Fotograf: Arild Brunvand. Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune

Transkript

1 1 Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Fotograf: Arild Brunvand

2 2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et 3-5 års perspektiv, og hvordan kommunene skal jobbe for å nå målene. Programplanen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Programplanen med hovedmål og delmål utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men kan justeres dersom kommunen ser behovet for det i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Programplanen er et grunnlag for det som kan innarbeides av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Del 2- Årlig aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad om tilskudd vise til årlige aktiviteter knyttet til programplanen. Aktivitetsplanen beskriver planlagte og pågående aktiviteter som inngår i kommunens utviklingsprogram. Aktivitetsplanen danner grunnlag for søknad om finansiering fr a Husbanken. Se også programplaner fra Bærum og Hamar: Hamar: Bærum:

3 3 1. Sammendrag Innledning... 4 Formål med programplanen... 4 Bakgrunn Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid kunnskapsgrunnlaget... 5 Forankring av boligsosialt arbeid... 5 Hovedfunn fra analyse og annen dokumentasjon... 6 Oppsummering av hvilke utfordringer det skal jobbes videre med i programmet Visjon, hovedmål og delmål for programperioden Visjon...10 Hovedmål Strategier(veivalg og satsninger) Fremdriftsplan Risikofaktorer Programorganisering Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Aktivitetsliste Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene... 29

4 4 Del 1 Programplan 1. Sammendrag Programplanen tar utgangspunkt Halden kommunes bakgrunn for å knytte seg til Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram, og innledningsvis beskrives målsettingen for deltakelsen, arbeidsprosesser og forankring. Det vektlegges at planen skal være et praktisk verktøy som ved gjennomføring av foreslåtte aktiviteter skal kunne gi målbare effekter. Videre skisseres kunnskapsgrunnlaget planen bygger på, der en foranalyse foretatt av Rambøll og programgruppens videre bearbeiding av datagrunnlaget, har utkrystallisert noen fokusområder. Rambølls analyse vies en egen gjennomgang. Planens visjon, hoved- og delmål presenteres i neste kapittel. Deretter følger en beskrivelse av seks strategier for å nå målene. Fremdriften i programperioden synliggjøres ved et Gantt diagram. Deretter følger en risikoanalyse som inneholder beskrivelse av tre aktiviteter med høy score, og forslag til forebyggende tiltak som blir viktig i gjennomføringen. Tiltakene beskrives kort. Et eget kapittel tar for seg selve organiseringen av programmet og arbeidet, og kompetanseheving og kunnskapsutvikling får tilsvarende oppmerksomhet. Deretter gir planen en oversikt over årlig aktivitetskart, for til sist en fremstilling av en årlig budsjett- og finansieringsplan for aktivitetene. 2. Innledning Formål med programplanen Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer formelt fram til Formålet med programmet er å sikre prosesser og tiltak i forhold til målgrupper som opplever boligsosiale utfordringer i Halden. Som ledd i avtalen er det gjennomført en ekstern foranalyse. Programmet bygger på et langsiktig, forpliktende og målrettet samarbeid. Tiltakene som iverksettes skal ha direkte positiv virkning på målgruppenes hverdag. Effektene skal konkret kunne måles og evalueres. Programplanen er en overordnet plan for det boligsosiale arbeidet i Halden kommune. Programplanarbeidet har tatt utgangspunkt i foranalysen. Momenter som har framkommet i arbeidsprosesser i program- og styringsgruppen er vektlagt. Elementer som framkom i

5 5 dialogkonferanser med fagpersoner og brukergruppene er også innarbeidet. Dette er, - sammen med vedtatte planer og andre innspill, det overordnede grunnlag for konkretiseringen av programplan for perioden. Handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram er koblet opp mot øvrig relevant planverk i kommunen, herunder handlingsprogram/økonomiplan. Dette forutsetter politisk behandling. Husbankens programbeskrivelse for Boligsosialt utviklingsarbeid skal være retningsgivende for kommunens utarbeidelse av handlingsplan. Årlig søknad om tilskudd skal vise til årlig aktivitet knyttet til handlingsplan. Endelig vedtak vedrørende aktivitets og handlingsplaner vedtas årlig via budsjettvedtak i Kommunestyret i desember. Bakgrunn Halden kommune ønsket å delta i Husbankens Boligsosiale Utviklingsprogram fordi: - Kommunen fortsatt står overfor betydelige boligsosiale utfordringer på flere områder. - Det er ønskelig å finne gode modeller for det boligsosiale arbeidet, som i større grad ivaretar fleksibiliteten og behovene til brukere med særlig stort behov for kommunens bistand. - Det er behov for å utarbeide en plan for å utvikle den kommunale boligmassen, slik at den i større grad fanger opp behovene til dagens -, og fremtidens brukere. - De kommunale tjenestene ønsker å få innsikt i erfaringer fra andre kommuner og hvordan konkrete boligsosiale utfordringer er håndtert. - Halden kommune har behov for å utvikle metoder for å analysere boligsosiale behov og effekter av ulike tiltak, rettet mot innbygger e med behov for kommunens bistand til å skaffe- og beholde bolig. 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid kunnskapsgrunnlaget Forankring av boligsosialt arbeid I Halden er programmet og arbeidet godt forankret både i den politiske, administrative og faglige ledelsen, og i det løpende, daglige arbeidet, i styrings- og programgrupper, brukerforum m.m. Politiske vedtak: Formannskapet i Halden vedtok i møte at Halden kommune skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken innvilget søknaden i juni 2010 og samarbeidsavtalen ble undertegnet og gjeldende fra november Aktivitetsplanene er innarbeidet i rådmannens budsjett og økonomplan for perioden Budsjett for 2012 vedtas endelig i desember Løpende vedtak: Programmet dvs. handlingsprogram og aktivitetsplaner, er behandlet både i program - og styringsgruppen. Videre er planen lagt frem i Brukerforum for å sikre brukermedvirkning og faglig forankring. Jfr. ellers pkt. 6 Programorganisering.

