Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Transkript

1 Orientering om automatisk freda samiske bygninger

2 Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene, lover og bestemmelser rundt forvaltningen av freda samiske bygninger. Eldre bygninger er en kilde til kunnskap, og historiene de representerer er viktig å ta vare på for etter tiden. Gjennom gamle samiske bygninger kan vi få kunnskap om historien til både det samiske samfunnet og til de enkelte familier og slekter der bygningene har vært i bruk. Eiere av automatisk freda samiske bygninger har grunn til å være stolte av kultur historien de er med på å bevare. Fortsatt normal bruk av bygningene er den beste formen for vern. Sametinget ønsker derfor å hjelpe eierne med å forene fortid og nåtid i bygningene, slik at bruk og vern kan kombineres. Automatisk freda: 100 år og samisk Alle samiske kulturminner, også bygninger, eldre enn 100 år er automatisk freda. Bygninger som får denne statusen blir vurdert som verneverdige i nasjonal målestokk. Hensikten med fredning er å sikre varig vern av bygningen. Dermed ivaretar og styrker vi den samiske kulturarven og kunnskapene om samisk tradisjon og historie. Freda bygninger er fysiske objekter som forteller om samisk historie. 2 KULTURMINNELOVEN: Automatisk fredning, 4: Alle bygninger eldre enn 1537 (middelalderbygninger) og samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk fredet. Fredningen omfatter eksteriør, interiør, fast inventar og en sikringssone Sametinget er i gang med en identifi sering og registrering av alle samiske bygninger bygget før Resultatene av dette arbeidet blir lagt inn i kultur minne registeret Askeladden, Riks antikvarens nasjonale database for kultur minner. Arbeidet vil være fullført i Du som huseier vil kunne søke dine bygninger opp i på fem meter rundt kulturminnets synlige ytterkant. Grunnen under bygningen og den lovfestede sikrings sonen rundt bygningen inngår også i fredningen. Hvilke bygninger er samiske? For å avgjøre om en bygning er samisk har Sametinget utviklet en kriterieliste som bygningen vurderes opp mot. Kriteriene er: og kulturell sammenheng historisk til kulturminnet funksjon sammenheng miljømessig byggeskikk lokale oppfatninger Det viktigste kriteriet i vurderingen er hvilken sammenheng kulturminnet står i og om det er knyttet til samisk kultur og historie. Byggeskikken eller arkitekturen er ikke avgjørende for om en bygning er å anse som samisk. Viktigst er bygningens betydning i lokalmiljøet, bygningsmiljøet den inngår i, bygningens historie, dens funksjon, lokalisering og hvem som har eid den. Det er også viktig om bygningen er knyttet til historiske hendelser og hvordan den er lokalisert i bygda eller kultur land skapet. Kulturminneverdier Kulturminneverdier er de verdier og kvaliteter som utgjør et kulturminne. De deles gjerne inn i tre kategorier: kunnskapsverdi, opplevelses verdi og bruksverdi. Elvebakken gård i Balsfjord Den viktigste verdien ved samiske bygninger er at de forteller om samisk historie, bosetting og aktivitet i det aktuelle området. Andre sider ved bygningene er også viktige, slik som deres rolle og verdi i utvikling av identitet og tilhørighet. Noen bygninger kan for eksempel bidra til kulturell aktivisering gjennom ivaretakelse av tradisjonelle byggemåter og handverks teknikker. Bygningens historie, sammenhengen den inngår i, dens alder og autentisitet er sentrale verdier. Også bruksverdien av disse bygningene er viktig. Endringer kan også være historie Bolighus i Gratangen sin opprinnelighet. I mange tilfeller vil endringene og spor av dem i bygningene, foruten de forhold som har ført til endringene, være av stor verdi. Det er få samiske bygg som i dag fremstår som da de ble bygget. Mange er endret for å tilpasses nye behov. Kulturminneverdien til en bygning og dens enkelte elementer legges til grunn når forvaltningen skal vurdere tillatelse til inngrep i freda bygninger. Når bygningen er endret i form, konstruksjon, materialbruk, overflate behandling, bruk eller miljøsammenheng, kan man si at den har mistet noe av Forvaltningens vurdering skal klarlegge i hvilken grad planlagte inngrep (endringer) vil ødelegge verdien av bygningens kultur minne verdier. 3

