NINA FURU BEDRE WEB PÅ 1-2-3

Transkript

1 NINA FURU BEDRE WEB PÅ 1-2-3

2 Bedre web på Tre enkle grep som forbedrer kvaliteten på nettstedet ditt Av Nina Furu Som senior webkonsulent og innholdsekspert er jeg ofte ute hos kunder og ser på websidene deres. Etter hvert har jeg lagt merke til at det ofte er de samme tingene jeg anbefaler: Noen få grunnleggende grep som er helt nødvendige, og svært effektive, når målet er å skape forbedringer på et nettsted. Disse grepene har jeg nå skrevet ned i denne rapporten. Hvis du leser dette dokumentet og gjør de tingene jeg anbefaler, vil du se at du kommer til å forbedre nettstedet ditt, enten du jobber med en firmaweb, en nettbutikk, et offentlig informasjonsnettsted, en organisasjonsweb eller noe helt annet. Vær imidlertid oppmerksom på at forbedringer på web krever at brukeren opplever de tingene du har gjort. Det hjelper ikke verken å lese denne rapporten eller å planlegge ting bak kulissene, hvis det ikke også omsettes i endringer som merkes ute på websiden. Det er først da gevinstene kommer! Noen av de grepene jeg anbefaler kan du gjøre allerede nå, i dag. Andre tar litt lenger tid, og krever kanskje at du trekker inn andre kolleger i prosessen. Du kan gjøre alle grepene eller bare noen av dem, og du kan gjøre dem i den rekkefølgen du foretrekker (selv om du får størst effekt hvis du gjør det første grepet først, fordi dette legger føringer for de andre) Nina Furu, Nettredaktor.no Side 1 av 16

3 Uansett er det altså viktig at du ikke bare leser dette dokumentet, men at du faktisk gjør de tingene jeg anbefaler. Om du gjør det, vil du til gjengjeld se hvordan arbeidet bærer frukter ikke bare nå, men i ukene og månedene som kommer. Du vil også se hvordan brukerne av nettstedet ditt blir mer og mer fornøyd, og ikke minst hvordan ledelsen og organisasjonen rundt deg gradvis blir mer og mer klar over nettstedets og din egen betydning for virksomheten. Selv har jeg alltid følt at forbedringsarbeid som det som beskrives i denne rapporten er både morsomt og givende. - Noe av vitsen med å være nettredaktør, er jo å se hvordan vi kan skape resultater, både for organisasjonen og for oss selv. Lykke til! Mange hilsener, Nina Furu :-))) 2010 Nina Furu, Nettredaktor.no Side 2 av 16

4 1. Definér en målsetting, og mål den! Du ville bli forbauset hvis du visste hvor mange bedrifter, organisasjoner og offentlige etater som faktisk ikke har en definert målsetting for nettstedet sitt. (Og da snakker jeg om store, markedsledende aktører innen både privat og offentlig sektor.) Eller hvor mange som har en målsetting som er så overordnet og generell at den umulig kan fungere som styreparameter i det daglige. Har du ingen målsetting, må du formulere en. Har du en abstrakt og generell målsetting, må du konkretisere den. Det å ha en konkret målsetting er uhyre viktig, fordi denne målsettingen legger føringer for alt arbeid som gjøres med nettstedet. Arbeider man uten en slik målsetting, arbeider man i blinde. Nettredaktøren kan rett og slett ikke styre nettstedet på noen effektiv måte hvis hun ikke vet i hvilken retning utviklingen skal gå! Målsettingen kan og bør være en ganske kort setning, som simpelthen svarer på spørsmålet: Hva er det organisasjonen ønsker å oppnå med nettstedet sitt? Dette svaret kan være mye forskjellig, avhengig av hva slags organisasjon og nettsted det er snakk om. Her er noen forskjellige, typiske målsettinger: Nettstedet skal spre informasjon om selskapet og virksomheten. Nettstedet skal øke salget av selskapets varer og tjenester. Nettstedet skal avlaste organisasjonen for rutinemessige telefonhenvendelser. Nettstedet skal profilere bedriften som en ledende leverandør av sitt produkt. Nettstedet skal sette bedriften i kontakt med potensielle kunder. Nettstedet skal øke rekrutteringen av søkere til institusjonen. Nettstedet skal øke rekrutteringen av medlemmer til organisasjonen. Nettstedet skal skaffe donasjoner til organisasjonens hjelpearbeid. Nettstedet skal være et servicesenter for eksisterende kunder Nina Furu, Nettredaktor.no Side 3 av 16

5 Det er selvfølgelig mulig å definere flere av disse som målsetting for samme nettsted (men det er som regel ineffektivt å prøve å kombinere mer enn en målsetting på en og samme enkeltside). Når du har definert en eller flere klare målsettinger, må du også finne ut hvordan du skal måle om denne målsettingen blir nådd. Her er det først og fremst et spørsmål om å tenke logisk: Ønsker du å øke salget, kan du måle antall salg (det bør øke). Ønsker du å spre informasjon, kan du måle trafikk på nettstedet (den bør øke). Ønsker du å avlaste sentralbordet, kan du måle antallet telefonhenvendelser (det bør synke) og se dette i sammenheng med trafikken på nettstedet (som bør øke i samme takt eller mer). Sett opp jevnlig måling av et relevant måleparameter. (Gratis webstatistikk: ). Å definere hvilke parametre man skal måle på er i og for seg et fag i seg selv (økonomer og ledere kaller et slikt måleparameter for KPI, eller key performance index). Her er likevel noen typiske måleparametre, som kanskje kan være nyttige for deg: Trafikk på nettstedet som helhet (kilde: webstatistikk) Trafikk på enkelte sider på nettstedet (kilde: webstatistikk) Lenger varighet av hvert enkelt brukerbesøk (kilde: webstatistikk) Salg generelt (kilde: salgstall) Salg på enkelte produkter (kilde: salgstall) Telefonhenvendelser (kilde: intern rapportering) E-post henvendelser (kilde: intern rapportering) Når du har definert et slikt måleparameter (eller flere), så ta en grunnavlesning, altså en måling av situasjonen slik den er nå, før du har gjort noen endringer. Legg deretter opp en rutine på å lese av tallene jevnlig (hver dag, hver uke eller hver 2010 Nina Furu, Nettredaktor.no Side 4 av 16

6 måned avhengig av hva som er hensiktsmessig) og samle avlesningene i en kurve som viser deg utviklingen over tid. Denne kurven forteller deg til enhver tid hvor du står! Ta en grunnavlesning på relevant(e) måleparameter nå. Ta avlesninger med jevne mellomrom fremover. Du har nå satt opp en effektiv måling av hvor godt nettstedet fungerer til å nå de målene organisasjonen har for det. Din oppgave heretter er å få denne kurven til å stige jevnt og trutt. Du kan også bruke målingene dine til å se løpende resultater av tiltak du iverksetter: Har en konkret endring bidratt til at kurven stiger eller synker? (Stiger kurven, vet du at tiltaket er vellykket, og at du kan gjøre mer av dette. Stiger kurven ikke, er tiltaket mislykket, og du må prøve noe annet i stedet.) Du kan nå også gå gjennom ditt eget nettsted side for side (eller seksjon for seksjon) og se kritisk på sidene ut fra målsettingsperspektivet. Fungerer sidene positivt eller negativt i forhold til den målsettingen du har definert? Gå gjennom nettstedet ditt og se det i lys av målsettingen. Merk deg hvilke sider som fungerer godt og hvilke som fungerer dårlig. Når du har identifisert de sidene som fungerer dårligst ut fra målsettingen, så gjør gjerne noe med dem, slik at de fungerer bedre. Dette kan innebære å endre overskrifter, skrive om tekster, bytte ut bilder eller kanskje til og med å omstrukturere informasjonen fullstendig. Du bør imidlertid vente med de mest drastiske omarbeidelsene til du har gjennomført punkt 2 og 3 i denne rapporten, fordi disse kapitlene også kommer til å få deg til å ønske å gjøre ganske grunnleggende endringer. Venter du, slipper du å gjøre endringer flere ganger på de samme sidene. Gjør noe med de sidene som fungerer dårligst, men vent med de store 2010 Nina Furu, Nettredaktor.no Side 5 av 16

