Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger
|
|
- Anne-Marie Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger Stiftelsen SOR psykologspesialist Jarle Eknes 1
2 Utfordrende atferd Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert uhensiktsmessig begrep) Fokus på at person utgjorde eller skapte problemer (problem fokus) Utfordrende atferd Fokus på at atferden byr på utfordringer, og dermed også muligheter (optimistisk, positivt fokus) 2
3 Definisjon / omfang Selvskading, selvstimulering, utagerende atferd som vold mot ting eller personer, lovbrudd, avvikende seksuell atferd og brudd på sosiale normer 7-17 % av utviklingshemmede har ofte eller i perioder utfordrende atferd (avhengig av hvor vi trekker grensen for definisjonen) Vårt fokus: voldelige og aggressive handlinger mot seg selv (selvskading) og ting / personer (utagering) 3
4 Selvskading Atferd som et individ iverksetter mot seg selv gjentatte ganger, og som direkte resulterer i fysisk skade på denne personen 2-9 % blant utviklingshemmede utenfor institusjoner % blant personer som bor på institusjoner 5-10 % for hele populasjonen pu 4
5 Selvskading Slår seg i hodet, dunker hodet mot vegg, klorer seg til blods, biter seg i leppene eller tungen, trykker fingrene mot øynene, putter skadelige objekter i munnen (pica) osv. Biting og suging på hendene mest utbredt generelt Trykking mot øyne spesielt vanlig blant svaksynte Biting spesielt utbredt blant Lesh-Nyhan syndrom 5 De fleste har flere typer selvskading Hyppighet og intensitet varierer sterkt Fysiske konsekvenser: Noen påfører seg selv varige, uoprettelige skader som f.eks. nedsatt syn og hørsel Sosiale konsekvenser: unngå personen, isolert, få aktiviteter sammen med andre
6 Årsaker og sammenhenger 6 Økt risiko: Ung alder, autisme, nedsatt syn, dårlig utviklede kommunikasjonsferdigheter, lite aktiviteter i hverdagen Kronisk smerte, kroppslige irritasjoner, bivirkninger, hypersensitivitet for sensoriske stimuli, hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, nevrologiske skader og diverse syndromer Alvorlig og dyp utviklingshemming Ved syndromer som Lesh-Nyhan og tourette syndrom er selvskading uavhengig av grad av mental retardasjon.
7 Syndromer Lesh-Nyhan syndrom: selvskading ett av de diagnostiske kriteriene. Karakteristisk: biter i fingre, lepper og tunge. Dramatisk selvskading, starter i 1. eller 2. leveår. Cornelia de Lange syndrom: ofte fremstilt som selvskadingssyndrom, men selvskadingen er langt mer påvirkelig av psykologiske og miljøterapeutiske tiltak enn Lesh-Nyhan Tourette syndrom: % viser noe / mye selvskading, men vanligvis mild. Vanligst: hodedunking, biting i tunge, kinn, lepper, slag mot egen kropp. Også lettere å behandle enn Lesh-Nyhan. 7
8 Syndromer Smith-Magenis syndrom: (feil i kromosom 17); Hyperaktivitet, klemming av hender når de blir engasjerte / opphisset, raseriutbrudd, slag mot hodet, hånd- og neglebiting o.l. Autisme: dobbelt så stor risiko for å utvikle selvskading som gruppen utviklingshemmede generelt Blinde: skaffer seg synsstimulering ved press mot øynene 8
9 Utvikling Vanlig hos vanlige barn Særlig hodedunkink, biting i hånd. Skiller seg i form og intensitet fra voksne utviklingshemmede Tidlige faser: 68 % av dem med selvskading begynte å skade seg før fylte 6 år (Schneider m.fl., 1996) Sykdom kan føre til selvskading Autister har oftere øreinfeksjoner Eksperimentering, forsterkning: Årsakene til at det oppstår kan være forskjellig fra årsakene til at det fortsetter 9
10 Opprettholdelse * sosial oppmerksomhet * unngå ubehag / flukt * oppnå materielle goder * sensoriske stimuli + andre komplekse forhold stort sett ikke en årsak / sammenheng, men flere 10
11 Homeostase / sensorisk likevekt Selvstimulering: individets forsøk på å oppnå likevekt (homeostase); må ha en viss grad av stimulering Selvskading forstås i fortsettelsen av dette som et sterkere virkemiddel for å overkompensere for et stimulifattig miljø Særlig når selvskading er rytmisk, repeternde og ligner selvstimulering. 11
12 Opioid hypoteser Opioide peptider (endorfiner,dynorfiner og enkefaliner; stoffer med morfinlignende virkning) involvert i selvskadende atferd. Mye teoretisk oppmerksomhet siste 20 år. Støtte: opiatblokkerne naxolone og naltrexone bidratt til redusert selvskading for noen I beste fall del-forklaring for noen 12 1: Homeostase / likevekt: ved nedsatt følsomhet for smerte og sensorisk stimulering grunnet overvekt av endogene opioider; sterke virkemidler for å oppleve et visst minimum av sensorisk stimulering 2: Fysisk avhengig av opioid stimulering, utfører selvskading for å unngå ubehaget ved fallende nivå av opioider, eller for å fortsette å kjennne behagelig følelse ved høyt opioid nivå 3: Smertelindrende; selvskading aktiverer opioider som gir smertereduksjon og lindring (støtte:selvskading mot smertested)
