Status barneverntjenesten

Transkript

1 Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / F47 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/126 Formannskapet Status barneverntjenesten Forslag til vedtak Saken tas til orientering Sammendrag Barnevernet har over år hatt utfordringer knyttet til budsjett og nøkkeltall med krav til saksbehandling. Økonomisk har vi fortsatt store overskridelser. KOSTRA tall viser at kommuner gruppe 13 har 17 % høyere netto driftsutgifter enn Bodø kommune. Når det kommer til tjenesteproduksjon så er det flere indikatorer på at Barneverntjenesten i Bodø kommune har ei positiv utvikling. Det er en økning på antall barn i tiltak, selv om andel barn med barneverntiltak fortsatt ligger lavere enn gjennomsnittet i gruppe 13. Bemanningen ligger marginalt lavere enn snittet i gruppe 13. Konklusjonene i analysen må vurderes nærmere med hensyn til budsjett, bemanning, saksbehandlingskrav og tiltak/løsninger for barn/unge. Saksopplysninger Opprettelse av ny seksjon Seksjon Mottak/vakt har siden oppstart mottatt 181 bekymringsmeldinger. Av disse ble 46 saker henlagt før undersøkelse. I tillegg til disse overtok mottak/vakt 28 saker som allerede sto på venteliste på barneseksjonen og ungdomsseksjonen. En del av målsettingen før oppstart ny seksjon var å komme i gang med undersøkelser umiddelbart for å nyttiggjøre seg lovpålagt undersøkelsesfrist, samt å «luke unna» saker som ikke gir grunnlag for tiltak i barneverntjenesten. Disse sakene har tidligere stått på venteliste og bidratt til fristbrudd. Alvorlige saker blir dermed ikke stående på vent i og med at sakene blir tatt tak i og fordelt kontinuerlig. Nøkkeltall viser at antall fristbrudd for undersøkelser har gått ned totalt i barneverntjenesten. Pr er det 32 saker med fristbrudd (jfr vedlegg 4), til sammenligning var det samme tallet 67 pr Vi forventer at denne trenden vil fortsette. Eventuelle fristbrudd skal ikke være flere enn at hver og en av dem kan begrunnes. Det er nærliggende å tro at dette er en direkte konsekvens av at vi har Side121

2 opprettet mottak/vakt. Denne seksjonen gjør en stor forskjell i forhold til arbeidsmengden på barnog ungdomsseksjonen, som nå får jobbet utelukkende med saker som hører hjemme i barneverntjenesten. Vi har pr. dato 103 saker under undersøkelse. Akuttjobbing: Det synes som om at det er en sammenheng med tidlig oppstart av undersøkelser og en markant nedgang i antall akuttplasseringer. Mottak/vakt kommer nå tidlig inn i sakene og får gjort en kartlegging som kan være med på å avverge akutte situasjoner. Dette er en konsekvens vi ikke forutså, men som er positiv for alle involverte. Struktur: Mottak/vakt lager undersøkelsesplan. Dette er for å utarbeide hypoteser og struktur på undersøkelsen. Mottak/vakt vektlegger struktur og kontroll. Vaktordningen: Mottak/vakt har ansvaret for barnevernberedskapen i Bodø kommune. Formålet med barnevernvakt er å ivareta akutte saker utenom normalarbeidstid samt følge opp tilsynssaker. Det viser seg at vi ved å ha stabil arbeidsstokk som går i en arbeidsplan unngår mye overtid. 8 ansatte jobber i denne seksjonen og går i en arbeidstidsordning som innebærer at vi er tilgjengelig for publikum frem til kl alle dager, mens henvendelser mellom kl og 8.00 må gå via politi. De største utfordringene er uforutsigbare arbeidsdager ved at mottak/vakt mottar alle nye bekymringsmeldinger. Saksbehandlerne har mange saker i omløp og må takle omskiftninger i forhold til sak. Det er krav om hurtig dokumentføring, noe som krever ro og avsatt tid. Meldinger Vi ser i tabellen over at antall meldinger er gått ned fra 2011 og frem til i dag. Hvis antall mottatte meldinger fortsetter som hittil i år, vil vi motta 434 meldinger i Samtidig med dette har vi flere barn/ungdommer i tiltak. (se tabell under heading ungdom). Det er positivt all den tid ca. 70 % av sakene ble henlagt i Det ble da brukt tid på å avklare at saken ikke skulle være i barnevernet. Grunnen til nedgangen i meldinger kan forklares med ny seksjon som i større grad har anledning til å veilede og avklare hvor saken hører hjemme. En kan også tenke at fokus på forebyggende barnevern bl.a. ved familiesenter og gjennom barnverntjenesten sin satsing på å nå ut med informasjon, kan ha innvirkning. Barn Barneseksjonen har pr. dato 150 aktive saker. 23 av sakene dreier seg om fysisk mishandling, 42 gjelder psykisk sykdom hos foreldrene, 69 av sakene gjelder rus hos foreldrene. De sakene som er over frist er påbegynt etter 3 måneder. Vi har kontroll og oversikt over alle saker med fristbrudd. 1/3 av sakene er uten tiltaksplan. De fleste av disse er under evaluering og noen av dem vil få en ny tiltaksplan i nær framtid. 106 barna som har tiltak i hjemmet er ikke blitt evaluert i tide, dvs. de oppfyller ikke krav til evaluering. Det jobbes kontinuerlig med å sørge for at alle oppfyller dette kravet. Side122

