansett blir dette svært dyrt i lengden både i tapt helse, verditap og totale årskostnader for bygningsmassen. WHO har nylig vist at energitiltak også kan gi helsegevinst (, ). Norske sykehus er et svært godt eksempel på en slik potensiell vinn, vinn, vinn-mulighet, både for innemiljø, helse, energi, bærekraft og økonomi. 23

24 Muligheter som kan undersøkes En gruppe tiltak som kan redusere forurensning, senke temperaturene i innelufta om vinteren og øke aksept for høy temperatur ved kjølebehov kan være av interesse, bl.a. Lokal klimatisering av klienter/pasienter som har behov for høyere temperatur enn de ansatte (lokal strålevarme, oppvarmede stoler/senger osv) Bruk av store varmepaneler for lavtemperatur strålevarme for å få minst mulig konveksjonsvarme og lavere lufttemperatur. Lavere ventilasjon og lufthastigheter i oppvarmingssesongen (redusert varmebehov) Større lufthastigheter med lokal mulighet for regulering (bl.a. enkel bordvifter) i sommersesongen (reduserer kjølebehovet) Undersøke om det er potensialer for bedre bekledning for ulike eksponerte grupper? Teste ut og evaluere adaptive termiske standarder og årstidstilpassede ventilasjonskrav Kritisk vurdering av rutiner og kilder som forurenser (renholdsmetoder, - midler/-sprayer, desinfeksjonsmidler etc) Optimalisering av drift både i eksisterende og nye installasjoner Opplæringsprogram for driftsansvarlige og andre involverte i virksomhetene Effekter av inneklima kan undersøkes i laboratoriestudier, registreres i spørreundersøkelser og kan - om det er tilstrekkelig finansiering og kompetanse tilgjengelig - også suppleres med objektive undersøkelser av øyne og luftveier. Det må eventuelt diskuteres med de aktuelle kompetansemiljøene på medisinsk side. Dette er både en mulighet og en utfordring til Helsedepartementet, Helseforetakene og ENOVA (som forvalter offentlige store offentlige midler for å stimulere til energieffektivitering). Arbeidstilsynet ønsker å stimulere til og samarbeide om å gjennomføre et pilotprosjekt som kan bidra til å finne systemløsninger som ivaretar WHOs vinn, vinn, vinn-mulighet. Vi vil gjerne ha slik kunnskap før vi skal inn i helseforetakene. Takk Takk til mange kolleger i Arbeidstilsynet og særlig til prosjektleder for Inneklima i offentlige bygg, yrkeshygieniker og overingeniør Conny Bruun for hjelp til å få frem data til denne artikkelen. Referanser 1. Data er lastet ned fra Statistisk sentralbyrå (SSB), se og i stati stikkbanken under punkt om arbeidsmiljø tistikkbanken 2. Leira et al. Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126: Delclos et al. Occupational risk factors and asthma among health care professionals. Am J Respir Crit Care Med Apr 1;175(7): Cox-Ganser et al. Asthma and respiratory symptoms in hospital workers related to dampness and biological contaminants. Indoor Air Aug;19(4): McHugh Symanski E, Pompeii LA, Delclos GL. Prevalence of asthma by industry and occupation in the U.S. working population. Am J Ind Med 2010 May;53(5): Reinisch F, Harrison RJ, Cussler S, Athanasoulis M, Balmes J, Blanc P, Cone J (2001) Physician reports of work-related asthma in California, Am J Ind Med 39 (1): NOU 2004: 22 Velholdte bygninger gir mer til alle. en.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2004/nou html?id= Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for skolebygninger, Dokument nr 3:13 ( ) ble overlevert Stortinget 15. juni 2005 ( subid=0) 9. Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde Bakke JV. Inneklima i skoler og barnehager hva er problemene og hvordan kan de løses? Allergi i Praksis 3; 2009: pdf 11. RIFs State of the nation ISIAQ ISIAQ Review on Indoor Air Quality in Hospitals and Other Health Care Facilities. October Medina-Ramón et al. Asthma, chronic bronchitis, and exposure to irritant agents in occupational domestic cleaning: a nested case-control study. Occupational and Environmental Medicine 2005; 62: Medina-Ramón M, Zock JP, Kogevinas M, Sunyer J, Basagaña X, Schwartz J, Burge PS, Moore V, Antó JM. Short-term respiratory effects of cleaning exposures in female domestic cleaners. Eur Respir J Jun;27(6): Kogevinas M, Zock JP, Jarvis D et al. Exposure to substances in the workplace and new-onset asthma: an international prospective populati on-based study (ECRHS-II). Lancet Jul 28;370(9584): Tarlo SM, Malo JL. An Official ATS Proceedings: Asthma in the Workplace. The Third Jack Pepys Workshop on Asthma in the Workplace: Answered and Unanswered Questions. Proc Am Thorac Soc 2009; 6: Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene. Dokument 3:11 ( ). Overlevert Stortinget Fletcher AM, London MA, Gelberg KH, Grey AJ. Characteristics of patients with work-related asthma seen in the New York State Occupational Health Clinics. J Occup Environ Med Nov;48(11): Eng A, 'T Mannetje A, Douwes J, Cheng S, McLean D, Ellison- Loschmann L, Pearce N. The New Zealand workforce survey II: occupational risk factors for asthma. Ann Occup Hyg Mar;54(2): WHO WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): Wyon DP. The effects of indoor air quality on performance and productivity. Indoor Air 2004; 14: Mendell MJ, Heath GA. Do indoor pollutants and thermal conditions in schools influence student performance? A critical review of the literature. Indoor Air 2005; 15: Fanger PO. What is IAQ? Indoor Air 2006; 16: STAMI/NOA Faktabok om arbeidsmiljø og helse Bakke JV. Uten klimatiltak blir astma verre på jobben. Arbeidervern 2011; 3: SSB Høyest energibruk på sykehus Bakke JV. Riktige valg i bygg- og boligsektoren fremmer helse og miljø. Arbeidervern 2011; 5: artikkel.html?tid= WHO Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation housing sector: nomy/en/index.html Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Offentlige bygg. Bakke Jan Vilhelm. OPPVARMIING, VARMEKILDER, ENERGI, INNEKLI- MA OG HELSE Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU Innemiljø og helse påvirkes av varmekilder, hvordan varmen tilføres, forurensing fra forbrenning og sviing (pyrolyse) av luftforurensning i kontakt med varme overflater. Tilførsel av varme Hvis luften kan tilføres kjølig uten at brukerne fryser eller opplever trekk, gjør det i seg selv luftkvaliteten bedre (Fang et al 1998 A og B, Fanger 2006, Yang 2010). Det kan redusere behov for ventilasjon. Kun et par graders reduksjon av lufttemperaturen i oppvarmingssesongen, for eksempel fra 23 til 21 oc, kan forbedre luftkvaliteten tilsvarende en dobling av ventilasjonen (Fanger 2006). 24