3 Hva kan man endre i en freda bygning? Kulturminnelovens hovedprinsipp om automatisk fredning er at endringer som kan skade kulturminnet ikke er tillatt. Det betyr at endringer må skje med varsom het og med respekt for bygningen. Løpende vedlikehold, som å reparere tak med samme materiale, kitte opp vinduer, male med samme farge og malingstype osv., er ikke søknadspliktig. Tillatelse til endringer Eier er ansvarlig for å forsikre seg om at vedlikehold og endringer ikke skjer i strid med bestemmelsene i kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Dersom det skal gjøres endringer på freda bygninger, må det søkes om dispensa sjon fra kulturminnelovens frednings bestemmelser. Tillatelse må være innvilget før arbeidet kan gjennomføres. Endringer og større byggetiltak på freda bygninger kan kreve tillatelse fra kommunen hvor bygningen er lokalisert. Bolighus i Tana. Etter veiledning fra Sametinget ble det utarbeidet en plan for utvidelse av boligen. Riksantikvaren innvilget dispensasjon med krav om at planen ble fulgt. Forhør deg derfor både med Sametinget og kommunen for veiledning før du gjennom fører endringer. Slik ivaretas dine og bygningens interesser på best måte. Om endringer på bygg Innhent råd og veiledning fra Sametinget. Sjekk melde- eller søknadsplikt iht. plan- og bygningsloven med kommunen. Lag restaureringsplan. Send søknad om dispensasjon og Bolighus i Kåfjord. Det ble gitt dispensasjon for riving av et yngre tilbygg og oppføring av et nytt tilbygg. Dispensasjonen omfattet også andre endringer på tak, takrenner, hoved bjelke lag, isolasjon og pipe, dessuten noen nye vinduer. forslag til restaureringsplan til kommunen/sametinget. Dokumenter endringene som foretas. Enkle vedlikeholdstips God lufttilgang rundt bygningen er viktig for å hindre at det samles fukt som kan forårsake råteskader. Gjenstander bør ikke oppbevares mot veggen eller under bygningen. La vinden få tørke vegger og gulvåser. Torvtak skal helst ikke dekkes av busker og mindre kratt som vokser fritt. Fjern buskene med jevne mellomrom. Da holder taket lengre, vekten blir mindre og snøen blåser lettere bort på vinteren. Ol Andersen-buret i Hemnes. Det ble gitt dispensa sjon til å flytte buret til et mer sentralt område før restaurering. Det ble stilt krav om at buret måtte dokumenteres og restaureres med antikvariske metoder. Din rett til veiledning Eiere av freda bygninger har rett til råd om tiltak og vedlikehold av de freda bygningene, også om utforming av søknader og saks behandlingsrutiner. Sametinget vil gi råd og veiledning i denne sammenheng og vurdere om tiltaket vil kreve dispensasjon. Bistand fra kommunen Ta kontakt med kommunen bygningen er oppført i dersom du planlegger byggetiltak på en freda bygning. Stue i Karasjok Vesentlige endringer på bygninger, som for eksempel påbygg eller tilbygg, kan være melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Endringer kan også berøres av bestemmelser i reguleringsplaner. Melde- eller byggesøknad sendes sammen med dispensasjonssøknad til kommunen. De videresender søknaden til Sametinget for behandling av denne i henhold til kultur minne loven. Restaurering av stabbur i Tana 4 5

4 Søknad til Sametinget Søknad om endringer som ikke omfattes av planog bygningsloven, sendes direkte til Sametinget for behandling. Sametinget oversender sin innstilling til Riks anti kvaren som fatter endelig vedtak om det gis dispensasjon til inngrep i freda byggverk eller ikke. Bur i Hattfjelldal Sametinget vil i vurdering og innstilling til Riks antikvaren gjøre en avveining mellom moderne samfunnsmessige krav på den ene siden, og kulturminneverdier på den andre siden. Et vedtak om dispensasjon kan inne holde krav om utførelsen og omfanget av endringene. Forvaltningen behandler hver enkelt dispensa sjons søknad for seg. Lag restaureringsplan Stabbur i Sør-Varanger Restaurering eller andre inngrep i automatisk freda samiske bygninger skal planlegges. Planen skal beskrive hvilke inngrep som skal utføres og hvilke kostnader det vil medføre. Den vil være et viktig redskap i restaurerings- og endringsprosessen. I tilfeller hvor det er aktuelt med dispensasjons søknad vil planen kunne brukes som grunnlag til søknaden. For utforming av restaurerings plan, se Eier har hovedansvaret for drift og vedlike hold av bygningene og at dette skjer i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Antikvarisk restaurering Freda bygninger skal vedlike holdes og restau reres etter anti kvariske prinsipper. Hoved prinsippet er at mest mulig av den opp rinnelige bygningen og de gamle bygnings detaljene Restaurering av stall i Tana skal beholdes. Arbeidet skal utføres etter tradisjonelle metoder/teknikker. Det skal med andre ord gjøres minst mulig endringer i kulturminnet. Fortrinnsvis reparerer man ødelagte bygningsdeler ved å spunse, og å skifte ut så lite som mulig. Det som må eller skal skiftes ut, skal erstattes av tilsvarende virke framstilt på samme måte som det opprinnelige. Det betyr for eksempel at tiløkset plank skal erstattes av tiløkset plank av tilsvarende treverk. Dokumentasjon Dokumentasjon er også en viktig del av restaureringsarbeidet på freda bygninger. Det kan gjøres med tekst og fotografier. I tillegg kan tegning og oppmåling brukes. Dokumentasjonen blir et bidrag til byg nin gens historie, slik at man også senere kan se hva som er blitt endret og byttet ut ved bygningen. Tilskuddsordninger Alle eiere av freda samiske bygninger kan søke Sametinget om tilskudd. Sametinget får overført tilskuddsmidler fra Riksantikvarens tildeling over Statsbudsjettet. Mer informa sjon om søknadsfrist og skjema finnes på: Sametingets Internettsider. Søknads fristen hos Sametinget er normalt 1. mars. Se Det kan også søkes tilskudds midler fra Norsk Kultur minne fond, Norsk kulturarv (Ta et tak) og Stiftelsen UNI. I tillegg kan enkelte kommuner og fylkeskommuner ha egne tilskuddsmidler. Landbruks myndighetene kan ha tilskudd til kulturminner i jordbruks landskapet. Fjøs i Skånland 6 7

5 Kontaktinformasjon Sámediggi Sametinget Ávjovárgeaidnu Karasjok/Kárášjohka Telefon: Telefaks: Fagansvarlig for bygningsvern: Seniorrådgiver Randi Sjølie, tel , e-post: Fagansvarlig for registrering av samiske bygninger: Prosjektleder Mia De Coninck, tel , Prosjektmedarbeider Elin Kristina Jåma, tel , Lenker Sametinget Riksantikvaren Kulturminneregister Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárášjohka