Kulturminneplanen handler om faste kulturminner

Transkript

1

2 Innledning Kulturminneplanen handler om faste kulturminner Kulturminner og kulturmiljøer omgir oss, de finnes i bebyggelsen og landskapet rundt oss. De gir oss opplevelser og kunnskap om tidene før oss og gir oss grunnlag for å forstå vår egen tid. Ved å bevare og forvalte kulturminnene på en forsvarlig måte respekterer vi både de som har levd før oss og de som kommer etter oss. Kulturminneforvaltning er et felt uten fasit. Hver tidsalder vil legge vekt på ulike sider ved fortiden og vil ha ulike ønsker om å gi sine bidrag til framtiden. Kommunen har en viktig rolle og et særlig ansvar for å forvalte kulturminnene på en god måte Den immaterielle kulturarven, som blant annet sagn og historier, stedsnavn og bygdetradisjoner, er en viktig del av vår felles kulturarv. Bibliotek og historielag er blant aktørene som gjennom for eksempel fotoinnsamling og historiefortelling arbeider med immateriell kulturarv. Kulturminner deles gjerne i faste og løse kulturminner. Løse kulturminner og den immaterielle kulturarven blir ikke nærmere behandlet. Denne kulturminneplanen handler i hovedsak om faste kulturminner fra nyere tid, med vekt på vernevurdering av bygninger. Kulturminneplanen erstatter «Verneplanen for Porsgrunn kommune» som ble vedtatt i 1993, og som var en ren bygningsbevaringsplan som bare gjaldt Porsgrunn sentrum. Verneplanen var basert på det landsomfattende registreringsarbeidet av faste kulturminner fra tiden før år 1900 som kalles SEFRAK og som ble gjennomført på tallet. I tillegg var noen verneverdige bygninger og bygningsmiljøer fram til 1950-tallet vist. Planen har blitt lagt til grunn for byggesaksbehandling og har vært grunnlag for anbefaling om regulering til bevaring. Hovedutvalg for miljø og byutvikling tok initiativet til en revisjon av verneplanen allerede i Bystyret vedtok i januar 2015 å sette i gang arbeidet med å erstatte verneplanen fra 1993 med en ny kommunedelplan for kulturminner for hele kommunen. Kulturminneplanen skal være et godt styringsverktøy til bruk i alt kulturminnerelatert arbeid i kommunen. Den skal gi tydelige rammer og føringer for bevaring av verneverdige bygninger og bygnings- og kulturmiljø, og sikre at framtidens Porsgrunn oppleves med en historisk dybde og tydelig identitet. En overordnet målsetting er å gi en faglig forsvarlig forvaltning av alle faste kulturminner i kommunen. Kulturminneplanen gir en kort beskrivelse av noen områder og trekk fra Porsgrunns historie. Vi beskriver ulik prioritering av verneverdi for i overkant av 2000 av kommunens bygninger. De verneverdige bygningene er kategorisert som A-, B- eller C-objekter på og finnes først og fremst tilgjengelig på kulturminnekartet i kommunens web-kart, men finnes også som trykte lister.

3 Definisjoner Kulturminnelova 2 definerer kulturminner og kulturmiljø slik: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Riksantikvaren gir ordforklaringer på sentrale begrep som brukes i kulturminneforvaltningen ( Kulturminne Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner. Løst kulturminne Betegnelsen brukes om kulturminner som er flyttbare. Fast kulturminne Betegnelsen brukes om jord- eller stedfaste kulturminner. Funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann. Antikvariske retningslinjer Retningslinjer som skal følges ved tiltak på vernete kulturminner. De kan være overordnete og generelle, og/eller utformet spesielt for hvert enkelt kulturminne. Retningslinjene kan for eksempel innebære krav om bruk av tradisjonelle materialer, utførelser og teknikker og bruk av håndverkere med kunnskap om arbeid med vernete kulturminner. I tillegg kan det være begrensninger på hva som kan skiftes eller fjernes fra kulturminnet. Arkeologisk kulturminne Fysiske spor og levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, der utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til vår kunnskap om og opplevelse av fortidens samfunn. Automatisk fredet kulturminne Et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Disse kulturminnene er automatisk fredet: faste kulturminner fra før 1537 samiske faste kulturminner eldre enn 100 år stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven Kulturminneverdi Verdier som tillegges et kulturminne. Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. Verdivurderingen kan endres over tid. Kulturminneforvaltningen deler gjerne verdiene inn i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. Kulturmiljø Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. Kulturlandskap Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap. Verneverdig kulturminne Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven. En annen måte å markere at et kulturminne er verneverdig på, er listeføring. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller planog bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

