Konsekvensutredning Tema landskapsbilde

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering 1. oktober 2016 Konsekvensutredning Tema landskapsbilde Områderegulering for E6 Kvænangsfjellet Mari Hagen

2

3 FORORD Konsekvensutredning landskapsbilde, Områderegulering for E6 Kvænangsfjellet er en delrapport som er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for ny E6 over Kvænangsfjellet. Statens vegvesen startet i 2013 arbeidet med et forprosjekt for å finne både kortsiktige og langsiktige løsninger for å øke regulariteten på vegen over Kvænangsfjellet om vinteren. Forslag til kortsiktige løsninger ble utredet, regulert og blir gjennomført i løpet av Denne konsekvensutredningen belyser anbefalte forslag til langsiktige tiltak som ble utredet i nevnte forprosjekt. Vegen er hovedferdselsåren mellom nord og sør. Hovedmålet er å sikre trygg og framkommelig veg over Kvænangsfjellet hele året. Dette gjelder alle trafikantgrupper. Rapporten er utarbeidet av Mari Hagen (landskapsarkitekt) ved Seksjon for plan og prosjektering, Ressursavdelingen i region nord. Tromsø,

4 INNHOLD FORORD... 2 Prosjektinformasjon SAMMENDRAG... 6 Definisjon og avgrensning av tema... 6 Verdivurdering... 6 Omfangs og konsekvensvurdering... 7 Vurdering... 9 Avbøtende tiltak INNLEDNING Bakgrunn Planområdet og beskrivelse av prosjektet Alternativer Formål Definisjon av tema og influensområde Avgrensning av tema METODE OG KUNNSKAPSGRUNNLAG Registrering og datagrunnlag Verdi Omfang Konsekvens Avbøtende og kompenserende tiltak Usikkerhet Reiseopplevelse OVERORDNA BESKRIVELSE AV UTREDNINGSOMRÅDET Landskapskarakter Landskapstyper i planområdet DELOMRÅDER OG VERDIVURDERING Delområde 1: Oksfjord Fiskelvøra Delområde 2: Fiskelva Pavelneset Delområde 3: Mettevollia Delområde 4: Nuovasmuotki Eideelva Delområde 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet Delområde 6: Storsvingen Delområde 7: Sandneselva Delområde 8: Sandneselva Forramoen Delområde 9: Klokkarsteinsvingen Delområde 10: Rakkeneset Karvik Delområde 11: Karvik OMFANGS OG KONSEKVENSVURDERING

5 Anleggsfase Tiltak på avlastet veg Alternativ 2: Permanente virkninger Delområde 1: Oksfjord Fiskelvøra Delområde 2: Fiskelva Pavelneset Delområde 3: Mettevollia Delområde 4: Nuovasmuotki Eideelva Delområde 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet Delområde 6: Storsvingen Delområde 7: Sandneselva Delområde 8: Sandnes/Forramoen Delområde 9: Klokkarsteinsvingen Delområde 10: Rakkeneset Karvik Delområde 11: Karvik Samlet konsekvens for alternativ Alternativ 4: Permanente virkninger Delområde 10: Rakkeneset Karvik Samlet konsekvens for alternativ FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REISEOPPLEVELSE Eksisterende situasjon nullalternativet Alternativ Alternativ VURDERING Vurdering av alternativene Vurdering av utbyggingsstrategi USIKKERHET Usikkerhet i verdisettingen Usikkerhet i omfangsvurderingen Utbyggingsstrategi Massedeponier og uttak KILDER

6 Prosjektinformasjon Vegnummer: E6 Kvænangsfjellet Plantype: Detaljreguleringsplan og områdereguleringsplan Prosjektnummer: Prof-nummer: R01 MIME: Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Vegavdeling Troms Planprosessleder: Ellbjøg Schultz, Landskap og arkitektur, fagansvarlig: Mari Hagen Foto: Der ikke annet er oppgitt er bildene tatt av Mari Hagen. 5

7 1. SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning av tema Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Tema omhandler de visuelle, romlige og estetiske kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Verdivurdering "Landskapsområde" er den minste kartleggingsenheten i metoden for romlig landskapsplanlegging. Et landskapsområde er en visuell, romlig enhet i landskapet, som regel avgrenset av markerte høydedrag øverst i synsfeltet. Grensen mellom to områder trekkes der skillet i kjennetegnene er størst. Landskapets verdi i de ulike delområdene er vurdert etter en glidende skala fra liten til stor verdi. Planområdet er delt inn i elleve delområder. Utgangspunkt for verdivurderingen er at et område som er typisk eller vanlig for stedet har middels verdi. Dette er områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. Dette gjelder for de aller fleste av delområdene innenfor planområdet. Typisk for de fleste delområdene er utsikten og kontrasten mellom det frodige terrenget i selve delområdet og den storslagne utsikten mot fjord og/eller høye fjell. Dette gjelder på både øst og vestsiden av Kvænangsfjellet. Delområde 1 4 ligger på østsiden. Karakteristisk er bjørkeskogen og innslag av kulturmark. Utsikt mot Oksfjordvannet, Oksfjorden og høye fjell enten ved fjorden eller innover Oksfjorddalen er påfallende. Delområde 7 ligger i randsonen mellom fjordlandskapet og inngrepsfritt naturlandskap i fjellet. Dagens E6 og noen hytter er blant få inngrep i området. Kontrasten mellom fjell og myrlandskapet med Sandnesvannet i sør og fjordlandskapet i nord er iøynefallende. Delområde 8 10 preges også av bjørkeskog. Terrenget henvender seg ut mot storskala fjordlandskap, og områdenes verdi er sterkt knyttet opp mot kontrasten mellom skogen og utsikten. 6

8 Delområdene 5 og 6 har landskapselementer og kvaliteter av høyere verdi og sårbarhet. Dette bidrar til å trekke opp verdien av området. Disse delområdene ligger i de skrinne områdene over og i randsonen av tregrensa. De har fått middels til stor verdi. Her er landskapet åpent og naturpreget. Terrenget grenser mot inngrepsfri natur. Vegetasjonen er delvis skrinn og sårbar. Videre preges disse delområdene av kontrasten mellom høye, bratte fjell og åpent høyfjellsterreng. Verdien går mot stor på grunn av de store kontrastene og det sårbare terrenget. Disse delområdene er sårbare for ytterligere inngrep. I Karvik (delområde 11) er det tettheten av internveger og et tidligere masseuttak som trekker ned verdien. Delområde Dominerende landskapstype Verdi 1 Oksfjord Fiskelvøra Spredtbygd område Middels 2 Fiskelva Pavelneset Spredtbygd område Middels 3 Mettevollia Naturpreget område Middels 4 Nuovasmuotki Naturpreget område Middels Eideelva 5 Kvænangsfjellet Naturpreget område Middels til stor Malingsfjellet 6 Storsvingen Naturpreget område Middels til stor 7 Sandneselva Naturpreget område Middels 8 Sandnes/Forramoen Naturpreget område Middels 9 Klokkarsteinsvingen Naturpreget område Middels 10 Rakkeneset Karvik Naturpreget område Middels 11 Karvik Spredtbygd område Middels til liten Figur 1 Oppsummering av verdier i planområdet Verdikart. Blå linje viser alternativ 2 og grønn linje alternativ 4. Den tykke svarte linja er dagens E6. Omfangs og konsekvensvurdering Omfangsvurderingen er et uttrykk for påvirkning det aktuelle tiltaket har på det enkelte delområde sammenlignet med 0 alternativet. Påvirkningen kan være positiv eller negativ. Omfanget vurderes ut fra en glidende skala fra stort negativt til stor positiv omfang. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller 7

9 nærføring. Et tiltak vil endre det visuelle bildet av landskapet avhengig av tiltakets lokalisering og linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Alternativ 2 Det som gir størst omfang i dette alternativet er der vegen går i nytt terreng, og der den foreslåtte linja gir store utslag i terrenget, både vertikalt og i utstrekning. Dette gjelder spesielt i delområde 5 og 6 der ny veg skaper nye fysiske og visuelle barrierer i skrint og sårbart høyfjellsterreng. Nærføringen til urørte naturområder er uheldig. I disse områdene mangler tiltakene forankring i landskapets former. Den nye vegen vil svekke kontrastene mellom urørt fjellterreng og det omkringliggende landskapet. I de øvrige delområdene er vegen stort sett greit tilpasset terrenget, der den ikke er det vil landskapet i stor grad kunne absorbere inngrepene over tid. Konsekvensen i de sårbare områdene er vurdert til middels til stor negativ ( / ), men belastningen totalt sett er vurdert til liten til middels negativ ( / ). Alternativ 2 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Kommentar 1 Oksfjord Fiskelvøra Middels Intet omfang Ubetydelig (0) Tiltaket er godt forankret i landskapet. 2 Fiskelva Pavelneset Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Uheldig oppdeling av landskapet. 3: Mettevollia Middels Intet til lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ny veg i urørt terreng, uheldig oppdeling av landskapet. 4: Nuovasmuotki Eideelva Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Ny veg i parallell trasé skaper uheldig barrierevirkning og fragmentering. 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet Middels til stor 6: Storsvingen Middels til stor 7: Sandneselva Delstrekning 2 Delstrekning 2 og 3 8: Sandnes/Forramoen Delstrekning 2 Delstrekning 2 og 3 Middels Middels Middels til stort negativt Middels til stort negativt Lite til middels negativt Middels negativt Lite negativt Lite negativt 9: Klokkarsteinsvingen Middels Intet til lite negativt 10: Rakkeneset Karvik Middels Lite til middels negativt 11: Karvik Middels til Intet til lite liten negativt Stor negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels negativ ( ) Middels negativ ( ) Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) Liten til middels negativ ( / ) Ubetydelig (0) Samlet konsekvens -/-- Figur 2 Oppsummering av omfang og konsekvenser ved alternativ 2 Ny veg krysser dalføre på tvers, er arealkrevende i sårbart terreng. Barrierevirkning. Barrierevirkning av arealkrevende inngrep i sårbart terreng. Arealkrevende inngrep som totalt sett gir oppdeling og barrierevirkning Ny veg vil ha barrierevirkning, men absorberes i storskala landskap. Store utslag i bratt terreng, absorberes i storskala landskap. Store inngrep på enkelte steder. Følger eksisterende trasé, små endringer fra dagens situasjon. Alternativ 4 Alternativet berører bare halvparten av delområdene, da store deler av den foreslåtte traséen er tunnel gjennom hele Kvænangsfjellet. 8

