Partnervold mot menn utført av kvinner

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N AHKR Partnervold mot menn utført av kvinner Tove Ingebjørg Fjell Bergen mot vold Bergen kommune 4. november 2016

2 Battered Men Hidden Lives

3 Ulike voldsbegreper episodisk partnervold (common couple violence / situational couple violence) - lav-frekvent, mindre alvorlig, begge parter kan være voldsutøvere og voldsutsatte (kjønnssymmetrisk voldsform) gjensidig voldelig kontroll ( mutual violent control) begge parter kan være voldelige og kontrollerende (kjønnssymmetrisk voldsform) intim terrorisme (patriarkalsk terrorisme / coercive controlling violence) - klassisk mishandling, alvorlig, eskalerende, menn er oftest er voldsutøverne og i hovedsak kvinner er voldsutsatte (kjønnsasymmetrisk voldsform) voldelig motstand (violent resistance), for det meste utøvet av kvinner som tar igjen som respons på intim terrorisme, der voldsutøveren både er voldelig og kontrollerende (kjønnsasymmetrisk voldsform) separasjonstilskyndet vold (separation-instigated violence) - første voldsutøvelse skjer i forbindelse med samlivsbrudd, og der den som forlates er den som oftest utøver volden (kjønnsasymmetrisk voldsform). (ref. Sogn & Hjemdal 2010; Pape & Stefansen 2004) - Skille mellom fysisk vold - psykisk vold (verbale angrep, isolasjon, sjalusi, trusler med mer) - Skille mellom fysisk vold, materiell vold, økonomisk vold, seksuell vold, psykisk vold.

4 Økende oppmerksomhet om temaet Ikke nevnt i Bondevik I sin handlingsplan fra 1999 Vold mot kvinner. Ikke nevnt i Bondevik 2 sin handlingsplan Vold i nære relasjoner ( ). Nevnt i forordet i de 50 forslagene til tiltak mot vold i Vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Nevnt i forordet i Regjeringens tiltaksplan mot vold i 59 punkter ( ). Nevnt slik i forordet til Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 : Både menn og kvinner er voldsutøvere og både kvinner og menn utsettes for vold. Kvinner er imidlertid i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden. For mange dreier det seg om vedvarende psykisk og fysisk vold som del av et omfattende kontroll- og maktregime. Derfor er det fortsatt viktigst å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012: 4, min kursivering). Menn er et tema i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

5 Partnerdrapsstatistikk (tall fra Kripos)

6 Krisesenterloven 2010 menn på krisesentre AHKR 2008: 4 beboere 2009: 9 beboere (Krisesenterlova vedtas) 2010: 37 beboere 2011: 79 beboere 2012: 117 beboere 2013: 111 beboere 2014: 136 beboere (av totalt 1917 voksne beboere) (ref. Sentio Research Norge) 2012-statistikken: menn på krisesentrene er yngre enn kvinnene; færre menn tar med barn; 58 % av mennene har utenlandsk / etnisk bakgrunn; de er utsatt for vold fra partner, ex-partner, foreldre (tvangsekteskapsproblematikk) (Sentio Research Norge 2013)

7 Er kvinner mer utsatt for partnervold enn menn? Kvinner anmelder oftere «mishandling i familieforhold». Men statistikken fanger kun opp deler av det som skjer. De fleste partnervoldsstudier har fokus på kvinner og kan derfor ikke brukes som belegg for at kvinner er mer utsatt enn menn. Krisesentrene stengt for menn frem til 2010 og deres 30 år lange erfaringer kan ikke brukes som belegg for at kvinner er mer utsatt enn menn. Finnes noen få, stort sett kvantitative studier som trekker inn menn - disse kan besvare spørsmålet om i hvilken grad menn er utsatt for partnervold.

8 Prosjektet Vold mot menn i parrelasjoner Krisesenterloven Debatten i forkant om samlokalisering av kvinner og menn. Intervjuer med ansatte på Krisesenteret i Bergen (Krisesentersekretariatet) og Krisesenteret i Hønefoss (Norsk krisesenterforbund). Medieoppslag om partnervold mot menn Prosjektet baseres hovedsakelig på kvalitative intervjuer med menn som har opplevd vold i parrelasjonen. Intervjuer med 11 menn. Intervjuene: informantenes beskrivelser av konkrete voldsepisoder; hvordan informantene mener at omgivelsene (familie, kolleger osv.) har reagert på voldsepisodene eller hvorvidt episodene har vært holdt hemmelig for omgivelsene; og hvilke erfaringer informantene har med hjelpeapparatet.

9 Kort om 11 informanter Annonse på nettsidene til Reform ressurssenter for menn Alle: over 20 år, etnisk norske, levd/lever i heteroseksuelle forhold, har opplevd repeterende voldsepisoder over tid Alder: flest i 40-årene (1 i 20-årene, 1 i 30-årene, 7 i 40-årene, 1 i 50- årene, 1 i 60-årene) Status: 7 gifte, 4 samboere Varighet forhold: 6 under 5 år; 1 under 10 år; 1 under 15 år; 2 under 20 år; 1 under 25 år. Utdanning: 5 påbegynt / fullført høyere utdanning - 6 fullført vgs. Rusproblematikk: 2 om eget rusmisbruk, 2 om partners rusmisbruk

10 Krystallaskebeger i hodet Den ene gangen var hjemme. Da var foreldrene mine her. Plutselig reiste hun seg opp og tok et krystallaskebeger og smelte det i hodet på meg. Da blødde jeg en god del da. Foreldrene mine fikk jo helt sjokk. De satt her i sofaen, og pang sa det. Vi satt bare helt normalt og snakket og plutselig dunker hun askebegeret i hodet på meg. Da var det så galt at jeg ringte til politiet.

11 Gin og lighter Jeg hadde gått og lagt meg og hun hentet en flaske gin. Jeg våknet av at jeg ble så våt. Så tenkte jeg.. hva er det som skjer? Da tømte hun en flaske sprit i sengen og sto og fiklet med en lighter og skulle sette fyr på meg. Hun klarte det heldigvis ikke. (..) Jeg klarte å komme meg opp og Da måtte jeg bare stikke derfra. Da gikk jeg rett over.. Et par hundre meter derfra lå det et hotell, så jeg måtte inn der. De spurte jo hva jeg hadde gjort på da, siden jeg luktet sprit. Så jeg sa at jeg hadde hatt et lite uhell og rev ned noen flasker fra.. Ja, sant? Litt sånn.. Jeg kunne ikke si hva som var skjedd. Jeg regner med at de som bodde ved siden av nok hadde fått med seg det som skjedde. For det var ikke akkurat stille. Men de turde selvfølgelig ikke å si noe eller å gjøre noe.

12 Hun gav seg aldri Jeg har jo vært i den situasjonen, i hvert fall en gang, hvor jeg.. hvor jeg ble utsatt for veldig mye vold og hvor jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. ( ) Hvor jeg ikke orket å være.. hvor jeg ikke orket å være.. der da. Da hadde hun gått løs på meg gjentatte ganger, hele dagen. Jeg satt i et hjørne i soverommet.. og ja.. beskyttet meg på mange måter. Hun gav seg aldri. Til slutt hoppet jeg ut vinduet på sokkelesten. Gikk ned på programmeringssalen, som er nattåpen. Hadde ikke noe annet sted å gå. Og det handler litt om at man... Når man ikke har lov til å ha et nettverk rundt seg, så har man ikke noe sted å gå.

13 Oppsummering Flere likhetstrekk mellom partnervoldsutsatte menn og kvinners fortellinger. Karakteristiske trekk i dette materialet: - kaller det ikke for vold - viktig å ikke bli sett på som et offer - litt om fysisk vold (slag med/kasting av gjenstand, bruk av kniv osv.) - men lite om alvorlig fysisk vold - i liten grad redd for å bli skadet, ikke redd for å dø - fortellingene om passivitet er mange og viktige Skjer parallelt: Tro på egen fysiske styrke (reproduksjon av tradisjonell maskulinitet) og fortellinger om passivitet (ny forståelse av maskulinitet).

14 Takk for oppmerksomheten! AHKR