4 Ansvar og virkemidler i kulturminnevernet Offentlig ansvar: Kommunen har ansvar for å ivareta kulturminnevernet gjennom målrettet planlegging og kontinuerlig arbeid, både politisk og administrativt. Den regionale kulturminneforvaltningen hos Telemark fylkeskommune skal se til at kommunen og andre er seg sitt ansvar bevisst. Kulturminneplanen er en tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Planen er et hjelpemiddel for den kommunale forvaltningen i saksbehandling av saker som gjelder eller har innvirkning på verdifulle kulturminner i Porsgrunn. Den inneholder en liste over bygninger som kommunen har vurdert at det er viktig å ta være på. Kulturminneplanen gir ikke selvstendig hjemmel for framtidig arealbruk, eller for tillatelser eller avslag til tiltak. Den vil gi føringer for behandling av enkeltsaker gjennom bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Kulturminneplanen viser forslag til hensynssoner for bevaring av bygninger og kulturmiljøer, og gir retningslinjer for behandling av verneverdige kulturminner. Dette vil være faglige innspill til rullering av kommuneplanens arealdel, og få juridisk hjemmel gjennom neste arealdelsvedtak i bystyret. Ved at kulturminneplanen er en del av kommunens plansystem, vil det bli gjort en vurdering med jevne mellomrom om det er nødvendig å revidere den. Dette skjer i bystyrets behandling av planstrategien i løpet av det første året i bystyreperioden. Bystyret tar stilling til hvilke tiltak det er rom for å gjennomføre, ved årlig rullering av handlingsdelen til kommuneplanen i behandling av økonomi- og handlingsprogrammet. Eierens ansvar: Plan- og bygningsloven forplikter alle som eier et hus til å holde huset sitt i stand slik at det ikke virker skjemmende i selg selv eller i forhold til omgivelsene, uavhengig av om samfunnet har vurdert huset til å ha en spesiell verneverdi. De aller fleste hus i Norge er i privat eie, og huseierne er stolte av husene sine og tar godt vare på dem gjennom jevnt vedlikehold. For eiere av hus som har kvaliteter som gjør at de vurderes som verneverdige i kulturminneplanen, påhviler det et ekstra ansvar for å sikre at vedlikeholdet tar vare på husets verdi. Da er det særlig viktig å sette seg inn i hvilke kvaliteter huset har og ta kontakt med kommunen før større vedlikeholdsarbeider settes i gang. Lover: Kulturminneloven slår fast at alle faste kulturminner fra oldtid og middelalder fram til 1537 er automatisk fredet. Alle bygninger mellom 1537 og 1649 kan bli erklært fredet av Riksantikvaren, og bygninger etter 1649 kan være vedtaksfredet. Plan- og bygningsloven er det viktigste redskapet for kommunen for å bevare faste kulturminner, først og fremst gjennom muligheten til å regulere bygninger og områder til bevaring, og kan vise større områder som hensynssoner med spesiell vekt på bevaring. Naturvernloven gir hjemmel for å verne områder og bygningsmiljø gjennom bruk av landskapsvernområder.

5 Hele kommunen omfattes Kulturminneplanen omfatter hele Porsgrunn kommune. Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble kommunene Eidanger og byen Brevik slått sammen til nye Porsgrunn kommune. Også deler av kommunene Gjerpen, Solum, Hedrum og Brunlanes har blitt innlemmet i Porsgrunn. Porsgrunn bys historie er veldokumentert gjennom historieverket som kom ut i forbindelse med Porsgrunns 200-årsjubileum i 2007: «Byen i emning» Porsgrunn av Ole Georg Moseng «Byen ved elva» Porsgrunn av Ellen Schrumpf og «Storindustriens havneby» Porsgrunn av Jon Skeie. Bokverket er brukt som kilde til vurdering av mange av kulturminnene, og anbefales for alle med interesse for porsgrunnshistorien. Med utgangspunkt i målet om å få på plass et samlet plandokument for hele kommunen først og fremst til bruk i forvaltning av plan- og byggesaker, er det samlet kunnskap om ulike kulturminnetema for å kunne legge til rette for kvalifiserte vurderinger av verneverdier.

