Krisesenteret i Stavanger

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2012

2 Årsmelding 2012 I året som gikk hadde Krisesenteret en økning på prosent i de fleste kategorier, bortsatt fra antall dagbrukere som hadde en nedgang. Det er jobbet mye for å gjøre tilbudet til dagbrukere kjent og relevant for brukere som ikke har et akutt beskyttelsesbehov. Den reelle nedgangen i antall dagbrukere henger også sammen med økningen av antall beboere, da økt press på huset fører til mindre kapasitet på oppfølging av tidligere brukere. Til tross for at 2012 har vært Krisesenterets travleste år, viser den første brukerundersøkelsen som er avholdt svært positive resultater. Brukerne er generelt svært fornøyde med Krisesenteret. Høyest poengsum får Tilgjengelighet, Trygghet og Respektfull behandling. Den eneste indikatoren som havner under målkravet på 80 poeng er Fysisk miljø (73,9 poeng), noe som ikke er overraskende. I 2012 ble det imidlertid vedtatt å bygge nytt Krisesenter med planlagt innflytting høsten Fram til da skal vi fortsette å drive et sikkert, godt og faglig forsvarlig krisesentertilbud til alle 18 kommuner i Sør-Rogaland.

3 2012 i tall Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn Overnattingsdøgn kvinnelige beboere Overnattingsdøgn mannlige beboere Overnattingsdøgn barn Dagbrukerbesøk Beboere med utenlandsk opprinnelse 72,4 % 64 % 72 % 72 % Tabell 1: Tall fra Krisesenterstatistikken, Sentio 2012 Som tabellen ovenfor også viser var 2012 et toppår i antall henvendelser. Totalt hadde Krisesenteret 349 beboerbesøk foregående år. Mot året før var dette en økning på 54 prosent. Antall overnattingsdøgn på voksne beboere har økt med over 65 prosent fra 2011 til Overnattingsdøgn Overnattingsdøgn kvinnelige beboere Overnattingsdøgn mannlige beboere Antall beboere Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn Figur 1: Antall beboere utvikling Som figur 1 viser har antall beboere økt jevnt de siste årene var tidligere toppår. Etter en liten nedgang i fjor økte antall beboere kraftig i Figur 2 under viser at antall overnattingsdøgn har noenlunde samme utvikling. Når det gjelder antall overnattingsdøgn for barn har vi kun tall fra de to siste årene som viser 38 prosent økning, fra 1824 til Figur 2: Totalt antall overnattingsdøgn utvikling Den gjennomsnittlige botiden for kvinnene ved Krisesenteret var i 2012 på 25 døgn, som i store trekk følger trenden fra foregående år (23 døgn i 2011 og 26 døgn i 2010). Vi vet imidlertid at det er en ganske stor spredning på botiden, da enkelte er innom for kun en eller noen få netter. Ved å kontrollere for de kvinnene som kun var kort tid på senteret (5 netter eller mindre), får vi en gjennomsnittlig botid på 42 døgn. 27 av kvinnene bodde ut over botiden på 56 døgn, noe som særlig skjer i de mest alvorlige sakene. 31 kvinner var kun ett døgn på senteret.

4 BRUKERNE AV KRISESENTERET Den aller største gruppen beboere på Krisesenteret er kvinner. I 2012 var det 178 besøk av kvinner som til sammen utgjorde 4602 overnattingsdøgn. Dette er det høyeste antallet noensinne. Andelen menn øker jevnt, noe som forteller at tilbudet til menn er nødvendig, samt at det er behov for å informere ytterligere om tilbudet. det ikke er mulig å oppnå dette i bostedskommunen er Krisesenteret forpliktet til å ta i mot de dette gjelder. HVOR KOMMER DE FRA? Krisesenteret dekker tilbudet til 18 kommuner i Sør-Rogaland. Fordelingen av brukere per kommune er svært lik den prosentvise fordeling som antall innbyggere per kommune: Figur 5: Hvordan brukerne kommer til Krisesenteret prosent De aller fleste beboerne kommer til Krisesenteret via hjelpeapparatet. I 2012 kom litt over halvparten av alle henvendelsene herfra. Veldig mange kommer på eget initiativ fordi de har hørt om Krisesenteret i ulike kanaler. Like mange som kommer på eget initiativ kommer på oppfordring fra familie/venn/ bekjent. Figur 3: Innbyggere som Krisesenteret skal gi et tilbud til, fordelt på kommuner (Kilde: SSB, tall fra 2011) HVEM ER BRUKERNE AV KRISESENTERET? Aksetittel 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 [Ingen svar] Under 18 år Aldersfordeling år år år år år 60 år + Beboere 1 % 14 % 24 % 26 % 23 % 10 % 2 % Dagbrukere 1 % 3 % 7 % 24 % 35 % 16 % 9 % 4 % Figur 6: Aldersfordeling - brukere av Krisesenteret Figur 4: Brukere av Krisesenteret i 2012, fordelt på kommuner Prosentvis samsvarer antall innbyggere i de ulike regionene med andelen brukere på Krisesenteret. Vi har også 4 prosent som ikke har kommunetilhørighet i regionen, men kommer fra annet Krisesenter eller hjelpeinstanser andre steder i landet, som politi. Det går ut av Krisesenterloven at alle har krav på et trygt Krisesentertilbud, og der Tabellen over viser at aldersspredningen på brukerne er tilnærmet normalfordelt, det vil si at det er mennesker i alle aldre. En sammenstilling av alderen på beboere og dagbrukere viser et lite skille i alderskategoriene og Dette kan bety at det er en del unge som trenger botilbudet, mens flere har større mulighet til å skaffe seg alternativt egnet bosted etter passerte 30 år.

5 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Daglig virke Beboere Dagbrukere de bryter ut av en voldelig relasjon. I 2012 trengte også stadig flere norske kvinner å benytte seg av botilbudet. Krisesenteret har hatt en jevnt høy prosentandel beboere med en annen etnisk opprinnelse enn norsk. 12 av 18 menn var av utenlandsk opprinnelse, noe som fører til at den totale andelen beboere med minoritetsbakgrunn er 72 prosent. Figur 7: Brukernes tilknytning til arbeidslivet Av de som benyttet seg av Krisesenterets botilbud i 2012 var kun 43 prosent utearbeidende, enten fulltid eller deltid. For dagbrukerne var prosentandelen 41. Det er likevel høyere enn i 2011,hvor kun 30 prosent av beboerne og 31 prosent av dagbrukerne var i arbeid. I forhold til arbeidsstyrken i landet for øvrig er dette en svært lav prosent. 76 prosent av alle kvinner mellom 20 og 66 år er utearbeidende. Kvinner med innvandrerbakgrunn i befolkningen har en generelt lavere yrkesdeltakelse på 57, 6 prosent. Brukerne mangler ofte nettverk, noe som også avspeiles i tilknytningen til arbeidslivet. Manglende økonomisk selvstendighet er også noe som vanskeliggjør å bryte ut av et voldelig forhold. Som foregående år har hoveddelen av Krisesenterets brukere en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Det kan ha sammenheng med at disse brukerne ofte ikke har et eget lokalt nettverk de kan oppsøke når 2 % [Ingen svar] Hvor lenge har overgrepene vart? 5 % Engangstilfelle 25 % Pågått det siste året Figur 8: Antall år overgrepene har vart 40 % 29 % Krisesenterets beboere har ofte levd lenge med overgrep, se tabellen over. I så godt som alle sakene dreier det seg om flere tilfeller av vold. I 69 prosent av sakene dreier det seg om overgrep som har vart i over ett år. HVORFOR KOMMER DE? Krisesenteret i Stavanger er et lavterskel akuttilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for Pågått 1-4 år Pågått 5 år eller lengre