6 6 Hovedfunn fra analyse og annen dokumentasjon Under dette avsnittet presenterer vi kort sentrale funn og utfordringer. Boligmassen og fremskaffelse av boliger Analysen viser at boligmarkedet i Halden i hovedsak er relativt lavt priset sammenlignet med boligmarkedet i sammenlignbare byer. Kommunen har bidratt til å holde prisnivået nede ved å legge til rette for nødvendig utbygging av boligmassen. Det er stor grad av enighet om at tilrettelegging for at brukerne selv kan eie egen bolig er en riktig strategi. Samtidig viser analysen at boligmarkedet har blitt strammere de siste årene, særlig når det gjelder boliger på utleiemarkedet. I tillegg fremgår det at det er få kommunale utleieboliger som er tilgjengelig for de mest utsatte målgruppene. En overordnet utfordring for det boligsosiale arbeidet i Halden kommune, er en mangel på boliger for personer med rus- og eller psykiske helseproblemer. Det rapporteres gjennomgående om en mangel på differensierte kommunale boliger i Halden. Med differensierte kommunale boliger menes kommunale boliger av ulik standard, ulik størrelse, ulik grad av samlokalisering og ulik eieform. For å kunne tilby gode løsninger for ulike brukergrupper, meldes det om behov for bedre kartlegging av gruppenes behov. Dette gjelder som nevnt spesielt behovene til personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer, men også flyktninger og innvandrere, samt psykisk og fysisk funksjonshemmede. Dagens og fremtidens behov Indikatorer som benyttes til å vurdere behov for boligsosialt arbeid, viser at Halden har et større behov for innsats enn andre sammenlignbare kommuner. Dette gjelder spesielt indikatorene som går på lavt inntektsnivå. Analysene viser også at dagens behov dekkes i ulik grad for de ulike brukergruppene. Den største økningen i fremtidig behov knyttet til boligsosialt arbeid, vil være utbygging av boliger for eldre og pleietrengende, da denne gruppen i antall vil øke mest. Samtidig vurderes det å allerede være lagt til rette for utbygging for denne gruppen. Det fremgår at Halden kommune tradisjonelt sett har hatt god kontroll på behovet til denne brukergruppen og vært fremsynt i utbygging av omsorgsboliger, sykehjemsplasser og demensboliger. For de øvrige gruppene er det til dels underdekning av boliger i dag eller i nær fremtid, og det bør derfor iverksettes tiltak for å møte disse behovene. Halden kommune har god oversikt over behovene for boliger for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Funn viser at det er behov for utbygging av boliger for rundt regnet 20 personer de nærmeste årene, noe det må planlegges for. Utfordringene er i hovedsak knyttet til personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer og flyktninger/innvandrere. Det er behov for bedre kartlegginger av disse brukergruppenes behov, og da spesielt personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer. Også for flyktninger/innvandrere fremgår det å være en underdekning av egnede boliger, det vil si større boliger med opptil fem-seks soverom som også er mulig å leie. Dette behovet forventes også å bestå i fremtiden, noe det må tas høyde for i videre utbygging. Halden har videre en relativt høy andel personer i lavinntektsgruppen, og denne gruppen vil sannsynligvis øke i antall også i fremtiden da Halden er en kommune med befolkningsvekst. Det at det er relativt lavt prisnivå på boligene i Halden, i tillegg til nærheten til Sverige, kan også bidra til bosetting av personer i denne gruppen.

7 7 Organisering Organiseringen av det boligsosiale arbeidet blir i høyeste grad berørt av den pågående omorganiseringen av Kommunalavdeling Helse og omsorg. Det innføres en organisasjonsmodell basert på BEON- prinsippet, - beste effektive omsorgsnivå. Ved å organisere tjenestene etter BEON- prinsippet, ønsker man å sikre en hensiktsmessig organisering som samsvarer med dagens og framtidens krav til kvalitet og effektiv forvaltning. Organisasjonsmodellen er i tråd med sentrale føringer spesifisert i Samhandlingsreformen. Modellen går ut på at Helse- og omsorgstjenestene er organisert i tre trinn, med en enhetsovergripende Koordinerende fellestjeneste. Denne organiseringen legger etter vår vurdering et godt grunnlag for at kommunen skal kunne gi et helhetlig og koordinert boligsosialt tilbud. 3 St.meld. nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid Den mest sentrale utfordringen innenfor kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet, er imidlertid at det er en noe utydelig rolle- og ansvarsfordeling. Kommuner i omorganiseringsprosesser kan bli preget av at tjenestene følger personene som skifter enhet og/eller posisjon. Dette kan føre til at personenes rolle- og ansvarsområder går på tvers av enhetenes, og at det blir utydelige skillelinjer. Det fremgår også å være usikkerhet i kommunen om hvorvidt det er etablert et boligkontor, og hvor dette er plassert. Denne usikkerheten fører til at brukere, ansatte og samarbeidspartnere vurderer det som uklart hvem som skal kontaktes ved boligrelaterte spørsmål. Skillelinjene mellom Koordinerende fellestjeneste og NAV fremgår også å være problematiske, særlig med hensyn til ansvar for hhv midlertidig og varig bolig. Tildeling av bolig og tjenester NAV har ansvar for å fremskaffe midlertidig bolig, mens kommunen har ansvaret for å bistå brukerne i å fremskaffe varig bolig. Tildeling av bolig til personer med sammensatte problemer foregår i et utvidet boligmøte i regi av Koordinerende fellestjeneste. Tildelingen blir gjort på bakgrunn av en tverrfaglig kartlegging av søkere. Hovedutfordringen knyttet til tildeling av boliger, er mangel på både på midleritidige og varige boliger. Ofte er behovet for midlertidig bolig egentlig et behov for varig bolig. Funn viser også at ulike nøkkelpersoner i tjenesten med lang erfaring har opparbeidet både interne og eksterne nettverk som bidrar til å finne frem til flere tilgjengelige boliger enn personer uten disse nettverkene. FORANALYSE AV BOLIGSOSIALT ARBEID 5 viser at det er fare for at disse uformelle kanalene går tapt dersom nøkkelpersoner slutter og denne kunnskapen ikke videreføres og i større grad formaliseres. Videre fremstår tildelingsprosessen som uklar. Det vil være behov for tydeligere tildelingskriterier og en venteliste for brukere som ikke får tildelt bolig grunnet mangel på tilgjengelig og egnet bolig. Det oppgis også å være behov for en mer differensiert kartlegging av brukernes boligsosiale behov enn det som inngår i dagens kartleggingsprosesser. Bo oppfølging De ulike målgruppene for boligsosialt arbeid har ulike behov for oppfølging. Hvorvidt disse behovene er dekket, varierer for de ulike brukergruppene. En sentral utfordring er at det generelt sett oppleves en mangel på ressurser til bo oppfølging. Samtidig påpekes det at det alltid vil være behov for mer ressurser til oppfølgingstjenester. Funn tyder på at noen brukere tildeles feil ressurser, sett opp mot de faktiske behov. På dette feltet er det behov for en kartlegging for å sikre rett ressursfordeling. Imidlertid vil det viktigste være at kommunen har tilgang på det rette tilbudet. Det fremgår å være et særlig behov for å styrke bo - oppfølging av de som ikke mestrer å bo, og som trenger veiledningstjenester med formål å styrke egen bo - evne. Det oppgis at mangel på bo - oppfølging kommer til uttrykk gjennom lav grad av egenutvikling, stor slitasje på boliger, manglende evne til å betale leie og overholde forpliktelser, og eventuelt utkastelse.