6 Mange kulturminnetema er belyst og kartfestet Synlige krigsminner fra den 2. verdenskrig i Porsgrunn kommune Det har blitt foretatt registreringer av synlige krigsminner fra 2.verdenskrig i Porsgrunn. Vedlegg 4 viser 49 ulike krigsminner, fra mindre porter og gjerderester midt i bebyggelsen på Hovenga til store leirområder. Alle krigsminnene er kartfestet i kulturminneplankartet og en kort omtale av de enkelte minnene er samlet sammen i vedlegg 4. Vallermyrene leir er ett av de mest synlige minnene fra krigens dager, og er delvis fredet. Flere av de andre registreringene har ikke vært godt kjent. Eventyret Norsk Hydro og transportaksen som gjorde det mulig Sam Eyde og Kristian Birkeland etablerte Norsk Hydro og bygde opp Rjukan og Notodden i løpet av få år på begynnelsen av 1900-tallet. Lysbueprosessen som la grunnlaget for fullgjødselproduksjonen og revolusjonerte landbruket, er nå på Unescos verdensarvliste. En forutsetning for den storstilte industribyggingen i øvre Telemark var transportåren via havner i Porsgrunn og Skien via Telemarkskanalen og senere fra 1917 Bratsbergbanen. Vi har laget et notat om denne viktige delen av industrihistorien og hvilken rolle vår del av Telemark spilte. I vedlegg 5 belyses dette nærmere. Kirkebygg og religiøse forsamlingshus I Porsgrunns historie beskrives kampen om tro og avhold fra midten av 1800-tallet. Porsgrunnsfolk meldte seg tidlig ut av Statskirken og allerede på slutten av 1800-tallet var 10 prosent av byens befolkning medlem av frimenigheter av ulike slag, en svært høy andel sett i nasjonal sammenheng. Den katolske kirke ble bygget i 1899 og Metodistkirken i 1907 tegnet av Haldor Børve, og flere bedehus har også høy alder og flere av dem er høyt verneverdige. Byen er ennå i dag preget av et stort antall forskjellige kirkebygg og religiøse forsamlingslokaler, og en oversikt er samlet i vedlegg 6. Immanuelkirken, Metodistkirken i Jernbanegata Isproduksjonen Det finne fortsatt synlige rester etter isdammer, murer og anlegg som har vært i bruk til produksjon og eksport av naturis. Denne storstilte eksportnæringen på 1800-tallet omdannet landskapet og ga arbeidsplasser og inntekt. I kulturminnekartet er Johnny Svendsen i Brevik Historielag sine registreringer kartfestet, og de har blitt supplert, se vedlegg 3.

7 Sommervilla og fritidshustradisjonen I 1881 kjøpte industrigrunnleggeren Anders Johnsen fra Skien en stor eiendom på Nystrand og bygde seg sommervillaen Solheim. Sidelinjen fra Eidanger til Brevik - Breviksbanen - hadde åpnet i 1885, og med denne kom en utstrakt bygging av sommervillaer for byborgerne fra Skien og Porsgrunn. Familiene flyttet ut til fjorden om sommeren og fedrene kunne ta toget til arbeid i byen. Villaene var herskapelig bygget, gjerne i sveitserstil eller senere nasjonalromantisk stil. Mange av bygningene fra denne tiden finnes fortsatt, i kommunens eie er Mule Varde kanskje det best bevarte anlegget fra denne tradisjonen, representert ved dukkestuen her på bildet. Flere sommervillaer har vært i bruk til permanent bolig i lang tid. Eidanger har også hatt flere leirsteder og feriehjem, og ett eksempel på dette som vi har tatt med er Hestholmen i Ormerfjorden. I kulturminneplanen har flere av bygningene blitt vurdert som verneverdige i seg selv, og noen av bygningene er vist i vedlegg 1. Området rundt flere av bygningene på Nystrand vises som en hensynssone for å kunne ta vare på dette særtrekket ved Eidanger i nasjonal sammenheng. Markante arkitekter med tilknytning til Porsgrunn Kommune Porsgrunnsfolk har i stor grad brukt dyktige arkitekter til å tegne hus for seg, både boliger, sommervillaer og offentlige bygninger. Gunnar Knudsen hentet arkitekt Haldor Larsen Børve til Porsgrunn på 1880-tallet som den første i rekken, og han satte sitt preg på byen. Den katolske kirke, Langangen kirke, Rådhuset, Dyrings gård og Øvre Frednes er eksempler fra hans virke. I gjennomgangen av bygningene for vernelista har vi notert arkitektenes navn der det er kjent. En kortfattet oversikt over noen markante arkitekter finnes i vedlegg 9. Bolig på Rønningen, arkitekt Hans Ødegård, 1928

8 Steinsetting, Trosvik Foto: Harald Nikman Brevikbanen: De lokale jernbanestrekningene var av stor betydning for kommunikasjonen mellom byene i Grenland fra 1882, da jernbanen kom til Porsgrunn. Allerede i 1885 var Brevikbanen bygget ferdig fra Eidanger stasjon til Brevik. Banestrekningen fram til Norcem er i full drift ennå. Banestrekningen fra Norcem fram til Brevik stasjon er nedlagt, men det er mye lokal jernbanehistorie som det fortsatt finnes spor av. Brevik stasjonsbygning og privet ble tegnet av jernbanearkitekten Paul Due og åpnet i 1895, og er fredet. Andre kulturminner langs linja, som steinsettinger og brokar, er kartlagt på vedlegg 12. Varperinger, 300 år gamle kulturminner: På kulturminnekartet finnes en stedfesting av maritime kulturminner, blant annet varperinger. Innspillet om denne delen av den lokale sjøfartshistorien er gitt av Langesundsfjorden kystlag. Deres rapport fra 2009 har en grundig oversikt som er lagt ved i vedlegg 11. Varperingene ble brukt å feste trosser fra land for å forflytte store seilskip mot strømmen inn fjorden.

9 Hensynssoner kulturlandskap i Porsgrunn kommune: I bygdelandskapet finnes det spor av bosetting i Porsgrunn fra lang tid tilbake. En felles forståelse for verdiene som finnes i kulturlandskapet er viktig for en god og langsiktig forvaltning av disse områdene. Gjennom revisjonen av landbruksmeldingen i 2016 ble kulturlandskapet i Porsgrunn vurdert på nytt. Det ble lagt vekt på et knippe av kriterier ved kartleggingen, slik som biologiske og økologiske verdier knyttet til jordbruksareal, naturvernområder og viktige naturtyper, vurdering av et helhetlig landskapsbilde og kulturhistoriske verdier knyttet til kulturminner og bygninger. En kort beskrivelse av kulturlandskapsområdene finnes i vedlegg 2. Flere av bygningene på gårdstunene er godt tatt vare på og styrker opplevelsen av verdiene i jordbrukslandskapet. Flere av bygningene vises med verneverdi i vernelista, noe som kan være en utfordring både når gården er i full drift og når bruksområdet enkelte uthus opphører. Eksempelet over er fra Hovholt gård. Delrapport med beskrivelse av 7 større kulturlandskapsområder: 1. Tråholt Bjørkedalen 2. Langangen Oklungen 3. Lerstang Berg Stamland Oksom Stulen 4. Versvika Rød Grava Kjørholt 5. Vallermyrene 6. Hovholt Eidanger prestegård 7. Kyst- og øylandskapet

10 Hensynssoner bevaring av bygninger: Kulturminneplanen viser områder av Porsgrunn som har bevaringskvaliteter ved bebyggelsen sett i en større sammenheng. Disse områdene har vært viktige for utviklingen av Porsgrunn som by, og er derfor vist som hensynssoner for at den verneverdige bebyggelsen kan fortsette å fortelle historien om Porsgrunn. Det knytter seg retningslinjer til hensynssonene som gir føringer for hvordan de verneverdige bygningene skal ivaretas, og også hvilke hensyn som bygninger uten egen verneverdi må ta til sine omgivelser. Hensynssonene vises på kartvedleggene. Osebakken: Området rundt Osebrogata som er på Riksantikvarens NB!-register på grunn av sin ensartete bebyggelse som kom til etter den store brannen her i 1865 er starten på en hensynssone som omfatter hele Osebakken. I området var framveksten av en bymessig bebyggelse langs innfartsåra rundt det som er øvre del av Storgata. Bebyggelsen er karakterisert av småskala trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet til etterkrigstidas boligbygging opp mot bygrensa. Rådhusområdet med deler av Storgata: Rådhuset fra 1905 ligger sentralt langs Storgata og er vist i Riksantikvarens NB!-register. Porsgrunns sentrale forretningsgate med murarkitektur fra tidlig 1900-tall forteller byens handelshistorie. Det katolske området: Med etableringen av porselensfabrikken fulgte det tyske arbeidere med katolsk tro, med katolsk menighet fra 1881 og den katolske kirken som sto ferdig allerede i Kirken ble flyttet over Sverresgate i 1937 til nåværende sted. Vestregate med Vestre kirke: Vestre kirke bygget i 1758, og Dr. Moes hus i Klyvegata er eksempler på bygninger som er fredet i dette området. Langs Vestregate finnes fortsatt bygninger som har huset skippere og folk som bygde byen fra tidlig 1800-tall. Trehusbebyggelsen er et viktig trekk. Moldhaugen: Herskapsbebyggelse fra 1780-tallet finnes fortsatt her, og området fikk tilskudd av nyere boliger med høy arkitektonisk verdi som ble bygget i mellomkrigstida av flere kjente Porsgrunnsarkitekter. Sjøboden er den siste lagerbygningen som ennå står og forteller om Porsgrunn storhetstid som sjøfarts- og trelastby. Porselensområdet, Porsgrunn mekaniske verksted og Tuftekåsa: Mesteparten av området er vist i riksantikvarens NB!-register som et område med nasjonal historiefortellende verdi om industrireising som grunnlag for byvekst. Både Porsgrunn porselen, Porsgrunns mekaniske verksted og Norrøna slipesteinsfabrikk lå her, og flere av bygningene fra denne industrihistorien er viktig for Porsgrunnshistorien. Tuftekåsa er en småskala boligbebyggelse for arbeidere. Porsgrunnsmuseene: Hensynssonen som er vist omfatter fredningsområdet for porsgrunnsmuseene, ved Porsgrunnselva, der de fleste bygningene er fredet. Bygninger fra sjøfartstida er tatt vare på og Porsgrunns sjøfartshistorie kan oppleves på vitensenteret DuVerden som ligger i museumsområdet. Flere godt bevarte 1700-tallsbygninger ligger ved den gamle prestegården fra 1784, blant annet den gamle Tollboden som er en av de eldste bygningene i Porsgrunn.

