Dagens tema. Sinnemestring 1. Dagens tema Vold i samliv og sinnemestring for utøver.
|
|
- Trine Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dagens tema Vold i samliv og sinnemestring for utøver. Stig Jarwson Psykiatrisk sykepleier Veileder i kognitiv terapi Master NTNU / Sosialt arbeid 2010 Prosjektleder Sinnemestring St.Olavs avd Brøset Kompetansesenter Dagens tema Forekomsten av vold i samliv Ulike former for vold Hva karakteriserer menn / kvinner som slår. Risikofaktorer for vold i samliv / Barn Sinnemestring / vold og kognitiv behandling 911 Sinnemestring 1
2 Gunnars beskrivelse Fra boka Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus Sinnemestring 2
3 Generelt om vold Vold er forbudt ved norsk lov Vold er skadelig Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem ( WHO) Mellom 133 og 275 millioner barn over hele verden er vitne til vold i hjemmet ( FN) Historie Vold har i allmennhet vært normalisert Vold har derfor vært usynliggjort som problem Vold har derfor ikke inngått i fagutdanninger og utdanningsprogram Forekomst Vanskelig å måle Spørsmål av sensitiv og tabuisert tema kan oppleves og rapporteres forskjellig Ingen nasjonale omfangsstudier på hvor mange barn som opplevde vold i hjemmet før 2007 Mossige og Stefansen undersøkte 67 videregående skoler i landet 7 % har opplevd partnervold mot mor, 2 % rapporterte grov vold 2 % opplevde vold mot far Sinnemestring 3
4 Forekomst Svensk studie ( SOU 2001:72) viser at 10 %har sett pappa slå mamma, og at 5 % ofte gjør det. En amerikansk studie fra 2000 viser at av 1581 anmeldte voldssaker mot kvinner ( vold i nære relasjoner) fant forskerne at 95 % av barna hadde sett volden Av disse barne hadde 75 % hatt en aktiv rolle i voldshendelsen ( Fusco & Fantuzzo, 2000 ) Vold i samliv Vold i familien ødelegger livet til flere mennesker enn alle genetiske sykdommer til sammen. ( British Medical Journal 1998) Norge: 21 % av alle kvinner utsettes for fysisk vold i løpet av livet. 9.3 % av kvinner over 15 år utsatt for grov vold av nåværende eller tidligere kjæreste. (Haaland, Clausen & Schei. 2005) Sinnemestring 4
5 Vold i familien Vold i familien er snarere en tilstand enn en handling. Det er viktig å forstå at barn observerer og påvirkes av hele voldsmønsteret. Vold i samliv Tradisjonelt har vold vært en rettighet knyttet til mannsrollen. Fram til 1868 var det tillatt for en ektemann å fysisk avstraffe sin kone, og fram til 1972 hadde foreldre i Norge den samme rett i forhold til egne barn. Da var fysiske overgrep akseptert og lovlige straffemetoder i vårt samfunn i forbindelse med barneoppdragelse. Før 1970 var nesten ingen opptatt av vold i nære relasjoner. Det var et ikke eksisterende problem Som det andre land i verden vedtok Norge i 1972 en lov som forbyr all bruk av fysisk vold mot barn. Det er i dag 17 land som har nedfelt dette i sitt lovverk. FN`s barnekonvensjon fastslår at frihet fra vold skal være en barnerettighet. To land har enda ikke underskrevet konvensjonen, USA og Somalia Sinnemestring 5
6 Partnervold med menn som ofre Få studier Tysk studie: 1 av 4 menn rapporterer å ha opplevd fysisk vold fra kvinnelig partner i tidligere eller nåværende parforhold (Dissens & Berlin, 2004) Irsk studie; 4% av mennene hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra partner (Watson & Parsons, 2005). Norsk selvrapport; 30% av kvinnene, og 27% av mennene rapporterer at de har rettet fysisk angrep på partner (Bendixen, 2005) Menn ber ikke om hjelp, umandig å være offer, dårlige til å snakke om følelser (. & Hjemdal, 2010) I ¾ av partnervolden var verken voldsutøver eller voldsutsatt påvirket av alkohol eller narkotika. Kvinner som hadde vært utsatt for incest hadde 25 ganger høyere risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold. Kvinner som hadde vært vitne til fysisk vold mellom foreldrene, hadde høyere risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold, enn kvinner som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene. Å være mor gav ingen beskyttelse mot partnervold. Tvert imot, varte volden lengre dersom kvinnene hadde barn, selv etter at parforholdet var avsluttet. Fysisk vold ble betydelig redusert under svangerskap, psykisk vold noe redusert, mens seksuell vold var uendret. Solveig Karin Bø Vatnar, 2009 Hovedforskjellene mellom immigranter og etnisk norske partnervoldsutsatte kvinner var knyttet til psykososiale forskjeller og deres immigrasjonsstatus, ikke til ulikheter ved partnervolden. Barn av immigrantforeldre oftere vitne til partnervolden enn barn av etnisk norske foreldre. Solveig Karin Bø Vatnar, 2009 Sinnemestring 6
7 Vold i nære relasjoner Hvorfor er det viktig å ha fokus? Verdigrunnlag Fordi det virker Likeverd mellom mennesker Utøveren har ansvar for volden Vold er farlig Vold skaper avmakt, og forsøker å redusere avmakt Vold i familien er vold mot barn Vold er å bryte norsk lov Vold er ikke blind Voldens mange ansikter. Far slår mor Mor slår far Mor og far slår barn Barn og ungdom utsettes for vold og overgrep i eller utenfor familien Barn og ungdom utsetter andre for vold og overgrep Barn utsettes for kjønnslemlestelse Ungdom utsettes for tvangsekteskap Barn utsettes for menneskehandel Kvinner og menn voldtas Barn misbrukes i voksenkonflikter Sinnemestring 7
8 Hva er vold? WHO (Verdens helseorganisasjon): Forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. Hva er vold? Council of Europe: «Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten, eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorlig skader utviklingen av hans eller hennes personlighet» Sinnemestring 8
9 Hva er vold? Per Isdal (2000) Enhver handling rettet mot en annen person som - gjennom at den skader, smerter eller krenker - får den personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil. Virksomme elementer: Skremmer, smerter, skader, krenker Hensikt: Påvirke andre til å gjøre mot sin vilje, eller slutte å gjøre det de vil Hva er vold? Isdal forts. Volden er svært sjelden en isolert enkelthendelse, men et mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd der den fysiske volden bare er en liten del av et helhetsbilde Familievoldens ulike undergrupper Fysisk vold Seksuell vold Materiell vold Psykisk vold Latent vold Sinnemestring 9
10 Vold i parforhold Hovedskille mellom to ulike voldsformer (Johnson & Leone 2005) Common couple violence (episodisk partnervold) Intimate terrorism eller patriarkalsk terrorisme Intim terrorisme Kjennetegnes av fysisk vold innbakt i et generelt mønster av kontroll Det er i hovedsak denne formen for vold som ligger til grunn for data fra kriminalstatistikk, krisesenter osv. Sinnemestring 10
11 Episodisk partnervold Er i større grad knyttet til konflikter i parforholdet, og leder til mildere former for vold. Er sjeldnere alvorlig eller livstruende Er ikke knyttet til et generelt mønster av makt og kontroll Mye tyder på at det er denne formen for vold som blir registrert i de store befolkningsundersøkelsene En slik nyansering av vold er viktig for å kunne utvikle et bedre tiltak og intervensjoner overfor de ulike typene av voldsutøvelse To (tre) typer voldsutøvere 1. Situasjonsbestemt vold mellom par Involvert i lavnivå vold Ikke voldelig utenfor familien Samme psykologiske profil som menn (kvinner) i ikke-voldelige kontrollgrupper (Holtzworth-Munroe, 1994; Thijssen & Ruiter, 2011) ) To (tre) typer voldsutøvere 2. Intimate terrorists (kvinnemishandling) To typer: Den avhengige og den antisosiale personlighetsforstyrrede: Fellestrekk: Relativt høy frekvens av vold Mønster av kontrollerende atferd Impulsiv, forsvarer bruk av vold Negativt syn på kvinner generelt Sinnemestring 11
12 To (tre) typer voldsutøvere Den avhengige (borderline personlighet): Sterk emosjonell avhengighet av partner (besatt, desperat for å beholde henne) Sjalu og kontrollerende Ikke spesielt voldelig utenfor familien To (tre) typer voldsutøvere Den dyssosiale: Skårer høyt på antisosial PF Ikke avhengig eller sjalu Voldelig både innenfor og utenfor familien Kontroll ikke motivert av emosjonelt behov, men fordi de har rett til det Ulike forklaringsmodeller Ingen entydig og overordnet forklaring til partnervold Empirisk støtte for at vold i nære relasjoner har sitt utspring i et komplekst samspill av nevrobiologiske (Dutton), interpersonlige (Jacobsen), situasjonebetingede (Eckhardt) og kulturelle (Archer) faktorer På individnivå er voldsutøvelse assosiert med egne erfaringer med vold under oppveksten, skam og traumer (Dutton) Sinnemestring 12
