Molde kommune Rådmannen

Transkript

1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: A20 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Ivar Vereide Dato: Saksframlegg Tilstandsrapport for skoleområdet 2011 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Drift- og forvaltningsutvalget Molde formannskap Molde kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak Ulike tiltak omtalt i saksutredning/tilstandsrapport blir vurdert inn mot budsjett for 2013 og øknomiplan Følgende områder skal spesielt utredes: Spesialundervisningsfeltet En arbeidsgruppe nedsettes med representasjon fra aktuelle parter.(skolene, PPT, Drift- og forvaltnigsutvalget, arbeidstakerorganisasjoner, kommunalt foreldreutvalg). Mål for arbeidet skal være å klargjøre faglige utfordringer på området fra ulike perspektiver og ståsted. Videre skal det skisseres forslag til tiltak på hvordan kartlegging, behovsvurdering og oppfølging kan videreutvikles. Tydeliggjøring av ansvar og forventninger til samhandling mellom involverte parter er et annet felt for gjennomgang. Videre skal arbeidsgruppen peke på tiltak som på sikt kan være med på å redusere behovet for spesialundervisning. Foreløpig rapport fremlegges i Drift- og forvatningsutvalget den 12. november. Arbeidet avsluttes innen 1. mars Rådmannen får fullmakt til å utforme endelig mandat og ramme for arbeidet. Fagseksjon skole er ansvarlig for tilrettelegging og oppfølging. Skolebruksplan Arbeidet med revisjon av skolebruksplan for grunnskolen i Molde kommune iverksettes høsten Planforslag ferdigstilles innen 1. april Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2011 tas til etterretning Saksopplysninger 1. Bakgrunn. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, jfr. opplæringsloven Kommunen skal stille til disposisjon nødvendige ressurser for å sikre at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årleg rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Den årlige rapporten skal behandles av kommunestyret.

2 Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som kommunen mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 2. Føringer/prioriteringer 2.1. Nasjonale føringer Skoleeier har fått en viktig rolle når det gjelder å tildele ressurser til skolesektoren og definere innhold, metoder og virkemidler for å realisere læreplanens mål og intensjoner, blant annet gjennom lokale læreplaner. Nasjonalt nivå har oppfordret skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for arbeidet i skolen. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Dette har en lagt til grunn i utarbeidelsen av kommunens vurderingssystem for skoleområdet Kommunale prioriteringer Innen de ulike kvalitetsområdene (strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet) har Molde kommune satt inn forholdsvis mange indikatorer. Rådmannen registrer at en har vesentlige utfordringer på flere områder både når det gjelder ressursmessig og faglig/systemisk oppfølging. En er i gang med revisjon av vurderingssystemet for grunnskolen og sak for politisk behandling blir lagt frem høsten Oppfølging og ressursbruken innen området må til en hver tid forholde seg til de rammer som blir stilt til disposisjon, en registrer at dette er krevende. De siste årene har vi fått flere endringer i avtale- og regelverk som økt tidsressurspott, ny strategi for kompetanseutvikling, forskriftsendringer om økt dokumentasjonskrav, veiledning av nyutdanna, nye valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 m.m. Videre har vi fått nye oppgaver fra sentralt hold, som blir lagt ut for oppfølging i kommunene uten kompensasjon, som NY GIV fra Dette fører til en stadig vanskeligere driftssituasjon for skoleområdet i kommunen. 3. Områder for spesiell oppfølging basisressurs for elevoppfølging spesialundervisningsfeltet læringsmiljø måloppnåelse/resultater I den videre saksutredningen vil en ta frem og kommentere noen sentrale områder med spesielle utfordringer. For samlet gjennomgang av status for skoleområdet i kommunen, viser en til vedlagt tilstandsrapport med vedlegg fra skolene. 2

