Forsvar dagens AFP. Uttalelse vedtatt av landstariffkonferansen IKT/Spekter

Transkript

1 Forsvar dagens AFP Stortinget har vedtatt ny pensjonsreform. Den nye modellen for folketrygd innebærer en kraftig reduksjon i folketrygdens ytelser for de som har et langt yrkesaktivt liv og som velger å gå av før fylte 67 år. Spesielt hardt rammet blir deltidsarbeidende og lavtlønte samt arbeidstakere som går av allerede ved 62 og 63 år. I svært mange tilfeller er det også de samme gruppene som har, en i gjennomsnitt, kort forventet gjenstående levetid når de går av med pensjon. EL & IT Forbundet har vært en stor forkjemper for en god AFP-ordning. En ordning som sikrer en verdig avslutning på et langt arbeidsliv. Regjeringens forslag til ny pensjonsreform vil gjøre det umulig å kunne gå av som pensjonist når helsa sier at nok er nok, da det lønnsmessige tapet ved tidligpensjon ikke vil gjøre det økonomisk mulig å opprettholde en verdig pensjonisttilværelse. AFP-ordningen er bygd opp over flere år med stadige forbedringer. Gjennom mange tariffoppgjør har dermed arbeidstakerne betalt for dagens ordning ved å avstå fra lønnstillegg. I og med at rammen for ordningen, som en konsekvens av pensjonsforliket, er endret, blir AFP også et viktig tema ved tariffoppgjøret i Gjennom LO-kongressen i 2005 og vårt eget landsmøte i 2006 har EL & IT Forbundet stått for ett sentralt krav ingen skal tape fremtidig pensjon ved å gå av på AFP før fylte 67 år. Dette er hovedprinsippet i dagens ordning, mens målsetningen med den nye reformen er at man skal tape ved å gå av tidlig. Vi godtar ikke politiske vedtak eller reguleringer som gjør at tidlig pensjonister får livsvarig økonomiske tap. Vi er derfor glade for de vedtak Fellesforbundet fattet om AFP på sitt landsmøte i høst, og anser at en samlet fagbevegelse nå er klare for å forsvare AFP på dette grunnlaget til våren. Det er ingen grunn til å tro at dette blir et enkelt oppgjør, våre medlemmer må derfor være forberedt på konflikt. Medlemmene må mobiliseres på følgende grunnlag: Når du går av med AFP så skal du få beregnet et AFP - tillegg som gir deg samme livsvarig pensjon fra ordinær pensjonsalder (67 år) som om du hadde fortsatt i jobb til pensjonsalder. AFP-pensjonen skal reguleres i takt med lønnsutviklingen. At AFP - tillegget skal heves når det er nødvendig for å kompensere for eventuelle framtidige levealderjusteringer At de spesielle skattefordeler som AFP- pensjonister har i dag skal inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G i 40 år må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger. Pensjonsopptjening under utdanning etter fylte 19 år for å sikre muligheten til å gå Av på AFP som i dag. Hvis ikke arbeidsgiversiden og de regjerende myndigheter godtar våre krav til neste års tariffoppgjør må LO ta i bruk alle nødvendige midler for å ta vare på dagens AFP ordning.

2 Ytelsesbaserte pensjonsordninger Ytelsesbaserte pensjonsordninger har vært og er under stort press. Både av ideologiske og økonomiske grunner/årsaker. Ved å innføre innskuddsbaserte pensjonsordninger blir ordningen individualisert og risikoen flyttes over til den enkelte arbeidstaker. Forbundet og alle forbundets organisasjonsledd må jobbe for å beholde eksisterende ytelsesbaserte ordninger. I tillegg til dette får vi et press på yteselsebaserte ordninger grunnet de regnskapsmessige forhold som Norsk RegnskapsStiftelse legger til grunn. Denne tolkningen er det stor uenighet om i fagmiljøene. LTK kan ikke akseptere at gode ytelsesordninger blir ytterligere presset grunnet regnskapsmessige forhold. Det må utøves politisk press gjennom LO mot det politiske miljøet slik at Finansdepartementets tolkning av reglene ikke medfører et forsterket krav til overgang til innskuddsbaserte pensjonsordninger.