6 vold i nære relasjoner, eller trusler om dette. Herunder defineres også tvangsekteskap/æresrelatert vold, samt menneskehandel. De som kommer til Krisesenteret er alle utsatt for en form for vold av mennesker de er i tett relasjon til. 57 % 84 % 64 % Årsak henvendelse 16 % 4 % 4 % 4 % 1 % 1 % 1 % 4 % 9 % Samtalen er Krisesenterets primære tilbud og kan i mange tilfeller kan være nok for at brukerne skal finne fram i hjelpeapparatet eller få sortert hvilke alternativer de står overfor. Arbeidshverdagen til krisesenteransatte består i stor grad av å henvise og ikke minst koordinere tjenester i det øvrige hjelpeapparatet. I den midlertidige perioden brukerne oppholder seg ved senteret er det ofte en del ting som skal på plass. Krisesenteret opplever et svært bra og tett samarbeid med hjelpeinstanser i regionen. Se mer om dette under eget avsnitt om samarbeid. Henvisning til øvrig hjelpeapparat 30 % 35 % 35 % Figur 9: Oppgitte årsaker til kontakt 21 % 18 % 20 % med Krisesenteret prosent 13 % 11 % 3 % 6 % 6 % 1 % Psykisk vold er hyppigst oppgitt som årsak til henvendelsen. Trusler er også ofte med som en del av bildet, og i godt over halvparten av tilfellene er det også snakk om fysisk vold. På dette spørsmålet er det anledning til å krysse av på flere årsaker. I de tilfellene hvor det er snakk om annen type vold, er som regel psykisk vold alltid en del av bildet. HVA TRENGER DE HJELP MED? Krisesenteret i Stavanger legger vekt på å møte brukerne på best mulig måte, samt hjelpe dem med det de selv ønsker og trenger i den akutte situasjonen de befinner seg i. Krisesenteret driver ikke med behandling. I og med at brukerne som regel er midt i en krise er det heller ikke eventuell behandling som kommer først. De ansatte på Krisesenteret har bred erfaring og utdanning i å hjelpe med å sortere alternativer og finne løsninger gjennom samtaler med terapeutisk effekt. Figur 11: Formidling av kontakt med øvrig hjelpeapparat fra Krisesenteret. Koordinering av tjenester er en av Krisesenterets viktigste oppgave, og noe det ofte er et stort behov for hos brukerne. Dette innebærer ofte å etablere kontakt med NAV for å få på plass økonomiske støtteordninger. I en rekke saker er den voldsutsatte økonomisk avhengig av voldsutøver, noe som er grunnen til at dette må på plass først. Ellers er den største andelen henvisninger til advokat og politi, samt barnevern der de ikke er involvert fra før. Bistand gitt på Krisesenteret 98 % 76 % 37 % 16 % 17 % 4 % 12 % 21 % 7 % 5 % Samtale Fulgt til hjelpeapparatet Hjelp til å finne bolig Hjelp til flytting Støtte/praktisk hjelp Bistand i forbindelse med barns kontakt med far/mor Deltakelse i gruppe/ nettverk Barnepass Andre tilbud til barn ved Krisesenteret Annet Figur 10: Bistand gitt på Krisesenteret til beboere prosent

7 BARNA PÅ KRISESENTERET I fjor oppholdt 153 barn under 18 år seg ved Krisesenteret i Stavanger, noe som er flere enn noen gang. Det blir lagt ekstra vekt på å gi et godt tilpasset tilbud til barn og ungdom som oppholder seg på senteret. Selv om disse barna ikke kommer til Krisesenteret uten mor og far, betyr ikke det på noen måte at barna er sekundære brukere. Dette fremheves ved at barna er egne brukere med egne primærkontakter. Barnefaglig utdannede koordinatorer ivaretar barna og sørger for kontinuerlig å evaluere arbeidet med barna. En viktig del av arbeidet med barn er at de voksne lytter til barna og tar dem på alvor. Ikke minst blir barnas egen opplevelse vektlagt, og at denne kan være forskjellig fra foreldrenes. Det er viktig for de ansatte på senteret å aktivisere barna og skape et tillitsforhold til dem. Krisesenteret er et midlertidig oppholdssted for barna, likevel skal barna kunne fortsette i sine normale rutiner så langt det