3 3.1. Basisressurs Ressursbruk, referanser til Kostra og GSI Når det gjelder bruk av materiale fra Kostra, bør en på generelt grunnlag være tilbakeholden med å dra for bastante konklusjoner. Grunnlagsmateriale og rapportering fra kommunene kan variere noe, men materialet kan brukes som en indikator for utvikling av ressursbruk over tid. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6-15 år 1502 Molde KG13 Gj.snitt kommunegr. 13 Gjennomgående indikerer oversikten noe mindre ressursbruk pr. innbygger 6-15 år i Molde kommune enn snitt-forbruket i de andre kommunene i samme kommunegruppe. Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. For trinnene ligger Molde kommune over snittet, tall elever pr. lærer, både i forhold til fylkesnivået og nasjonalt nivå. På trinnene ligger vi godt over snittet med 16,9 elever i forhold til 14,1 og 14,5. Samlet sett indikerer dette en stramm ressursbruk. Rådmannen vurderer det slik at Molde kommune har en krevende situasjon når det gjelder ressursramme i skolen. Vi har gjennom nybygg og renovering fått på plass gode skoleanlegg i kommunen med et par unntak. Den store utfordringen er å kunne stille tilstrekkelige driftsressurser til rådighet. Nye behov for kommende skoleår er i hovedsak knyttet til spesialundervisning. Kostnader til spesialundervisning over sentrale tjenester har også økt vesentlig de senere årene. Dette gjelder oppfølging av elever i fosterhjem, elever ved Tøndergård skole og i andre institusjoner enn dem Molde kommune har driftsansvar for. Gjennom ny finansieringsmodell for innføringsklasser med virkning fra 1. august 2012, har en fått på plass et vesentlig tiltak for bedre kvalitativ oppfølging av elever med minoritetsbakgrunn. Oppfølging/tiltak til vurdering: Iverksette reviderte kriterier og system for ressursfordeling innen området Videreutvikle felles kriterier for rektors skjønnsmessige vurdering av ressursbehov utover basisressursen, for å ivareta at elevgruppene skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige Oppstart av arbeidet med skolebruksplan 3

4 3.2. Spesialundervisning Kommunen har de siste årene hatt spesielt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet. Spesialundervisning (GSI) Elever med spesialundervisning Elever med assistent Barn under opplæringspliktig alder Fosterhjemsplasserte Tøndergård Sum Kartlegging av behov utover disponibel ramme for skoleåret , pedagogressurs og assistentressurs, ble gjort pr. 1. april For høsthalvåret 2012 signaliserte skolene behov for pedagogressurser tilsvarende 1,7 mill. For assistentressurs var behovet skissert til 17,45 årsverk, ca. 3,2 mill. Molde kommune nærmer seg nå landssnittet for omfang av spesialundervisning i grunnskolen 8,2% av elevene i kommunen har vedtak om spesialundervisning, landsnittet er 8,4%. Midt på tallet lå kommunen spesielt lavt, dette hadde spesielle årsaker knyttet til systemoppfølging. Fra 2008 ligger kommunen i underkant av landssnittet og kommunegruppe 13. Som tidligere omtalt har omfanget av elever med vedtak om spesialundervisning økt vesentlig fra Det blir hevdet at det i hovedsak er tre grunner til dette (Peder Haug 2012): 1. Foresatte er mer bevisst retten til spesialundervisning 2. Økt prestasjonspress for elever og skoler 3. Endring i elevmassen, elevene er i dag mer handlingsorienterte og mindre autoritetsbundne enn tidligere. Oppfølging/tiltak til vurdering: Molde kommune vil i det videre arbeidet på dette området prioritere tiltak innen tidlig innsats, formelle møteplasser skole- PPT og systemarbeid med vekt på innhold/kvalitet i tilbudene. Tidlig innsats: Plan for overgang barnehage skole Overgangssamtaler barneskole ungdomsskole. Prosjekt: Sammen om oppvekst Målrettet bruk av ramme klasse SOL (systematisk observasjon av lesing) Prosjekt: Læringsledelse/klasseledelse Pedagogisk ledelse i praksis Leksehjelpsordningen Foreldreskole Pedagogisk Støtte Team (PST) PALS (Positiv atferd, Støttende Læringsmiljø og Samhandling) Møteplasser skole- PPT: Drøfte/videreutvikle felles forståelse av tilpasset opplæring/spesialundervisning Avklare felles mål og forventninger til samarbeidet og legge forpliktende plan for strukturert samarbeid på kommune- og skolenivå. Kompetanseutvikling, felles tiltak innen feltet Revisjon av prinsipper og systemkrav for oppfølging av spesialundervisningsfeltet. Gjennomgang og bearbeiding av krav/prosedyrer for kartlegging, utprøving og evaluering før melding til PPT. 4