13 Nevrokjemiske teorier (dopaminerge og serotinerge hypoteser): forstyrrelser i signaloverføringene fører til selvskading. Så langt ikke støttet ved dokumentert effekt av medikamenter (generelt), men kanskje undergrupper Tvangssyndrom: mange med selvskading har også tvangshandlinger. Medisinering mot tvangshandlinger har også redusert selvskading -for noen. = tvangshandling, men selvskading kan også være avledning fra vanskelige tvangstanker. Kroppslig uro selvskading sammenheng med menstruasjon, sult, stress Mental helse selvskading symbol / uttrykk for psykiske vansker, fortvilelse, skyldfølelse, straffer seg selv, gir indre smerte et ytre uttrykk, opprettholde negativt selvbilde, at andre ikke ser på dem som attraktive 13
14 Utagering Noen av de samme mekanismene, særlig når det gjelder miljøfaktorer: 50 % av selvskadere viser også utagerende atferd. Aggresjon og sinne er naturlig og konstruktivt: blant våre grunnfølelser. sentralt i sunn selvhevdelse, helsebringende nyttig for andre (miljøvern, menneskerettigheter, politikkk) kontinuum fra konstruktiv til destruktiv aggresjon destruktiv: manglende kontroll, manglende alternativer 14
15 Sammenhenger Spenningsreduksjon: hurtigere fall i hjerterate og blodtrykk hos de som fikk reagere med sinne etter å ha blitt provosert, enn de som ikke fikk avreagere. Somatiske sammenhenger: tumor, hjerteinfarkt, multiple sklerose, alzheimers sykdom, AIDS, ryggplager, allergi, følgetilstander ved hjerte- og respirasjonsstans, huntingtons chorea, stoffskiftesykdommer m.m. Kan gi betydelig lavere terskel for frustrasjon og irritasjon som leder til aggressivitet. Hjerneskader i voksen alder har også ført til redusert aggressivitet. 15
16 Forstyrrelser / skader Hjernestrukturer involvert i aggresjon: hypothalamus, limbiske system, amygdala, temporallappene, prefrontal cortex Flertallet (generelt i befolkningen) av de som begår gjentatte alvorlige voldshandlinger har påviselige skader og forstyrrelser i hjernen Betyr ikke at årsaken til vold er organisk; de fleste med slike forstyrrelser / skader er temperamentsfulle og oppfarende uten at de tyr til vold 16 Reduserer terskelen for å bli irritert, provosert, reduserer evnen til å forstå situasjoner, konsekvenser Øker tilbøyeligheten til å bruke vold som virkemiddel for å redusere spenning og ubehag
17 Hormoner: mer enn 60 % av voldelig kriminalitet blant kvinner begått i den premenstruelle uken (Elliot, 92) stoffskiftesykdommer som hyper- og hypothyreose kan gi følelsesmessig ustabilitet / uke risiko for å ty til vold 17 Epilepsi aggresjon kan i noen tilfeller utløses av epilepsi jo mer organisert og målrettet slike handlinger er, desto mindre sjanse er det for at det skyldes epilepsi overdoseringer av antiepileptika kan øke agresivitet
18 Psykoser personer som normalt ikke er utagerende, kan bli farlige for seg selv og andre under innflytelse av vrangforestillinger redde, reagerer med utagering for å beskytte seg mot det de opplever som truende kan angripe uavhengig av tidligere god relasjon ofte avhengig av sikkerhetssone for ikke å føle seg invadert / truet Angst agresjon forsvar mot sterk angst forsvare seg, fortvilelse, forsøker å slå seg ut av et indre ubehag som oppleves som utenfor deres kontroll sterke / stramme lukter under utagering er tegn på kraftig angst 18
19 19 Kjønn aggresjon og vold hyppigst hos menn i de fleste kulturer % av de mest utagerende og farlige pasientene ved psykiatriske institusjoner i Norge er kvinner (Føyn, 97) forskjellene kun store når det gjelder alvorlig utagering / vold ved mildere utagering er forskjellene mindre Alder de fleste voldshandlinger begås av personer mellom 20 og 40 år tendensen til til aggresjon og vold synker drastisk etter fylte 40 år noen kan på grunn av spesielle skader / hjerneorganiske forandringer eller spesielt uheldige miljøbetingelser få økt aggresjon, selv om de er eldre
20 20 Døgn variasjoner / syklus lav toleranse for stimuli / krav f.eks. om morgenen årstider intervaller på flere måneder Modellæring noen er ekstra påvirkelig for vollsscener kopierer det de ser på tv eller blant medbeboere / klienter Alkohol, røyk og kaffe noen reagerer på alkohol med aggressivitet (direkte eller indirekte; alkohol kan forstyrre virkningen av medikamenter) nikotin kan dempe aggresjon for noen høyt kaffeforbruk kan føre til økt blodtrykk, skjelving og uro (angst), som igjen kan føre til lavere aggresjonsterskel
21 Medikamenter benzodiazepiner kan gi økt opphisselse, i stedet for ro (som er ønsket effekt) hydosenevroleptika og trisykliske antidepresiva kan gi forvirringstilstand (delir) ved høy dosering, men også ved lavere dosering hos spesielt disponerte aggresjon / utagering lavdosenevroleptika kan uløse aggresiv atferd gjennom ekstrapyramidale bivirkninger, bl.a. irriterende/ubehagelig vandretrang serotonin-reoptakshemmere kan gi økt uro med skjelving, søvnvansker og angst, som igjen utløser utfordrende atferd hos enkelte -kan også virke inn på andre medikamenter (medfører overdosering) Reagerer på medikamentelt skapt uro som på annet fysisk ubehag og psykisk / sosialt skapt uro 21
22 Nærhet Noen viser mer sinne mot dem som står dem nærmest (god relasjon) Holder igjen, og slipper ut trykket når de er trygge Tillitserklæring når personen viser oss både sine beste og verste sider Andre er spesielt utprøvende / usikre når de møter nye personer de skal forholde seg til Setter personalet på prøve Styrkeprøve som personalet må vise seg verdig for å bestå 22
