Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013

2 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har holdt seg stabilt ut 2013, er det grunn til å tro at denne pågangen er en del av et mer varig behov. Årsakene til en slik økning kan være mange. Det er ikke annen statistikk eller forskning som underbygger at volden i samfunnet har økt eller avtatt. Derfor er det rimelig å anta at årsaken til økningen dels skyldes at stadig flere av de som er voldsutsatt finner Krisesenteret relevant for dem i deres situasjon. Krisesenteret skal være et tilbud til alle som lever med vold i nære relasjoner, at flere bruker Krisesenteret kan derfor være positivt. Utfordringene har i stor grad vært knyttet til særlig den fysiske kapasiteten til senteret, noe som løses gjennom nye krisesenterlokaler fra august 2014.

3 Siden 2006 har det bodd 948 kvinner på Krisesenteret i Stavanger. Brukere KVINNER Antallet kvinnelige beboere i 2013 var så godt som likt året før. Det var imidlertid en liten oppgang i antallet overnattingsdøgn. Dette betyr at kvinnene bodde lenger i 2013 enn året før. Disse tallene kan ses i sammenheng med en utvikling i brukergruppen til Krisesenteret. Flere av kvinnene har mer kompliserte saker, hvor volden er kun en del av det kvinnene trenger hjelp til. Blant de utenlandskfødte kvinnene gjelder dette ofte oppholdsspørsmål, da hovedvekten av disse kvinnene har opphold i landet gjennom familiegjenforening med voldsutøver. Andre ganger dreier det seg om å få på plass økonomi og nettverk. Blant de norskfødte kvinnene er det mange som har store utfordringer i tillegg til volden, som rus og alvorlig psykiatri. Ved siden av disse årsakene, pekes det på at utviklingen synes å gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Antall kvinner 178 Antall døgn 4532 Kvinner med minoritetsbakgrunn 72% Kvinner i arbeid 30% er i arbeid heltid og eller deltid 40% oppsøkte Krisesenteret på eget initiativ eller via familie og venner, og 60% kommer via hjelpeapparatet, de fleste henvendelser kommer fra politiet

4 Vi opplever at menn stadig oftere har med seg barn på Krisesenteret MENN Krisesenteret i Stavanger har drevet egen avdeling for menn siden Økningen i antall menn som har behov for Krisesenterets tjenester har økt jevnt. Skulle økningen fortsette ser vi at det er behov for større kapasitet. Det foreligger planer for å ta høyde for en slik kapasitetsøkning i form av nye lokaler også for menn. I 2013 gikk antall døgn ned på tross av økning i antall brukere. Vi ser at menn generelt har kortere botid enn kvinner. Mennene som oppsøker Krisesenteret er en svært heterogen gruppe, både i forhold til alder, bakgrunn og type voldsproblematikk. Antall menn 21 Antall døgn 400 Minoritets bakgrunn 57% I 67 % av tilfellene er ektefelle overgriper

5 2.Krav til krisesentertilbodet: Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. DAGBRUKERE De tallene som er i størst utvikling er imidlertid antallet dagbrukere. Det er det midlertidige botilbudet på Krisesenteret som er det mest kjente, men Krisesenteret har også et tilbud til de som ikke nødvendigvis må bo på senteret av sikkerhetsmessige årsaker. Dagbrukere er betegnelsen på disse brukerne, og inkluderer de som benytter seg av Krisesenterets samtaletilbud og oppfølging. Mange av disse er tidligere beboere på Krisesenteret. Årsaken til økningen av dagbrukere er blant annet at det har blitt innført et nytt system for å sikre en mer korrekt statistikkføring av antallet dagbrukere. Det antas like fullt at stigningen er ganske reell, om ikke fullt så betydelig som tallene viser. Antall besøk 685 stk 10 % av dagbrukerne er menn