10 Dagsonene i dette alternativet sammenfaller i stor grad med alternativ 2, gjennom delområder som er av en karakter som gjør at vil landskapet vil kunne tåle belastningen. Dette tross av til dels store inngrep og veg gjennom urørt terreng. Konsekvensen er satt til ubetydelig til liten negativ (0/ ). Alternativ 4 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Kommentar 1 Oksfjord Fiskelvøra Middels Intet omfang Ubetydelig (0) 2 Fiskelva Pavelneset Middels Lite negativt Liten negativ ( ) 3: Mettevollia Middels 4: Nuovasmuotki Eideelva 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet 6: Storsvingen Intet til lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Middels x x Middels til stor Middels til stor x x x x Tiltaket er godt forankret i landskapet. Uheldig oppdeling av landskapet. Ny veg i urørt terreng, uheldig oppdeling av landskapet. 7: Sandneselva Delstrekning 2 Middels x x Delstrekning 2 og 3 8: Sandnes/Forramoen Delstrekning 2 Middels x x Delstrekning 2 og 3 9: Klokkarsteinsvingen Middels x x 10: Rakkeneset Karvik Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Begrenset negativ påvirkning. 11: Karvik Middels til liten Intet til lite negativt Ubetydelig (0) Samlet konsekvens 0/- Figur 3 Oppsummering av omfang og konsekvenser ved alternativ 4 Følger eksisterende trasé, små endringer fra dagens situasjon. Reiseopplevelse Alternativ 2 vil samlet sett gi en negativ reiseopplevelse sammenlignet med dagens situasjon. Dette skyldes etablering av de nevnte tunnelene, og at man dermed mister det kontinuerlige romforløpet man får ved å kjøre hele strekningen over Kvænangsfjellet, med de kontrastene og variasjonene denne vegen byr på. Likevel vil dagsonene gå gjennom områder med høy opplevelsesverdi, dette trekker noe opp. Alternativ 4 vil samlet sett gi en svært negativ reiseopplevelse sammenlignet med dagens situasjon. Dette skyldes etablering av den lange tunnelen. Dette vil bli en lang monoton strekning med lav stimulans, og man mister dermed det kontinuerlige romforløpet man får ved å kjøre hele strekningen over Kvænangsfjellet, med de kontrastene og variasjonene denne vegen byr på. Vurdering Vurdering av alternativene Alternativ 2 har fått liten til middels negativ konsekvens for landskapsbildet. Dette er vesentlig høyere negativ konsekvens enn alternativ 4. Det er spesielt tiltakene over tregrensa som gjør at 9

11 konsekvensen blir høyere. Imidlertid vil reiseopplevelsen svekkes i noe mindre grad, da strekningen også har dagsoner mellom tunnelene. På grunn av høyere detaljeringsnivå i planarbeidet, er det færre usikkerheter ved dette alternativet enn alternativ 4. Alternativ 2 vil derfor kunne anbefales foran alternativ 4. Utfra sammenstillingen av de to alternativene, er det tilsynelatende alternativ 4 som ser ut til å ha minst negativ påvirkning på landskapet. Imidlertid vil reiseopplevelsen svekkes dramatisk ved valg av denne løsningen, da den delen av strekningen med størst variasjon og inntrykksstyrke går i tunnel. Det er også store usikkerheter rundt håndtering av tunnelmasser. Ved behov for store deponi i dagsoner, vil omfanget av alternativet kunne bli vesentlig større i negativ retning. På grunnlag av disse vurderingene vil alternativ 4 totalt sett få større negativ konsekvens enn det som kommer frem i kapittel 6. Vurdering av utbyggingsstrategi I denne sammenheng er det også relevant å belyse forskjellene mellom rekkefølgealternativene ved utbygging av alternativ 2. Dette gjelder spesielt delstrekning 1 og 2. Dersom delstrekning 1 kan bygges samtidig, eller før, delstrekning 2, vil behovet for deponering av overskuddsmasser fra tunnelen i Mettevollia reduseres. Videre vil det ikke lenger være behov for masseuttak langs delstrekning 2. Dette vil bidra til å redusere de totale konsekvensene for alternativ 2. Dersom delstrekning 2 bygges først, uavhengig av delstrekning 1, vil det være behov for å hente ut masser til vegbygging, da det i dag er anslått et betydelig massebehov. Dette kan enten løses ved å utvide profilen til tunnelen gjennom Malingsfjellet til 12,5 m, eller ved å ta ut masser i allerede regulert masseuttak oppe på Kvænangsfjellet, samt i eget uttak i Klokkarsteinsvingen (delområde 9). Sistnevnte løsning med masseuttak i dagen, vil medføre permanente sår i landskapet. Dette vil kunne påvirke den totale konsekvensen av tiltaket i negativ retning. Ved å utvide tunnelprofilet til 12,5 m vil de negative konsekvensene reduseres. Avbøtende tiltak I utgangspunktet har landskapet en skala som gjør at det over tid kan absorbere tiltakene. Dette gjelder i områdene nedenfor tregrensa. Imidlertid er det likevel store inngrep også her. Derfor må man i videre detaljering finne gode terrengtilpasninger. En god strategi for gjennomføring av naturlig revegetering er helt avgjørende for det endelige resultatet. I randsonen opp mot tregrensa og i høyfjellet der terrenget er sårbart og skrint, må planlegging og gjennomføring av naturlig revegetering og/eller tilsåing av berørte arealer utføres og 10

12 kvalitetssikres av personer med ekspertkompetanse. Dette gjelder i både planleggings og anleggsfase. I anleggsfasen er det avgjørende for resultatet at det er laget en plan for hvordan man kan unngå mest mulig skade på sårbart terreng, og hvordan det eventuelt kan tilbakeføres etter endt arbeid. 2. INNLEDNING Bakgrunn I vedtatt planprogram fra står det følgende: «Statens vegvesen vil i samarbeid med kommunene derfor igangsette konsekvensutredninger i henhold til Håndbok V712 på fagfeltene: naturmangfold, landskapsbilde, kulturmiljø og naturressurser. Innafor temaet naturressurser er det kun reindrift som vil bli konsekvensutredet. Temaet nærmiljø og friluftsliv vil ikke bli konsekvensutredet, men bli belyst i planbeskrivelsen sammen med temaet turisme.» Planområdet og beskrivelse av prosjektet Planområdet langs E6 Kvænangsfjellet strekker seg fra Oksfjordhamn i Nordreisa kommune til Karvik i Kvænangen kommune. Figur 4 Kart over planområdet fra Oksfjordhamn til Karvik. Planområdet ligger i Nordreisa og Kvænangen kommune E6 over Kvænangsfjellet er en stamveg og en strategisk vinterveg. Den faktiske vegbredden i området varierer mellom 6,5 7, 0 meter. Årlig døgntrafikk (ÅDT) er 570 og fartsgrensa er i dag 80 km/t. På hele strekningen planlegges vegen med dimensjoneringsklasse H3 11

13 som brukes på nasjonale hovedveger i Norge med ÅDT < 4000 og fartsgrense 90 km/t. Alternativer I løpet av tidlig planfase har det vært seks alternativ for langsiktig løsning og alle alternativ er nøye beskrevet i Silingsrapport. E6 Kvænangsfjellet. Oksfjordhamn Karvik. Nordreisa og Kvænangen kommune (Statens vegvesen 2016). Alternativ 2 og alternativ 4 vil bli konsekvensutredet, se silingsrapport for begrunnelse. Figur 5 Kart over alternativene som skal utredes. Alternativ 0 er eksisterende veg (rød), alternativ 2 er gul og alternativ 4 er grønn. Tunnelpåhugg er markert med bokstav A F. Illustrasjon: Statens vegvesen. Nullalternativet Konsekvensene ved et tiltak framkommer ved å måle/sammenligne forventet tilstand etter at tiltaket er gjennomført, mot forventet tilstand uten at tiltaket realiseres. Alternativet som representerer videreføring av dagens status kalles «0 alternativet». Det vil si dagens veg inkludert tiltak i reguleringsplan med kortsiktige tiltak vedtatt Alternativ 2 Standardheving til H3 standard på strekningene Oksfjordhamn Mettevollia og Rakkenes Karvik. 3 tunneler gjennom Mettevollia, Malingsfjellet og Rakkenes. Planområdet er delt inn i 3 delstrekninger: Delstrekning 1: Oksfjordhamn Tverrelva Delstrekning 2: Tverrelva Sandneselva Delstrekning 3: Sandneselva Karvik 12

14 Delstrekning 2 detaljeres tilsvarende en detaljregulering. Fordi en ønsker å starte utbygging av delstrekning 2 først vil denne prioriteres. Delstrekning 1 og 3 detaljeres ikke i denne omgang men her stilles krav til senere detaljregulering. Det er ikke tatt stilling til prioritert rekkefølge av delstrekningene 1 og 3. Alternativ 4 Standardheving til H3 standard på strekningene Oksfjordhamn Mettevollia og Rakkenes Karvik. Lang tunnel gjennom Kvænangsfjellet fra Mettevollia til Rakkenes. Formål Formålet med konsekvensutredningen er å avdekke og redegjøre for de virkningene det nye veganlegget har på landskapsbilde og landskapskarakter i de to berørte kommunene. Konsekvensutredningen skal også angi avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Definisjon av tema og influensområde Avgrensning av tema Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet omhandler de visuelle, romlige og estetiske kvalitetene i omgivelsene, og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Begrepet landskap er definert i Den Europeiske landskapskonvensjonen og lyder slik: «Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra, og samspill mellom, naturlige og/eller menneskelige faktorer.» Definisjonen av landskap er svært vid og inneholder flere perspektiver. I håndboka omhandler tema landskapsbilde det visuelle bildet av landskapet, mens folks oppfattelse av landskapet inngår tema nærmiljø/friluftsliv. Naturgrunnlaget er behandlet under tema naturmangfold og tema kulturmiljø tar for seg de kulturhistoriske sporene i landskapet 13

15 3. METODE OG KUNNSKAPSGRUNNLAG Konsekvensvurderingen er bygget opp etter en tretrinns prosedyre som følger håndbok V712 Konsekvensanalyse, 2015 o o o Trinn 1: Verdi, beskrivelse av dagens situasjon og verdivurdering av tema innenfor et angitt område. Trinn 2: Omfang, vurdering av hvordan og i hvilken grad (positiv/negativ) det angitte tiltaket påvirker området. Trinn 3: Konsekvens, vurdering av fordelene og ulempene et definert tiltak vil medføre. Konsekvens fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang. I verdivurderingen er det verdien i sammenligningsåret i nullalternativet som legges til grunn. Endringer som følge av vedtatte planer inngår som grunnlag for verdivurderingen. Konsekvensen er basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. Registrering og datagrunnlag Landskapsvurderinger er gjort på grunnlag av gjentatte befaringer i området, bruk av kart og flyfoto, fotografier fra befaring og terrengsnitt. Det er gjennomført befaring i både planområdet, og steder med utsikt til det planlagte tiltaket, influensområdet. Følgende deltema er registret: o Landformer og terreng o Vegetasjon o Vann og vassdrag o Bebyggelse og tekniske installasjoner o Eksisterende inngrep o Skala og retning Enhetlige delområder Planområdet er delt inn i enhetlige delområder som defineres som mindre enheter innenfor et større sammenhengende landskap (influensområde). Delområdene kan avgrenses og karakteriseres som en helhet, og inndelingen blir gjort på grunnlag av likhet i innehold, kjennetegn, karaktertrekk og/eller geografiske avgrensinger. Grensen mellom to områder trekkes der skillet i kjennetegnene er størst. Delområdene kan deles i fem kategorier: o Naturområder o Naturpregete områder o Spredtbygde områder. 14

16 o o Tettbygde områder Urbane områder Det er utarbeidet verdikart og en skriftlig omtale av hvert delområde. Verdi Verdivurderingen tar utgangspunkt i de overnevnte kategoriene. Det er utarbeidet kriterier for hver områdetype, figur 6. Utgangspunkt for verdivurderingen er at et område som er typisk eller vanlig for stedet har middels verdi. Naturområder og naturpregete områder Spredtbebygde område Tettbygde og urbane områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng, herunder landskapsvernområder Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk godt totalinntrykk Figur 6 Kriterier for verdivurdering (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2015) Omfang - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Omfangsvurderingen er et uttrykk for påvirkning det aktuelle tiltaket har på det enkelte delområde sammenlignet med nullalternativet. Påvirkningen kan være positiv eller negativ. Omfanget vurderes ut fra en glidende skala fra stort negativt til stor positiv omfang 15

17 Figur 7 Skala for vurdering av omfang (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2015) Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. Et tiltak vil endre det visuelle bildet av landskapet avhengig av: o o o Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skala Tiltakets utforming Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skala Positivt omfang Lite/Intet omfang Negativt omfang -dersom tiltaket -omfang dersom tiltaket -dersom et tiltak er dårlig framhever typiske trekk stort sett har en visuell tilpasset linjene i landskapet, ved landformen, for forankring i landskapet/ ikke er forankret i eksempel ved å stedet landskapets/byens former, tydeliggjøre naturlige forårsaker skjemmende sår skiller i landskapet, eller eller deler opp en enhetlig at veglinjen rydder opp i terrengform et ustrukturert område. -i forbindelse med - dersom tiltaket stort -dersom et tiltak har en reparasjonstiltak som for sett står i et harmonisk dimensjon som ikke eksempel at tverrsnittet forhold til landskapets/ harmonerer med skalaen i blir smalere eller at stedets skala landskapet/ stedet utflytende kryss strammes opp Tiltakets utforming -dersom et vegtiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset omgivelsene. -dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene -dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m. Figur 8 Kriterier for omfangsvurdering (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2015) 16

18 Konsekvens Konsekvensene av tiltakene fremkommer ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdets verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9 delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 (2015). Figur 9 Konsekvensvifte (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2015 Avbøtende og kompenserende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. 17

19 Figur 10 Hierarkisk fremstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning. Størst gevinst oppnås ved å unngå eller begrense tiltaket, deretter avbøting og som siste utveg kompensering. (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen 2015) Usikkerhet Det vil alltid være en usikkerhet i de faglige vurderingene som er gjort. Den viktigste årsaken til usikkerhet er kunnskap om verdien eller måten tiltaket påvirker delområdene på. Det kan også være usikkerhet i planforslaget. Usikkerhet i verdi og omfangsvurderingen videreføres til konsekvensvurderingen. Reiseopplevelse Reiseopplevelse defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Denne bør ha en god rytme og gi den reisende stimulanser tilpasset fartsnivået. Kriterier for en god reiseopplevelse kan være: rytme, ulike sekvenser med variasjon i opplevelser, samt oppleve landskapets særtrekk. Reiseopplevelsen vurderes etter skalaen: Positiv liten/intet negativt sammenlignet med reiseopplevelsen i nullalternativet. Faktorer som påvirker reiseopplevelsen: o o o o o o o Oversiktlig og lesbart trafikkbilde Framkommelighet Vegens linjeføring Utformingen av sideterrenget Utsyn til natur og kulturlandskap Variasjoner og sekvenser i opplevelse Fartsgrense Endring av reiseopplevelsen vil kunne påvirke konsekvensvurderingen både i positiv og negativ retning, men vil ikke være utslagsgivende for konsekvensgraden. 18

20 4. OVERORDNA BESKRIVELSE AV UTREDNINGSOMRÅDET Landskapskarakter NIJOS (Norsk institutt for skog og landskap) har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap. Referansesystemet deler landet inn i 45 landskapsregioner med 444 underregioner (Puschmann 2005). Inndelingen er basert på store likheter i landskapet, og hver region har sin særegne karakter (skogoglandskap.no). Utredningsområdet området berører én landskapsregion: 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Reisa/Kvænangen. I utredningsområdet er denne regionen karakterisert av fjordtrauet og avrundede fjellformasjoner, med relativt høyt relieff. Hellingen på skråningene varierer fra slake åssider til bratte fjellsider som stuper ned i fjorden. Innslag av mer rolige landformer, som større åser, ulike typer skrinn hei og vidde og mindre daldrag. Disse har ofte de ulike fjellformasjonene som ruvende kulisser i bakgrunnen. Bjørkeskog dominerer gjennom hele regionen unntatt i det skrinne høyfjellsområdet. Bjørkeskogens utvikling og utforming avhenger av vindforhold, berggrunn, jordsmonn, fuktighet, snødybde og kulturpåvirkning. Fiske og jordbruk har tradisjonelt hatt stor betydning for den bosettingen og bebyggelsen som er i planområdet. Oksfjordhamn og Karvik er tettsteder i planområdet. Mellom disse er E6 strukturerende for spredt randbebyggelse og jordbruk. Figur 11 Kart over landskapsregionene i Nordreisa og Kvænangen kommune. Planområdet ligger i det grøn ne området, Fjordbygdene i Nordland og Troms (markert med rosa). 19

21 Landskapstyper i planområdet Figur 12 Illustrasjon som viser fordelingen av de ulike landskapstypene på strekningen Storskala fjordlandskap med bratte fjellsider og smal strandflate Badderfjordens landskap preger den østlige delen av plan og influensområdet. Karakteristisk er kontrasten mellom den stupbratte vestsiden, og mer avrundede formasjoner på vestsiden, samt øyene Skorpa og Nøklan. Landskapet i planområdet kjennetegnes av bratte fjellsider i Rakkenesura, som stuper ned mot den brede fjordflaten. Avstand mellom fjæresone og fjellfot er svært kort, bare et par plasser langs kyststripen tillater terrenget noe bebyggelse. Storskala fjordlandskap med bred strandflate og småkupert terreng Langs fjordene ligger små bygder der terrenget er flatt. Spredt boligbebyggelse og mindre gårdsbruk ligger tett knytta til fjorden. Lenger bort fra kystlinja er terrengformene større, med tett bjørkeskogvegetasjon. Det som en gang var slått eller dyrkamark er nå i ferd med å gro igjen. Øst i planområdet er vegetasjonen på strandflatene delvis preget av karakteristisk skrinn lyngvegetasjon. Storskala dallandskap Mellom Badderfjorden og Oksfjorden ligger Oksfjorddalen som et tydelig daldrag. Landskapet har klart definerte rom som formes av de omkringliggende fjellene og vassdrag. I enden av Oksfjordvannet ligger en markant israndavsetning som definerer slutten på dalen mot fjordlandskapet. Dalen trekker seg flere kilometer sørover mot Váddáš. En sidedal med skogkledte dalsider og høye fjell leder opp mot Kvænangsfjellet. Høyfjellslandskap Kvænangsfjellets høyfjellslandskap preger midten av planområdet. Landskapstypen ligger i et smalt belte mellom Oksfjorddalen og Badderfjorden. I store deler av området har man kontakt med omkringliggende fjord eller dallandskap. E6 strekker seg over Kvænangsfjellet, og høyeste punkt på vegen ligger 400 moh. I dette området er vegetasjonen skrinn og sårbar, og preges av snøleie og lyng vegetasjon. Fjelltoppene rundt ligger på mellom moh. Her er også noe rasmark i de bratteste områdene. 20

