RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Bosetting av flyktninger 2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/15 Helse- og omsorgskomitéen /15 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret omgjør tidligere vedtak 121/15, og imøtekommer IMDi sin anmodning. Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 er enslige mindreårige. Det fremmes sak til bystyret ved ny anmodning om bosetting. Bystyret holdes i løpet av året orientert om praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av økt bosetting.

2 Kort resymé Bystyret fattet et rammevedtak for perioden på at Risør kommune årlig i perioden skal bosette 25 flyktninger, hvorav 5 er enslig mindreårige. Etter en tilleggsanmodning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsminister i brev av , vedtok bystyret å øke bosetting til 35 flyktninger i 2015, hvorav 5 er enslig mindreårige. Med bakgrunn i økt tilstrømning av enslige mindreårige flyktninger, sendte IMDi en endringsanmodning, der de ønsket at Risør kommune skulle motta 10 enslige mindreårige i 2015 og I bystyremøte ble det i sak 121/15 vedtatt å opprettholde vedtak om bosetting av 5 enslig mindreårige flyktninger i Det ble videre vedtatt at Risør kommune i tråd med anmodning skal ta i mot 10 enslig mindreårige flyktninger så snart som mulig i Rådmann anbefaler at bystyret fatter vedtak om å bosette 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslig mindreårige. Det legges fram en skisse for hvordan bosettingen tenkes løst i forhold til kommunens ressurser. Det er enda uklart hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser økt bosetting vil få i Risør kommune, og hva som vil komme av tilleggsanmodninger for perioden Rådmann anbefaler av den grunn at det fremmes ny sak til bystyret når det foreligger en konkret anmodning. Saksopplysninger Denne saken har hovedfokus på endringsanmodning fra IMDi , der det bes om at Risør kommune øker bosetting av Enslig mindreårige fra 5 til 10 i Det vises ellers til tidligere bystyresak 121/15 behandlet Generelt om status: Flyktningestrømmen til Norge gjør at behov for bosetting i norske kommuner vil øke kraftig. Regjeringen legger til grunn at det i 2016 vil komme asylsøkere til Norge. Dette er en tredobling sammenlignet med det opprinnelige tallet (11 000) som ble lagt til grunn i proposisjon til stortinget (Gul bok) i høst. Nasjonalt utvalg for bosetting vil tidlig i november avgjøre hvor mange flyktninger det er behov for at kommuner bosetter i Imdi direktør Geir Bjarvik uttalte på IMDi s hjemmeside : Det er svært viktig at kommunene ikke reduserer bosettingen eller stopper forberedelsene til økt bosetting neste år, selv om det enda ikke foreligger nøyaktige tall på hvor mange flere som skal bosettes. Videre sier han at bakgrunnen for at ikke antall kan anslås er todelt; Det avhenger både av hvor mange asylsøkere som kommer, og hvor raskt de får søknadene behandlet av Utledningsdiekotratet (UDI). Selv om ikke tall er helt klare pr , vet vi nok om at behovet for å bosette Enslig Mindreårige flyktninger (E.M.) er sterkt økende. I følge IMDis bosettingsrapport var det ved utgangen av september 7003 flykninger bosatt (en økning på 29 % fra samme perioden i 2014). Syrere (32 %) og flyktninger fra Eritrea (26 %) utgjør mer enn halvparten av de bosatte. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting er 8,7 måneder. Når det gjelder enslig mindreårige vet vi at: 68 % av de som venter på mottak er enslig mindreårige En stor andel av gruppen enslig mindreårige får innvilget opphold (ca. 90 %) Denne gruppen er blitt yngre ca. 50 % er yngre enn 15 år. Den yngste gruppen prioriteres ved bosetting i kommuner. Bystyret ga i sak 121/15 et klart signal til rådmannen:

