Krisesenteret i Stavanger

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2011

2 ÅRSBERETNING 2011 Krisesenteret i Stavanger har i 2011 fokusert mye på profesjonalisering samt tilpasning til kommunale rutiner gås i møte med et nytt journalsystem som alle ansatte er opplært i, HMS rutiner tilpasset Stavanger Kommunes oppbygging, samt stadig bedre rutiner for registrering av beboere, dagbrukere og krisetelefoner. En av de mer markante endringene i tallene for Krisesenteret i 2011, er økningen i antall dagbrukere. Dette vet vi har en viss sammenheng med bedre rutiner for registrering av de som benytter seg av Krisesenterets samtaletilbud, men det er i tillegg mye som tyder på at økningen i 2011 i stor grad er reell. Denne økningen er på mange måter både ønsket og forventet. Årsaken er at vi dette året har fokusert mye på å utvikle dagtilbudet vårt, slik at brukerne våre får et best mulig tilbud uten at de trenger å benytte seg av botilbudet.

3 2011 i tall Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn Overnattingsdøgn kvinnelige beboere Overnattingsdøgn mannlige beboere Dagbrukerbesøk Telefonhenvendelser Krisetelefoner Finansierende kommuner Beboere med utenlands opprinnelse 80% 72,4% 64% 72% Vi hadde i fjor en viss nedgang i antall kvinnelige beboere (122 mot 146 i 2010), samt en forholdsvis kraftig nedgang i antall overnattingsdøgn. Disse tallene sett sammen med en tilsvarende oppgang i dagbrukere, kan ses i sammenheng med at vi ønsker å kunne tilby flere hjelp uten at det er nødvendig å bo på huset. Der det ikke er et akutt beskyttelsesbehov, er det et mål for oss å kunne tilby hjelp og oppfølging uten boopphold på senteret. Dette er så klart en fordel med tanke på tidvise kapasitetsproblemer på senteret, men spesielt grunnet at vi ikke ønsker at barna på senteret skal bli for institusjonaliserte. Krisesenteret er et akuttilbud, vi ønsker av den grunn ikke at barna skal knytte seg for sterkt til senteret og de ansatte før de flytter ut. Vi ser også at barn som har hatt det utrygt, mister den naturlige skepsisen til fremmede voksne. Vi ønsker å begrense uheldige

4 konsekvenser for barns tilknytning og mener at det er i barnas beste interesse å holde oppholdet på en akuttinstitusjon til kortest mulig. Etter en nedgang i fjor ser vi også at prosentandelen utenlandske kvinner har gått opp igjen. Over 70 prosent med utenlandsk opprinnelse er en betydelig prosentandel. Vi vet at kvinner med minoritetsbakgrunn i større grad benytter seg av tilbudet på senteret, ofte fordi de ikke har det samme nettverket som etnisk norske kvinner. Der norske kvinner gjerne benytter seg av egen familie og vennekrets, ser vi at minoritetskvinner enten ikke har et slikt nettverk, eller at familie ikke har aksept for kvinnens valg å gå fra partner. Vi ser imidlertid også at veldig mange utenlandske kvinner på senteret har norske menn. Mens 72 prosent av beboerne hadde utenlandske foreldre, gjaldt dette kun 48 prosent av overgriperne. Dette er et mønster som vi har opplevd som rimelig stabilt de siste årene. Den store andelen kvinner fra andre land kan medføre utfordringer i forhold flere faktorer, spesielt verdt å nevne på Krisesenteret er kulturforskjeller og språk. Store kulturforskjeller kan eksempelvis gi utslag i at flere kvinner ikke har den samme individualistiske kulturen vi kan sies å ha her i Norge, og derfor har enda større problemer med å bryte ut av et voldelig forhold enn eksempelvis norske kvinner. På Krisesenteret i Stavanger