5 Gjennomgang og bearbeiding av prosedyrer for PPTs kartlegging/vurdering av elevens situasjon i aktuelle gruppe/klasse ved skolen. Vurdere omfang og resultat av spesialundervisningstilbudet, med vekt på organisering og kvalitet i tilbudet Utvikling av kriterier for kvalitet som grunnlag for evaluering av tilbud: organisering for skole, trinn og gruppe/klasse innhold, struktur og omfang i opplæringen i forhold til elevenes sakkyndighet og IOP kompetanse relatert til utfordring og mål for opplæringen prinsipp/system for samarbeid skole-hjem 3.3. Læringsmiljø Elevenes læringsmiljø, klasseledelse, læringsledelse og relasjonskunnskap har vært områder med fokus i Et tiltak var deltakelse i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing. Flere av skolene deltok også i den Internasjonale mobbeuka med ulike prosjekt og fokusområder. I tillegg er mobbing som tema satt på dagsorden gjennom de lokale mål som er skissert i Vurderingssystem for grunnskolen i Molde kommune. På skoleleiernivå ble det høsten 2011 iverksatt et interkommunalt prosjekt som går under navnet Kvalitet i skolen. Prosjektet ble initiert av ROR, men utføres i regi av Kunnskapsnett Romsdal. Prosjektet er ment å gå fram til I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning 4. mestring Trivsel: Oppsummert viser undersøkelsen at det i 2011 har vært en positiv og god utvikling i grunnskolene i Molde i forholde til trivsel. Dog viser nasjonale analyser av resultatet at tendensen fortsetter med at elevenes motivasjon og innsats synker med økende alder. Det samme skjer med elevenes trivsel med læreren noe som også gjenspeiles i tallene fra skolene i Molde. Dette er viktige faktorer å holde fokus på, også i 2012, i forhold til utvikling i kommunen og på den enkelte skole. Tiltak/oppfølging til vurdering: PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Trivselslederprogrammet (barnetrinnet) Klasseledelse/læringsledelse og relasjonskompetanse Samarbeid skole- hjem, trekantsamtaler Foreldreskole Mobbing Andelen elever som opplever mobbing og diskriminering er uendret sammenlignet med tidligere år. Det er viktig å få med seg at tallet som viser hvor mange som formidler at de blir mobbet, har blitt lavere. Dette skjer som en følge av at forskerne har fjernet useriøse svar. Et forhold som skolene i Molde trekker fram, er definisjon og innholdsforståelsen av begrepet mobbing. Om ikke elevene har en felles forståelse av begrepet, er det rimelig å anta at resultatet også kan påvirkes av det. 5

6 Andre funn viser at sammenhengen mellom å mobbe og bli mobbet er tydelig. Dette samsvarer også med nasjonale studier Mobbing avtar med alderen 2011 resultatet synes også å indikere dette Elever som blir mobbet opplever mest mobbing fra medelever i klassen, deretter fra andre elever på skolen. Dette har man også sett tidligere år Gutter svarer oftere enn jenter både at de mobber, og at de blir mobbet Lokale mål Elevundersøkelsen 7. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svar alt.: En eller flere ganger i uka: 2,0 % Svar alt: Flere ganger i uka: 2,0 % Resultat fra Elevundersøkelsen 7. trinn Resultat fra Elevundersøkelsen 10. trinn 7. klassetrinn: Tallet på de som sier at de ikke blir mobbet i det hele tatt i siste skoleår har økt, men samtidig ser man at flere elever oppgir at de mobbes flere ganger i uka. I forhold til det lokalt satte målet for 7. klassetrinn, er målene ikke nådd, jfr. tilstandsrapport s. 24. For 10. klassetrinn kan en vise til en positiv utvikling i de fleste kategoriene. I forhold til resultatet på 10 klassetrinn når det gjelder spørsmålet: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene, kan en lese at det er noen flere som sier de blir mobbet omtrent 1 gang i uken, mens de som svarer en sjelden gang har gått noe ned. Det er en relativ stor økning i de som i 2011 svarte ikke i det hele tatt i forhold til Det lokalt satte målet er ikke innfridd for 2011, men den positive nedgangen av elever som svarte flere ganger i uken er absolutt å ta med seg. På tross av god utvikling, 10. klassetrinn har ikke oppnådd lokalt satte mål for Tiltak/oppfølging til vurdering: Samarbeidsprosjekt Kvalitet i skolen Manifest mot mobbing/mobbeuke Klasseledelse/klassemiljø Skolemiljøutvalg 6

7 Faglig veiledning Generelt viser resultatene at det er en viss nedgang de to siste årene både for 7. og 10. klassetrinn. Det siste året for 7. klassetrinn og de to siste for 10. klassetrinn. Isolerer man resultatene for 7. klassetrinn, viser 2011 resultatene en liten nedgang i forhold til hvordan elevene vurderte spørsmålet i fjor. Dette sammenlignet med resultatet fra kommunegruppe 13, Møre og Romsdal fylke og de nasjonale resultatene, jfr. tilstandsrapport side 23. og 24. Det mest interessante her, er resultatene fra 10. klassetrinn. Her ser man at resultatene fra ungdomsskolene i Molde kommune ligger et godt stykke under kommunegruppe 13, Møre og Romsdal fylke og de nasjonale resultatene. Selv om resultatet fra 2011 er likt resultatet fra 2010, gir det en indikasjon på at dette er et område som ungdomsskolene spesielt bør ta alvorlig og iverksette tiltak. Tiltak som har vært i gang i 2011 som fortsetter: Ny Giv Oppfølging av plan for samarbeid skole- næringsliv SOL systematisk observasjon av elevenes leseferdigheter Vurdering for, som og av læring kjennetegn for mål og måloppnåelse Rådgivning Mestring Fjorårets analyser av elevundersøkelsen viser at elevene, samlet sett, har en høy gjennomsnittsskår på indeksen mestring. Gjennomgående opplever 7. klassetrinn høyere mestring enn 10. klassetrinn. 5. klassetrinn er de som lettest tar til seg nytt stoff og er mest utholdne. De eldste sier at de får nok utfordringer, samtidig som de er de som lettest ramler av. Mestring er et grunnleggende tema som gjennomsyrer det meste av det skolene arbeider med. Tydelighet til arbeidskrav i forhold til måloppnåelse, vil også gi foresatte hjelp til å vite hvordan de best mulig kan støtte og hjelpe sine barn. Tiltak/oppfølging til vurdering: Innføring av SOL som gjennomgående kartleggingsverktøy i faget norsk Veiledet lesing PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Leksehjelp Prosjekt læringsledelse/klasseledelse med Høyskolen i Vestfold Foreldreskole Videre arbeid med årsplaner og periodeplaner Tettere samarbeid med aktuelle instanser 4. Måloppnåelse nasjonale prøver og karakterer 4.1.Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 7

8 I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 4.2. Nasjonale prøver Gjennomgående er det krevende å nå de lokale målene. I lesing for 5. trinn har vi fortsatt for mange elever som ligger på mestringsnivå 1, men samtidig overstiger vi vårt mål på nivå 3. Noe tilsvarend situasjon for lesing i 8 trinn men med markant og god fremgang til 9. trinn. Situasjonen for regning er nokså lik som i lesing, vi ligger på fylkes-, og landssnittet og med en lav prosent elevfritak. Vi har tilsvarende situasjon også i engelsk, men her er resultatene noe mangelfulle for 2011 p.g.a tekniske problem ble prøven avlyst for 5. trinn. Oppfølging/tiltak. Informasjonen som skolene får gjennom dette materialet, skal benyttes inn i den skolebaserte vurderingen. Skolene må vektlegge bearbeiding av dokumentasjonen slik at den kan inngå som viktige deler i det lokale utviklingsarbeidet Karakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Molde kommune har utformet lokale mål. Jentene som går ut fra 10. trinn, når de kommunale karaktermålene i gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk. Ellers ligger resultatene, både for gutter og jenter, under de kommunale målene som er satt. I tilbakemelingene fra skolene pekes det bl.a. på at de lokale målene er satt noe høyt, og over resultatet på landsgjennomsnittet, og at det derfor blir vanskelig å nå dem. Oppfølging/tiltak: Det er viktig at utviklingen av vurderingskompetansen på skolene prioriteres. Dette bør bl.a. gjøres gjennom organisasjonsutvikling innen feltet vurdering med vekt på: vurdering for læring (framovermelding) fagnettverk på tvers av skoler der tema vurdering/karaktersetting inngår Det er jentene som har positiv utvikling og holder snittet for kommunen oppe. Guttene har mindre positiv utvikling Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal ha tilbud om å gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Molde kommune skoleeier Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Molde kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Møre og Romsdal fylke 98,9 96,5 97,9 96,6 Nasjonalt 8

9 Molde kommune har en større andel av sine ungdommer i videregående opplæring enn snitttallene både for fylket og landet som helhet. Det er en naturlig situasjon med utgangspunkt i at vi har forholdsvis mange kompetansearbeidsplasser i kommunen og befolkningens sosiokulturelle sammensetning. Oppfølging/tiltak: Oppfølging av vedtatte retningslinjer for overgang grunnskole- videregående opplæring Videreutvikle rådgivertilbudet med fokus på kompetanseutvikling og nettverksbygging internt og eksternt Ny giv som en del av ordinær drift Aktiv oppfølging av plan for samarbeid skole- næringsliv 4.5. Molde voksenopplæringssenter Elevtall Skole MVS Molde Voksenopplæringssenter har de siste årene hatt en betydelig aktivitetsøkning innenfor flere av senterets tjenesteområder. Denne økningen skyldes flere forhold. Bosetting av flyktninger er forutsigbart og stabilt. Tett og godt samarbeid med Flyktningtjenesten/NAV sikrer både kontinuitet og utvikling av opplæringstiltak for flyktninggruppa. Salg av tjenester mot kommuner og andre etater er stabilt og økende. Voksenopplæringssenteret er generelt aktiv i å utvikle sine tjenester og på den måten også skaffe mer ressurser til driften. Samarbeidet med flere av nabokommunene og andre samarbeidspartnere, blant annet lokalt næringsliv, vil bidra til fortsatt vekst for virksomheten. Molde kommune bidro med 8,7 mill. til basisdrift (inkl husleie) spesialundervisning og grunnskole. Øvrige midler hentes ut fra statlige tilskudd til norskopplæringen ( pr. capita) og salg av tjenester. Det er store utfordringer å få budsjettet i balanse ved årsavslutning fordi så store deler av budsjettet er basert på uforutsigbare inntekter. Molde Voksenopplæringssenter har nå tatt ut en vesentlig effektiviseringsgevinst gjennom samlokalisering og tilpasning av lokaler. Fortsatt forventes det at senteret skal generere økt inntekter. Resultatet i 2011 viste et underskudd på Skolebasert vurdering I vedtatt vurderingssystem har Molde kommune vedtatt å ha fokus på følgende vurderingsområder: 1. Dialog som redskap for utvikling 2. Fokus på enkeltelevens og gruppens utvikling 3. Skoler som lærende organisasjoner En vesentlig utfordring i forhold til et vedvarende og systemisk utviklingsarbeid på skoleområdet, er blant annet hvordan informasjon kan føre til kunnskap. Informasjon i seg selv fører ikke til ny forståing og aktivt utviklingsarbeid. Først gjennom kollektiv bearbeiding blir data omgjort til kunnskap som er relevant i forhold til de utfordringene som skolene våre står overfor. Forskning viser at skoler som har hatt en kultur for gjennomgående vurdering over tid, både på elev- og organisasjonsnivå, i større grad en andre er i stand til å gjøre seg nytte av informasjon fra nasjonale prøver, kartlegginger, karakterresultat m.m. Gjennom å trekke tilsatte, elever og foresatte med i ulike former for intern vurdering, synes det som om skolene utvikler en vurderingskultur der de evner å se sammenheng mellom både kvalitativ og kvantitativ 9

10 informasjon. Fremover må vi tilrettelegge på både skole- og kommunenivå, gode skapende arbeidsprosesser i kvalitetsarbeidet der alle aktuelle deltakere i skolesamfunnet blir engasjert. Oppfølging/tiltak: Strategiplan for grunnskolen i Molde kommune for perioden ferdigstilles innen 1. oktober 2012 Revisjon av kommunalt vurderingssystem er under arbeid. Politisk behandling høsten Oppsummering Gjennom ulike indikatorer synliggjøres utfordringer på flere områder i skolen. Samtidig opplever vi at samfunnet forventer mer av skolen. Skolens rolle har gradvis endret seg i retning av mer tidsbruk til oppdrager- og tilsynsfunksjoner. Elevens læringsarbeid som skal ha hovedfokus i skolen, kan bli skadelidende. De senere årene har Molde kommune prioritert utviklings- og endringsarbeid på flere felt innen grunnopplæringen. Dette som et resultat av klare behov for videre kompetanseuvikling og tilpassninger relatert til nye krav i læreplan, endringer i lov/ regelverk og kommunale satsinger. Situasjonen nå tilsier at ressurser i liten grad kan prioriteres inn mot nye tiltak, men en må konsentrere seg om oppfølging og viderføring av allerede igangsatte satsinger. Det vil og bli nødvendig å se på om ulike mål og tiltak må settes på vent, eventuelt ikke iverksettes. I første runde har en nå sett seg nødt til ikke å tilby videreutdanning til pedagogisk personale gjennom den nasjonale satsingen. Basisressurs Rådmannen vurderer det slik at Molde kommune har en krevende situasjon når det gjelder ressurser i skolen. Vi har gjennom nybygg og renovering fått på plass gode skoleanlegg i kommunen med et par unntak. Den store utfordringen er å kunne stille tilstrekkelige driftsressurser til rådighet. Nye behov for kommende skoleår er i hovedsak knyttet til spesialundervisning, men vi vil også få nye ressursbehov i samband med vedtatt nasjonal satsing på ungdomstrinnet fra høsten Spesialundervisning Molde kommune med 8,2% av elevene som har vedtak om spesialundervisning, nærmer seg nå landssnittet (8,4%) for omfang av spesialundervisning i grunnskolen. Fra 2008 ligger kommunen i underkant av landssnittet og kommunegruppe 13. Molde kommune vil spesielt vektlegge dette området i det videre arbeidet innen opplæringsområdet. En vil prioritere tiltak innen tidlig innsats, formelle møteplasser skole- PPT og systemarbeid med vekt på innhold/kvalitet i tilbudene. Læringsmiljø Det skal være et vedvarende og sterkt fokus på arbeidet mot mobbing der alle parter i skolsamfunnet skal inviteres til aktiv deltaking. Videre skal det interkommunale prosjektarbeidet opp mot 9a i opplæringsloven iverksettes fortløpende. Dette området skal også tydeliggjøres i det reviderte vurderingssystemt for grunnskolen som kommer til politisk behandling høsten Resultater Kjerneoppgaven til skolene handler om elevens læring og hvordan man på en god måte skal tilettelegge undervisningen. Dette vil derfor måtte ha et kontinuerlig fokus. 10

11 Gjennomgående ser vi at Molde kommune ligger på fylkes- og landssnittet i nasjonale prøver og ulike kartlegginger, men vi ligger under på flere av de kommunalt satte målene. Når det gjelder sluttvurderingen (karakterer), når jentene de gjennomsnittlige kommunale karaktermålene som er vedtatt for eksamenskarakter i matematikk, elles ligger resultatene både for gutter og jenter under de målene som er satt. Molde kommune har likevel en større andel av sine ungdommer i videregående opplæring enn snitt- tallene både for fylket og landet som helhet. Det er en naturlig situasjon med utgangspunkt i at vi har forholdsvis mange kompetansearbeidsplasser i kommunen og befolkningens sosiokulturelle sammensetning. Gjennomgående prinsipper for videre arbeid: Forventninger til oppfølging på skoleområdet uttrykkes gjennom målbare mål Faglige forbedringer settes i fokus Fasthet i mål og retning over tid Ressurser for oppfølging av vedtatte systemer Klargjøring i utøvelse av det politiske og administrative skoleeierskapet gjennom viderutvikling av innsikt og kunnskap,- politisk og administrativt Tiltak og ressurser må innrettes i tråd med vedtatte mål Vurdering av økonomiske konsekvenser Flere aktuelle tiltak som er omtalt i saken vil utløse ressursbehov. Aktuelle tiltak som rådmannen måtte vurdere for videre oppfølging, må sees i sammenheng med budsjettet for 2013 og økonomiplan Arne Sverre Dahl Magne Orten Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Vedlegg til tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune