MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl og Fredag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Torsdag Kommunestyret: Kl. 08:30 15:00 Orientering om økonomisk status inkl. 2. tertialrapportering Gjennomgang fra plangrupper Cafeløsning for å lage forslag til formannskapet Plangruppene overleverer justert forslag Formannskapet: Kl.15:00 Møtet settes Sak 18/11 Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2012 Handlingsprogrammet legges ut til offentlig ettersyn Sak 19/11 Resultatrapportering 2 tertial 2011 Sak 20/11 Budsjettjusteringer per 2 tertial 2011 Sak 21/ 11 Politisk organisering fra ny valgperiode 2011 Sak 22/11 Opplysninger som er underlagt taushetsplikt Ofl 13 jfr Fvl 13 Godkjenning av ny styrer og ny stedfortreder for bevilling Kiwi 035 Roa Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Fredag Kommunestyret: Kl Møtet settes Saksbehandling Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 57/11 Sak 58/11 Sak 59/11 Sak 60/11 Sak 61/11 Sak 62/11 Sak 63/11 Sak 64/11 Sak 65/11 Sak 66/11 Referater - kommunestyret 2011 Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2012 Handlingsprogrammet legges ut til offentlig ettersyn Revisjon av kommuneplanen Drøftinger i formannskapet som styringsgruppe for planprosessen Resultatrapportering 2 tertial 2011 Budsjettjusteringer per 2 tertial 2011 Reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau fv.5, Oulie-Solvang Merknads- og sluttbehandling 116/7 - Tillatelse til omdisponering av areal for utfartsparkering og garasje for løypemaskin, jf. Markaloven 14. Klagebehandling. Detaljreguleringsplan Harestua stoppested Plan-ID Områdereguleringsplan for Sagtomta - Merknadsbehandling etter offentlig ettersyn Plan-ID 08/1379 Politisk organisering fra ny valgperiode 2011

4 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/44-9 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 57/11 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER - KOMMUNESTYRET 2011 Referatnummer: 32/11 Journalposter som skal refereres i utvalg 07/ /11 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Gjennomføring av marklovens bestemmelser om vern av særlig viktige friluftsområder i marka - Kartlegging sommeren 2011 og videre oppfølging 10/ K02 & /11 Fylkesmannen i Oppland Forskrifter om prioriterte arter og forskrift om utvalgte naturtyper - Informasjon 10/ K /11 Buskerud fylkeskommune Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken - Årsrapport / F /11 Smiso iks Oversender selskapsavtale 11/ D10 & /11 Hadeland Regionråd Strategisk plan for kulturnæringer og kulturbaserte næringer - Oppland Følgebrev til høringsuttalelse- Kopi av brev til Oppland fylkeskommune Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 33/11 Møteprotokoll fra kommunestyremøtet (tidligere utsendt) 34/11 Møteprotokoll fra Formannskapet (Ekstraordinært møte) 35/11 Møteprotokoll fra Ungdomsrådet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5

6 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/975-6 Ark.: 243 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2012 HANDLINGSPROGRAMMET LEGGES UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Kommuneloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyrets forslag til Handlingsprogram (kommunedelplanene kap 2, 9, 10) og samlet oversikt over nye tiltak innen drift og investering legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 9.november. 2. Forslag til Landbruksplan for Hadeland legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 9. november. 3. Forslag til Ruspolitisk Handlingsplan legges ut til offentlig ettersyn 9. november. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

7 Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Handlingplan Avløp Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til til årlig økonomiplan Saksutredning: Følgende prosess beskriver utarbeidelsen av Handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett 2012: Rullering Kommunedel -planer September Plangrupper Oppdatering Kommunedel planer Mai-August Administrasjonen HP/Ø Budsjett Vedtatt K-styre Strategi og plandag September Kommunestyre Fagforening Rådmann Formann skapet innstiller Handlingsstrategivedtak K-styre Høring Statsbud. Rammevilkår Årets saldering ramme Formannskapets innstilling Høring Forslag til HP/Ø Budsjett Formannskap Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Oppdatere Handlingsprogram Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel plan plan plan plan plan plan Organisasjon Samfunn Teknisk Kultur Omsorg Oppvekst Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk Næring Trafikk Idrett og institusjon og Barnehage Beredskap VAR Temaer bla. Omsorg i Skole HMS Landbruk Vei fysisk bolig, sosialtj, Barnevern IKT Biologisk Vedlikehold aktivitet og Integrering Kompetanse mangfold Kultur Psykisk Helsestasjon Geodata helsevern Samfunnsplan: Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Kommune Handlingsprogram /økonomplan Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Administrasjonen har oppdatert de seks kommunedelplanene Samfunnsutvikling, Kommunesorganisasjon, Kultur, Oppvekst, Omsorg og Teknisk. Dette innebærer at kapittel 1, 3, 4, 5 og 6 gjennomgående er oppdatert. I tilfeller hvor andre ting er endret i planen vil dette bli kommentert seinere i saksutredningen. Samtlige plangrupper har hatt møter i forhold til planrulleringen. Dette er gjennomført i perioden september. Plangruppene har da hatt en gjennomgang av forslag til Side 7

8 oppdatering av kommunedelplanene. I tillegg har plangruppene prioritert tiltaksplanene i planenes kapittel 10. Det er i forhold til enkelte kommunedelplaner utarbeidet nye temaplaner eller foretatt endringer i vedleggene. Dette vil bli særskilt kommentert. Kommunedelplan Samfunnsutvikling: Tiltak: Planen inneholder få investeringstiltak. Geovekst er justert i forhold til inngåtte avtaler. Når det gjelder tiltak drift er til tilskudd på inntil 1 mill. kroner i bidrag til ny adkomstveg Harestua stoppested som bør kommenteres. Dette beløpet er å betrakte som et forseringsbidrag fra kommunen slik at ny adkomstveg kan bygges innen utgangen av Denne er nødvendig for etablering av stoppestedet som igjen er viktig i forhold til å få til en ønsket sentrumsutvikling på Harestua. Saksbehandler har ved en feil utelatt noen tiltak da plangruppa behandlet saken. Dette er følgende: Tiltak Kode Byggesak opplæring O Fallvilt opplæring O 5 Fallvilt utstyr O Oppmåling GIS-line O Sum En ber om at kommunestyret vurderer disse tiltakene lagt inn i handlingsprogrammet. Følgende tiltak kan tas ut: Tiltak Kode Vanndirektivet F 120 Sum Dette tiltaket gjennomføres innenfor tidligere gitte bevilgninger. Vedlegg: Vedlegg 11.2 er oppdatert i forhold til hvilke eiendommer kommunen skal beholde og hvilke eiendommer som bør selges. Det er her hensyntatt framtidig drift og det er hensyntatt at eiendommer kan være makebytte som erstatninger der eiendommer blir disponert til for eksempel veibygging. Det er utarbeidet forslag til ny Landbruksplan for Hadeland. Kommunestyret skal legge denne ut til offentlig ettersyn. Kommunedelplan Kommuneorganisasjon: Planen inneholder få investeringstiltak. Vedtatte investeringstiltak (IKT oppgraderinger og egenkapitalinnskudd KLP) i gjeldende økonomi- og handlingsprogramperiode ( ) prioriterer plangruppen videreført. Som nytt investeringstiltak i 2012 prioriteres ESA 8.0 Oppgraderinger. Plangruppen prioriterer de driftstiltak som er vedtatt i gjeldende økonomi- og planperiode. Ved kommunestyrets vedtak i sak 4/11 om å videreføre de særskilte seniorpolitiske med endring i tiltaket redusert stilling med lønnskompensasjon, øker allikevel de årlige Side 8

9 driftsutgifter til seniorpolitiske til kr ,- av omfangsmessige årsaker slik det ble redegjort for på politisk nivå ved behandlingen. For å kunne videreføre tiltakene i årene framover som forutsatt, prioriterer plangruppen derfor seniortiltak som 1. nye driftstiltak. Som nytt driftstiltak prioritet 2 innstiller plangruppen på midler til gjennomføring av Lean`n som allerede er igangsatt som forutsatt. Siden tiltaket ikke øker driftsnivået varig vil det kunne finansieres av fondsmidler til drift. Etter-/videreutdanning prioriteres som nytt driftstiltak nr. 3. Tiltaket forutsetter plangruppen finansiert av midler avsatt til samhandlingsreformen. Det gjøres videre oppmerksom på at midler til bruker- /innbyggerundersøkelse er prioritet 6. Uten resultatene fra slik undersøkelse på kommunenivå vil en ha utfordringer med å kunne måle resultater mot måkl og utviklingen over tid. På enkelttjenester vil en imidlertid kunne måle bla brukertilfredshet ved de undersøkelser som allerede gjennomføres. Kommunedelplan Kultur: Kunstgressbanene (tiltak ikke spilt inn til rullering av kommunedelplanen): Banen på Harestua er nå i drift og det er snart behov for oppstart av første slodding/ raking. Frøystad er ferdig ila. noen dager. Spillemiddelsystemet forlanger at investeringen vedlikeholdes! Slodding og raking er Lunner kommune sitt ansvar ifg. gjelderne avtale. Kirken: Kirkevergen har i brev av gjentatt sine innspill som plabgruppa har vurdert. I tillegg er det kommet nytt ønske om et engansbeløp på kr 50 til å dekke kostnader knyttet til bispevisitas i Natur- og kulturarvplan: Det er innvilget kr 200 i skjønnsmidler fra fylkesmannen til dette prosjektet samt temakartprosjektet. Lunner kommune deltar i prosjekt temakart. Deltakelse i planarbeidet vil fordre en bevilgning på kr 100 pr. år i 2012 og Kommunestyret avsatte ved årets disponering av regnskapsmessig overskudd kr 500 til fond. Det foreslås at dersom kommunestyret ønsker at Lunner kommune skal ddelta i planarbeidet, kan dette finansieres fra fond. Side 9

10 Frivilligsentralen: Det er ikke utarbeidet noen strategiske valg for dette temaet i kulturplanen. Biblioteket: Det er i Kommunedelplan Oppvekst foreslått en investering knyttet til nytt bibliotek med 1,5 mill kroner i 2014 og 12 mill. kroner i Dette må dersom det prioriteres legges inn i Komunedelplan Kultur. Lunner og Gran Kulturkontor: Det er ikke lagt inn ressurser for å bringe dette opp på et likeverdig samarbeid. Dette vil kunne komme opp i forbindelse med revisjon av avtalene for de interkommunale samarbeidene. Kommunedelplan Oppvekst: Tiltak: De største investeringstiltakene i planen er kjøp og ombygging av Roa videregående skole til nye Lunner ungdomsskole. Videre ligger det også i planen investeringer knyttet til ombygging av Frøystadanlegget til Voksenopplæringen, Flyktningtjenesten, Tilrettelagte tjenester og mulig også arealer for Frivilligsentralen. Det er også lagt inn investeringer for å holde tritt med kravet om full barnehagedekning etter statens kriterier. Forslag til oppstart av arbeid med bibliotek er lagt inn i Oppvekstplanen men hører hjemme i Kulturplanen og må overføres dit dersom det vedtas. Driftstiltakene er preget av det stadig mer dreide fokus mot tidlig innsats og forebyggende arbeid. Tiltak som foreldreveiledning, styrking av barnevern, helsestasjon og PPT samt økt lærertetthet i skole er prioritert fra planutvalgets side. Kommunedelplan Omsorg: Tiltak: Årets rullering er i sin form noe avventende da den er rullert i forkant av vedtakene som skal følge i forbindelse med arbeidet med Samhandlingsreformen på Hadeland. Tiltakene som planutvalget har prioritert er et resultat av hva reformarbeidet viser oss pr september 2011, og i forhold til interne utredninger. Prioriterte tiltak som berører reformarbeidet må ses i sammenheng med ulike tiltak som bør skje i egen kommune. Investeringstiltak og driftstiltak har ofte sammenheng innenfor omsorgssektoren. Utbygging av psykiatribolig vil også utløse tiltak i form av bemanning, det samme gjelder om en investerer i demensboliger som skal bemannes. Vedlegg: Forslag til Ruspolitisk Handlingsplan er ikke ferdigstilt og vil således bli ettersendt. Dette vedlegget vil i tillegg til å å hlre inn under Kommunedelplan Omnsorg også være vedlegg til Kommunedelplan Oppvekst og Kommunedelplan Kultur. Side 10

11 Kommuendelplan Teknisk: Tiltak: Planen innholder forholdsvis mange investeringstiltak. Innenfor bygg og eiendommer er det en kombinasjon av strakstiltak i fht pålegg etter tilsyn samt noen generelle oppgraderingstiltak. Det er lagt opp til en noe mer offensiv linje mht investeringen innen vegvedlikehold. Innenfor selvkostområdet er det mindre tiltak i 2012, tiltak som gjelder tilknytninger til den nye overføringsledningen mellom Grua og Harestua samt noe oppgradering av renseanlegg nord i bygda. I forbindelse med overtagelse og ombygging av Roa videregående skole til nye Lunner ungdomsskole så er det planlagt at skoledriften skal tre i kraft fra og med januar I forbindelse med dette er det foreslått styrking av kommunens vaktmestertjeneste. Andre områder som er foreslått styrket er renhold og det er videre behov for større avsetninger til brøyting og strømutgifter. Vedlegg: Det er utarbeidet nytt vedlegg 11.5 Vedlikeholdsplan for Lunner kommune. Dette er en første generasjons plan som vil bli videreutviklet. Det vil da bli en sammenheng mellom vedlikeholdsplanen og planlagte tiltak det enkelte år. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. I etterkant av plangruppemøtene har bruken av koder (f eks R= rettighetsuløst) vært gjennomgått. Enkelte av tiltakene har i den sammenheng fått endret sin kode i samletabellene i kap. 7 i forhold til slik de var kodet i plangruppemøtene. Dette medfører at enkelte tiltak som tidligere hadde prioritet gjennom en kode nå ligger som ordinært tiltak (=O) uten prioritering. Disse er nå merket med? under prioritet. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir. o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre off. myndigheter V = igangsatte vedtak, samt vedtak som er vanskelige å reversere D = driftskonsekvens o Konsekvens av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Side 11

12 Driftsbudsjettet Prognose for avvik mellom budsjett og regnskap i 2011 per er et mindreforbruk på kr Dette skyldes i det vesentlige forhold som er hensyntatt i budsjettutkastet for 2012 eller som ikke videreføres i 2012, slik at det ikke vil påvirke tallene under. Videreført budsjett fra 2011 justert for hel- og delårsvirkninger, inflasjon, reduksjon i eiendomsskatt iht. gjeldende økonomiplan samt nye prognoser på frie inntekter og finans gir et handlingsrom på kr 8,7 mill i budsjett Detaljer videreført budsjett fra 2011 til 2012 Skatt og rammetilskudd Frie inntekter - endring utover samhandlingsreformen Frie inntekter - endring vedrørende samhandlingsreformen Eiendomsskatt Øvrige sentrale endringer Redusert netto renteutgift Øket minimumsavdrag Redusert utbytte Endret rentekompensasjon Deflatoreffekter Øvrige endringer knyttet til tjenestene Hel- og delårseffekter Lønnsoppgjøret - dekket 50% av diff fra fond i 2011, i ordinær drift fra Barnehage - aktivitet som tom 2011 er finansiert fra fond som tømmes i Barnehage - øket overføring til private barnehager Seniortiltak - redusert avsetning til fond i 2012 sml Valg - bare annethvert år Reservert tilleggsbevilgning Merutgift forsikring Øket gebyrinntekt oppmåling - "selvkost" belaster mindre enn tidligere Endret tilskudd til ressurskrevende brukere Endret kalkulasjonsrente selvkost v/a Sum av andre mindre justeringer Sum Øket rammetilskudd knyttet til Samhandlingsreformen utgjør kr 8,7 mill. Vi vet at det vil påløpe høye utgifter knyttet til dette området, slik at det er fornuftig å allokere hele beløpet til formålet. Slike tiltak inngår i de tiltak som er foreslått gjennom Kommunedelplan Omsorg. Dette innebærer at vi har et budsjett i balanse før øvrige nye tiltak. Oversikten med innspill til driftstiltak viser at vi har en økonomisk utfordring. Dersom vi skal gjennomføre samtlige tiltak med status R, F og V har vi en ubalanse på kr 12 mill. Denne må dekkes inn. Side 12