har vi egen koordinator med spesialisering på minoritetskvinner og kulturforståelse. Språklig sett har vi av og til også utfordringer. Tallene fra 2011 viser at det ble benyttet tolk i 11 av 120 tilfeller, noe som klart kan forbedres i løpet av Det må likevel tas med i betraktning at der det blir spurt om tolk kan være i situasjoner der et annet språk ikke er et problem, enten fordi de har snakket norsk eller et annet nordisk språk forståelig for nordmenn, eller fordi vi har hatt ansatte som behersket deres morsmål. Kvinnene på Krisesenteret I 2011 hadde vi 122 kvinner boende på senteret. De utgjorde også mesteparten av de 424 dagbrukerne (86 prosent). Det er altså fremdeles en stor overvekt av kvinner som benytter seg av krisesentertilbudet, en trend vi ikke har noen indikasjon eller forventninger om skal endre seg i nærmeste fremtid. Det er et viktig mål for Krisesenteret i Stavanger å fortsette å gi disse kvinnene best mulig tilbud på senteret, og at kvaliteten på tilbudet ikke skal gå ned som følge av en økning av menn eller andre satsninger på spesifikke beboergrupper. Barna på Krisesenteret I fjor var det 93 barn som hadde boopphold på Krisesenteret. Barna er en særskilt sårbar gruppe som må ivaretas, barn kan ikke forventes å ordne opp selv. En viktig del i arbeidet vårt med barn er at vi som voksne lytter til barna og tar dem på alvor. Barna blir vurdert og henvist videre der det er nødvendig. Det er viktig for oss på senteret å aktivisere barna og skape et tillitsforhold til dem. Det er spesielt den første tida på senteret som kan være traumatisk for barn, og vi ønsker i størst mulig grad å gjøre denne overgangen trygg for dem. Alle ansatte har tidligere hatt tilbud om kursing i arbeid med barn, og det er ansatt koordinatorer som arbeider spesielt med barna og deres behov. Disse har alle spesialisert kursing i å arbeide med barn. Vi jobber i 2012 med å utforme en egen handlingsplan for arbeidet med barn. Vi har i løpet av fjoråret oppgradert barna på senteret til selvstendige brukere i vårt journalsystem og gitt dem egne primærkontakter, for å bedre synliggjøre barna og deres behov. Hva vi legger vekt på: Vi ønsker å møte barna der de er Vi har fokus på barnas opplevelse og å la barna fortelle sin historie Vi anerkjenner barnas følelser og prøver å hjelpe dem med å sette ord på disse Å forstå at de ikke er alene med problemene kan ofte hjelpe Menn på Krisesenteret 2011 bar med seg nok en økning i antallet menn på senteret, både som beboere og dagbrukere. Også i 2011 er erfaringene at mennene på Krisesenteret har svært ulik bakgrunn, de representerer alle aldersgrupper, sosial bakgrunn, etnisitet og har ulike problemer som fører til den første kontakten med Krisesenteret. Det forventes at vold i nære relasjoner fremdeles er et svært tabu emne, gjerne i enda større grad for menn enn kvinner. Undersøkelser gjort av NKVTS viser også at menn har en svært høy terskel for hva de selv definerer som uakseptabel vold. Og det er altså mye som tyder på at det er behov for tilbudet til menn i alle deler av befolkningen. På Krisesenteret fokuserer vi derfor i 2012 store deler av informasjonsbudsjettet på å få ut informasjonen til menn i alle tilknyttede kommuner, for å få ut informasjon om hva vi kan hjelpe med. I 2011 har vi også opplevd å ha menn med barn på senteret, noe som viste seg å være ekstra utfordrende med tanke på lite egnede lokaler, blant annet vanskelig tilgang med vogn og flere menn på senteret på samme tidspunkt.