8 8 Kompetanse Det fremgår av foranalysen at de som ble intervjuet stort sett mener kommunen besitter nødvendig kompetanse. Det er likevel enkelte områder som fremheves som utfordrende. Utfordringen dreier seg hovedsakelig om manglende kunnskap om målgruppenes behov i forhold til bolig og tjenester knyttet til bolig. Personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer tilhører målgruppen som i størst grad blir trukket frem i denne sammenheng. Bo - oppfølging blir vurdert som det området kommunen har minst kompetanse på i avkrysningsundersøkelsen. Bruk av boligsosiale virkemidler Under temaet bruk av boligsosiale virkemidler, har vi satt fokus på omfanget av bruken av de ulike virkemidlene, og i hvilken grad disse ses i sammenheng med hverandre. Vi vurderer at selve organiseringen av arbeidet legger til rette for helhetlige tjenester, men at tilgangen på nødvendige virkemidler ikke er tilstrekkelig. Kommunen viser for øvrig en aktiv bruk av Husbankens økonomiske midler. Det er behov for å styrke kommunens virkemiddelapparat for å kunne gi et godt og helhetlig boligsosialt tilbud. Det fremgår at det er en mangel på kommunale boliger særskilt tilpasset personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer og store barnefamilier. Det oppgis også å være mangel på lavterskelboliger som kan fungere som overgangsboliger. Overgangsboliger forutsetter at det gis bo - oppfølging, som det, i likhet med i mange andre kommuner, er et underdekket behov for i Halden kommune. Anbefalinger for veien videre Som illustrert av punktene over favner foranalysen over et bredt spekter av temaer innenfor kommunens boligsosiale arbeid, og setter fokus på utfordringer ved både kommunen som organisasjon og selve tjenestene som ytes. Rambølls anbefalinger tar utgangspunkt i hovedutfordringene på det boligsosiale feltet for å sikre sammenheng mellom utfordringer og fremtidige tiltak. På denne måten vil anbefalingene gi størst mulig nytteverdi for kommunen i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for det videre programarbeidet. Først presenteres Rambølls anbefalinger for det videre arbeidet, og deretter forslag til tiltak under de enkelte anbefalingene.

9 9 Rambølls anbefalinger 1. Rambøll anbefaler at det gjennomføres kartlegginger og undersøkelser for å avdekke målgruppenes behov. En grundig og bred kartlegging av behov for boligsosiale tjenester bør gjennomføres innledningsvis i programarbeidet, slik at det boligsosiale tjenesteapparatet kan innrettes på bakgrunn av denne. Husbanken har bidratt i utviklingen av verktøyet Bokart som kan benyttes til formålet, og gir tilskudd til kjøp av verktøyet. Systematiske brukerundersøkelser kan gi ytterligere nyttig informasjon om de ulike brukergruppenes behov. Et forslag er å gjennomføre en brukerundersøkelse blant beboere i kommunalt disponerte boliger, der beboere får anledning til å fremme sine synspunkter om egen bolig og bosituasjon. Slike kartlegginger og undersøkelser bidrar til å synliggjøre brukernes behov, slik at kommunens innsats kan innrettes i tråd med dette. 2. Rambøll anbefaler at det initieres prosesser for å tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen på det boligsosiale området. Rambøll vurderer at det er særlig behov for å tydeliggjøre rolle og ansvar til Koordinerende fellestjeneste som forvalter flere sentrale boligsosiale oppgaver. Ansatte i tjenesteapparatet, samarbeidspartnere og brukere må sikres innsikt. Videre viser foranalysen at det er behov for å styrke samhandling og samordning med NAV når det gjelder midlertidige og varige botilbud, samt økonomisk rådgivning. For å styrke gjensidig forståelse mellom kommune og NAV i boligspørsmål, mener vi at NAV bør inn i tildelingsprosessene, slik at tiltak og stønader i NAV i større grad kan ses i sammenheng med kommunale tiltak og virkemidler. Det fremgår at det er behov for å tydeliggjøre rutiner rundt tildelingsprosessen. 3. Rambøll anbefaler at det videreutvikles differensierte boliger, differensierte eierformer og differensierte tjenester. En viktig anbefaling er å videreutvikle differensierte boliger og tjenester slik at det er mulig å realisere visjonene nedfelt i helse- og omsorgsplan. En hovedutfordring er som nevnt at det er for få tilgjengelige boliger, særlig for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, -personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer, flyktninger og storfamilier. Det fremgår at eierformen borettslag tilrettelegger botilbud egnet for mange brukere, men ikke for alle. Det bør derfor etableres boliger der kommunen selv står for eierskap og i større grad kan disponere fritt etter vurderinger fra kommunens ansatte. Et differensiert tjenestetilbud er nødvendig dersom man skal kunne tilby individuelt tilpassede tjenester. 4. Rambøll anbefaler at det legges til rette for styrking av bo - oppfølging. Det fremgår at det er behov for å styrke ressursene knyttet til bo - oppfølging. Rambøll anbefaler at det etableres en tjeneste som kan arbeide med oppsøkende virksomhet når det gjelder brukere med bistandsbehov knyttet til bolig. Det fremgår at det er et udekket behov for bo - oppfølging i kommunen, og det etterspørres tjenester med kompetanse som kan yte bistand til å mestre bosituasjon og generell boveiledning. Analysen og en påfølgende gjennomgang av sentrale funn og anbefalinger har vært gjenstand for grundige prosesser fra august og framover. Prosessene har foregått i både program - og styringsgruppen. I tillegg har arbeidet pågått via dialogkonferanser og brukerforum.

10 10 Oppsummering av hvilke utfordringer det skal jobbes videre med i programmet 1)Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning 2)Felles visjon for boligpolitikken 3)Helhetlig organisering; - En dør inn 4)Kompetanse / bo oppfølgingstjenester 5)Finansieringsordninger 6)Boliginvesteringer i programperioden/ salg av uhensiktsmessig boligmasse 4. Visjon, hovedmål og delmål for programperioden Visjon Trygt å bo for alle! Hovedmålet for det boligsosiale arbeidet i Halden kommune tar utgangspunkt i målsetting i vedtatt helse og omsorgsplan. Denne legger vekt på at det skal være trygt å vokse opp og bo i Halden kommune, og utdyper videre et mål fundert på forebyggende tenkning og innsats for vanskeligstilte på boligmarkedet. Hovedmål Halden kommune skal legge til rette for at den enkelte skal kunne bo i egen, egnet bolig, sørge for fleksible og differensierte boligtilbud og ivareta innbyggere med særlig stort behov for kommunens bistand, - nå og i fremtiden. Boligsosialt utviklingsprogram har som målsetting å forebygge utvikling av boligsosiale problemer og sikre den enkelte innbyggers rett til en selvstendig tilværelse i egen bolig, gjennom å styrke den boligsosiale kompetansen og på samfunns- organisasjons- og ansattnivå. Målsettingen er også at kompetansen om helheten i de økonomiske virkemidlene blir styrket gjennom programmet. Vi har videre valgt å basere delmålene på tre fokusområder; brukere, ansatte og organisasjonen som helhet. Delmål A: Brukerne Den enkelte skal kunne bo i egen, egnet bolig, mestre bosituasjonen og kunne beholde boligen. Andelen bostedsløse skal være lavest mulig. Delmål B: Ansatte skal ha økt kompetanse på forvaltningsområdet, på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og på omsorgs- og oppfølgingstjenester til de aktuelle brukergruppene og samtidig forstå betydningen av forebyggende tiltak og brukernes egeninnsats og medvirkning.

11 11 Delmål C: Halden kommune (helse og omsorgstjenestene, NAV, eiendom, plan, teknisk ) skal ha et helhetlig og hensiktmessig botilbud for målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet, og en god differensiering av det totale botilbudet i Halden kommune. For å nå hoved- og delmål, har vi gjennom foranalysen kommet frem til seks innsatsområder som beskrives i det følgende. Strategier(veivalg og satsninger) 1)Felles visjon for boligpolitikken Visjonen skal være forankret i planer og gjenspeile Halden kommunes overordnede syn på innsatsområdet. Halden kommunes boligpolitikk skal ha et avklart standpunkt til hensiktsmessigheten av å eie eller leie egen bolig for de aktuelle målgruppene, og innrette virkemidlene etter dette. Halden kommunes boligpolitikk skal ha et klart og definert forhold til borettslagenes rolle i det boligsosiale arbeidet, og til private aktører på boligmarkedet. 2)Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på brukermedvirkning Målgrupper Foranalysen gir oss oversikt over målgruppene til rus, psykiatri og flyktninger Behov På kort sikt vil vi gjennomføre en brukerundersøkelse for å få oversikt over behovene fra et brukerperspektiv. Behov som fremkommer av kartleggingen og analysen systematiseres. Det nedfelles prioriterte og økonomisk vurderte tiltak i en aktivitetsplan slik at det sikres forutsigbarhet i den boligsosiale politikken på kort og lang sikt. For brukergruppen eldre og brukergruppen med demens, er det i prosessen fremkommet synspunkter fra brukerorganisasjonene på at behovene er endret siden det ble foretatt en analyse i Strategien vil dermed også innebære en ny behovsanalyse på disse områdene basert på tilgjengelig statistikk. Bostedsløse defineres som egen målgruppe som må kartlegges og differensieres. For denne målgruppen må det iverksettes forebyggende tiltak som krever tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid. En målsetting er å redusere antall bostedsløse i vår kommune til et minimum. 3)Helhetlig organisering; - En dør inn Roller og ansvar til det nåværende og fremtidige boligsosiale arbeidet må avklares. Det etableres et Boligkontor EN DØR FOR SERVICE, TJENESTER OG BOLIGER - som skal koordinere og samordne tjenestene og representere en dør inn for brukerne. Samhandlingsrutiner må utarbeides, forankres og implementeres i organisasjonen. Vi må sørge for tilstrekkelig og enhetlig informasjon i andre deler av tjenesten som har brukerkontakt. Servicesenteret og NAV må ha gode rutiner for å kunne henvise til Boligkontoret. Vi vil samordne Helse- og omsorg, teknisk og NAV s tjenester til et sømløst tilbud, avdekke og effektivisere overlappende funksjoner og fylle eventuelle gråsoner/ hull som har uklare ansvarsforhold. Dette vil kreve en analyse av dagens situasjon når det gjelder oppgave- og ansvarsfordeling, og en strategi for fremtidig samhandling. Først da vil brukerne kunne oppleve en dør inn som en realitet.