23 Felles sammenhenger 23 Noen retter skyld og aggresjon innover, andre utover Hva som er mest virksomt i miljøet er av og til avgjørende for selvskading/utagering Frustrasjon kan føre til fortvilelse eller sinne kan skape beredskap for aggresiv atferd, men utagering, selskading eller sinne er ikke eneste måte å reagere på ikke en forutsetning for aggresiv atferd Trygghet skaper forutsigbarhet ved å skade seg selv eller andre (i perioder med kaos), vet hvilke reaksjoner som venter kortvarig gevinst ved gjentagende utfordrende atferd
24 Skape seg selv i en situasjon preget av få påvirkningsmuligheter kan vold mot andre eller seg selv være et fortvilet forsøk på å få kontroll over en vanskelig virkelighet viser en viss styrke, som kan være i kontrast til den svake posisjonen man ellers har markere egen eksistens 25
25 Å bli sett Man ønsker å bli elsket er ikke det mulig, vil man bli beundret. Er ikke det mulig, vil man bli fryktet. Er det også umulig, vil man bli avskydd og foraktet 26 Mennesket ønsker å være betydningsfullt. Sjelen fryser ved tanken på tomrommet, og vil ha kontakt for enhver pris. Hjalmar Søderberg ( )
Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger
Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger Stiftelsen SOR psykologspesialist Jarle Eknes 1 Utfordrende atferd Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert
DetaljerUtfordrende atferd årsaker og sammenhenger
Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger Utfordrende atferd Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert uhensiktsmessig begrep) Fokus på at person
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD ÅRSAKER OG SAMMENHENGER. Stiftelsen SOR. psykologspesialist Jarle Eknes
UTFORDRENDE ATFERD ÅRSAKER OG SAMMENHENGER Stiftelsen SOR psykologspesialist Jarle Eknes 1 Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert uhensiktsmessig
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerSelvskading Utberedelse og årsaker
Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerFagdag 1: Traumeteori
Fagdag 1: Traumeteori «Medvandrer» et kompetansehevingsprogram i traumebevisst omsorg Haugesund, 1. november 2017 Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist, RVTS Vest Professor II, Høgskulen på Vestlandet Hva
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerUtviklingshemming, autisme Angst og depresjon
Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk
Detaljerden åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole
den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerMOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE
MOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE Hva er mobbing? Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet.
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerMobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi
Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerMOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER
MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet
DetaljerDiagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Presentasjon av case. Forts. presentasjon av case.
Regionalt senter for utviklingshemmede - med psykose og atferdsforstyrrelse Diagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Hege M. K. Nilsen og Evelyn Skalstad Regionalt
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerNår læringshjernen må vike for overlevelseshjernen
Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerDisposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi
PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerTrusler og vold på arbeidsplassen FOREBYGGING OG HÅNDTERING
Trusler og vold på arbeidsplassen FOREBYGGING OG HÅNDTERING MOLDE / 2016.12.15 / / SIDE 1 Formål Praktisere risikovurdering i Risk Manager Øke bevissthet rundt håndtering av truende og voldelige personer
DetaljerAngst. Spesialpsykolog Jarle Eknes. Psykologspesialist Jarle Eknes. Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR. Utviklingshemming og psykisk helse
Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Angst 2 Angst
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerSkåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R
Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerKan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd?
Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalytikere foretar funksjonelle analyser før behandling Før behandling er det også vanlig å eliminere somatisk sykdom
DetaljerHva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.
AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerCannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14
Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS ALKOHOL Alkohol er verdens mest brukte rusmiddel. Sammen med nikotin er alkohol det eneste rusmiddelet som er lovlig å bruke i Norge og de fleste andre land.
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerNoen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover
1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):
Detaljer