Side1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART Side1 Plannavn Åsane. GNR./BNR, 209/5, 211/1, m. fl. Ervikveien 24. Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av Asplan Viak Datert/Revidert Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Sameiet Golfstien terrasse, Bjørnsløypet 18A-C og 20: Rolf Hestness, Vikedalen 30 samt Bjørnsløypet 26: - Beboerne i Sameiet Golfstien Terrasse er interessert i en nærmere orientering om planene. De ønsker en redegjørelse fra Asplan Viak på sitt årsmøte den 26. april, med mulighet for å stille spørsmål. - De påpeker at vegen Bjørnsløypet er smal, svingete og svært bratt med krevende vintervedlikehold. Vegen er ikke tilpasset økt trafikk. Vegen er mye brukt som turveg blant annet av elever fra Kalvatræet skole, og i tillegg er vegen en del av "løypen" til golfspillerne i Bergen Golfklubb. - Bjørnsløypet ender opp i Kalvatræet som også er en smal vei, lite egnet for trafikk. Kalvatræet er også adkomstvei til Kalvatræet skole, der skolebarn ferdes daglig og der transport til og fra skolen må gå. - Hestness har ingen motforestillinger mot at tunnelen reguleres bort. Men før han kan gi sin formelle støtte til en omregulering vil han ha en erklæring fra tomteeier (WS & Co) på at hans eiendommer skal være fri for å ta del i alle omkostninger som en eventuell omleggelse av vei i Bjørnsløypet måtte påføre av kostnader. - Hestness savner informasjon om hvilke følger kommunens LNF regler vil ha å si for tomtene på vestsiden av tunnelen. I tillegg ønsker han en redegjørelse mht. hvilke konsekvenser huseiere på vestsiden av tunnelen kan forvente av restriksjoner fra kommunen i fremtiden ved foreslått løsning. - Merknad gjelder for gnr/bnr.205/25, samt eiendommen Bjørnsløypet 26 eiet av Nøstegaten 53 a Forslag til plan legger opp til en utbedring av vegen Bjørnsløypet. Dette vil gi forbedret tilkomst til eksisterende bolighus i Bjørnsløypet samt til boligtomtene som ligger inne i reguleringsendring nr fra Vegen vil tilfredsstille brannvesenets makskrav til stigning, 1:8, jf. "Veileder om plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy". En utbedring av vegen gir forbedret sikkerhet i forhold til at utrykningskjøretøyer får bedre / lettere tilgang i akutte situasjoner. Vintervedlikeholdet av vegen vil også bli enklere. - I forslag til plan er det også lagt inn nytt fortau øverst i Bjørnsløypet, fra avkjøringen til Golfstien terrasse, og frem til vegen Kalvatræet. Dette vil bedre trafikksikkerheten for mye trafikanter. - Fordeling av kostnader gjelder privatrettslige forhold og inngår ikke som en del av reguleringsplanarbeidet. - Kommunen sin mening til planforslaget vil komme til uttrykk når saken eventuelt blir lagt ut til første gangsbehandling. - Vi lurer på om det kan ha sneket seg inn en feil i merknaden fra Hestness. Gnr. 205, bnr. 25 ligger langt fra planområdet. Vikedalen 30, har gnr 209, bnr. 521.

2 Styrk Henrik Finne, Bjørnsløypet 21: Jan Erik Elvik, Ervikveien 36: - Finne mener en omregulering av regulert tilkomst til planlagte boliger vil føre til store plager for Bjørnsløypet 21, dersom eksisterende veg Bjørnsløypet skal benyttes i stedet. - Finne påpeker at trafikkmengden forbi huset hans vil 3-5 dobles. Eksisterende veg ligger tett på soverom/hus og vil gi sjenanse. Selv en omfattende oppgradering av eksisterende veg vil gi omfattende plager. Tanken på at en eventuell lastebil skulle miste bremser i den øvre delen av bakken er foruroligende for Finne, fordi den mest sannsynlig vil "lande" på hustaket hans. - Bjørnsløypet har i dag en slik helning at utrykningskjøretøyer har nektet å kjøre ned. Frode Bastiansen kan bekrefte dette. Plassering av renovasjon skaper allerede problemer i dag ved at eksisterende oppstillingsplasser til dels skaper farlige situasjoner. Dette problemet vil øke med økt mengde boliger. Finne tror ikke BIR vil kjøre ned Bjørnsløypet selv etter en eventuell oppgradering av vegen. - Det var ikke uten grunn at kommunen i sin tid krevde en annen tilkomst ved utbygging av området. Finne vil påklage saken videre dersom Bjørnsløypet velges som tilkomst. Elvik har to spørsmål til varsel om oppstart. Spørsmål 1: - Elvik påpeker at hensikten med planarbeidet er å regulere bort tunnelløsningen som vist i gjeldende plan. Den gamle vegen gjennom gnr./bnr. 209/5 skal benyttes som adkomstvei. Elvik lurer på om dette innebærer at ny veg fra Ervikveien og frem til tunnel jf. gjeldende plan også skal bort? Spørsmål 2: - Elvik viser videre til varsel oppstart der det står at eksisterende offentlige turvei over 209/5 skal opprettholdes. Elvik lurer på hvor denne turvegen er markert på eiendommen? - Elvik påpeker videre at når gnr/bnr 209/5 sperret tidligere tilkomst til offentlig tursti med port så fikk han en vesentlig økt belastning av turgåere over sin eiendom 209/476. De hadde ingen innsigelse til dette fordi de ble forelagt en reguleringsplan som viste at det ville bli ny adkomstveg som ville avlaste ferdselen over hans eiendom. Dersom denne omreguleringen nå fører til at disse forutsetningene ikke lenger er tilstede vil de fremme innsigelser til planen. - Vi viser her til kommentar under merknad fra Golfstien terrasse. - Veg fra Erviken er foreslått stoppet i boligfelt B6IIb jamfør gjeldende reguleringsplan nr Regulert løsning med offentlig gangveg langs kjøreveg i gjeldende reguleringsplan nr fra Ervikveien til Bjørnsløypet, er videreført i forslag til plan som turvei og som fortau. Side2

3 Samferdselsetaten: - Samferdselsetaten påpeker i sin merknad av at det ikke er kommunale veier innenfor planområdet, og de anser ikke at noen veier innenfor planområdet vil bli det heller. Videre forvaltningsansvar faller dermed ikke inn under Samferdselsetatens forvaltningsansvar. - Dersom det skal planlegges offentlige veier innenfor planområdet skal SVV håndbok 017 legges til grunn for ombygging eller oppgradering. Samferdselsetaten skal i så tilfelle ha tilsendt detaljerte tekniske planer til godkjenning før søknad om igangsetting sendes. - Det planlegges ikke kommunale veger innenfor planområdet. Side3 Samferdselsetaten: - Samferdselsetaten sendte ny merknad den grunnet feil i forrige merknad. - Samferdselsetaten påpeker at Ervikveien er Fylkesveg og at Vikedalen er regulert til offentlig veg. - Samferdselsetaten lister i sin merknad opp standard krav til trafikksikkerhet, vegstandard, veglys, avkjørsler, parkering og dokumentasjon i planarbeidet. - Offentlig regulert veg med fortau til Vikedalen fra Ervikveien, jamfør reguleringsplan nr , er regulert bort i forslag til plan av hensyn til kulturmiljøet Ervik gård. Den offentlige gangforbindelsen opprettholdes med fortau og turveg. Offentlig veg, som nevnt ovenfor, er foreslått erstattet ved utbedring av den private vegen Bjørnsløypet. Statens Vegvesen: - SVV har ambisjoner om å få bygget ut et godt og trafikksikkert gang- og sykkeltilbud langs det gjennomgående fylkesvegnettet i Åsane, Fv Det legges opp til å bygge separat sykkelveg med fortau, med en bredde på ca. 5,5. Fylkesvegen er smal og med lav standard langs planområdet. For å finne en god trafikkløsning for myke trafikanter må planområdet utvides til også å omfatte fylkesvegen. - SVV påpeker at det kan bli en utfordring å kombinere regulering av sykkelveg med fortau, behovet for nødvendig opprustning av avkjørselen til fylkesvegen uten å ødelegge det historiske miljøet rundt eksisterende veg inn til Erviken. SVV vil gjerne medvirke til å finne frem til en god løsning på dette forholdet. - SVV har ingen vesentlige merknader til forslaget om ny tilkomst fra nord for eiendommene nord for gnr/bnr. 209/5. Ny tilkomst fra nord vil vær en bedre løsning en tunnel løsningen jf. gjeldende plan. - Det vil bli tatt hensyn til fremtidig hovedrute for sykkel langs Ervikveien ved at det settes av tilstrekkelig areal til dette i krysset til Ervikveien fra kjøreveg 1 i forslag til plan. Ny hovedrute for gang- og sykkelveg må løses i egen plan. - Nytt kontorbygg i forslag til plan vil erstatte eksisterende kontorbygg som er lite hensiktsmessig. Antall faste kontorarbeidsplasser vil ikke øke nevneverdig og det vil av den grunn ikke være behov for å ruste opp avkjørsel til Ervikveien siden den historiske vegen til Erviken ble oppgradert for noen år siden. Det nye kontorbygget vil få ca. 6 faste og ca. 4 midlertidige kontorarbeidsplasser. Rederiet har mange tilreisende fra andre land som kommer til hovedkontoret for å jobbe i perioder.

4 VA- Etaten: - VA rammeplan skal inngå alle reguleringsplaner jf. KPA punkt 20, og den skal utarbeides parallelt med reguleringsplanarbeidet. Det må tas med et punkt i reguleringsbestemmelsene om at VA rammeplanen skal legges til grunn for videre detaljprosjektering og byggesaksbehandling, jf. PBL VA etaten viser ellers til at ansvarlig prosjekterende må ta hensyn til kommunale AF ledninger m/ tilhørende anlegg over eiendommen gnr/bnr 209/5, samt gnr/bnr 2011/1. - Dersom tiltak kommer i konflikt med eksisterende kommunale ledninger som krysser over eiendommen, må disse legges om. Kostnader ved eventuell omlegging skal dekkes av utbygger. - Va etaten viser til minimumskrav til avstand mellom offentlig ledning og byggverk/tiltak. - Overvann skal håndteres lokalt. VA etaten viser til VA norm for Bergen kommune mht. håndtering av overvann. Bergen Brannvesen: - Bergen Brannvesen har generelle merknader til varsel om oppstart mht. tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i byggverk, jamfør Byggeteknisk forskrift 11-13, krav til adkomst for brannvesenet mht. slokking innenfor planområdet, og krav til slokkevannsforsyning jamfør VA- norm for Bergen Kommune. - Det er utarbeidet VA rammeplan som en del av planarbeidet. Punktene i merknaden fra VA etaten er ellers tatt hensyn til i planforslaget. - Kravene fra brannvesenet vil bli innarbeidet i planarbeidet. Side4 Hordaland Fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga: - Kultur og idrettsavdelingen (KI) kan ikke at se at forholdet til automatisk fredede kulturminner er dokumentert i gjeldende plan ( ) fra De viser til plan fra 1971 for selve Erviken der formålet er bevaring. KI anbefaler at arealet i denne planen tas med i ny reguleringsplan slik at formålet med vern i opprinnelig plan kan samkjøres med formålet bevaring til naturområde, for slik å få til et best mulig vern og oppjustert planredskap. - Planområdet har potensiale for automatisk freda kulturminne. KI varsler at det vil bli stilt krav om arkeologiske granskinger jf. Kulturminnelova sin 9 i forbindelse med planprosessen. Det er ikke hjemmel til å kreve slik gransking før ved første gangs behandling. KI anbefaler at tiltakshaver får avklart status så tidlig som mulig i planprosessen. - KI ber om nasjonale og regionale interesser, som kan påvirke - Det er utarbeidet et grundig kulturminnegrunnlag som en del av planarbeidet. Det har også vært god kontakt mellom FK KI og plankonsulent i løpet av prosessen.

5 planforslaget, bli dokumentert, vurdert og tatt med i planforslaget. Regional arealpolitikk, slik den fremgår av fylkesplanen og fylkesdelplaner må tas inn i planforslaget. KI inviterer til samarbeid dersom det skulle vise seg å være motstrid mellom innhold i plan og gjeldende arealpolitikk. KI vil legge vekt på arealpolitikken og de fylkespolitiske retningslinjene. Side5 Byantikvaren: - Byantikvaren påpeker at det omsøkte planområdet ligger i et område med mange kulturminner av høy verdi og at det er viktig at disse blir dokumentert. - Byantikvaren ber om at tiltakshaver, jf. overordnede retningslinjer, beskriver og dokumenterer planområdet mht. mulige kulturminner og kulturminnemiljø. De ber om at dokumentasjonen utarbeides som en egen rapport, som legges ved planen slik at den kan inngå i Byantikvarens database og arkiv. De ønsker å få tilsendt rapporten digitalt, gjerne før utlegging til offentlig ettersyn, samt at rapporten følger plansaken frem mot endelig vedtak. - Omfanget av dokumentasjonen bør vurderes i forhold til forekomsten av kulturminnestrukturer i planområdet. I planbeskrivelsen må det legges fram illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene eller kulturmiljøet. NVE: - NVE påpeker at sikkerhet mot skred er en aktuell problemstilling i planarbeidet. De viser i den forbindelse til aktsomhetskart på - Det må gjøres en nærmere vurdering av skredfaren i forbindelse med planarbeidet. Det må etableres faresonegrenser i samsvar med sikkerhetsnivåene i TEK 10. Eventuelle fareområder må innarbeides i planen og vises som hensynssoner jf. PBL, samt ha tilhørende bestemmelser som sikrer akseptabel sikkerhet før utbygging kan skje. - Dersom det er nødvendig med sikringstiltak eller restriksjoner på arealbruk utenfor varslet planområde anbefaler NVE at det aktuelle området tas inn i planen. - Det er utarbeidet et grundig kulturminnegrunnlag som en del av planarbeidet. Tiltakene i planen er ellers redegjort for i planbeskrivelsen, samt hvordan de vil påvirke kulturminner i og rundt planområdet. - Det vil bli utført en nærmere skredfarevurdering som en del av planarbeidet.

6 Kystverket Vest: - Det synes klart av kartskisse og beskrivelser ellers at planen ikke omfatter tiltak i sjø. Kystverket har derfor ingen bemerkninger. - Ingen kommentar. Side6 For privat merknad: Fyll inn fornavn, etternavn og adresse. (skriv inn merknadene som skal inn på merknadskartet først da dette gir bedre oversikt) For høringsinstans: Fyll inn navn på høringsinstans. Beskriv kort og punktvis hovedpkt. i merknaden/uttalelsen. Kort kommentar til om merknaden/uttalelsen er: - tatt til følge - ikke tatt til følge - delvis tatt til følge Grunngi svaret (kommentarene står for forslagsstillers egen regning) Kommentarene er å anse som foreløpige og revideres frem til formell innsending for 1. gangs behandling.