3 Risør kommune må strekke seg langt i mottak av flyktninger gitt den aktuelle flyktningkrisen. Dette gjøres innenfor rammer som ikke belaster det kommunale tjenesteapparatet og ansatte på en urimelig måte. De tillitsvalgte må involveres i vurderingen. Frivillige bør benyttes mer til egnet integrerings- og opplæringsarbeid for flyktningene uten å overta arbeid som krever faglige kvalifikasjoner. Frivilligsentralen kan være et viktig koordineringsledd i dette arbeidet. Og videre: Risør kommune skal ta i mot 10 mindreårige flyktninger, som det er anmodet om, så snart som mulig i Risør kommune mangler p.t. to bosettinger av enslig mindreårige i Det bosettes en i disse dager, så det legges til grunn at vedtak 2015 blir oppfylt. Prosess knyttet til økt bosetting enslig mindreårige: Omstilling innenfor tjenesten for å håndtere flere og ynge enslig mindreårige har vært tema i enheten siden august. Idedugnad og uformelle drøftinger har vært gjennomført i personalmøter og møter med plasstillitsvalgte og verneombud. Fra 29.september ble arbeidet formalisert gjennom en partssammensatt hurtigarbeidende arbeidsgruppe bestående av verneombud, PTV Delta, PTV Fagforbundet, konstituert avdelingsleder, avdelingsleder og enhetsleder. Gruppa har hatt fokus på 1) Fremdrift 2) Kontakt med IMdi og Bufetat 3) Organisering av driften 4) Bolig 5) Økonomi 6) Kompetanse hvordan skal personalgruppe se ut 7) Samhandling 8) Informasjon hvem og når? Fremdrift: Det har vært jobbet fokusert med å få ting på plass. Noe må på plass fra dag 1 og har derfor hatt høyere prioritert. Gruppas tidspunkt for oppstart er som en arbeidsdato Kontakt med (IMDi) og Bufetat: God dialog gjennom formelle møter og telefonsamtaler. I prinsippet kan kommunen i liten grad påvirke hvem som bosettes, men partene holder hverandre orientert der det er åpenbare forhold som er viktig å være kjent med. I dialogmøte med IMDi og Risør kommune ble det også bestemt at det på systemnivå skal formaliseres med regelmessige treffpunkt. Organisering av driften: Ut fra en faglig begrunnelse jobbes det med et nytt bokollektiv for barn der en tar hensyn til at barna sannsynlig er under 15 år. Hvert enkelt barn har i tråd med Lov om barneverntjenester rett på en individuell vurdering av hva som for dem er det beste omsorgstilbudet (fosterhjem, bokollektiv el.l.). Vår strategi om å bygge opp et kollektiv tilpasset den nye gruppa, blir faglig støttet av Bufetat regionalt. En ser for seg at driften omstilles ved at det legges opp til en såkalt medleverturnus. Dette innebærer bl.a. lengre vakter og færre voksenpersoner å forholde seg til. Faglig sett er det grunn til å tro at dette vil slå positivt ut for de unge. Avdelingsleder Jan Egil Berg har med utgangspunkt i bl.a. kunnskap om kulturforskjeller, traumer og barns utvikling laget et notat som berører valg av drift og boform. Der skriver han bl.a.: Vi mener at et kollektiv med stabil bemanning, relativt få personer å forholde seg til og færrest mulig vaktskifter gir en optimal trygg og forutsigbar bosituasjon. Det er svært viktig for åringer Videre: Bosatte barn kan da knytte nære relasjoner til få, trygge voksne. Dette er viktig for traumatiserte barns videre utvikling Pr. i dag har vi ikke tilsvarende turnus på andre arbeidssteder i Risør kommune. Dette avviker fra Arbeidsmiljøloven, og krever derfor en særlig avtale/dispensasjon. For den enkelte arbeidstaker vil det bygge på frivillighet. Det har i tiden etter sommerferien vært gjennomført uformelle og formelle drøftinger med ansatte og organisasjoner. Det har vært nødvendig med god tid og modning knyttet til denne problemstillingen. Organisasjonens konstruktive medvirkning har vært svært avgjørende i prosessen, og i disse dager utformes et forslag til avtale.