13 Tabellen i Handlingsprogrammets kap. 7 viser at vi vil møte ytterligere økonomiske utfordringer i økonomiplanperioden. Disposisjonsfond drift har ca kr 5 mill som ikke er disponert gjennom budsjetterte tiltak i Det frarådes å belaste disposisjonsfond med større beløp, da vi vil ha behov for et visst handlingsrom til uforutsette hendelser. I presenterte tall er det ikke lagt inn reservert tilleggsbevilgning. Mindre engangsutgifter kan om nødvendig finansieres fra fondet. Dette innebærer at Det kan ikke legges inn nye tiltak uten å ta ut noe annet Det må identifiseres muligheter for å redusere kostnader og/eller øke inntekter Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon investeringer, tilskudd eller låneopptak. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 var utgangspunktet at netto lånegjeld per innbygger skulle øke noe i forhold til tidligere år, og deretter være konstant over tid. Det nivået som ble valgt var kr Nivået ble noe høyere (kr pga. opptak av selvfinansierende lån). Dersom vi viderefører dette nivået medfører det med forventet befolkningsvekst og planlagt nedbetaling av gjeld et låneopptak i 4-årsperioden på kr 74 mill eks lån til selvkost og andre selvfinansierende lån. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Et låneopptak i 4-årsperioden på kr 74 mill medfører en øket lånegjeld på kr 16 mill. Dette innebærer økte rente- og avdragsutgifter på kr 1,2 mill. Dette er ikke inkludert i driftsbalansen som er omtalt i forrige avsnitt. Generelt må hensyntas at dersom lånegjelden økes med kr 1 mill økes finanskostnadene med kr I tabellen i Handlingsprogrammets kap. 7 er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedr investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25% (ingen mva-refusjon for egenregi, arbeid på vei og tilskudd til kirken). Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. Tabellen viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon: Formannskapet skal gjennom Strategi- og plandagene utarbeide et realistisk 4-rig Handlingsprogram som legges ut til offentlig ettersyn. Side 13

14 I tillegg foreslås at Landbruksplan for Hadeland og rudpolitisk Handlingsplan legges ut til offentlig ettersyn. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Handlingsprogram , 11/975-8 Øvrige dokument: Plangruppenes forslag til rullerte - Kommunedelplan Samfunnsutvikling , 07/ Kommunedelplan Kommuneorganisasjon , - Kommunedelplan Kultur , 09/ Kommunedelplan Oppvekst , 08/ Kommunedelplan Omsorg , 07/ Kommunedelplan Teknisk , 09/ Brev fra Kirkevergen, 11/975-7 Notat vedr. natur- og kulturarvplan for Hadeland, 11/ Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Gründerpris for nyetablerere på Hadeland Svar - Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Svar - Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Svar - Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14

15 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 59/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn REVISJON AV KOMMUNEPLANEN DRØFTINGER I FORMANNSKAPET SOM STYRINGSGRUPPE FOR PLANPROSESSEN Formannskapets innstilling: Formannskapet gir følgende føringer: Visjon: Dagens visjon beholdes: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner kommune mot 2020 (operasjonalisering av visjonen) utarbeides mot slutten av planarbeidet. Målsettinger og Strategiske valg med begrunnelse: Følgende legges til grunn i det videre arbeidet: 3 Målsettinger i forhold til sentrale tema 3.1 Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % pr år i planperioden. 3.2 Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken. Roa er administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende varehandel og næring. 3.3 Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å Side 15

16 - selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk - bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først. 3.4 Folkehelse Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle). Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne. 3.5 Næringsutvikling inkl. landbruk Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal opprettholdes. Det skal legges til rette nye arbeidsplasser i kommunen og kommunen skal bidra til å utvikle attraktive næringsarealer. 3.6 Kommuneorganisasjon Kommunens legitimitet i befolkningen skal sikres ved å videreutvikle evnen til omstilling og nyskapning. Dette slik at kommunen framstår som en forsvarlig forvaltningsmyndighet og god velferdsprodusent. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver, både i forhold til ekstern rekruttering og intern forvaltning av arbeidskraft. Dette skal skje gjennom omdømmebygging, bruk av kompetanse og evner hos medarbeiderne og gi muligheter for etterutdanning. 4 Strategiske valg 4.1 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Nye utbyggingsområder skal i hovedsak legges fra og med Grua og sørover. Dette er ut i fra avstand til arbeidsmarkedet i Oslo, mulighet for konsentrert bostruktur, nærhet til sosial infrastruktur og kollektivknutepunkt. Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad. Det skal være et variert botilbud. Dette skal gjøre det attraktivt for alle grupper av folk å bli boende/flytte til kommunen. Planavklarte områder skal realiseres i planperioden. Det er en stor planreserve som skal følges opp. Det vil avdekke årsakene til at områdene ikke realiseres. Tettstedsutvikling Strategiske valg med begrunnelse mangler Klima og energi Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle). Side 16

17 Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil. Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Plan- og bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres. Det skal arbeides for at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi. Folkehelse Legge til rette for å bruke naturen til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Dette gjelder både egne innbyggere og tilreisende. Det skal planlegges for/ivareta trygge møteplasser. Sosiale arenaer fremmer mental helse og motvirker ensomhet. Næringsutvikling inkl. landbruk Sikre landbrukets produksjonsarealer mot omdisponering. Buffersone mellom utbyggingsområder og jordbruks arealer. Det skal legges til rette for tilleggsnæringer til landbruk gjennom fleksible planbestemmelser. Kommunen skal ha en aktiv rolle i forhold til å tilrettelegge næringsarealer. Side 17

18 Kommuneorganisasjon Det skal gjennomføres åpne møter i tilknytning til revidering av kommunedelplanene. På denne måten gir vi informasjon, involverer innbyggerne og gir dem mulighet til å komme med innspill vi ellers ikke ville fått. Utarbeide langsiktige strategier for utvikling av organisasjon og lokalsamfunn gjennom gode prosesser. Vi er helt avhengige av samhandling mellom tre parter: de folkevalgte, administrasjon/medarbeidere og innbyggerne. Denne samhandlingen kan beskrives som et skapende spenningsfelt for helhetlig utvikling av lokalsamfunn og kommuneorganisasjon. Dette fordrer dialog og kunnskapsdeling på arenaer som er preget av forståelse for ulike roller, av gjensidig respekt, tillit og aksept for nye løsninger. Ambisjonene skal tilpasses ressursgrunnlaget og kommuniseres tydelig både internt og eksternt. Både administrasjonen og folkevalgte/folkevalgte organer har ansvar for ikke å skape urealistiske forventinger blant innbyggerne og at det stilles urealistiske krav til medarbeiderne. Framstå som en profesjonell informasjonspartner overfor media etablere et åpent og aktivt samarbeid. Kommunen tar selv initiativ til å informere mediene i alle typer saker. Kommunen tilstreber gjennomsiktighet og meroffentlighet. 4.2 Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Befolkningsutvikling Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver med godt omdømme. Dette gir kommunen som arbeidsgiver evne til å skaffe seg nødvendig arbeidskraft. Godt omdømme kan i seg selv være en grunn for å flytte til kommunen. Kommunen skal markedsføres. Dette gjelder både for bosetting, næringsutvikling og kommunen som arbeidsgiver. Kommuneorganisasjonen har et konkurransedyktig nivå på lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsnivå og øvrige arbeidsvilkår vil være viktig både for å kunne beholde kompetente medarbeidere og for å kunne rekruttere nye i kampen om arbeidskraften. Tettstedsutvikling Kommunens hjemmesider skal ha oppdatert informasjon om utvikling av Harestua som tettsted og Roa som administrasjonssentrum. Informasjon skaper engasjement i et utviklingsløp. Det skal være lett for etablerere å skaffe seg informasjon og det skal være forutsigbart hvilke muligheter og rammebetingelser som finnes. Side 18

19 Klima og energi Forankre et forpliktende miljø- og klimaarbeid hos folkevalgte og medarbeidere. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Alle relevante saker drøfter folkehelse i et tverrfaglig perspektiv Viktig at folkehelsespørsmål implementeres i saksbehandling, samhandling og kommunikasjon. Uønsket deltidsarbeid skal reduseres. Viktig at arbeidsgiver tilbyr hele stillinger med mulighet til å velge deltidsstilling for den som ønsker det. For mange er stillingsstørrelsen avgjørende for å ha sikkerhet for et forutsigbart nivå på inntekten og for å kunne ha livskvalitet i hverdagen. Bruk av hel- og deltid har betydning i et brukerperspektiv. Røykeforbud i alle kommunale bygg. Røyking på anviste plasser på kommunens utearealer. Holdningsskapende, forebyggende og ivaretagende tiltak for enkeltindividet og mennesker imellom. Sikre et godt arbeidsmiljø med tilretteleggende tiltak, utviklingstiltak og individuelle planer. Arbeidsgivers ansvarlighet, holdninger og omsorg for medarbeiderne kommer til uttrykk ved et lederskap som ivaretar medarbeidernes behov for trygghet, fellesskap, utvikling og velferd i arbeidssituasjonen. En arbeidsgiver som også anerkjenner medarbeidernes rett til fritid og familieliv. Næringsutvikling inkl. landbruk Kommunen skal være pådriver i forhold til private utbyggere når det gjelder informasjon og åpne møter. Kommunen har kompetanse og praktisk erfaring som kan lette informasjonsflyten mellom private utbyggere og innbyggerne. Kommunen skal legge til rette for samspill mellom ulike aktører, offentlige og private. En vellykket næringsutvikling er en oppgave hvor flere aktører må spille på lag. Kommunen kan være en tilrettelegger for å skape gode arenaer for samhandling. Kommuneorganisasjon Strategiske valg med begrunnelse mangler 4.3 Kommunedelplan Kultur Befolkningsutvikling Opprettholde og utvikle mangfoldet i kulturtilbudet. Det skal legges til rette for at lag og foreninger gis gode vilkår (samarbeid og økonomisk støtte). Kulturarenaer er viktig ved sentrumsutvikling i Lunner kommune. Side 19

20 Tettstedsutvikling Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter. Det er viktig at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter blir en del av de fasiliteter et tettsted skal inneholde. Dette bidrar til trivsel, folkehelse og redusert behov for transport. Klima og energi Lokalisering av kulturarenaer til tettstedene. Dette bidrar til å redusere behovet for transport. Kommunen skal være en bidragsyter og pådriver for en grønn profil på idrettsog kulturarrangementer. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Det skal legges til rette for møteplasser Understøtte frivillige lag og foreninger Etablere tilgjengelige og attraktive bibliotek. Mer omfattende frivilligsentral, en plass og komme til og større aktiviteter. Dette skal bidra til et mer meningsfylt liv og sees i sammenheng med forebyggende arbeid. Tilgang til et mangfold av idretts- og aktivitetsarenaer. Variert tilbud skal dekke ulike interesser og aldersgrupper. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal legges til rette for kulturbasert næring. Det som særpreger Lunner er kulturlandskapet, kulturminnene og nærhet til Marka. Disse fortrinnene må utnyttes. Kommuneorganisasjon Kulturaktiviteter integreres i arbeidet med organisasjonsutvikling. Viktig i arbeidet med å skape identitet og tilhørighet. 4.4 Kommunedelplan Oppvekst Befolkningsutvikling Det skal være tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehageplasser/skoleplasser i den enkelte skolekrets. Nødvendig kapasitet skal planlegges i forhold til vedtatte utbyggingsområder. Tilbud til barn og deres familier skal organiseres slik at det letter dagliglivet. Tilbud skal lokaliseres slik at det er mulig å kombinere transport til barnehage, skole, butikk og servicetilbud. Dette gir effekt i forhold til klima, miljø og helse. Tettstedsutvikling Det skal legges til rette for møteplasser/aktivtetsområder for barn og unge Ved å planlegge gode tilbud til barn og unge kan en bidra til positive aktiviteter på fritid og forebygge uønsket adferd. Side 20

21 Det skal være ungdomsskole i Roa tettsted og Harestua tettsted. Skoletilbud er en sentral del av den infrastrukturen og tjenestetilbud som skal inngå i tettstedene i kommune. Klima og energi Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal være i fokus ved helsestasjonen, i barnehager, skoler/sfo og Voksenopplæringen. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Ved skoler, barnehager og aktivitetsområder skal det legges til rette for aktivitetsfremmende anlegg. Fysisk aktivitet forebygger helseproblemer hos barn og ungdom. Dette bidrar også til en sunnere voksen befolkning på sikt. Næringsutvikling inkl. landbruk Stimulere til entreprenørskap gjennom arbeid med elevbedrifter og aktiv kontakt med lokalt næringsliv. Opplegg gjennomføres gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Kommuneorganisasjon Helhetlig tilnærming til barna skal ha høy prioritet. Tjenestetilbudet skal sette brukeren i fokus. Tidlig innsats for familien. Tidlig innsats og forebygging gir en bedre livskvalitet for den enkelte og gir mer effektiv bruk av ressurser. 4.5 Kommunedelplan Omsorg Befolkningsutvikling Helsetjenester på beste effektive helse- og omsorgsnivå med fokus på brukerinnflytelse og kvalitet. Det skal være greit å bli gammel. Det skal være lagt til rette for å kunne ivareta egen helse. Dette gjelder både fysisk tilrettelegging av infrastruktur, tilgjengelighet og tilbud om helsetjenester. Tettstedsutvikling Nye tjenestetilbud skal fortrinnsvis lokaliseres til Harestua i forbindelse med tettstedsutviklingen. Begrunnelse Det skal legges til rette for møteplasser/aktivtetstilbud for ulike omsorgsgrupper. Begrunnelse Klima og energi Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal være i fokus i møtet med brukeren. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Side 21

22 Folkehelse Bidra aktivt i samarbeid med øvrige sektorer til å gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Informasjon og veiledning om faktorer som har betydning for folkehelsa er av betydning for å kunne nå Samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Sørge for å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt positive og negative faktorer som virker inn. En oppdatert oversikt over helsetilstanden i kommunen er en forutsetning for å iverksette nødvendige tiltak i forhold til folkehelseutfordringer i befolkningen. Næringsutvikling inkl. landbruk Avlastning skal primært gis i kommunal avlastning og i tilbud under Inn på Tunet (Grønn Omsorg). Avlastning gitt i kommunal regi er en tjeneste hvor vi har god oversikt over innholdet i tjenesten. Inn på Tunet kan utvikles til et godt supplement til dette. Kommuneorganisasjon Involvere brukerne aktivt i egen sak/behandling og i forbedring av tjenestene på et tidligst mulig tidspunkt. Viktig at brukerne selv blir involvert både i saksforberedelse og behandling med klargjøring av egne behov, løsningsalternativer, medvirkning i og medbestemmelse over egen livssituasjon så lenge behovet består. 4.6 Kommunedelplan Teknisk Befolkningsutvikling Det skal legges til rette for nødvendig infrastruktur i forhold til planlagt befolkningsvekst. Kommunen vil være mer attraktiv og forutsigbar for utbyggere og for tilflyttere. Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Dette bidrar til møteplasser som skaper trivsel og fysisk aktivitet. Tettstedsutvikling Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Dette bidrar til møteplasser og skaper trivsel og fysisk aktivitet. Klima og energi Kommunen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk og overgang til bruk av fornybar energi. Dette gjelder etablering, vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg. Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal ha fokus i forhold til skoleskyss og trafikksikkerhet. Bevisste holdninger skal bidra til redusert bilbruk og derved forbedre klima og spare energi. Tenk globalt handle lokalt! Side 22

23 Folkehelse Sammenhengende gang- og sykkeveger. Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Det skal kunne sykles til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Kommunale bygg skal ha et inneklima som tilfredsstiller gjeldende krav. Et godt inneklima fremmer helse og gir økt nærvær. Klima, miljø og helse hånd i hånd Kommunen skal sikre innbyggerne tilstrekkelig drikkevann av tilfredsstillende kvalitet Dette er forebyggende helsearbeid. Næringsutvikling inkl. landbruk Kommunen skal legge til rette for god tilgjengelighet til næringsarealer. Det skal være enkelt for næringsdrivende å etablere seg i Lunner Kommuneorganisasjon Kommunen skal arbeide planmessig og langsiktig for å ivareta en ønsket utvikling og ivareta de verdier kommunen besitter. Tiltak innenfor området, som for eksempel veier, vannledninger mv., skal planlegges i forhold til utvikling på lang sikt. Planlegging av slike tiltak må skje i et helhetlig perspektiv. Kommunen har et kontinuerlig ansvar for tjenesteproduksjon og det er derfor viktig at bygninger, lekeplasser og andre fasiliteter til enhver tid er i forsvarlig stand. Formannskapet gir følgende signaler i forhold til å finne egnede områder for utbygging: Ingen føringer gitt. Videre arbeid: Formannskapet gjennomfører en befaring knyttet til innspill til Kommuneplanens arealdel den 28. september. Side 23

24 Saksutredning: FAKTA: Planprosessen så langt Tid Sak Aktivitet / innhold K 81/10 Kommunestyret legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i perioden Møte i regionalt planforum på Lillehammer. Merknad om jordvern innarbeides i planprogrammet (formannskapets protokoll) Eldrerådet uttaler seg til forslag til planprogram Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttaler seg til forlag til planprogram F 1/11 Drøftinger i formannskapet: Formannskapet gir følgende signaler i forhold til den videre prosessen knyttet til revisjon av Kommuneplanen : Kommuneplanen som styringsdokument: Visjonen beholdes. Noen få strategiske valg. Vi tar utgangspunkt i gjeldende kommunedelplaner. Det utarbeides noen få strategiske valg knyttet til den enkelte kommunedelplan. Utforming av plandokumentet: Plandokumentet bygger på kommunedelplanene, etter samme struktur. Se kommuneplan i Lom (lang- og kortversjon). Medvirkning/involvering: Det utarbeides et opplegg for involvering av innbyggere. Dette kan for eksempel være bygging av scenario, ideseminar, plansmie, sosiale medier med mer. Utredninger: Administrasjonen utarbeider forslag til hvilke utredninger som skal knyttes til kommuneplanprosessen. Planprogrammet: Pkt. 8.3 endres til: For å gjøre planarbeidet forutsigbart ønskes innspill til nye byggeområder som oppfyller følgende kriterier: Tiltak som bidrar til utvikling av tettstedene Harestua, Side 24

25 Grua, Roa, Lunner og Kalvsjø med spesielt fokus på aksen Grua - Harestua, eller som for øvrig bidrar til fortetting. Tiltak som tilfredsstiller prinsippet om universell utforming Tiltak hvor bebyggelse kan tilkoples offentlig avløpsnett Tiltak som ligger mer enn 100 m fra vassdrag Tiltak hvor det ikke er konflikt med dyrka eller dyrkbar mark. Tiltak hvor avstand til dyrka mark mer enn 30m. Atkomst skal ikke berøre dyrka mark. Tiltaket kan ikke fordre ny avkjørsel fra RV4 eller RV35 Tiltaket skal ikke være i konflikt med automatisk fredede kulturminner Tiltaket skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold, herunder vilt For boligområder settes i tillegg følgende kriterier: Trafikksikker skoleveg. Tiltaket skal ligge utenfor kartlagte støysoner Utvikling av nye hytteområder prioriteres ikke i planperioden F 2/11 Formannskapet innstiller til K-styret i forhold til å vedta planprogrammet K 16/11 Kommunestyret vedtar planprogrammet Brev sendt frivillige lag, foreninger, organisasjoner og offentlige myndigheter med varsel om oppstart av planarbeidet og ønsker om innspill Planoppstart og ønsker om innspill annonseres. Frist for innspill satt til 11. mai F 3/11 Formannskapet gir følgende signaler i forhold til den videre prosessen knyttet til revisjon av Kommuneplanen : Struktur i plandokumentet: - Framlagt forslag til struktur godkjent. Det tas forbehold om at de ulike scenario skal inngå i det ferdige dokumentet. Kommentarer til scenario: - Ett scenario bør inneholde vekst i landbruket - Omsorg er et tema som godt kan berøres i flere enn ett scenario - Ett scenario inneholder etablering av en stor næringsaktør Beskrive ønsket utvikling i Lunner kommune: - Dette arbeides det med etter at det er arbeidet en Side 25

26 runde med målsettinger og strategiske valg. Medvirkning: - Innbyggerinvolvering i tilknytning til utarbeidelse av målsettinger og strategiske valg skjer blant annet gjennom partiene og deres partiprogrammer. Arbeid med målsettinger og strategiske valg: - Det gjennomføres en kreativ prosess i kommunestyret, fortrinnsvis i juni. Dette som et innspill til styringsgruppa. - I tillegg tar medlemmene i styringsgruppa dette med til sine partier. Side 26

27 Arbeid med utredninger Utredning Tidsfrist og merknader Status Kommuneplan (overordnede utredninger) Målarbeid og utforming av plandokument Utrede ulike utbyggingsmønstre og sentrumsutvikling, jfr Næringsutvikling og sysselsetting/utpendling Utforming av plandokument har vært forlagt formannskapet som styringsgruppe. Administrasjonen har utarbeidet noen forslag til målsettinger, strategiske valg, ønsket utvikling i kommunen, status, 3 scenario og noe statistikk Tidsfrist: Ikke påbegynt. Vil være tema i formannskapet 9. juni Tidsfrist: Ikke påbegynt. Utrede Risiko- og sårbarhetsanalyse i hht. kravene i Lov om kommunal beredskapsplikt 15a Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse i hht. kravene i PBL 4-3 Utarbeide konsekvensutredning i hht. kravene i PBL 4-2 Vurdering etter Felles ROS-analyse for Hadelandskommunene. Det foreligger krav til revisjon av gjeldende analyse. Tidsfrist: Kan bli forlenget dersom K-styret ber om nye utbyggingsområder Tidsfrist: Kan bli forlenget dersom K-styret ber om nye Ikke påbegynt. Revisjon av gjeldende ROS-analyse har vært drøftet med nabokommunene, men det har ikke lykkes å få igang arbeidet med dette. Ikke påbegynt Ikke påbegynt PAGE 27

28 naturmangfoldloven 8-12 utbyggingsområder PAGE 28

29 Utredning Tidsfrist og Status merknader Temakart: barnetråkk, turstier Tidsfrist: Det er laget en veileder for å bruke i prosjektet på skolene. Møtet på Harestua skole med rektor og lærerne for årskull 1998, 1999 og Gjennom bakgrunnen for prosjektet og veilederen som er laget samt kartmaterialet og eksemplene som var laget. Alle var positive til prosjektet og ønsket å være med. Det er 34 elever i 5. klasse, 24 elever i 6. klasse og 42 elever i 7. klasse. Frist for å registrere barnetråkk ble satt til 10. juni. Det er laget kart med tilhørende skjema for registrering til hver enkelt elev med en prikk hvor de forskjellige elevene bor. Det ble også laget et oversiktskart over skoleområdet. Kartene var ferdig til første dag etter påske. Kommunen kjøpte inn tusjer (fargestifter) til registrering på kartet. Dette forteller litt om arbeidet som gjøres ved skolene. Arbeidet med å registrere gamle gutuer PAGE 29

30 og turstier er ikke påbegynt. Temakart landbruk Tidsfrist: Utkast til temakart foreligger Temakart biologisk mangfold, vassdrag, radon/forurensning, støy Tidsfrist: Arbeidsgruppa har startet sitt arbeid. PAGE 30

31 Utredning Tidsfrist og merknader Status Temakart trafikksikkerhet Tidsfrist: Vurdering av hvilke tema som bør inn. Kan hente inn eller lage baser for gatebelysning /vegbelysning (gatelysprosjektet for Hadeland), fartsgrenser, legge inn den Bergenske hovedveg, busslommer/busstopp vegvesenet, ulykker (ulykkesstatistikk fra vegvesenet), generell trafikksikkerhet, kjøremønster rundt skoler, gangveg og opphøyde gangfelt, særlig trafikkfarlige skoleveger. Det er viktig å se prosjektet for barnetråkk sammen med prosjektet trafikksikkerhet. Barna vil registrere det de syns er farlig og problematisk der de går og oppholder seg sommer og vinter. Det kan være for eks. være passering av broer, kryssing av veier og lignende. Temakart kulturminner, Tidsfrist: Kari Møyner ved kulturkontoret i Gran holder på med en Kulturminneplan for Gran og Lunner. Dette er et 2-årig prosjekt. Vi bruker foreløpig de data vi har innen området. Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur Tidsfrist i forhold til status: Ikke påbegynt PAGE 31

32 Økonomiske konsekvenser av planlagt utvikling Utredning Identifisere utfordringer og uklarheter i gjeldende plankart m/tilhørende bestemmelser og retningslinjer, herunder byggeskikk. Kartlegge eksisterende, ubebygde bolig- og hyttetomter (planreserve). Vurdere behovet for å tilbakeføre områder avsatt til framtidig utbygging til annet formål, eksempelvis LNF. Områdene inngår i konsekvensutredningen. Samfunnsutvikling Tidsfrist i forhold til formannskapets føringer om utbyggingsmønster og næringsutvikling: Tidsfrist: Tidsfrist og merknader Tidsfrist: Tidsfrist: Tidsfrist: Ikke påbegynt Status Ikke påbegynt Temakart som viser planreservene i forhold til boliger og hytter er utarbeidet. Alle som har avsatt områder til framtidig utbygging, hvor reguleringsplan ikke er laget eller utbygging er gjennomført har blitt kontaktet pr. brev. PAGE 32

33 Landbruksplan for Hadeland revideres. Kultur: Det skal utredes mulige områder/eiendommer som bør sikres til friluftsformål. Dette skal sikre allmennheten god tilgang. Det er viktig at kommunen nyttiggjør seg aktuelle tilskuddsordninger. Tidsfrist En er i ferd med å ferdigstille den lokale ajourføringen. Dette gjelder tekstdelen og faktagrunnlaget. Foreslår at den sendes på høring til fylkesmannen og fylkeskommunen etter at gruppa har gjennomarbeidet forslaget. Ser ut til at vi kan får den på høring i juni og politisk behandling i august. Ivaretas ved at temakart turstier og barnetråkk hensyntas i arealdelen. PAGE 33

34 Utredning Oppvekst: Det skal ved planlegging av utbyggingsområder planlegges tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehager Det er i loven hjemlet rett til barnehageplass. Dette må ivaretas når nye utbyggingsområder planlegges. Utrede om og evt. hvordan kommunen kan bidra til å skaffe boliger til flyktninger. Med økt antall flyktninger vil det kunne være behov for at kommunen skal kunne tilby egne boliger til disse. Det private markedet er uforutsigbart og kan medføre at kommunen selv bør kunne tilby noen boliger. Lunner boligstiftelse er en samarbeidspartner når det gjelder boliger og må således tas med i denne sammenheng. Tidsfrist og merknader Tidsfrist: Status Ivaretas i utredning kapasitet sosial og teknisk infrastruktur. Pr mars 2011 er situasjonen i leiemarkedet fortsatt grei mht å skaffe boliger. Bygging av boliger i Lunner boligstiftelses regi er i gang ved at det bygges 3 boliger til formålet på Furumo, Harestua. Disse boligene skal imidlertid først brukes av Tilrettelagte tjenester inntil det blir bygd nye boliger for TT bak ungdomsboligene på Harestua. Bofellesskap for yngre flyktninger har vært på anbud, avgjørelse av hvem som får oppgaven er tatt men er påklagd. PAGE 34

35 Utredning Omsorg: Det utredes utfordringer, muligheter og aktuelle tiltak knyttet til forebyggende helse i Lunners befolkning. Dette skal rulleres inn i kommunens planverk ved rullering våren Oppland fylke er et folkehelsefylke med satsing på fysiotek som frisklivssentraler for støtte til endring av levevaner lokalt, og med bruk av partnerskap for folkehelse og Helse i plan. For å se folkehelse i en helhetlig sammenhang, og samarbeide om felles utfordringer på tvers av forvaltningsnivåer, fag og sektorer. Alle disse virkemidlene er evaluert kvalitativt og kvantitativ, og viser seg å være gode grep for å fremme folkehelse. Lunner kommune mangler Helse i plan. Tidsfrist og merknader Tidsfrist: Status Den interne arbeidsgruppen innenfor forebyggende helse har ikke hatt noen møter så langt. Når kartleggingen av utfordringer knyttet til helse i Lunners befolkning foreligger, vil arbeidsgruppen påbegynne sitt arbeid i forhold til aktuelle tiltak. Denne kartleggingen er knyttet til delprosjektgruppa i samhandlingsreformen forebyggende helsearbeid, intern utredning innenfor psykisk helsearbeid, og arbeidet som gjøres i forbindelse med utarbeidelse av Rusmiddelpolitisk handlingsplan og rusrelatert kriminalitet. Første møte i arbeidsgruppa er satt til august PAGE 35

36 Visjonen Formannskapet drøftet i sitt møte 17. februar hvorvidt nåværende visjon for Lunner kommune skulle beholdes. Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Grunnen til at det spørsmålet reises på nytt er at vi erfarer at noen har begynt å bruke begrepet Nært og naturlig. som en type visjon for kommunen. Dette er det nye navnet på prosjektet som tidligere het Bo- og etablererregion Hadeland. Spørsmålet reises slik at formannskapet kan ta en diskusjon om dette. Ønsket utvikling som underbygger visjonen Formannskapet ga i sitt møte 31. mars sak 3/11 signaler i forhold til det videre arbeidet. Blant annet at det skulle arbeides med å beskrive ønsket utvikling i Lunner kommune etter at en har arbeidet en runde med målsettinger og strategiske valg. Rådmannen har imidlertid laget et forslag til beskrivelse. Det vises til vedlagte arbeidsdokument kap. 2. Dette er et utkast som baserer seg på elementer fra de tre scenario vi finner i kap, 7. Formannskapet kan velge å se helt bort fra dette forslaget eller de kan ta å bruke dette som et utgangspunkt i sitt arbeide. Hensikten med å lage et forslag er at det ofte letter arbeidet når en har noe å gå ut i fra, enig eller uenig. Målsettinger og strategiske valg med begrunnelser Det er i arbeidsdokumentet kap. 3 laget noen forslag til målsettinger knyttet til de tema planprogrammet fastlegger at skal inngå i kommuneplanen. Dette er på ingen måte verken de endelige eller de fullstendige målsettingene. I kap. 4 er det for disse målsettingene laget strategiske valg med begrunnelser for disse temaene knyttet opp til den enkelte kommuneplanen. Dette er laget ut i fra matrise som vist på neste side: PAGE 36

37 Klima og energi Målsettinger Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Strategier med begrunnelser Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Folkehelse Befolkningsutvikling Sentrumsutvikling Næringsutvikling inkl. landbruk Kommuneorganisasjon PAGE 37

38 LUNNER KOMMUNE Innspill Innspillene følger vedlagt saken. Tabell over alle innspill og kartoversikt over arealinnspillene vil bli ettersendt på fredag. Det vil bli orientert i møtet. Framdrift Formannskapet bør diskutere videre framdrift, arbeidsmetoder og involvering i planarbeidet. Det er i utgangspunktet tenkt at denne saken med føringer går videre til kommunestyret i deres junimøte. Dette for at kommunestyret skal bli deltakende i prosessen. Konklusjon Saken legges fram for formannskapet. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir føringer i forhold til følgende tema: - Visjon - Målsettinger - Strategiske valg med begrunnelser - Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner kommune mot Videre arbeid/framdrift - Signaler i forhold til å finne egnede områder for utbygging DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommuneplan Samfunnsdelen, arbeidsdokument pr Øvrige dokument: Deltagelse i rullering av kommune- og fylkesplaner Svar - Deltagelse i rullering av kommune- og fylkesplaner Innspill til ny reguleringsplan for fritidsboliger i Lunner kommune Svar på henvendelse om innspill til revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens arealdel for Lunner Innspill Innspill Bislingen Svar - Innspill Bislingen Vedr. innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel for Lunner Søknad om etablering av modellflyplass i Lunner Svar på henvendelse vedr. etablering av modellflyplass i Lunner Innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel Vedr. innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel /1 Svar om omregulering av deler av eiendom 23/4 Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Boligområde ved Solheimstorget 23/4 Svar på innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Boligområde ved Solheimstorget 92/10 Forespørsel angående tomter Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