13 Hvem er utøveren? Den mest alvorlige og skadelige volden i nære relasjoner utøves av menn- og fedre Volden opptrer ofte første gang under den første graviditeten og i årene når barne er små- og mest sårbare ( Henning Mohaupt 2011 ) Vold mot gravid partner- stor risiko for drap! Kjennetegn på menn som utøver vold mot gravid partner Ingen enkelt- forklaring på hvorfor menn utøver vold generelt eller spesifikt mot gravide Et psykologisk mønster som ofte går igjen: Fedre som er emosjonelt utrygge Fedre som er avhengig av partner Fedre som er sårbare for stress- emosjonelt ustabil Fedre som lett opplever følelsen av sjalusi og avvisning ( Per Øystein Steinsvåg) Hvem er den utsatte? Store tverrkulturelle forskjeller Generelle funn Stor variasjon i ulike utvalg- mest voldsutsatthet i sårbare populasjoner ( unge, lav inntekt, ugifte, rusvansker, psykiske vansker, kontakt med barnevern og politi, traumatiserte flyktninger. Men det kan være alvorlig vold i alle populasjoner. Stor variasjon i forskningstilnærming BARNA ER ALLTID DEN MEST SÅRBARE DER DET ER VOLD Sinnemestring 13
14 Ny vold Trigger Spenningsøking Noe skjer, for godt til å være sant? Skam Skyld Krenkelse Anger Forsoning Honeymoon Bagatellisering Benektning Glemsel Pause, - som før Barn som erfarer vold i familien Barn som blir utsatt for vold Barn som er vitne til vold Jo yngre barna er, jo mer skadelig kan det være Redde barn Utrygge barn Desorganiserte barn Ansvarsfulle barn Utaggerende barn Stille barn Familievold Kristiansand Bilde Stresshormon som påvirker allerede fra fosterstadiet. ( Cortisol) Hemmer normal utvikling av hjernen Sinnemestring 14
15 Når utløses meldeplikten Å leve i et voldsforhold er ikke forenelig med det å ha barn Plikt til å melde til barnevernet ved bekymring Plikt til å melde til politiet dersom en vet at det forekommer vold ( Avvergelsesplikten ) Det er en samfunnsplikt å melde i fra Taushetsplikt opplysningsplikt En kan ikke skjule seg bak taushetspilkten dersom det er mistanke om vold. Barneloven 30 Barnelovens 48 Sinnemestring 15
16 Barnekonvensjon overordnet norsk lov Vold uforenelig med det å ha barn Omsorgsevnen svekkes Tilknytning Utrygghet som normaltilstand Grenser svekkes- flyttes Farlighetsvurderinger forsvinner Tilpassning overtar. Traumatiserte kvinner > 6 mnd før gjenvunnet omsorgsevne.( RVTS sør ) Sinnemestring 16
17 Hvorfor ingen snakker? Hjernen jobber på høygir når politiet eller andre kommer på døren Sier jeg noe nå, slår han meg igjen Forteller jeg alt lar han det gå utover barna Om jeg flytter fra han vil jeg ikke lenger kunne beskytte barna mine Om jeg sier noe kommer barnevernet til å ta barna mine fra meg også Sentrale dilemma for hjelperne Avdekke oppdage Gripe inn Hva skal vi tro? Hva er sant? Holde fast på historien om volden Kommer foreldre til å endre atferd, slutte å slå? Når er barne trygge? Trygghet og behandling Avdekke Barrierer og terskler hos hjelper og utsatt Motvilje mot å spørre Motvilje mot å fortelle Hvem har ansvar for kommunikasjonen? «Det var ingen som spurte? Sinnemestring 17
18 Hjelperen Ønsker ikke svaret - Den skjulte virkelighet Mer å gjøre- Selektiv oppmerksomhet Vet ikke hva en skal gjøre- Handlingslammelse Vondt tema- Sensitivt tema Voldstema i eget liv Farlig å spørre Feighet hos hjelper Tabu Skam Hvordan spørre om vold Tilrettelagte forhold Våre initiativ Standardiserte spørsmål Spør direkte / konkret Abuse index Abuse Assesment screen ( Håndbok for familievernet) Care > Risiko for at barn utsettes for vold. Hva er sikkerhetsarbeid Sinnemestring 18
19 Sikkerhetsarbeid er ikke Linker Sinnemestring Poliklinisk behandlingstilbud og forskningsprosjekt etabl ved St.Olavs Brøset Regional sikkerhetsavdeling og kompetansesenter. Sinnemestring 19