3 Saker som omhandler asylbarn og flyktningbarn Barneverntjenesten har mottatt meldinger knyttet til 18 barn fra de to asylmottakene i Bodø kommune fra og med 2012 og frem til mai Disse kommer i tillegg til meldinger vi får fra andre instanser som helsesøster, lege, politi osv. Dette er gjerne saker som omhandler psykisk helse og/eller vold og som igjen går på omsorgsutøvelsen og omsorgskompetansen til foreldrene. Disse meldingene gir gjerne grunnlag for tunge tiltak som eksempelvis tilsyn i bolig, besøkshjem og i verste fall plassering i beredskapshjem. Dette er ressurskrevende tiltak, både økonomisk og personellmessig. Barneverntjenesten er forpliktet gjennom loven å gi tiltak når mottatt melding er av en slik art at det gir grunnlag for tiltak. I mottakene blir asylsøkere med barn gjerne plassert sammen på tvers av nasjonalitet, religion osv. Dette går som oftest greit, men det krever tett oppfølging av personale på mottakene. Vi har en hypotese om at økt bemanning på mottakene samt bedre og flere tilbud til barnefamilier, ville ha forebygget tunge tiltak fra barneverntjenesten. Eksempelvis så har en barneansvarlig ved ett av mottakene ansvar for ca. 35 barn. (april 2013) Når vi så vet at dette er barn i ulik alder, i familier fra ulik kultur, med ulik religion som i tillegg lever under det presset det er å vente på om en får opphold eller vente på bostedskommune, så tenker vi at om det hadde vært ansatte nok til å veilede og kommunisere med disse så kunne familiene fått hjelp før det ble så alvorlig at barnevernet må kobles inn. Etter en undersøkelse ved d.d. er det nå til sammen 23 barn plassert i mottak i Bodø kommune, de fleste i skolepliktig alder. Nedgangen forklares med ferie og retur; både frivillig og ved tvang, men det forventes at tallet på antall barn i mottak vil øke til høsten igjen. Når det gjelder de bosatte flyktninger så blir barneverntjenesten kontaktet der det er bekymringer knyttet opp mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og vold. Barneverntjenesten samarbeider tett med politi i slike saker. Når det nærmer seg ferie mottar vi mange meldinger fra skoler, barnehager og SFO grunnet bekymring over hva barn/ungdom blir utsatt for i ferien. Vi har også mottatt bekymringsmeldinger fra UDI ut fra opplysninger de er blitt gjort kjent med i asylintervju. De har avvergeplikt etter straffeloven og gir bekymringsmelding på det grunnlag. Det er ressurskrevende for barnverntjenesten å jobbe i slike saker fordi det gjerne er barnefamilier med mange barn. Ansatte skal alltid snakke med barna, det skal foregå en til en, og samtalene skal foregå til samme tidspunkt. En skal gi informasjon til foreldre, en skal samarbeide med andre instanser osv. Flerkulturelle utfordringer er et område der barneverntjenesten ønsker å tilegne seg mer kompetanse. En opplever usikkerhet både internt og i støtteapparatet for hvordan møte disse utfordringene. Ungdom Barneverntjenesten har pr dato 11 ungdommer plassert i institusjon. 3 ungdommer er nylig flyttet fra institusjon. De har i stedet ettervernstiltak i form av DUE. Barn i institusjon totalt. Omsorg og atferd er plassert etter 4.12 (Bodø kommune har omsorgen) Side123