25 Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk) nesten uten å øke luftens energiinnhold (entalpi). Konveksjonsvarme øker luftens varmeinnhold. Det reduserer luftkvaliteten og krever mer ventilasjon for å kompensere det. Derfor bør ikke varmen tilføres med luft, men heller som strålevarme og på store flater for å unngå for høye overflatetemperaturer. Strålevarme bør ikke tilføres fra taket fordi det oppleves ubehagelig (ISO EN 7730). Gode løsninger er moderat gulvvarme eller store veggradiatorer som gir lavtemperatur strålevarme fra siden. Varmetilførsel. Varme kan ledes fra en varmekilde til brukeren ved: 1. Direkte kontakt med varm overflate (for eksempel oppvarmet bilsete) 2. Strålevarme fra omgivende flater (for eksempel stråleovner, men også fra store og lett oppvarmede flater på veggen som radiatorer eller som gulvvarme) 3. Konveksjon som overfører energi fra en varm flate til luft før den bringes videre til brukeren som varmluft (eksempel vifteovner, elektriske konveksjonsovner, inkludert gjennom strømningsovner, luft-til-luft varmepumper og oppvarming med varmluft) Temperaturopplevelse Det er ikke lufttemperaturen alene som bestemmer temperaturopplevelsen. Like viktig er middelstrålingstemperaturen som er gjennomsnittet av varmestrålingen fra alle overflatene rundt oss. Samlet effekt av lufttemperatur og varmestråling betegnes operativ temperatur og er i praksis gjennomsnittet av lufttemperatur og middelstrålingstemperatur. Operativ temperatur svarer godt til opplevd temperatur så lenge vi ikke utsettes for trekk. Operativ temperatur kan måles tilnærmet korrekt med et globetermometer som består av et vanlig termometer stukket inn i en metallkule som har en størrelse, farge og matthet som gjør at halvparten av energien til termometeret opptas fra stråling og resten fra luft. Mange har opplevd våren i fjellet i maksvær, sol og vindstille på skitur i badeantrekk og likevel følt seg varm. Luften vil likevel bare være noen få grader over null målt med et vanlig termometer. Middelstrålingstemperaturen kan være o C og dermed gi en operativ temperatur på for eksempel o C. Til gjengjeld merkes det svært godt når en sky kommer foran solen og det begynner å blåse. Den vanligste varmekilden i Norge er elektriske konveksjonsovner. I det begrepet ligger at mesteparten av varmen overføres til luft. De er konstruert for å være så små som mulig, avgi så mye varme som mulig uten å ha farlig høy temperatur ved berøring. Mest mulig av varmen avgis til luft som dras inn i en åpning nederst og slippes ut øverst. Derfor betegnes de også som gjennomstrømningsovner. De avgir lite varme som stråling og det meste som varm luft. Strålevarme kan på den annen side avgis fra store lavtemperatur vegg- eller gulvflater nesten uten å varme opp luften. Strålevarme kan være best for luftkvalitet For å oppnå 22 o C opplevd temperatur (operativ temperatur) inne, er det nødvendig med en lufttemperatur på 25 o C dersom middelstrålingstemperaturen er på 19 o C. Samme opplevd temperatur kan også oppnås med lufttemperatur på 19 o C dersom middelstrålingstemperaturen er på 25 o C. Det forutsetter at varmekilden gir mest mulig av varmen som strålevarme. I fyringssesongen gir inneluft på 19 o C betydelig bedre opplevd luftkvalitet enn 25 o C i studier utført på friske forsøkspersoner. Varmekilder og helse Ultrafine partikler og annen forurensning fra forbrenning og andre varmekilder Både elektriske og andre metoder for koking og oppvarming bidrar vesentlig til å produsere ultrafine partikler (UFP partikler med diameter <100 nm (<0.1 μm)) (Weichenthal et al 2007, Wallace et al 2011, Apple et al 2010, Bhangar et al 2011). I suburbane miljø vil typisk eksponering komme mer fra innendørs kilder (47 %) enn fra utemiljø (36 %) (Wallace & Ott 2011, Kearney et al 2011). I en dansk studie var det eksponering for ulike typer elektriske gjennomstrømnings-ovner som ga den høyeste eksponeringen med 1,46 x 1010 UFP per sekund (Afshari 2005). Andre kilder til UFP inne er røyking, brenning av talglys, naturgass, tørketromler og andre høytemperatur varmekilder inne. Eksponering har negativ effekt på luftveiene både hos barn og voksne. Det er vist at UFP kan irritere og øke betennelsesnivået i lungene. Både kilder i inneog uteluft, og særlig forbrenningsgasser, knyttes til hjerte- og karsykdom (Torén et al 2007). Mekanismene kan omfatte både direkte effekter av luftforurensning på lunger, hjerte og kar og indirekte effekter gjennom lungeinflammasjon og oksidativt stress (Chuang et al 2007). Dessverre er det ikke gjort epidemiologiske studier av helseeffekter assosiert med eksponering for UFP i innemiljø. Det er det stort behov for slike studier (de Hartog et al 2010). Opparming med varmluft Av 36 internasjonale studier av oppvarming og astma med akseptabel vitenskapelig kvalitet, var kun én om oppvarming med varmluft. Det er en casekontroll- studie av 100 atopiske og 100 ikke-atopiske barn i Plymouth og Dartmouth, UK (Jones et al 1999). Åtte av ni 4-16 år gamle barn som utviklet astma bodde i hus som var oppvarmet med varmluft, OR 8,9, CI Det er forenlig med at oppvarming med varmluft ikke bare reduserer opplevd luftkvalitet, men også kan være assosiert med astma og skadelig for de som har astma. Manglende teknisk beskrivelse av installasjonene gjør likevel at andre mulige årsaker enn varmluft i seg selv ikke kan utelukkes. Det kan være forurensninger, støv og fukt i installasjonene eller sviing av støv i varmeaggregatet. Intervensjonsstudier I USA er det estimert at en reduksjon på 10 μg/m3 av i langtidskonsentrasjonen av PM 2.5 i uteluft er assosiert med en gjennomsnittlig økning i forventet levealder på 0.61 år ± 0.20 (Pope et al 2009). I Libby, en fjellbygd som ligger i en dal i Montana, ble lokal uteluftforurensning kartlagt i og de påviste at 80% av PM2.5 fraksjonen kunne tilskrives vedfyring i gamle vedovner (Ward et al 2008, 2010, 2011, Noonan et al 2012). Fra 2005 til 2007 ble 1100 gamle ovner skiftet ut med moderne rentbrennende ovner eller andre varmekilder. PM2.5 i uteluft sank med 28%. Wheeze ble redusert med 27%, luftveisinfeksjoner, inkludert forkjølelse med (25 %), bronkitt (55 %), influensa (52%) og halsinfeksjoner (45 %) (Noonan et al 2012). Effektene kunne tilskrives både redusert uteluftforurensning, redusert infiltrasjon til innemiljø av forurensning utenfra, men også reduksjon av forurensning fra ovnene inne. Opplæring av beboerne om å fyre riktig viste seg å bli en viktig forutsetning for å oppnå gode resultater (Ward 2011, Noonan 2012). 18 skoler med uventilert gassoppvarming i vintersesongen ble randomisert til enten å beholde den (10 kontrollskoler) eller å erstatte den med ventilerte gassovner eller elektriske varmeovner før vinteren (8 intervensjonsskoler) (Pilotto et a 2004). Det var 199 elever med astma på skolene. Pustevansker i løpet av dagen (relativ risiko [RR] = 0,41, 95% CI: 0,07, 0,98) og natt (RR = 0,32, 95% CI: 0,14, 0,69), tetthet i brystet (RR = 0,45, 95% CI: 0,25, 0,81), og astma i løpet av dagen (RR = 0,39, 95% CI: 0,17, 0,93) ble signifikant redusert. Det var ikke signifikant forskjell i lungefunksjon. Gjennomsnittlig NO2 ble 15,5 ppb i intervensjonsskolene og 47,0 ppb i kontrollskolene (P <0,001). En enkeltblindet randomisert kontrollert studie omfattet 409 husholdninger med 6-12 år gamle astmatiske barn og der tidligere oppvarming var åpen ild, elektrisk varmeovn eller gassovn uten avtrekk (Free et al 2010, Howden- Chapman et al 2010). Intervensjonen var installasjonen av mer effektiv oppvarming på minst 6 kw før vinteren 2006 i halvparten av husene. Kontrollgruppen mottok samme intervensjon ett år etter. Forbedring i lungefunksjon var ikke signifikant (gjennomsnittlig bedring FEV1 130,7 ml, 95% CI -20,3-281,7). Sammenlignet med barn i kontrollgruppen hadde imidlertid barn i intervensjonsgruppen 1,8 færre fraværsdager på skolen (95% CI 0,11-3,13), 0,4 færre legebesøk for astma ( ), og 0,25 færre besøk til farmasøyt for astma (0.09 til 0.32). Det var færre rapporter om dårlig helse (justert OR 0,48, 95% CI 0,31-0,74), mindre søvnforstyrrelse av tung pust (0,55, 0,35 -l 0,85), mindre nattlig tørrhoste (0,52, 0,32-0,83), og lavere symptomskår for nedre luftveissymptomer (0,77, 0,73-0,81). Intervensjonen ga gjennomsnittlig temperaturstigning i stua på 1,10 C (95% 0,54 C - 1,64 C) og i barnets soverom på 0,57 C (0,05 C - 1,08 C). Barn i intervensjonsgruppen hadde i gjennomsnitt 21% (p = 0,02) færre dager skolefravær etter justering for andre faktorer (Free et al 2010). Det var statistisk signifikant assosiasjon mellom NO2 eksponering fra innendørs gassforbrenning og økt både øvre og nedre luftveissymptomer (Gillespie-Bennett et al 2008). Det var dose respons assosiasjon mellom NO2-nivå (per enhet økning) og økt hoste, wheeze og fall i morgen- ( ml, 95% CI ) og kvelds- FEV1 (-13.21, 95% CI ). 25

26 Forbrenning inne Det er assosiasjon mellom eksponering for innendørs forbrenning, luftveissymptomer og astma, spesielt hos barn (Belanger & Triche 2008, Belanger et al 2006, Liu et al 2008, Beckett et al 2006, Triche et al 2002, 2006, Naeher et al 2007, Phoa et al 2004). Kullfyring har vært sterkere assosiert med astma enn vedfyring og gass. 174 case med lege-diagnostisert'' astma ble sammenlignet med en tilfeldig utvalgt kontrollgruppe fra populasjonen (n = 870) (Thorn et al 2001). Det var økt justert OR for astma ved vedovn hjemme (OR 1,7, 95 % CI 1.2 ± 2.5). Forbrenning i ildsteder inne gir problemer særlig ved utilstrekkelig avtrekk og lekkasjer. Ukritisk bruk av vedfyring i eldre ovner og ildsteder er lite energieffektivt og kan utgjøre en risikofaktor på grunn av utslipp av gasser og partikulære forurensninger både innendørs og til utemiljø. Eldre ovner har 5-6 ganger høyere utslipp av skadelig forurensning sammenlignet med moderne ovner (Næss et al 2006). Utskiftning til moderne ovner kan også redusere forurensning inne (Ward et al 2008, 2010, 2011, Noonan et al 2012). Også gassvarme fra katalytovner og til matlaging representerer økt risiko. Lav-NOx uventilerte gassovner til skoleoppvarming i Sydney ga NO2 nivå gjennomsnittlig 1.8 ganger høyere (95% CI, ) sammenlignet med gassovner med avtrekk til pipeløp (Marks et al Dette var assosiert med økt kveldshoste (OR = 1.16; 95% CI, ) og wheeze om morgenen (OR = 1.38; 95% CI, ). Assosiasjonen med wheeze var sterkest hos atopikere. Det var ikke evidens for effekt på lungefunksjon. Avgassing fra uventilerte gasspeiser målt i 30 boliger i Canada viste at Health Canadas norm for NO2 på 250 ppb (1-h norm) ble overskredet i 43 % av prøvene og WHOs norm på 110 ppb (1- h norm) ble overskredet i 80 % (Francisco 2010). Karbonmonoksid overskred den amerikanske EPA 8-h normen på 9 ppm i 20 % av utvalget. Elektrisk oppvarming en mulig helserisiko? Elektrisk varme anses som den reneste og mest helsevennlige energiformen for oppvarming og koking (WHO 2002). Derfor har det vært lite fokus på elovner som mulige kilde til forurensning. Engvall undersøkte beboere i leiligheter i flerbolighus i Stockholm (Engvall 2003). Vannbåren varme dominerte, mest som fjernvarme. De få som hadde elektrisk oppvarming hadde overhyppighet av symptomer med Odds-Ratio (OR) fra 1.2 til 5.0. El-varme var signifikant assosiert med økt forekomst av øyesymptomer, halsirritasjon, hoste, hudirritasjon i ansiktet, hodepine og trøtthet (OR; 95 % konfidensintervall) (Engvall et al 2003): Øyesymptomer: 1.26; , Halsirritasjon: 1.71; , Hoste 1.56; , Hudirritasjon i ansiktet 1.22; , Hodepine 1.18; og Trøtthet 1.21; Av 36 studier fant tre studier uventet assosiasjon mellom el-varme og astma hos barn. I Quebec, Canada, var elektrisk oppvarming assosiert med astma hos barn ved 3-4 års alder (OR 2,0; 1,4-2,9) (Infante-Rivard 1993). Bruk av elektriske panelovner i Connecticut og Western Massachusetts, USA, var forbundet med økt tendens til pipende pust (wheezing, p<0,01) hos små barn med økt arvelig risiko for astma (Gent et al 2002). I State of New York, USA hadde 0-10 år gamle barn med legediagnostisert astma hyppigere el-ovner enn kontrollgruppen (Daigler et al 1991). Dette var åpenbart så uventet at resultatet ikke ble analysert av forfatterne, men testing (Pearsons kjikvadrat test) viser at bruk av el-varme i denne studien var signifikant assosiert med økt risiko for astma (P = 0,016, OR 1.9; CI ). Alle studiene er preget av at eksponeringen og varmekildene er dårlig beskrevet. En mulig assosiasjon mellom el-varme og astma kan eventuelt forklares på ulike måter. 1. Det å ha astma kan føre til at man velger oppvarming med elektrisitet. 2. Elektrisk oppvarming trenger ikke tilførsel av luft ( trekk ) som ved forbrenning og kan være forbundet med lite ventilasjon og opphopning av fukt og annen forurensning. 3. De fleste moderne el-ovner leverer varme mest til luft (konveksjonsvarme), noe som i seg selv reduserer luftkvaliteten. 4. Særlig vifteovner og såkalte gjennomstrømningsovner kan i tillegg svi støv med pyrolyse både av partikkel, fiber- og gassformig forurensning. Når ellers uskyldig forurensning kommer i kontakt med høye overflate temperaturer kan tilstrekkelig oppvarming gi avspaltning av sterkt irriterende og mulig sensibiliserende stoffer. Laboratorieundersøkelser har vist at elektriske ovner kan avgi et stort antall ultrafine partikler og ulike flyktige organiske forbindelser når støv fra innemiljø varmes opp til temperaturer som er vanlig i slike installasjoner (Pedersen et al 2003, Mathiesen et al 2004 A og B). Ved bruk av kunstige cellekulturer (in vitro-teknikk) av lungevev og immunceller, ble det påvist biologiske effekter av emisjoner fra el-ovner der tre støvprøver fra innemiljø og to prøver av uteluft ble varmet opp til o C. Effekter ble påvist ved 100 o C og høyere. Dokumentasjonen er mangelfull med hensyn til effekter av oppvarming på allergi og astma. Likevel har det lenge vært en godt akseptert klinisk erfaring at pasienter med astma lett reagerer på vifteovner og ikke trives med ovner som svir støv. Mange holdepunkter indikerer samlet at høy temperatur på overflater i el-ovner, ildsteder og andre kilder inne kan svi luften og skape skadelige komponenter fra uskyldige stoffer inne (Afshari et al 2005, Weichenthal et al 2007, Wallace et al 2011, Apple et al 2010, Bhangar et al 2011 ). Personer med astma, allergi og annen overfølsomhet i luftveiene kan være særlig sårbare. Også høyenergi-belysning, andre elektriske installasjoner og varmekilder har høy overflatetemperatur. I Norge bruker mer enn 90 % av husholdningene og en stor andel av yrkesbygg el-varme, mest som elektriske konveksjonsovner. De kan forverre luftkvaliteten både fordi de leverer varm luft og fordi de kan svi ellers uskyldig forurensning i inneluft. Elektriske varmekabler i gulvet er en god løsning for luftkvalitet og inneklima. Også oljefylte el-ovner med stor overflate er bra, men dessverre har et stort salg av billige ovner med hjul ført til økt brannrisiko og mange branner. Slike ovner bør fastmonteres på vegg. Luft til luft varmepumper Luft til luft varmepumper svir ikke støv, men leverer varmen til luft (konveksjonsvarme). De beste produktene har gode filtre og klart større energieffektivitet enn de dårlige, men leverer varme med luft til hele den delen av huset som skal varmes. Det stiller ekstra krav til renhold slik at ikke all forurensning i huset spres over alt. Dersom man plages av varm luft, oppleves det ofte som ubehagelig tørrhet. For å unngå det kan man eventuelt bruke luft til luft varmepumpen mest intenst når man ikke er til stede. Varmepumper kan også brukes til å levere varme til vann i et sentralvarmesystem. Det kan gi god strålevarme og bedre inneklima, men er større og mer kostbare installasjoner. Energibruk og bærekraft i Norge Direkte oppvarming med elektrisitet er en lite bærekraftig sløsing med høyverdig elektrisk energi. Få andre land, om noen, har så høy andel av installert el-varme som Norge. Vi trenger mer undersøkelser av inneklima, oppvarming, energibruk og helse i Norge. Spesielt i Norge bør vi være interessert i å avklare dette gjennom god forskning. Det har også stor betydning for de tiltakene som vi skal velge for bruk av energi i et mer bærekraftig samfunn. De involverte departementene bør samordne sektorene (miljø, energi, byggesektor, og helse) for å løse felles problemer et overordnet nivå (WHO 2000). Vedfyring I 2005 hadde 18 % av norske husholdninger vedfyring om hovedoppvarming med et samlet energiforbruk på 3,5 TWh inkludert litt kull og koks (SSB, Bøeng 2005). I 2009 var energiforbruk fra ved, inkludert noe pellets og vedbriketter på 3,6 TWh (SSB). I Sverige var det økt justert OR for astma ved vedovn hjemme (OR 1,7, 95 % CI 1.2 ± 2.5) (Thorn et al 2001). Vedfyring viste også økt hyppighet av SBS-symptomer (OR 1,4; ) (Engvall et al 2003). Elektrisk oppvarming med konveksjonsovner Opp mot 60 % av norske boliger varmes opp med elektriske konveksjonsovner som medfører tilsvarende overhyppighet av SBS-symptomer. I 2005 brukte Norge 27 TWh til elektrisk oppvarming, 24 % av det totale elektrisitetsforbruket i følge SSB. Hvis det legges til grunn at 14 TWh ble brukt i konveksjonsovner hos 60 % av befolkningen kan gi et forebyggende potensial for SBS-symptomer med % ved overgang til annen oppvarming (Engvall et al 2003). Om elektriske konveksjonsovner er assosiert med astma er fortsatt usikkert, men bør undersøkes nærmere. Konklusjoner Likevel er det lett å peke på områder hvor det er synergier å hente for helse sett i sammenheng med energitiltak og forurensning i inne- og uteluft (WHO 2011). 26

27 Både ute- og inneluft kan bedres sammen med både helsegevinster ved utskifting av gamle vedovner og spesielt i områder som er belastet med store inversjonsproblemer og forurensing av uteluft i vintersesongen. Enkle lavkostnadstiltak ved å skifte ut elektriske konveksjonsovner i de fleste norske hjem med lukkede lavtemperatur ovner kan antagelig både gi helse og energigevinst. Dette bør likevel dokumenteres bedre. Det kan gjøres i enkle laboratoriestudier, men også bedre oversikt over situasjonen i bygningsmassen er ønskelig. Vi har behov for et større, nasjonalt, tverr- og flerfaglig forskningsprogram om inneklima og helse i sammenheng med energibruk og energisparing i Norge. Litteratur Afshari, A. "Characterization of indoor sources of fine and ultrafine particles: a study conducted in a full-scale chamber." Indoor air 15.2 (2005): Apple J, Vicente R, Yarberry A, Lohse N, Mills E, Jacobson A, Poppendieck D. Characterization of particulate matter size distributions and indoor concentrations from kerosene and diesel lamps. Indoor Air Oct;20(5): Beckett WS, Gent JF, Naeher LP, Belanger K, Triche EW, Bracken MB, Leaderer BP. Peak expiratory flow rate variability is not affected by home combustion sources in a group of nonsmoking women. Arch Environ Occup Health Jul-Aug;61(4): Belanger K, Gent JF, Triche EW, Bracken MB, Leaderer BP. Association of indoor nitrogen dioxide exposure with respiratory symptoms in children with asthma. Am J Respir Crit Care Med Feb 1;173(3): Epub 2005 Oct 27. Belanger K, Triche EW. Indoor combustion and asthma. Immunol Allergy Clin North Am Aug;28(3): Chapman KS, Rutler J, Watson R. Impact of Heating System and Wall Surface Temperatures on Room Operative Temperature Fields, ASHRAE Transactions 2000, Vol. 106(1), Chuang KJ, Chan CC, Su T-C, Lee C-T, Tang C-S. The effect of urban air pollution on inflammation, oxidative stress, coagulation, and autonomic dysfunction in young adults. Am J Respir Crit Care Med 2007; 176: Daigler GE, Markello SJ, Cummings KM. The effect of indoor air pollutants on otitis media and asthma in children.laryngoscope. 1991; 101: de Hartog JJ, Ayres JG, Karakatsani A, Analitis A, Brink HT, Hameri K, Harrison R, Katsouyanni K, Kotronarou A, Kavouras I, Meddings C, Pekkanen J, Hoek G. Lung function and indicators of exposure to indoor and outdoor particulate matter among asthma and COPD patients. Occup Environ Med Jan;67(1):2-10. Epub 2009 Sep 6. Engvall K A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. Kan lastes ned fra Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal, dermal and respiratory symptoms in relation to heating, ventilation, energy conservation, and reconstruction of older multi-family houses. Indoor Air 2003; 13: Fang L(A), Clausen G, Fanger PO. Impact of temperature and humidity on the perception of indoor air quality. Indoor Air 1998; 8: Fang L (A), Clausen G, Fanger PO. Impact of temperature and humidity on perception of indoor air quality during immediate and longer whole-body exposures. Indoor Air 1998; 8: Fanger PO. What is IAQ? Indoor Air 2006, 16, Francisco PW, Gordon JR, Rose B. Measured concentrations of combustion gases from the use of unvented gas fireplaces. Indoor Air Oct;20(5): doi: /j x Free S, Howden-Chapman P, Pierse N, Viggers H; Housing, Heating and Health Study Research Team. More effective home heating reduces school absences for children with asthma. J Epidemiol Community Health May;64(5): Epub 2009 Sep 23. Gent JF, Ren P, Belanger K, Triche E, Bracken MB, Holford TR, Leaderer BP. Levels of household mold associated with respiratory symptoms in the first year of life in a cohort at risk for asthma. Environ Health Perspect. 2002; 110: A781-6 Gillespie-Bennett J, Pierse N, Wickens K, Crane J, Nicholls S, Shields D, Boulic M, Viggers H, Baker M, Woodward A, Howden-Chapman P; Housing, Heating, and Health Team. Sources of nitrogen dioxide (NO2) in New Zealand homes: findings from a community randomized controlled trial of heater substitutions. Indoor Air Dec;18(6): Howden-Chapman P, Pierse N, Nicholls S, et.al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411. Infante-Rivard C. Childhood asthma and indoor environmental risk factors. American Journal of Epidemiology 1993; 137: ISO EN Moderate thermal environments - Determination of the PMV and PPD indices and specification of the conditions for thermal comfort. International Standards Organization. Geneva Jones RC, Hughes CR, Wright D, Baumer JH. Early house moves, indoor air, heating methods and asthma. Respir Med 1999; 93: Liu Y, Lee K, Perez-Padilla R, Hudson NL, Mannino DM. Outdoor and indoor air pollution and COPD-related diseases in high- and low-income countries. Int J Tuberc Lung Dis Feb;12(2): Kearney, J. "Residential indoor and outdoor ultrafine particles in Windsor, Ontario." Atmospheric environment (2011) Volume 45, Issue 40, December 2011, Pages Marks GB, Ezz W, Aust N, Toelle BG, Xuan W, Belousova E, Cosgrove C, Jalaludin B, Smith WT. Respiratory health effects of exposure to low-nox unflued gas heaters in the classroom: a double-blind, cluster-randomized, crossover study. Environ Health Perspect Oct;118(10): Epub 2010 Jul 20. Mathiesen M (A), Pedersen EK, Bjorseth O, Syversen T. Emissions from indoor dust inhibit proliferation of A549 cells and TNFalpha release from stimulated PBMCs. Environ Int. 2004; 30: Mathiesen M (B). Dr.ing.-thesis. Indoor dust and hot surface contact: Biological effects in vitro of heated dust and heat-generated emissions. NTNU Dr.ing.-thesis 2004:13 Naeher LP, Brauer M, Lipsett M, Zelikoff JT, Simpson CD, Koenig JQ, Smith KR. Woodsmoke health effects: a review. Inhal Toxicol Jan;19(1): Noonan CW, Ward TJ, Navidi W, Sheppard L. A rural community intervention targeting biomass combustion sources: effects on air quality and reporting of children's respiratory outcomes. Occup Environ Med Feb 1. [Epub ahead of print] Næss Ø, Nafstad P, Aamodt G, Claussen B, Rosland P. Relation between concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology. 2006; 165; Pedersen EK, Bjørseth O, Syversen T, Mathiesen M. A screening assessment of emissions of volatile organic compounds and particles from heated indoor dust samples. Indoor Air 2003; 13: Phoa LL, Toelle BG, Ng K, Marks GB. Effects of gas and other fume emitting heaters on the development of asthma during childhood. Thorax Sep;59(9): Pilotto LS, Nitschke M, Smith BJ, et al. Randomized controlled trial of unflued gas heater replacement on respiratory health of asthmatic schoolchildren. Int J Epidemiol 2004; 33(1): Pope CA 3rd, Ezzati M, Dockery DW. Fine-particulate air pollution and life expectancy in the United States. N Engl J Med 2009;360:376e86. 27

28 Thorn J, Brisman J, Toren K. Adult-onset asthma is associated with self-reported mold or environmental tobacco smoke exposures in the home. Allergy 2001;56(4): Torén K, Bergdahl IA, Nilsson T, Järvholm B. Occupational exposure to particulate air pollution and mortality due to ischaemic heart disease and cerebrovascular disease. Occup Environ Med 2007; 64: Triche EW, Belanger K, Beckett W, Bracken MB, Holford TR, Gent J, Jankun T, McSharry JE, Leaderer BP. Infant respiratory symptoms associated with indoor heating sources. Am J Respir Crit Care Med Oct 15;166(8): Triche EW, Belanger K, Bracken MB, Beckett WS, Holford TR, Gent JF, McSharry JE, Leaderer BP. Indoor heating sources and respiratory symptoms in nonsmoking women. Epidemiology May;16(3): Planter i barnemiljøer (IS 1766) Å tilrettelegge grønne miljøer for alle, også miljøhemmede (astmatikere, allergikere og personer med overømfintlighet) er viktig spesielt i barnemiljøer. Et godt grønt miljø er helsebringende og viktig for vekst og utvikling. Siden det finnes planter som er giftige eller som kan gi allergi, er valg av planter, busker og trær av stor betydning. Helsedirektoratet har i samarbeid med Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) utarbeidet denne informasjonsbrosjyren. Målet er å gjøre det enklere for deg å velge trygge og allergivennlige planter både ute og inne. Wallace L, Ott W. Personal exposure to ultrafine particles. J Expo Sci Environ Epidemiol Jan;21(1): Epub 2010 Jan 20. Ward TJ, Boulafentis J, Simpson J, et al. Lessons learned from a woodstove changeout on the Nez Perce Reservation. Sci Total Environ 2011;409:664e70. Ward T, Palmer C, Bergauff M, Hooper K, Noonan C. Results of a residential indoor PM2.5 sampling program before and after a woodstove changeout. Indoor Air Oct;18(5): Epub 2008 Jul 28. Ward TJ, Palmer CP, Noonan CW. Fine particulate matter source apportionment following a large woodstove changeout program in Libby, Montana. J Air Waste Manag Assoc Jun;60(6): Weichenthal S, Dufresne A, Infante-Rivard C. Review article. Indoor ultrafine particles and childhood asthma: exploring a potential public health concern. Indoor Air 2007; 17: Weichenthal S, Dufresne A, Infante-Rivard C, Joseph L. Indoor ultrafine particle exposures and home heating systems: a cross-sectional survey of Canadian homes during the winter months. J Expo Sci Environ Epidemiol. 2007b May;17(3): Epub 2006 Oct 11. WHO The right to healthy indoor air. Report on WHO Meeting Bilthoven, Netherlands, May European Health21 targets 10, 13. WHO Regional Office for Europe, Copenhagen WHO The health effects of indoor air pollution exposure in developing countries. WHO WHO Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation housing sector: Yang, B. "Ceiling-mounted personalized ventilation system integrated with a secondary air distribution system - a human response study in hot and humid climate." Indoor air 20.4 (2010): 309 Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Oppvarming. Varmekilder. Bakke Jan Vilhelm. FIRE FAKTAHEFTER OM INNEKLIMA I dette spesialnummeret om inneklima minner vi igjen om de fire faktaheftene med Gode råd om... Heftene var også omtalt i Helserådet nr. 7/12. I heftene finnes gode råd som Helsedirektoratet har utarbeidet i samarbeid med Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB). Brosjyrene er først og fremst ment som publikumsbrosjyrer (foreldre og andre). De er også elektronisk tilgjengelig via Velg emnebibliotek Samfunnsmedisin og folkehelse. I venstremenyen klikker du på Inneklima. Under dette menypunktet ser du Brosjyrer hvor alle de fire brosjyrene er å finne. Brosjyrene kan også bestilles fra Trykksaksekspedisjonen i Helsedirektoratet: [email protected], faks Godt inneklima i boligen (IS -1768) En viktig arena for barn er boligen. Det er her barna oppholder seg mest og de vanligste inneklimaproblemene ofte oppstår. Godt inneklima er spesielt viktig for de minste barna siden de ofte er mer sårbare. Det er heldigvis mye som kan gjøres for å forebygge helseplager. Helsedirektoratet har, i samarbeid med Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn, utarbeidet denne enkle informasjonsbrosjyren. Den inneholder noen konkrete råd om riktig bruk av boligen for å sikre et godt inneklima, og peker på vanlige feil og problemer. Brosjyren inneholder også en gjennomgang av de vanligste helseplagene barn kan få på grunn av uheldige inneklimaforhold. Forebygge og utbedre fuktskader i boligen (IS -1769) Fuktskader i våre bygg og de helseproblemer dette medfører, har vært kjent gjennom historien. I de senere årene har denne problematikken på ny fått stor aktualitet pga. tette bygninger, stor fuktproduksjon og feil i bygge- og driftsprosessen. Med mer ekstremvær som man frykter vil komme, kan risiko øke. Hvilke helseproblemer mennesker utsettes for i slike sammenhenger har det vært vanskelig å få klare svar på. For å få mer kunnskap om denne type helseproblemer evaluerte legegruppen i Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) i 2003 den internasjonale forskningen på området. Konklusjonen fra dette arbeidet er at det er en sammenheng mellom fukt i bygninger og forekomst av hodepine og unormal tretthet. Forskning viser også at det er en sammenheng mellom fuktskader og muggsoppvekst i bygninger og forekomst av astma og allergier. Det er derfor viktig at hensyn til beboernes helse blir tatt alvorlig i tillegg til bygningsmessige skader slik at utbedring skjer på riktig måte. Det er sannsynlig at en fuktskade vil oppstå i din bolig på et eller annet tidspunkt. Ved å følge anbefalingene i denne brosjyren kan du oppdage og forhindre fuktskader på et tidlig tidspunkt. Sjansene for at de oppdages på et tidlig tidspunkt, eller før de har påført større skade, reduseres ved å følge anbefalingene gitt her. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet i samarbeid med NFBIB tok initiativet til å utarbeide denne brosjyren. 28