er mulig i forhold til avstand og sikkerhet. I tillegg til dette jobbes mye med egne aktiviteter for barna på senteret, alt fra barnegrupper på senteret til turer i Kongeparken og på teateret. Et eget oppfølgingstilbud til barn som tidligere hadde bodd på senteret ble våren 2012 gjort mulig av aktivitører som ville bidra. Slik kunne barna komme tilbake til senteret og treffe venner de hadde her og ha egne aktivitetstilbud. På slutten av året ble en sanggruppe startet opp på tirsdagene, et tilbud som er blitt videreført i 2013 da sanggruppen ble en suksess. Denne er spesielt lagt opp til barna på grunn av det store antallet barn som har vært på senteret denne siste perioden. I 2012 ble arbeidet med barn videreført ved at en fagansvarlig på barn ble ansatt i 70 prosent stilling på ettermiddag og helg. Dette ble gjort for å sikre fokus på barna i den tiden på døgnet de ofte er mest på senteret. Dette bidrar også til å sikre flere gode observasjoner av barna. Det jobbes mye med å trygge og rose barna for det de har gjort. I mange tilfeller er det barna som har varslet andre faginstanser om hva som skjer hjemme. Det er viktig å gi anerkjennelse til barna og understreke viktigheten av det de har gjort, uten å legge press på dem ved å gi inntrykk av at dette er deres oppgave. Det blir også utarbeidet egne utreisebrev til barna for å trygge dem i situasjonen etter krisesenteroppholdet. Brevene inneholder informasjon om hva de skal gjøre dersom de føler seg redde og situasjonen igjen skulle bli vanskelig. Krisesenteret har en egen handlingsplan for arbeidet med barn, gjennomgått av de barnefaglig ansvarlige (se vedlegg). Barna blir vurdert og henvist videre der det er nødvendig. Krisesenteret bistår med kontakt

8 og koordinering av tjenester og aktiviteter. I 2012 ble også skoletilbudet i Stavanger anvendt for barn som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gå på egen skole. Krisesenteret setter stor pris på et godt og tett samarbeid med barnevernstjenestene i de ulike kommunene. Krisesenteret har rutiner på alltid å sende bekymringsmelding til Barnevernet dersom de ikke er involvert fra tidligere. Dersom en forelder oppsøker et krisesenter med barn, må det foretas en faglig vurdering dersom krisesenteransatte ikke sender bekymringsmelding. I de tilfellene hvor bekymringsmelding ikke blir sendt, er det hvor forelderens omsorgsevne er adekvat, at vedkommende har flyttet ut fra voldsutøver og ikke har et stort hjelpebehov. Denne vurderingen er alltid bevisst og diskutert i barnegruppen og ledelsen, og journalføres. 87 Aldersfordeling barn fra kvinnenes. Opp til 3 menn bodde på senteret på samme tidspunkt. Mennene hadde også med barn. Menn oppsøker Krisesenteret av mange årsaker. De er i alle aldre og har ulik problematikk. Noen av mennene lever med vold fra sin partner, mange er også unge menn som opplever vold fra far eller stefar. Menn som er utsatt fra vold fra hele miljø, eksempelvis i rus- eller mc-miljø, oppsøker også Krisesenteret. I tillegg til dette er en del av mennene utsatt for æresrelatert vold fra familie eller partners familie. De ansatte erfarer at mennene på Krisesenteret jevnt over har et minst like alvorlig trusselbilde som kvinnene og fokuserer mye på å sikre de mennene som oppsøker senteret. Krisesenterets statistikk er basert på alle (voksne) beboere. Det kan være interessant å skille mellom menn og kvinner når det gjelder andelen beboere med en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Årsaken er at hele 67 % av mennene i 2012 hadde en annen etnisk opprinnelse. Disse sakene dreide seg for det meste om tvangsekteskap/æresrelatert vold, men også om vold fra partner og vold fra eget miljø. For menn som for kvinner gjelder at de med mindre nettverk rundt seg er de som har størst behov for Krisesenterets tilbud år 6-12 år år 18 år og eldre Figur 12: Aldersfordeling barn på Krisesenteret Som det går frem av tabellen over er den aller største gruppen