6 SÅRBARE GRUPPER Både livssituasjon og bakgrunn har betydning for hvor utsatt man er for vold, hvordan volden oppleves og ikke minst for muligheten til å komme seg ut av en relasjon preget av vold. Når volden kommer i tillegg til andre forhold som kan være med på å gjøre livssituasjonen vanskelig, blir enkelte grupper ekstra sårbare. Faktorer som kan påvirke sårbarheten er kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering og sosioøkonomisk bakgrunn. Sårbarheten kan også øke ved ulike forhold som graviditet, migrasjon og rus. Krisesenteret i Stavanger gir et tilbud til alle som er utsatt for vold, uavhengig av bakgrunn eller eventuell tilleggsproblematikk. Det finnes egne koordinatorer med kompetanse på volden som rammer eldre, voldsutsatte med utfordringer knyttet til rus og psykiatri, samt voldsutsatte minoriteter. Vi er også oppdaterte på hvordan volden rammer gravide, LHBT-personer, mennesker med fuksjonsnedsettelser og hvordan volden rammer menn og kvinner ulikt. På Krisesenteret var det 23 personer med funksjonshemming som benyttet seg av botilbudet i 2013 Dette utgjør 12 % av alle beboerne, og kan være et tegn på at vi i større grad enn tidligere når denne brukergruppen 6 av beboerne var i aldersgruppen 60 år eller eldre, noe som utgjør 3 % 9 kvinner var gravide da de kom til Krisesenteret

7 På Krisesenteret i Stavanger er nesten halvparten av barna i aldersgruppen 0 6-år. Forskning viser at vold også gir alvorligst skade hos de minste barna. BARNA PÅ KRISESENTERET I 2012 var det en dobling av antall barn som bodde på Krisesenteret i forhold til året før. En nedgang i 2013 var derfor å forvente, men denne var minimal. Det er derfor ingen grunn til å anta at det store antallet barn er en forbigående trend. Krisesenteret har alltid hatt som prioritert oppgave å arbeide med barn, og satser stadig mer på arbeidet med barna. Krisesenteret har utarbeidet en egen handlingsplan for arbeidet med barn, som skal evalueres og videreføres i løpet av Antall barn var 143 Antall døgn 3047 Aldersfordeling o 6 år 49 % 6 12 år 30 % år 15 % 18 år eller eldre 6 %

8 Vi opplever i noen tilfeller at volden i parforholdet er gjensidig. Volden rammer likevel kvinner og menn på forskjellig måte. VOLDSUTØVERE Krisesenterets mandat er å ivareta mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. Dette innebærer at Krisesenterets brukere i de aller fleste tilfeller har emosjonelle relasjoner til den eller de som har utsatt dem for vold. Det å være følelsesmessig knyttet til voldsutøver gjør det ikke bare vanskelig å bryte, det er også en utfordring at svært mange må forholde seg til voldsutøver i lang tid etter et brudd, for eksempel gjennom felles barn. Vi opplever at Krisesenterets brukere i noen tilfeller forteller om svært psykisk syke og/eller suicidale voldsutøvere. I de tilfeller der det er fare for liv og helse melder vi dette til lege i voldsutøvers hjemkommune. Der det er ønskelig fra Krisesenterets brukere hjelper vi til med å henvise til rette instanser i forhold til familieterapi, eller vi hjelper med informasjon om behandling for voldsutøvere. Hvem er utøvere: ektefelle samboer 58 % tidligere ektefelle/samboer 19 % foreldre eller annet familiemedlem 19 % Menneskehandel 4 % Æresrelatert vold/tvangsekteskap 10 % Kjønn 10 % av kvinnene, og 67 % av mennene som benyttet seg av Krisesenterets botilbud oppgav kvinnelig voldsutøver Rus 29 % alltid eller av og til ruspåvirket