22 5. DELOMRÅDER OG VERDIVURDERING "Landskapsområde" er den minste kartleggingsenheten i metoden for romlig landskapsplanlegging. Et landskapsområde er en visuell, romlig enhet i landskapet, som regel avgrenset av markerte høydedrag øverst i synsfeltet. Delområde Dominerende landskapstype Verdi 1 Oksfjord Fiskelvøra Spredtbygd område Middels 2 Fiskelva Pavelneset Spredtbygd område Middels 3 Mettevollia Naturpreget område Middels 4 Nuovasmuitki Naturpreget område Middels Eideelva 5 Kvænangsfjellet Naturpreget område Middels til stor Malingsfjellet 6 Storsvingen Naturpreget område Middels til stor 7 Sandneselva Naturpreget område Middels 8 Sandnes/Forramoen Naturpreget område Middels 9 Klokkarsteinsvingen Naturpreget område Middels 10 Rakkeneset Karvik Naturpreget område Middels 11 Karvik Spredtbygd område Middels til liten Figur 13 Oppsummering av verdier i planområdet Verdikart. Blå linje viser alternativ 2 og grønn linje alternativ 4. Den tykke svarte linja er dagens E6. Delområde 1: Oksfjord Fiskelvøra Delområdet omfatter området fra Leirvågen til Fiskelvøra, og avgrenses i nord av utløpet av Fiskelva. Landskapet er karakterisert av israndavsetningen som stiger fra strandflaten og opp mot ca. 60 m.o.h. Avsetningen danner skille mellom Oksfjorden og Oksfjordvannet. Vegetasjonen preges av lav og lyngrik bjørkeskog, som strekker seg helt ned til strandkanten hvor det noen steder også er typisk strandvegetasjon. Like ved utløpet til Fiskelva er det også rester etter kulturmark. Noe furuskog finnes ved elva. Det er hovedsakelig ingen bebyggelse i området, men tettstedet Oksfjordhamn grenser mot delområdet i nord. Ved Fiskelvøra ligger det noen røde naust og en småbåthavn med molo. Utløpet av elva er delvis berørt, men det utgjør ingen stor visuell svekkelse. Dagens E6 ligger lett i terrenget og er tilpasset landskapets former. Den 21

23 gamle brua over elva og det gamle masseuttaket er dominerende infrastruktur i delområdet. Delområdet i seg selv er en del av et småskala landskap, men har god visuell og fysisk kontakt ut mot storskala fjord og fjellandskap i vest. Fjæresonen er i stor grad urørt, og har sammen med utsikten stor inntrykksstyrke, mens området for øvrig er preget av tekniske inngrep. Delomådet har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen, men er noe svekket pga. rester av tekniske inngrep. Samlet verdivurdering: middels verdi Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Den urørte fjæresonen og elveområdet er sårbare for nye inngrep. På grunn av landskapets terreng, vegetasjon og at deler av området allerede er berørt vil øvrige arealer vil kunne tåle et utvidet veginngrep godt. Fra delområde 1 hvor Fiskelva renner ut i fjorden. Foto: Bjørn Eriksen Delområde 2: Fiskelva Pavelneset Område langs Fiskelva og Oksfjordvannet der spredt bebyggelse, kulturlandskap og bjørkeskog er dominerende. Området er en del av et landskapsrom som strekker seg i øst vest retning, og avgrenses av israndavsetningen i vest og avrundede lave fjellformasjoner i øst. I bakgrunn kan man skimte høyere bratte fjelltopper. Delområdet ligger i skrånende terreng mellom Oksfjordvannet og bratte fjellsider opp mot Cearretgáisá og Nuovasgáisá. Det er bare en smal eller ingen strandflate mellom vannet og der terrenget begynner å stige. Terrenget er småkupert, men landskapsrommet rundt delområdet har høyt relieff. Vegetasjonen i området preges delvis av tett og frodig bjørkeskog, som i deler av området også danner randvegetasjon ned mot vannet. Øvrig vegetasjon er kulturmark, enten i drift eller i gjengroingsfase. Gjengrodd kulturmark og fraflytta hus svekker det som en gang var typisk for landskapet i delområdet. De åpne feltene av kulturmark gir utsyn ut mot landskapet. E6 ligger få meter over vannkanten, og bolig og gårdsbebyggelse ligger spredt på hver side. Oksfjord Camping ligger 22

24 langs vannet på nedsiden av vegen. Vegen følger terrenget, og fremstår i dag som godt integrert i landskapet og omgivelsene. Området har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Delområdets verdi er i stor grad knyttet til samspillet og kontrasten med omgivelsene. Kontakten med omgivelsene er noe svekket pga. tett bjørkeskog og gjengroing av kulturmark. Samlet verdivurdering: middels verdi Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Delområdets sårbarhet er i stor grad knyttet til den eksponerte kantsonen ned mot Oksfjordvannet, men forøvrig vil landskapet kunne tåle nye veginngrep. Det markerte området viser omtrent hvor delområde 2 ligger. Den tydelige israndavsetningen skiller Oksfjordvannet fra Oksfjorden. Foto: Ole André Helgaas Delområde 3: Mettevollia Delområdet følger fjellsiden langs Mettevollia som preges av tett, frodig bjørkeskog. Fra Oksfjordvannet er terrenget bratt opp mot Nuovasgáisá på over 1100 m.o.h. Oksfjordvannet danner gulvet i landskapet, og omgivelsene rundt delområdet består av avrundede fjellformasjoner, med høyere og brattere fjell i bakgrunnen. Vegetasjonen i delområdet er frodig bjørkeskog, som går helt ned til Oksfjordvannet. I øst nede mot vannet, er også noe dyrka mark og private hager. Her ligger Nyvoll og Mettevoll, med noen få hus og gårder langs fylkesvegen. E6 følger terrenget langs lia og oppover mot Kvænangsfjellet. Vegen er i dag et lite dominerende inngrep i landskapet, både sett fra omgivelsene og som kjørende. 23

25 Også dette delområdet er en del av et stort, halvt lukket landskapsrom som er orientert i øst vest retning. Landskapsrommet åpner seg noe vestover mot Oksfjordhamn, og avgrenses idet man svinger mot nord øst og begynner å skimte fjellene på Kvænangsfjellet (Moalavárri og Malingsfjellet). Det naturpregede området langs vannet har vanlig gode visuelle kvaliteter som er typiske for regionen. Området vurderes til å ha middels verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Terrenget er sidebratt og eksponert ut mot Oksfjordvannet, og sårbarheten knyttes til dette. Frodigheten bidrar likevel til at området kan tåle inngrep som kan integreres godt i terrenget. De frodige bakkene langs Mettevollia. Dagens E6 går gjennom området, mens planforslaget foreslår tunnel med påhugg til høyre i bildet. Foto: Ole André Helgaas Delområde 4: Nuovasmuotki Eideelva Delområdet omfatter dalføret som går fra skoggrensa på vestsiden av Kvænangsfjellet og ned mot Mettevollia. Terrenget i området består av frodige dalsider, som i nord stiger bratt opp mot Nuovasgáisá på over 1100 m.o.h. I sør avgrenses delområdet av lavere og mer avrundede fjellformasjoner mot Moalavárri. Eideelva følger dalbotnen, og graver seg ned i terrenget. På denne strekningen er landskapet et lukket, småskala dallandskap. Det blir større avstand mellom trærne, vegetasjonen blir lavere, og vegetasjonsdekket stadig skrinnere. Tegnene på at man er på vei opp mot høyfjellet trer tydeligere frem. Vegen ligger høyt i dalsiden opp mot fjellet. Den følger naturlige terrengformer, men enkelte 24

26 steder er det godt synlige spor etter løsmasseskjæringer og annet berørt sideareal som ikke har grodd igjen. Landskapsrommet avgrenses i skoggrensa, hvor man etter hvert kommer opp på fjellplatået og karakteren endrer seg. Det naturpregede området opp mot fjellet har vanlig gode visuelle kvaliteter som er typiske for regionen. Området vurderes til å ha middels verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Der skogen gradvis blir tynnere, og dalen og fjellandskapet åpner seg, har delområdet lav tålegrense for nye terrenginngrep. Delområdet sett fra sør øst. Bratte fjell og frodige lier. Skogen åpner seg mer jo lenger opp mot fjellet man kommer. Foto: Ole André Helgaas Delområde 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet Dette delområdet ligger på høyfjellet over tregrensa, og den skrinne vegetasjonen preger landskapet. Fondvegger dannes i sørvest av fjellene ved Oksfjordvannet. Landskapsrommet avgrenses idet man kommer til toppen av Storbukteidet, og det store fjordlandskapet i øst åpner seg. Rommet avgrenses av bratte Storbukttinden i nordvest og Jieknavárri i sørøst, som begge ligger relativt tett på dagens veg. Stadig er det naturlandskapet som dominerer, og bølgende avrundede terrengformer skaper en spennende kontrast sammen med de høye fjellene. Oppsiktsvekkende er også den korte avstanden fra fjordlandskapet og opp i høyfjellslandskapet. Den skrinne og sårbare høyfjellsvegetasjonen av lyng og snøleiearter karakteriserer store deler av området. Vegetasjonen gjenspeiler de 25

27 tøffe klimatiske forholdene på stedet. I lavereliggende deler av området ligger noe spredt bjørkeskog. Eideelva graver seg ned i terrenget, og sammen med andre bekker, skaper tydelige karakteristiske linjestrukturer i landskapet. Eksisterende veg er synlig i landskapet, og fremstår i dag som et nøkternt inngrep. Strømlinjer og snøskjermer er andre mindre fremtredende menneskeskapte elementer i landskapet. Det naturpregede området over tregrensa har vanlig til spesielt gode visuelle kvaliteter. Området vurderes til å ha middels til stor verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Sårbarheten knyttes til det eksponerte høyfjellslandskapet over tregrensa med dets skrinne og sårbare vegetasjon. Ethvert nytt veginngrep vil vanskelig la seg integrere i landskapet, og vil måtte betraktes som irreversibelt. Åpent og sårbart fjellandskap i delområde 5. Dagens inngrep er beskjedne i landskapsrommet. Foto: Ole André Helgaas Delområde 6: Storsvingen Delområdet ligger like øst for det tradisjonsrike overnattingsstedet Gildetun, og ligger i skrånende terreng nedover mot fjorden. Terrenget henvender seg mot et storskala, åpent landskap utover Badderfjorden og dens omkringliggende fjellområder. Kontrasten mellom det skrinne fjellterrenget og den storslagne fjordutsikten er oppsiktsvekkende. Landskapsrommet strekker seg i åpent terreng sørover mot Naikadalen og de bakenforliggende avrundede fjellene. Vegetasjonsdekket er fremdeles skrint og sårbart, selv om det i dette området dukker opp klynger av lavtvoksende vierkratt og små bjørketrær. Deler av området er dekket av myr, spesielt i området 26

28 ved Storsvingen og sørover i terrenget. Delområdet avgrenses i nord der hvor terrenget blir brattere ned mot fjorden, mot øst av Malingsfjellet, og i vest ved Trollvannet, omtrent ved skoggrensa, hvor terrenget tipper ned i bjørkeskogen og hytteområdet. Vegen følger terrenget nedover dalsiden, og bukter seg ned mot fjorden. Den fremstår i dag som godt integrert i landskapet. I tilknytning til dagens veg ser man gamle spor etter tidligere E6 og vegbygging. Stedvis er det også enkelte sår i marka nær vegen etter uttak av torv og masser. Like ved Storsvingen ligger et område med samiske gammer, som var en tidligere sommerboplass. Området benyttes i dag mest til parkeringsplass for utfart, og mangel på bruk og vedlikehold har gjort at gammenes visuelle verdi er svekket. Det naturpregede området ned fra fjellet og mot fjorden har vanlig til spesielt gode visuelle kvaliteter. Kontrasten mellom høyfjell og fjord er spesielt god. Menneskeskapte elementer som E6 og rester etter tidligere veg og vegbygging svekker området noe. Området vurderes til å ha middels til stor verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Sårbarheten knyttes til det åpne landskapet og skrinne vegetasjonsdekket, og området har relativt lav tålegrense for nye store inngrep. Et større inngrep i dette området vil svekke den totale opplevelsen av det store landskapet, sett fra delområdet. Iøynefallende og storslagen utsikt fra delområdet. Kontrasten mellom høyfjellsterreng og fjordlandskapet har høy inntrykksstyrke. Delområde 7: Sandneselva Delområdet ligger under tregrensa, og landskapet preges i større grad av bjørkeskog. Terrenget er stedvis bratt og stedvis flatt, med mange småformer. Sandnesvannet og de omkringliggende myrene danner en stor åpen flate sør i landskapsrommet. Mot nord er terrenget mer preget av små og store koller. Området er delvis 27

29 myrlendt. Myrene bidrar til at landskapet oppleves som relativt åpent. I bjørkeskogen er bunnvegetasjonen preget av lyng og mose. Skogen er ikke spesielt tett i området, men blir stadig mer frodig og tettere jo lenger ned man kommer. Vegetasjonen tyder på at man er i en randsone mellom fjell og lavereliggende områder. Vegen følger delvis terrengformene og gjør flere krappe svinger. Landskapet er frodig og vegen er delvis skjult. Landskapet forløper seg mellom små landskapsrom avgrenset av trær eller små koller. Enkelte sår etter skjæringer er enda ikke grodd igjen, forøvrig fremstår vegen som godt integrert i terrenget. I dette delområdet ligger det spredt hyttebebyggelse av ulik alder. Hyttene er relativt små og er godt integrert i landskapet. Det naturpregede området i lia i bjørkeskogen har vanlig gode visuelle kvaliteter. Eksisterende veg trekker verdien ned noe. Området vurderes til å ha middels verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Sårbarheten er knytta til det åpne relativt urørte landskapet rundt Sandnesvannet og de omkringliggende myrene. Arealene nærmere eksisterende E6 vil i større grad kunne tåle veginngrep. Dagens veg med Sandneselva og Sandnesvannet. Foto: Ole André Helgaas Delområde 8: Sandneselva Forramoen Det småkuperte skogkledte terrenget karakteriserer delområdet. Landskapet er oppdelt i små rom, hvor man i noen har utsikt utover mot den store brede Badderfjorden. Området er naturpreget, og 28

30 vegetasjonen preges fremdeles av bjørk og lyng, med enkelte små myrer og små rabber med bart fjell. Vegen slynger seg langs Sandneselva og videre nedover mot fjorden. Elva skjærer seg etter hvert dypt ned i terrenget, og den forsvinner ganske raskt fra området ved vegen. Vegen følger terrenget og oppleves som godt integrert. Bortsett fra et par markavkjørsler og ei beskjeden strømlinje, er det få synlige inngrep i området. Delområdet har vanlig gode visuelle kvaliteter, og området vurderes til å ha middels verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Området har middels sårbarhet for større tekniske inngrep. Delområdet er ikke utpreget eksponert i det store landskapsrommet, men helheten vil kunne svekkes, da stedvis bratt terreng vil medføre arealkrevende inngrep. Frodig landskap, hvor dagens veg ligger godt integrert i terrenget. Foto: Ole André Helgaas Delområde 9: Klokkarsteinsvingen Utsikten til storskalalandskapet rundt Badderfjorden preger opplevelsen av dette delområdet. Terrenget blir gradvis brattere, og henvender seg mot nordøst, hvor fjellene på andre siden av fjorden danner fjerntliggende vegger i landskapsrommet. Mot nordvest har man delvis utsikt mot høye, bratte tinder som stuper ned i fjorden. Delområdet oppleves som både frodig og åpent, tett bjørkeskog i liene står i sterk kontrast til utsiktsikten mot det åpne fjordlandskapet. Bjørkeskogens bunnvegetasjon består av lyng og mose også her. 29

31 Vegen fortsetter å svinge seg ned mot fjorden, men i brattere terreng enn tidligere, og bergskjæringene blir stadig høyere. Vegen danner en hylle i det bratte terrenget, som går rett ned i fjorden, kun med en smal strandflate i fjæra. Fra delområdet er det utsikt til et nærliggende oppdrettsanlegg i fjorden. For øvrig er det ingen andre store menneskeskapte inngrep. Området har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Delområdets verdi er i stor grad knyttet til samspillet og kontrasten med omgivelsene, og vurderes til å ha middels verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Delområdet er svært sidebratt, og har middels til lav tålegrense for nye inngrep på grunn av områdets helhet og tilstand. Det bratte terrenget ved Klokkarsteinsvingen. Området er frodig, og vegen fremstår som et beskjedent inngrep i landskapet. Foto: Ole André Helgaas Delområde 10: Rakkeneset Karvik Utsikten til storskalalandskapet rundt Badderfjorden preger opplevelsen av dette delområdet. Terrenget er svært bratt, og henvender seg mot nordøst, hvor fjellene på andre siden av fjorden danner fjerntliggende vegger i landskapsrommet. Delområdet oppleves som åpent ut mot fjorden, mens oppover er fjellsidene bratte og danner en tydelig vegg. Den stupbratte skrenten som går langs fjorden, ligger et stykke oppe i lia i dette delområdet. Mellom skrenten og fjorden dannes hyller mellom småskrenter, og noe slakere terreng. Strandflaten er i hovedsak veldig smal, men enkelte steder, som på Rakkeneset og i Bukta er strandflaten noe bredere. I hele delområdet vokser bjørkeskogen frodig, med innslag av selje og rogn. Rundt Rakkeneset ligger noe dyrka mark. 30

32 Vegen går langs fjorden og følger terrenget. Det er lave bergskjæringer, fyllinger har vokst seg frodig grønne. Vegen oppleves som integrert og godt tilpasset omgivelsene. Det er bratt ned til fjorden. Enkelte steder ligger det bebyggelse langs vegen, og ved Bukta ligger noen spredte fritidsboliger. For øvrig er det ingen andre store menneskeskapte inngrep bortsett fra et par langsgående strømlinjer. Området har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Delområdets verdi er i stor grad knyttet til samspillet og kontrasten med omgivelsene, og vurderes til å ha middels verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Delområdet har middels sårbarhet for nye inngrep. Sårbarheten er først og fremst knyttet til landskapets eksponering, helhet, og de eksisterende inngrepenes underordning i landskapet. Eksisterende veg forbi Rakkeneset. Foto: Ole André Helgaas Delområde 11: Karvik Delområdet karakteriseres av avrundet, lavereliggende terreng i samspill med det store landskapsrommet. Terrenget henvender seg også her mot nord nord øst, samtidig som det delvis også åpner seg sørover mot Kvænangsbotn. Landskapet skiller seg fra de foregående delområdene ved at de steile fjellformasjonene ligger lenger unna, og terrenget er slakere. Delområdet har adskillig bredere strandflate enn det vi har sett tidligere. Fjæresonen er mer eller mindre urørt. Vegetasjonsbildet er åpent, og preges av lyng, lav og mose, samt noe åpen bjørkeskog. Vegetasjonsdekket er delvis skrint og sårbart. Spredt boligbebyggelse i Karvika bidrar også med variasjon i vegetasjonen, med både private hager og noe dyrka mark og/eller beite. 31

33 E6 går tvers gjennom delområdet, og følger terrenget i stor grad. Et par steder er rester etter gammel veg fremdeles synlig, og en løsmasseskjæring uten etablert vegetasjon ligger godt synlig langs vegen. Boligbebyggelsen, interne veger mellom husene, strømlinjer på kryss og tvers, samt et grustak i krysset mellom E6 og Fv. 367 er de menneskelige inngrep som i stor grad setter preg på delområdes karakter. Området har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Menneskelige inngrep som grustak, strømlinjer og spor etter vegbygging svekker verdien av området. Delområdets verdi er i stor grad knyttet til samspillet og kontrasten med omgivelsene, og vurderes til å ha middels til liten verdi. Stor Middels Liten Verdi Sårbarhet: Delområdets sårbarhet kyttes til det skrinne jordsmonnet. Karvik 32