7 omarbeidelsene til du har gjennomgått punkt 2 og 3 i denne rapporten. Målsettingsperspektivet er heretter noe du hele tiden bør ha i bakhodet mens du arbeider med nettstedet ditt. Du kan også formulere separate målsettinger for hver enkelt seksjon eller til og med hver enkelt side på nettstedet. Det er nemlig ofte veldig formålstjenlig å tenke Hva er det jeg mest av alt ønsker at brukeren skal gjøre på denne siden? når du arbeider med en konkret side eller en konkret tekst. Slik tankegang må imidlertid alltid veies opp mot brukeren egne ønsker og behov. Mer om dette i neste punkt: 2010 Nina Furu, Nettredaktor.no Side 6 av 16

8 2. Lær deg å tenke som en bruker! Det viktigste stedet å begynne når man skal forbedre et nettsted er med bedriftens egen målsetting. Når denne er klarlagt, er det imidlertid av avgjørende betydning at man raskt snur perspektivet og i stedet ser på nettstedet med brukerens øyne. Web er nemlig et såkalt pull-medium: I stedet for tradisjonelle medier som TV, magasiner, plakater osv. der du kan dytte din informasjon på tilfeldig forbipasserende (push-medier), er web et medium der brukeren selv må velge å komme til deg ved å skrive inn din webadresse, klikke på en link eller lignende. Med andre ord: På web kan du ikke oppsøke brukeren din, brukeren må oppsøke deg. Og her er poenget: For at brukeren skal oppsøke deg, må han ha en grunn til det. Du må med andre ord lage et nettsted som brukeren vil ønske å besøke. Det finnes flere måter å angripe dette på. En tidlig kunde av meg, kontormøbelleverandøren Kinnarps, valgte allerede i 1997 å lage en egen kontortrim-seksjon på nettstedet der brukerne kunne lære ergonomiske øvelser som motvirket belastningsskader ved dårlige stoler og skrivebord. I tilknytning til disse øvelsene (som altså gav brukeren en grunn til å oppsøke nettstedet) kom det kommersielle budskapet at når man var lei av å gjøre øvelsene, kunne man jo kjøpe en ergonomisk riktig stol fra Kinnarps i stedet. En mer moderne tilnærming til det samme tar utgangspunkt i søkemotorer. 97,1% av brukerne benytter nå søkemotorer, de fleste på en daglig basis. Brukere er etter hvert vant til at når de ønsker å finne noe, enten det er et produkt, informasjon eller underholdning, så starter de med et søk på en søkemotor. En viktig strategi for å få brukere til å ønske å oppsøke ditt nettsted i dag er derfor rett og slett at du kommer opp på første side av søketreffene på for eksempel Google når 2010 Nina Furu, Nettredaktor.no Side 7 av 16

9 potensielle kunder søker på ditt produkt, eller når informasjonssøkende søker på stikkord for den informasjonen du leverer. Å sørge for at man får god oppføring på søkemotorer er et viktig fag i seg selv. Hvis du vil gå dypere inn i dette emnet, kan du lese mer på denne siden: I denne sammenhengen er det viktigste at du selv finner et svar på spørsmålet Hvorfor skulle brukeren ønske å oppsøke mitt nettsted? Dette svaret kan du finne på flere måter. Du kan finne ut hvorfor de brukerne som bruker nettstedet i dag benytter det, enten ved å spørre noen utvalgte brukerrepresentanter, eller ved å se på statistikktallene dine hvilke sider som er best besøkt. Du kan også ringe opp en kunde eller to (hvis ditt nettsted retter seg mot eksisterende kunder), og spørre kundene hvorfor de benytter nettstedet deres, og gjerne også hva de er mest og minst fornøyd med. Når det gjelder å kartlegge behovene hos de kundene som per i dag ikke benytter ditt nettsted, men som du ønsker å tiltrekke deg, er målinger av søkeforekomster et nyttig verktøy. Dette vil for eksempel fortelle deg hvor mange som søker etter briller i forhold til kontaktlinser, og følgelig bidra til å fortelle deg både hvor behovene er og til å kartlegge hvilke ord brukerne selv benytter for de produktene/ den informasjonen du tilbyr. (Dette siste er sentralt i å bygge søkemotorsynlighet også.) Å måle søkeforekomster og finne relevante synonymer kan du gjøre gratis online, for eksempel med en tjeneste som Google Insights for Search. Finn svar på spørsmålet Hvorfor skal kunden oppsøke mitt nettsted? Nina Furu, Nettredaktor.no Side 8 av 16

10 En annen del av arbeidet med å sette seg inn i brukerens situasjon, er å gjennomføre en eller flere brukerobservasjoner. Dette er en enkel og utrolig lærerik metode for å finne ut nøyaktig hvor ditt nettsted trenger forbedringer. Slik gjør du: 1. Invitér 2-6 typiske brukere som ikke kjenner ditt nettsted spesielt godt (og som ikke er så gode venner av deg at de ikke forteller deg sannheten). NB! Du må snakke med dem én-og-én, ikke alle på en gang. 2. Planlegg noen typiske brukerscenarier, altså oppgaver som en bruker typisk vil tenkes å gjøre på ditt nettsted. (4-5 oppgaver kan være nok.) NB! Her må du legge mye arbeid i å finne typiske oppgaver ikke tro at brukere kommer til ditt nettsted for å lære om bedriftens historikk eller noe annet rent innadvendt. Prøv i stedet å sette deg i brukernes situasjon (tenk blant annet på din egen brukeradferd når du surfer på andre nettsteder). Typiske gode brukeroppgaver kan for eksempel være: a. Finne prisen på produkt X. b. Finne e-post adressen til daglig leder. c. Finne ut hvor mye 1G er. d. Bestille en flybilett. e. Finne ut når bussen til Ørsta går den 26. oktober. f. Finne ut hvilke økonomiske rettigheter man har ved skilsmisse. g. Og mye mer. 3. Plasser så testpersonen foran skjermen og gi ham oppgavene én av gangen. Sitt selv bak brukeren, slik at han ikke ser deg. Observer hvordan brukeren forsøker å løse oppgavene, og noter spesielt de tilfellene der brukeren gjør feil. NB! Motstå alle impulser til å hjelpe eller rette på testpersonen underveis! Dette ødelegger testen og gjør at brukerobservasjonen ikke blir realistisk Nina Furu, Nettredaktor.no Side 9 av 16

11 4. Spør gjerne i etterkant hvorfor brukeren gjorde som han gjorde, hvis du er i tvil (men først etter at brukeren er ferdig med testen). 5. Gjenta dette for hver testperson. 6. Rett opp de hindringene som gjorde at testbrukerne ikke fikk til å løse oppgavene. Prioriter de oppgavene som flest av testbrukerne hadde problemer med, og de oppgavene der problemene var størst. 7. For å være sikker på at du har løst de problemene du observerte, så gjennomfør gjerne samme brukerobservasjon en gang til (med nye testpersoner) etter at du har gjennomført endringer, slik at du kan konstatere at oppgaven er blitt enklere å løse nå. Husk at dersom brukeren ikke klarer å løse oppgavene på ditt nettsted, er det ikke brukeren som tar feil eller er dum. Det er tvert i mot deg selv som har mislykkes i å legge til rette for brukeren. Jungelens harde lov gjelder på nett: Hvis brukeren ikke får til å betjene nettstedet ditt, velger han simpelthen et annet nettsted i stedet. Den eneste som taper på dette er deg! Og hvis du driver et nettsted i offentlig sektor og føler deg immun mot jungelens lov fordi du ikke har konkurrenter, husk at du alltid konkurrerer med deg selv i andre kanaler: Brukeren kan velge å ringe opp eller besøke deg for å få informasjonen, hvis han ikke selv klarer å finne den på web. Dermed mister du den effektiviseringsgevinsten som kanskje nettopp var grunnen til at nettstedet ble etablert! Gjennomfør en brukerobservasjon. Rett de tingene som observasjonen indikerer at må rettes Nina Furu, Nettredaktor.no Side 10 av 16

12 På Nettredaktørskolen pleier jeg å si at det viktigste kvantespranget i en nettredaktørs faglige utvikling er når hun klarer å gå ut av sitt eget hode og inn i brukerens hode i stedet. Det å lære seg å tenke som en bruker, i stedet for å lage web ut fra bedriften/organisasjonens interne verdensbilde, er kanskje det aller viktigste en nettredaktør kan gjøre! Samtidig er dette en lang prosess. De første skrittene er imidlertid de vanskeligste jo mer dreven man blir med brukertankegang, jo enklere blir det! Etter hvert som du jobber med brukertankegang, vil du også oppdage at du kan gå tilbake og se på sider du har laget før og ikke lenger forstå hvordan du kunne gjøre ting på en så uhensiktsmessig måte. Etter hvert som brukertankegang blir like automatisk for deg som bedriftsintern tankegang kanskje er nå, vil det også bli lekende lett for deg å se hva som er riktig og hva som er galt! Når dette skjer, begynner det også virkelig å bli morsomt å drive et nettsted, fordi du hele tiden vil klare å gjøre endringer som skaper umiddelbart målbare resultater på nettstedet ditt Nina Furu, Nettredaktor.no Side 11 av 16

13 3. Begynn å jobbe med trigger-ord Begrepet trigger-ord springer ut av teorien om lukten av informasjon 1. Denne teorien, som er bygget på tusenvis av brukertester og regnes som den mest presise beskrivelsen av brukeradferd på web som er tilgjengelig i dag, sier følgende: Brukere orienterer seg på web på samme måte som en sporhund følger et spor: Brukere snuser seg fram til informasjon. Brukere går fremover når lukten av informasjon blir sterkere, og rygger tilbake når lukten av informasjon avtar. Hvis brukeren mister ferten av informasjonen, vil han gå tilbake til der han sist hadde los og fortsette å snuse i en annen retning derfra. Eksempel på det siste er når brukeren gjør et søk på en søkemotor, klikker på en link, raskt beslutter at dette nettstedet likevel ikke var det riktige, og går tilbake til søkemotoren for så å klikke på en annen av søketreffene i stedet. Denne adferden kan måles, også på ditt eget nettsted. Let i statistikken din etter tallet som viser besøk av under 5 sekunders varighet. Disse besøkene representerer brukere som kommer inn, kikker raskt på siden, ikke fanger opp noen lukt av den informasjonen de er ute etter, og så går ut igjen. Slike brukere gjør ingen klikk, de bare sveiper blikket over siden og forsvinner igjen. Dette fenomenet (med brukere som kaster et blikk, men ikke gjør noen klikk) kalles avstøting. Avstøting på 50 % er vanlig på nettsteder som er godt synlige på søkemotorer. Dette betyr at 50 % av alle brukere som kommer inn til nettstedet forsvinner rett ut igjen uten å klikke. 1 Teorien om Lukten av Informasjon er utarbeidet av amerikaneren Jared Spool og hans selskap User Interface Engineering, Nina Furu, Nettredaktor.no Side 12 av 16

14 Hva kan man så gjøre for å sørge for at nettstedet lukter av informasjon, slik at brukeren velger å bli? Jo, man kan arbeide bevisst med trigger-ord. Teorien om lukten av informasjon fortsetter nemlig som følger: Når brukeren kommer inn på en side, ser han etter bestemte ord som beskriver det han er ute etter. Disse ordene kalles trigger-ord. Brukeren leter etter sine trigger-ord først og fremst i linker. Med linker menes både navigasjon og markerte linker i innholdsfeltet på siden. Når brukeren finner sitt trigger-ord i en link, klikker han på det. Som du skjønner, er det uhyre viktig at du som nettredaktør vet hva som er dine brukeres trigger-ord, og at du aktivt bruker disse på siden din for å hjelpe brukeren å se både hva du har å by på og hvor han finner det han leter etter. Hvordan går man så fram for å identifisere sine trigger-ord? Jo, det finnes flere fremgangsmåter for å gjøre dette, og jeg vil anbefale deg å benytte alle, slik at du får et så helhetlig bilde som mulig. Før jeg forteller deg om metodene, minner jeg igjen om hva trigger-ord egentlig er: Trigger-ord = Det brukeren kaller dine produkter/din informasjon For å identifisere trigger-ord må du altså igjen ut av din egen tankegang og inn i brukerens hode. Du kan nemlig være helt sikker på at brukeren IKKE bruker betegnelser som småbedriftsløsninger eller spesialisthelsetjeneste, selv om din organisasjon internt mener at dette er gode og dekkende begreper. For brukeren er det derimot ord som regnskapsprogram og kiropraktor som er de relevante triggerordene. Metodene for å identifisere dine brukeres trigger-ord er blant annet: Spør kundene dine hva de kaller produktene dine Nina Furu, Nettredaktor.no Side 13 av 16

15 Spør brukerne dine hva de kaller den informasjonen de leter etter på ditt nettsted. Se hvilke av flere mulige synonymer som er mest søkt etter på søkemotorer (du får raskt en oversikt over dette på Google Insights for search) Be analysesoftware foreslå synonymer for deg, og se på hvilke av disse som er mest søkt etter på søkemotorer (for engelskspråklige data kan du sjekke Leter du etter norske forekomster bør du heller benytte Googles Søkeordsverktøy til å se hvor mye forskjellige ord er søkt på). Klikk deg inn på konkurrentenes sider og se hvilke ord de bruker (men husk at de ikke nødvendigvis er flinkere til å identifisere trigger-ord enn deg). Spør de i din organisasjon som har direkte kontakt med kundene (kan være sentralbord, servicekontor eller lignende) om hva kunder spør etter når de ringer. Husk å notere ikke hva hva brukerne spør etter, men også hva de kaller de tingene de spør om. Benytt helst alle metodene over, slik at du samlet sett får et best mulig bilde. Alle metodene har sine svakheter (søkemotortellinger klarer for eksempel ikke å skille mellom forekomster på det engelske bad dårlig og det norske bad baderom), men gjør du alle sammen, skulle du likevel få et helhetsbilde som er ganske riktig. Identifiser relevante trigger-ord for ditt nettsted. Bruk disse ordene aktivt i navigasjon, linker, overskrifter etc. Når du har identifisert disse særdeles viktige ordene, er det like viktig at du faktisk begynner å bruke dem: At du benytter nettopp disse ordene i menypunkter, at du bruker dem i overskrifter, og at du bruker dem til å vise vei fra en side til en annen Nina Furu, Nettredaktor.no Side 14 av 16

16 Etter hvert som du arbeider med dette, vil du oppdage at både trafikk og brukertilfredshet for siden din vokser proporsjonalt med hvor flink du er til å bruke nettopp trigger-ord på siden. En annen bieffekt av dette arbeidet, er at hvis du kombinerer bevisst bruk av trigger-ord med god teknisk kvalitet, vil du også ha potensiale for å bli godt synlig på søkemotorer når dine potensielle kunder søker på nettopp disse viktige søkeordene. Da er grunnen lagt for helt nye høyder av suksess! Om å skape suksess for et nettsted Nettredaktørens arbeid er en svært viktig suksessfaktor for et nettsted, og for organisasjonen som helhet. En god nettredaktør kan hjelpe sin bedrift/ organisasjon blant annet ved å Skaffe nye kunder Effektivisere kundebehandling Markedsføre varer og tjenester Bygge merkevare Forbedre kundeservice Formidle verdier Dette fordrer imidlertid at nettredaktøren er sitt ansvar bevisst, og at bedriften forstår hvilken rolle nettstedet kan og bør spille for virksomheten som helhet. Å informere organisasjonen tilstrekkelig om dette, er en oppgave som ofte faller nettopp på nettredaktøren selv. Gjennom dette dokumentet har du fått tips om målsettinger, suksesskriterier og måleparametre som du bør sette opp. Gjør du dette, har du også utmerket tallmateriale som dokumenterer både nettstedets betydning og effekten av din 2010 Nina Furu, Nettredaktor.no Side 15 av 16

17 egen innsats: Du vil kunne dokumentere økt trafikk, flere bestillinger, bedre synlighet på søkemotorer og mer tilfredse kunder, bare for å nevne noe. Etter hvert som du blir mer dreven på både brukerorientering og bruk av triggerord, vil du selv kunne konstatere hvilke målbare effekter dette arbeidet har. Når du fortsetter å gjøre forbedringer, vil nettstedet ditt også fortsette å score stadig bedre på målingene. Samtidig vil det stadig fortsette å øke sin betydning for bedriften og dens virksomhet som helhet. Noe av det vi ofte ser på Nettredaktørskolen er dessuten at de nettredaktører som stadig skaper dokumenterbare resultater for nettstedene sine også som regel opplever positive effekter for seg selv: Bedre lønn, større innflytelse, mer interessante arbeidsoppgaver, og (dersom man ønsker det) nye og mer spennende stillinger, er bare noen av de erfaringene mange av mine elever har hatt. Uansett hvilke ambisjoner du måtte ha, er jeg glad for at du ville vite mer om dette viktige faget. Jeg ønsker deg riktig lykke til med ditt nettsted! Nina Furu Kurs for nettredaktører: Nyttige sjekklister: Online verktøy: Nina Furu, Nettredaktor.no Side 16 av 16