av barn som bor på Krisesenteret svært små. Dette kan ha en sammenheng med alderen på foreldrene som kommer til senteret, og også med tidspunktet den voldsutsatte velger å bryte ut av forholdet på. De ansatte på Krisesenteret registrerer at mange velger å gå fra en voldelig partner av frykt for hva det gjør med barna. I mange tilfeller stiller også barnevernet krav om at den voldsutsatte må gå for å kunne ha muligheten til å beholde barna. MENNENE PÅ KRISESENTERET I 2012 bodde menn på senteret nesten alle dagene hele året, noe som stiller krav til bemanning på Krisesenteret siden tilbudet for menn er fysisk adskilt

9 VOLDSUTØVERNE Brukerne av Krisesenteret har til felles at alle er utsatt for en form for vold i nære relasjoner. Som det fremgår av tabellen under, gjelder de aller fleste sakene vold fra nåværende eller tidligere partner. 59 % 51 % Ektefelle/ samboer 14 % 30 % Tidligere ektefelle/ samboer 12 % 2 % 6 % 10 % 3 % 7 % 3 % 1 % 1 % 1 % 3 % 3 % 4 % 5 % Kjæreste/særbo Voldsutøverne Figur 13: Forhold til voldsutøver prosent Foreldre Beboere Stemor/stefar Dagbrukere Sønn/datter Annet familemedlem En eller flere bekjente En eller flere ukjente statistikk i journalsystemet brukt til å lage en egen oversikt for kvinnelige beboere. En del utenlandske kvinner som blir utsatt for vold fra sin norske mann kommer til senteret. En del av de utenlandske kvinnene har også en uavklart oppholdsstatus, da de ofte er på familiegjenforeningsgrunnlag med sin mann. BRUKERUNDERSØKELSEN I 2012 ble en brukerundersøkelse gjennomført på Krisesenteret i Stavanger. 41 brukere fikk tilbud om å bli med i undersøkelsen. Av disse besvarte 20 personer undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 48, Resultat Målkrav Av beboerne gjaldt 75 % av sakene vold fra nåværende eller tidligere partner, og hele 84 % av dagbrukerne falt inn under samme kategori. Flere av dagbrukerne henvender seg på grunn av vold fra tidligere ektefelle eller samboer, mens beboerne oftest henvender seg grunnet vold i eksisterende parforhold og har derfor i større grad behov for botilbudet. Overgriper var i 94 % av tilfellene en mann. I sakene til mannlige beboere var 61 % av overgriperne menn. Overgripernes alder er også tilnærmet normalfordelt, men generelt litt eldre enn beboerne. Aldersfordeling beboere/overgripere 14 % 4 % 24 % 13 % Overgriper 28 % 26 % Beboer 33 % 23 % 21 % 10 % år år år år år 60 år + Figur 14: Alderssammenligning beboere/overgripere 5 % 2 % Tallene fra Sentio på opprinnelsen til beboere og overgripere, viser at 72 % av beboerne hadde begge foreldre født i utlandet, mens det samme gjaldt 53 % av overgriperne. Ettersom 12 av 18 av mannlige beboere var av en annen etnisk opprinnelse enn norsk, ble Krisesenterets egen ,5 83,5 91,1 73,9 92,5 84 Helhetlig vurdering Trygghet Veiledning og Respektfull Fysisk miljø Tilgjengelighet Oppfølging medvirkning behandling barn Figur 15: Resultater brukerundersøkelse 2012 Som tabellen ovenfor viser var resultatet svært positivt. Seks av sju indikatorer er over målkravet på 80 basispoeng. Høyest poengsum får Tilgjengelighet, Trygghet og Respektfull behandling med henholdsvis 92.5, 91.5 og 91.1 poeng. Som nevnt er det kun fysisk miljø som havner under målkravet. Krisesenteret er klar over at den fysiske utformingen har en del begrensinger når det gjelder plass/kapasitet og utforming. Nytt senter skal stå klart høsten Fram til da fokuserer vi på å gjøre senteret best mulig under de forutsetninger som den fysiske utformingen gir. Enkeltspørsmålene «bak» indikatorene viser at brukerne i svært stor grad opplever at de ansatte bidrar til at de føler seg trygge på Krisesenteret, og at de er svært fornøyde med måten ble mottatt på første gang de tok kontakt (begge 93 basispoeng). De føler seg også trygge på at de ansatte overholder taushetsplikten (92,6 poeng) og gir uttrykk for at de er fornøyde med muligheten til å komme i kontakt med de ansatte ved behov (92 poeng).