5

6 Aldersgrupper Beboere Overgripere Dagbrukere Under 18 0% 9% % 1% 14% % 8% 23% % 24% 27% % 34% 20% % 21% 7% 60-4% 2% 1% Som illustrasjonen under viser, følger aldersfordelingen på beboere og deres overgripere en kurve som ligner på normalfordelt over kategoriene, men med en viss forskyvning opp i aldre når det gjelder overgripere. Det gjennomgående er altså at overgriperne er noe eldre enn beboerne. Ved å sammenligne tallene på dagbrukere og beboere, finner vi en liten tendens til at det er færre av de yngste og de eldste som beboere, og flere av de som er dagbrukere. (Merk: Det er ikke oppgitt alder på overgriper i enkelte tilfeller, noe som her resulterer i at det mangler 10 % av overgriperne i denne fremstillingen) Overgriperne og årsak til henvendelse Som det fremgår av dette diagrammet, er det i over halvparten av tilfellene overgrep fra ektefelle eller samboer som gjør at beboerne våre oppsøker oss (56 %). Tar vi med overgrep fra tidligere ektefelle/samboer (18 %) og kjæreste (2 %), er det altså i hele 76 % av tilfellene snakk om vold fra tidligere eller nåværende partner blant de som benytter seg av krisesenterets botilbud. Av dette diagrammet ser vi også at det i de aller fleste av tilfellene er snakk om overgrep over tid, i 66 % av tilfellene er det overgrep som har vart i over ett år. Dette styrker en oppfatning av at volden som våre beboere er utsatt for er ofte til en viss grad systematisk, i den forstand at det er snakk om flere overgrep over tid. Sett sammen med forrige diagram kan vi slutte at mishandling i parforhold er den type vold som best kan beskrive flertallet av de som benytter seg av krisesentertilbudet. At Krisesenteret er et lavterskeltilbud som alle kan benytte seg av ved behov, uten henvisning, er noe vi på Krisesenteret er svært opptatt av å gjøre kjent blant alle innbyggere i kommunene. Vi ser positivt på at ¼ av våre beboere oppsøker senteret på eget initiativ, og at 11 % av henvendelsene kommer med hjelp fra familie/venn/bekjent. Ellers ser vi at det er politi og barnevern som står for flesteparten av henvendelsene til Krisesenteret. Vi har et godt samarbeid med både politi og barnevern som vi opplever som godt informerte om tilbudet vi har og benytter seg av oss. Av denne oversikten ser vi at det er fysisk og psykisk vold, samt trusler, som er til stede som årsak for henvendelse hos et kart flertall av krisesenterets beboere. Samtale om tilbud Dagbrukerstatistikken for 2011 viser en markant økning i antall dagbrukere, noe som har vært et langvarig satsningsområde for Krisesenteret og vi er veldig fornøyde med. Der det ikke er et akutt beskyttelsesbehov kan brukerne likevel ha godt utbytte av samtaletilbudet vårt på senteret. Vi setter fokus på å møte brukerne der de er og fokuserer på at alle vet best hva som er de rette valgene i sine egne liv, og veileder dem til å finne de valgene som er rett for dem. Ved å gi brukerne den hjelpen de trenger uten langvarig boopphold, hjelper det også på det varige kapasitetsproblemet på senteret. Bistand på senteret Som det fremgår av tabellen under er det også samtalen som er den form for bistand både dagbrukere og beboere benytter seg av. Alle som er brukere av våre tilbud får veiledning i form av samtale. Årsaken til at prosentdelen likevel ikke er fulle 100 % kan være tidligere dagbrukere som kommer innom for å få direkte praktisk hjelp uten at en samtale er bistand i den forstand. Etter oppholdet På Krisesenteret i Stavanger er vi opptatt av at alle våre brukere skal ha noe å dra til. Gjennom oppholdet her ønsker vi å kunne veilede brukerne våre til å ta valgene som er kloke og rette for vedkommende. Av figuren under ser vi at mange drar videre til annen bolig etter endt opphold, noe vi også bistår brukerne