4 3 er plassert etter 4.24 (Adferd, tvang) 2 er plassert etter 4.26 (Adferd, frivillig) Kostnader til DUE er ca. 50 % av det et institusjonsopphold koster med dagens egenandeler. (se vedlegg 1). Forslaget til ny barnevernlov melder en markant økning på egenandel til institusjon for kommunene. Som en konsekvens at vi gjennomgår våre rutiner i alle ledd, så er vi nå i gang med å søke oppfostringsbidrag fra biologiske foreldre. Eksempelvis så har vi i to saker fått innvilget til sammen ca. kr ,- pr mnd. fra foreldre som har barn i institusjon. Barnverntjenesten jobber med rutiner for å gå opp grenser for hva som er barnverntjenesten sitt ansvar og hva som er andre kommunale tjenester sitt ansvar som eksempelvis, tildelingskontor, flyktningkontor og NAV. Vi hadde satt av 15 plasser til ettervern i form av DUE. Det er ikke satt av midler i budsjett til å drifte DUE da det ved oppstart i 2009 var tenkt at en ville spare store utgifter til institusjon. Det har vist seg at innsparingen ikke ble som forventet. Vi har dermed besluttet å inntil videre redusere antall plasser i DUE til 10. Dette medfører at vi vil få venteliste for å kunne komme inn i tiltaket. De som følger ungdommene i ettervern har engasjementsavtaler. For å få ned kostnadene blir disse sagt opp og en satser i stedet på i større grad å bruke fast ansatte til oppfølging i ettervernstiltak. Etter å ha gjort en undersøkelse gjennom Bufetat, viser seg at Bodø kommune de siste to år har en nedgang i bruken/søknad på institusjon, også til akuttplasseringer.( disse er ikke regnet med i tabellen over) Mottatt 22 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 15 ungdommer Mottatt 17 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 11 ungdommer Frem til mottatt 4 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 4 ungdommer. Basert på dette ser det ut som kommuner som har gode bo- og nærmiljøtiltak opplever en nedgang i søknaden på og bruken av institusjonsplasseringer. Bodø har sammen med Bergen og Stavanger en tilnærmet lik modell for ettervern, og har samme utviklingen med nedgang i bruk av akutte institusjonsplasseringer. Trondheim og Tromsø har økning, mens Oslo er stabil med små endringer. Det er i denne sammenhengen nærliggende å fokusere også på fosterbarna mellom 18 og 23 år som Bodø kommune har hatt omsorgen for. 1. juli 2009 kom ny lov som sier at ungdommene har krav på ettervern frem til fylte 23 år. Ettervern er kostbart og genererer mye jobb. Pr. dato har Bodø kommune 28 fosterbarn(ungdommer) som inngår i denne gruppen. Kostnadene på denne gruppen er å anse som formidable. Vi starter nå «prosjekt ettervern 18-23» som skal se på denne gruppen ungdommer for å forsøke å få satt dette i system. Her tenker vi at det nødvendigvis ikke er/bare er barneverntjenesten som skal yte bistand, her er det naturlig å koble inn tildelingskontoret, NAV, husbanken, lånekassen osv., men at barnverntjenesten bidrar med oppfølging j.fr DUE metodikk. Målet er å få kvalitetssikret både økonomi og det barnevernfaglige. Det er også viktig for oss å få frigjort tid til saksbehandling og oppfølging i saker for de små barna. Om man legger et godt grunnlag i nye omsorgssaker er det avgjørende for å få fosterhjem å stå i de utfordringer som måtte komme og således kunne fungere mest mulig som en ordinær familie. Dette kan også innebære også at en unngår frikjøp i lange perioder. Barneverntjenesten opplever at innsparinger og omorganiseringer i statlig barnevern, Bufetat, gir utfordringer for det kommunale barnevern. Vurderinger gjort av kommunalt barnevern blir Side124