20 Behandlingstilbud; Vold i nære relasjoner Kriminalomsorgen Henvisninger - Sinnemestringen v/ Brøset er et poliklinisk behandlingstilbud, og krever derfor henvisning fra fastlege, evt fra spesialisthelsetjenesten ( 2.linje). - Henvisningen må beskrive voldshistorie/ voldens omfang. - Har klienten en kjent psykisk lidelse? - Dette er et frivillig beh. tilbud, og klienten må ha en viss grad av motivasjon. - Fysisk og/ eller Psykisk vold er kriterier for å komme inn i gruppebehandlingen ( ikke nødv. Patologi-) Hva er sinne Hva er vold? Sinne er en grunnleggende følelse Nødvendig og viktig. Hjelper oss til å beskytte oss selv Vold er handling Utagering av sinne, frustrasjon og avmakt. Skadelig for andre, ulovlig. Sinnemestring 20
21 Diagnoser ; sinne / vold, ( sinne egen diagnose?) Innenfor diagnosene for psykiske lidelser, kan sinne og vold som symptomer forekomme både innen alvorlige tilstander som schizofreni og paranoide lidelser, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser (F60), er aggresjonsutbrudd og voldshandlinger beskrevet som kjennetegn både ved F60.2 Dyssosial og F60.3 Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (ICD -10). Diagnoser ; sinne / vold I følge Novaco (2010), kan sinne være et symptom som viser seg i mange psykiske lidelser og ikke minst i forhold til traumer, som ved posttraumatisk stresslidelse(ptsd). Diagnosene F Oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker, beskriver bl.a aggresjon som ett av kriteriene. Ved ADHD(attention deficit hyperactivity disorder), som er en av underdiagnosene i denne diagnosegruppa, er evne til å styre impulser ift handling og reaksjoner ofte et problem (Thomsen & Damm, 2007) Diagnose personlighet Partner Violence (1998 s.19) beskrives bl.a emosjonell avhengighet, usikkerhet, lav selvtillit og empati, lav impulskontroll og svekkede sosiale ferdigheter som slike personlighetstrekk ( Gondolf 1998, Holtzworth- Munroe1992). Shupe m.fl.(1987), antyder en sammenheng mellom voldsutøvers kontrollerende atferd og deres følelser av avhengighet og hjelpesløshet som stammer fra at de selv har vært utsatt fra overgrep i barndommen. ( ACE Adverse Childhood Experiences- studien 2005; skadet barndom bombe i hjernen) Sinnemestring 21
22 Kartlegging v Brøset Registreringsskjema ; fysisk, psykisk, seksuell og materiell (Violence Questionnaire- fylles ut på 2. individualsamtale) Grunnleggende leveregler (Young Schema Questionnaire short form- fylles ut hjemme) Beck Depression Inventory (fylles ut hjemme) Eksklusjonskriterier Rusmisbruk av en slik karakter at deltakeren ikke klarer å møte til behandling rusfri Norskkunnskaper av en slik art at deltakelse i gruppesamtale umuliggjøres Aktiv psykose Behandlingsmåte 3 individuelle samtaler Gruppebehandling, 6-8 menn/ kvinner i gruppene To timer ukentlig i 15 uker Ettervernsgruppe møtes 1 dag pr. 6. uke To terapeuter, hovedsakelig en mann og en kvinne Sinnemestring 22
23 Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig Å gi en forståelse og opplevelse av at ansvaret for volden ligger hos voldsutøveren. Å gi innsikt i, og lære voldsutøverne hvordan deres automatiske tanker og leveregler styrer deres situasjonsforståelse og fremmer vold Den kognitive grunnmodell EMOSJONER FYSISKE KOGNITIV ADFERD Et samspill som gir ulike muligheter til forandring 1. De tankene vi gjør oss om hendelsene,styrer følelsene, ikke bare hendelsen i seg selv. 2. Endringer i tankene kan føre til endring i følelse 3. Målsetting: Hvilke tanker er det som hemmer eller fremmer mestring, tilpassning eller endring. Modell for mestring ( Registrering-neg.tanke skjema) A- B- C MODELLEN A. Hendelsen ( Forventning?) B. Opplevelse av situasjonen ( tanker,forklaringer / tolkning) C. Konsekvensene av din tolkning (følelser, handlinger,neg.tanke) D. Revurdering, se på alternative tolkninger. E. Se på automatiske tanker, og sammenhengen med følelsene. Sinnemestring 23
24 ACTION Atferd Det som skjer BELIEF Tolkning Hvordan vil jeg tenke om det? CONSEQUENCE Konsekvens Hva kan bli resultatet? De andre ser på meg Tanke ; De synes jeg ser rar ut Kropp; vondt i magen, svette, hjertebank. Følelse: Føler meg dum, redd Klarer ikke si noe Du våkner av lyd fra stue Tanke 1. Det er en tyv 2. Det er vinden Følelse? Hva gjør du? K O N T R O L L Beskjed om fest Er jeg bra nok? Andre menn tilstede 1 De har lyst på henne 2 Menn ser på kjæresten Hun er flørter og tror hun lurer meg Kjæreste blir en 3 annen ut for å ta en røyk AGGRESJON TID Sinnemestring 24