29 Godt inneklima for spedbarn (IS 1767) Brosjyren gir gode råd til nybakte foreldre om inneklima i babyrommet. Det er store forventninger når en venter barn, og foreldre ønsker å legge til rette for en best mulig start i livet. Godt inneklima er spesielt viktig for de minste barna. Vi oppholder oss innendørs i gjennomsnitt 90% av tiden, og de minste enda mer. Inneluften er vanligvis mer forurenset ned hensyn til kjemiske stoffer, virus og bakterier enn uteluften, og de minste er mest sårbare. Mange planlegger et eget barnerom. Spesielt med allergi i familien er det behov for å vite mer om hvordan rommet bør være for å skape et godt inneklima og redusere risikoen for allergier. I denne brosjyren finner du gode råd som Helsedirektoratet har utarbeidet i samarbeid med Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB). Det viktigste er ikke at alt er perfekt, men at små grep kan forebygge og redusere helseplager. Diskuter gjerne også temaet med jordmor, helsesøster eller lege. Referansekode i Helserådet : INN Stikkord: Inneklimabrosjyrer. NFBIB. Red. innledning: I dette spesialnummeret om inneklima kommer vi tilbake til spørsmålet om teppegulv i skoler og barnehager. Først gjengis et brev som Helsedirektoratet sendte til landets kommuner og fylkeskommuner i juni i fjor. Dernest følger det brevet som Folkehelseinstituttet sendte til Helsedirektoratet om saken i mai Til slutt følger rådgivningsteksten fra Norges Astma- og Allergiforbund. Det har også vært reist spørsmål om moderne tepper som nå markedsføres, er allergivennlige og kan legges i skoler og barnehager. Helsedirektoratet viser først og fremst til at skolen og barnehagen skal være godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret 7 Generelle krav Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene-, og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdene skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. 13 Rengjøring og vedlikehold De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs lokaler. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. 4 Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Veilederen til forskriften 9 sier følgende: Teppegulv Ut fra hensynet til elever med allergi/overfølsomhet eller særlig risiko for dette, fraråder Helsetilsynet bruk av teppegulv i barnehager og skoler. Materialvalg Materialene kan ha betydelig innvirkning på inneklimaet i barnehager og skoler. Det må derfor benyttes kjente materialer og materialkombinasjoner som har vist seg ikke å gi problemer f. eks i form av avgivelse av fibre eller flyktige stoffer. Lukt fra bygningsmaterialer skal unngås. Kommuner Fylkeskommuner Deres ref.: Saksbehandler: MABJE Vår ref.: 11/2814 Dato: Helsetilsynet ga i sin tid ut et rundskriv om teppegulv IK-21/91 av 10. september 1991: Teppegulv i barnehager og skoler. Rundskrivet ble opphevet som følge av Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Denne forskriften trådte i kraft 1. januar Konklusjonen i rundskriv IK-21/91 var det samme som i veilederen sitert over. Teppegulv inn i skoler og barnehager igjen? Fra kommuneleger og miljørettet helsevern i flere kommuner, har vi mottatt bekymringsmeldinger i forbindelse med at teppegulv på nytt synes å vinne innpass i skoler og barnehager. Flere kommuner rapporterer om tilbud om nye typer gulvbelegg. Noen av disse tilbudene ser ut til å dreie seg om en ny form for teppegulv. Helsedirektoratet ber om at miljørettet helseverntjenesten ivaretar rådet gjengitt nedenfor, i forbindelse med rehabilitering og nybygg. Helsedirektoratet kan ikke se at det er kommet ny dokumentasjon som tilsier at vi skal gi andre råd i 2011, enn det vi ga i 1991 og Det betyr at vi fortsatt fraråder bruk av alle former for teppegulv i barnehager og skoler. Helsedirektoratet kan ikke se at det er kommet ny dokumentasjon som tilsier at vi skal gi andre råd i 2011, enn det vi ga i 1991 og Det betyr at vi fortsatt fraråder bruk av alle former for teppegulv i barnehager og skoler. Helsedirektoratet viser også til brev fra Folkehelseinstituttet av 11. mai 2011 Teppegulv og betydningen for helse, lagt ved som vedlegg. Vennlig hilsen Ole Trygve Stigen e.f. avdelingsdirektør Marianne Bjerke seniorrådgiver Vedlegg: Teppegulv og betydningen for helse Et spørsmål i den forbindelse har vært: Hvor langt unna inngangspartiet i en skole eller en barnehage kan man akseptere tepper i den hensikt å stoppe smuss og fuktighet? Teppene (mattene) må kun brukes der hvor de er ment å ha en klar hensikt, nemlig å fjerne grovskitt, sand og fuktighet, f. eks. i bygningens inngangsparti. Helsedirektoratet vil presisere at tepper og lignende materiale ikke bør benyttes i barnas oppholdssoner. 29

30 30

31 31

32 Rådgivning: E-post: Telefon: Les mer: Vi gjør Norge friskere Bruk av tepper i skolebygninger 1. Astma- og Allergiforbundet (NAAF) bli mest plaget. Vi vet at når tepper Vi vet at: tepper fungerer som oppsamlings- teppegulv er samleplass for tepper trenger rengjøring med tepper som er avhengig av støvsuging med tradisjonelle støvsugere ut i rommet. mens trivselen avtar. Innånding av allergener fra støvet som virvles opp fra teppegulv utgjør en stor 1 Bakke, J. V., Teppegulv og inneklima, Allergi i PrakXsis 2/2008 Rådgivning: -post: E aadgivn r elefon: Te Les mer:.na ning@naaf aaf.no/tepper Bru i sk k av tepp kolebygnin per nger bli mest plaget. Vi vet a pp / at nårtepper bli mest plaget. Vi vet a Vi vet at: er som tepper funger eppegulv er samlep t at når tepper m oppsamlings- plass for 1 tma- og A. As llergiforbundet (NAAF) engj tepper trenger r vhen tepper som er a di j i d jøring med ngig av støvll suging med tradisjo ut i rommet. mens trivselen avtar nelle støvsugere. r. Innånding av allergene virvles opp fra teppegu eppegulv og i., Te 1 Bakke, J. V. Allergi i PrakXsis 2/2008 er fra støvet som ulv utgjør en stor inneklima, Vi gjør Norg rge friskere Vi gjør Norge friskere Velg de beste løsningene! med helsevennlige rengjøringsmetoder. på Løsninger som velges, SKAL være bra for alle! Rådgivning: E-post: [email protected] Telefon: Les mer: Rådgivning: -post: E aadgivn r elefon: Te Les mer:.na ning@naaf aaf.no/tepper elg Ve g de best e løsning gene! pp / med helse evennlige rengjøringsmeto. oder. på Løsni som velge nger SKAL være es, alle! bra for Vi gjør Norg rge friskere 32

33 VERDENS TOBAKKSFRIE DAG mai markeres WHO-dagen Verdens tobakksfrie dag. Helsedirektoratet oppfordrer fylker og kommuner til å markere dagen, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Måletmed dagen er å sette lokal tobakksforebygging på dagsorden. Tema 2012: Tobakksindustriens innblanding Verdens tobakksfrie dag 2012 vil med temaet «Tobacco industry interference» fokusere påbehovet for å imøtegå tobakksindustriens stadig mer aggressive forsøk på å undergrave WHOs tobakkskonvensjon. Tobakksindustrien utgjør på denne måten en alvorlig folkehelsetrussel. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt frem et høringsnotat på endringer i den norske tobakkskadeloven. Forslagene i høringsnotatet er blant annet basert på WHOs tobakkskonvensjon og FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Lokal markering av dagen Dagen markeres i fylkene med ulike lokale arrangementer. En del fylker vil dele ut tobakksfri pris og informasjonsmateriell. Lokale arrangører som behøver midler til markering av dagen,kan ta kontakt med folkehelserådgiver hos fylkesmannen. Det kan være behov for midler til trykk av plakater, materiell eller blomster. Forslag til kandidater til tobakksfriprisen 2011 i ditt fylke, sendes folkehelserådgiver hos fylkesmannen. Verdens tobakksfrie dag kan for eksempel markeres i skolen, tannhelsetjenesten, helsestasjon eller frisklivssentraler. Lokale arrangører kan søke fylkesmannen om midler til markering av dagen (trykking av plakater og annet materiell, fylkesvise tobakksfripriser eller lignende.) Midler Fylkene er tildelt kr for FRI-oppfølging gjennom fullmaktsbrevet. Disse midlene skal også gå til Verdens tobakksfrie dag. Materiell Helsedirektoratet utformer plakat med VTD-logoen som vil bli lagt ved nettsak: Lenke til WHO om Verdens tobakksfrie dag: Kontaktperson: Ingunn Dahle, avdeling nasjonal folkehelse, Referansekode i Helserådet: TOB Stikkord: Verdens tobakksfrie dag. 33