9 MÅLOPPNÅELSE PÅ SATSNINGSOMRÅDENE Sikkerheten til brukere og personale er alltid en prioritert oppgave på Krisesenteret og har vært et satsningsområde i Årsaken til dette er trusselbildet til de som bruker Krisesenterets tjenester. Det ble gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyse i januar Revidering av denne vil bli gjort i forbindelse med flytting til nye lokaler. gjennomgang og oppdatering av mesteparten av Krisesenterets IK-system. Et tredje hovedmål i 2013 har vært å sikre en bedre oppfølging i reetableringsfasen. Starten på dette arbeidet har vært å sikre en kartlegging av oppfølgingen i Tallet på dagbrukere har økt med 100 % fra Det viser at arbeidet med tidligere brukere og brukere som ikke har behov for botilbudet har vært en prioritert oppgave i Andre mål inkluderer bedre rutiner på opplæring og i tillegg har det vært et mål å oppdatere instrukser og prosedyrer for å sikre videreføring av taus kunnskap. Dette arbeidet er startet i 2013, med en

10 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Krisesenterets brukere har svært ofte behov for tjenester fra andre deler av hjelpe apparatet, og et godt samarbeid er vesentlig for å kunne hjelpe de voldsutsatte som oppsøker oss. Faste kontakt personer i NAV har vist seg å være uvurderlig, og det samme gjelder for politi og legevakt. Krisesenterets ansatte har et utstrakt samarbeid med barnevernet i alle kommunene i nedslagsfeltet. Dette samarbeidet er oftest uproblematisk, men vi ser at faste kontaktpersoner også her kunne gitt høyere effektivitet og bedre tjenester til de voldsutsatte barna. Vi vil se på muligheten til å få faste kontaktpersoner også her i løpet av Krisesenteret driver utadrettet virksomhet og i 2013 var vi blant annet i noen barnehager, Strand kommune, Egersund kommune, Rektor møte i Stavanger, Konfliktrådet Fast tirsdagslunsj hvor vi har invitert bl.a. politiet, ATV, Senter for spiseforstyrrelser og NAV

11 KRISESENTERETS ANSATTE Brukerne av Krisesenteret har ofte sammensatte utfordringer både i forhold til selve volden, men også i forhold til rus, psykiatri, manglende oppholdstillatelser osv. Dette innebærer at kravene til de ansatte er høye. De aller fleste ansatte i brukerrettede stillinger har relevant høyskole-/ universitets- utdanning, og Krisesenteret har som mål at alle skal ha denne type formell kompetanse i løpet av få år. Svært mange av de med større stillinger har eller tar videreutdanning innen vold, rus/psykiatri eller flerkulturell forståelse. I tillegg til studier satser Krisesenteret på kompetanseheving gjennom aktiv deltakelse på kursvirksomhet, og i 2013 hadde vi som mål at alle ansatte skulle gjennomføre kurs i traumebevisst omsorg. Ansatt med hovedansvar psykiatri hospiterte innen dette fagfeltet Andre kurs vi har deltatt på: motivasjonskurs (RVTS), september konferansen (RVTS), samtaler med barn, menneske handel (Politi d irektoratet), traumebevisst omsorg, barnevernsdagene, «Du ser det ikke før du tror det (BLD), Sikkerhetskonferanse (JD)

12 REGNSKAP 2013 Regnskap i 2013 Justert budsjett i 2013 Oppr. budsjett 2013 Regnskap i 2012 Totalt Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tjen. som inngår i komm.tj.prod. Kjøp varer/tjen. som inngår i komm.tj.prod. Kjøp varer/tjen. som erstatter i komm.tj.prod Overføringer Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Regnskap 2013 Justert budsjett 2013 Oppr.Budsjett 2013 Regnskap Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tjen. som inngår i komm.tj.prod. Kjøp varer/tjen. som inngår i komm.tj.prod. Kjøp varer/tjen. som erstatter i komm.tj.prod Overføringer Sum utgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum inntekter Nettosum Krisesenteret

13

14 Layout/trykk: impressmedia.no