25 Eksempel: Praksis på flip-over: Situasjon Tanke Følelse Adferd Revurdering A vil ikke prate med meg etter bytur (ringer venninne) A hadde danset med felles venn Mitt ømmeste punkt er dama Hun er nærmere venn enn meg A synes det er noe galt med meg Jeg er ikke bra nok Så meg selv i faderen Såret Sint 100 % i 5 minutter Lei meg, tungt. Beg. å gråte Voldelig: Kaster henne ut i undertøyet -klyper -holder henne nede - du er ei hore Jeg har gjort noe dumt Hun er redd jeg skal slå Jeg vil ikke være sånn Eksempel: Grunnleggende leveregel: Sekundær leveregel: Kompenserende strategi: Jeg er mindre verd/andres meninger er bedre Hvis jeg ikke sier noe bra nok blir jeg avvist Jeg må kunne svare på alt, ikke vise usikkerhet Å lære på flere nivå GRUPPEPROSESSEN Sosial ferdighetstrening, empati, kritikk,ærlige tilbakemeldinger Åpner opp for egne følelser, og holdninger til andre (konsekvenser) Å stå til ansvar for gruppa, ved voldsutøvelse, og ved positiv mestring. INDIVIDUAL BEH. I GRUPPE Øker nivået av åpenhet og likeverd, hindrer manipulering, terapeuten må balansere kritikk og konstruktivt fokus. Sinnemestring med kognitiv terapi Arbeidet med volden kan deles i tre: Førstehjelpsfasen: - Arbeide med kognitive verktøy: sinneskjema, sinnesirkelen - Identifisere risikosituasjoner Mellomfasen: - Grundig gjennomgang av egen volds episode - Lære om egen sårbarhet og negative automatiske tanker - Omfokuseringsteknikker Vedlikeholdsfasen ( Ny mestrings strategi ): - Negative antakelser/leveregler som utløses i samspill med andre - Sårbare kjerneskjema - Beskyttende mestringsskjema/ strategier (kompenserende) Sinnemestring 25
26 Registrering av negative tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret ditt, så spør deg selv, Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Skriv så ned tanken eller forestillingen så snart du kan i Automatiske Tanke Kolonnen. Situasjon Beskriv 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse,eller 2.Tankerekke,dag-drømmer, eller minner som vekker ubehagelig følelse. 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk Tanke /r 1. Skriv ned automatiske tanke( r) Som dukket opp like før følelsen ( e) 2. Skriv ned hvor mye du tror på tanken (e ) Fra % Følelse( r) 1. Spesifiser trist,engstelig, sint etc. 2.Angi styrken på følelsen fra % Revurdering 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen. 2. Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen Fra % Utfall 1. Angi hvor mye du tror på den automatiske tanken nå, fra 0-100% 2. Navngi og angi styrken på følelsen du sitter igjen med nå, Fra % Spørsmål som kan hjelpe deg til å vurdere situasjonen ( 1) Hva tyder på at denne tanken er sann? Ikke sann?( 2) Finnes det en alternativ forklaring? (3) Hva er det verste som kan skje? Overlever jeg det? Hva er det beste som kan skje? Hva er det mest realistiske utfallet? ( 4 )Hva skal jeg gjøre med det? ( 5 ) Hvilke konsekvenser har det at jeg tror på denne automatiske tanken? Hva kunne skje hvis jeg begynte å tenke annerledes? ( 6) Hvis ( en venns navn) var i denne situasjonen og tenkte det samme som meg, hva ville jeg si til han /henne? Sinnemestring med kognitiv terapi Leveregler: Utvikler seg fra barndommen av og danner et mønster for livsløpet Styrer vår tenkemåte, følelser, handlinger og hvordan vi forholder oss til andre Negative leveregler gjør oss sårbare og kan utløse sterke følelser som sinne, skam og angst selv om situasjonen tilsier noe annet Negative leveregler som kan vise seg ved sinne er: Jeg blir alltid avvist og forlatt Jeg blir utnyttet og misbrukt Ingen bryr seg om meg eller forstår hvordan jeg har det Jeg er ikke bra nok Jeg er mislykket. Sinnemestring 26
27 Tanke Følelse Revurdering NY START 2013 Er hun nok glad i meg? Hun liker meg ikke! Engstelse for å miste henne. Så du mener at hun ikke kjenner deg etter 8 år? Hvor mye blir du styrt av leveregelen? Prøve å bo sammen Prøve å vise meg fra min beste side Hun vil forlate meg. Hun lurer meg, for at jeg skal få svi! SINNE ( skjuler min dårlige selv følelse) Hvorfor vil hun være sammen med deg? Hva om hun liker den nakne AX Hva om hun faktisk er glad i deg? Tror at hun liker meg 60% Hvor sikker er du på at hun lurer deg? Hvis hun ser hvem jeg er forlater hun meg 100% Strategi: Hvor mye drittsekk må jeg være for at hun skal forlate meg? Bedre at hun går fra meg når jeg gjør noe galt. Jeg er ikke verdt noe ( ikke verdt å elske) RCT (2006) Behandlingsgruppe sammenliknet med venteliste kontrollgruppe. 37 menn randomisert i 2 grupper. 72,7 % av kontrollgruppa var fortsatt fysisk voldelige ved oppstart behandling, sammenliknet med behandlingsgruppa, hvor 13,3 % rapporterte fortsatt bruk av fysisk vold etter behandling (Fiscer s exact test P=,004) behandl. Gr kontroll (Palmstierna, Haugan, Jarwson, Rasmussen, Nøttestad,2011) reg 2.reg ( basert på 71 menn, som har deltatt på kurset) Ref: Jarwson. S, Masteroppg år etter sinnemestringskurset har 70 % ingen bruk av fysisk vold, 16 % bruker mindre vold og uendret 13 %. For den psykiske volden har dette opphørt hos 60%, mens 28 % har redusert og 12% er uendret. 40% svarer at de selv har vært vitne til vold, eller selv har blitt utsatt for overgrep som barn. 50% svarer at de har blitt utsatt for mobbing i oppveksten. 90 % innser at de trenger hjelp for sitt sinne / voldsproblem. 4-7 år etter kurset svarer 7 av 10 at de fortsatt kjenner på sinnefølelsen, men at de har lært å kontrollere sitt sinne. 60% sier at de har unngått å bruke vold i situasjoner hvor de tidligere brukte vold. Mennene bruker i stor grad verktøyene (sinnesirkel, kroppssymptomer, negative tanker og leveregler) % lever fortsatt med den samme partneren 4 7 år etter kurset. Sinnemestring 27
28 Ulike manualer for Brøset- Modellen Relasjonsvold Kriminalomsorgen ( akkreditert 2009) Ungdomsmanualen EVO Flerkulturelt undervisningsopplegg Brøset modellen for innlagte pasienter Sinnemestring 28
Grunnkurs vold og traumer
Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerSinnemestring 1. Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver. Aggresjon. Vold
Kognitiv terapi og Sinnemestring Vold i nære relasjoner handler også om makt og avmakt- Aggresjon og vold Er det diagnoser for sinne/vold? Et behandlingstilbud til voldsutøver Stig Jarwson Roar Berg Brøset
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerGrunnkurs vold og traumer
Grunnkurs vold og traumer Arendal 5.september 2011 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Avdekking og sikkerhetsarbeid ved familievold, med spesielt
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerVold i svangerskapet
Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012
Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSinnemestring Brøsetmodellen
Sinnemestring Brøsetmodellen Et behandlingstilbud til voldsutøver Stig Jarwson, veileder i kognitiv terapi Merete Berg Nesset, forskningssykepleier Sinnemestring Poliklinisk behandlingstilbud og forskningsprosjekt
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerKontaktperson Stig Jarwson www.sinnemestring.no
Arbeidsbok for kursdeltaker Kontaktperson Stig Jarwson www.sinnemestring.no 1 Innledning Ved å starte med sinnemestring har du tatt et viktig skritt for å kunne endre din livssituasjon. Sinne i seg selv
DetaljerNina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen
Nina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen ATV Bergen Startet opp mai 2013 3+1 stillinger Finansiering: midler fra Bergen kommune og staten Behandling til voksne menn og kvinner fra
DetaljerVold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging
Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet
DetaljerParterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner. Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist
Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist Utfordringen Studier både i Norge og internasjonalt tyder
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerErfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold
Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Septemberkonferansen RVTS-Vest 2012 Bjørn Løvland bjornl@reform.no www.reform.no Temaer Reforms erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Hvem er de?
Detaljer25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner
25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et
DetaljerOm aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår
DetaljerFOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE
FOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE Harald Dean Pedagog Alle barn skal trygges mot fysisk eller psykisk vold, seksuelt misbruk og mot å bli forsømt (FNs barnekonvensjon, artikkel 19) FYSISK
DetaljerDet ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes
Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget
DetaljerSTFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold
STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt
DetaljerVold og aggresjon - en reaksjon på avmakt
Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,
DetaljerSTAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN
STAVANGER 14.12.2016 FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN E JORDMORDAG PROGRAM 09.00-11.30 Kunnskap om vold 11.30-12.15 LUNSJ Bryt voldsarven 12.15-15.00 Kasus RISIKO Jordmor sin
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerVold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013
Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerVold. i et kjønnsperspektiv
Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerPartnervold mot menn utført av kvinner
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N AHKR Partnervold mot menn utført av kvinner Tove Ingebjørg Fjell Bergen mot vold Bergen kommune 4. november 2016 Battered Men Hidden Lives Ulike voldsbegreper episodisk
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerBARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013
BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
Detaljer07/12/2018. Behandling av partnervoldsutøvere, aktuell evidens. Behandling av partnervoldsutøvere, aktuell evidens
Behandling av partnervoldsutøvere, aktuell evidens Partnervold Intimate Partner Violence Beskyttelse av den voldsutsatte Behandling av voldsutøver et samfunnsspørsmål Tom Palmstierna 1 2 Partnervold Intimate
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerStyrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDet skambelagte skjules
SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
Detaljer«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.
«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.13 Å være redd er ikke det verste. Det handler om lengsel etter
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerHENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi
DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen
DetaljerVold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?
Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no
DetaljerSeksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019
Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerHvor langt er du villig til å gå for kjærligheten
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt
DetaljerRUS og VOLD. Per Isdal Alternativ til Vold. Per Isdal - Alternativ til vold
RUS og VOLD Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold Per Isdal - Alternativ til vold Täby Nacka Kalmar Jønkøping Roskilde Åland Reykjavik Oslo Asker/Bærum Skedsmo Drammen Tønsberg
Detaljer«Jeg er gravid» Svangerskap og rus
«Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerMeningen med våld och Medkänslans pris. Per Isdal Psykolog Linkøping
Meningen med våld och Medkänslans pris Per Isdal Psykolog Linkøping 30.08.2018 Täby Nacka Kalmar Jønkøping Roskilde Åland Reykjavik Oslo Asker/Bærum Lillestrøm Drammen Tønsberg Porsgrunn Arendal Kristiansand
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerHvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerForeldreveileder i sinnemestring
Veileder ABC i sinnemestring PSYKOLOGSPESIALIST STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen
Detaljer- du ser det ikke før du tror det.
- du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
Detaljer