10 Brukere med barn opplever at barna er trygge (86p) og blir møtt med respekt (84 p), og de er fornøyd med muligheten til å påvirke innholdet i aktivitetene på Krisesenteret (82). De som selv tok kontakt med Krisesenteret eller fikk hjelp av andre er mer fornøyd med tilbudet enn brukere som ble fulgt av barnevern eller politi. Forskjellen er størst når det gjelder indikatorene Helhetlig vurdering og Respektfull behandling. Det antas at årsaken bak dette er at de som kommer via barnevernet eller politi ofte ikke i samme grad opplever at å oppsøke Krisesenteret er et fritt valg, men en forutsetning for at barna ikke blir fjernet fra hjemmet. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Krisesenteret er avhengig av et godt samarbeid med samarbeidspartnere og øvrig hjelpeapparat for å kunne drive godt og hensiktsmessig for brukerne. Krisesenteret jobber mye med informasjon til samarbeidspartnerne fordi vi sammen er med på å skape et effektivt offentlig tilbud med høy kvalitet. I hverdagen samarbeider Krisesenteret med politi, barnevern og NAV i de forskjellige kommunene. Samarbeidet oppleves som positivt med alle kommuner. Det er verdt å bemerke samarbeidet oppleves aller best og mest effektivt der vi har faste kontaktpersoner i kommunen. Krisesenteret samarbeider også tett med instanser innen helsesektoren, som legevakt, helsestasjoner og fastleger, samt Familievernkontoret og familieog bistandsadvokater i forhold til sakene til brukerne. Vi jobber også tett med enkelte frivillige organisasjoner, spesielt Albertine som er Kirkens Bymisjons tilbud til kvinner i prostitusjon. Alternativ til Vold i Stavanger har også behandlingstilbud for voldsutsatte i Stavanger og Sandnes. Krisesenteret er også samarbeidspartner med Universitetet i Stavanger på flere områder, blant annet på et EU-prosjekt om gravide minoritets kvinner. Dette er et delprosjekt av PERARES (Public Engagement with Research And Research Engagement with Society), hvor UiS og Krisesenteret er med fra Stavanger sammen med universitet og krisesentre i England og Nederland. Krisesenteret er også stolte over å være sam arbeids partner av UiS i Erasmus Mundus-masteren som Universitetet ble tildelt i Dette er en europeisk master i sosialt arbeid som tilbys i samarbeid mellom tre europeiske institusjoner i EU/EØS-området. Mobilitet er kjernen i programmene. Tanken er at samarbeid skal gi økt faglig kvalitet og at dette igjen vil øke tiltrekningskraften overfor studenter, særlig fra land utenfor Europa. I 2012 har Krisesenteret også nytt godt av samarbeid med Institutt for Musikk og Dans ved Universitetet,

11 i form av å ha to studenter i praksis som har drevet sanggruppe på senteret. Denne gruppen har blitt svært godt tatt i mot av brukerne, og blir også videreført inn i Krisesenteret håper på muligheten for et slikt samarbeid også i fremtiden. KRISESENTERETS ANSATTE På Krisesenteret jobber kvinner og menn i alle aldre med bred faglig bakgrunn og erfaring. Felles for alle fast ansatte er at de har minimum 3-årig relevant høyskoleutdanning. Krisesenteret har oppmerksomhet på å ha høyt faglig nivå på de ansatte og tilstreber å gi alle ansatte de utfordringer de selv ønsker i arbeidshverdagen. I tråd med Stavanger kommunes heltidsprosjekt er det ønskelig å bygge opp stillingene i størst mulig grad. Inn i 2013 