3 Ingen svekkelse av uføretrygden Det nye pensjonssystemet som er vedtatt, innebærer kutt i folketrygdens pensjonsytelser i forhold til dagens ordning. De nye pensjonssystemene truer også bruttoordningene i de offentlige tjenestepensjonene. Besteårsregelen (de 20 beste årene) var vårt viktigste redskap for at arbeidstakerne skulle få en pensjon til å leve av. Det er vedtatt en lovfestet obligatorisk tjenestepensjon som har fått en innretning som gjør pensjonsutbetalingene avhengig av utviklingen på aksjemarkedet. Nå foreslås det endringer i uføretrygden! Forslag til ny uføretrygd bygger på at det er nødvendig å begrense offentlige trygder og holde ytelsene på et lavt nivå for at folk skal gidde å jobbe. Vår erfaring er motsatt. Folk ønsker å jobbe, men har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet eller blir utstøtt når helsa skranter og de ikke lenger kan yte 100 %. Forslag til ny uføretrygd baserer seg på en AFP med flatt tillegg til alle. Den nåværende uføretrygden tilpasses det nye pensjonsregimet ved at det blir en ordning som skal være tidsbegrenset. Beregningen av stønad blir som for attføring. Tariffkonferansen mener at utgangspunktet for en omlegging av uføretrygden, må være en utredning av uføres levekår. Uføretrygden må være en forutsigbar trygghet for inntektssikring ved sykdom, skade eller handikap. Arbeidsvurderingen foreslås flyttet fra leger med kompetanse til ansatte på NAV. Avgjørelsene vil dermed bli styrt etter budsjett og politiske konjunkturer i stedet for medisinske vurderinger. Dette er helt uakseptabelt. Uføretrygden må fortsatt være rettighetsbasert og skattlegges som i dag. Alle som ønsker det skal få mulighet til å jobbe, også de som bare kan jobbe litt. Det må gis mulighet for gradert trygd. Det må legges til rette for at eldre arbeidstakere, syke og handikappete bedre skal kunne delta i arbeidslivet.

4 Forbundets avtalestrategi innen IKT sektoren og harmonisering av forbundets tariffavtaler Avtalestrategi EL & IT Forbundet har hatt organisasjons- og avtaleretten helt fra starten på dagens IKT sektor. Dette medfører forpliktelser for å utvikle tariffavtaler, forhandle frem bedre vilkår i den enkelte avtale og verve flere medlemmer for å styrke forbundets innflytelse innen organisasjonsområdet. Forbundet har slått fast at avtalene må bygge på en vertikal avtalestruktur. Dette forbundet må ta den nødvendige kampen innad i LO for å beholde medlemmer og opprette landsomfattende bransjeavtaler. Uten en slik avklaring vil EL & IT Forbundet og LOs renommé bli utfordret blant flere tusen medlemmer. LOs holdning må endres. Det at bedrifter kan dumpe gode tariffbestemmelser og tariffavtaler ved å skifte arbeidsgiverorganisasjon er en utvikling som må stoppes. Det er derfor nødvendig at harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår blir en del av forbundets tariffarbeid mot utviklingen av landsomfattende bransjeavtaler. LTK fastholder at den vertikale strukturen på forbundets tariffavtaler opprettholdes og utvikles videre. Felles forhandlingsutvalg for IKT må prioritere utviklingen av sektorens tariffarbeid, felles forståelse av innhold og utvikling. Uvalget får i oppdrag å avholde en konferanse der forbundets strategi, både på kort og lang sikt utarbeides. Harmonisering En av hovedbegrunnelsene for å slå sammen TD og NEKF var at den teknologiske utviklingen gjorde at de forskjellige nettene og virksomhetene ville smelte sammen. Med et slikt utgangspunkt var det viktig at vi fikk harmonisert våre felles lønns- og avtalevilkår slik at det ikke ble en konkurransefaktor. Alle spådommer om sammensmelting av nett og virksomheter har slått til. Vi ser det meget klart innenfor teleområdet, og vi ser konturene innenfor kraftsektoren. Her er det store og små aktører som konkurrerer om samme oppdrag, med flere ulike tariffavtaler. Vi i EL & IT Forbundet har ikke klart å harmonisere våre avtaler. Forskjellig lønn og arbeidsvilkår på de forskjellige avtaler er blitt viktige konkurransefaktorer. Landstariffkonferansen for IKT og Spekter bedrifter krever derfor at EL&IT Forbundet revitaliserer arbeid med harmonisering av tariffavtalene. Dette arbeidet må starte med en felles harmoniseringskonferanse der alle sektorene i forbundet møtes. Konferansen avholdes i løpet av Konferansen må minimum ta for seg følgende punkter: Strukturen vi vil ha på våre overenskomster. Vilkår på lønn og sosiale goder som pensjon, sykelønn og permisjoner. Konferansen må være konkret på hvilke strategier vi skal benytte for å nå våre mål.

5 Sosial dumping Sosial dumping er en utfordring for fagbevegelsen over hele verden. Inngåtte tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår blir ikke tatt i bruk i stadig større grad, også i det norske arbeidsmarkedet. Dette er utvikling som må stoppes da det undergraver opparbeidede rettigheter som fagbevegelsen i Norge og resten av verden har kjempet frem over flere 10 år. Det norske arbeidslivet er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, men våre utenlandske venner skal jobbe under de samme vilkår som Norske arbeidstakere. For å forhindre at norske lønns- og arbeidsvilkår forringes og at utenlandske arbeidere ikke skal jobbe under slavevilkår kreves følgende: Sikre tillitsvalgte full innsynsrett. At det innføres solidaransvar. Innholdet i ILO konvensjonen 94 inntas som rammeverk for norsk næringsliv. At det innføres sanksjonsmuligheter mot bedrifter som gjentatte ganger bryter bestemmelser i hoved- og tariffavtaler som har reguleringer om inn- og utleie. At det innføres strengere lovfestede bestemmelser for vikårbyråer og privat arbeidsformidling. Innleide skal uansett om man kommer fra bedrift som driver utleie eller ikke skal følge tariffavtale i innleiebedriften. At offentlige etater som arbeidstilsyn styrkes. Kampen mot sosial dumping er en kamp mot et stadig grådigere næringsliv. Det som gjelder er mer profitt på bekostning av anstendighet og menneskeverd. Norsk fagbevegelse må være en spydspiss i kampen for et internasjonalt verdig arbeidsliv.

6 Nei til outsorcing i Telenor Eiendom Telenor fortsetter en uakseptabel personalpolitikk, som atter en gang resulterer i at en stor gruppe i Telenor Eiendom fases ut. Dette til tross for at disse ansatte jobber med en svært viktig del av leveransen herunder sikkerhet av teleinfrastrukturen. En infrastruktur som Stortinget definerer som samfunnskritisk og derfor må beskyttes. Telenor kvitter seg nå med de siste egne ansatte, som er ute i felten i hele landet. De ansatte går fra å være medarbeidere til å bli en vare som det betales stykkpris for. Og som kan kastes når den ikke ønskes lenger. De ansatte kastes ut av Telenor. Dette er en kynisk og forkastelig arbeidsgiverpolitikk som ikke tar menneskelige hensyn. Staten er majoritetseier i Telenor. Nå får denne regjeringen bevise at de overhodet har en eierskapspolitikk som inkluderer ansvar for ansatte.

7 Mer rettferdig fordeling av bedriftenes overskudd Den store forskjellsutviklingen i Norge er en stor utfordring for fagbevegelsen. Vi kan ikke lengre godta en slik ensidig retning til fordel for kapitalinteressene. Utviklingen de siste årene viser for eksempel at eierinntektene har økt med 170 % mens arbeidstakernes lønninger bare har økt med 70 %. Dette skjer samtidig som arbeidstakerne opplever et stadig mer brutalisert arbeidsliv hvor kravene til ytelse er steinharde. Samtidig har argumentene vært moderate oppgjør for å sikre arbeidsplassene. Resultatet har blitt noe helt annet. Angrep på avtaleverkene, oppsplitting, utsalg, outsourcing og mer utrygge arbeidsplasser. Nå må en skikkelig motreaksjon komme. Vi krever: Større reallønnsvekst Gode sosiale vilkår og arbeidsbetingelser inn i overenskomstene Nei til outsourcing arbeidet skal utføres av egne ansatte. Bedre vilkår for kompetanseheving. Blant annet gjennom midler til livsopphold ved etter- og videreutdanning. Avskaffe forskjellsbehandling i arbeidslivet, uansett om det gjelder arbeidsinnvandring, sosiale og /eller kulturelle forskjeller og kjønn. Tilrettelegge for en god seniorpolitikk (eksempelvis: omskolering, kortere arbeidstid m/ full lønnskompensasjon) Fagbevegelsens muligheter til å bruke sanksjoner må utvides. Vi opplever også en konjunkturoppgang i dag som gjør at arbeidsmarkedet skriker etter arbeidskraft og flere tusen utenlandske arbeidstakere kommer til Norge. Disse er hjertelig velkomne, vi vil bare at de skal jobbe under norske lønns og arbeidsvilkår. Allikevel er sosial dumping et faktum i Norge, og det settes stort press på opparbeidede vilkår. Dette presset kommer fra eierne, de som allerede har hentet ut mye mer enn vanlige lønnsmottakere. I vår tradisjon har frontfagsmodellen vært brukt til å regulere lønnsutviklingen i Norge. Dette har vært en systematisert moderasjonspolitikk som har medført at store grupper ikke har fått delta i lønnsutviklingen. Det er mange bransjer i Norge, hvor de trange rammene fra frontfagene, gjør det umulig å oppnå en bedre fordeling enn i dag. Vi tror det er på tide å sette spørsmålstegn ved om denne modellen er brukbar når vi vil motvirke den ensidige fordelingen av verdiskapningen i Norge. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved flere sider av vår tradisjon blant annet forholdet mellom forbundsvise og samordnede oppgjør, samt hyppigheten av tarifforhandlinger med konfliktrett. Når arbeidsgiverne hver dag driver undergraving av overenskomster og avtaler, og utviklingen viser at ting ikke blir bedre, men tvert imot verre, har vi da de virkemidlene vi trenger? Er det nok med mulighet for konflikt kun annethvert år innen LO/NHO området? Burde ikke fagbevegelsen hatt andre

8 sanksjonsmuligheter enn tvisteinstitusjonen? Skal lønnsnemnd være et vanlig virkemiddel for å stanse streiker? Fagbevegelsen er den største potensielle kraften for å hindre og reversere den utvikling vi har i dag, den største potensielle kraften for å skape et varmere samfunn. For å få utløst denne kraften trenger vi nye, og bedre, verktøy i kassa.