34 Nytt fra Ny rapport: Reseptregisteret av 10 eldre fikk legemiddel på resept i 2011 Publisert , oppdatert: , 09:58 Stikkord: Legemiddelforbruk Legemiddelbruken i befolkningen øker med alderen. Reseptregisteret viser at 91 % av eldre (65 år eller eldre) fikk minst ett legemiddel på resept i De eldre bruker ofte mange legemidler. 57 % av de eldre fikk utlevert mer enn fem legemidler i 2011, mens for befolkningen under 65 år var andelen mindre enn 20 %. Temakapitlet om eldre omfatter også bruk av midler mot osteoporose, antiiflammatoriske midler og antibiotika. Foruten temakapitlet inneholder også rapporten generell informasjon om Reseptregisteret og legemiddelstatistikk, nøkkeltall fra Reseptregisteret, en tabell over de mest brukte legemidlene totalt og en omfattende tabell med opplysninger om antall individer som har fått utlevert legemidler etter resept fra apotekene i Norge i siste femårsperiode ( ). For 2011 er også informasjon om alders- og kjønnsfordeling og kostnader inkludert. Rapporten har i tillegg en oversikt over publiserte vitenskapelige artikler der data fra Reseptregisteret inngår. Mer fra Reseptregisteret lag egne rapporter om legemiddelbruk Mer informasjon og mulighet for å ta ut egne rapporter finnes på Reseptregisterets nettsider: (engelsk versjon) Bruk av legemidler ved hjerte- og karsykdommer hos eldre Totalt fikk eldre menn og kvinner utlevert minst ett hjerte- og karlegemiddel (ATC gruppe C) i 2011 og andelen var 65 % hos kvinner og 67 % hos menn. Dette er en økning i forhold til 2005 hvor andelene var 60 % hos kvinner og 61 % hos menn. Bruk av sovemidler hos eldre En av tre eldre i aldersgruppen 65 år fikk sovemidler i 2011 og en andel på 19 % fikk det mest brukte sovemiddelet i Norge, zopiklon (Imovane ). I følge retningslinjer bør eldre behandles med lavere doser og over kort tid. Reseptregisteret viser imidlertid at eldre som bruker zopiklon i gjennomsnitt fikk utlevert nok til behandling i 200 dager i løpet av De siste årene har det vært en svak nedgang i bruken av vanedannende sovemidler. Bruk av legemidler mot aldersdemens Det var totalt hjemmeboende eldre som fikk demensmidler (ATC gruppe N06D) i 2011 og dette antallet har vært relativt uforandret i perioden I gruppen som fikk demenslegemidler var andelen som fikk over 10 legemidler rundt 30 %. I demensgruppen fikk 36 % av kvinnene også midler mot depresjon, mens gjennomsnittet i den eldre befolkningen var 14 %. For menn var tilsvarende andeler 24 og 7 %. Legemidler med flest eldre brukere Acetylsalisylsyre (Albyl-E) som benyttes forebyggende mot blodpropp lå på topp og ble brukt av en av tre eldre. På annen og tredjeplass lå henholdsvis simvastatin (Zocor ), et kolesterolsenkende middel og metoprolol (Seloken, Selo-Zok ), en betablokker til behandling av høyt blodtrykk, hjertesvikt og andre hjertesykdommer (se tabell). Rapporten kan bestilles i trykt utgave eller lastes ned som PDF-fil, se lenke nedenfor. URL til denne artikkelen: Relaterte publikasjoner (se: Legemiddelstatistikk 2012:2 Reseptregisteret Tema: Legemidler og eldre / The Norwegian Prescription Database Topic: Drug use in the elderly Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Legemidler. Eldre. Utdanningsnivå og levealder blir vi alle like gamle? Publisert , oppdatert: , 09:38 Stikkord: Levealder Selv om forventet levealder har økt for personer 35 år og eldre i alle utdanningsgrupper siden 1961, er det fortsatt betydelige utdanningsforskjeller. Ny forskning fra Folkehelseinstituttet viser at forskjellene i forventet levealder økte med 5,3 år hos menn og 3.2 år hos kvinner fra 1961 til Som følge av dette hadde høyt utdannede menn seks års lenger forventet levealder enn menn med kun grunnskoleutdanning i For kvinner var forskjellen nesten fem år. 1) Tabellen inkluderer kun utlevering på resept, paracetamol selges også reseptfritt Hovedhensikt med studien var å dokumentere om utdanningsulikheter i forventet levealder endret seg i perioden 1961 til Også i rapporten Forventet levealder i 2009, for personer som er 35 år og eldre. Levealder - faktaark med statistikk om forventa levealder i Noreg 34

35 Økt alder stiger forskjellig i befolkningen Hvis man ser på endringer fra 1961 til 2009, har forskjeller i forventet levealder mellom gruppene med høyest og lavest utdanning økt med 5.3 år hos menn og 3.2 år hos kvinner. Vi ser at levealder først stiger hos den gruppen som har lengst utdanning, fulgt av gruppen med middels lang utdanning og til slutt økes levealderen hos gruppen med kortest utdanning. Det er omtrent 10 års etterslep i stigningen i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene, sier forsker Ólöf Anna Steingrímsdóttir ved Folkehelseinstituttet. Resultatene kan tyde på at faktorer som bidrar til et lengre liv når forskjellige lag av befolkningen til forskjellig tid. Dette er viktig informasjon ved planlegging av tiltak i folkehelsearbeidet. Studien viser et betydelig potensial for forbedring i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene også i dag. Både kvinner og menn i den laveste utdanningsgruppen hadde i 2009 omtrent samme sannsynlighet å leve til 64 års alder som denne gruppen hadde i 1960 årene. Menn i de laveste utdanningsgruppene hadde et fall i overlevelsessannsynligheten på 60-tallet, men trenden ser ut til å ha snudd i riktig retning hos dem. Imidlertid har ikke trenden ennå snudd hos kvinnene. Sannsynligvis har dette funnet noe med atferdsendringer å gjøre og annen forskning tyder på at dette delvis kan være knyttet til røykeatferd. Ifølge offentlig statistikk nådde tobakksbruk hos kvinner toppen omtrent 20 år senere enn hos menn. På 30-tallet røykte mindre enn 5 % av kvinnene sammenlignet med % av mennene. Rundt overgangen til nåværende århundret var andel røykere blant menn og kvinner imidlertid blitt ganske lik, eller omtrent 25 %. De siste årtiene har nedgang i tobakksbruk vært større hos de med lengre utdanning. Studien gir ny kunnskap Det har vært kjent at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og et langt liv når befolkninger sees under ett. Det har også vært kjent at utdanningsforskjeller i forventet levealder har vært økende i den vestlige verden i det 20. århundret. I denne studien ser man også en økning i forskjellene de første 30 årene som ble undersøkt, men økningen ser ut til å stagnere de siste par årtiene. Denne stagneringen de siste 20 årene har vi ikke sett beskrevet tidligere, verken i Norge eller internasjonalt. Vi vet heller ikke om noen studier som har vist etterslep i stigning i levealder mellom ulike utdanningsgrupper. Enkelte studier, blant annet fra Danmark, viser at kvinner i lavutdanningsgrupper de siste årtiene har hatt dårligere utvikling i levealder enn andre grupper. Dette støttes av våre funn, sier Ólöf Anna Steingrímsdóttir. Fordi det også har vært store endringer i hvordan utdanningsnivå fordeler seg i befolkningen de siste 50 årene er det en utfordring å fortolke resultatene. Blant annet kan gruppen med lav utdanning være mer marginalisert nå enn tidligere. Om studien Dette er en studie som beskriver endringer i forventet levealder over tid, og er gjennomført av en forskergruppe ved Folkehelseinstituttet som arbeider med sosial ulikhet og helse, sammen med forskere fra Universitetet i Oslo. Resultatene baseres på kobling av norske befolknings- og utdanningsregisterdata. Befolkingen er delt i tre grupper ut fra høyeste utført utdanning ifølge utdanningsregisteret. Alle nordmenn som har blitt eldre enn 34 år i perioden 1961 til 2009 er inkludert i studien. Forskerne har undersøkt om utdanningsulikheter i forventet levealder har endret seg de siste 50 årene og om endringene er like hos menn og kvinner. I tillegg har de sett på aldersspesifikke bidrag til denne utviklingen ved å studere overlevelsessannsynligheten i aldersgruppene 35-44, og Referanse: Ólöf Anna Steingrímsdóttir, Øyvind Næss, Joakim Oliu Moe, Else-Karin Grøholt, Dag Steinar Thelle, Bjørn Heine Strand og Kåre Bævre: Trends in life expectancy by education in Norway , European Journal of Epidemiology 2012;27: URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Levealder - faktaark med statistikk om forventa levealder i Noreg Relaterte lenker (se: "Trends in life expectancy by education in Norway " - lenke til den vitenskapelige artikkelen (ekstern nettside) Referansekode i Helserådet : ULI Stikkord: Levealder. Russ og rus Publisert , oppdatert: , 14:00 Russefeiringen er godt i gang, og de siste dager har media skrevet mye om russ som blir alkoholforgiftet. - De fleste av russens knuteregler representerer ufarlig lek og moro. Men enkelte knuteregler handler om eksperimentering med alkohol i så store mengder innenfor et begrenset tidsrom at det kan være livsfarlig, advarer lege ved Folkehelseinstituttet Merete Vevelstad. Russefeiringen har lang tradisjon og fungerer som et overgangsrituale på veien inn i det voksne samfunn. Feiringen handler på mange måter om å bryte etablerte grenser, blant annet ved å gjennomføre ulike utfordringer som gir rett til knuter i russelua. Eksperimentering med alkohol hører til disse utfordringene. Men for å unngå livstruende virkninger enten direkte forårsaket av alkoholforgiftning eller indirekte i form av ulykker og uønskede hendelser er det viktig å ha noe kunnskap om forventede virkninger av alkohol. I tillegg er det lurt å følge generelle råd som å unngå store alkoholinntak på tom mage, drikke vann innimellom, og ta ansvar for hverandre. Alkohol som rusmiddel Ved inntak av moderate alkoholmengder ligger en vanlig ruskonsentrasjon på omkring 1 promille. En slik rus oppnås gjerne ved inntak av 2-3 standard alkoholenheter* for jenter og 4 standard alkoholenheter for gutter. Selv om alle kroppens celler da er badet i alkohol, vil balansen mellom ønskede rusvirkninger og uønskede bivirkninger være relativt gunstig, siden de lett stimulerende virkningene på hjernen dominerer rusen. Hvis man deretter sørger for å innta mindre enn ½ standard alkoholenhet per time (jenter) eller mindre enn 1 alkoholenhet for tyngre gutter vil man unngå at alkoholkonsentrasjonen stiger vesentlig. Slik kan man unngå at de uønskede virkningene tar over. Hvis man avslutter drikkingen etter 3-5 timer, reduseres også bakrusplagene. *1 standard alkoholenhet = 1 liten flaske pilsnerøl, eller ca 1,5 dl vin, eller 4 cl brennevin. Alkoholforgiftning Ved inntak av store mengder alkohol kan man bli alkoholforgiftet. Både hjernen og kroppen blir da bedøvet - inkludert sansene og funksjonen til de indre organer. Alkoholrusen har dessverre ingen maksimaleffekt. Det betyr at jo større mengde man drikker, jo mer bedøvet blir man, og etter hvert nedsettes bevisstheten slik at man blir bevisstløs. Ved enda høyere promille svekkes pustefunksjonen og dødsfall kan inntre. Hvis man samtidig også bruker andre rusgivende stoffer, kan farlige og uforutsigbare virkninger inntre ved langt lavere promillenivå. 35

36 Vurdering av knuteregler Et eksempel på en livstruende knutevariant handler om å drikke ½ liter 40 % sprit i løpet av bare 2 timer. Dette tilsvarer alkoholinnholdet i mer enn 12 standard drinker. Dersom man klarer å drikke så mye høykonsentrert alkohol på så kort tid uten å kaste opp, vil jenter med vanlig kroppsvekt oppnå en akutt og livstruende alkoholforgiftning med konsentrasjoner omkring 4-5 promille. Til sammenligning kan alkoholforgiftning med omkring 3 promille føre til pustestans og død. Kraftige gutter vil oppnå en noe lavere promille, men likevel bli overstadige, kvalme og søvnige. Hvis de da sovner og kaster opp, gir dette fare for kvelning. Dessuten øker risikoen for ulykker (drukning, fall osv). Andre knuteregler om enorme alkoholinntak vil for de fleste gutter ikke være direkte livstruende som for eksempel å dele en kasse pilsnerøl med 2 medruss. Likevel vil et slikt alkoholinntak gjort over få timer raskt føre til at alle nødvendige ferdigheter er betydelig svekket. Jenter med vanlig kroppsvekt vil oppnå en alkoholkonsentrasjon på anslagsvis 2,5-3 promille. Både under drikkingen og i timene etterpå vil russen være svært full og trøtt, med betydelig nedsatt tenkeevne, dømmekraft og muskelkontroll. Man blir kritikkløs, og hukommelsen vil ofte være betydelig nedsatt slik at man etter å ha blitt edru igjen ikke husker deler av eller alt av hva som skjedde mens man var beruset. Referansekode i Helserådet : RUS Stikkord: Russefeiring. Alkoholforgiftning. Verdens malariadag 25.april 2012: Bedring i den globale malariasituasjonen og færre tilfeller rapporteres i Norge 000 dødsfall. 91 % av dødsfallene var i Afrika og 86 % av dødsfallene var blant barn under fem år. Seks land (Nigeria, Demokratiske republikk Kongo, Burkina Faso, Mosambik, Elfenbenskysten og Mali) rapporterer ca 60 % av alle malariadødsfall i verden. Malaria har i tillegg til alle dødsfallene store samfunnsøkonomiske konsekvenser, med forbigående eller permanent reduksjon i befolkningens arbeidsevne. Resistensutvikling hos plasmodiene mot de mest brukte antimalaria midlene er et økende problem. Dette gjelder spesielt resistens hos P. falciparum verden over. I 2012 er det bl.a. rapportert om økende resistensforekomst mot artemesin i grenseområdene mellom Thailand og Myanmar (Burma). Dette midlet er i dag det mest effektive midlet for behandling av malaria. Klimaforandringer har ført til bekymring for at malaria kan komme tilbake til sørlige Europa. I 2011 ble det rapportert 63 tilfeller av vivaxmalaria i Hellas. De aller fleste av disse ble diagnostisert blant personer som ikke hadde reist i malariaområder og blant arbeidsinnvandrere i landbruket som kom fra endemiske malariaområder. Hvert år reiser ca. 125 millioner personer fra malariafrie til malariaendemiske områder, og av dem smittes med malaria. Importerte tilfeller av malaria til Norge De siste 15 årene har vist en betydelig reduksjon i antall tilfeller av malaria som blir diagnostisert i Norge etter opphold i malariaområder. Dødsfall og alvorlig sykdom forårsaket av malaria er i dag svært sjeldent i Norge. Årsaken til dette er antakelig en kombinasjon av mindre risiko for å pådra seg malaria i mange deler av verden samt bedring i bruk av forebyggende tiltak som myggstikkprofylakse og medikamentell malariaprofylakse ved reiser til utsatte områder. Figur 1. Importerte tilfeller av malaria til Norge meldt MSIS, Folkehelseinstituttet etter diagnoseår. Publisert , oppdatert: , 13:30 Stikkord: Malaria Stikkmygg Verdens helseorganisasjon har siden 2007 markert 25. april som verdens malariadag. Bakgrunnen for å markere en slik dag er å rette oppmerksomheten mot den globale innsatsen for en effektiv kontroll med sykdommen. Arbeidet mot malaria har vist gode resultater de senere årene. Det importeres også betydelig færre tilfeller av malaria til Norge sammenlignet med 1990-tallet. De siste årene har innendørs bruk av insektmidler sammen med utstrakt bruk av myggnett i utsatte malariaområder medført en betydelig reduksjon av malaria som et folkehelseproblem. Verdens helseorganisasjon har beregnet at det siden 2000 har vært en reduksjon av malariaforekomsten på 17 % og en reduksjon av malariarelaterte dødsfall på 26 % i verden. De fleste tilfeller av malaria som diagnostiseres i Norge i dag er blant personer av utenlandsk opprinnelse som har vært på besøk i tidligere hjemland. Personer av utenlandsk herkomst vil etter en tid utenfor malariaområde være like mottakelige for utvikling av malariasykdom som personer av norsk herkomst. Malaria etter vanlige turistreiser ses forholdsvis sjeldent (se tabell 1). Tabell 1. Malaria meldt MSIS, Folkehelseinstituttet etter diagnoseår og reisens art Forekomst av malaria Malaria forekommer endemisk i 106 land (2010), og ca. 40 % av verdens befolkning bor i disse områdene. Ca. 80 % av malariatilfellene i verden forekommer i tropisk Afrika. Malaria representerer et betydelig globalt folkehelseproblem. Verdens helseorganisasjon har anslått at det i 2010 var ca. 216 millioner tilfeller av malaria som forårsaket ca. 655 De fleste som blir diagnostisert med malaria i Norge har vært i Vesteller Øst-Afrika. Av de 160 importerte malariatilfeller til Norge i femårsperioden var 71 (44 %) smittet i Vest-Afrika, mens 36 (32 %) var smittet i Øst-Afrika. 68 % av de meldte tilfellene i samme femårsperiode var forårsaket av Plasmodium falciparum som er den typen plas- 36

37 modium som kan gi alvorligst sykdom. Forebyggende tiltak mot malaria Folkehelseinstituttet oppdaterte i 2009 veilederen "Forebygging av malaria hos reisende" (se lenke nedenfor). Det ble den gang lagt mer vekt på effektiv myggstikkprofylakse og mindre vekt på bruk av medikamentell profylakse. Rådene som gis i veilederen gjelder fortsatt med noen få mindre justeringer ved at Verdens helseorganisasjons generalsekretær siden den gang har erklært at følgende land har eliminert malaria: Marokko (2010), Turkmenistan (2010) og Armenia (2011). I Folkehelseinstituttets faktaark om stikkmygg kan man lese mer om hvordan man unngår myggstikk bl.a. ved bruk av myggtelt (se lenke nedenfor). URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Smittevernboka - Malaria Stikkmygg Relaterte publikasjoner (se: Smittevern 19 Forebygging av malaria hos reisende Relaterte lenker (se: World Malaria Day 2012 "Sustain Gains, Save Lives: Invest in Malaria" World Malaria Report 2011 (WHO) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Malaria. Ny doktorgrad Vaksiner mot matallergi kan bli mulig - takket være musene. Publisert , oppdatert: , 09:06 Stikkord: Allergi, Matallergi I dag fins ikke behandling mot matallergier, men to nye musemodeller kan brukes til å utvikle og utprøve nye behandlingsformer som for eksempel vaksiner mot matallergi. Dette kommer fram av doktorgradsarbeidet til cand.med.vet. Nina Eriksen Vinje som har utført sine studier ved Folkehelseinstituttet. Nina E. Vinje har i sitt doktorgradsarbeid etablert to musemodeller for matallergi mot belgfruktene lupin og bukkehornkløver. Disse modellene har blitt brukt til å teste ut om belgfrukter som soya, peanøtter, bukkehornkløver og lupin kan gi allergiske reaksjoner i mus som allerede er allergiske mot henholdsvis lupin og bukkehornkløver. Hvorfor musemodeller? - Musemodellene som er etablert vil blant annet kunne brukes til å prøve ut nye behandlinger, som for eksempel vaksine mot matallergi. En vaksine må testes ut på dyr før den kan testes på mennesker, både for å se at den virker, og for å sikre seg mot at den kan gi alvorlige bivirkninger, sier Nina Eriksen Vinje. Nye matvarer som skal på markedet vil også kunne testes for om de kan utløse allergi. Mus kan brukes fordi deres immunsystem er godt beskrevet og ligner mye på menneskets. Dette gjør at forskere kan studere de komplekse immunreaksjonene som er forbundet med matallergi. I sitt arbeid har Vinje vært opptatt av å redusere bruken av forsøksdyr til et minimum. Det er derfor benyttet en avansert statistisk metode i utviklingen av modellene for å få mest mulig informasjon ved bruk av færrest mulig dyr. Kryssallergi Den nye modellen som er utviklet ved Folkehelseinstituttet, kan også brukes til å finne ut mer om ulike kryssallergier. Man ble først oppmerksom på kryssallergi mellom peanøtter og bukkehornkløver i Bukkehornkløver gir sterkere kryssallergiske reaksjoner med peanøtter enn med andre belgfrukter som f eks soya og grønne erter. Bukkehornkløver brukes som en ingrediens i blant annet karri, chutney og krydret te, og er velkjent i asiatiske matretter. De allergiske reaksjonene mot bukkehornkløver kan være alvorlige. Lupin ble introdusert som et supplement til hvetemel i ulike bakervarer på grunn av sine gode bakeegenskaper. Lupin og bukkehornkløver er eksempler på såkalte nye og skjulte allergener som har blitt introdusert i Norge, blant annet i ferdigmat, i løpet av de siste årene. - Ofte vises det ikke på emballasjen om en matvare inneholder bukkehornkløver, da merkingen bare sier krydder. Både lupin og bukkehornkløver kan gi alvorlige allergiske kryssreaksjoner hos pasienter med peanøttallergi, i motsetning til andre belgfrukter som soya og erter. Dette ble oppdaget på grunnlag av meldinger innsendt til Matallergiregisteret ved Folkehelseinstituttet, og disse oppdagelsene var med på å bidra til at lupin nå er merkepliktig i EU, sier Nina Eriksen Vinje. Prøveforelesning og disputas Doktorgradsarbeidet til Nina Eriksen Vinje er utført ved Folkehelseinstituttet. Forskere og stipendiater ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole har vært viktige samarbeidspartnere. Cand.med.vet. Nina Eriksen Vinje disputerer for graden ph.d ved Norges veterinærhøgskole over avhandlingen "Mouse models of legume allergy: Development of two clinical models of cross-allergenicity" PRØVEFORELESNING Tid: Fredag 11. mai 2012 kl Sted: Høgskolens festsal Oppgitt emne: The cooperation between the immune system, enterocytes and microbiota in the maintenance of oral tolerance DOKTORRANDEN VIL OFFENTLIG FORSVARE SIN AVHAND- LING I DISPUTAS Tid: Fredag 11. mai 2012 kl Sted: Høgskolens festsal Bedømmelseskomité: 1. opponent: Forskningsleder Charlotte Bernhard Madsen, Danmarks Tekniske Universitet 2. opponent: Prof. emeritus Stephan Strobel, Peninsula College of Medicine and Dentistry, England 3. opponent og koordinator: Professor Anne Storset, Norges veterinærhøgskole Prorektor Halvor Hektoen vil lede disputasen Referansekode i Helserådet : ERN Stikkord: Allergi. Matallergi. Fakta om matallergi Mange matvarer kan gi allergiske reaksjoner og allergi mot én matvare kan også utløse allergiske reaksjoner mot en annen matvare (kryssallergi). Forekomsten av matallergi i den vestlige verden er rundt 4 8 % hos barn og 1-4 % hos voksne. De vanligste årsakene til mataller gi er peanøtter, nøtter, soya, melk, fisk, skalldyr, hvete og egg, men over 170 ulike matvarer har blitt satt i sammenheng med allergiske reaksjoner. I tillegg til dette kommer kryssre aksjoner mot andre matvarer. Den eneste formen for behandling er å unngå alt inntak av mat som inneholder det man er allergisk mot. Allergifremkallende bestanddeler som er skjult i sammensatte matvarer, representerer derfor et spesielt problem for matallergikere. 37