5 overprøvd, og det blir gitt tilbud som ikke treffer problematikken. En opplever at det ikke er samsvar mellom vedtak fattet av kommunalt barnevern og tilbud gitt av statlig barnevern. Faglige hensyn må vike til fordel for økonomiske hensyn. Barn i tiltak totalt for barn- og ungdomsseksjonen Omsorg Omsorgsseksjonen skal ivareta de barn og ungdommer som Bodø kommune har omsorgen for. Pr dato har seksjonen ansvar for 107 barn/ungdom. Ca. 1/3 del av disse er plassert utenfor kommunen, fra Troms i nord til Telemark i sør. Dette medfører mye reisevirksomhet i forbindelse med fosterhjemsoppfølging og fosterhjemsgodkjenninger. Ei fosterhjemsgodkjenning innebærer tre besøk fra to saksbehandlere. I tillegg så må ansatte ved denne seksjonen i stor grad møte i fylkesnemnd og i retten med saker. Resterende, ca. 1/3 er plassert i Bodø kommune og 1/3 i Salten. Vi bruker mye penger på å frikjøpe fosterforeldre for å stille i møter med barneverntjenesten. Vi vil undersøke muligheten for at fosterforeldre får fri med lønn for å stille på møter på lik linje med at foresatte får fri med lønn for å stille på konferansetimer i skole og barnehage. (se vedlegg 2) Barn i fosterhjem totalt. Omsorg- og hjelpetiltak. Over og under 18 år Tilsynsbarn i Bodø (fra andre kommuner) Tallet her viser hvor mange barn som er plassert i Bodø kommune fra andre kommuner. Barneverntjenesten har et oppfølgingsansvar ved at vi må skaffe tilsynsfører og følge opp disse. Regnskapsanalyse BV første 5 måneder Nettoforbruk 2012 mai Nettoforbruk 2013 mai Budsjettstørrelse 2012 Resultat 2012 Prognose 2013 Saksbehandling - Lønn 55 % 55 % Driftsutgifter 84 % 91 % 1 510* Inntekter 72 % 19 % Sum saksbehandling 57 % 64 % Tiltak i hjemmet Side125

6 - Lønn 39 % 46 % Driftsutgifter 48 % 13 % Inntekter Sum Tiltak i hjemmet 37 % 8 % Tiltak u/ hjemmet - Lønn 45 % 49 % Driftsutgifter 32 % 56 % Inntekter Sum tiltak u/hjemmet 34 % 52 % Sum 42 % 53 % Merk at budsjettet for driftsutgifter på saksbehandling 2012 er regulert med underskuddsoverføring fra 2011 pålydende -1,1 mill kroner. Opprinnelig budsjett var på rundt 2,5 mill kr. Det samme vil skje i Forklaring saksbehandling (prognose - 6 mill kr) Saksbehandlingsutgifter er utgifter som løper til undersøkelse av barn. På denne funksjonen ligger alle lønnsutgiftene til saksbehandlerne i barnevernet, samt vanlige driftsutgifter som blant annet kontorrekvisita, IKT-utstyr, reiseutgifter, transportutgifter og opplæring av ansatte. På inntektssiden ligger Fylkesmannsmidler tilknyttet styrking av barnevernet. Lønnsutgiftene ligger på samme nivå som i fjor, og det er ventet et lignende merforbruk på denne posten likt tidligere år. Det er likevel noen klare forbedringer. Det er kuttet mye ned på overtid, og på denne posten forventes det balanse, mot rundt 0,8 mill kr overskridelser i fjor. Videre er det ventet refusjoner i størrelsesorden 0,5 mill kr for stilling knyttet til booppfølgingsprosjektet (Bodø Foyer), disse er per nå ikke budsjettregulert. Økningen i antall ungdom i DUE er derimot med på å forverre resultatet med rundt 1 mill kr. I sum er prognosen et lignende merforbruk som fjoråret. Driveren for underskuddet er her DUE-prosjektet, som det ikke er midler til i budsjettet. Prosjektet er tenkt finansiert gjennom lavere institusjonsbruk (tiltak u/hjemmet). Uansett betyr dette en forverring av resultatet for funksjonen saksbehandling. Driftsutgiftene på funksjonen for saksbehandling er bedret i år. Nettoforbruket er høyere, men dette skyldes investeringer i nytt datautstyr som skal refunderes fra IKT-kontoret sine budsjetter med rundt 0,6 mill kr. Videre er det lavere forbruk på kontormateriell, transportutgifter og innkjøp av konsulenttjenester. Det er derimot en økning i reiseutgifter. Det forventes en bedring i resultatet her på omkring 0,5 mill kr i forhold til fjoråret. På inntektssiden er det forventet at det kommer midler tilknyttet engasjementsstillingene fra Fylkesmannen i henhold til budsjettet. Forklaring tiltak i hjemmet (+ 3,5 mill kr) Tiltak i hjemmet er tiltak for barn som bor i sin opprinnelige familie. Dette kan være råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, barnehage osv. Disse tiltakene er relativt billige sett i forhold til tiltak utenfor hjemmet, da foreldrene har ansvaret for å ta seg av barna økonomisk. Side126

7 Lønnsutgiftene til tiltak i hjemmet er på nivå med fjoråret. Denne budsjettposten er relativt liten, og det forventes balanse ved årets slutt. På driftsutgiftene var det på fjoråret feilført 0,6 mill kr tilknyttet transportutgifter i første halvår, og ved tilbakeføring ble feil funksjon brukt, slik at dette ikke ble tatt med. I år er det ikke en slik feilføring, og det forventes dermed et overskudd på rundt 0,5 mill kr. På inntektssiden kommer refusjonene til fosterhjemsplasseringene på dette området. Her har det vært en økning i antallet fosterhjemsplasseringer, og på lønnen til fosterhjemsforeldre, og det er dermed forventet en liten økning i refusjoner her. Disse inntektene er ikke budsjetterte, og må sees i sammenheng med prognosen på lønnsutgiftene på tiltak utenfor hjemmet. Forklaring tiltak utenfor hjemmet (- 7,5 mill kr) Tiltak utenfor hjemmet er tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. De vanligste eksemplene på slike tiltak er fosterhjem, institusjon og midlertidige plasseringer. Disse tiltakene er relativt kostbare, da det er kommunen som må finansiere livsopphold til barna og lønn til omsorgspersonene. Sammenlignet med tiltak i hjemmet var disse tiltakene rundt 10 ganger dyrere i Lønnsutgiftene på denne posten er for det meste knyttet til lønn til fosterforeldre, mens driftsutgiftene knytter seg både til fosterhjemmene og institusjonsopphold. Det er også en viss andel som går til reise- og transportutgifter, moderert foreldrebetaling i SFO og barnehage samt andre tilsvarende utgiftsposter. Lønnsutgiftene til tiltak utenfor hjemmet har økt med rundt 15 % fra i fjor til i år, mens lønnsbudsjettet er økt med rundt 5 %. Dette innebærer en reell økning av kostnadene til fosterforeldrelønn på omkring 10 %. Dette vil føre til en del økte refusjoner fra BUFETAT som kommer på regnskapet til tiltak i hjemmet, disse er derimot ikke høye nok til å kompensere for den økte utgiftstakten. Det er forventet at underskuddet på denne posten øker fra 3 mill kr i fjor, til 4,5 mill kr i år (ser man på refusjonsøkningen på 0,5 mill kr, vil dette dermed innebære en netto økt utgift på 1 mill kr). På driftsutgiftene er den store driveren utbetaling til institusjoner, samt livsopphold til fosterhjemsbarn. Forbruket til nå viser en langt høyere forbruksprofil enn fjoråret, men dette skyldes i all hovedsak periodisering, da det er mottatt og betalt ut et ekstra kvartal tilknyttet institusjonsbruk enn fjoråret. Det er likevel forventet en viss økning i utbetalingene utover indeksjustering, og sammen med en økning i fosterhjem- og avlastningsutgifter er prognosen på rundt 1 mill kr høyere merforbruk enn fjoråret. På inntektssiden er det noen refusjoner tilknyttet enslige mindreårige flyktninger samt noen andre små refusjoner og tilskudd, disse er ikke budsjetterte da de er avhengige av om det er enslige mindreårige tilknyttet barnevernet. I 2012 kom det inn rundt 1,4 mill kr tilknyttet denne gruppen, mens det i år bare kom inn rundt 0,3 mill kr. Det er dermed forventet et overskudd på inntektssiden rundt 0,5 mill kr i år, mot 1,7 mill kr i fjor. KOSTRA-analyse av barnevernet 2012 utvalgte nøkkeltall Videre vil det bli presentert KOSTRA tall fra 2012, samt en liten vurdering og forklaring av de ulike parameterne. KOSTRA-tallene er basert på regnskap. Det er dermed viktig å ta med seg at Barnevernet gikk i underskudd med 7,5 MNOK kroner i 2012 i forhold til budsjett når en leser forklaringene og ser på grafene. Det er valgt ut 6 sammenlignbare kommuner basert på folketall, og disse er Sandefjord, Drammen, Skien, Molde, Ålesund og Tromsø. Det er også gjort en Side127

8 sammenligning med gjennomsnittet til Gruppe 13. Først en tabell med relevante økonomi- og tjenestenøkkeltall: Sandefjord Drammen Skien Molde Ålesund Tromsø Gruppe 13 KOSTRA utvalgte nøkkeltall Bodø Økonomi / Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Netto driftsutgifter per barn i tjenesten Netto driftsutgifter per barn med tiltak Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 45,7 36,3 37,5 28, ,2 42,6 35,6 Tjeneste Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 16,6 20,3 18,8 19,5 20,3 20,6 16,2 18,7 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,2 3 3,8 3,8 2,7 3,1 4,4 3,4 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 38,7 0,5 5,5 11,4 18,2 19,7 12,5 19,0 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,5 3,7 5,6 6,4 4,5 5,6 5,6 4,6 Tallene viser at Bodø kommune ligger i det nedre sjiktet når det kommer til den utgiftsmessige prioriteringen av barnevernet sammenlignet med andre kommuner. Molde og Sandefjord bruker mindre per innbygger enn Bodø, mens de resterende kommunene bruker mer. Bodø bruker mer til saksbehandling, men dette skyldes delvis at DUE-koordinatorene lønnes under denne funksjonen. Videre bruker en mer per barn med tiltak enn i de andre kommunene, noe som indikerer en større bruk av kostbare tiltak utenfor hjemmet (institusjon, fosterhjem) enn de de andre kommunene i undersøkelsen. Det kan også komme av geografiske årsaker som distansene i Nord-Norge og mangel på nære institusjons- og fosterhjemstilbud, da mye reising fører til dyrere tiltak ogmindre tilgjengelig saksbehandlingstid. Andel barn med barnevernstiltak er veldig lavt i forhold til sammenlignbare kommuner (den eneste kommunen som er i nærheten er Sandefjord). Videre vil utviklingen over relevante nøkkeltall de siste tre år fremstilles grafisk, og redegjøres for. Bodø er uthevet i rødt, mens gruppe 13 er uthevet i rosa. BV i Bodø har i 2012 den desidert høyeste andelen av fristbrudd i de sammenlignbare kommunene. Den er for eksempel dobbelt så høy som nestemann på lista, og 8 ganger høyere enn «bestemann» Drammen. Utviklingen har jevnt over vært en lavere andel fristbrudd i de sammenlignbare kommunene, men Bodø kommune har gått motsatt vei i Sammenlignet med gruppe 13 ligger Bodø kommune på rundt det dobbelte av fristbrudd som gjennomsnittet. Side128

9 Som vi ser videre så har Bodø en sammenlignbar bemanning som de andre kommunene i undersøkelsen, selv om det spriker veldig fra høyest bemanning (Tromsø på 4,4) til lavest bemanning (Molde på 2,7). Vi kan derimot se at de tre kommunene med høyest bemanning også er de kommunene som har lavest antall undersøkelser over frist (Drammen, Skien og Tromsø). Det er likevel ikke en entydig trend, da Sandefjord ligger med lavere bemanning enn Bodø, men de har likevel en andel undersøkelser over frist som ligger rundt 0 og er dermed desidert best i denne sammenligningen. Økt bemanning vil dermed sannsynligvis senke antall undersøkelser over frist, men det er ikke gitt at en litt moderat bemanning fører til flere antall saker over frist. Trenden i netto driftsutgifter er en ganske klar økning av utgiftene de siste 3 år. Sett bort fra Molde og Hamar har alle kommunene hatt en økning i sine utgifter knyttet til barnevern i 2012, og alle kommunene har hatt en økning siden Når det kommer til netto driftsutgifter er det igjen Molde som utmerker seg som en by med lave barnevernskostnader. Molde sitt barnevern klarer seg med rundt halvparten av det barnevernet i Drammen bruker per innbygger. Sandefjord utmerker seg også med lave driftsutgifter. Bodø Side129

10 kommune ligger i det nedre sjiktet med om lag 61 % av utgiftene i forhold til Drammen. Kommunene med høyest bemanning kommer ut med det dyreste barnevernet. Dette tyder på en viss sammenheng mellom antall fagpersoner i barnevernet og antall barn med tiltak eller undersøkelse. Om dette skyldes at tilbudet blir justert etter etterspørselen, eller at etterspørselen justeres etter tilbudet vites ikke. Dersom Bodø skulle lagt seg på det høyeste nivået (Drammen) ville resultatet i regnskapet vært rundt 40 MNOK høyere, altså en økning fra rundt 64 MNOK til 104 MNOK. Dersom Bodø skulle lagt seg på det laveste nivået (Molde) ville resultatet blitt MNOK lavere, eller en redusering fra rundt 64 MNOK til rundt 50 MNOK. Gjennomsnittet for gruppe 13 er et forbruk på rundt 76 MNOK, noe som var rundt 11MNOK høyere enn barnevernets regnskap i 2012 (18-19 MNOK høyere enn budsjett). Barneverntjenesten i Bodø kommune har opprettet kontakt med noen andre kommuner i gruppe 13 for å kunne finne ut mer hva som ligger bak de ulike rapporteringene som kommer frem i Kostra. Innsparinger Øke antall stillinger i ekspedisjonen. Dette for i større grad å kunne følge opp i forhold til refusjoner. Vi vil være restriktiv med reiseutgifter og se på muligheten for å gjennomføre flere oppgaver pr. reise samt se på muligheten til å gjennomføre møter via web. Når vi nå kommer tidligere inn i saker får vi utført bedre kartlegging over de reelle behov. Det er også fokus hva som er realistiske kostnader og hvem vi har mulighet å søke refusjoner fra. Vi vil gjerne være «i forkant», dvs. forsøke å forhindre kortsiktige og dyre løsninger. Avtale Barnevernleder og kommunaldirektør har en signert avtale på 18 punkter for å holde fokus på de utfordringer BVT står i. (se vedlegg 3) Avtalens punkter gir klare handlingsregler og setter fokus på viktige områder. Eksempler er bedre faktureringsrutiner, jevnlig oppfølgning av regnskap, utarbeidelse av nøkkeltall knyttet til tjeneste og økonomi og avklaring av ansvarsforhold. Avtalen følges opp jevnlig og det foretas en statussjekk minst 1 gang per måned. Punkt 14 i avtalen er opprettelse av Ressursteam. Dette for å forebygge plasseringer. Her tenkes det at BVT gir foreldreveiledning i hjemmet for å styrke omsorgskompetansen og gi alternativer for positiv endring. En kan også tenke at det i noen tilfeller vil kunne besluttes omsorgsovertakelse etter at ressursteamet har jobbet med familien. En unngår da at sakene blir værende over år i BVT med tiltak som ikke nødvendigvis treffer og som sannsynligvis gjør at barnet får problemer som eskalerer når de blir ungdom. Det er besparende på alle måter å få jobbe bredest mulig, tidligst mulig etter at det er opprettet sak i BVT. Det er igangsatt arbeid med å finne ut av hva som ligger bak de ulike avvik i økonomiske nøkkeltall. En ønsker å se trender, følge opp avvik samt få bedre kontroll på hvilke utgifter som vil påløpe i den neste perioden. Dette gir bedre oversikt og et bedre rapporteringsgrunnlag. I tillegg er målet at tjenesten på et tidligere tidspunkt kan ta tak i de utfordringene som vil oppstå. En følger også opp tjenesteproduksjon ved hjelp av nøkkeltall over lovpålagte oppgaver. (se vedlegg 4) Side130

11 Konklusjon Barnevernet har over mange år hatt utfordringer knyttet til budsjettoverskridelse og avvik på lovpålagte oppgaver. Økonomisk er det fortsatt store overskridelser i forhold til budsjettet. KOSTRA tall viser at BVT i Bodø kommune har et lavere driftsbudsjett enn kommunene i gruppe 13, og dette innebærer at tjenesten må prioritere sine oppgaver strammere. I tillegg til dette generelle tiltaket er det også satt i gang flere enkelttiltak. Når det kommer til tjenesteproduksjon, så hadde Bodø kommune en høyere andel fristbrudd på lovpålagte oppgaver enn gruppe 13. Det er derimot dokumentert en markant nedgang i slike fristbrudd i løpet av 2013, og det er et mål å komme ned på nivå med gruppe 13. Tjenesten hadde en marginalt lavere bemanning i 2012 enn gruppe 13. Det arbeides med tiltak for å bedre situasjonen. Rolf-Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Tone Hilde Birkelund Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Satser for kommunal egenbetaling i barneverntiltak Veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem 3. Avtale for barneverntjenesten i Nøkkeltall Side131

12 Side132

13 Side133

14 bodø KOMMUNE Avdelingfor oppvekstog kultur Notat til oppfølging Unntatt etter off.l. 16 /!! Avtale for Barneverntjenesten i 2013 Dato: Saksbehandler: Arne Øvsthus Telefon direkte: Deres ref.: Løpenr.: 74685/2012 Saksnr./vår ref 2011/2435 Arkivkode: Regnskap skal gjennomgås og kontrolleres månedlig av barnevernleder. Årsresultat skal styres mot - 2% i hht vedtatte retningslinjer. Barnevernet skal i samarbeid med økonomikontoret utarbeide og følge opp relevante nøkkeltall i deres tjeneste. Det etableres bedre rutiner for fakturabehandling. Oppfølging av refusjoner til barnevernet skal sikre et bedre inntektsgrunnlag. Totale kostnader v/due-satsingen skal analyseres. TelestudiO tas i bruk med tilhørende reduksjon i reisekostnader. Ansvarsforhold i forbindelse med disponering av økonomiske ressurser forbedres. Bemanningsøkning ved tildeling av stillinger fra Fylkesmannen i Nordland vektlegges. Ved ansettelse av personell, vektlegges forutsetninger for å inneha en krevende funksjon som barnevernsarbeider. Saksbehandlingskrav relatert til fristbrudd, utarbeidelse av tiltaksplaner, oppfølging av fosterhjern/fosterhjemsbarn opprettholdes. Det vektlegges avklaring av hva som er barnevernets primære oppgaver, også sett i forhold til tilbud fra andre offentlige tjenester. Utekontakten forutsettes integrert på en måte som gir en bedre og mer rasjonell barneverntjeneste. Det vektlegges å bestrebe seg for et lavt sykefravær. Ordningen med ressursteam avklares på kort sikt, og praktiseres for å oppnå bedre resultater den grad interkommunalt samarbeid prioriteres, skal det dokumenteres økonomisk gevinst for barnevernet. Oppfølging av retningslinjene skjer minimum månedlig. Referat fra alle ledermøter/personalmøter sendes Arne Øvsthus og Eirik E. Haugmo. 18 et rapporteres jevnlig etter avtale til politiske organ. Arne Øvsthus Kommunaldirektør et -KL Tone Hilde Birkelund barnevernleder Kopi til: Eirik E. Haugmo Økonomikontoret Rolf Kåre Jensen Rådmannen Side134

15 Side135