4 Boligmasse: Det er enda usikkert hvordan bosetting utvikler seg, og hvor stort fremtidig boligbehov vil være. Dette bør observeres og drøftes løpende. Samtidig er det en fordel at en med denne usikkerheten søker å løse boligbehovet innenfor kommunal boligmasse, og så langt legges det opp til følgende plan: Vestlandstykket 10: Tenkes brukt som i dag for ungdom mellom 16 og 18år. Det er naturlig at de fleste flytter videre når de er 18 år. Vestlandstykket 53: Det gjøres utbedringer som øker kapasiteten og fører til at dette kan bli et første bosted for de yngre som nå kommer (omtalt over som bokollektiv for barn). Ledige hybelleiligheter på Tjenna: Det gjøres mindre utbedringer så dette kan tas i bruk som treningshybler for unge som har vært bosatt en stund i Risør og er på vei ut i egen bolig. Økonomi: Vi vet en del om tilskuddsordninger som finnes, i hovedsak integreringstilskudd, tilskudd til enslig mindreårige og delvis refusjon av driftsutgifter. Med flere inne i 5 års perioden, og justerte satser i forbindelse med statsbudsjett 2016, øker integreringstilskuddet og tilskuddet til enslig mindreårige. Det er ikke foreslått endringer på refusjonsordning i neste års statsbudsjett. Det innebærer at en kan påregne 80 % refusjon på lønn og hoveddelen av andre driftsutgifter. Vi har fått bekreftet fra Bufetat at dette regnes som opprettelse av nytt kollektiv dvs. at vi får refundert noen lønnsmidler i en planleggingsfase. I tilleggsproposisjon til statsbudsjettet er det lagt inn et ekstra tilskudd på kr ,- pr. enslig mindreårige som blir bosatt i løpet av Utgiftssiden vil være mer usikker, da vi ikke vet noe om den enkeltes alder, helsetilstand, tidligere skolegang mv. Erfaringer så langt er at noen ungdommer raskt blir selvstendige, mens andre trenger noe mer tid. Det er sannsynlig at perioden med behov for tett oppfølging vil utvides for de fleste med utgangspunkt i deres unge alder. Bosetting enslig mindreårige (E.M.) har rasjonalisert driften de to siste årene, noe som innebærer at økt bosetting isolert sett for avdelingen ikke ser ut til å få umiddelbare budsjettkonsekvenser. Det er imidlertid budsjettert stramt, og det knytter seg usikkerhet til hva de reelle utgiftene vil bli. Kompetanse: Sorgen over å miste nære omsorgspersoner kommer i tillegg til å miste det kulturelle fotfestet for alle de enslige mindreårige som blir bosatt. Mange har også opplevd vonde ting på flukten. Omsorgsarbeidet som utøves av de ansatte i Bosetting enslig mindreårige foregår i en traumebevisst ramme. De fleste av dagens ansatte har deltatt på et 1 ½ års løp med kompetanseheving innenfor traumebevisst omsorg. Vi vet at det vil bli en økning i antall stillinger, men dette vil vi først ved godkjenning av ny turnus få full oversikt over. Noe av økningen kan trolig fylles opp med lokalt ansatte. Det vil også være behov for noe ny kompetanse, men her vil vi være i konkurranse med mange andre offentlige og private aktører. Antallet miljøterapeuter med treårig høgskoleutdanning er redusert i fagmiljøet de siste årene. Det vil derfor være ønskelig med styrking innenfor denne gruppa. Erfaring og kompetanse på barn/unge vil bli etterspurt. Samhandling internt: Det er Risør kommune som bosetter flyktninger, og samhandling på tvers av fag- og enhetsgrenser blir sentralt for å løse utfordringene. Det er avholdt separate møter med nye barnevern, NAV og Risør barne- og ungdomsskole.