39 Omdisponering av deler av LNF - området 109/15 Mylla Omdisponert til områder for fritidsbebyggelse Svar - Omdisponering av deler av LNF - området 109/15 Mylla Omdisponert til områder for fritidsbebyggelse Forespørsel om utbygging av boligområde i Bureiservegen 32/3 Innspill til kommuneplan Vedr. forespørsel om utbygging av boligområde i Bureiservegen Vedr. Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel 32/3 Vedr. innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Sikring av Pilegrimsleden i kommunens arealplaner Kommuneplan Tilgang til dokumentene Svar på henvendelse vedr. tilgang på kommuneplandokumenter /15 Omdisponere skravert område til boligformål 28/15 Vedr. innspill til kommuneplanen /65 Anmodning om å få eiendommen inn i kommunens arealplan for fritidsbebyggelse 54/65 Vedrørende innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Søknad om tillatelse til igangsetting av revisjon av kommuneplanens arealdel i Lunner kommune Jfr. markaloven 6 Lunner kommune - Tillatelse til igangsetting av revisjon av kommuneplanens arealdel i henhold til markaloven Anmodning om omregulering Annonsering av offentlig ettersyn Annonsebestilling Svar på anmodning om endring av planformål Samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen skal revideres - Høring av forslag til planprogram Revisjon av kommuneplanens arealdel Arealformål Solobservatoriet Kommentar - Lunner kommune, kommuneplanen Forslag til planprogram Møtereferat fra regionalt planforum 7. desember 2010, Lunner kommune: Planprogram til kommunedelplanens samfunnsdel og arealdel Uttalelse til kommuneplanen Revisjon av kommuneplanen Samfunnsdel og arealdel /2 Innspill til revidering av kommuneplanens arealdel Uttalelse til revidering av kommuneplan - samfunnsdel og arealdel Svar på høring av kommuneplan for Lunner NVEs merknader til offentlig ettersyn av planprogram til kommuneplanen for Lunner kommune Uttalelse til forslag til planprogram Merknader til planprogram for revisjon av kommuneplanen Høringsinnspill til kommuneplanen Høringsuttalelse til planprogram kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel Lunner kommune - planprogram kommuneplan for Lunner høring Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Lunner kommune Uttalelse til forslag til planprogram Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Lunner kommune Kommuneplanrevisjon - Lunner kommune - G.nr.67 B.nr.2 T.nr.1 - GRUA Annonsebestilling Vedtak planprogram/oppstart planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid Revisjon av kommuneplanen, Samfunnsdel og Side 39

40 arealdel Ønsker vedrørende revisjon av kommuneplanen Innspill til kommuneplanen Kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Kartlegging av planreserver Planreserver til boligformål Eiendommen 33/27 - Kartlegging planreserver Omlegging av Elvefaret - kommentar Kartlegging av planreserver til boligformål - 68/1 Kartlegging av planreserve for eiendom 35/5 Kartlegging av planreserve Innspill til kommunedelplan Anmodning om at Gran kommune kan oversende uttalelse til kommuneplanarbeidet 12. mai - en dag etter fristen grunnet formannskapsmøte Kartlegging av planreserve 67/126 Innspill til rullering av kommunedelplan for Lunner kommune Vedrørende varsel om oppstart av planarbeid,revisjon av kommuneplan - Ingen ytterligere kommentarer Svar på anmodning om forlenget innspillsfrist til Varsel om oppstart av planarbeid - Revisjon av kommuneplan - Ingen merknader Innspill om 5 nye hyttetomter på Nordstrandskollen Lunner kommune - uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid - revisjon av kommuneplanen - samfunnsdel og arealdel Kartlegging av planreserver til boligformål Innspill til kommuneplanarbeidet 64/59 - Svar vedrørende endring av formål iform av revidering kommuneplan Innspill til kommuneplanarbeidet Innspill til kommuneplanen vedrørende eiendom 73-1 Ønsket areal til fortsatt bruk til jordbruksformål Innspill til kommuneplanen fra Lunner Arbeiderforening Innspill til kommuneplan - gjelder eiendommen Haakenstad 64-1 Innspill til kommuneplan vedrørende eiendommen 105/8 og 113/12 Søknad om omdisponering til fremtidig boligformål Innspill til kommuneplanens arealdel Innspill/kommentarer til kommuneplanarbeidet Innspill/kommentarer til kommuneplanarbeidet Innspill til kommuneplanens arealdel Innspill kommuneplanarbeidet Innspill til kommuneplanen Innspill kommuneplanen Innspill kommuneplanarbeidet Innspill til fradeling av tomter til revidert kommuneplan Uttalelse vedrørende Kommuneplan Lunner Innspill til kommuneplanens arealdel, del av 50/1 Innspill til kommuneplanens arealdel vedr.99/62 Tilbakemelding - Kartlegging av Planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Uttalelse til varsel om oppstart av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Lunner kommune Innspill til Kommuneplanen 67/77 Høringsuttalelse om kommuneplanens samfunns- og arealdel for Lunner kommune Side 40

41 fra Naturvernforbundet i Oppland og Gran og Lunner Innspill til kommuneplan Innspilll kommuneplan fra Lunner Idrettsråd Innspilll til kommuneplanen Ønsker å få vurdert fradeling av to tomter i forbindelse med revidering av kommuneplanen Innspill til kommuneplanens arealdel pkt 8.3 vedrørende eiendom 22/3 Ber om å få komme tilbake med innspill til planarbeidet iløpet av 14 dager Kartlegging av planreserver til boligformål - 105/7 Kommentarer for utlagt kommuneplan/arealplan for Harestua Innspill til kommuneplanens arealdel Ønsker at eiendom 115/10 skal opprettholdes som boligformål Lunner kommune - kommuneplan for Lunner samfunnsdel og arealdel - varsel om oppstart av revisjon Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - revisjon av kommuneplan samfunnsdel og arealdel - Lunner kommune, Oppland Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - Lunner kommune - Kommuneplan Innspill til kommuneplanen - Omregulering av skogområde til tomt Ønsker å opprettholde arealet til boligformål 106/3 Omdisponering deler av eiendommen for fritidsbebyggelse 109/15, 90 Omdisponering deler av eiendommen for fritidsbebyggelse Kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Tilbakemelding fra Lunner kommune Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Innspill til kommuneplanarbeidet Ønsker opprettholde status på avsatt område 13/2 Kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Kartlegging av planreserver 17/25 Kartlegging av planreserver - ønskes opprettholdt som boligområde Vedrørende kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Oversendelse av kart Kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Innspill til kommuneplanarbeidet i Lunner kommune Innspill til revisjon av kommuneplanen Tilleggsareal til 173/375 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41

42 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi RESULTATRAPPORTERING 2 TERTIAL 2011 Rådmannens innstilling: Resultatrapportering per 2 tertial 2011 tas til etterretning Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

43 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte resultatrapport for 2 tertial Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering 2 tertial 2011 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 43

44 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 61/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Lovhjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: Budsjettjusteringer per 2 tertial 2011 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

45 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering per 2 tertial Budsjettjusteringer per 2 tertial er vurdert på bakgrunn av denne rapporteringen og det behov vi har for å skape balanse mellomdriftsnivået og økonomiske ressurser. De foreslåtte budsjettjusteringer er også kommentert i rapportering per 2 tertial. Forsikringer Mindre justeringer i forbindelse med årets avrop. Barneboliger - finansieringsutgifter I forbindelse med at Lunner boligstiftelse skal bygge barneboliger, ble det i budsjettet avsatt kr 0,8 mill som et årlig bidrag til Lunner boligstiftelse sine finanskostnader i den sammenheng. Siden bygging er utsatt vil ikke slikt tilskudd påløpe før i Finans Nye beregninger av minimumsavdrag gjør at dette økes med kr 1,4 mill. Netto renteutgifter reduseres med kr 1 mill som følge av endret rentenivå og saldo på innskudd ifht grunnlaget for budsjett Vi har mottatt utbytte fra Gjensidige stiftelsen på kr 139'. Tilskudd til ressurskrevende brukere Avregning av slikt tilskudd for 2010 gir oss en merinntekt på kr 1,7 mill. Nytt estimat på slikt tilskudd for 2011 er kr 1,8 mill høyere enn i opprinnelig budsjett. Det økte tilskuddet vil til dels oppveies av nye rettighetsutløste tiltak innen Familie og oppvekst. Ny bruker innen rus-området krever en tilleggsbevilgning på kr 1,2 mill, mens endret vedtak på annen bruker frigir kr 0,5 mill. Barnevern Barnevern har øket aktivitet i forhold til prognosene ved 1 tertial. Nye tiltak er allerede igangsatt, og det vil bli et sikkert merforbruk på kr 450'. Realistisk anslag kr 650'. Det er foreslått budsjettjustert kr 550' til formålet. Tilrettelagte tjenester Kr 300' flyttes mellom hjemmetjenester og institusjon. Forøvrig har TT et mindreforbruk knyttet til senere oppstart av tilbud på kr 1,5 mill. Disse inngår i prognose for årsresultat, men de er ikke foreslått budsjettjustert. Dersom ikke nye akutte behov oppstår vil dette inngå som en del av kommunens resultat i Vei Brøyting har vært på anbud iht regelverket for offentlige anskaffelser. Det har vært en prisstigning på 30%. Side 45

46 Selvkost - vann/avløp Endringer i rentenivå eller avskrivningsgrunnlag gir svingninger i bidraget fra selvkostområdene. Endret rentenivå har medført at disse selvkostområdene netto bidrar med kr 2,6 mindre enn antatt i opprinnelig budsjett Dette ble varslet ifbm. 1 tertial, men det ble bestemt å avvente budsjettjustering til 2 tertial. Bruk av disposisjonsfond I årsregnskapssaken 2010 ble det avsatt penger til en rekke formål. Deler av disse avsetningene foreslås nå benyttet. Dette må skje gjennom en budsjettering av bruk av fond på funksjon 880 som skal balansere tilsvarende utgiftsøkning på tjenestefunksjonene. Budsjettjusteringer investering Prosjekt 130 Lekeareal Harestua Det ble i regnskapssaken 2010 vedtatt å avsette kr til disposisjonsfond, øremerket lekeareal Harestua skole. Det viser seg at kostnadene er betydelige for å få satt i stand selve lekearealet, eksklusiv lekeapparater. Mva-refusjon på prosjektet forutsettes å bli ca Det foreslås å øke rammen på prosjektet til kr , hvorav kr finansieres fra fond og kr fra refusjon mva, jf kommunens målsetting om å benytte all mva-refusjon i investeringsregnskapet. Prosjekt 122 Kunstgress Harestua og prosjekt 123 Kunstgress Frøystad Kunstgressbanene på Frøystad og Harestua har per i dag ikke et budsjett som viser fullstendig kostnadsramme, men kun kommunens andel av kostnadene. Fullstendig kostnadsramme/budsjett for prosjektet, inkludert mva-refusjon og idrettslagenes andel og ny beregning av søknad om tippemidler vil fremkomme i en egen sak på et senere tidspunkt. Generelt Rapporten på investeringer viser et anslag på ca kr 8,7 mill i midler til rest pr Investeringsbudsjettet er tilsvarende driftsbudsjettet ettårig. Dette innebærer bl a at vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i investeringsregnskapet det enkelte år skal behandles av kommunestyret og budsjettjusteres før årsskiftet, jf Økonomireglementets 8.6 som her er i samsvar med departementets presisering av regelverket i brev av 7. april Lunner kommune velger å komme tilbake til eventuelle nedjusteringer av årets investeringer for videreføring til neste år, i egen sak før årsskiftet. VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift og investering Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse. Side 46

47 KONKLUSJON: BUDSJETTKORRIGERING DRIFT 2 TERTIAL 2011 Utgift Inntekt Ktoart Ansv Tjen Pro Tekst Økn Red Red Økn diverse Prisjustering forsikringer diverse Prisjustering forsikringer Barneboliger utsatt og dermed tilskudd til finans boligstiftelsen Justert minimumsavdrag Justert renter investeringslån Justert rente innskudd Utbytte Gjensidige stiftelsen Avregning tilskudd ressurskrevende brukere Justert estimat tilskudd ressurskrevende brukere Ressurskrevene bruker rus Ressurskrevende bruker, hjemmetjenester Barnevern, flere saker Flytte midler innen TT utvidet og endret behov eksisterende bruker Flytte midler innen TT utvidet og endret behov eksisterende bruker Økte utgifter brøyting (30% prisstigning) Justert fond som følge av endret selvkostrente Justert fond som følge av endret selvkostrente Justert fond som følge av endret selvkostrente Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Medarbeiderskap Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Lunner skytterlag Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Etablererveileder * Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Tilrettelegging og bistand for Side 47

48 næringslivet Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Andel klimapådriver ** Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Veivedlikehold Gatebelysning Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Barnehage Barnehage Barnehage Avsetning øremerket LOS Avsetning øremerket LOS Avsetning øremerket LOS Avsetning øremerket LOS Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken E.o midler drift skole - LUB E.o midler drift skole - Grua skole E.o midler drift skole - Harestua skole E.o midler drift skole - LUS Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Blåkors veien vider Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Bronsebukkene Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Øremerket kirken Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Lekeareal Harestua skole - mvakomp Lekeareal Harestua skole - mvakomp Sum Netto 0 BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING PER 2 TERTIAL 2011 Ktoar t Ans Utgift Inntekt v Tjen Pros Tekst Økn Red Red Økn Lekeareal Harestua skole Bruk av disposisjonsfond Regnskapssaken Lekeareal Harestua skole Side 48

49 Mva-komp Sum Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rådmannen Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 49

50 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/425-9 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 62/11 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG/FORTAU FV.5, OULIE-SOLVANG MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klagerett: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven godkjenner Lunner kommune reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau fv. 5, Oulie-Solvang med følgende endringer: Plankartet: Adkomstveger til boliger gis formål veg fram til fylkesvegen. Hensynssone frisikt vises med skråskravur (flatesignatur H290_1) Reguleringsbestemmelsene: Nytt punkt 3: Rekkefølgebestemmelser Eksisterende vann- og avløpsrør som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

51 Sammendrag: Statens vegvesen ønsker å bygge fortau på strekningen fra der eksisterende gangveg slutter i Solvangkrysset og langs Lunnerlinna fram til eksisterende gangveg ved Oulie. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble annonsert Det er avholdt et offentlig møte i Lunner rådhus der innbyggere og berørte hadde anledning til å komme med synspunkter. Planen er fremmet etter plan- og bygningsloven 3-7 noe som innebærer at tiltakshaver, Statens vegvesen Region øst, selv har lagt planen ut til offentlig ettersyn. Forslag til reguleringsplan for fortau på strekningen Oulie-Solvang har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 10. juni til 20. august Innkomne merknader skal nå behandles. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen vedtas. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen ønsker å bygge fortau på strekningen Solvang Oulie i Lunnerlinna. Strekningen er et manglende ledd i gangforbindelsen fra Lunner sentrum og til Lunner barneskole. Planarbeidet omfatter Lunnerlinna (fylkesveg 5) fra Solvang-krysset til Oulie, en strekning på ca. 240 meter. Strekningen er svingete og uoversiktlig. Kartutsnittet til høyre viser tiltakets plassering i Lunner kommune. Hensikten med reguleringsplanen er å sikre arealer for bygging av fortau samt å fastlegge fysisk beliggenhet og utforming av det planlagte tiltaket. Kartene under viser utsnitt av kommuneplanens arealdel og ortofoto over det aktuelle området Side 51

52 Kartet under viser utsnitt av forslaget til plankart. 2.INNKOMNE MERKNADER Det er kommet inn 7 merknader. Nedenfor følger Vegvesenets sammendrag av og kommentarer til merknadene og Lunner kommunes svar til Kari Oulie (98/61). Høringsuttalelsene ligger vedlagt saken. 2.1 Sammendrag av høringsuttalelser med kommentarer Oppland fylkeskommune Sammendrag: Har ingen merknader til selve planforslaget, men har et par spørsmål av teknisk art til selve plankartet. Det er tegnet to adkomstveger til hus langs fylkesvegen, men disse er ikke knyttet sammen med fylkesvegen med formål veg. De " krysser" formålene "grøntanlegg" og "fortau", men vi stiller spørsmål om ikke adkomstvegene bør ha formål "veg" fram til fylkesveg. I tegnforklaringen er "hensynssone frisikt" i veikryss vist med "firkantskravur", flatesignaturh720_2, men dette gjelder for båndleggingssone for automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven. Hensynssone "frisikt i veikryss", skal etter pbi11-8a) sikringssone visesmed flate signatur H290_1 (skråskravur). Vegvesenets kommentar: Punkt 1: Vi vil be konsulenten endre reguleringsplankartet slik at adkomstvegene er merket med formål veg fram til gang- og sykkelvegen. Det er slik vi ser det ikke vanlig/nødvendig å føre dette formålet helt fram til fylkesvegen. Punkt 2: Vi vil be konsulenten rette opp i plankartet slik at hensysnssone frisikt vises med riktig flate signatur Kari Oulie (98/61)/ Laila Barø Trojan (98/56) Sammendrag: 1. Krever at vegvesenet som utbygger av fortau i samråd med Lunner kommune framfører avløp til eiendom 98/ Viser til befaring angående justering av avkjørsel. 3. Overvannsproblematikk ifm. eksisterende fortau og kanalisering av overflatevann. 4. Angående utforming av avkjørsel, stigningsforhold, høydeforskjeller etc. til eiendom 98/56 (98/61), samt erstatning av tapt beplantning. Side 52

53 Vegvesenets kommentar: 1. Vegvesenet er positive til at andre tiltak koordineres i felleskap med andre når nye anlegg skal bygges. Det vil være opp til kommunen om en slik koordinering i dette tilfellet vil være hensiktsmessig. Om det skulle være aktuelt må dette tiltaket detaljplanlegges i den kommende byggeplanleggingen i samråd med Statens vegvesen. 2. Utforming av felles avkjørsel er blitt justert ut i fra opprinnelig løsning (1. utkast) med grunnlag i de innspill som kom fram ifm. befaringen den Justeringen er gjort på en slik måte at den er trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. 3. Forholdet til overvann med plassering av kummer og sluk mv. er vist i den tekniske delen av reguleringsplanen. Det er nødvendig at dette kvalitetssikres ifm. byggeplanleggingen slik at de omtalte problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. 4. Utformingen av felles avkjørsel til eiendom 98/61 og 98/56 er i reguleringsforslaget tilpasset på en slik måte at det tilfredsstiller trafikksikkerheten på en god måte. I tillegg er dette forsøkt tilpasset i forhold til de innspill vi fikk på befaring den med grunneierne. Beplantning som blir fjernet ifm. bygging av vegtiltaket vil bli erstattet i form av et kronebeløp, det samme vil i så måte gjelde eventuelle gjerder. Lunner kommunes kommentar til Kari Oulie (98/61): Lunner kommune har ikke avsatt midler til å legge avløpsledning fram til denne eiendommen. Dersom eier selv vil bekoste dette, må eier avtale med tiltakshaver og utfører slik at dette samordnes med anleggsarbeidet for øvrig. Tiltaket må i tilfelle utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm Fylkesmannen i Oppland Sammendrag Generelt positive til tiltaket Påpeker at strekningen er svinget og uoversiktlig og forutsetter at det blir bygd en løsning som er funksjonell og trygg, og som ivaretar sikkerheten uavhengig av føre og årstid Vegvesenets kommentar: Det er prosjektert løsninger som ivaretar siktlinjer og stigningsforhold i forhold til gjeldende regelverk/håndbøker. Avkjørsler er bl.a. justert i forhold til dette Lunner kommune (e-post) Sammendrag: Lunner kommune opplyser om at det ligger både vann og spillvannsledninger over vegen som vil komme i konflikt med byggingen av gang og sykkelvegen. Det er viktig at dette blir tatt hensyn til slik at f.eks. ikke murer og lignende blir stående oppå VA ledninger. Vegvesenets kommentar: Forhold til el- og tele er sett på i den tekniske delen av reguleringsplanen. Forholdene som er omtalt over vil bli tatt hensyn til i forbindelse med bygging av vegtiltaket. Dette vil bli fulgt opp og kvalitetssikret i byggeplanfasen. Side 53

54 2.1.5 Gunvi O. Nikolaisen (98/55) (innspill ifm. melding om planoppstart) Sammendrag: Grunneier er i utgangspunktet positiv til at felles adkomstveg blir utbedret og har forståelse for at vegen må legges om som forslått. Grunneier sier i sitt brev til Statens vegvesen at det tidligere er søkt om og gitt byggetillatelse til en garasje på tomta. Det er også gravd ut en del masse med tanke på bygging av fremtidig garasje. Mulighetene til å bygge garasje på denne delen av eiendommen vil bli vanskelig ved en omlegging av adkomstvegen som er skissert i foreslått plan. Vegvesenets kommentar: Vi tar innspillene som er kommet fram ifm. melding om planoppstart, og ifm. befaring den til etterretning. Statens vegvesen ser ingen annen økonomisk forsvarlig løsning enn å utforme adkomstvegen som foreslått. Erstatningsspørsmålet i forbindelse med de inngrep som blir gjort på eiendommen vil bli foretatt i forbindelse med grunnervervet som blir igangsatt da det foreligger en vedtatt reguleringsplan på strekningen Magnar Kolstad / Nina Bøen (98/67) (innspill ifm. melding om planoppstart) Sammendrag: Hage: Masse som graves opp flyttes opp i hage for å planere denne ut. Deretter er det ønskelig at det såes plen på nytt. Mur/trapp: Nåværende trapp må erstattes på en eller annen måte for å gi samme adkomst til eiendommen fra Gangsti/veg. Støttemur må sikres med gjerde så fremtidig bruk av hage opprettholdes. Busker: Må erstattes. Ønsker å beholde grantrærne som blir felt til fyring. Vegvesenets kommentar: Hage: Masse som graves opp kan flyttes opp i hage for å planere denne ut. Byggeleder må påse at dette blir gjort. Når det gjelder tilsåing av plen etc. så vil det i forbindelse med grunnervervet vanligvis bli gitt erstatning i form av et kronebeløp som skal dekke ev. utgifter som et resultat av vegtiltaket. Mur/trapp: Statens vegvesen vil se på dette i forbindelse med grunnervervet. Gjerder bekostes vanligvis av Statens vegvesen der det tidligere har vært gjerder eller er oppstått et behov for gjerde. Busker: Erstattes i form av et kronebeløp. Side 54

55 2.1.7 Jens Christian Meinich (98/39) Sammendrag: Ber om utbedring av vegen opp til sin eiendom som skaper trafikkfarlige situasjoner i krysset med Lunnerlinna. Vegvesenets kommentar: Jf. foreslåtte reguleringsplan er det løsningen som er skissert i dette innspillet som også vegvesenet ønsker å gå inn for. Ved å lage en sving på avkjørselen nederst i vegen vil det bli bedre stigningsforhold og siktlinjene vil bli tilfredsstillende i forhold til vegnormalen. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven godkjenner Lunner kommune reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau fv. 5, Oulie-Solvang med følgende endringer: Plankartet: Adkomstveger til boliger gis formål veg fram til fylkesvegen. Hensynssone frisikt vises med skråskravur (flatesignatur H290_1) Reguleringsbestemmelsene: Nytt punkt 3: Rekkefølgebestemmelser Eksisterende vann- og avløpsrør som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Reguleringsplan for Gang- og sykkelvei/fortau fv.5, Oulie-Solvang (høringsutgave) 10 høringsuttalelser. Øvrige dokument: Reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau langs fv. 5 mellom Oulie og Solvang i lunner kommune - varsel om oppstart Innspill til gang- og sykkelvei Oulie-Solvang Ønsker utbedring av vei Lunner kommune - Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 5 mellom Oulie og Solvang - Varsel om oppstart - Kopi av brev til Statens vegvesen Reguleringsplan- Fv. 5 Oulie - Solvang- Fortau i Lunner kommune- Offentlig ettersyn Uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for fortaug langs Fv. 5 Oulie - Solvang Kopi av brev til Statens vegvesen, region øst Lunner kommune - Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 5 mellom Oulie og Solvang - Høring - Kopi av brev til Statens vegvesen Region Øst Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 55

56 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 116/7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger 116/7 - TILLATELSE TIL OMDISPONERING AV AREAL FOR UTFARTSPARKERING OG GARASJE FOR LØYPEMASKIN, JF. MARKALOVEN 14. Lovhjemmel: Markaloven 14 Rådmannens innstilling: I medhold av markaloven 14 gis tillatelse til omdisponering av et areal på maksimalt 4 dekar til bruk som utfartsparkeringsplass inkludert garasje for løypemaskin med beliggenhet som vist i søknad fra Lunner Almenning datert Arealet skal også nyttes som velteplass for tømmer. Tiltaket er en viktig forutsetning for utøvelse av friluftsliv i marka jf. markaloven 1. Søknaden må behandles etter jordloven før omdisponering kan skje og tiltak må omsøkes på ordinær måte etter plan- og bygningsloven Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak jf. markaloven 16. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

57 Sammendrag: Lunner Almenning har behov for ny velteplass for tømmer ved Mylla dam. I den forbindelse ønsker de å sambruke arealet slik at det også kan nyttes som utfartsparkingsplass som det er stort behov for i området. Dagens utfartsparkeringsplass ved Fløyta ligger uheldig til i forhold til vannet og den har for liten kapasitet spesielt vinterstid. Tiltaket er søknadspliktig etter markaloven 14 og rådmannen anbefaler at søknaden etter markaloven innvilges. Saksutredning: FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner Almenning søker i brev datert 12. august 2011 om omdisponering av et areal sør for Mylla dam til utfartsparkeringsplass. Lunner Almenning har i dag en kombinert tømmervelteplass og utfartsparkeringsplass ved Fløyta langs Myllavegen. Denne plassen har i mange år hatt for liten kapasitet som utfartsparkeringsplass spesielt vinterstid. Dette medfører hver vinter tilfeldig parkering langs Myllavegen noe som gir trafikkfarlige situasjoner og vanskelig framkommelighet for alle som ferdes i området. Plassens bruk som velteplass for tømmer er også lite egnet fordi den er trang og tungt belastet med biler hele vinteren. Lunner Almenning vil nå opparbeide et areal mellom vegen til Bislingen og vegen til Vestenden til velteplass for tømmer og søker i den anledning om å kombinere denne bruken med utfartsparkeringsplass og plass for løypemaskin. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets plassering i Lunner kommune. Nedenfor vises arealet med skravur i kommuneplanen og på ortofoto. Side 57

58 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Omsøkt areal ligger innafor markalovens virkeområde. Arealet ligger som LNF-område i gjeldende kommuneplan Tiltaket er søknadspliktig i henhold til markaloven 14, og vil ikke utløse dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven kap. 19 da det er i tråd med LNF-formålet i gjeldende kommuneplan. Tiltak må omsøkes på ordinær måte etter plan- og bygningsloven Tiltaket krever omdisponeringstillatelse etter jordloven 9. Etter markaloven 14 kan byggeforbudet fravikes for tiltak som er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Planene må være i samsvar med markalovens formål ( 1) og være utarbeidet innenfor rammene av 6 og 7, jf VURDERING/DRØFTING: Myllaområdet er svært mye brukt til utfart for skiturer vinterstid og sykkelturer sommerstid både av lokalbefolkningen, hyttefolk og utenbygdsboende. Dagens velteplass/utfartsparkeringsplass ved Fløyta har for liten kapasitet på fine utfartsdager, og den er også for liten som lagerplass for tømmer. Formålet med omsøkte tiltak som er utfartsparkeringsplass inkludert garasje for løypemaskin, er i tråd med friluftsdelen av LNF-formålet, og i samsvar med plan etter markaloven 7. Det er viktig at en utvidelse av parkeringskapasiteten ikke kommer i konflikt med Fløyta, Myllavannet og bebyggelsen i området. Beliggenheten som omsøkt, mellom to veger i god avstand til vassdrag innunder en høg ås uten innsyn, er ideell i forhold til hensynet til vannmiljø, friluftsliv og lokalbefolkningen. Uavhengig av denne søknaden vil arealet bli opparbeidet og benyttet som velteplass/tømmerlagringsplass. Markalovens formål Markalovens hovedformål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Disse tre hensynene er sidestilt som lovens formål og må avveies mot hverandre. Både ved aktiviteter det skal tilrettelegges for og som skal fremmes, og hvilke bygge- og anleggstiltak som vil kunne være i samsvar med lovens formål, må det derfor vurderes hvilken virkning den konkrete aktivitet eller det konkrete tiltak vil få for andre sider av lovens formål. Muligheter for parkering og tilgang til preparerte løyper er vesentlige forutsetninger for å utøve det tradisjonelle friluftslivet i Marka. Omsøkte tiltak er en direkte konsekvens av dette, og vil bidra til å fremme friluftslivet og naturopplevelse i tråd med markalovens formål. Landskap/natur/kultur Landskapsmessige konsekvenser av tiltaket er svært begrenset all den tid arealet ligger inneklemt mellom to veger innunder en høg ås. Det er ikke registrert sjeldne eller sårbare arter i området. Arealet ligger bortgjemt og vil ikke forstyrre kulturmiljøet nord for Myllavannet. Arealet vil ikke være til sjenanse for fastboende verken når det gjelder innsyn eller støy. Evt. arealkonflikt med sti vil løses ved å legge om stien på en kort strekning. Arealet vil bli planert. Det er ikke behov for sprengning eller annen terrengbearbeiding. Side 58

59 3. KONKLUSJON I medhold av markaloven 14 gis tillatelse til omdisponering av et areal på maksimalt 4 dekar til bruk som utfartsparkeringsplass inkludert garasje for løypemaskin med beliggenhet som vist i søknad fra Lunner Almenning datert Arealet skal også nyttes som velteplass for tømmer. Tiltaket er en viktig forutsetning for utøvelse av friluftsliv i marka jf. markaloven 1. Søknaden må behandles etter jordloven før omdisponering kan skje og tiltak må omsøkes på ordinær måte etter plan- og bygningsloven Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak jf. markaloven 16. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 116/7 Søknad om omdisponering av LNF-område Øvrige dokument: 116/7 - Viser til tidligere forhåndskonferanse og fremmer andre forslag Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, 2743 HARESTUA Odd Martinsen,, 1482 NITTEDAL Ashish Krishna, Bekkelia 27, 1481 HAGAN Fylkesmannen i Oppland, Pb 987, 2626 Lillehammer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111 Dep., 0032 OSLO Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 59

60 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger KLAGEBEHANDLING. DETALJREGULERINGSPLAN HARESTUA STOPPESTED PLAN-ID Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 tar ikke Lunner kommune klagen fra Ragnar Kjørven datert til følge. Klagen sendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Det vil bli satt i gang arbeid med en mindre endring av reguleringsplanen for Harestua stoppested jf. pbl 12-14, i den hensikt å avslutte gangvegen i plangrensen i samme trase som der gangvegen ligger i dag. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

61 Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Harestua stoppested og ny adkomstveg ble vedtatt i kommunestyret som sak 45/11 i møtet Ragnar Kjørven har klaget på vedtaket i sitt brev datert Klager vil at gangvegen forbi hans eiendom legges lenger vest for dagens gangveg fram til snuplass i Piperveien og at det tas inn rekkefølgebestemmelser om at denne må ferdigstilles før stoppestedet tas i bruk. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Ragnar Kjørven har klaget på kommunestyrets vedtak som gjelder reguleringsplan for nytt stoppested på Harestua (K-sak 45/11). Ragnar Kjørven er nabo til nye Harestua stoppested og er part i saken. I forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsplanen ba Ragnar Kjørven i høringsbrev datert om at det tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer omlegging av gangveg fra ny fylkesveg og forbi hans eiendom fram til snuplass i Piperveien. I vedtatt plankart er gangvegen tegnet inn vest for dagens gangveg slik klager ønsket, men den har ikke kobling til Piperveien. Det er heller ikke tatt inn rekkefølge-bestemmelse i forhold til opparbeidelse. Kjørvens høringsinnspill ble derfor ikke tatt til følge i sin helhet. Kartet opp til høyre viser tiltakets plassering i Lunner kommune. Kartene under viser henholdsvis vedtatt reguleringsplan der gangvegen er lagt ut vest for dagens gangveg og hvordan gangvegen ligger i dag i forhold til klagers eiendom. Side 61

62 Kartskissen over viser Kjørvens eiendom, eiendomsforholdene rundt og snuplassen hvor klager ønsker at omlagt gangveg kobles til Piperveien. 1.2 Klagen Klagen er innkommet i rett tid. Kjørven klager på at gangvegen ikke er ført fram til eksisterende snuplass i Piperveien og at det ikke er inntatt en rekkefølgebestemmelse om at gangvegen må ferdigstilles før det nye stoppestedet tas i bruk. 2. VURDERING/DRØFTING: Nedenfor vises sammendrag av Kjørvens høringsuttalelser under offentlig ettersyn og Jernbaneverkets kommentarer til disse. Avslutningsvis vises administrasjonens vurdering av klagen. Side 62

63 Jernbaneverkets kommentarer til Kjørvens merknader: Plankartet viser at gangvegen ble flyttet mot vest slik klager ønsket. Gangvegen slutter imidlertid i plangrensa og er ikke ført fram til snuplass i Piperveien. Eiendommen 173/320 er bebygget slik at vestre del av garasjen og storparten av innkjøring/gårdsplass ligger på kommunal grunn. Piperveien er kommunal mens gangvegen fra enden av Piperveien, forbi Kjørvens eiendom og fram til almenningsvegen (ny fylkesveg) ligger vekselsvis på almenningens og kommunens grunn. I vedtatt plankart er gangvegen (O- GS) allerede lagt om, dvs. vest for dagens trase. Slik den ligger i vedtatt plan vil det innebære terrenginngrep i sidebratt terreng for å få svingt gangvegen sør- og østover igjen fram til Piperveien. Dagens gangveg ligger 3-8 meter unna Kjørvens eiendom. Det er ingen andre Side 63

64 parter som har uttalt seg negativt om gangvegen slik den ligger i dag. Klager ønsker gangvegen lagt om for å kunne benytte eksisterende gangveg til å utvide gårdsplassen. Det er ikke tilrådelig å imøtekomme klagen da eksisterende gangveg allerede ligger klart utenfor klagers eiendom samtidig som hensikten er å utvide en gårdsplass som allerede ligger på annen manns grunn (kommunens). Planlagt gangveg bør flyttes tilbake til dagens etablerte trase. Dette begrunnes med at dagens gangveg fungerer etter hensikten og administrasjonen ser ingen grunn til omlegging av denne med formål at dagens gangveg og kommunale grunn skal være gårdplass for privat eiendom. Tiltaket vil generere en prosess med mindre endring av vedtatt reguleringsplan. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 tar ikke Lunner kommune klagen fra Ragnar Kjørven datert til følge. Klagen sendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Det vil bli satt i gang arbeid med en mindre endring av reguleringsplanen for Harestua stoppested jf. pbl 12-14, i den hensikt å avslutte gangvegen i plangrensen i samme trase som der gangvegen ligger i dag. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage datert 18. juli Øvrige dokument: Befolkningsutvikling på Harestua Underskriftkampansje mot nedleggese av Harestua stasjon Svar - Underskriftkampansje mot nedleggese av Harestua stasjon Atkomst nye Harestua st. - møtereferat Oppstart av planarbeid for nye Harestua stasjon Gjøvikbanen - Harestua stasjon - Togstøy Kommentar til svar på henvendelse om støy - Kopi av brev til Alexander Brustad Reguleringsplan for Harestua sentrum "Sagtomta" og Furumo stasjon Foreløpige kommentarer og innspill - Kopi av brev til Lunner Almenning Møtereferat Ny Harestua holdeplass Videresender siste utgave av reguleringsplan ny stasjon og ny adkomstveg - Harestua 116/2 Referat fra møte (Sagtomta) Referat idédugnad Oppgradering Furumo holdeplass- Nye Harestua stasjon Reguleringsplan for nye Harestua holdeplass - ROS-analyse Plankart Planbeskrivelse, planbestemmelser og ROS-analyse Kvalitetskontroll av SOSI-fil før offentlig ettersyn av reguleringsplan for Harestua stoppested. Annonsebestilling offentlig ettersyn Plan-ID 06/1451 Detaljreguleringsplan Harestua stoppested - Oversendelse ved offentlig ettersyn Plan-ID 06/1451 Synspunkter på ny Harestua stasjon Detaljreguleringsplan Harestua stoppested - Oversendelse ved offentlig ettersyn Høringsuttalelse til ny adkomstvei Harestua stoppested Side 64

65 Reguleringsplan for Harestua stoppested - Uttalelse Innspill til reguleringsplan for stoppested Harestua med tilhørende adkomstvei Kommentarer og innspill til reguleringsplan for Harestua Reguleringsplan Harestua stoppested - Opplysning om bruksrett til areal mellom 173/320 og Allmenning Reguleringsplan Harestua stoppested Reguleringsplan Harestua stoppested i Lunner kommune - Offentlig ettersyn Merknad til Jernbaneverkets forslag om nytt stoppested på Harestua Merknader til forslag om nytt stoppested på Harestua Merknader til forslag om nytt stoppested på Harestua Høringsuttalelse ang. reguleringsplan for Harestua stoppested Høringsuttalelse ang. reguleringsplan for Harestua stoppested Uttalelse til detaljereguleringsplan Harestua stoppested - offentlig ettersyn Høringsuttalelse reguleringsplan Reguleringsplan for Harestua stoppested støy fra tog på strekningen Furumo-Harestua Kopi av brev til Jernbaneverket Detaljreguleringsplan Harestua stoppested Merknadsbehandling. Oversendelse av inkomne merknader. Lunner kommune - Reguleringsplan for Harestua sentrum - Sentrumsplan Støy fra toget på strekningen Furumo - Harestua - Kopi av brev til Ragner Kjørven Jernbaneverkets kommentarer til merknader for regplan ny Holdeplass Harestua. Kommentarer til mottatt møtebok fra kommunestyremøte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR Oppland fylkeskommune, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Lunner almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Cowi v/bjørn Leifsen, Hvervenmoveien 45, 3511 HØNEFOSS Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2615 LILLEHAMMER Arne Øystein Lunner, Elvefaret 2A, 2743 HARESTUA Mona Nygård Weinholdt, Pipervegen 19, 2743 HARESTUA Liv Marit Amundsen, Pipervegen 21, 2743 HARESTUA Elisabeth Aarslund og Stig Amundsen, Pipervegen 21, 2743 HARESTUA Brita Iversen og Ragnar Kjørven, Pipervegen 23, 2743 HARESTUA NVE Region øst, Postboks 4223, 2307 HAMAR Hadeland Energi, Jarenvegen 15-17, 2770 JAREN Lunner Ungdomsråd, Lunner kommune, 2740 ROA Lunner Eldreråd, Lunner kommune, 2740 ROA Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Lunner kommune, 2740 ROA Representanten for Barn og unge, Lunner kommune v/ Geir Albertsen, 2740 ROA Gran og Lunner Brann og redning, Gran kommune, 2770 JAREN Jernbaneverket,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 65

66 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 08/ MØTEBOK Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SAGTOMTA - MERKNADSBEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN PLAN- ID 08/1379 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klagerett: Når planen stadfestes. Rådmannens innstilling: Plankartet: I medhold av plan- og bygningsloven legger Lunner kommune områdereguleringsplan for Harestua sentrum ut til nytt offentlig ettersyn med følgende endringer: A. Plankartet: Prinsippskisse av trase for Elvefaret som kommer inn i krysset Elvefaret/Haukåsen og hvor alle inngrep kommer øst for dagens fortau i Elvefaret, vises i kap.3 i saksutredningen, og legges inn i plankartet. Arealformål landbruks-, natur og friluftsområder, underformål jordbruk endres til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor (pbl 12-5). Det avsettes byggegrense på 4 meter innenfor arealformål bebyggelse og anlegg, underformål barnehage. Arealformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål O-KV3 stopper ved Steinbrøttet. Resterende kjøreveg omgjøres til gang-/sykkelveg (O-GS3). Arealformål grønnstruktur, underformål O-GR1 endres til landbruks-, natur og friluftsområde (LNF) Offentlig grønnstruktur om-nummereres. B. Planbestemmelsene: 1 Planens formål: Ledd 5: Jordbruk (5111) endres til landbruk (5110). 2 Fellesbestemmelser suppleres med: Fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. Alle byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

67 I alle bygg på 500 m2 eller over settes krav om at minimum 60 % av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I mindre bygg er kravet 40 %. Det skal tilstrebes universell utforming utover minimumskravene i TEK Bebyggelse og anlegg : og siste setning: på felles parkeringsplass endres til i felles parkeringsanlegg og siste setning:.., merket gjesteparkering. endres til., merket gjesteparkering, fortrinnsvis i parkeringskjeller og fjernes. 3.6 suppleres med BFK Første setning suppleres med BFK4. Setningen Planene skal samordnes når det gjelder veger, fortau og grønnstruktur endres til Planene for BFK1-4 og FKI1 skal samordnes når det gjelder veger, fortau, grønnstruktur, torg og møteplasser fjernes Setningen Forretnings/kontorfasader i første etasje. endres til Fasader i første etasje... 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Nytt punkt 4.1.3: Ved anlegg av bru over Klemma som medfører graving i elveløpet, må det være innhentet tillatelse etter vannressursloven og laks- og innlandsfiskeloven før vassdraget berøres. Nytt punkt 4.1.4: Trase for O-KV2 (Elvefaret) skal detaljreguleres. 4.4 suppleres med OGS3 5 Grønnstruktur: 5.1 O-GR6 endres til O-GR5. 6 Landbruks-, natur og friluftsområder : 6.1: Jordbruk endres til Landbruk. 7 Bruk og vern av sjø og vassdrag : 7.1 Naturområde i sjø og vassdrag: Setningen: Området omfatter Klemma. Ved søknad om tiltak skal det foreligge dokumentasjon av tiltakets påvirkning på vassdragets økologiske tilstand, (jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen), fjernes. Ny setning: Tiltak som berører vassdraget må være godkjent i henhold til vannressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. 9 Rekkefølgebestemmelser: Nytt punkt 9.5: Før det gis brukstillatelse for boliger innen planområdet skal støytiltak være utført der dette er påkrevet i henhold til T C. Planbeskrivelsen (KU): Kap. 5.1 Plankartet: Endres i tråd med opplistingen over. Kap. 5.2 Arealregnskap: Endres tilsvarende. Side 67

68 Side 68

69 Sammendrag: Forslag til områdereguleringsplan for Harestua sentrum har vært ute til offentlig ettersyn, og innkomne merknader skal behandles. Forslaget omfatter nytt sentrumsområde på den gamle industritomta til Lunner Almenning med sentrumsfunksjoner som handel, kontor/industri og leiligheter, boligområder i åsen opp mot jernbanen, ny stasjon og adkomstveg til denne og idrettshall og barnehage lengst nord mot skolen. Det er kommet inn 16 merknader til planforslaget. Rådmannen anbefaler at planforslaget endres, og legges ut til nytt offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Nedlagt sagbruksvirksomhet kombinert med ønske om et tettere og mer helhetlig sentrum på Harestua og behov for framtidig boligutvikling uten konflikt med jordvernet, har resultert i forslaget til områdereguleringsplan for Harestua sentrum som Lunner Almenning i samarbeid med Lunner kommune har utarbeidet. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn. Nedenfor vises planområdet slik det ligger i gjeldende kommuneplan og som ortofoto. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble avholdt i juni Planoppstart ble varslet i mai Utvidelse av planområdet ble varslet i januar Planforslaget ble drøftet i regionalt planforum i januar Folkemøter og idedugnad er avholdt. Planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommunestyremøtet 16. juni (KS-sak 46/11). Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 4. juli 30. august. 2. INNKOMNE MERKNADER Det er kommet inn 17 merknader. Nedenfor følger sammendrag av hvert innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. Side 69

70 2.1 Fra Jens Arne Ohren og Gjertrud Widme datert 26. april 2011 Elvefaret har i dag betydelig trafikk til sterk sjenanse for beboerne. Vesentlig trafikkøkning siden Furumo 4 ble etablert. Har forslag til endring av del av trase for nye Elvefaret som de mener bl.a. gir følgende fordeler: 1. Større avstand til bebyggelsen og redusert støy til mindre sjenanse for beboerne 2. Nåværende Elvefaret vil bli gangveg fra Røsslyngen og nedover, slipper å anlegge gangveg på samme strekning. 3. Klemmaparken vil føles utvidet ved at Elvefaret føres over Klemma lenger oppe. 4. To kryssinger av Klemma hvorav en skjer i eksisterende krysning. 5. Antall kurver på Elvefaret mellom avkjøringen til stoppstedet og Haukåsen vil bli redusert fra 4 til Vegen fra Steinbrøttet føres rett ut på nye Elvefaret ved at den legges i kulvert over Klemma. 7. Krysset mellom Haukåsen og Elvefaret har i dag dårlig sikt nordover mot Røsslyngen. Strekningen har også sterk helning. Mange ulykker og nestenulykker. Vår kryssløsning vil bli vesentlig mer oversiktlig. Nesten alle biler fra Haukåsen vil kjøre sørover, og vil ikke krysse Elvefaret. 8. Vegen fra BK1 vil i planforslaget krysse Elvefaret og skape en vanskelig kryssløsning som vil bli ytterligere forverret og komplisert ved at Haukåsen kommer inn på den andre siden av Elvefaret. I vårt forslag føres vegen fra BK1 direkte inn på Elvefaret uten de to 70 graders kurvene. Dette vil gi god sikt begge veger. Det vil også bli noe avstand mellom vegene fra BK1 og Haukåsen og inn på Elvefaret slik at kryssløsningen blir mindre komplisert (to T-kryss). 9. Planlagt gangveg mellom Haukåsen og Steinbrøttet vil berøre støyvollen som er anlagt mot Elvefaret og vil gjøre vårt hus og uteområde svært støyutsatt. Vil vurdere å be om innløsning/flytte. Vollen reduserer også støyen for beboerne i 2. og 3. rekke fra Elvefaret. Vollen er beplantet med buskfuru som er 30 år gamle. Vollen gir et godt visuelt inntrykk og må ikke berøres. 10. Tror at det totale anleggsarbeidet ikke blir mer omfattende i vårt forslag. Administrasjonens kommentar: 1. Forslaget vil øke avstanden mellom veg og eksisterende bebyggelse. Forslaget vil redusere arealet avsatt til bolig/tjenesteyting (BT1). 2. På denne strekningen viser planforlaget at eksisterende fortau skal beholdes, dvs. ingen planer om ny gangveg. Trafikken til/fra Haukåsen og Steinbrøttet må uansett passere dagens Elvefaret på veg til nye Elvefaret. Forslaget medfører at dagens veg må benyttes til annet formål(for eksempel fortau utvides til gang-/sykkelveg, grøntareal, tilleggsareal til boliger) 3. Klemmaparken vil med forslaget bli større. 4. Positivt for miljøhensyn at forslaget krysser Klemma der vegen til Furumo stasjon krysser elva idag. Om det er besparende økonomisk i forhold til planforslaget, er usikkert. Fordyrende med ekstra kryssing ved å føre Steinbrøttet over elva. Kommunen vil ikke anbefale egen bru for Steinbrøttet med så begrenset trafikk. 5. Uvesentlig. Kurver flyttes sørover. 6. Negativt for elvemiljøet og økonomien. Gående fra Steinbrøttet kan enten gå over Klemma via Klemmaparken eller bruke fortauet nordover og østover. 7. Forslaget gir fortsatt kryss i hellende terreng. Også i dag kjører de fleste fra Haukåsen sørover uten å krysse Elvefaret. Positivt med to T-kryss framfor et X-kryss. Det er ikke Side 70

71 registrert trafikkulykker med personskade i krysset Elvefaret/Haukåsen (ref. Statens vegvesen). 8. Hovedadkomsten fra BK1 er tenkt sørfra gjennom BK2. Det vil derfor ikke bli mye trafikk fra vegen til Furumo st. og ut på Elvefaret. Positivt å unngå X-kryss. 9. Planforslaget berører ikke støyvollen da eksisterende fortau skal beholdes i området. Støyvollen ligger på kommunal grunn. 10. Lenger vegstrekning medfører mer kostnader. 2.2 Fra Elin Engedal Oppen datert 15. juni Harestua trenger både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Stallen og hockeybanen er eksempler på det. 2. Tilbudet gir meningsfylt fritid for barn og unge ifht bla læring, ansvar og mestring. 3. Stallen og miljøet her trekker også til seg pensjonister, skoleklasser og andre som vil se og oppleve atmosfæren og miljøet. 4. Aktiviteten bidrar til en sosial arena som er positiv for både fysisk og mental helse. 5. Ber om at stallen legges inn i områdereguleringsplanen slik de ligger i dag. Administrasjonens kommentar: 1-4. Enig 5. Arealformål grønnstruktur endres til arealformål landbruks-, natur og friluftsområde. 2.3 Fra Jens Arne Ohren og Arild Sande datert 4. juli Mye i dag, og sterkt økende og sjenerende trafikkstøy fra Elvefaret når planforslaget realiseres. 2. Komplisert vegutforming og unødig komplisert kjøremønster og forlenget kjørelengde for sidevegene ut til Elvefaret (Steinbrøttet og vegen fra BK1). 3. Vegutformingen gir dårlig sikt og svært trafikkfarlige kjøreforhold, særlig for vegen fra BK1 og oppover fra Haukåsen. 4. Planlagt fortau langs Elvefaret går inn på regulert område mot eiendommene langs Elvefaret inkludert støyvollen ved Haukåsen 2. Dette er unødvendig da det er god plass på andre siden av vegen. 5. Vårt forslag til Elvefaret vil gå i vesentlig større avstand fra bebyggelsen i nedre del av Furumo 4 med betydelig mindre støysjenanse. 6. Vegutformingen vil bli betydelig bedre og kjøremønsteret enklere ved at alle sideveger går rett inn på Elvefaret (Haukåsen, Steinbrøttet og BK1). Kryssutformingene blir bedre ved at det komplisert krysset mellom Elvefaret og Haukåsen/vegen fra BK1 skilles i avstand. 7. Vesentlig bedre trafikksikkerhet ved at veg fra BK1 får god oversikt nordover og sørover i Elvefaret og Haukåsen får god oversikt nordover og Steinbrøttet god oversikt nordover og sørover i Elvefaret. Dette enklere kjøremønster vil også innebære vesentlig bedre trafikksikkerhet. 8. Nåværende Elvefaret vil bli gangveg helt fra Røsslyngen og til Steinbrøttet. En oppnår et bedre gangvegsystem og får ekstra lengde med gangveg mellom Røsslyngen og Haukåsen. Nedre del av denne gangvegen mellom Haukåsen og Steinbrøttet vil gi fint visuelt inntrykk mot Klemma og parken. Parken vil føles utvidet ved at Elvefaret føres over Klemma lenge opp i eksisterende kulvert. 9. Vårt forslag til Elvefaret vil ikke berøre dagens eiendommer langs Elvefaret inkludert støyvollen ved Haukåsen 2. Vollen reduserer støy også for beboerne i 2. og 3. rekke fra Elvefaret. Vollen gir et godt visuelt inntrykk. 10. Vårt forslag innebærer to kryssinger av Klemma, enkle kulvertløsninger med betongrør. Side 71

72 Administrasjonens kommentar: 1. Trafikken på nye Elvefaret vil ikke bli vesentlig større som følge av utbyggingen fordi hovedadkomst til planforslagets boligområder vil skje via ny fylkesveg til nytt stoppsted. 2. Det er kun Steinbrøttet som får noe forlenget adkomst til nye Elvefaret. Hovedadkomsten for BK1 er planlagt sørfra, gjennom BK2. 3. Planforslaget gir ikke dårligere sikt enn dagens situasjon for Haukåsen da dagens fortau beholdes. Adkomst for BK1 er som nevnt i avsnittet over, tenkt fra sør (fylkesvegen). Det står noe vegetasjon nær krysset mellom Haukåsen og Elvefaret som bør fjernes for å bedre sikten for de kjørende. Ortofotoet nedenfor viser krysset med høydekurver og vegetasjon. Skravert område er de to private boligeiendommene nærmest krysset. 4. Det planlegges ikke nytt fortau. Eksisterende fortau langs Elvefaret skal beholdes slik det er i dag dvs. ingen inngrep i eksisterende bebyggelse eller støyvollen som for øvrig ligger på kommunens eiendom. 5. Avstanden blir større. 6. Det er kun Steinbrøttet som med dette forslaget også får direkte avkjøring til Elvefaret via bru over elva. Haukåsen har direkte avkjøring med gjeldende planforslag. Positivt med to T-kryss framfor et X-kryss. 7. Enklere kjøremønster bedrer trafikksikkerheten generelt sett. 8. Gangveg fra Røsslyngen til Steinbrøttet vil bli brutt av trafikken fra Haukåsen og Steinbrøttet som krysser over til nye Elvefaret. Bortsett fra at forslaget vil gi bredere gangveg enn dagens fortau, er det liten forskjell mellom forslagene når det gjelder disse forhold. Klemmaparken vil bli utvidet. 9. Planforslaget berører ikke eksisterende eiendommer langs Elvefaret inkludert støyvollen. Vestgrensa for eksisterende fortau skal beholdes som idag. 10. To elvekryssinger er dyrere enn en kryssing. Hensynet til vannmiljø og biologisk mangfold tilsier færrest mulige inngrep i vassdrag/vassdragsnaturen. 2.4 Fra Jernbaneverket datert 11. juli Har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Er fornøyd med planens høge arealutnyttelse i tilknytning til ny holdeplass. Administrasjonens kommentar: Side 72

73 Ingen. 2.5 Fra Linda B. Lien registrert 3.mai og 8. august Areal til barnehage synes lite gjennomtenkt og dårlig egnet. 1. Planforslaget viser barnehage på ett av de stedene på Harestua med lavest temperatur, alltid surt og kaldt. Frykter at man må være inne med barna store deler av vinteren. Uheldig for helse og trivsel. 2. Flatt og kjedelig terreng. Sklier og oppbygd terreng blir ikke det samme. 3. Planforslaget legger opp til en stor barnehage. Bedre med flere små. 4. Burde vært bygget en ny mindre barnehage i Vestbygda eller i tilknytning til ny togstasjon med skog, skiløyper og bedre klima. 5. En barnehage med dyr er også ønsket blant mange. 6. Svært viktig at kvaliteten på barnehage-barndommen blir best mulig. Administrasjonens kommentar: Utgangspunktet for ny barnehage er en overordnet kommunal bestilling om å avsette plass til én barnehage innen planområdet. Barnehagen skal ha plass til inntil 160 barn. 1. Det er andre barnehager i nærområdet både nord og sør for sagtomta som driver normal barnehagedrift. Ved utforming av uteområdet og bygningenes plassering og utforming er det mulig å beskytte uteområdet mot dominerende vindretning da det kan være utsatt for vind særlig fra sør. Området vil være solrikt store deler av dagen. 2. Barnehagearealet er stort. Dette for å sikre tilstrekkelig med uteareal til ulike formål. Grøntarealet utenfor (O-GR2 og O-GR1) kan også benyttes av barnehagen til lek/aktivitet. Dette er noe mer kupert terreng. Uansett, vil barnehagen ligge med kort veg til skog og bratt areal. Innenfor barnehageområdet vil det bli laget koller/bakker av masser fra byggegropa for å lage terrenget mer kupert. 3. Kommunen legger opp til barnehager med ulik størrelse. På Harestua skal det legges til rette for en ny, stor barnehage. 4. Plasseringen er valgt på bakgrunn av mulighet for flerbruk av idrettshall og skolefasiliteter samt nærhet til Klemmaparken og turvegsystemene/grøntarealene og ikke minst, nærhet til innbyggerne som skal benytte tjenesten. 5. Mener kvaliteten på barnehagen her kan bli svært god med skog, vann og dyr i umiddelbar nærhet. 6. Enig. En barnehage her utelukker ikke at det kan etableres mindre barnehager med andre kvaliteter slik Lien nevner. 2.6 Fra Arne Øystein Lunner datert 15. august Ønsker sitt jorde (79/1) endret fra arealformål LNF til kombinert formål BFK. Administrasjonens kommentar: Planfaglig sett er det positivt å kunne se hele planområdet under ett når sentrumsbebyggelsen nå skal planlegges. Alternativt vil en omdisponering av dette jordet med stor sannsynlighet skje seinere. Gode planløsninger vil da være vanskeligere å få til. 2.7 Fra Arild og Sissel Sande datert 19. august Side 73

74 Henviser til, og støtter uttalelsene fra Jens Arne Ohren referert tidligere i dokumentet. Se administrasjonens kommentarer til disse over. 2.8 Fra Stein og Solveig Østbråten datert 20. august Henviser til og støtter dokumentene fra Jens Arne Ohren. Se administrasjonens kommentarer over. 2.9 Fra Harestua Vel datert 22. august Mulighetenes Oppland er et overordnet styringsverktøy som skal synliggjøre prioriterte utviklingsmål og veivalg for Oppland fylke. Fylkesplanen angir gode trafikkløsninger som ivaretar myke trafikkanter og skaper god kvalitet i boligområder som viktig retningslinje ved utvikling av boområder. Kommunen har en null-visjon når det gjelder dødsulykker eller livsvarig skadde i trafikken. Kommunale veger skal sikre trygg skoleveg og trygg adkomst til lek og aktiviteter. Sammenhengende gang-/sykkelveger er viktige bidrag for å oppfylle dette. 1. Støtter Jens Arne Ohrens innspill om nytt vegalternativ. 2. Ønsker at sykkelsti fra samfunnshuset til Nordmarka oppgraderes slik at skitraseen kan brukes til sykkelsti. Slik får man folk unna fv Ønsker en sammenhengende sykkel-/gangveg fra Krakk (gamlekroa) til Stryken. Denne vegen brukes i dag til sykling, gåing, løping og annen aktivitet. Med en økning i bruken av FV16 slik det er omtalt i planforslaget, vil denne vegen bli farlig å bruke for myke trafikkanter. Administrasjonens kommentar: 1. Se administrasjonens kommentarer til Ohrens innspill over. 2. Ønsker om sykkelsti fra samfunnshuset til Nordmarka tas som innspill til kommunedelplan for kultur da dette ligger utenfor planområdet. 3. Når det gjelder innspillet om gang-/sykkelveg fra Harestua til Stryken, foreligger det en godkjent reguleringsplan, Harestustranda, for gang-/sykkelsti fra Krakk (Svein Oves kro) til Harestua kro. Ønsket om gang-/sykkelveg videre ned til Stryken tas som innspill til kommunedelplan for kultur og kommuneplanens arealdel Fra Oslo og Omland Friluftsråd datert 23. august Planforslaget er i tråd med RPR (RiksPolitiske Retningslinjer) for samordnet areal- og transportplanlegging. Er positiv til etablering av sentrumsområder hvor det er gangavstand til servicetilbud og offentlig kommunikasjon. Dette er en framtidsrettet- og miljø- og klimavennlig trend. Støtter planforslagets intensjon om en gjennomgående grønnstruktur som sikrer trygg forflytning på Harestua for myke trafikkanter. 1. Vil understreke viktigheten av god tilgjengelighet til Markaområdene både under og etter ferdigstillelse. 2. Viktig at Klemma ikke blir berørt av planlagt utbygging. Forslag til planbestemmelser er ikke spesifikke nok ifht å opprettholde et uberørt vegetasjonsbelte langs vassdraget. Henviser til kommuneplanens bestemmelser vedr. byggeforbudssoner og 50-meters-sonen til vassdrag. Forutsetter at reviderte reguleringsbestemmelser vil sikre et vegetasjonsbelte. Side 74

75 3. Positiv til å anlegge turveg, badeplasser, fiskeplasser og lignende, men forutsetter at planbestemmelsene sikrer ivaretakelse av et tilstrekkelig vegetasjonsbelte på begge sider av elva. All tilrettelegging må foregå på naturens premisser. 4. Planen bør ha et avsnitt om klimaforandringer og viktigheten av å beholde kantvegetasjon og samtidig unngå store grå flater for slik å hindre erosjon og flom. Ivaretakelse av eksisterende- og etablering av ny vegetasjon er viktig virkemiddel i klimasammenheng, og dette bør innarbeides som prinsipp også i de bestemmelser som gjelder framtidig boligutvikling. 5. Må sikre at grønne buffere langs gang- og sykkelveger og annet uteoppholdsareal blir ivaretatt og reetablert. 6. Vil framheve RPR for barn og unge og disses krav om erstatningsareal. Administrasjonens kommentar: 1. Viktig med god tilgjengelighet til Marka. Nord i planområdet blir det adkomstmuligheter fra skolen og gjennom Klemmaparken til stasjonen og Øståsen og over fv16 gjennom Haganskogen og til Veståsen. Sør i planområdet kan man bruke fortau langs internveger i sentrum og Piperveien for å komme til/fra stasjonen og Øståsen og vinterstid kan man krysse fv16 og inn på skiløypa på Harestuvannet. 2. I skjøtselsplanen vil plassering av turveg, bredder på vegetasjonsbeltet, lokalisering av ulike tiltak langs Klemma m.m bli bestemt. Det er ikke ønskelig å forskuttere bredder på vegetasjonsbelter i forkant av vedtatt skjøtselsplan. Nødvendige kriminalitetsforebyggende tiltak anbefaler mest mulig åpne og oversiktlige grøntdrag i sentrumsnære områder. 3. Se punkt 2 over. 4. Kap omhandler bla temaene flom og klimaendringer. 5. Klemmaparken og området mellom skolen og idrettshallen er avsatt til grønnstruktur. Eksisterende skiløypetrase langs jernbanen skal ivaretas i planen. I sentrumsområdene for øvrig er det ikke naturlig med store grøntdrag. Det er i dag ikke grøntdrag nede på sagtomta. 6. Området er i dag inngjerdet og ikke tilgjengelig for barn og unge Fra Statens vegvesen datert 23. august Områdeplanen vil falle innenfor de overordna mål for Lunner kommune. Adkomst til området løses ved ny adkomstveg til Harestua stoppested samt via eksisterende avkjørsler. Kan ikke se at det er forslått andre nye avkjørsler enn til LN1. 1. Grunnet trafikksikkerhet på FV16 bør adkomst til LN1 legges annet sted og ikke direkte fra FV Må legges inn frisiktsoner i alle avkjørsler fra fylkesveg ( ihht. Håndbok 263, geometrisk utforming av veg- og gatekryss). Viser til vurdering av trafikkforholdene gjort ifbm reguleringsplan for Harestua stoppested. Denne viser at planlagt vegsystem vil ha kapasitet til å avvikle trafikken ved full utbygging av sentrumsområdet. Vegnettet for øvrig har også kapasitet til å avvikle trafikken på en god måte. Presiserer at fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland definerer Harestua som et lokal handelssenter og at det ikke foreligger planer om å legge regionale funksjoner til Harestua. Planen er dermed i tråd med RPR for varehandel. Planen er i tråd med RPR for areal- og transportplanlegging. Støyretningslinje T-1442 ligger til grunn for planarbeidet. Det forutsettes at tiltakshaver selv bekoster eventuelle støytiltak. Side 75

76 3. Det skal framgå av bestemmelsene at før brukstillatelse gis, må støytiltak være utført der dette er påkrevet ihht. retningslinjene. SVV har ingen merknader til at planen vedtas. Administrasjonens kommentar: 1. Adkomst til jordet er i dag midt i krysset Elvefaret/fv16. Adkomst til jordet flyttes slik at den kommer rett overfor avkjøringen til tun og møbellåven i Elvefaret. Da det nå foreslås å endre arealformålet til bebyggelse og anlegg, opprettholdes adkomsten fra fylkesvegen. 2. Frisiktsone mellom Elvefaret og fylkesvegen ligger inne i detaljreguleringsplanen for Harestua stoppested. Andre avkjørsler fra ny fylkesveg ligger innenfor vegformålet (samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur) som kjøreveg og annen veggrunn grøntareal. 3. Ok 2.12 Fra Espen Evje og underskriftsliste med ytterligere 10 navn datert 25. august Ber om endring i områdereguleringsplanen. I området nord for barnehagetomta er det avsatt svært lite areal som buffer mot boligene i Steinbrøttet. Mener det er satt av mer enn nok plass til barnehageareal jf. veileder for utforming av barnehagens uteareal (Kunnskapsdep., des. 2006), og at det derfor er fullt mulig å redusere arealet noe. Viser til opprinnelig områdestatus for arealet mellom Steinbrøttet og Elvefaret/Klemma som var en del av vilkårene da tomtene i sin tid ble kjøpt. Arealet skulle være en buffer mellom boområde og virksomhetsområdet til Lunner Almenning. Ber om at buffersonen mellom barnehage og tomtegrense til Steinbrøttet økes til minimum 30 meter. 2. Stiller spørsmål ved om det er ønskelig å ha flere enn 160 barn i en barnehage kontra å bygge en barnehage til. Administrasjonens kommentar: 1. Legger inn standard byggegrense på 4 meter innenfor arealet avsatt til barnehage. Ubebygget sone mellom tomtegrenser i Steinbrøttet og barnehagens bebygde areal blir da ca. 13 meter. Arealet avsatt til grønnstruktur mellom idrettshall og boliger i Steinbrøttet er ment å skulle romme nærmiljøanlegg. 2. Barnehagen er planlagt med maks 160 plasser bygd ut over 2 trinn med tanke på å ta unna for de utfordringene knyttet til retten til barnehageplass en stor utbygging av boliger på Harestua vil medføre. Barnehager av denne størrelse er ikke uvanlig i Norge. Fra neste år vil for eksempel Eventyrskogen barnehage ha mellom 120 og 130 plasser. God planmessig løsning både med tanke på ute- og innearealene, er selvsagt viktig uansett barnehagens størrelse Fra Marius Nygaard, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo datert 30. august Henviser til samarbeidet med Lunner Almenning om studentoppgaver på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Har kommentarer til planforslaget på vegne av seg selv, men basert på diskusjoner blant studenter og lærere på Harestua-kurset og omfattende erfaring fra egen praksis innen arkitektur og områdeplanlegging. 1. Harestuas rolle som knutepunkt for brukere av Nordmarka og Romeriksåsene må underbygges av oversiktlige og godt dimensjonerte traseer for gående, syklende og skiløpere. Traseene bør kunne utvikles uavhengig av fremdriften i utbyggingen. En bør prøve å peke ut ruter som i større grad ligger i randsonene og ikke låser grenser mellom byggeområdene. Flere studentoppgaver pekte på fordelene ved en sydlig turveg/løypetrase Side 76

77 fra stasjonen ned til Harestuvannet. Fra et krysningspunkt ved Shellstasjonen vil det være kort avstand til steder for bading, båtliv og skigåing videre inn i Nordmarka. 2. Strøket fra Harestua skole via området for idrettsanlegg og barnehage til sagbrukstomta må utvikles til et kjerneområde med korte og rasjonelle forbindelser mellom hovedfunksjonene. Gangvegen sydover fra skolen følger den gamle vegtraseen over Klemma. Dette gir en lang og krokete linje fram mot første byggetrinn BFK1. Ny bro bør bygges slik at gangvegen leder direkte inn i den nye sentrumsbebyggelsen. 3. Områdegrensene for idrettsanlegg, barnehage og parkering binder opp framtidig byggplassering noe som er uheldig da byggene bør planlegges under ett for å sikre rasjonell sambruk av rom, uteareal og parkeringsplasser. Anbefaler en mindre funksjonsdelt regulering som kan romme ulike utbyggingsmønstre. Alternativt bør det raskt utvikles noen aktuell helhetsgrep som grunnlag for fastlegging av områdegrenser. 4. Vegen til stasjonen bør ha gatekarakter langs nordre del av sentrumsområdet (BFK1). Avgjørende at trafikkarealene, spesielt i sonen mellom idrettsanlegg og sentrumsområdet, får et gatepreg som understøtter den tettere og mer bymessige karakteren som bør utvikles i Harestua sentrum (dvs. ikke grøfter mellom gangveg og bilveg ). 5. Øvre og spesielt nedre grense for %BYA må forankres i studier av aktuelle utbyggingsmønstre (BFK1-3 og FKI1). Øvre grense for bebygd areal burde gi det spillerommet en trenger for å utvikle et sentrumsområde. Å definere en nedre grense kan bidra til å sikre et urbant preg, men en må sikre seg at disse rammene samsvarer med det utbyggingsmønster og de bygningstyper som er interessante på Harestua. 6. Å kreve forretning/kontorvirksomhet i alle førsteetasjer er for unyansert, og kan vise seg å være urealistisk. Viktig å sikre en variasjon av virksomhet og bygningsutforming langs gateløpene i et nytt sentrum. Vet lite om utvikling i næring og marked. Planen må være fleksibel i forhold til ulike framtidige behov. Bolig på gateplan kan være bra, men nødvendigvis ikke i hele den framtidige stasjonsbyen på Harestua. 7. Detaljerte krav til byggutforming og materialbruk bør tas ut av reguleringsbestemmelsene og håndteres i separate planer og veiledninger. Uheldig å fastsette detaljerte estetiske krav som takform og andel trevirke i fasadene i detaljplanene. Ønskelig å utvikle nyskapende løsning som passer til denne type tettsted, og da må utbyggere ha stor frihet. Bør tas opp i egne programmer og veiledere som ikke er del av reguleringsplanen. Da vil både utbyggere, publikum og myndigheter kunne delta i en utvikling som ikke er bundet opp i stive kategorier og regler. Slik kan man unngå tidkrevende omregulering/dispensasjoner. 8. Kravene til parkeringsdekning bør gjennomgås og mykes opp/reduseres. Miljøperspektivet har vært framhevet i diskusjonen om utviklingen av Harestua sentrum. Derfor viktig at en ikke krever en parkeringsdekning som inviterer til fortsatt og økt bilbruk. Kravene bør gjennomgås på nytt og reduksjoner vurderes i et sentrumsområde nært til kollektivknutepunkt. Administrasjonens kommentar: 1. Gangvegsystemet gjennom sentrumsområdet som ender i F-GR3 sør i planområdet gir kort om ikke sammenhengende, adkomst til Harestuvannet og løypesystemet over til Nordmarka. Likeledes gir grøntarealene rundt skolen, framtidig idrettshall og Side 77

78 Klemmaparken mulighet for kobling mot skiløypa opp gjennom nytt stoppested og inn på Øståsen. Tilsvarende mot vest, over FV16 gjennom Haganskogen og inn på Veståsen. Sør i planområdet bør det settes av areal til adkomst fra stasjonsområdet og over til Harestustranda. Her ligger Piperveien allerede som en mulig trase. 2. Gangadkomst fra skolen og til sentrumsområdet er planlagt både langs planens vestgrense med kryssing av ny adkomstveg til stoppestedet samt mellom idrettshall og barnehage og rett over elva på eksisterende bru. Avstandene er små, og kommunen antar at noe svingete adkomst ikke medfører mindre bruk. Det bør framgå i bestemmelsene at detaljplanlegging av sentrumsområdene og boligområdene skal resultere i at gangvegsystemene både nordsør og øst-vest bindes sammen best mulig. 3. Plassering av barnehagebygg og idrettshall vil skje i byggesaken. Det er en forutsetning at dette bidrar til god sambruk av Klemmaparken, gangvegsystemene, bilvegadkomst og ikke minst, felles parkeringsplass. 4. Dette er ivaretatt i reguleringsplan for Harestua stoppested. 5. Mener smidigheten i utbyggingstetthet er gitt i gjeldende planforslag. 6. Enig. Planbestemmelsenes kap anbefales fjernet. Likeledes anbefales endring av tekst i slik at formålstype ikke bindes opp på dette stadiet i prosessen. 7. Mener det er viktig at fasadematerialet domineres av tre grunnet sagtomtas historie og beliggenheten midt i skogen. Bør settes som et krav som gjelder for hele planområdet og ikke bare idrettshall og barnehage. 8. Mener parkeringsdekningen er lav nok. Ytterligere reduksjon vil kunne begrense utnyttingen av området Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert 30. august 2011 Ikke registrert spesielt viktige naturverdier langs Klemma i planprosessen. 1. Det er regulert inn et grøntbelte på hver side med bredde fra 5 meter til ca. 25 meter. 2. Vassdraget skal krysses 3 ganger av veger og 1 kryssing av tursti. 3. Planbestemmelsene sier ikke noe om dimensjonering og utforming av disse kryssingene. Må ta høyde for 200-års flom og slik unngå oppstuving. 4. Anbefaler at det tas inn i planbestemmelsene at nivået for elvebunnen må opprettholdes og at det ikke må utføres inngrep som endrer vannhastighet og strømningsforhold. 5. Tiltak i vassdrag som kan få negative konsekvenser for andre almenne interesser må vurderes etter vannressurslovens bestemmelser om konsesjonsplikt (vrl 8). Dette gjelder både vassdragstekniske forhold som nivåsenking av elvebunn, endrede strømnings- og vannhastighetsforhold, økt flomfare, endring i erosjonsforhold, påvirkning av biotoper og ev andre brukerinteresser knytta til elva. 6. Anbefaler en presisering og innskjerping vedr. ovennevnte forhold i planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: 1. Det er ikke regulert inn et grøntbelte, men dette inngår blant flere tiltak i bestemmelsene 5 grønnstruktur. 2. Planforslaget viser en ny kryssing av Klemma (Nye Elvefaret). De øvrige kryssinger av Klemma går på eksisterende bruer. 3. Ok. Naturlig å kopiere eksisterende bruer som har stått her i mange 10-år. 4. Ok 5. Ok 6. Ok 2.15 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 30.august Side 78

79 1. Mener det bør kreves felles detaljplan for områdene BFK1, BFK2 og FKI1 for å sikre helhetsperspektivet i forhold til internt vegsystem og grønnstruktur heriblant torg og møteplasser. Dette kan gjøres ved bruk av hensynssone ( 11-8e). 2. Anbefaler at det settes krav om at en viss andel av parkeringsplassene skal være under bakkenivå eller i parkeringshus for å få en høy arealutnytting og begrense parkering på bakkeplan til fordel for, for eksempel grøntområder. 3. Mener det bør settes krav om energiløsning tilsvarende som for barnehage og idrettshall for resten av planområdet og mener det bør settes krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme både i boligområder, sentrumsområder og områder for offentlig tjenesteyting. 4. Savner føringer for videre detaljplanlegging som synliggjør mål og intensjoner for å få til etablering av lavenergibygg og passivhus. 5. Understreker at det er et nasjonalt mål å redusere klimagassutslipp og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Videre stiller plan- og bygningsloven 3-1 punkt g krav om at planlegging skal ta klimahensyn blant annet gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Fylkesmannen skriver at innsigelse er aktuelt der energiforsyningen ikke er vurdert i arealplan. 6. FM varsler innsigelse til senere detaljreguleringer for bolig- og sentrumsområder dersom energi- og utbyggingsløsninger ikke blir vurdert med sikte på å minimere energibruk og klimagassutslipp fra ny bebyggelse. 7. Krav om bruk av tre som byggemateriale bør legges inn som premiss for videre detaljregulering i øvrige byggeområder, og ikke bare for barnehage og idrettshall. 8. Ber om at det i bestemmelsene settes krav om å opprettholde et naturlig belte av kantvegetasjon langs elva jf. vannressursloven 11. Minimum 4 meters bredde bør være retningsgivende samtidig som man stedvis kan åpne opp vegetasjonen for å gi utsyn og tilgang til vassdraget. 9. Forutsetter at hensynet til bevaring av naturlig vegetasjon ivaretas i skjøtselsplanen. 10. Ber om at det tas inn i planbestemmelsene at dersom føring av turveg i bru over elva medfører graving i vannstrengen, skal arbeidet skje i perioden 15. juni 15. september for å unngå tilslamming av gyteområder. 11. Ber kommunen vurdere om turveg langs Klemma skal reguleres inn i plankartet. 12. Ber om at det presiseres i planbestemmelsene at inngrep i vassdraget ikke er tillatt, og at tiltak som berører vassdraget må avklares etter vannressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. 13. Ber om at det blir spesielt undersøkt om Klemma har potensial for funn av elvemusling jf. bestemmelsene 5.1 og Forutsetter trafikksikre og oversiktlige kryssingspunkter. 15. Etterlyser krav om universell utforming av all bebyggelse og uteareal i planbestemmelsene jf. konsekvensutredningen kap Forutsetter at det innarbeides tydeligere føringer i bestemmelsene for universell utforming av bygninger, adkomster og uteareal. Det bør gis føringer for satsing ut over minimumskravene i TEK 10. Administrasjonens kommentar: 1. Planbestemmelsene sier at detaljplanene for BFK1-3 skal samordnes når det gjelder veger, fortau og grønnstruktur. FKI1 er et eksisterende byggeområde. Anbefaler at FKI1 inkluderes i dette samtidig som samordning også bør gjelde torg og møteplasser. 2. Ok. Bestemmelsene justeres i tråd med dette. Side 79

80 3. Minimumskrav om at henholdsvis 40 og 60 % (bygg under og over 500m2) av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler, settes som krav i bestemmelsene. Dette er i tråd med planbeskrivelsen kap Krav om løsninger som gir lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning tas inn i bestemmelsene. 5. Energiløsninger er vurdert i planbeskrivelsen kap Transportbehovet i et tett sentrum som planforslaget skisserer med korte avstander og omfattende gangvegnett blir minimalt og gjør planforslaget til et svært energibesparende prosjekt. %BYA vil medføre høg utnytting dvs. energimessig og miljømessig gode løsninger.. 6. Se over 7. Enig i at krav om tre som dominerende materiale i fasader bør gjelde for hele planområdet. Tas inn i bestemmelsene. 8. Vegetasjonssonens bredde vil bli bestemt i skjøtselsplanen. Omfang av vegetasjon må vurderes opp mot kriminalforebyggende tiltak i et tett sentrumsområde (veileder om kriminalforebyggende planlegging). 9. Se over. 10. Fastsetter en bestemmelse om at det må foreligge tillatelse etter gjeldende regelverk før inngrep i vassdrag kan skje. 11. Traseen bør bestemmes i skjøtselsplanen da det er i dette arbeidet man ser alle behov/hensyn i Klemmaparken under ett. 12. Ok, se over. 13. Normal sommer- og vintervannføring i Klemma gjør dette høyst usannsynlig da deler av elva på disse årstider normalt har inntørkede partier. I forbindelse med kartlegging etter naturmangfoldloven, er Klemma ikke vurdert som biotop for Elvemusling. 14. Ok. 15. UU skal ligge til grunn ved all planlegging etter loven jf. pbl 1. I detaljreguleringsplanene vil kravene om universell utforming bli fulgt opp mer i detalj Fra Oppland fylkeskommune datert 5. september Planen synes godt gjennomarbeidet og vil legge gode rammer for utviklingen av et nytt og attraktivt sentrumsområde. 1. Bestemmelsene vil sikre ivaretaking av barn og unges interesser bla er det positivt å se på mulighet for sammenslåing av flere lekeplasser/uteoppholdsarealer (3.1.4). 2. Det er utarbeidet gode bestemmelser mht fasader og materialbruk, 3. For byggeområdene med kombinert formål, er det særlig viktig å sikre utadvendt fasader, jf , mot gaterommene for å skape liv i sentrumsområdet. 4. Kulturarvenheten har ikke ytterligere merknader utover det som er framkommet i tidligere uttalelser i saken. Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Ok 3. Ok 4. Ok 3. KONKLUSJON Side 80

81 I medhold av plan- og bygningsloven legger Lunner kommune områdereguleringsplan for Harestua sentrum ut til nytt offentlig ettersyn med følgende endringer: A. Plankartet: Prinsippskisse for trase for Elvefaret legges inn i plankartet. Arealformål landbruks-, natur og friluftsområder, underformål jordbruk endres til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor (pbl 12-5). Det avsettes byggegrense på 4 meter innenfor arealformål bebyggelse og anlegg, underformål barnehage. Arealformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål O-KV3 stopper ved Steinbrøttet. Resterende kjøreveg omgjøres til gang-/sykkelveg (O-GS3). Arealformål grønnstruktur, underformål O-GR1 endres til landbruks-, natur og friluftsområde (LNF) Offentlig grønnstruktur om-nummereres. B. Planbestemmelsene: 1 Planens formål: Ledd 5: Jordbruk (5111) endres til landbruk (5110). 2 Fellesbestemmelser suppleres med: Fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. Alle byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). Minstekrav til bygningsdeler og komponenter samt lekkasjetall for passivhus og lavenergihus er gitt i NS 3700 tabell 5. I tillegg kommer krav gitt i Side 81