LANDSKAPSVURDERING SØRROLNES-YTRE FORSÅ FV848

Transkript

1 LANDSKAPSVURDERING SØRROLNES-YTRE FORSÅ FV848 BAKGUNN FOR TEMA LANDSKAP: Den europeiske landskapskonvensjon ble underskrevet av Norge i 2001, og angår alle landskap. Konvensjonen har som mål å sikre en bærekraftig utvikling av landskapet som et sentralt element i Europas natur- og kulturarv. Stortingsmelding nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, ligger det en føring om at miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 3-1b sier at jordressurser, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer skal sikres i planer etter denne loven. OM DOKUMENTET Dette er en forenklet og kortfattet landskapsrapport. Landskapet, og dets verdier, blir omtalt og vurdert opp mot følgende inngrep: breddeutvidelse av Fv848 fra Sørrollnes til Ytre Forså og utbedring av stigningsforhold ved Ausa. Formålet er å peke på hvilke konsekvenser tiltaket har for landskapet, foreslå avbøtende tiltak, og bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget gjennom prosjektfasen. Naturmangfoldloven ( ) 8-12 legger også føringer for bruk, vern og forvaltning av både kultur- og naturlandskap.

2 // LOKALISERING Strekningen: Rolla er en øy øst for Harstad. Herfra går det ferge. Østover er det fastlandsforbindelse via tunnel til Andørja og bru videre til fastlandet. Planområdet for strekningen som skal utbedres er omlag 6,3 km, og strekker seg fra fergeleiet på Sørrollns og videre forbi den lile bygda Ytre Forså. ROLLA HARSTAD YTRE FORSÅ 9230 KM AUSA STORELVA HAMRAN HALSEN SKREDA SØRROLLNES KM

3 // LANDSKAPET Det store landskapet Planområdet har utstrekning i retning øst-vest, med sørvendt eksponering, og ligger innenfor landskapsregion 32, fjordbygdene i Nordland og Troms (Puschmann, Oskar 2005). Denne landskapsregionen karakteriseres av bratte og slake fjellsider som omkranser fjordfl aten. Sammen defi nerer disse elementene et tydelig, og åpent landskapsrom i stor skala. Overfl atene i landskapet er preget av vegetasjon i ulike sjikt, vassdrag, fjell i dagen og ur. Det vi ser av mennskeskapte inngrep er fjellskjæringer og fyllinger i randsonen mellom vegen og fjorden (fjæra). Videre består landskapet av naturområder med innslag av bebyggelse og aktivitet langs kysten, samt det lille tettstedet Ytre Forså. Landskapet rundt planområdet kan i stor grad oppfattes som homogent og sammenhengende. Naturlandskapet dominerer, og de menneskeskapte bruddene oppfattes bare som små variasjoner av det store landskapsbildet. Reiseopplevelsen langs vegen Vegen gir rammer for en dramatisk opplevelse av landskapet der den ligger på en menneskeskapt hylle i bratt terreng. Langs store deler av strekningen beveger trafi kanten seg langs en bratt fjellside på oversiden av vegen. På nedsiden veksler terrenget fra å stupe bratt ned i fjorden til at man beveger seg like over fjordnivå med en smal fjærestripe mellom veg og fjord (se skisse). På enkelte steder kjører man gjennom en korridor med vegger av løvtrær. Her kan man kun ane konturer av fjordlandskapet og fjellene som bryter horisonten bak trekronene. På andre steder er det åpninger i vegetasjonen, og man får oppleve den spektakulære utsikten ut i det store, åpne fjord- og fjellandskapet. På tross av at veglinja langs hele strekningen ligger i fjellsiden, har trafi kanten en variert reiseopplevelse fordi man veksler mellom å bevege seg gjennom lukkede og åpne rom. Skissen over viser et prinsipp av det karakteristiske terrenget langs strekningen. Det viser hvordan man her kjører på en trang hylle med fjellskjæring på den ene siden, og bratt sideterreng ned mot fjorden på andre siden. Høy vegetasjon og høy fjellskjæring skaper mange steder en tunnel for den som ferdes på vegen. klippefremspring fjellskjæring løvtreskog løsmasser skredvoll Bildet viser vegen som går gjennom løvskog og langs fjellskjæringer like ved Ausa. 2. Her ser man både løsmasser fra skredvoll, fjæra i overgang til vannet og en skogkledd fjellside med bratte klipper mot toppen. Fjell danner et fondmotiv i bakgrunnen. Illustrasjonen viser vegen som strekker seg langs fjorden i et storskala landskapsrom, hvor fjellene omkranser fjorden. Den fargede markeringen viser hvordan fjellene og fjorden sammen danner en slags trauform som vegen blir et underordnet element i.

4 //NATUR- OG KULTURVERDIER - VEGETASJON Naturtyper I planområdet fi nner vi et område som Direktoratet for naturforvaltning og Naturbase har merket som Nasjonal og regional viktig naturtype. Dette gjelder store deler av Sørrollnes og et stykke østover langs fjorden forbi fergekaien. Det anbefales å undersøke hvilke naturverdier dette er, og om tiltaket kommer i konfl ikt med verneinteresser. Forøvrig viser den samme karttjenesten at tiltaket i stor grad bare vil berøre skog med middels til lav Kulturminner Når det gjelder kulturverdier ser vi at det er enkelte SEFRAK-bygg ved Ytre Forså. Disse må man undersøke verdien av før de eventuelt blir berørt av tiltaket. Det er ellers ikke registrert andre verdier knyttet til kulturlandskap og -miljø som vil ha betydning for planene. For både natur- og kulturverdier henvises det til Naturmangfoldloven (2009), Regjeringens Vegetasjon Vegetasjonen i planområdet ligger i mellomboreal sone, som i dette området karakteriseres av bjørkeskog/storbregneskog. I vekstsesongen fremstår landskapet i området rundt vegstrekningen som grønt og frodig. Vegetasjonens visuelle rolle er karakteristisk for området i de disse årstidene. Trærne er vertikale elementer i landskapet og enkelte steder langs vegen skaper vegger av trær/kjerr en grønn tunneleffekt. Andre steder bryter solitærtrær utsikten mot fjorden, og blir karakteristiske elementer i landskapsbildet. Eksisterende ujevne fjellskjæringer har i løpet av mange år fått naturlig etablert vegetasjon, og er på denne måten kamufl ert i landskapet, dvs at vegetasjonen minimerer fjernvirkningen dagens veg. Vegetasjonen bidrar også til en variert landskaps- og kjøreopplevelse. bonitet (bonitet = produksjonsevne). Eventuelle miljøpolitikk (St.meld. nr 26 ( ), og Den naturverdier i tilknytning til tiltaket må sikres europeiske landskapskonvensjonen (2004) hvor vi gjennom rigg- og marksikringsplan. forplikter oss å handle etter føre var -prinsippet, og med bevissthet forvalte verdier i landskapet. SKREDA Det grønne i kartet representerer en Nasjonal og regional viktig naturtype. SEFRAK-byggene er merket av ved Ytre Forså. Kilde: Naturbase Det øverste bildet viser hvordan vegetasjonen danner en korridor og et lukket rom langs vegen. Her har også vegetasjon etablert seg i fjellskjæringen. Bildet over viser hvilken funksjon enkeltgrupper av vegetasjon kan ha i landskapet. Bildet over viser et sted hvor landskapet åpner sge mot fjorden, og hvor trærne blir viktige enkeltelementer i landskapsopplevelsen.

5 // PLANFORSLAGET - LANDSKAPSFAGLIGE UTFORDRINGER Hovedutfordring: synlighet Den største landskapsfaglige utfordringen ved tiltaket er knyttet til områdets bratte topografi og vegens nærhet til fjorden. Det fysiske handlingsrommet ved breddeutvidelse er dermed lite. Å utvide vegen med få meter gir stort utslag i sideterrenget, og fører enten til større fyllinger ned mot vannet, og/eller høyere skjæringer opp i fjellsiden, avhengig av hvilken løsning som er mulig. De visuelle konsekvensene av terrenginngrepene viktig å vurdere, og problemstillingen i dette tilfellet handler derfor hovedsakelig om hvilken grad inngrepet vil være synlig fra kort og lang avstand. Dette må vurderes utfra hvilken grad inngrepene blir eksponert i landskapet, og hvor stor visuell endring de representerer i forhold til dagens situasjon. Det er viktig å være bevisst på avstandsvirkning og skala med hensyn til hvilke avbøtende tiltak man velger å prioritere. På avstand Dersom man betrakter konsekvensene av inngrepet (høyere skjæring, større fylling) på avstand, vil skjæringene i hovedsak utgjøre liten forskjell, mens noen av fyllingene vil være en større endring i landskapet sammenlignet med dagens situasjon. Høye skjæringer vil være i visuelt slektskap med fjellets bare klipper. Når de nye skjæringene har stått noen år vil disse utgjøre en mindre visuell endring. De største sjøfyllingene og eventuelle massedeponi er en større landskapsmessig utfordring. Disse er svært bratte, og vil trolig ikke kunne dekkes helt med vegetasjon. På grunn av de bratte forholdene er det vanskelig å rettferdiggjøre slakere skråninger hvor revegetering er mulig. De vil dermed bli liggende som synlige brudd i landskapet. Fyllingen ved Skreda vil med tiden kanskje bli kamufl ert i visuelt slektskap til rasmassene/steinura i området. På nært hold Tiltaket vil være mer synlig for de som kjører strekningen og bor i området, og i noen grad endre deres opplevelse av landskapet. Den karakteristiske rammen for reiseopplevelsen, vegen som ligger på en smal hylle, vil imidlertid være den samme. I hvilken grad endringen er positiv eller negativ er avhengig av om avbøtende tiltak og bevaring av eksisterende kvaliteter er mulig eller ikke. Eksempler på aktuelle inngrep som vil påvirke landskaps- og kjøreopplevelsen langs Fv848 kan være: 1. Høye fjellskjæringer som endrer horisontlinja i landskapet 2. Store steinfyllinger på steder hvor det tidligere var tett vegetasjon vil utgjøre endring i reiseopplevelsen og kan svekke noe av variasjonen strekningen har i dag. 3. Inngrep i urørt fjære (sjøfyllinger f.eks.). Dette er uheldig, både med hensyn til økosystemene i strandsonen og fysisk tilgjengelighet langs kystlinja. 4. Solitære trær/tydelige tregrupper som står eksponert i landskapet bør bevares i den grad det er mulig. På neste side er det markert noen konkrete punkter på strekningen som vil utgjøre en større forandring. Deretter følger det forslag til generelle avbøtende tiltak. LANDSKAPSOPPLEVELSE I STOR SKALA - AVSTANDSVIRKNING Skissen viser prinsipielt hva som menes med fjernvirkning når fyllinger og skjæringer ligger eksponert i landskapet. LANDSKAPSOPPLEVELSE I LITEN SKALA - KJØREOPPLEVELSE OG NÆRVIRKNING klippen/skjæringen bryter horisonten solitære trær eksponert i landskapet Skissen viser prinsipielt hva som menes med elementer som har betydning for landskapet i mindre skala.

6 // UTFORDRINGER YTRE FORSÅ 6 N AUSA 5 Kart: Statens kartverk STORELVA 4 HAMRAN 3 HALSEN 2 SKREDA SØRROLLNES 1 Utfordringer: Generelt kan man si at det er store landskapsmessige utfordringer langs hele strekningen. Landskapet er i utgangspunktet ikke egnet for vegbygging. Konsekvensen ser vi allerede i dag med store fyllinger og enkelte store bergskjæringer. På kartet er det merket enkelte punkter hvor inngrepet er utfordrende i forhold til landskapet. På neste side er disse områdene beskrevet nærmere. Det anbefales at disse punktene får ekstra oppmerksomhet i utarbeidelse av byggeplan, og at prosjekterte løsninger blir gjort i samråd med landskapsarkitekt.

7 // UTFORDRINGER FORTS. 1Her er det foreslått utbedring av eksisterende skredvoll, samt en stor sjøfylling. På grunn av bratt fjell, løsmasser og skred er dette i dag dette et visuelt eksponert område, også på lang avstand. Det er et tydelig brudd i det ellers grønne beltet som strekker seg langs denne siden av øya. En ny steinfylling vil forsterke eksponeringen av løsmasser i dette området, men likevel ha et visuelt slektskap med eksisterende løsmasser. Likevel bør man tilstrebe helningsgrad som tillater vegetasjonsetablering med lokal frøbank der det er mulig, slik at skredvollen kan fremstå som et positivt skulpturelt element i landskapet. 3 Ved Hamran (rundt km) har vi i dag høye, eksponerte skjæringer. Tiltaket vil føre til ytterligere større skjæring. Fordi området i dag har mye fjell i dagen vil endringen i landskapet være av liten betydning med hensyn til fjernvirkning. Imidlertid vil opplevelsen av landskapet endres når man ferdes langs vegen. Hamran bryter i dag horisonten, og utformingen av denne (og andre) skjæringen har stor betydning for landskapsopplevelsen i dette området. Det samme gjelder f.eks. ved km (øverste bilde). Bildene over viser hvordan fjellskjæringene i dag bryter horisonten. 2En stor fylling, delvis i sjø, er foreslått i dette området. Dette vil forandre landskapet og strandlinjen visuelt sett fra vegen og sjøen. Delvis urørte svaberg og fjæresone vil bli berørt. Inngrepet vil også påvirke det biologiske mangfoldet og økosystemene i strandsonen. Dette er uheldig i et natur- og landskapsfaglig perspektiv. 4Dersom bekkeløpene skal samles i ett løp ved å sprenge et nytt, bør man ta utgangspunkt i det inngrepet som allerede er gjort, for å ta vare på mest mulig eksisterende/naturlig fjell. Dersom det blir nødvendig å sprenge seg inn i fjellet på grunn av trafi kkavvikling i anleggsperioden, bør dette planlegges med hensyn til istandsetting og landskapstilpasning i byggeplanfase for å påse at inngrepet blir gjort så skånsomt som mulig.

8 // UTFORDRINGER FORTS. 5 Området ved Ausa, hvor bildet er tatt, legges ny veg lenger inn (til venstre) enn eksisterende veg for å utbedre svingen. Her er det viktig å tilstrebe fyllinger med helning 1:2 eller slakere (helst 1:4) for å kunne tilbakeføre vegetasjon. En åpen steinfylling mellom gammel og ny veg vil gi et uryddig preg langs vegen, og gi en negativ nærvirkning for omgivelsene. Det vil samtidig redusere reiseopplevelsen. Restene av eksisterende veg bør settes istand med stedegen vegetasjon. 6 Ved Ytre Forså skal kryss til kommunal veg utbedres, og kombineres med uttak av masser. Dette vil føre til bergskjæringer opp mot meter. Med få andre store inngrep i området vil dette være et stort inngrep i nærheten av bebyggelsen på Ytre Forså. Inngrepet vil også være synlig fra fjorden, men med liten negativ konsekvens. Samtidig er det fl ere synlige naturlige klipper i området, og det vil dermed ikke virke veldig forstyrrende visuelt med nye bergskjæringer. Gode avbøtende tiltak vil være mulig å få til her, se prinsippskisse på neste side.

9 // AVBØTENDE TILTAK Terrengforming Både bergskjæring og fylling bør få en naturlig overgang mot eksisterende terreng der dette er mulig (se prinsipptegning) TERRENGFORMING - PRINSIPP - SIDETERRENG Fyllinger som går ned mot fjæra bør tilpasses og formes etter strandlinjens eksisterende form, og ikke som en rett linje. Dette kan bidra til å kamufl ere inngrepet. Skissen viser prinsipielt hvordan overganger mellom fylling og eksisterende terreng ideelt bør formes ved hjelp av traumasser. Dette er en plasskrevende løsning og er utfordrende i bratt terreng, men bør tilstrebes der det er mulig. Skredvoll: Avslutning fra skredvoll til eksisterende terreng bør også formes slik at man får jevne overganger. Fyllinger bør ikke være brattere enn 1:2 for at vegetasjon skal kunne etablere seg. Man bør tilstrebe dette der det lar seg gjøre. TERRENGFORMING OG REVEGETERING VED YTRE FORSÅ: Snittet til høyre viser et prinsipp for hvordan de visuelle utfrordringene med uttak av masser ved Ytre Forså kan løses ved å ta bort fjellryggen som Gammel kommunal veg tilsås med stedlig vegetasjon. Gjenstående fjellrygg fjernes Ny kommunal veg + uttak av maser blir stående igjen mellom bergskjæringen og gammel veg. Sett fra fylkesvegen vil en slik løsning bidra til at den høye bergskjæringen langs den kommunale vegen fremstår som skjermet og noe mer kamufl ert i landskapet. Ved å tilbakeføre restene av eksisterende kommunal veg vil man også oppnå et ryddigere vegbilde. Utgangspunkt for skissen er hentet fra tverrprofi l 40. Høy skjæring skjules delvis når trær får etablert seg der tidligere kommunal veg gikk.

10 // AVBØTENDE TILTAK FORTS. Murer I områder hvor fyllinger berører urørt fjære og svaberg, bør vi undersøke om det er en bedre løsning å benytte mur fremfor fylling. Store fyllinger kan reduseres i omfang med bruk av mur og terrassering. Avstandsvirkningen kan her reduseres med beplantning på terrassene. Bruk av murer må også vurderes med hensyn til eksponering i landskapet. Naturlig revegetering/tilsåing fra lokal frøbank Vegetasjonen bidrar til romlig variasjon i kjøreopplevelsen. Dermed bør dette tas hensyn til der det er mulig. Som hovedprinsipp bør vi tilstrebe revegetering eller tilsåing alle steder hvor inngrepet fører til at eksisterende vegetasjon blir tatt bort. Utfra et landskapsfaglig perspektiv vil dette bidra til å redusere virkningen av inngrepet på både kort og lang avstand, og man vil bevare landskapets eksisterende kontinuitet/helhet. Ved bruk av stedlige masser (naturlig revegetering) eller lokal frøbank kan vi sikre at ikke forurensede masser eller fremmede arter etableres i området. Dette er gunstig for de eksisterende økosystemene på stedet. ANBEFALINGER Å jobbe frem og bruke en rigg- og marksikringsplan i byggeplanfasen vil være et verktøy for å beskrive og sikre områder langs vegen som bør bevares, hvilke som skal revegeteres (og hvordan) og hvilke som skal tilsås med frø fra lokal frøbank. I reguleringsplan er det viktig å få med tilstrekkelig areal innenfor formålsgrensen for å sikre at arealkrevende avbøtende tiltak kan gjennomføres der det er nødvendig. På denne strekningen er gode avbøtende tiltak være en utfordring innenfor de naturgitte rammene. Derfor er det viktig at landskapsarkitekt, i samarbeid med vegplanlegger, gjør ytterligere vurderinger i byggeplanfasen om hvor og hvilke avbøtende tiltak man skal prosjektere. Ved Skreda er det påvist nasjonalt og reginonalt viktige naturtyper, og blant annet er vegetasjonen her representativ. Man må ta utgangspunkt i dette ved massehåndtering, og eventuell revegetering i området. Spesielt viktig er det å unngå å tilføre masser med frømateriale som vil forurense den eksisterende vegetasjonen.