5 En god skolehverdag er en suksessfaktor i inkluderingsarbeidet. Det gir unike muligheter å være i et ordinært skolemiljø med jevnaldrende, og selvsagt også utfordringer. Det er sannsynlig at Risør ungdomsskole blir skoleplass for de fleste av de som bosettes i 2016, men det kan også være viktig å trekke på kompetanse og erfaringer fra VIRK og Risør barneskole. Når det gjelder linken skole bosituasjon skriver Jan Egil Berg i sitt notat vedr. drift og boform: Med yngre bosatte blir flere enslige mindreårige elever på grunnskolen. Det er naturlig at enslig mindreårige som går på grunnskolen blir bosatt i samme bokollektiv. Det gir de ansatte bedre mulighet til å følge opp skolehverdagen deres og det gir de bosatte barna større mulighet til å støtte og forstå hverandre Informasjon: Det er naturlig at hoveddelen av informasjon gis etter bystyret har gitt sin støtte til arbeidet. Likevel er det underveis behov for løpende dialog med enkeltpersoner og grupper som blir berørt av endringer (nytt bosted, nye naboer, ny arbeidssituasjon mv). Kommuneplan Visjon: VI SKAL VOKSE SSB forutsier at vekst bl.a. vil komme i form av økt innvandring Risør kommunes oppgave vil være å få de bosatte til å ønske å bli boende og bidra i Risør samfunnet. Delmål 4: Risør kommune skal delta aktivt i utviklingen i regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4: Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Folkehelse og levekår Møtepunkter/treffesteder er viktig i et folkehelseperspektiv. Det synes som mange med innvandrerbakgrunn i større grad oppsøker treffesteder som Risørhuset. På den måten kan asylmottak og økt bosetting føre til mer liv og røre på våre arenaer der folk kan møtes. Erfaringsmessig øker sjansen for en vellykket bosetting der det er kort tid i asylmottak. Dette gjelder ikke minst knyttet opp mot velvære og psykisk helse for yngre mennesker. Klima og miljø Søker å bruke etablert boligmasse. Vurderinger Økningen i antall asylsøkere og tilsvarende behov for økt bosetting i kommunene ligger an til å bli voldsom. Etter oppdrag fra rådmannen har en partssammensatt arbeidsgruppe i 2015 jobbet med problemstillingen Er flyktningarbeidet i Risør kommune optimalt organisert? Situasjonen i årene som kommer kan bli vesentlig forandret, og det er derfor god timing at dette arbeidet er utført i en tid kravet om økt og annerledes bosetting vil sette ny krav til kommunen. Konkrete tall og signaler fra sentralt politisk- og administrativt hold underbygger behovet for å øke bosetting generelt, og overfor gruppen enslig mindreårige spesielt. Lokale politiske- og faglige signaler underbygger at Risør kommune er motiverte for å ta denne utfordringen. Med det pusterommet som

6 ble gitt i bystyret (opprettholdelse av vedtak for 2015), skal det være mulig å gjøre denne bosettingen på en forsvarlig måte som også bør gi et bedre langsiktig resultat for den enkelte. Det er mye usikkerhet knyttet til de enslige mindreårige vi skal bosette i Risør kommune. Vi vet at de er individuelle personer, som også etter lov om barneverntjenester skal få vurdert hva som er rett omsorgsituasjon. Vi vet at det vil være økende behov for bosetting av enslig mindreårige, de vil komme raskere som følge av kortest mulig opphold på asylmottak og de vil være yngre. Det er med utgangspunkt i dette avdelingen Bosetting enslig mindreårige har jobbet ut et foreløpig konsept for hvordan vi på en god måte kan håndtere situasjonen med en dobling av årlig bosetting. Samhandling på tvers av faggrupper, enheter og forvaltningsnivåer vil være viktigere enn noen gang. Det mest realistiske er å se på dette som en dugnad som vil gå over år. Et bredt engasjement, innebefattet frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med inkluderingsarbeidet. I Risør samfunnet er det i dag stort engasjement og mange positive initiativ fra organisasjoner, menigheter, idrettslag og enkeltpersoner. Nokså kjapt vil det bli et koordineringsbehov, og frivilligsentralen skiller seg ut som ut som en naturlig aktør. Det arbeides løpende innenfor de ulike tjenesteområder for at mennesker som vil bidra skal få anledning til det. Bosetting enslig mindreårige har i forlengelse av avisartikkel i Aust- Agder Blad kommet i kontakt med familier som ønsker å ha besøk av unge bosatte. Dette tiltaket er godt egnet til å styrke integrering, øke sosialt nettverk og få innblikk i norsk hverdagsliv. Alle signaler som blir gitt tyder på at dagens vedtak må sees på som et foreløpig vedtak før det kommer en ny anmodning. Rådmannen ser det slik at dette er en god ramme på arbeidet ut fra det vi i dag vet. Rådmannens konklusjon Rådmannen innser at en i dag ikke har full oversikt over de samlede konsekvenser økt innvandring vil få for Risør og andre kommuner, men anbefaler ut fra dagens situasjon at bystyret fatter følgende vedtak: Bystyret omgjør tidligere vedtak 121/15, og imøtekommer IMDi sin anmodning. Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 er enslige mindreårige. Det fremmes sak til bystyret ved ny anmodning om bosetting. Bystyret holdes i løpet av året orientert om praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av økt bosetting