38 Hard trening kan øke risikoen for hjerteflimmer Publisert , oppdatert: , 13:31 Hard kondisjonstrening over flere tiår kan føre til utvikling av hjerteflimmer (atrieflimmer). Det viser en litteraturstudie fra Folkehelseinstituttet der den samlede forskningen på dette feltet er vurdert. Konklusjonen i denne studien er at hard fysisk utholdenhetstrening kan øke risikoen for atrieflimmer, men forskerne fant ikke holdepunkter for at mindre intens trening er forbundet med økt risiko for atrieflimmer. Fraråder ikke folk flest å drive hard utholdenhetstrening For enkelte pasienter med hjertesykdom kan det være farlig å trene hardt, og disse får individuelle råd av sin lege. Noen har vært inne på tanken om at resultatene av studiene som er gjort til nå også bør føre til at helsemyndighetene fraråder "folk flest" å drive hard utholdenhetstrening gjennom mange år. Men gruppen som står bak denne studien, mener ikke dette av to grunner: Det finnes veldig solid forskning som viser nytte av fysisk aktivitet, hard trening inkludert, for helsen. Mangel på mosjon er et stort folkehelseproblem. Forskning om trening og atrieflimmer er fortsatt mangelfull. - Vi vet for eksempel ikke om bestemte treningsformer i særlig grad er knyttet til risiko, og ikke nok om hvor en eventuell grense kan gå når det gjelder intensitet/samlet treningsmengde per uke/antall år. Vi vet ikke nok om sårbarhet i ulike aldersgrupper, om hvilken rolle infeksjoner kan spille eller om risiko knyttet til genetisk sårbarhet, sier Sidsel Graff- Iversen, forsker på Folkehelseinstituttet. Forskerne fant og vurderte 17 publiserte enkeltstudier og tre oversiktsartikler samt en del kommentarartikler. Mange av disse arbeidene var metodologisk svake. De inkluderte ti rimelig gode enkeltstudier i sin samlestudie. - Det trengs flere studier som er egnet for å besvare viktige spørsmål, mener Graff-Iversen. De fleste studiedeltakerne har til nå vært middelaldrende og eldre menn. Ingen studier har inkludert kvinner i tilstrekkelig antall til at man kan konkludere om økt risiko for kvinnenes del. Skal undersøke birkebeinere Folkehelseinstituttet samarbeider med Diakonhjemmet sykehus og Kavli forskningssenter i Birkebeiner-aldringsstudien, som med det første vil invitere nesten 3000 birkebeinere til å delta i et prosjekt hvor sammenhengen mellom trening og atrieflimmer undersøkes nærmere. Hensikten er å få kunnskap om blant annet betydningen av ulike treningsformer og treningsmengder i ulike livsfaser. Fakta om atrieflimmer Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag. Atrieflimmer kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjertefrekvens. Sammentrekningene i forkamrene kan ha en frekvens på rundt 400 per minutt. Rundt nordmenn antas å ha atrieflimmer, cirka av disse er over 67 år. Risikoen for å utvikle atrieflimmer øker med alder. I en studie av 75- åringer hadde ti prosent atrieflimmer, og blant de eldste er forekomsten enda høyere. Undersøkelser av mannlige birkebeinere over 65 år indikerer at rundt 13 prosent en eller annen gang har hatt atrieflimmer. De fleste som får rytmeforstyrrelser i hjertet har en underliggende hjertesykdom. Risikofaktorer for atrieflimmer er alder, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, diabetes og kroniske hjerte, lunge- og nyresykdommer. Flere av disse sykdommene kan forebygges gjennom fysisk aktivitet. Bare hos en liten andel av personer med atrieflimmer kan man anta at trening har hatt betydning som årsak. Typisk for dem som trener hardt og får atrieflimmer, er at de ikke har underliggende sykdommer. Referanse Graff-Iversen S, Gjesdal K, Jugessur A, Myrstad M, Nystad W, Selmer R, Thelle DS. Atrieflimmer, fysisk aktivitet og utholdenhetstrening. Tidsskr Nor Lægeforen 2012; 132:295-9 Referansekode i Helserådet : FYS Stikkord: Atrieflimmer. Trening. Europeisk vaksinasjonsuke 2012: Verdens helseorganisasjon markerer betydningen av vaksinasjon for bedret folkehelse Publisert , oppdatert: , 13:30 Stikkord: Meslinger, Vaksiner, Barnevaksiner Takket være vaksinasjon kan vi i år markere at Europa har vært erklært poliofritt i 10 år. Verdens helseorganisasjon (WHO) Europa har nå som mål at meslinger og røde hunder skal være utryddet fra det europeiske kontinentet innen Hovedbudskap for årets vaksinasjonsuke er å øke oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet i land med lav vaksinasjonsdekning og forsikre seg at den opprettholdes. Fra 21. til 27. april markeres den europeiske vaksinasjonsuka som er et årlig initiativ fra WHO. Det er syvende år at vaksinasjonsuka arrangeres. Ulike markeringer og kampanjer rundt om i Europa retter denne uka oppmerksomhet mot betydningen av vaksinasjon for bedret folkehelse. Les mer om europeisk vaksinasjonsuke her (se: Hva oppnår man gjennom vaksinasjon? I vår tid og i vår del av verden har de aller fleste tilgang til vaksiner. Vaksiner gis for å beskytte enkeltindividet, men målet med vaksinasjon går som regel ut over individuell beskyttelse. Det mest ambisiøse målet er å utrydde sykdommen. Takket være målrettet vaksinasjon kunne WHO i 1979 erklære kopper for utryddet på verdensbasis. Gjennom vaksinasjon har Europa vært erklært poliofritt i 10 år. WHO Europa har nå som mål at meslinger og røde hunder skal være utryddet fra det europeiske kontinentet innen For å nå målet om et Europa fri for meslinger kreves felles innsats. WHO har derfor bedt landene i Europaregionen om å gjøre mer for å oppnå denne målsetningen. Det viktigste tiltaket er å oppnå og opprettholde en vaksinasjonsdekning på 95 % (to vaksinedoser) for vaksine mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR-vaksine). Store meslingeutbrudd i flere europeiske land Stadige meslingeutbrudd i Europa illustrerer viktigheten av å ha et velfungerende vaksinasjonsprogram og en høy vaksinasjonsdekning i befolkningen. De fleste som får meslinger er uvaksinerte, eller bare delvis vaksinerte. I flere av utbruddene har det spesielt vært eldre barn og unge voksne som har blitt syke, men barn som ennå ikke har rukket å bli vaksinerte er også spesielt utsatt. Utbruddene viser at det finnes lommer med personer som ikke har beskyttelse mot meslinger i hele WHO Europaregionen. Det har vært både små og store meslingeutbrudd, og noen har pågått over lang tid. De største utbruddene er rapportert fra Frankrike, Ukraina, Bulgaria, Italia og Tyskland. I 2011 hadde Frankrike over rapporterte tilfeller, 6 dødsfall og 23 tilfeller med alvorlige nevrologiske komplikasjoner. I Ukraina blir det våren 2012 meldt om et stort meslingeutbrudd med over meldte tilfeller. Det er forventet at utbruddet i Ukraina vil øke og spre seg de nærmeste månedene hvis ikke effektive vaksinasjonstiltak iverksettes. 38

39 Stor oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Vaksinasjonsdekningen for meslinger, kusma og røde hunder (MMRvaksinen) er fremdeles høy. For hele landet sett under ett er nå 93 prosent av 2-åringene og 94 prosent av 16-åringene vaksinert mot disse tre barnesykdommene. Meslingeutbruddet i Oslo i januar 2011 var en påminnelse om at sykdommene som det vaksineres mot kan øke dersom immuniteten i befolkningen synker som følge av manglende vaksinasjonsdekning. Selv om flere av sykdommene det vaksineres mot nesten er utryddet i Norge vil de uvaksinerte være sårbare for smitte, blant annet som følge av vår tids reiseaktivitet over landegrenser. Videre mål for vaksinasjonsarbeidet i Norge vil derfor være fortsatt stor oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Vaksinasjonsstatistikk for Høy vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet Meslinger - personlige historier fra vår tid Smittevernboka - Meslinger (morbilli) Oppdatering 5.april: - Meslingeutbruddet i Oslo Vaksinasjonsboka - Meslingvaksine Verdens helseorganisasjon bekymret: - Store meslingeutbrudd fortsetter i flere land Relaterte lenker (se: Euronews science: Eliminating measles personal stories WHO/Europe - European Immunization Week (EIW) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Vaksinasjoner. HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon e-post: [email protected] Internett: 39

40 40 tema: inneklima