11 Helleberget: Innfarten ned Crøgerlia og Helleberget er den eldste trehusbebyggelsen i nedre del av byen og området på Kirkehaugen. Til hensynssonen vises også murhusene langs Storgata som ble bygget opp etter bybrannen St.Hansaften Gamlevegen: Området inneholder noe av den eldste trehusbebyggelsen vi har i sentrum, det er sjølgrodd 1800-tallsbebyggelse med lave trehus, og ligger sentralt langs Sverresgate. Sundjordet: På Sundjordet finnes arbeiderbebyggelse fra sent 1800-tall, med en tydelig bebyggelsesstruktur. Tyskerhusene: Langs Øyekastvegen ligger fire tomannsboliger som ble bygget tidlig under 2. verdenskrig som boliger for ansatte til bedriften Nordisk Metallkompani. Boligene er svært karakteristiske med sin bratte tak og smårutete vinduer, og kalles både tyskerhusene og hamburgerhusene. Bjørntvedtjordet: Mesteparten av hensynssonen består av trehusbebyggelse som villaer på større eiendommer som ble bygget etter utvidelsen av Porsgrunn grense i 1927 fra Grensegata til Lilleåsvegen. I kvartalet mellom Stangsgate, Eidangergate, Olavsgate og Grensegate ligger en samling svært karakteristiske murvillaer. Hagebyen: Hagebyen er et godt planlagt lite boligområde i engelsk hagebytradisjon fra tallet. Nystrand: Hensynssonen er vist rundt den sentrale delen av sommervillaetableringen på Nystrand som er spesiell i nasjonal sammenheng. Langangen sentrum: Langangen var et sentralt krysningspunkt ved fjorden. Sentrumsbebyggelsen ved brua har forteller Langangens historie som bør forsterkes. Brevik: Som NB!-området i Brevik og hensynssonene i Brevik. Brevik ble regulert i en omfattende prosess rundt 2010 og er for en stor del regulert til hensynssone bevaring i gjeldende reguleringsplan fra 2012 for Brevik indre havn og deler av Øya. I reguleringsprosessen ble det utarbeidet et fyldig saksframlegg som grunnlag for de bygningene som ble regulert til bevaring. I kulturminneplanen vises flere bygninger på resten av Øya og andre enkeltbygninger som verneverdige. Kommunen laget i 2015 en «Byggeskikkveileder for Brevik», for vedlikehold og utbedring av bevaringsverdig bebyggelse, som også kan brukes som inspirasjon for tiltak på bygninger i andre verneverdige områder. Herøya: Reguleringsplanen for Herøya ble vedtatt i 2012 og viser flere hensynssoner til bygningsbevaring. Det ble utarbeidet en fyldig stedsform og bygningsanalyse i den planprosessen, som er lagt til grunn for kulturminneplanens markeringer av verneverdige bygninger. «Byggeskikkveileder for Herøya» fra 2011 gir gode tips.

12 Oversikt over kulturminnene nevnt i planen: Automatisk fredete kulturminner: Alle kulturminner fra tiden før reformasjonen i 1537 er fredet ved lov. Eidanger kirke er den eneste bygningen i Porsgrunn som omfattes av dette vernet. Det finnes et stort antall arkeologiske kulturminner som er fredet i Porsgrunn. Alle tiltak på og ved slike kulturminner må godkjennes av den regionale kulturminneforvaltningen hos Telemark fylkeskommune før de settes ut i livet. I kommunens situasjonskart på web viser alle kjente automatisk fredete kulturminner oppdatert fra Riksantikvarens nettløsning Askeladden, med en rune-r som i eksempelet over. Fredete kulturminner fra nyere tid: Prestegårdshagen (foto: Stine Gonsholt) Den største samlingen med fredete kulturminner fra nyere tid finnes på Porsgrunn by- og sjøfartsmuseum. Området med 18 bygninger ble vedtaksfredet av Riksantikvaren 10.juli 1997, og oversikt over bygningene finnes i liste i vedlegg 7.

13 Korketrekkeren bru og veg, Vestre Porsgrunn kirke, Michel Seylmagers hus, våningshuset på Berg gård i Bergsbygda, velferdsbygningen på Vallermyrene leir og småbruket i Sildevika er eksempler på andre fredete objekter i Porsgrunn. Det er i fredete objekter i Porsgrunn, og fullstendig liste finnes i vedlegg 10. Alle er kategorisert som A-objekter i vernelista. Spesialområde bevaring/hensynssone bevaring av bygninger: Bystyret har vedtatt en rekke reguleringsplaner som har sikret verneverdige enkeltbygninger og bygningsmiljøer. Både regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven av 1985, eller regulering til hensynssone bevaring av bygninger etter plan- og bygningsloven av 2009 gir juridisk hjemmel til å verne viktige bygninger for Porsgrunnssamfunnet. I bevaringsområdene vises enkeltbygninger som reguleres til bevaring med tykk strek (SOSIkode juridisk linje 1210). Så langt er det 597 bygninger som er regulert til bevaring i Porsgrunn. Disse er vist som B-objekter i kulturminneplanen, mens noen særlig viktige bygninger er vist som A-objekter. Bevarings- eller verneområder skal alltid vises med hensynssone i reguleringsplan. Det kan angis hensynssoner i reguleringsplan selv om det ikke er vist slike i kommuneplanens arealdel. Alle bygninger og områder som er regulert til bevaring finnes i planbasen i kommunens web-kart. Riksantikvarens NB!-register: NB!-registeret er Riksantikvarens oversikt over utvalgte historiske byområder av nasjonal interesse, hvor det må vises særlige hensyn ved videre forvaltning og utvikling. Registeret skal bidra til at kulturmiljøer av nasjonal interesse blir tatt vare på, og at kvalitetene i disse områdene blir ivaretatt. Områdene har en detaljert beskrivelse som finnes på Riksantikvarens nettsider. I Porsgrunn har vi fire slike NB!-områder: Brevik by, Rådhusområdet, Osebrogata og verksteds-, brynesteins- og porselensområdet på Vestsida. Områdene er vist som hensynssoner i arealdelen til kommuneplanen, og er stort sett regulert til bevaring. Ved forslag til tiltak og ny bruk skal forvaltningen legge stor vekt på å sikre den historiske sammenhengen disse områdene forteller om.

14 Kommunen legger til rette for oversikt over kulturminnene Kulturminner er så mangt, mange vet mye og ingen vet alt. Kulturminneplanen har som mål å gjøre tilgangen til lokalkunnskapen enkel, for både huseiere og profesjonelle. Vi har derfor lagt vekt på å utvikle web-kartet slik at alle med tilgang til internett enkelt kan finne informasjonen om de lokale kulturminnene i planen. Denne web-løsningen har også mulighet til å utvides med plass til mer lokalkunnskap om bygninger og områder. Verneverdige bygninger vist i kulturminneplanen i 2017: Verneplanen fra 1991 som omfattet Porsgrunn sentrum, viste 1341 bygninger med verneverdi A, B, C eller D. Av disse var 775 bygget før år 1900 og var oppført i SEFRAK-registeret. Det finnes i overkant av bygninger (bygningsnummer) i Porsgrunn. I overkant av 2000 av dem er nå vist som verneverdige enkeltbygninger (9,8 %) i kategoriene A, B og C. Kategorien D brukes ikke lenger. Antallet omfatter både fredete bygninger og bygninger regulert til bevaring, og nyvurderinger sentrum hele kommunen A-objekter (rød) B-objekter (blå) C-objekter (grønn) D-objekter (gul) 275 Til sammen

15 Vurdering av vern for enkeltbygninger Verneplanen fra ga en opplisting av enkeltbygninger med verneverdi fra A som høyest vern til D som lavest vern, og den viste kart over «Områder med særlig verneverdig bebyggelse eller verneinteresse». I kulturminneplanen vises nå en liste over verneverdige enkeltobjekter med oversikt over hvilke vurderingskriterier som har blitt lagt til grunn for forslaget om vern av hver bygning. Den komplette vernelista ligger som en database i kommunens web-kart. Vernelista med angivelse av verneverdien for den enkelte bygningen, sortert på adresser, finnes som trykt vedlegg 8. Alle bygninger fra den gamle verneplanen for sentrum er verdivurdert på nytt. Alle bygninger fra SEFRAK-registeret er gjennomgått og verdivurdert, det vil si alle bygninger som var bygget før år Enkeltbygninger og bygningsmiljøer fram til år 1980 er vurdert i en kulturminnesammenheng, basert på lokalkunnskap. Alle bygningene er befart og fotografert. Fotografiene finnes tilgjengelig for saksbehandlerne, men offentliggjøres ikke. Den konkrete vurderingen av verneverdien for hvert enkelt objekt har blitt foretatt av prosjektmedarbeiderne med støtte i befaringer og fotografiene. Hver bygning har en kort begrunnelse for forslaget til verneverdi og denne vises direkte i kulturminneplankartet. De fleste verneobjektene ligger innenfor hensynssonene for bevaring av kulturmiljø med vekt på bygningsbevaring. Disse kriteriene er lagt til grunn for vurderingen av verneverdi på kulturminnene: Autentisitet og opprinnelighet: Bygningen har gjennomgått få endringer og er godt bevart (eller er godt tilbakeført) Historisk verdi: Bygningen eller dens eiere har spilt en rolle i utviklingen av Porsgrunnsamfunnet. Arkitektonisk verdi: Bygningen har arkitektoniske kvaliteter i seg selv, eller er typiske for sin tid. Miljøverdi: Bygningen er en del av en større sammenheng og utgjør en viktig del av et bygningsmiljø. Enkeltbygninger opprinnelig med arkitektonisk kvalitet og som lett kan tilbakeføres er også tillagt miljøverdi. Kulturlandskapsverdi: Bygningene er en viktig del av og underbygger verneverdiene i kulturlandskapet Bygningene er klassifisert som A-, B- eller C-objekter i vernelista: A-objekter omfatter bygningene som er fredet. I tillegg er bygninger av meget stor lokal verdi som A-objekter. I forhold til verneplanen fra 1991 er A-kategorien utvidet til å omfatte bygninger som det er av stor viktighet for Porsgrunnssamfunnet å ta vare på. B-objekter er bygninger som er høyt verneverdige i seg selv eller har stor lokal verdi. I denne kategorien ligger alle bygninger som er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplaner (2017). C-objekter er andre verneverdige bygninger som inngår som en viktig del av et bygningsmiljø og har en miljøverdi og som bør tilbakeføres.

16 Retningslinjer for saksbehandling av bygninger i hensynssone bevaring og bygninger i vernelista Ved utarbeidelse av planer og ved behandling av enkeltsaker skal Kulturminneplanen legges til grunn. Bygninger i hensynssonene, men som ikke er på vernelista skal ta hensyn til strøkets karakter. Tiltak på bygninger på vernelista skal avklares med kommunen før de gjennomføres. Før gjennomføring av tiltak skal det vurderes om opprinnelige bygningsdeler kan repareres eller restaureres i stedet for å skiftes ut. 1. De kulturhistorisk verdifulle bygningene skal bevares. Disse er vist som A-, B- og C- objekter i vernelista. Områdene som er vist som hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, skal sikres med sitt særpregede miljø og sin identitet. 2. Ved byggetiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på forholdet mellom tiltaket og kulturminnet. 3. Parker, friområder, hager, alléer og verdifulle trær skal i størst mulig grad bevares. 4. Dokumentasjonskrav: Ved søknadsbehandling av nybygg, påbygg og tilbygg skal det sammen med søknad leveres en estetisk redegjørelse for det omsøkte tiltaket. Det skal redegjøres for: - Plassering av tiltaket i forhold til tilstøtende bebyggelse, gateløp og terrengforskjeller - Byggehøyder i forhold til eksisterende byggehøyder - Tiltakets arkitektoniske utforming; Volum, takform og fasadeuttrykk (proporsjoner, vindusutforming og plassering, fargebruk med mer) - Viktige bygningselementer; Fasadekledning, hjørneløsninger, vindusbelistning, gesimskasser mm - Opprinnelig stiluttrykk skal dokumenteres ved bruk av bilder, tegninger eller detaljert beskrivelse før eventuelle tiltak igangsettes. -Ved søknad om riving skal det innsendes en fagmessig tilstandsanalyse utført av en uhildet fagperson med kunnskap om verneverdige bygninger. Tilsvarende kan kreves ved fjerning av opprinnelige bygningsdeler. Tilstandsanalysen skal tydelig vise omfanget av skadene ved tekst og bilder. Det skal også redegjøres for hvilke tiltak som må gjøres for å sette bygningen i stand. 5. Retningslinjer for behandling av tiltak på bygninger på vernelista: - Ved søknadsbehandling av fradeling og/eller nybygg skal kvartalsstruktur, bebyggelsesstruktur, gateløp, høyder og volum vektlegges. - Viktige elementer som berører bygningens uttrykk, slik som volum, byggehøyder, takform, taktekking, fasadekledning, vindusutforming og opprinnelig stiluttrykk skal vektlegges i vurderingen av omsøkte tiltak, slik at endringer tilpasses og underordnes eksisterende bebyggelse og strøkets karakter. - Alle søknadspliktige tiltak på bygninger fra før 1850, og bygninger på vernelista, skal sendes til fylkeskommunen for uttalelse før vedtak.

17 Tollbugata ved sjøfartsmuseet (foto Martin Kaalstad)

18