34 6. OMFANGS OG KONSEKVENSVURDERING Anleggsfase For tema landskapsbilde er konsekvenser i anleggsperioden først og fremst knyttet til synlighet, nær og fjernvirkning av området hvor anleggsarbeidet foregår. I anleggsfasen kan store deler av arealet innfor plangrensen bli berørt av anleggsarbeid, mellomlagring av masser og riggområder. For alternativ 2 vil det meste av tunnelmassene bli kjørt direkte ut i veglinja. Dette reduserer behovet for mellomlagring noe, som igjen reduserer skade på det sårbare høyfjellsterrenget. Ved alternativ 4 er massehåndteringen mer usikker, men størst andel må kjøres til deponi. Vegetasjon langs traseen fjernes, og store fyllinger og skjæringer blir liggende åpne. Det vil også være anleggsbelter langs veg, midlertidig deponering av masser og enkelte masseuttak. I anleggsperioden vil derfor tiltaket stedvis se svært dramatisk ut, og konsekvensene i anleggsfasen vil være betydelig større enn de permanente konsekvensene. Dette gjelder dersom god terrengbearbeiding og revegetering lykkes. Tiltak på avlastet veg Dagens veg over Kvænangsfjellet blir gang sykkelveg og beredskapsveg med samme vegbredde som i dag. Tiltak på avlastet veg over Kvænangsfjellet har ingen kjente konsekvenser for tema landskapsbilde. Alternativ 2: Permanente virkninger Delområde 1: Oksfjord Fiskelvøra Den nye vegen berører bare ytterkanten av delområdet, og følger i stor grad dagens trasé. Som følge av økt vegstandard på strekningen, endres høyden på vegen, og den blir liggende noe dypere enn dagens veg. Dette vil forårsake noe større løsmasseskjæring enn dagens situasjon. Tiltaket er godt forankret i omgivelsene og landskapets skala. Et massedeponi er foreslått i et gammelt masseuttak langs vegen like sør for Fiskelvøra. Dette vil kunne bidra til å reparere og gjenskape israndavsetningen området er en del av, og på denne måten ha positiv effekt på omgivelsene. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang 33

35 Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til intet lite positiv omfang. Dette gir ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+). Delområde 2: Fiskelva Pavelneset Vegen følger eksisterende trasé langs Fiskelva noen hundre meter før den går opp over dagens veg og ut i urørt terreng. Vegen ligger høyt i terrenget, stedvis med store slake fyllinger på begge sider. Den går hovedsakelig gjennom tett bjørkeskog, men berører ei myr vest i delområdet. Det bygges ny bru over Suselva. Inngrepet følger landskapets retning vest øst. Dagens E6 beholdes som lokalveg. Sammen med den nye vegen medfører dette en uheldig fragmentering av landskapet. På tross av negative virkninger lokalt, vil den nye vegen på sikt oppleves som integrert i det storskala landskapet som omslutter delområdet. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. Dette gir liten negativ konsekvens ( ). Delområde 3: Mettevollia Delområdet blir berørt av forskjæringen inn mot det vestlige påhugget til tunnelen i Mettevollia. Videre berøres delområdet av det østlige tunnelpåhugget, samt noe veg i dagen. På vestsiden går inngrepet i urørt terreng, parallelt med eksisterende E6. På østsiden er forskjæringen i urørt terreng, på oversiden av eksisterende E6, men møter dagens trasé etter bare noen få hundre meter. Tiltak i nytt terreng medfører en uheldig oppdeling av landskapet. Imidlertid er den planlagte vegen godt integrert i landskapet på vestsiden av tunnelen. På østsiden er antatt forskjæring noe mer arealkrevende og eksponert i landskapet, men vil over tid bli mindre skjemmende. Tiltakene i delområdet vil ikke svekke helheten og karakteren i nevneverdig grad. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til intet til lite negativt. Dette gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ). Delområde 4: Nuovasmuotki Eideelva Ny veg vil følge eksisterende trasé frem til og med kryssing av Tverrelva. Linja sideforskyves noe sørvest mot Eideelva. Dette i 34

36 kombinasjon med økt vegstandard medfører store fyllinger på nedsiden av vegen. De store fyllingene før Tverrelva vil imidlertid absorberes i landskapet over tid. Vegen følger retningen på terrenget. Området er frodig, og fyllingene vil på sikt fremstå omtrent som i dag. Dette gjelder også for stopplommer og utfartsparkeringer som vil bli etablert langs strekningen. Videre går vegen gradvis inn i nytt urørt terreng, og blir liggende i terrenget nedenfor dagens E6. Dette medfører en uheldig fragmentering, og de to vegkorridorene vil sammen øke barrierevirkningen vegen har i området. Også her er det relativt frodig, da inngrepet er under skoggrensa. Tiltaket er stort sett godt forankret i omgivelsene og landskapets skala. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. Dette gir liten negativ konsekvens ( ). Delområde 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet I grensa mellom skog og høyfjell fortsetter den nye vegen i urørt terreng, og krysser over dalen inn mot tunnelpåhugget på vestsiden av Malingsfjellet. Som følge av høy vegstandard med høyfjellsprofil blir vegen liggende høyt over terrenget, med arealkrevende fyllinger på hver side. Spesielt på nedsiden av vegen blir fyllingene store. Både vertikal og horisontal linjeføring bryter med landskapets former. Dette skaper en negativ fragmentering av landskapet, og danner en fysisk og visuell barriere på tvers av dalføret. Kryssing av en av områdets bekker med kulvert vil bidra til å forsterke barrierevirkningen. Inn mot påhugget til tunnelen vil lang portal muliggjøre gode tilpasninger til terrenget. Det vil imidlertid ta mange år før området rundt tunnelen og vegens sideterreng forøvrig vil være visuelt integrert i omgivelsene på grunn av utfordrende klima og skrinne vekstforhold. Landskapsrommet er lukket og oversiktlig, og den nye vegen vil stå i et lite harmonisk forhold til dette. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels til stor verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til middels til stort negativt. Dette gir stor negativ konsekvens ( ). Delområde 6: Storsvingen På østsiden av Malingsfjellet er tunnelpåhugget plassert vinkelrett på terrenget. Dette er en gunstig plassering, da terrenginngrepet minimeres på denne måten. Imidlertid vil en lang portal som skal 35

37 hindre snødrift, stikke ut i det åpne landskapet og fremstå som en fremmed struktur. Videre går vegen i nytt terreng på høye arealkrevende fyllinger over det slake myr og fjellandskapet. Dette, sammen med den nærliggende gamle vegen, vil sammen danne en bred fysisk og visuell barriere gjennom delområdet. Den nye vegen vil medføre en påtrengende og uheldig nærføring til det urørte naturlandskapet sør for tiltaket. Videre vil tverrprofilet på strekningen bestå av stor fylling eller bred fresegrøft ned mot eksisterende veg, og ti meter bred fresegrøft på oversiden av vegen. Grøfta etableres blant annet for uttak av masser. Høy vegstandard, krav til snøfri veg og evt. uttak av masser fører til et arealkrevende inngrep i sårbart og skrint terreng, som er lite forankret i, og tilpasset, landskapets former. Tiltaket er ikke i harmoni med landskapets skala i delområdet, og den nye vegen vil skape en større visuell og fysisk barriere, og svekke den iøynefallende kontrasten mellom fjellterreng og det storslagne fjordlandskapet. Etablering av rasteplass med god arkitektonisk kvalitet vil imidlertid kunne tilføre nye positive kvaliteter til området, blant annet ved å være plassert slik at utsikten til fjorden ivaretas. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels til stor verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til middels til stort negativt. Dette gir stor negativ konsekvens ( ). Delområde 7: Sandneselva Som nevnt innledningsvis deles alternativ 2 inn i tre delstrekninger, og det forventes en trinnvis utbygging av disse. Dette delområdet ligger i overgangen mellom delstrekning 2 og 3. Konsekvensen som blir vurdert er a) ferdig bygget delstrekning 2, og b) ferdig bygget delstrekning 2 og 3. Vegen fortsetter med samme type tverrprofil som i delområde 6. Gjennom området består vegens sideterreng vekselsvis av store fyllinger og/eller bred fresegrøft. På flere lengre strekk er fresegrøfta opptil 15 meter bred. I slutten av delområdet møter vegen eksisterende E6, som slutt på delstrekning 2. På tross av at vegen følger eksisterende trasé vil inngrep som følge av høy vegstandard og eventuelt uttak av masser medføre et uheldig arealkrevende inngrep i randsonen mot det urørte naturlandskapet mot sør. Vegens barrierevirkning blir større enn i dag, særlig visuelt, men også fysisk. Nærføring til det åpne landskapet mot Sandnesvannet gir negativ virkning på delområdet. Gjennom dette delområdet vil også delstrekning 3 starte. Tilpasning mellom delstrekning 2 og 3 vil medføre at den østlige delen av delområdet blir ytterligere belastet med en tilsvarende en bred vegkorridor gjennom nytt terreng. Tverrprofilet er av samme arealkrevende type som beskrevet over, med brede grøfter og store 36

38 fyllinger/løsmasseskjæringer. De to veglinjene vil sammen bidra til en forsterket oppdeling og barriere i landskapet. Landskapets helhet vil svekkes noe når også delstrekning 3 er bygget. Konsekvens for ferdig bygget delstrekning 2: Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite til middels negativt. Dette gir middels negativ konsekvens ( ). Konsekvens for ferdig bygget delstrekning 2 og 3: Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til middels. Dette gir middels negativ konsekvens ( ). Delområde 8: Sandnes/Forramoen Som nevnt innledningsvis deles alternativ 2 inn i tre delstrekninger, og det forventes derfor en trinnvis utbygging av disse. Dette delområdet ligger i overgangen mellom delstrekning 2 og 3. I denne utredningen blir konsekvensene vurdert på følgende måte a) ferdig bygget delstrekning 2, og b) ferdig bygget delstrekning 2 og 3. I dette delområdet vil delstrekning 2 tilpasses eksisterende veg. Dette medfører en avslutning av det brede profilet vi har sett tidligere, ny bru over Sandneselva og enkelte justeringer av løsmasseskråninger/ fyllinger videre nedover til der delstrekningen slutter. Endringene i landskapet vil være små, og de vil holdes innenfor et lukket landskapsrom. Enkelte løsmasseskjæringer vil kunne oppleves som skjemmende lokalt, men de vil ikke svekke helheten i området. Et masseuttak er foreslått på sørsiden av eksisterende E6 langs store deler av delområdet. Avhengig av endelig massebehov vil dette medføre et permanent skjemmende sår i terrenget. På grunn av mangel på masser lar det seg vanskelig reparere, og vil derfor svekke helheten og verdien av delområdet. Det vil skape en ny barriere i landskapet. Fjernvirkningen vil være liten. Tiltakene fra delstrekning 2, med blant annet masseuttak vil være utgangspunkt for landskapskarakteren i delområdet når delstrekning 3 bygges. Vegen vil også her gå i en ny trasé, på forholdsvis stor fylling ned mot ny, lang bru over Sandneselva. Videre fortsetter vegen i sidebratt og eksponert terreng. Denne linja har en plassering og skala som ikke er i harmoni med landskapets former. Den vil også medføre en ytterligere oppdeling av landskapet i delområdet med fysisk barrierevirkning. Vegen vil virke visuelt skjemmende på 37

39 landskapet lokalt, men på grunn av omgivelsene rundt, og områdets frodighet vil den over tid absorberes i det store landskapet. Konsekvens for ferdig bygget delstrekning 2: Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite til middels negativt. Dette gir middels negativ konsekvens ( ). Konsekvens for ferdig bygget delstrekning 2 og 3: Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite til middels negativt. Dette gir middels negativ konsekvens ( ). Delområde 9: Klokkarsteinsvingen Vegen i dette delområdet går i nytt terreng inn mot påhugget til Rakkenestunnelen. På vestsiden av Rakkenestunnelen ligger den nye vegen høyt i terrenget med tosidig fylling, på tross av sidebratt terreng. Fyllingen på nedsiden av vegen blir stor. Videre går vegen inn mot et skrått påhugg med forskjæringer på begge sider av vegen. Økt vegstandard gir store utslag i terrenget, men områdets frodighet og landskapets store skala vil redusere og absorbere den negative virkningen av vegen. Et masseuttak er foreslått på sørsiden av eksisterende E6, i Klokkarsteinsvingen. Avhengig av endelig massebehov vil dette medføre et permanent skjemmende sår i terrenget. På grunn av mangel på masser lar det seg vanskelig reparere, og vil derfor svekke helheten og verdien av delområdet. Det vil skape en ny barriere i landskapet. Fjernvirkningen vil være liten. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. Dette gir liten negativ konsekvens ( ). Delområde 10: Rakkeneset Karvik Fra Karvik mot Rakkeneset vil den nye vegen i stor grad følge dagens trasé. Mellom Karvika og Bukta er endringene små, og påvirker landskapet i mindre grad. I Bukta gir økt vegstandard utslag i terrenget. Vegen krysser over det bratte terrenget i bukta på en høy tosidig fylling. Lokalt vil dette forringe omgivelsene rundt Bukta, men det har ingen negativ påvirkning på storskalalandskapet. På 38

40 grunn av standardspranget går vegen videre gjennom en lav kolle. Dette gir tosidig skjæring et stykke, før linja møter eksisterende veg. Omleggingen medfører en oppdeling av omgivelsene lokalt, og det oppstår en fysisk barriere over et kort stykke. Med tanke på fjernvirkning har tiltaket ingen negativ effekt. Videre parallellforskyves vegen oppover i terrenget helt frem mot Rakkeneset. Delvis vil vegen ligge lavt i terrenget, og som reisende mister man kontakten med det iøynefallende landskapet rundt. Like før Rakkeneset går vegen igjen ut i nytt terreng inn mot det østlige tunnelpåhugget til Rakkenestunnelen. Vegen vil ligge høyt i terrenget delvis med tosidig fylling. Fyllingen er stor, men vil trolig bare være synlig fra sjøen. Tiltaket fra Karvik til Rakkeneset er flere steder tilpasset landskapets skala og terreng, og deler av vegen vil ikke være eksponert mot omgivelsene i det hele tatt. Imidlertid vil også deler av inngrepet være synlig i landskapet, og kunne ha noe negativ effekt ved å mangle forankring i landskapet. Dette gjelder særlig tunnelpåugget, forskjæring og de store fyllingene på nedsiden av vegen før tunnelen. Inngrepet ved tunnelen blir arealkrevende og det skaper en viss barriereeffekt. Det omkringliggende storskalalandskapet har imidlertid god evne absorbere inngrep av denne størrelsen, og vil kunne begrense inngrepet noe. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite mot middels negativt. Dette gir liten til middels negativ konsekvens ( / ). Delområde 11: Karvik På oversiden av bebyggelsen i Karvik vil den nye vegen følge eksisterende trasé. Økt standard vil medføre noe større utslag på skjæring og fylling, men dette er av liten betydning for omgivelsene både lokalt og i storskalalandskapet. Et massedeponi er foreslått i det gamle masseuttaket ved krysset E6 x fv Dette vil kunne bidra til å reparere og gjenskape deler av den landformen området er en del av, og på denne måten ha noe positiv effekt på helheten i omgivelsene. Deponiet er lite eksponert i landskapet. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels til liten verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til intet til lite negativt. Dette gir ubetydelig konsekvens (0). 39

41 Samlet konsekvens for alternativ 2 Alternativ 2 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Kommentar 1 Oksfjord Fiskelvøra Middels Intet til lite positivt 2 Fiskelva Pavelneset Middels Lite negativt omfang 3: Mettevollia Middels Intet til lite negativt Ubetydelig til liten positiv (0/+) Liten negativ ( ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Tiltaket er godt forankret i landskapet. Deponiet kan gi noe positiv effekt ved reparasjon av israndavsetning. Uheldig oppdeling av landskapet. Ny veg i urørt terreng, uheldig oppdeling av landskapet. 4: Nuovasmuotki Eideelva Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Ny veg i parallell trasé skaper uheldig barrierevirkning og fragmentering. 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet Middels til stor 6: Storsvingen Middels til stor 7: Sandneselva Delstrekning 2 Delstrekning 2 og 3 8: Sandnes/Forramoen Delstrekning 2 Delstrekning 2 og 3 Middels Middels Middels til stort negativt Middels til stort negativt Lite til middels negativt Middels negativt Lite til middels negativt Lite til middels negativt Stor negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels negativ ( ) Middels negativ ( ) Middels negativ ( ) Middels negativ ( ) Ny veg krysser dalføre på tvers, er arealkrevende i sårbart terreng. Barrierevirkning. Barrierevirkning av arealkrevende inngrep i sårbart terreng. Arealkrevende inngrep som totalt sett gir oppdeling og barrierevirkning Ny veg vil ha barrierevirkning, men absorberes i storskala landskap. Masseuttak med varig konsekvens svekker landskapet lokalt. 9: Klokkarsteinsvingen Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Store utslag i bratt terreng, absorberes i storskala landskap. Masseuttak med varig konsekvens svekker landskapet lokalt. 10: Rakkeneset Karvik Middels Lite til middels negativt Liten til middels negativ ( / ) Store inngrep på enkelte steder. 11: Karvik Middels til liten Intet til lite negativt Ubetydelig (0) Samlet konsekvens -/-- Figur 14 Oppsummering av permanente konsekvenser sammenlignet med nullalternativet. Følger eksisterende trasé, små endringer fra dagens situasjon. Igjenfylling av eksisterende masseuttak vil ha noe positiv effekt på helheten i delområdet. 40

42 Alternativ 4: Permanente virkninger Store deler av dette alternativet er planlagt som tunnel. Denne delen av strekningen blir ikke utredet. I de områdene hvor alternativ 4 har veg i dagen, er konsekvensene ved alternativ 4 samsvarende med konsekvenser for alternativ 2 i følgende delområder: 1: Oksfjord Fiskelvøra 2: Fiskelva Pavelneset 3: Mettevollia 11: Karvik Nedenfor beskrives konsekvenser for delområde 10 der det er deler av den foreslåtte veglinja som ikke sammenfaller med alternativ 2. Delområde 10: Rakkeneset Karvik Fra Karvik mot Rakkeneset vil den nye vegen i stor grad følge dagens trasé. Mellom Karvika og Bukta er endringene små, og påvirker landskapet i mindre grad. I Bukta begynner økt vegstandard å gi utslag i terrenget. Vegen krysser over det bratte terrenget i Bukta på en høy tosidig fylling. Lokalt vil dette forringe omgivelsene rundt Bukta, men det har ingen negativ påvirkning på storskalalandskapet. På grunn av standardspranget går vegen videre gjennom en lav kolle. Dette gir tosidig skjæring et stykke, før linja møter eksisterende veg. Omleggingen medfører en oppdeling av omgivelsene lokalt, og det oppstår en fysisk barriere over et kort stykke. Med tanke på fjernvirkning har tiltaket ingen negativ effekt. Videre parallellforskyves vegen oppover i terrenget helt frem mot Rakkeneset. Delvis vil vegen ligge lavt i terrenget, og som reisende mister man kontakten med det iøynefallende landskapet rundt. Ved Rakkeneset går vegen igjen ut i nytt terreng inn mot tunnelpåhugget til Rakkenestunnelen. Vegen vil i stor grad ligge skjult i terrenget inn mot påhugget. En fylling med eksponering mot sjøen vil med tiden passe inn i det store landskapet. Tiltaket fra Karvik til Rakkeneset er stort sett godt tilpasset landskapets skala og terreng, og deler av vegen vil ikke være eksponert mot omgivelsene i det hele tatt. Det omkringliggende storskalalandskapet har god evne absorbere inngrep av denne størrelsen, og vil kunne begrense påvirkningen på landskapet. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. omfang Konsekvens: Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. Dette gir liten negativ konsekvens ( ). 41

43 Samlet konsekvens for alternativ 4 Alternativ 4 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Kommentar 1 Oksfjord Fiskelvøra Middels Intet Ubetydelig (0) 2 Fiskelva Pavelneset Middels Lite negativt Liten negativ ( ) 3: Mettevollia Middels 4: Nuovasmuotki Eideelva 5: Kvænangsfjellet Malingsfjellet 6: Storsvingen Intet til lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Middels x x Middels til stor Middels til stor x x x x Tiltaket er godt forankret i landskapet. Uheldig oppdeling av landskapet. Ny veg i urørt terreng, uheldig oppdeling av landskapet. 7: Sandneselva Delstrekning 2 Middels x x Delstrekning 2 og 3 8: Sandnes/Forramoen Delstrekning 2 Middels x x Delstrekning 2 og 3 9: Klokkarsteinsvingen Middels x x 10: Rakkeneset Karvik Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Begrenset negativ påvirkning. 11: Karvik Middels til liten Intet til lite negativt Ubetydelig (0) Samlet konsekvens 0/- Figur 15 Oppsummering av permanente konsekvenser sammenlignet med nullalternativet. Følger eksisterende trasé, små endringer fra dagens situasjon. 42

44 7. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Videre arbeid o Planlegging og gjennomføring av naturlig revegetering og/eller tilsåing av berørte arealer i sårbare områder bør kvalitetssikres av personer med ekspertkompetanse. Dette vil redusere omfanget. o Der det blir fyllinger brattere enn 1:2, skal man, for å sikre revegetering av skjæringene og unngå erosjon, benytte biologisk nedbrytbare erosjonsmatter. Dette kan redusere omfanget. o Fyllinger og landkar ved bru over bekker og elver må tilpasses terrenget på en god måte. Dette vil redusere omfanget o Tunnelportalenes vinkel må tilpasses hver enkel situasjon ved de ulike påhuggene slik at det oppnås best mulig tilpasning til terreng. Dette vil redusere omfanget o Alt berørt terreng rundt portalområder skal gis en så god forankring til eksisterende terreng som mulig. Dette inkluderer omlegging av bekker, murer, terreng og portal. Områdene skal revegeteres. o All gammel veg som ikke lenger skal være i bruk bør istandsettes og revegeteres på en slik måte at man ikke lenger kan se at det har vært veg der. o God utforming og istandsetting av deponier og istandsetting av masseuttak skal tillegges stor vekt. Dette har stor betydning for det permanente omfanget. o Det skal vurderes om store løsmasseskjæringer i eksponerte områder og rundt tunnelpåhugg skal reduseres i omfang ved hjelp av natursteinsmurer av høy kvalitet. o Vurdere noe fjerning av vegetasjon for å åpne utsikten mot Oksfjordvannet og Badderfjorden. Dette vil kunne forbedre reiseopplevelsen. o I rigg og marksikringsplanen bør det gis detaljerte føringer for masseflytting for å sikre en god revegetering og unngå spredning av uønskede arter i anlegget. Dette er avgjørende for permanent omfang av tiltaket. o Masseuttak delstrekning 2: Ut mot eksisterende veg bør det spares eksisterende terreng i varierende bredde på 5 10 meter. Dette er avgjørende for permanent omfang av tiltaket. Anleggsfasen o Anleggsområdet bør ikke omfatte mer areal en det som er nødvendig. Vegetasjon som skal bevares sikres med anleggsgjerde, da dette vil kunne påvirke permanent omfang. Vegetasjon på høyfjellet bør sikres spesielt. o Sidearealene skal tillegges stor vekt og bør revegeteres parallelt med at vegkroppen ferdigstilles. o Unngå mellomlagring av masser i sidebratt terreng smalt anleggsbelte. Dette er avgjørende for permanent omfang. 43

45 o o o o o o o Nær bebyggelse bør anleggsområdet skjermes for innsyn. Anleggsområdene skal generelt hodes ryddige. Riggområde ved «Flyplassen» skal istandsettes etter endt bruk. Dette bør inngå i øvrige istandsettingsplaner. Unngå skader på høyere vegetasjon. Det bør utarbeides riggplaner slik at ikke større areal enn nødvendig beslaglegges. Arealer som skal brukes til rasteplass i skrint høyfjellsterreng bør i minst mulig grad benyttes til rigg og deponi i anleggsfasen. Terreng og vegetasjon som skal bevares må sikres med gjerde og botområder. Anleggsveger bør anlegges slik at de ikke gir permanente terrenginngrep. Dette er avgjørende for permanent omfang. 44

46 8. REISEOPPLEVELSE Eksisterende situasjon nullalternativet Reiseopplevelsen ved dagens veg byr på et svært variert romforløp og iøynefallende utsikter. Fra frodig og mer lukkede sekvenser ved Mettevollia, beveger den kjørende seg oppover mot det skrinne fjellområdet. Kontrastene er store og den kjørende får bredt utsyn over fjellene omkring. Elver med elvekantsoner og snøskjermer er med på å berike området. Snøskjermene fremstår som skulpturelle landskapselementer gjennom området. Videre flater terrenget ut og den reisende får et bredt og spektakulært utsyn over fjorden og de mange fjellformasjonene. Dagens veg er et av få store inngrep i området, og bryter landskapets kontinuitet samtidig som den forringer noe av reiseopplevelsen. Mot Gildetun og Vegdalssvingen endrer reiseopplevelsen seg, og blikket vender mot dalen der vegen bukter seg gjennom terrengformer i hellende terreng. Den kjørende kan iaktta at omgivelsene endrer seg nedover den svingete vegen mot Klokkarsteinsvingen. Landskapet veksler mellom småskala og mer kupert, til storskala fjordlandskap omkranset av høye fjell. Ved Rakkenesura opplever den reisende at fjellet med rasurer er svært nære vegen. Dette kan oppleves som skremmende, og noe negativt. Reiseopplevelsen varieres gjennom årstidene og vær og vind, noe som gjør reisen mer, spesielt i skiftene mellom årstider. Reiseopplevelsen ved nullalternativet karakteriseres som positiv. Alternativ 2 På strekningen mellom Oksfjordhamn til ny tunnel i Mettevollia vil vegen gå i ny trasé høyt over Oksfjordvannet. Så lenge det ikke vil være sikthindrende vegetasjon som stenger for utsikten, vil dette gi den reisende god utsikt mot landskapsrom med store kontraster og høy inntrykksstyrke. Dette bidrar til variasjon og stimulans, på tross av høyere vegstandard, som ofte gir en mer monoton kjøreopplevelse. Etter tunnelen i Mettevollia nærmer man seg Kvænangsfjellet, og på strekningen før tunnelen gjennom Malingsfjellet endres ikke reiseopplevelsen i særlig stor grad fra den eksisterende, selv om vegen går i ny trasé. Reiseopplevelsen her er god, og omgivelsene gir den reisende en nødvendig variasjon mellom de monotone tunnelene. Etter tunnelen gjennom Malingsfjellet får den reisende oppleve kontrasten mellom skrint høyfjellsterreng og iøynefallende fjordlandskap. Den brede vegkorridoren og store terrenginngrep vil til en viss grad svekke denne opplevelsen. Den reisende får igjen den nødvendige variasjonen før man kjører inn i neste tunnel. Etter utgangen av Rakkenestunnelen vil reiseopplevelsen være den samme som tidligere, med mye tett vegetasjon som stedvis stenger for utsikten. 45

47 Etablering av utfartsparkering og rasteplass på øst og vestsiden av Malingsfjellet, samt i området ved Sandneselva, vil tilføre nye opplevelseskvaliteter. På strekningen er det planlagt tre forholdsvis lange tunneler på henholdsvis 2630m, 3360m og 2000m. På disse strekningene svekkes det spesielle romforløpet man i dag opplever ved å kjøre over Kvænangsfjellet, fra en fjord med storslagen iøynefallende utsikt, via høyfjellet, og over til en annen fjord hvor utsikten har høy inntrykksstyrke. Tunnelene vil gi en monoton reiseopplevelse. Alternativ 2 vil samlet sett gi en negativ reiseopplevelse sammenlignet med dagens situasjon. Dette skyldes etablering av de nevnte tunnelene, og at man dermed mister det kontinuerlige romforløpet man får ved å kjøre hele strekningen over Kvænangsfjellet, med de kontrastene og variasjonene denne vegen byr på. Likevel vil dagsonene gå gjennom områder med høy opplevelsesverdi, dette trekker noe opp. Forbi Gildetun opplever den reisende kontrasten mellom høyfjell og det store fjordlandskapet med bratte fjell. Dette høydepunktet mister man ved begge alternativene. Alternativ 4 På strekningen mellom Oksfjordhamn til ny tunnel i Mettevollia vil vegen gå i ny trasé høyt over Oksfjordvannet. Så lenge det ikke vil være sikthindrende vegetasjon som stenger for utsikten, vil dette gi den reisende god utsikt mot landskapsrom med store kontraster og høy inntrykksstyrke. Dette bidrar til variasjon og stimulans, på tross av høyere vegstandard, som ofte gir en mer monoton kjøreopplevelse. Videre går vegen gjennom en 13 km lang tunnel, som ender på Rakkeneset. Dette vil gi en svært monoton reiseopplevelse, med lav stimulans. Avbøtende tiltak i tunnelen vil være nødvendig. Etter utgangen tunnelen vil reiseopplevelsen være den samme som i dag, med mye tett vegetasjon som stedvis stenger for utsikten. 46