12 12 Økonomisk rådgivning foregår i dag på Nav og er en lovpålagt tjeneste. Rådgivingen er en individuell tjeneste, som gir råd og veiledning for å finne løsninger på akutte økonomiske utfordringer. Samtidig er rådgivningen viktig for å kunne gjøre nye valg og prioriteringer i forhold til realistiske lånerammer og gjeldsbelastninger, mulige tilskuddsordninger, beregning av bostøtte m.m. Eiendomsforvaltningen forvaltning via en dør Eiendomsforvaltning har i dag et begrenset antall boliger/leiligheter innen sin forvaltning. I programmet vil det også være nødvendig å se på helheten i den videre forvaltningen. Vaktmestertjenesten er vurdert som en viktig støttetjeneste i forhold til boveiledning og praktisk bistand. For brukere som har problemer med å bo, beholde bolig eller ivareta vedlikehold av bolig, vil vaktmestertjenesten kunne bidra til en normaliserings-/læringsprosess ut over det andre fagprofesjoner kan tilby. Tjenesten vil ha en sosial profil som må utvikles og tilpasses de behovene som fremkommer av brukerundersøkelsen hos målgruppene. Vaktmestertjenesten knyttet til boligsosialt arbeid bør derfor etableres i et helhetlig tilbud innenfor Boligkontoret. Private aktører er nødvendige samarbeidspartnere i det boligsosiale arbeidet. Det bør avklares gjensidige forpliktelser og samarbeidsformer, og skaffes en oversikt over utleiere på det private boligmarkedet. Kommunen bør ha en standard for boligene det inngås kontrakter på. Brukermedvirkning er avgjørende for å kunne tilrettelegge og tilpasse tilbudet i Boligkontoret til målgruppenes behov, - og nødvendig for å kunne evaluere effektene av tiltakene. Vi ser for oss en brukerrepresentant som en del av Boligkontorets samlede ressurs som eventuelt kan bidra faste dager i forhold til målgruppene. Brukerrepresentanten kan for eksempel være med på visninger og bidra som likemann/ støttespiller i ulike prosesser. Vedtaksprosesser Kartleggingsteamet bør ha bred kompetanse, slik at sosialt fokus og egen mestring blir viktige faktorer i vurderingsgrunnlaget når det skal fattes vedtak. Kompetanse på boligsosialt arbeid må inn i behovskartleggingen. Når det gjelder midlertidig bolig (nødbolig), vil en tettere samhandling mellom NAV og de øvrige tjenester kunne avverge/ forebygge behov for akutte tiltak. Dersom behovet for en egnet bolig blir diskutert på et tidlig tidspunkt og vurdert som et varig boligbehov, vil man i vedtaksprosessene kunne fokusere på en egnet boligløsning av mer permanent karakter. Boligkontoret vil ha ansvar for dette samarbeidet. En slik forebyggende strategi vil også omfatte økt samhandling med Halden fengsel (/ andre fengsler) når det gjelder vedtaksprosesser i forbindelse med løslatelse og boligbehov. Vi ønsker å revitalisere inngått avtale og de rutiner som er utarbeidet i prosjektet Fra fengsel til bolig. 4)Kompetanse / bo oppfølgingstjenester En forutsetning for å kunne styrke kompetansen på det boligsosiale arbeidet, er å ha en klar oppfatning av hva vi legger i begrepet bo - og oppfølgingstjenester. Hva slags organisering som er hensiktsmessig, hvilket faglig innhold og eventuelle faggrupper som kan benyttes, hva slags praktisk tilrettelegging som skal til, hvilke servicetjenester som kan bedre og styrke det faglige tilbudet og hva slags rolle de frivillige kan bidra med, er spørsmål som må avklares. I tillegg vil det være nødvendig å se på den eksisterende kompetansebeholdningen som ligger i samhandlingsområdene NAV og Halden fengsel. Det er snakk om en bevisst kompetansedeling men også bedre samordning og utnyttelse av komplementær kompetanse.

13 13 Strategien er ment å styrke innsatsen til beste for brukerne som i dag må forholde seg til flere instanser med ulik kompetanse. Miljøarbeid knyttet til bolig er en viktig strategi for å sikre at gode og etablerte boforhold blir av varig karakter. Den primære oppgaven innenfor miljøarbeid er å skal skape muligheter for brukeren til å arbeide systematisk med sin forandring, sin utvikling og sitt ansvar. Det utarbeides mål i samarbeid med bruker, og tjenesten gis bare når bruker selv deltar og er til stede. Det vil alltid være en målsetting å selvstendiggjøre brukeren og avslutte eller redusere innsatsen. Det er den enkeltes behov som er utgangspunktet for innsatsen. Tjenesten ligger innenfor lovverket om sosiale tjenester og kommunehelseloven (etter helse- og omsorgsloven) og tildeles gjennom søknad og enkeltvedtak. I tillegg til formell kompetanse, gjerne av ulike slag, må en miljøarbeider være brukerorientert og løsningsorientert, samt ha en reflektert utøvelse av arbeidet. Miljøarbeid må bidra til at sosiale problemer forebygges, løses eller reduseres. Når det gjelder kompetanseutvikling, vil behovene kunne synliggjøres og tiltak iverksettes gjennom Strategisk kompetanseplan som p.t. er under utarbeidelse. Det er foretatt en SWOT analyse som kan suppleres ved at det etableres et prosjekt for kompetanse, bo - og oppfølgingstjenester som har til hensikt å vurdere behovet for kompetanse spesifikt rettet mot dette innsatsområdet. 5)Finansieringsordninger Ref. prosjektsøknad Nettverket i Østfold. Her fremmes en egen, felles søknad via Østfold nettverket - boligsosialt utviklingsprogram Modeller Utprøve alternative finansieringsordninger slik at alle kan ha egnet bolig Startlån Tildele tilskudd som del av 100% finansiering slik at flere innvilges startlån ved å utvide opptak av lån i HB Tilskudd Tap Flere innvilges tilskudd til etablering ved økt tilskuddsramme fra HB Årlig oppfølging mht. mulige tap ved å avskrive som tap tilsvarende tapsfond ved økt godkjenning fra HB mht. årlig tapsfond 6)Boliginvesteringer i programperioden og salg av uhensiktsmessig boligmasse. Vi ønsker her å presentere de behov som har framkommet via vedtatte planer, foranalyse og arbeidsprosesser. For Halden kommune er det naturlig at disse områdene blir en vesentlig del av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Enkelte prosjekter er klare for forprosjektsfase, og vi beskriver også andre aktuelle tiltak. Når det gjelder målgruppene, er vi fortsatt på leting etter hensiktsmessige boformer som samsvarer med brukernes behov, og legger opp til en prosess som skal konkretiseres i løpet av første halvår I forhold til modeller/ boformer vil vi aktivt bruke Brukerforumet for å sikre brukermedvirkning. Investeringsbehovene som fremkommer vil kunne konkretiseres våren/høsten Det er viktig å understreke at hvert enkelt prosjekt og tiltak, før det kan realiseres, skal være forankret i politiske vedtak. A: Midlertidige boliger akutt boliger. Det er gjennomført og tilrettelagt 1 bolig i Vi må vurdere videre behov. Viktig at behovet for midlertidig bolig ses i sammenheng med tilrettelegging av nye egnede boliger for målgruppene. B: Livsløpsboliger

14 14 I planer og vedtak er det arbeidet med en modell for livsløpsboliger(leiligheter, omsorg og sykehjem). Dette prosjektet er allerede registrert inn i Husbanken. Modellen ble også beskrevet i vår søknad i forbindelse med det boligsosiale programmet. Der skrev vi bl.a. Skissen vil ta utgangspunkt i en modell der utleie, omsorg og sykehjem er en helhet. Dette prosjektet skal gi et fleksibelt tjenestetilbud for de målgrupper kommunen skal prioritere, samt sikre de som ønsker det, mulighet til å eie sin egen bolig Prosjektet er presentert i mange forskjellige fora og møter. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra bl.a. Husbanken og Departementet på at prosjektet peker på viktige utfordringer i forhold til praktisk tilrettelegging og formelle krav knyttet til dagens forvaltning. Disse utfordringene kan belyses gjennom programmet. Vi tror også at programmet vil kunne utvikle forslag til driftsform, arealplanlegging og organisasjonsmodeller som ivaretar varierte behov, og tilrettelegger for helhetlige tilbud i dag og i et fremtidig perspektiv. Vi vedlegger intensjonene og de utfordringer som det kunne være interessant å utprøve tiltak i forhold til gjennom eksempelvis et pilotprosjekt. C: Demensboliger: Det ajourføres nytt datagrunnlaget for målgruppen i løpet av våren På bakgrunn av analysen vil vi vurdere helheten for gruppen eldre og demente i forhold til det totale behovet. Ved eventuelt gjennomføring og realisering av prosjekt B.- vil det frigjøre muligheter for omrokkeringer i forhold til pkt. c D. Differensierte boformer Funksjonshemmede og utviklingshemmede: Det er i programperioden antydet et antall på 20 til 30 boliger. Primært skal disse målgruppene ha egne boliger, - dvs. eie sin egen bolig. Det vil løses via forskjellige organisasjonsformer som for eksempel borettslag. I løpet av 2012 vil prosjektene konkretiseres ytterligere. Basis for disse prosessene er å kunne tilrettelegge individuelle løsninger. Derfor vil brukermedvirkningen være sentral. E: Differensierte boformer - Rus og psykiatri: Det skal foretas en kartlegging av målgruppene i løpet av desember2011/januar Ut i fra denne kartleggingen, vil en ha et bedre grunnlag for å konkretisere behov både i forhold til boliger og oppfølgingstjenester. Tidligere planer har antydet ca. X boliger. Vi ønsker å bruke våren 2012 til å analysere resultatene fra kartleggingen/ brukerundersøkelsen. Deretter vil vi få vurdert modeller og boformer, besøke andre kommuner m.m. Intensjonen er å sikre en best mulig dokumentasjon for hvilke prioriteringer og modeller som bør foreslås i en konkret framdrift- og investeringsplan. Prinsippet i vårt planarbeid er at det for disse målgruppene tilpasses bolig etter individuelle behov og at finansiering og egnet tilskudd har som formål at den enkelte eier egen bolig. Samtidig vil planarbeidet tilrettlegge for at nye utleieboliger kan realiseres. Her vil utfordringen være hvordan disse kan nyttes mest mulig fleksibelt, også i forhold til videre eierformer. Basis for disse prosessene er å kunne tilrettelegge individuelle løsninger. Brukermedvirkningen vil derfor være sentral. F: Boliger til flyktninger Behovet er store leiligheter/boliger. Utfordringen i vårt planarbeid vil være å finne løsninger på hvordan vi kan bruke startlån og tilskudd mer fleksibelt for denne gruppen. G: Salg av uhensiktsmessige boliger: Kartlegge hvilke boliger som bør avhendes i planperioden.

15 15 Fremdriftsplan GANTT

16 16 5. Risikofaktorer Risiko Sannsynlighet Konsekvenser Tiltak for å redusere risiko Aktivitet 1 - FELLES VISJON FOR BOLIGPOLITIKKEN. Manglende forankring av visjon og målsettinger ved endring i styringssignaler og økonomiske forutsetninger Aktivitet 2 KARTLEGGING AV MÅLGRUPPENES BEHOV MED FOKUS PÅ BRUKERMEDVIRKNING: Vanskelig ved intervju å fange opp brukergruppen slik at det kan dannes en valid analyse av behovene Aktivitet A2 HELHETLIG ORGANISERING; - EN DØR INN Vanskelig å få til en felles forståelse og praktisk måte å samhandle på som gjør at brukerne reelt oppfatter tilbudet som helhetlig Middels Høy Øke innsatsen for å spre kompetanse og informasjon i organisasjonen og mot politisk nivå Høy Høy Det faglige nettverket samhandler om å fange opp aktuelle brukere Middels Høy Forplikte alle ansatte til å delta i prosessen og ha reell brukermedvirkning i etableringen Halden kommune har valgt å risikovurdere samtlige innsatsområder/ aktiviteter, men har i plansammenheng kun valgt å beskrive risiko med score mer enn 5,- det vil si faktorer med middels eller høy sannsynlighet og konsekvens. Tiltakene for å redusere risiko knyttes til tre risikoområder beskrevet i tabellen. 6. Programorganisering Det er rådmannen som er programansvarlig instans for det boligsosiale utviklingsprogrammet I Halden. Som det framkommer tidligere i plandokumentet, organiseres programmet via styringsgruppe, programgruppe, brukerforum og andre bruker - /referansefora. Programarbeidet ledes av programleder.