våre i å finne. En del får også reise hjem til egen bolig etter at overgriper har byttet bolig. Det er imidlertid fremdeles 21 % av alle beboerne på senteret som drar tilbake til overgriper. Vi vet at mange av våre beboere velger å reise hjem av ulike grunner og etter ulik lengde på oppholdet. Men vi ser på det som at beboeren ofte da føler det er det alternativet som er best, eventuelt at det er det som føles som det eneste relevante alternativet for dem. Det å skape andre alternativer enn å leve i et voldelig hjem er absolutt en av de viktigste oppgavene for oss som arbeider på senteret og vi fokuserer videre mye på å få ned denne prosentandelen. Krisesenterets målsetninger I Krisesenterets virksomhet møter man mange utfordringer, og i virksomhetsplanen blir det formulert spesifikke mål på utvalgte satsningsområder. Satsningsområdene for 2011 er delt opp i marginaliserte grupper, barn, menn, reetablering i kommunene og dagtilbudet. Måloppnåelse på satsningsområdene Et av de videreførte målene for Krisesenteret har vært å nå bedre ut til marginaliserte grupper i samfunnet. Vi ønsker å nå ut til alle som kan ha utbytte av tilbudene våre, men det finnes utfordringer i å nå enkelte grupper. De vi har hatt en spesiell satsing på å nå, er eldre, funksjonshemmede og homofile. Vold mot eldre er et skjult problem i dagens samfunn, som har spesielle behov og i liten grad når frem til de aktuelle hjelpeinstanser. Volden som rammer eldre blir blant annet blir tatt opp i den nyeste utgaven av regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Vi hadde i fjor erfaringer med eldre brukere av begge kjønn, som levde med vold fra sine barn. Krisesenteret ønsker at eldre som er utsatt for vold skal få kunnskap om de hjelpetilbudene som finnes, da dette er en gruppe med spesielle behov som i mindre grad når frem til de hjelpetilbudene som finnes. Krisesenteret i Stavanger har sendt ut brosjyrer og tilpasset informasjon til de instansene i kommunen som møter ulike

7 grupper av eldre i sitt virke. Dette følges opp og distribueres til de andre samarbeidskommunene i Et annet tiltak når det gjelder marginaliserte brukere, er kompetanseheving hos de ansatte. Mer om det finnes under punktet kompetanseplan. Praktisk tilrettelegging skal inn i planer for nytt bygg, da vi har en del utfordringer når det kommer til utformingen på senteret. Eksempelvis kan ikke rullestolbrukere benytte seg av tilbudet inne på selve senteret. Dette kan også fort medføre store økonomiske utfordringer. Krisesenteret brukte på leiligheter fra Stavanger Housing i fjor. Dette punktet tas videre da vi fremdeles venter på avgjørelse angående nye krisesenterlokaler. Et annet av hovedmålene til Krisesenteret, er å sikre et godt krisesentertilbud til menn. Dette er fremdeles med som et hovedmål, da tilbudet til menn er mindre kjent blant folk, er et forholdsvis nytt område for ansatte, og det er mye som tilsier at den volden som rammer menn kan være kvalitativt annerledes enn den som rammer kvinner. Det er fremdeles ikke mye forskning på dette området, men NKVTS har gjennomført en undersøkelse som blant annet indikerer at menn har en annen terskel på hva de opplever som vold. Som i 2010 har mennene vi har hatt på Krisesenteret representert svært variert problematikk og bakgrunn. Vi har i 2010 hatt samarbeid og kurs med ATV og krisesentrene i Helse Vest, i regi av RVTS. Dette er et tiltak for å kunne øke kompetansen hos de ansatte. Krisesenterets ansatte har deltatt i evaluering av krisesenterets tilbud for menn. Brosjyre med tilpasset informasjon om tilbudet til menn er under utarbeiding. Reetablering i kommunene var også et av Krisesenterets stasningsområde i Hovedmålet er å oppnå en bedre oppfølging i reetableringsfasen. Et ledd i å oppnå dette er aktivitetstilbud på senteret etter utflytting. Krisesenterets torsdagskafé er et tilbud som arrangeres annen hver torsdag, og er et samlepunkt for tidligere brukere, samt nåværende beboere. Dette tilbudet blir veldig verdsatt av de som benytter det og er noe vi prioriterer å fortsette med. I 2011 begynte vi også med yoga èn gang i uken, som et tiltak for både ansatte og beboere. Oppfølging av brukere Samarbeid med andre instanser For å kunne gi brukerne våre et best mulig tilbud, er det er forutsetning at vi samarbeider med en rekke instanser. En viktig del av jobben på Krisesenteret er å kartlegge brukernes behov og eventuelt henvise videre. Vi henviser i veldig stor grad til NAV og advokat, og samarbeider godt med politi og barnevern hvor vi inkluderer hverandre i sakene der det er relevant. NAV gjør en helt essensiell jobb i å kunne gi brukerne en økonomisk trygghet til å kunne klare seg på egen hånd. Mange av brukerne våre har behov for advokat, og i 2011 gikk også Stiftelsen Krisesenterets årlige Krisepris, som tildeles enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som gjør en ekstra innsats for kvinner og menn som lever med vold i nære relasjoner, til familieadvokatene Gjellesvik, Tendenes og Langeland. Disse advokatene fikk prisen på grunn av deres enorme ekstrainnsats for kvinner som lever med vold i nære relasjoner, og tar seg i tillegg tid til å blant annet drive med kompetanseheving for Krisesenteret. Samarbeidet vårt med politiet er også helt sentralt for oss, spesielt når det gjelder trygging og sikkerhet rundt våre brukere. For mennesker som har levd med vold kan det også være nødvendig med psykologisk oppfølging, som Krisesenteret også kan bistå m ed å henvise til. Alternativ til Vold Stavanger er den instansen vi som oftest kobler inn der det er nødvendig. Vi har et godt samarbeid med ATV som tidligere har hjulpet oss med kursing, og i 2011 bidro de med opplæring på samling med andre krisesentre i Helse Vest. Selv om mange Krisesentre er ulike med tanke på drifting og annet, deler vi mange av de samme utfordringer. Samlinger av dette slaget er derfor veldig nyttig for oss. Krisesenteret i Stavanger opplever et nært og fruktbart samarbeid med de fleste instanser som kan være relevante for oss og brukerne, noe som gjør det mulig for oss å kunne gi våre brukere den individuelle tilpasningen vi ønsker. I tillegg til overnevnte vil vi nevne Flyktningseksjonen, Legevakt,Voldtekstmottak, Livskrisehjelpen, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Albertine og Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap. Ressursgruppen mot menneskehandel er et nettverk som vi også deltar aktivt i som Krisesenter. På Krisesenteret i Stavanger ønsker vi også å ha en god oppfølging av våre brukere. Dette er også et av Krisesentrenes ansvarsområder som går ut fra Lov om Krisesentertilbud. Våre brukere har oppfølging av sin primærkontakt etter utflytting, dersom det er ønskelig fra brukerens side. Noen kommer tilbake til senteret på uformelle besøk, noen kommer innom for å benytte seg av samtaletilbudet, andre kommer innom for praktisk hjelp og annet. Vi legger opp til at tidligere beboere skal føle seg velkomne til å komme tilbake på besøk dersom de har behov for det. Tiden på Krisesenteret er for mange en tung tid, da er en opprivende livsfase vi treffer dem i. Derfor er det noen som foretrekker ikke å oppsøke oss noe videre etter utflytting, mens andre gjerne har et behov for det. Spesielt ser vi også at det knyttes sterke bånd mellom beboere som har opphold på likt på senteret. Vi ønsker å legge til rette for at disse forholdene kan fortsette etter endt forhold, da vi vet at de kan finne styrke i å møte mennesker som gjennomgår like utfordringer.

8 Utadrettet vikrsomhet Den utadrettede virksomheten er en viktig del av Krisesenterets arbeid for å spre kunnskap om vold i nære relasjoner og tilbudet vårt. Hovedmålet med virksomheten er å spre denne kunnskapen om konsekvensene av vold i nære relasjoner hos samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Økt kunnskap om konsekvensene av vold er viktig for kunne avdekke volden og få verktøy for å kunne avdekke og forhindre denne. Krisesenteret har hatt en rekke foredrag og lignende som faller inn under her. Vi har samarbeidet med Amnesty International om et opplegg for kvinnene på Stavanger Asylmottak om menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Vi har, som tidligere år, drevet med undervisning på barnevernspedagogutdanningen. I tillegg har vi vært hos en rekke foreninger og lag, deriblant Sanitetskvinnene og Inner Circle. Vi har også hatt foredrag i Speider og Barnehage, samt for barnevern i Hjelmeland og Forsand. I tillegg har studentene hos oss besøkt Helsesøstrene i Sandnes med informasjon om Krisesenteret. Kompetanseheving Som nevnt har de ansatte på senteret ulik bakgrunn og erfaring, som gjør at vi har er spesielt vidt spekter av kompetanse på Krisesenteret. Vi ønsker å kommunisere godt med hver enkelt ansatt på hvilke områder de selv ønsker kursing, for å sikre kompetente og sikre medarbeidere som opplever mestring i arbeidshverdagen. Vi har fremdeles månedlige personalmøter med et faglig innhold for å holde de ansatte oppdatert på relevante fagområder og sikre at alle ansatte har fått all relevant informasjon. Ansatte i større stillinger har også hatt veiledning i regi av RVTS. Boligsituasjon Dessverre har det vært lite forbedringer med tanke på boligsituasjonen i Stavanger og samarbeidskommunene. Det er fremdeles svært utfordrende å skaffe leiligheter til kvinnene på senteret. Mye av de ansattes tid går på å hjelpe kvinnene å komme seg inn på det private leiemarkedet. Det private leiemarkedet preges fremdeles av svært høye priser og det er utfordrende å finne leiligheter innenfor den bostøtterammen som gis av NAV. Den største utfordringen er også fremdeles minoritetskvinnene, da det krever ekstra mye ressurser å bistå de på grunn av blant annet manglende språkforståelse og arbeid. Krisesenterets viktige ansatte De ansatte på Krisesenteret er den aller viktigste ressursen vi har. Vi har ansatte i alle aldre med en variert utdannings- og erfaringsbakgrunn. Vi opplever å ha hatt en veldig god integrering av yngre, nyutdannede ansatte samtidig som vi har bevart mye av erfaringen gjennom ansatte som har jobbet på senteret i opptil tyve år. Vi går nå inn i en periode hvor de fleste av de som har vært her fra før Krisesenterlova og kommunal drift går inn i pensjonistenes rekker. Vi vil takke dem for den fantastiske jobben de har gjort og ønsker dem en flott og fortjent pensjonisttilværelse. Også i 2011 hadde vi en svært lav turnover og et lavt sykefravær. Sykefraværet var lavt hele året og i desember hadde vi null i fravær. Vi har også hatt et høyt aktivitetstempo hele året, med det økende antallet dagbrukere og menn. Det er fremdeles ganske mange med relativt små stillinger på senteret, men vi jobber aktivt med å bygge opp stillinger til alle ansatte som måtte ønske det, i tråd med Stavanger Kommunes heltidsprosjekt. HMS 2011 har vært et år hvor det har skjedd mye innen HMS på Krisesenteret. Vi har tilpasset våre retningslinjer og prosedyrer slik at det passer inn i kommunens rammeverk, delt opp i en kvalitetssikringsdel og en ren HMS del. Vi har også brukt året på å sørge for at alle våre ansatte er oppdatert på alle av senterets HMS reguleringer. Det har også vært viktig å sørge for at alle våre ansatte føler seg komfortable med bruken av journalsystemet Socio, og sørge for at vi nå kanaliserer all informasjon om brukere gjennom dette systemet. Dette har vært svært viktig for oss for at vi nå kan være sikre på at all personinformasjon er korrekt håndtert etter loven. Det at vi nå har et godt fungerende journalsystem er også viktig for oss fordi vi nå også kan være en enda sikrere kilde for opplysninger, spesielt med tanke på å kunne bistå politiet med innhenting av bevis. Vi har gode erfaringer med å ha studenter i praksis på Krisesenteret. Studenter fra ulike utdanningsløp hospiterer på senteret, noe vi mener er viktig også for å få opp kompetansen om Krisesenteret og fagområdene vi jobber med inn i ulike yrkesgrupper som kan møte problematikken i sitt daglige virke. I 2011 har vi hatt studenter innen politiyrket, barnevern, sosionom, familieterapeut og kognitiv terapi. De største stillingene på senteret er organisert i fire fagteam: barn, psykiatri/rus, flerkulturell forståelse og voksne med etnisk norsk bakgrunn. Hvert team har sin fagkoordinator som har hovedansvar for å holde senteret oppdatert på sitt fagområde og gi veiledning til de andre ansatte. Stavanger kommune driver Krisesenteret for egne innbyggere, samt innbyggere i følgende kommuner: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Sokndal, Strand og Time.