er 30 ansatte fordelt på 16,3 årsverk. Den tverrfaglige bakgrunnen speiles i de ulike arbeidsoppgavene og brukerne på senteret. Alle som jobber med barn er utdannet innen arbeid med barn og kurset i samtaleteknikker med barn. De barnefaglig ansvarlige på senteret er barnevernspedagoger og førskolelærere. Egne sikkerhetsutdannede jobber kontinuerlig med sikkerheten og kompetanseheving blant ansatte, blant annet på bakgrunn av gjennomførte medarbeidersamtaler. De månedlige personalmøtene med Krisesenterets ansatte blir brukt til kompetanseheving, i tillegg til å være det viktigste forumet for intern kommunikasjon. I 2012 ble det hovedsakelig fokusert på området kultur- og religionsforståelse, da brukergruppen i stor grad er preget av et mangfold av ulike kulturbakgrunner og trosretninger. Dette er også et satsningsområde i Stavanger kommune for øvrig. Stavanger kommunes felles medarbeiderundersøkelse i 2012 gav Krisesenteret langt lavere score enn året før. De indikatorene som hadde den største nedgangen har sammenheng med arbeidsmiljøet. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet kan arbeidspresset, samt en økning av alvorlige saker i 2012, ha hatt en effekt på hvordan de ansatte opplever arbeidshverdagen sin. Svarprosenten i undersøkelsen var 72, men undersøkelsen omfattet bare 13 av 29 ansatte fordi kun ansatte i mer enn 30 prosent stilling inviteres til å delta. Etter å ha studert resultatene fra undersøkelsen, ble det på bakgrunn av den noe lave svarprosenten, samt en ganske stor spredning i svarene, besluttet å kjøre undersøkelsen en ekstra gang som et umiddelbart tiltak. Dermed ble alle ansatte sikret en mulighet til å svare, også de som har mindre enn 30 prosent stilling. Dette gjelder en del av Krisesenterets ansatte, spesielt de som har arbeidstid på kvelder og helger. I andre runde med medarbeiderundersøkelse var svarprosenten på 72, men da hadde 21 av 29 ansatte svart. Denne viste mye av de samme positive svarene fra 2011, med godt over målkravet på 80 prosent tilfredshet. De indikatorene som havnet under målkravet var Konflikter blir løst så tidlig som mulig (77), samt noen indikatorer på arbeidsvilkår (Fysisk tilrettelagt arbeidsmiljø fikk 78, og fysisk og psykososialt arbeidsmiljø fikk 79). Resultatene her blir bakgrunnen for tiltak som skal iverksettes i Det fysiske arbeidsmiljøet blir i stor grad forbedret gjennom nytt krisesenter. Det jobbes kontinuerlig med å ha best mulig arbeidsmiljø under de forutsetningene som foreligger frem til da. Felles psykososialt arbeidsmiljø blir et stort satsningsområde i Sykefraværet blant de ansatte har økt fra 2,79 prosent i 2011 til 4, 14 prosent i Selv om dette ikke er alarmerende høyt for en virksomhet som Krisesenteret, er økningen betydelig. Et ambisiøst mål også i IA-planen for neste år er å få sykefraværet ned igjen til 2, 8 prosent. MÅLOPPNÅELSE PÅ SATSNINGSOMRÅDENE Krisesenterdrift er ofte preget av uforutsigbarhet og stor svingning i brukergruppen, både når det kommer til antall og hva brukerne trenger hjelp til. Ingenting tyder på at oppgangen i antall brukere er forbigående, da den har vart i forholdsvis lang tid. Det er derfor ekstra viktig med gode planer og mål fremover slik at en fleksibilitet kan bygges inn i driften. Slik sikres et kontinuerlig arbeid mot å bli et stadig bedre krisesenter.

12 Et tiltak for å sikre dette er at spesifikke satsningsområder fastsettes for kommende år som et ledd i oppdatering og evaluering av virksom hetsplanen for senteret. Følgende var satsningsområder i 2012: 1. Kompetanseheving på de brukerne som faller utenfor de tradisjonelle hjelpetiltakene. Tiltakene for å oppnå dette har vært kompetanseutveksling med andre instanser og lunsjmøter. Krisesenteret legger opp til felles lunsj hver tirsdag som ofte brukes til å invitere samarbeidsinstanser og andre aktører det kan være fruktbart å utveksle informasjon og ideer om felles mål og brukergrupper med. Som et tiltak for å fokusere på brukergrupper som tradisjonelt har vanskelig for å oppleve Krisesenteret som relevant for dem, har det blitt jobbet med fokus på marginaliserte grupper, hovedsakelig homofile, funksjonshemmede og eldre. I tillegg til det som er gjort tidligere år (informasjonsbrev til eldreomsorg og andre som møter eldre i sin hverdag, kurs med fokus på vold mot eldre), har dette arbeidet fortsatt i Krisesenteret har nå egen koordinator med brukeransvar for eldre beboere. Et møte med forebyggende eldreomsorg i Stavanger kommune ble også gjennomført. 2. Handlingsplan for barn som bor på Krisesenteret Som nevnt under avsnittet om barn på Krisesenteret er en egen handlingsplan for barn på Krisesenteret utarbeidet. Denne er utformet av de barnefaglig ansvarlige på Krisesenteret og er vedlagt. 3. Nettverksbygging for ungdom som bor på Krisesenteret Våren 2012 ble en egen gruppe for barna på Krisesenteret opprettet. Da en stor overvekt av barna på Krisesenteret er av de aller minste, vil ikke nettverksbygging være relevant. En gruppe hvor barn som tidligere har bodd på Krisesenteret ble invitert er gjennomført. På den måten fikk også disse barna en anledning til å komme tilbake til senteret hvor de hadde møtt andre venner og fikk et eget aktivitetsopplegg laget for seg. 4. Bidra til økt fokus på barn som må ha samvær med forelder som har utøvd vold. Krisesenteret har ønsket å prioritere dette fokusområde fordi de ansatte ofte ser effektene dette har på barn. Dessverre måtte dette satsningsområdet nedprioriteres grunnet høyt arbeidspress. Dette punktet er ikke videreført som eget satsningsområde i 2013, men det fokuseres på både intern og ekstern kommunikasjon som hovedområde. 5. Bedre samarbeidsrutiner med de 17 sam - arbeidskommunene. Gode samarbeidsrutiner med kommunene anes som svært fruktbart å jobbe kontinuerlig med. Ved å ha gode rutiner med kommunene lykkes Krisesenteret i å gi et tilfredsstillende og tilpasset tilbud. De ansatte blir også mer effektive i arbeidet med brukerne. I 2012 var målet å være offensive og ta kontakt med kommunene og etablere kontaktpersoner der det manglet. Kontakt ble etablert, men på grunn av høyt aktivitetsnivået på senteret i fjor ble det ikke mulig å følge opp dette i så stor grad som forutsatt.

13 ÅRSREGNSKAP Regnskap 2012 Justert budsjett 2012 Oppr. Budsjett 2012 Regnskap Lønn Forbruk Drift Kjøp av tjenester Overføringer Sum utgifter Salgsinntekter Overføringer Overføringer Sum inntekter Nettosum Krisesenteret i Stavanger Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,7 mill. av en budsjettramme på kr 8,9 mill. i Årsaken til merforbruket skyldes en stor økning i antall beboere som igjen har ført til økt behov for bemanning. Det har i 2012 vært en betydelig økning i pågangen på Krisesenteret, noe som i perioder har ført til overbelegg og plassmangel. For å avhjelpe denne situasjonen ble senteret i løpet av året tilført to leiligheter som benyttes som overgangsboliger for beboere som er ute av akuttfasen. endring i samarbeidsavtalen redusert til to måneder i På grunn av den økte pågangen det siste året måtte Krisesenteret i perioden juli til september redusere oppholdstiden til 6 uker. Krisesenteret for menn krever høyere bemanning enn opprinnelig forutsatt. Egenandelen for samarbeidskommunene ble derfor økt i 2012, ytterligere økning er varslet i Oppholdstiden ved Krisesenteret var opprinnelig begrenset oppad til tre måneder, men ble etter

14 Layout/trykk: impressmedia.no