17 17 Det er gjort et bevisst valg i å forankre programmet i mange deler av organisasjon, slik at framdrift sikres via en modell og dermed blir mindre sårbar og avhengig av enkeltroller. Programmet organiseres via følgende modell: Styringsgruppen: Styringsgruppen i Halden ledes av K sjef helse og omsorg som er rådmannens representant. Ledere av Nav, økonomi, koordinerende tjenester, teknisk/kultur og leder for Distriktsmedisinsk senter deltar. Det er også med 2 sentrale politikere, ledere for henholdsvis Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester og Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk. Hovedtillitsvalgt er også representert i styringsgruppen. Det har vært 4 møter i styringsgruppen og planen er at det vil gjennomføres 3 møter fram til årsskifte. Styringsgruppen har deltatt i dialogsamlingene. Rådmann har deltatt i diverse samlinger og er kontinuerlig oppdatert på framdrift og innhold. Programgruppen: Programgruppen består områdeleder psykiatri/rus, 1 representant fra Nav, 1 representant fra kartlegging/vedtak, 1 rådgiver fra kommunalsjefens stab, mens teknisk, økonomi og andre har vært referanser ved behov. Gruppen ledes av leder for koordinerende fellestjenester Flere av programgruppens representanter har arbeidet fortløpende med fokusområdene. Programgruppen fungerer som den daglig ressurs som programlederfunksjonen støtter seg på. Det er vesentlig for helheten i arbeidsprosessene og sikrer kontinuitet i programfasene. Brukerforum: Halden kommune har i fra søknaden ble utarbeidet vært tydeliglige på at brukerorganisasjonene skal være delaktige i programarbeidet. Vi etablert allerede i desember 2010 et forum, der vi samles etter en fastsatt møteplan men også etter behov. Forumet består av 1 til 2 representanter fra: Funksjonshemmedes råd, Norsk forbund for utviklingshemmede, Eldrerådet, Demensforening, Brukerrådet for rus og psykisk helsearbeid, - og ved behov, andre referansepersoner og grupper. Disse representerer totalt svært mange brukere i Halden kommune og er en vesentlig ressurs for at programmet løpende kan fange opp de behov som er blant brukergruppene. Halden kommune mener at det er viktig at alle målgrupper representeres, slik at det også kan være åpenhet om de prioriteringer man løpende må gjennomføre i programmet og de årlige aktivitetsplanene. Videre arbeid /15: I tillegg til overnevnte vil vi i programperioden arbeid via prosjekter, opplæringsarenaer, kompetanseheving, dialogmøter/samlinger m.m. Under hver aktivitet vil det framkomme modeller som skal nyttes i gjennomføringsfaser. 7. Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Å etablere samarbeid og samhandling gjennom møter, kurs og seminarer kan bidra til at kommunen i større grad får utnyttet den kompetansen som den allerede har. En styrket koordinering av kommunens ressurser vurderes å være til fordel for både kommunen og målgruppene som kommunen skal betjene. I tillegg vurderes samarbeid med eksterne ressurser å kunne bidra med viktig kompetanse. Det gjelder videre samarbeid med nettverkskommuner, Husbanken, Halden Fengsel og flere andre. Kompetanse på det boligsosiale område kan bygges videre ved å utvikle det allerede etablerte samarbeidet med brukerorganisasjonene. Innsatsområder for kompetanseutvikling, kurs og opplæring gjelder blant annet kompetanse på bo - oppfølging av brukere med rus /psykiatriproblematikk og flyktninger.

18 18 Mer kunnskap om hensiktsmessig forvaltning av økonomiske virkemidler er et annet område. Det dreier seg om å utnytte den kompetansen som kommunen allerede er i besittelse av på en bedre måte, gjennom samarbeidsmøter og erfaringsseminarer i egen organisasjon. Vi vurderer at kommunen i stor grad besitter kompetanse om de brukergruppene som det knyttes særlige utfordringer til, som blant annet personer med rus- og/eller psykiatriproblematikk. Dette er kompetanse som bør spres til andre enheter/avdelinger som møter denne målgruppen i det boligsosiale arbeidet. En bedre koordinering og utnyttelse av kompetansebeholdningen kan også skje ved å samordne kunnskapen i det foreslåtte tiltaket en dør inn til de boligsosiale tjenestene. Halden kommune er i ferd å ferdigstille en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg. Kompetansebehov innenfor det boligsosiale arbeidet kan innlemmes i planen og tiltak knyttet til kompetanseheving innarbeides i handlingsplandelen av den strategiske kompetanseplanen. På denne måten kan kompetanseutviklingen styres og inngå i fordelingen av budsjettmidler knyttet til kompetanseutviklingstiltak i kommunalavdelingen.

19 19 Litteratur Helse og omsorgsplan for Halden kommune 2009 Kommuneplan, overordnet/ samfunnsdel 2011 NOU Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden 2010 Rambøll Management Consulting, Foranalyse av boligsosialt arbeid i Halden kommune 2011 Realdania Erhvervs - og byggestyrelsen 2010 Modelprogram for plejeboliger St. melding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 2011

20 20 Del 2 Årlig aktivitetsplan 8. Aktivitetsliste PROGRAMLEDELSE Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet: 2012 kr Programledelse og generell kunnskapsutvikling Styringsgrupper, programgruppe og brukerforum 2013 kr kr Total: kr

21 21 1. FELLES VISJON FOR BOLIGPOLITIKKEN Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling Overordnet, felles forankret visjon 2012: kr til A: Kunnskapsutvikling via planforum boligsosialprofil 10 personer B: Utarbeide rutiner for planprosesser C: Gjennomføre dialogkonferanse kunnskap og felles forståelse Felles kompetanseplatform (A-C) Felles rutiner slik at alle planer henger sammen (B, G) 2012: kr kr til Brukerforum Kunnskapsutvikl ing via å ansvarlig overordnet forum dvs. rådmannen planforum/avde ling Skape prosess for å tydeliggjøre overordnet boligpolitikk.

22 22 D: Analysere eie/leie fordeler/ulemper E: Vurdere borettslagenes rolle F: Vurdere bruk av private aktører Analyse av fordeler og ulemper ved at brukerne eier eller leier (D) Analyse av muligheter og begrensninger ved bruk av borettslag og private aktører (E, F). Total 2012 kr G: Felles gjennomgang oppsummering via arbeidsgrupper Sikret at det er sammenheng med overordnet politikk (G). 2. KARTLEGGING AV MÅLGRUPPENES BEHOV MED FOKUS PÅ BRUKERMEDVIRKNING. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning: Firma og 1 ansatt i 1 mnd. 2011/2012: Totalt: Kr Herav: Kjøp tjeneste: kr ,-Ressurser: kr til Helse og omsorg Nav Rus og psykiatritjenesten Fengsel Brukerundersøkelse og kartlegging Alle samarbeidspartnere involveres i prosessene. 1 Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett.

23 23 A: Gjennomføre brukerundersøkelse. Kartleggingen begrenses til målgruppene rus, psykiatri, innsatte i fengsel og flyktninger Oversikt over målgruppenes størrelse og behov for bolig og tjenester knyttet til bosituasjon ,- Total kr. Finansieringskilde: Resterende av innvilget tilskudd 2011 foranalysen. Sosialmed. (SMP) Brukerforum Distriktsmedisinsk senter (DPS) B: Bostedløse definere målgruppen og kartlegge antall og gruppens behov. Analysere årsak til bostedsløshet. C: Ajourføre fastsatte mål ved ny vurdering av data knyttet til funksjonshemmede, eldre og brukere med demens Å ha etablert et kontinuerlig tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid med et forebyggende fokus slik at vi får et lavest mulig antall bostedsløse Oversikt over målgruppenes behov for bolig og tjenester knyttet til bosituasjon Ajourføre datagrunnlag

24 24 3: HELHETLIG ORGANISERING EN DØR INN FOR ALLE Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 3: Helhetlig organisering Etablere prosjektet: En dør inn FOR ALLE innbyggere/tjenester A: Definere døra B: Vurdere organisatoriske endringer - prosessorganisere tjenesten slik at vi får En dør inn for boligsosiale tjenester; søknad, rådgivning, kartlegging, tjenester, bolig, økonomi: Berører Nav, helse og omsorg, teknisk, servicesenter, private utleiere Tilpasset ny organisering Bedre tilbud til befolkningen Kun ett sted å henvende seg gir økt kvalitet Helhetlig og koordinerte tjenester Økt kompetanse på boligsosial forvaltning og oppfølgingstjenester kr , kr kr Total: kr til Helse og omsorg Nav Brukerforum Plan/teknisk Sosialmedisin - SMP Distriktsmedisinsk Senter (DPS) Fengsel Prosjekt fra 2012 til med utarbeidet mandat for: En dør inn - prosjektet, og finansiering av dette. C: Involvere brukerorganisasjonene som en del av døra

25 25 D: Vedtaksprosesser: Kartleggingsverktøy, kriterier og tildelingsteam Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser er tilrettelagt for alle målgrupper. Økt kompetanse hos kartleggere Kr Kompetanse Utarbeide/vider eføre kartleggingsverk tøy Kunnskapsutvikl ing. Øke kompetansen hos kartleggere 4: KOMPETANSE / BO - OPPFØLGINGSTJENESTER Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 4: 2012 kr Kompetanse / bo oppfølgingstjenester - miljø Prosjekt: - Definere hva vi i Halden skal legge i begrepet bo - og Målrettet, individuelt miljøarbeid skal sikre gode boforhold 2013 kr kr Total kr Til Helse og omsorg Nav Brukerforum Sosialmedisin - SMP Distriktsmedisinsk Senter - DPS Prosjekt 2012/2014.

26 26 oppfølgingstjenester - Vurdere og foreslå organisering av tjenesten - Gi nåværende ressurser ny kompetanse og nye måter å arbeide på Sosiale problemer forebygges Fengsel 5)FINANSIERINGSORDNINGER Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 5: Finansiering statelige ordninger Jfr. søknad 2012 kr ,- Eget prosjekt NETTVERK I ØSTFOLD Startlån tilskudd - tapsfond Aktivitet - * Modeller

27 27 6)BOLIGINVESTERINGER I PROGRAMPERIODEN/ SALG AV UHENSIKTSMESSIG BOLIGMASSE Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 6: Investeringsplan/salg A: Investere i nødboliger 2 leiligheter Det blir lettere å få midlertidig bolig 2011 B: Prosjekt Livsløpsboliger Eldre/funksjonshemmede C: Demensboliger til D: Differensierte boliger funksjonshemmede, utviklingshemmede til

28 28 E. Anskaffe eller leie differensierte boliger i henhold til brukerundersøkelse og analyser for psykiatri/rus F: Boliger for flyktninger og familier G: Salg av boliger - kartlegge til til

29 29 9. Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene Budsjett Finansiering År Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd fra kommunen Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra året før Programledelse og kunnskapsutvikling 1. Felles visjon for boligpolitikken 2. Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på brukermedvirkning Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr fra 2011 midler (1 år ) 3. Helhetlig organisering en dør for alle Vedtaksprosesser 4. Kompetanse / bo - oppfølgingstjenester - miljøarbeid 5. Finansieringsordninger 6. Investeringer egen plan Sum budsjetterte kostnader og finansiering 2012 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr