Faglige anbefalinger for preoperativ strålebehandling ved rektumcancer
|
|
- Julius Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Faglige anbefalinger for preoperativ strålebehandling ved rektumcancer Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST NGICG Arbeidsdokument/nettversjon Planlagt revisjon og publisering i 2006 etter oppdatering av ICRU definisjonene. 1
2 Forord Gjennom Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, Norges offentlige utredninger, NOU 1997:20 er det bevilget midler til et nasjonalt kvalitetssikringsprogram for både fysiske og medisinske aspekter av stråleterapi. Dette arbeidet ledes av Statens strålevern som i 2000 opprettet en egen gruppe, KVIST (KValitetssikring I STråleterapi), for dette formålet. KVIST-gruppen har knyttet til seg en referansegruppe med representanter fra alle stråleterapisentrene og alle relevante faggrupper (onkologer, medisinske fysikere, stråleterapeuter). Mye av arbeidet gjøres i arbeidsgrupper bestående av fagpersoner fra sykehusene og representanter fra KVIST-gruppen. Diskusjoner i fagmiljøet står sentralt i KVIST-arbeidet og anbefalinger og forslag til kvalitetssikringstiltak bygges på nasjonal konsensus. I Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen (Sosial- og Helsedirektoratet, 2004) pekes det på nødvendigheten av kvalitetssikringsarbeid i stråleterapi i tiden fremover. I slikt arbeid vil kliniske revisjoner være et nyttig verktøy. KVIST-gruppens arbeid på dette området har vist behovet for gode retningslinjer og handlingsprogrammer i stråleterapi. I tildelingsbrevet fra Helse og Omsorgsdepartementet til Strålevernet for 2005 er det beskrevet at KVIST arbeidet skal videreutvikles, bl.a. ved å koordinere utvikling av behandlingsprotokoller eller handlingsprogrammer for ulike kreftdiagnoser innenfor stråleterapi. Det forventes at arbeidet med å utvikle nasjonale handlingsprogrammer i stråleterapi blir utført i de nasjonale faggruppene. KVIST-gruppen ved Strålevernet ønsker å støtte de nasjonale faggruppene i dette arbeidet. Moderne stråleterapi er en kompleks prosess. Det er viktig at handlingsprogrammene inneholder den informasjon som kreves for å gjennomføre og dokumentere behandlingen tilfredsstillende. Handlingsprogrammene skal være kunnskapsbaserte med angivelse av viktige referanser og grad av evidens. Det vil være hensiktsmessig at de ulike programmene har en ensartet struktur. Med utgangspunkt i tidligere utarbeidede definisjoner (Strålevern rapport 2003:12 Volum og doser ved strålebehandling ) og med bakgrunn i Sosial- og Helsedirektoratets Retningslinjer for retningslinjer har KVIST-gruppen utarbeidet en mal for handlingsprogram som kan appliseres og modifiseres for ulike diagnosegrupper. Dette er gjort i nært samarbeid med fagmiljøet innen stråleterapi. Handlingsprogram for preoperativ strålebehandling av rektumcancer er det første handlingsprogrammet som er laget i dette prosjektet og utarbeidet etter Mal for handlingsprogrammer i stråleterapi. Handlingsprogrammer for stråleterapi ved andre diagnoser/indikasjoner er under utarbeidelse. 2
3 Nasjonalt Handlingsprogram for preoperativ strålebehandling av rektumcancer.1 Forord Innledning Innledning og forberedelser Diagnose som dokumentet gjelder for Bakgrunn Indikasjoner Pågående studier/registrering Supplerende utredning før strålebehandling Kjemoterapi/hormonbehandling Kirurgi Pasientinformasjon Rekvirering av strålebehandling Planleggingsprosessen Fiksering/pasientleie Billedopptak for 3-D plan og virtuell simulering Målvolumsdefinisjon Marginer Risiko- og interessevolumer Doser og doserelaterte volumer Beregningsalgoritmer Energi Feltoppsett Behandlingstid og fraksjonering Simulering Gjennomføring av behandlingen Behandlingsteknikk Kvalitetskontroll Pasientkontroll i løpet av behandlingen Dokumentasjon og rapportering Oppfølging/kontroller Bruk og implementering Referanser
4 1 Innledning I mange av faggruppene knyttet opp mot Onkologisk Forum, er det utviklet nasjonale handlingsprogrammer som omfatter både medisinsk, kirurgisk og onkologisk kreftbehandling. Dette arbeidet har til nå stort sett vært finansiert av Den norske Kreftforening med en del tilskudd fra det offentlige. Arbeidet har vært basert på frivillighet fra de spesialistene som har deltatt og initiativet har kommet fra de enkelte faggruppene alene. Det har vært en oppfatning i miljøet at disse handlingsprogrammene har vært et nyttig arbeidsredskap både for onkologer som arbeider innen faget, og også for samarbeidende leger og andre faggrupper. Diagnosespesifikke nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling er nå under utarbeidelse gjennom et samarbeid mellom Sosial- og Helsedirektoratet og de tidligere nevnte faggruppene. I disse handlingsprogrammene vil strålebehandling få en generell og kortfattet beskrivelse, men vil inneholde henvisninger til spesielle og detaljerte anbefalinger for planlegging og gjennomføring av stråleterapi som på sikt vil utarbeides for de fleste kreftdiagnoser. Handlingsprogram for preoperativ strålebehandling av rektumcancer er utarbeidet etter Mal for handlingsprogram i stråleterapi og bygger på tidligere nasjonale konsensus i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) med bakgrunn i nasjonale og internasjonale studier og retningslinjer (1). Omfattende litteratursøk ble gjort i september 2005 og i februar 2006 i databasene Pubmed, INIS, Ovid, Embase og Medline med søkestrategi rectal cancer and recommendations and radiotherapy and technique fra 1997 til søkedatoen. SBUrapportene fra 1996 resp. 2003, kap. om rektumcancer, er også brukt som basal informasjon (4). Nyere publikasjoner er tilføyet ved tilleggssøk i løpet av Konklusjonen fra litteraturgjennomgangen er at det foreligger sterke evidens for strålebehandling ved aktuell indikasjon. Anbefalte stråledoser og kombinasjon med cytostatika er likeså vel dokumenterte i randomiserte studier. 2 Innledning og forberedelser 2.1 Diagnose som dokumentet gjelder for Preoperativ strålebehandling ved lokalavansert rektumcancer og ved lokalt residiv. 2.2 Bakgrunn Ved lokalavansert rektumcancer som opereres er frekvensen av lokale residiv høy, ofte over 20 %. Preoperativ strålebehandling har i lang tid vært standard ved primære svulster i stadium T4, spesielt fikserte svulster som vanligvis ikke er primært resektable (2-5). Preoperativ strålebehandling eventuelt kombinert med cytostatika, har vist å kunne gi en resektabilitet på %, komplett respons på cirka 20 %, total langtidsoverlevelse (5 år) på % og cirka 50 % blant dem som ble resesert (6,7). Nyere, randomiserte studier har vist at cytostatika gitt konkomitant med preoperativ strålebehandling etterfulgt av kirurgi med total mesorektal eksisjon (TME), gir en bedre lokal kontroll enn preoperativ strålebehandling og kirurgi alene (8-10). I en studie er det også vist bedre overlevelse (8). Ved primært operabel cancer er preoperativ strålebehandling vist i randomiserte studier og metaanalyser å redusere forekomsten av lokale residiv med cirka 50 %, også ved bruk av TME kirurgi (4b,11). En studie har også vist bedret overlevelse (12). Preoperativ stråle- og cytostatikabehandling har vist seg å ha bedre effekt enn postoperativ behandling og 4
5 erfaringsmessig også mindre bivirkninger (13,14). Intraoperativ strålebehandling og også hypertermi i tillegg til ekstern radioterapi er forsøkt, men er foreløpig ikke vist i randomiserte studier å gi noen gevinst (6). Ved lokalavansert, men primært operabel cancer, for eksempel ved tumorstadium T3N0-1, har positiv circumferential margin (det vil si histologisk påvist tumor i eller nær den mesorektale fascien) vist seg å være en prediktiv faktor for residiv (15). NGICG s anbefaling er at det er indikasjon for strålebehandling hvis svulsten påvises å vokse i dette område (5). Med MR er den preoperative diagnostikken forbedret og det er større muligheter å identifisere pasienter som har behov for stråling før operasjon (5,16-19). Det er vedtatt av NGICG og Colorektalcancerregisteret (CCR) at alle pasienter med rektumcancer skal undersøkes med preoperativ MR og at vurdering av behandling og evt. indikasjon for strålebehandling skal gjøres i et tverrfaglig team bestående av radiolog, kirurg, onkolog og evt. patolog (5,18-20). Pasienter med lokalavansert rektumcancer eller lokalt residiv uten påviste fjernmetastaser eller andre medisinske inoperabilitetstegn, bør vurderes for multimodal behandling med preoperativ stråleterapi kombinert med kjemoterapi, og deretter forsøk på radikal kirurgi (5). Det samme behandlingstilbudet kan også være aktuelt ved samtidige operable lever- eller lungemetastaser og i enkelte tilfeller ved begrensede metastaser som primært cytostatikabehandles og senere kan bli resektable. Ved medisinske inoperabilitetskriterier vil lokalbehandling av primærtumor kunne gi en god palliasjon og avhengig av tumorstadium får % av pasientene lokal kontroll (21). Preoperativ strålebehandling er også standard ved påvist lokalt residiv (2,3,5). Flertallet av lokale residiv av rektumcancer sitter utenfor tarmveggen, affiserer bekkenveggen og er fikserte når de blir oppdaget. Pasienter med lokalt residiv bør i prinsippet vurderes og behandles på samme måte som pasienter med primært lokalavansert rektumcancer hvis strålebehandling mot bekkenet ikke er utført tidligere. I noen tilfeller er det indikasjon for rebestråling ved residiv hos pasienter som tidligere har fått neoadjuvant eller adjuvant strålebehandling. Det er i fase to-studier beskrevet at rebestråling kan ha god effekt på tumor med akseptabel risiko for bivirkninger, enten med hyperfraksjonering eller med konvensjonell fraksjonering kombinert med cytostatika. Målvolumet er da begrenset til tumor med marginer. Vanligvis er intensjonen palliativ, men det er også beskrevet rebestråling i preoperativ setting med intensjon langvarig lokal kontroll/kurativ (22-24). Det beregnes å være aktuelt med rebestråling for et fåtall pasienter pr år i Norge og slik behandling bør sentraliseres og registreres. 2.3 Indikasjoner Preoperativ strålebehandling som beskrevet er indisert ved lokalavansert svulst eller/og lokalt residiv. Selv ved fikserte cancere er kurasjon mulig å oppnå. En kombinert behandling kan også gi god palliasjon hos dem som ikke kureres. Indikasjoner for preoperativ strålebehandling: T4-svulster og/eller fiksert svulst bedømt ved palpasjon/skopi/mr, svulster uavhengig av T-stadium som synes å true den mesorektale fascien, dvs at avstanden fra den mesorektale fascie til tumor eller patologiske lymfeknuter er < 3 mm på MR-undersøkelse. Pasientens totale situasjon, som alder, allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og pasientens egen holdning til en omfattende behandling som kan ha store følger for livskvaliteten (f.eks. ved bekken-eksenterasjon) må tas i betraktning. Der er ingen øvre aldersgrense for stråleterapi, men individuell vurdering må foretas ved alder over år. 5
6 2.4 Pågående studier/registrering 1. Oppfølging av sene bivirkninger etter strålebehandling av rektumcancer. Nasjonal studie, studiesenter Kreftsenteret Ullevål sykehus, Oslo. 2. Studie av reproduserbarhet og akutte bivirkninger ved strålebehandling av rektumcancer. Lokal studie ved kreftavd St Olavs Hospital, Trondheim. 3. Studie med neoadjuvant og konkomitant oxaliplatin, capecitabine og strålebehandling. Lokal studie ved Radium-Rikshospitalet, Oslo. 4. Registrering av livskvalitet, overlevelse og smerter ved behandling av lokalt residiv av rektumcancer. Lokal studie ved Radium-Rikshospitalet, Oslo. 5. Studie med stråle-, cytostatikabehandling og hypertermi ved store bekkencancere. Lokal studie ved Haukeland sykehus, Bergen. 2.5 Supplerende utredning før strålebehandling TNM staging. MR bekken inkl lysker skal gjøres etter standard norsk protokoll (16-19) for oversikt over lokal tumorutbredelse og lokoregional lymfknutemetastaser (25). Palpasjon, rektoskopi, coloskopi gjøres rutinemessig. Anorektal ultralyd kan gi gode tilleggsopplysninger om lokal utbredelse spesielt ved de lave svulstene der MR ikke er så god (25). Ved strikturerende svulster bør avlastende stomi eller stent vurderes før oppstart av strålebehandlingen. Utredning av evt. metastaser skal omfatte rtg/ct thorax og MR/CT/UL av lever. 2.6 Kjemoterapi/hormonbehandling. Cytostatika samtidlig med strålebehandlingen gis fremfor alt for å øke effekten av strålebehandlingen. Capecitabine (Xeloda ) 825 mg/m 2 x 2 peroralt 5 dager i uken, gis alle strålebehandlingsdager gjennom hele behandlingen (26,27). Første dosen xeloda gis kvelden før første strålebehandlingsfraksjon, deretter to ganger daglig. Første ukedose gis søndag kveld og siste ukedose gis fredag morgen. Alternativt gis Nordisk FLv: 5FU i.v. som bolusinfusjon (400 mg/m 2 ) og etter 30 min kalsiumfolinat (100mg) eller kalsiumlevofolinat (50mg) i.v. fraksjonsdag 1, 2, 11, 12, 21 og 22. Strålefraksjonen bør avgis innen 30 min etter kalsiumfolinaten. Kjemoterapi som strålesensibiliserende behandling bør gis til pasienter under 75 år og individuelt vurderes hos pasienter mellom år. 2.7 Kirurgi. Alle med en primært lokalavansert rektumcancer skal vurderes av gastrokirurg for kirurgisk fjerning av tumor forutsatt at medisinske inoperabilitetstegn ikke foreligger (5). En ny preoperativ utredning gjøres som beskrevet over. Kirurgi bør utføres 4-8 uker etter avsluttet strålebehandling. 2.8 Pasientinformasjon Pasienten skal gis aktuell informasjon, helst både muntlig og skriftlig om forberedelser for CT-undersøkelse, simulering og behandling f.eks faste før intravenøs kontrast, blærefylning. 6
7 Pasienten skal også gis informasjon, helst både muntlig og skriftlig, om vanlige akutte og sene strålereaksjoner. Under strålebehandling ses ofte hudrødme og sårhet i stråleområdet, diaré, cystitt-symptomer, slapphet og hos enkelte forekommer kvalme og buksmerter (8,14,26-28). Tiltak som kan være aktuelle er lufting, saltvannsomslag, medikamenter mot diaré, kvalme eller smerter. Informasjon om sene effekter av strålebehandling (og operasjon) omfatter informasjon om endret endetarmsfunksjon, for eksempel hyppig avføring, urge og inkontinens, samt informasjon om menopause og sterilitet for fertile kvinner og risiko for impotens og sterilitet for menn. Mulighet for sædbanking skal tilbys yngre menn før oppstart av strålebehandlingen. Seksuelt samliv bør gjenopptaes så snart som mulig. Ved store strålereaksjoner i vagina kan mekaniske hjelpemidler f.eks. glasstav være aktuelle. Kvinner bør da få informasjon om bruk av dette etter endt strålebehandling for å forhindre sammenvoksninger. Østrogenbehandling for premenopausale kvinner vurderes. Kvinnene bør oppfordres til regelmessig gynekologisk undersøkelse. Mål eventuelt hormonstatus også hos menn. Informasjon om en viss risiko for andre sene strålereaksjoner spesielt tynntarmskade med subileus/ileus symptomer og mikrofrakturer i sakrum eller bekkenskjelett, bør gis. 2.9 Rekvirering av strålebehandling Målvolum er primærtumor i rektum og lokoregionale lymfeknuter i mesorektum, presakralt, og iliakalt med marginer. Lysker inkluderes i risikovolumet dersom svulsten er lokalisert helt distalt i anus/perinealt, ved innvekst i distale vagina el ved tegn til patologiske lymfknuter i lyskene. Dose: 2 Gy/fraksjon til totalt 46 Gy for risikoområdet, deretter boost til makroskopisk tumor med margin til 50(-54) Gy. Boost til 60 Gy kan vurderes hvis kirurgi ikke er mulig. Kritisk ventetid: Strålebehandlingen bør startes innen 2-3 uker fra rekvirering. 3 Planleggingsprosessen 3.1 Fiksering/pasientleie Behandling kan gies i buk- eller ryggleie. Bukleie har størst betydning ved gjennombestråling (tofeltsteknikk) og andre tilfeller der mye tarm er med i feltet. Fiksering av bena er av betydning for å få god reproduserbarhet gjennom behandlingen. Behandlingen gjennomføres uten madrass ved ryggleie og benholdere eller med pute under knær. Ved behandling i bukleie kan så kalt belly board brukes for å få tynntarmen mest mulig ut av strålefeltene. Fiksering av bekkenet med f.eks såkalt vac fix er ikke vist å gi bedre reproduserbarhet (29,30). 3.2 Billedopptak for 3-D plan og virtuell simulering Doseplanleggingen skal baseres på CT (alternativt MR) undersøkelse og helst intravenøs kontrast, f.eks 100 ml Omnipaque. Det bør brukes en CT snitt tykkelse på maks 5 mm. Rektum bør være tømt og ml fortynnet kontrast rektalt anbefales for bedre å kunne avgrense tumor men kan også gi et bilde av rektums volumvariasjon. Pasienten bør ha moderat fylt urinblære før CT og før hver strålebehandling for å skyve tynntarmen opp og ut av feltet. Markør (blyhagl) settes i fremre kant av analåpningen. Man benytter et eksternt referansepunkt på symfysen ved ryggleie. 3.3 Målvolumsdefinisjon Volumdefinisjonene i dette dokumentet bygger på retningslinjer gitt i StrålevernRapport 2003:12 (31) 7
8 GTV-N GTV Gross Tumor Volume Klinisk målvolum CTV Clinical Target Volume Målvolum ITV Internal Target Volume Planleggingskontur PTV Planning Target Volume Skjematisk framstilling av volumer og marginer for definering av feltgrense i BEV. Lege foretar inntegning av GTV, CTV og ITV, samråd med radiolog kan anbefales. Volumet ITV defineres for dosering. Volumet PTV inkluderer intern og ekstern innstillingsusikkerhet (se nedenfor). Lokal prosedyre angir om lege eller doseplanlegger bestemmer PTV/feltgrenser. GTV: Primærsvulst/lokalt residiv og patologiske lymfeknuter i bekken/lysker inntegnes uten margin. Flere GTV angis med anatomisk indeks, eks GTV tumor, GTV hø lyske. Primærsvulsten er iblant vanskelig å avgrense på den terapeutiske CT-undersøkelsen. Den diagnostiske MRundersøkelsen og fusjon av MR (evt. PET) og CT-bilder er til hjelp ved målvolumdefinisjonen i tillegg til rektalt kontrastmiddel. For praktiske formål er det enklest å tegne inn GTV først og deretter lage boostvolumene (CTV boost og ITV boost ) før man starter med de volumer som inkluderer risikoområdet for spredning, da CTV boost skal være inkludert i CTV hovedvolum. Boost: opprinnelig makroskopisk tumor (GTV) med følgende marginer. CTV boost = GTV + 1 cm ITV boost = CTV boost + 0,5 cm (1,0 cm ventralt mot bevegelige strukturer, dvs blære, prostata, vagina, uterus). PTV boost = CTV boost + 0,8 cm (1.1 cm ventralt) CTV hovedvolum : CTV boost og risikoområdet med mesorektalt fettvev og den mesorektale fascien, presakrale lymfeglandler via rektalis superiorkarene til mesenterica inferiorområdet og glandler langs iliaca interna og dess forgreninger. Området ved iliaca communis bør inkluderes men iliaca externa som går i ventral retning dekkes som regel ikke. Det kan bemerkes at de presakrale lymfeglandlene ligger tett an mot sakrum, og en vanlig lokalisasjon for residiv er presakralt. Lymfedrenasjen går også lateralt ved rektalis media- og obturatoriekarene (32-34). 8
9 Dersom svulsten er lokalisert mer enn 5-7 cm kranialt for analåpning, tas analkanalen ikke med i risikovolumet. Grensen for CTV blir da 3 cm ovenfor blykulen i anus, da mesorectum ikke finnes i dette området. CTV lysker Dersom svulsten sitter helt distalt, f.eks ved vekst ut i anus/perinealt eller ved innvekst i distale vagina, vurderes risikoen å være stor for metastasering til lyskene, da lymfedrenasjen fra dette området også er inguinal (31). Mediale lymfeknuter i lyskene, det vil si karstammen og fettvevet medialt for denne, fremfor alt medialt for arterien, skal da inkluderes i risikoområde CTV. Målvolumet skal også dekke området for lymfedrenasjen langs proksimale del av femoraliskarene (proksimalt for avgangen av A/V Femoralis profunda) og følge karene inn i bekkenet til iliaca eksterna og fossa isciorektalis. Hvis det påvises patologisk forstørrede lymfeglandler i lyskene ved MR eller klinisk, skal disse inntegnes som GTV. Til dette legges 1 cm margin til et CTV boost og dette inkluderes i CTV lysker. Metastaser til lymfeknuter i lysker er sjeldne ved distal rektumcancer. Ved påviste lymfeknutemetastaser til lyskene ved rektumcancer er prognosen dårlig og risikoen er stor for fjernmetastasering (2,35) Som en veiledning kan CTV hovedvolum begrenses slik: (se også vedlegg med illustrasjoner) Kranielt: 1,5 cm kaudalt for øvre fremre kant av S1. Kaudalt: Ved markøren i analåpning, alternativt 3 cm ovenfor blykulen. Lateralt: CTV bestemmes ofte naturlig ut fra ligament/muskel og beinbegrensninger. Relatert til skjelett ca 0,5 cm medialt for linea terminalis. Dorsalt: inn til, ev inn i sakrum, den presakrale fascien skal inkluderes. Ventralt: 0,5-1 cm foran fremre kant av S1, obs karvariasjoner. Kaudalt kan en ventral grense som ikke ligger lengre fram enn midt på caput femoris brukes som holdepunkt. ITV hovedvolum : CTV hovedvolum + 0,5 cm (1,0 cm ventralt mot bevegelige strukturer, dvs blære, prostata, vagina, uterus). Endringer i rektums form pga. luft og tarminnhold er vanligvis mindre etter stomioperasjon. En høytsittende cancer på overgangen til sigmoideum kan bevege seg mer enn en lavtsittende cancer pga krøs. Individuelle vurderinger kan gjøres i henhold til den kliniske situasjonen. ITV lysker = CTV lysker. Ettersom lyskene er rimelig fiksert, legges det ikke på indre margin. PTV hovedvolum = CTV 1 + 0,8 cm, ventralt 1.1 cm. Dette er definert ut fra CTV og totalmargin etter formel nedenfor. PTV lysker = CTV lysker + 0,5 cm. Ved rebestråling av residiv foreslås som målvolum GTV med en totalmargin til PTV (22-24). 3.4 Marginer Definisjonene av disse volumene er hentet fra Strålevern Rapport 2003:12 (31). IM Indre margin i bekkenet er definert til 5 mm unntatt ventralt der det legges 10 mm margin (36,37). I en studie av blærecancer er det funnet stor indre bevegelse av urinblæren og en tydelig variasjon (20 %) av rektums kontur i løpet av en strålebehandlingsperiode, fremfor alt i retning anteriort og til venstre (36). SM Set up margin (36,37). 9
10 I den samme studie som har sett på indre marginer ved blærecancer er det anbefalt set up marginer på cirka 5 mm (36). Lokal studie pågår vedr reproduserbarhet ved strålebehandling av rektumcancer (i Trondheim). PTV kan også defineres ut fra CTV og en totalmargin TM = (IM 2 +SM 2 ) 1/2 (38) Penumbra: Avstanden mellom nivået adderes til PTV, vanligvis 5-6 mm. Lokal prosedyre brukes for den enkelte avdelningen. 3.5 Risiko- og interessevolumer Risikoorganer ved strålebehandling av rektumcancer kan være tynntarm, blære, ovarier, nerveplexa, caput femoris, analsphincter og evt. testes. Ved rutinebehandling inntegnes vanligvis ikke disse spesifikt. Det kan dog bemerkes at 50 Gy til et volum tynntarm (ikke punktdose) ofte angis som maksimal akseptabel dose (38). Tynntarmen har betydelige tidsavhengige variasjoner i volum og form (39), det antaes at det som avbildes i et enkelt CT-opptak ikke er langt fra middelverdien. Functional subunit av tynntarm kan tolkes å være hovedsakelig serielt arrangert. F.eks kan skade av et avsnitt medføre stenose/fistel og det kan bli nødvendig med kirurgi for å opprettholde organets funksjon. Volumet av tynntarm i strålefeltet (bestrålt volum) kan variere mye og er f.eks relativt lite ved preoperativ bestråling (ca ml), mens det ved postoperativ bestråling er et større volum på grunn av at tarm faller ned i det lille bekken og at det kan være adheranser og fiksert tarm (40,41). 3.6 Doser og doserelaterte volumer Definisjoner av doser og doserelaterte volumer er beskrevet i Strålevern Rapport 2003:12 (31). Måldose: Dose som skal gis til ITV hovedfelt er 46 Gy. Det skal normaliseres til middeldose i ITV på 100 %, ( %) og min 90 % dekning av PTV. Middeldosen i ITV bør beregnes på grunnlag av både ITV hovedfelt og ITV lysker når det er aktuelt. Dose som skal gis til ITV boost er 4-8 Gy, dette gir en totaldose til boostvolumet på Gy. 54 Gy kan vurderes ved mer avanserte svulster. Dersom det foreligger patologisk forstørrede lymfeknuter (GTV) i lysker skal ITV for dette volumet gis 50 Gy. Totaldosen til risikoområde respektive boostvolum, er besluttet ved Nasjonal konsensus ut i fra internasjonal standard (1). 46 Gy til risikoområdet kombinert med cytostatikabehandling vurderes tilstrekkelig for ønsket effekt på eventuell mikroskopisk sykdom og akseptabelt i forhold til risiko for alvorlig tarmbivirkning. Bestråling ut over dette skal gis til minst mulig volum på grunn av risiko for økt toksisitet til tynntarm (42,43). Randomiserte studier mellom disse ulike totaldoser foreligger ikke så vidt kjent. Ved rebestråling av residiv er det ved hyperfraksjonering med 1.2 Gy to ganger daglig, gitt en totaldose på Gy til GTV med margin. Alternativ dose er 2 Gy/fraksjon til totalt 30 Gy kombinert med 5-FU og kalsiumfolinat (22-24). Dosen til ICRU:s referansepunkt angis. Indre referansepunkt til simulatorkontroll defineres i doseplanen. Middeldose, mediandose, minimumsdose, maksimumsdose dokumenteres i doseplanen, rapporteres etter behov. De tre siste kan erstattes med punkter i DoseVolumHistogram. DoseVolumHistogram (DVH) skal lages for GTV, CTV, ITV, PTV og boostvolumer. 10
11 Behandlet volum: ITV skal dekkes av 95 % isodosen. Global maksdose dokumenteres i doseplanen og vurderes i relasjon til lokalisasjon. Bestrålt volum: Ved spesielle situasjoner ved for eksempel stort behandlingsvolum som medfører at et stort volum tarm får mer enn 50 Gy, bør dette dokumenteres og rapporteres Beregningsalgoritmer Lokale rutiner brukes. Det anatomiske området og volumene som bestråles er av en slik form og størrelse at enklere beregningsalgoritmer, som Pencil Beam, kan brukes. Ved hofteproteser kan modifisering av tettheten i vevet rundt protesen eventuelt vurderes før doseberegning Energi Fotonenergien velges for å oppfylle kriteriene ovenfor. Hovedregelen er at det bør benyttes høy fotonenergi (omkring 15 MV). På dorsalfeltet benyttes imidlertid ofte en fotonenergi på 6 MV. Dette er spesielt viktig i de tilfellene der målvolumet strekker seg ut mot huden. Også for lyskevolumet er det oftest hensiktsmessig å benytte 6 MV Feltoppsett Behandlingsplanen utarbeides med individualisert flerfeltsteknikk med optimalisering vedr. dosehomogenitet og dosefordeling til målvolumer og risikoorgan, spesielt tynntarm. Behandlingen gis vanligvis med 3-felts teknikk, to sidefelt og et felt bakfra. Ved strålebehandling av lysker kan elektroner brukes, også da etter CT basert doseplan. Elektronbestråling av lysker gir ofte problemer med hot-spots. Et alternativ er fotonteknikk, enten ved gjennombestråling, forfra-bakfra, eller ved å dele opp strålevolumet med full assymetri over og under lyskefeltene. Over lyskefeltene kan man anlegge standard 3-felt, mens man i nedre del av feltet kan bruke 4-felts teknikk. Dette vil ofte være besparende på tarm sammenlignet med gjennombestråling. Behov for bolus på lyskene må vurderes. IMRT bør implementeres for å spare tarm, men viktig at IGRT (Image Guided Radiotherapy) først er på plass slik at målvolumets posisjon kan verifiseres ved de fleste fraksjonene. 3.7 Behandlingstid og fraksjonering Behandlingen gis med Gy/fraksjon, 5 dager/uke i løpet av 5 resp. 5½ uker (totaldose se 3.6). 2 Gy/ fraksjon brukes vanligvis i Norge. Det finnes så vidt kjent ikke randomiserte studier som viser forskjeller i effekt eller bivirkninger mellom en daglig fraksjonsdose på 1.8 resp. 2 Gy. Fra andre studier og klinisk erfaring er det ikke tegn til klinisk relevante forskjeller. I selekterte kasus (eldre pasienter med alvorlig annen sykdom eller dårlig allmenntilstand) kan 5 Gy/fraksjon i løpet av en uke (totalt 25 Gy) vurderes som alternativ. Denne fraksjonering er godt dokumentert ved preoperativ strålebehandling ved operabel svulst og operasjon utføres da vanligvis uken etter (11,12,44). Ved de indikasjoner for strålebehandling som er aktuelle i dette handlingsprogrammet, er det naturlig å vente 6 uker for å tillate downstaging. Randomiserte studier på graden av downstaging ved et hypofraksjonert opplegg, pågår. Ved rebestråling foreslås 1.2 Gy to ganger daglig med minimum 6 timers intervall til en totaldose på Gy alternativt 2 Gy/fraksjon til totalt 30 Gy over tre uker, kombinert med 5-FU og kalsiumfolinat (22-24). Ved ikke planlagte pauser i behandlingen f.eks maskinstans eller ved langhelger bør det ved kurativ intensjon vurderes kompensasjon med ekstra fraksjon(er) uten endring av total behandlingstid. Det mangler dog dokumentasjon for å vite effekten av slike tiltak ved adenocarcinomer. 11
12 3.8 Simulering Simulering etter doseplan/isosenterkontroll Lokal prosedyre for simulering følges. Viktige momenter: Markør (blyhagl) settes i fremre kant av analåpningen for kvalitetssikring av kaudale feltgrense. Internt og eksternt referansepunkt gjenfinnes fra doseplanen. Isosenter og evt. strålefelt i to plan, vanligvis 0 o og 90 o, kontrolleres og påtegnes. 4 Gjennomføring av behandlingen 4.1 Behandlingsteknikk For god reproduserbarhet må man optimalisere pasientens leie og sørge for korrekt fiksering i benholdere (pasientakse parallell med bordakse). Lokale prosedyrer for god reproduserbarhet f.eks for fylt urinblære, følges. 4.2 Kvalitetskontroll Felt/isosenter kontroll tas i to plan, vanligvis 0 o og 90 o, ved behandlingsstart, midtveis og før start av behandling på boostvolumet. Simulatorkontroll gjøres ved behov. Lokale prosedyrer for feltkontroller og godkjenning av disse kan variere. Avvik mellom forventet og faktisk posisjon av skjelettstrukturer i bekkenet fremstilt på feltkontrollbilder ved dette behandlingsopplegget, skal være under 5 mm. 4.3 Pasientkontroll i løpet av behandlingen I løpet av strålebehandlingen anbefales ukentlig legekontroll (alternativt legekontroll annenhver uke og sykepleier/stråleterapeutkontroll annenhver uke) med inspeksjon av strålefeltene og registrering av hudrødme og subjektive symptomer som svie, blæreirritasjon, diaré, trøtthet, kvalme og buksmerter. Ved behov startes tiltak med f.eks. lufting, saltvannsomslag eller symptomrettede medikamenter. Kontroll av vekt, hematologi, albumin og kreatinin anbefales ukentlig. Kontakt med ernæringsfysiolog ved behov. Ved Hb <11 g/dl bør blodtransfusjon gis for å optimere effekten av strålebehandlingen. 4.4 Dokumentasjon og rapportering Legesammendraget bør omfatte diagnose, indikasjon, behandlingsintensjon, planlegging, målvolum, måldose, fraksjonering, behandlingstid, ev dose til kritiske organ, behandlingsgjennomføring, akutte bivirkninger, ev forventet risiko for sene bivirkninger, planlagte kontroller. Fysikersammendraget bør inneholde dokumentasjon på måldosen og dens standardavvik ( D ) i ITV, DVH for GTV, ITV og for risikovolum (IRV). 5 Oppfølging/kontroller 4-8 uker etter avsluttet strålebehandling gjøres første kontroll ved kirurgisk avdeling med ny utredning og vurdering for operasjon. Hvis en opprinnelig inoperabel svulst fortsatt er inoperabel etter strålebehandling, foreslås at det gjøres en ny kirurgisk vurdering etter 4-6 uker da regress etter strålebehandling noen gang er sein. For øvrig følges kontrollopplegget som er skissert i Handlingsplan for kolorektalcancer (5). Tidligere kontroll kan være 12
13 nødvendig dersom det har vært store akutte bivirkninger. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle ved onkologisk avdeling. Senere kontroller med fokus på behandlingsresultat og residiv, gjøres vanligvis hver tredje måned ved kirurgisk avdeling. Det er ønskelig med onkologisk kontroll for å vurdere sene strålebivirkninger som tynntarmskade, tarmfunksjon, sterilitet, vaginal fibrose, strålecystitt, mikrofrakturer, (f. eks etter 1 år og 5 år, selv om dette per i dag ikke er rutine). 6 Bruk og implementering Handlingsprogrammet implementeres via de onkologiske representantene i NGICG ut til klinisk bruk ved aktuelle strålebehandlingsavdelinger. Ansvarlige forfattere: Gunilla Frykholm (onkolog), Lise Balteskard (onkolog), Olav Dahl (onkolog), Ingrid Klebo Espe (stråleterapeut), Marianne Grønlie Guren (onkolog), Taran Paulsen Hellebust (fysiker), Trond Strickert (fysiker), Kjell Magne Tveit (onkolog), Eva Hoff Wanderaas (onkolog). Dato: Tid for oppdatering: Senest Oktober 2008 ved NGICG. 13
14 7 Referanser 1. NGICG konsensus standard strålebehandling ved ca recti. ( ) 2. Perez CA, Brady LW, Halperin EC, Schmidt-Ullrich RK. Principles and practice of radiation oncology. 4. ed. Philadephia: Lippincott, Williams & Wilkins, National Cancer Institute. Rectal cancer (PDQ) treatment. Health professional version ( ) 4a. Strålbehandling vid cancer. SBU-rapport ; nr 129/1-2. Stockholm: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodikk, SBU, b. 4b. Strålbehandling vid cancer. SBU-rapport ; nr 162/1-2. Stockholm: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodikk, SBU, b. 5. NGICG:s anbefalinger for behandling ved gastrointestinal cancer. Grønnboka, kap ( ) 6. Tveit KM, Wiig JN, Olsen DR, Storaas A, Poulsen JP, Giercksky KE. Combined modality treatment including intraoperative radiotherapy in locally advanced and recurrent rectal cancer. Radiotherapy and Oncology 1997; 44: Frykholm GJ, Påhlman L, Glimelius B. Combined chemo- and radiotherapy vs. radiotherapy alone in the treatment of primary, nonresectable adenocarcinoma of the rectum. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 2001; 50(2): Brændengen M, Tveit K, Berglund Å, Birkemeyer E, Frykholm G et al. A randomized phase III study (LARCS) comparing preoperative radiotherapy alone versus chemoradiotherapy in non-resectable rectal cancer. European Journal of Cancer, Supplements 2005; 3(2): 172 (poster 612). 9. Gerard JP, Conroy T, Bonnetain F, Bouche O, Chapet O et al. Preoperative radiotherapy with or without concurrent fluorouracil and leucovorin in T3-4 rectal cancers: results of FFCD J Clin Oncol 2006;24(28): Bosset JF, Collette L, Calais G, Mineur L, Maingon P et al. Chemotherapy with preoperative radiotherapy in rectal cancer. N Engl J Med 2006;355(11): Kapiteijn E, Marijnen CAM, Nagtegaal ID et al. Preoperative radiotherapy in combination with total mesoractal excision improves local control in resectable rectal cancer. Report from a multicenter randomized trial. For the Dutch Colo Rectal Cancer Croup and other cooperative investigators. N Engl J Med 2001;345: Swedish Rectal Cancer Trial. Improved survival with preoperative radiotherapy in resectable rectal cancer. N Engl J Med 1997;336:
15 13. Sauer R, Becker H, Hohenberger W, Rodel C, Wittekind C, Fietkau R, Martus P, Tschmelitsch J, Hager E, Hess CF, Karstens JH, Liersch T, Schmidberger H, Raab R; German Rectal Cancer Study Group. Preoperative versus postoperative chemoradiotherapy for rectal cancer. N Engl J Med Oct 21;351(17): Guren MG, Dueland S, Skovlund E, Fossa SD, Poulsen JP, Tveit KM. Quality of life during radiotherapy for rectal cancer. European Journal of Cancer 2003; 39(5): Wibe A, Rendedal PR, Svensson E et al. Prognostic significance of the circumferential resection margin following total mesorectal excision for rectal cancer. British Journal of Surgery 2002; 89: Brown G, Richards CJ, Newcombe RG, Dallimore NS, Radcliffe AG, Carey DP, Bourne MW, Williams GT. Rectal carcinoma: thin-section MR imaging for staging in 28 patients. Radiology. 1999;Apr211(1): Blomqvist L, Rubio C, Holm T, Machado M, Hindmarsh T. Rectal adenocarcinoma: assessment of tumour involvement of the lateral resection margin by MRI of resected specimen. Br J Radiol. 1999;Jan72(853): Salerno G, Daniels IR, Moran BJ, Wotherspoon A, Brown G. Clarifying margins in the multidisciplinary management of rectal cancer: the MERCURY experience. Clin Radiology 2006;61: Norsk gastrointestinal cancergruppe, NGICG. Grønnboka: Diagnostikk og utredning ved kolorektalcancer. ( ) ( ) 20. Valentini V, Glimelius B, Minsky BD, Van Cutsem E, Bartelink H, Beets-Tan RG, Gerard JP, Kosmidis P, Pahlman L, Picciocchi A, Quirke P, Tepper J, Tonato M, Van de Velde CJ, Cellini N, Latini P. The multidisciplinary rectal cancer treatment: main convergences, controversial aspects and investigational areas which support the need for an European Consensus. Radiother Oncol Sep;76(3): Aumock A, Birnbaum E, Fleshman J, Fry R et al. Treatment of rectal adenocarcinoma with endocavitary and external beam radiotherapy: results for 199 patients with localized tumors. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2001;51: Valentini V, Morganti AG, Gambacorta MA, Mohiuddin M et al. Preoperative hyperfractionated chemoradiation for locally recurrent rectal cancer in patients previously irradiated to the pelvis: A multicentric phase II study. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2006;64(4): Mohiuddin M, Marks G, Marks J. Long-term results of reirradiation for patients with recurrent rectal carcinoma. Cancer 2002;95(5): Glimelius B. Recurrent rectal cancer. The pre-irradiated primary tumour: can more radiotherapy be given? Colorectal Dis Sep;5(5):
16 25. Bipat S, Glas AS, Slors FJ, Zwinderman AH, Bossuyt PM, Stoker J (2004) Rectal cancer: local staging and assessment of lymph node involvement with endoluminal US, CT, and MR imaging--a meta-analysis. Radiology 232: Dunst J, Reese T, Sutter T, Zuhlke H, Hinke A et al. Phase I trial evaluating the concurrent combination of radiotherapy and capecitabine in rectal cancer. Journal of Clinical Oncology 2002; 20(19): Krishnan S, Janjan NA, Skibber JM, Rodrigues-Bigas MA et al. Phase II study of capecitabine (Xeloda) and concomitant boost radiotherapy in patients with locally advanced rectal cancer. Int J of Radiation Oncology Biol Phys 2006; 66(3): Bujko K, Nowacki MP, Kepka L, Oledzki J et al. Postoperative complications in patients irradiated preoperatively for rectal cancer: report of a randomized trial comparing short-term radiotherapy vs chemoradiation. Colorectal Dis 2005;7(4): Bentel GC. Radiation therapy planning. 2. ed. New York: McGraw-Hill, Olofsen-van Acht M, van den Berg H, Quint S, de Boer H et al reduction of irradiated small bowel volume and accurate patient positioning by use of a bellyboard device in pelvic radiotherapy of gynecological cancer patients. Radiotherapy and Oncology 2001; 59(1): Levernes, SG, red. Volum og doser ved strålebehandling. Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering. StrålevernRapport 2003:12. Østerås: Statens strålevern, ( ) 32. Roels S, Duthoy W, Haustermans K, Penninckx F, Vandecaveye V et al. Definition and delineation of the clinical target volume for rectal cancer. Int J of Radiat Oncol Biol Phys 2006; 65(4): Portaluri M, Bambace S, Perez C, Giuliano G, Angone G et al. Clinical and anatomical guidelines in pelvic cancer contouring for radiotherapy treatment planning. Cancer Radiotherapie 2004; 4: Nuyttens J, Robertson J, Yan D, Martinez A. The variability of the clinical target volume for rectal cancer due to internal organ motion during adjuvant treatment. Int J of Radiat Oncol Biol Phys 2002; 53(2): Taylor N, Crane C, Skibber J, Feig B et al. Elective groin irradiation is not indicated for patients with adenocarcinoma of the rectum extending to the anal canal. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2001;51(3): Muren LP, Smaaland R, Dahl O. Organ motion, set-up variation and treatment margins in radical radiotherapy of urinary bladder cancer. Radiotherapy and Oncology 2003; 69(3): Langen KM, Jones DT. Organ motion and its management. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2001; 50(1):
17 38. Prescribing, recording, and reporting photon beam therapy (Supplement to ICRU Report 50). ICRU Report 62. Bethesda, MD: International Commission on Radiation Units and Measurements, ICRU, Kvinnsland Y, Muren LP. The impact of organ motion on intestine doses and complication probabilities in radiotherapy of bladder cancer. Radiotherapy and Oncology 2005; 76(1): Koebl O, Richter S, Flentje M. Influence of patient positioning on dose-volume histogram and normal tissue complication probability for small bowel and bladder in patients receiving pelvic irradiation: a prospective study using a 3D planning system and a radiobiological model. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 1999; 45(5): Nuyttens J, Robertson J, Yan D, Martinez A. The position and volume of the small bowel during adjuvant radiation therapy for rectal cancer. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 2001; 51(5): Valentini V, Coco C, Cellini N, Picciocchi A. Ten years of preoperative chemoradiation for extraperitoneal T3 rectal cancer: acute toxicity, tumor response, and sphincter preservation in three consecutive studies. Int J Rad Oncol Biol Phys 2001;51: Wiltshire KL, Ward IG, Swallow C, Oza AM et al. Preoperative radiation with concurrent chemotherapy for respectable rectal cancer: effect of dose escalation on pathologic complete response, local recurrence-free survival, disease-free survival and overall survival. Int J Rad Oncol Biol Phys 2006;64:
Faglige anbefalinger for postoperativ strålebehandling ved rektumcancer
Faglige anbefalinger for postoperativ strålebehandling ved rektumcancer Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST NGICG Arbeidsdokument/nettversjon
DetaljerDefinitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer
Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Local guidelines for University Hospital of Northern Norway Lise Balteskard, MD, PhD Dept of Radiotherapy Indikasjon for preoperativ strålebehandling
DetaljerNeoadjuvant behandling for hvem?
Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?
DetaljerLATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER
Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi
DetaljerMal for handlingsprogram ved strålebehandling
StrålevernRapport 2007:X Mal for handlingsprogram ved strålebehandling Arbeidsdokument/nettversjon 1 Planlagt revisjon og publisering i 2007 etter revisjon av ICRU s dose-volum definisjoner. Gunilla Frykholm
DetaljerOm kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014
Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere
DetaljerBevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen
Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss
DetaljerFAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer. Arbeidsdokument/nettversjon 1
StrålevernRapport 2010:XX FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST NGICG Arbeidsdokument/nettversjon
DetaljerEffekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft
Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling
DetaljerStrålevernRapport 2009:12. Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi. behandlingsintensjon og behandlingsplan
StrålevernRapport 2009:12 Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi behandlingsintensjon og behandlingsplan Referanse: Heikkilä IE. Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi behandlingsintensjon og behandlingsplan.
DetaljerOluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012
Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning
DetaljerStrålevernRapport 2010:4. Gross Tumor Volum GTV. Mal for utarbeidelse av faglige anbefalinger for strålebehandling i Norge
StrålevernRapport 2010:4 Gross Tumor Volum GTV Mal for utarbeidelse av faglige anbefalinger for strålebehandling i Norge Referanse: Frykholm G, Heikkilä IE, Hellebust TP, Johannessen DC, Levernes SG, Sundqvist
DetaljerKontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ
Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?
DetaljerVolum og doser ved strålebehandling Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering
Strålevern Rapport 2003:12 Volum og doser ved strålebehandling Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering Utarbeidet av arbeidsgruppe oppnevnt av Statens strålevern som del av
DetaljerBetydning av pasientleie. for tynntarmsdose ved strålebehandling. av pasienter med rectumcancer
Betydning av pasientleie for tynntarmsdose ved strålebehandling av pasienter med rectumcancer Trude Camilla Salvesen Frøseth Masteroppgave i helsefag RAB-fag Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Institutt
DetaljerFAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft)
FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft) DOKUMENT v. 1.12.2011 Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KVIST gruppen ved Statens strålevern Arbeidsgruppen:
DetaljerCancer Ventriculi. Ola Røkke
Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
Detaljerkirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi:
Stråleterapi- prosessen Høgskolelærer Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Innhold i dagens forelesninger: Stråleterapi ekstern behandling med fotoner og elektroner, litt om intern behandling (brachyterapi)
DetaljerBehandling av lokalt residiv ved endetarmskreft3097 101
Behandling av lokalt residiv ved endetarmskreft3097 101 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Lokale residiver etter kirurgi for rectumcancer har tidligere i liten grad vært operert, og behandlingen er
DetaljerHva er kliniske revisjoner?
Kliniske revisjoner Hva er kliniske revisjoner? Klinisk revisjon: en systematisk evaluering av klinisk praksis opp mot faglige anbefalinger med formål å bedre kvaliteten og resultatene i pasientdiagnostikk
DetaljerOversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)
Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall
DetaljerCT-diagnostikk ved rectumcancer
CT-diagnostikk ved rectumcancer Reidun Fougner St Olavs Hospital DETEKSJON TILFELDIG FUNN STAGING St Olav: CT- staging fra ca 1992/93 MR rectum fra ca 2000 DIAGNOSTIKK & STAGING: SKOPI MR bekken (+ evt
DetaljerMR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål
MR ved tidlig rectum cancer Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål Billeddiagnostikk ved tidlig rektum cancer Endorectal ultralyd ERUS regnet som beste metode MR fokus: Invasiv cancer og affeksjon
DetaljerCT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm
CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem CT abdomen Generell utredningsundersøkelse
DetaljerStrålevernRapport 2012:9. Volum og doser i ekstern stråleterapi. Definisjoner og anbefalinger
StrålevernRapport 2012:9 Volum og doser i ekstern stråleterapi Definisjoner og anbefalinger Referanse: Levernes S. Volum og doser i ekstern stråleterapi - Definisjoner og anbefalinger. StrålevernRapport
Detaljer11. Postoperativ strålebehandling
11. Postoperativ strålebehandling INFILTRERENDE CANCER...1 FORUTSETNINGER FOR ANBEFALINGENE...4 OVERSIKT OVER INDIKASJONER FOR POSTOPERATIV STRÅLEBEHANDLING VED INFILTRERENDE CANCER...4 Etter brystbevarende
DetaljerFaglige anbefalinger for primær radikal strålebehandling ved cervixcancer i Norge
Faglige anbefalinger for primær radikal strålebehandling ved cervixcancer i Norge Arbeidsdokument Kolbein Sundfør (OUS Rad) Marit Sundset (SOH) Veronika Tømmerås (UNN) Britt Nygaard (HUS) Ellen Marie Westvik
DetaljerTarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn
Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden Ev annet bilde, slett og sett inn Epidemiologi På verdensbasis er Colorectal Cancer (CRC) den fjerde vanligste kreftform for men, og tredje vanligste for kvinner.
Detaljer12. Postoperativ strålebehandling
12. Postoperativ strålebehandling INFILTRERENDE CANCER... 1 FORUTSETNINGER FOR ANBEFALINGENE... 3 OVERSIKT OVER INDIKASJONER FOR POSTOPERATIV STRÅLEBEHANDLING VED INFILTRERENDE CANCER... 3 Etter brystbevarende
DetaljerLeverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke
Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Stråleterapi og onkologi (Modul 5) Case 1: 1) Beskriv etiologi og epidemiologi til den aktuelle sykdom, samt mulige symptomer i den valgte case. Beskriv
DetaljerPasientinformasjon Mars 2009
Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).
DetaljerFaglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke - småcellet lungecancer
Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke - småcellet lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST-gruppen 15. April 2008 Forord Gjennom NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, fikk Statens
DetaljerNye avbildningsprotokoller ved OUS
10.02.2012 Nye avbildningsprotokoller ved OUS Hege Krogvig Bergstrand Eva Stabell Bergstrand 10.02.2012 Avbildning/feltkontroll/EPI på linak Feltkontroll er avbildning av pasient på linaki forbindelse
DetaljerStrålevernRapport 2015:14. Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer
StrålevernRapport 2015:14 Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Referanse: Norsk Lunge Cancer Gruppe, KVIST-gruppen. Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling
DetaljerFaglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer
Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST gruppen Oppdatert versjon april 2015 Forord Strålevernets arbeid med kvalitetssikring i stråleterapi
DetaljerStrålevernRapport 2015:15. Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet lungekreft
StrålevernRapport 2015:15 Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet lungekreft Referanse: Norsk Lunge Cancer Gruppe, KVIST-gruppen. Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling
DetaljerFastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet?
Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet? Og hvor var vi da handlingsprogrammene ble skrevet? Nærmest ikke tilstedeværende når utredning,
DetaljerBildebiomarkører ved endometriecancer
Bildebiomarkører ved endometriecancer Ingfrid Salvesen Haldorsen Professor, overlege, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Universitetet i Bergen Biomarkør hva er det? Egenskap som kan måles
DetaljerFellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet
DetaljerFaglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer
Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST gruppen 15. April 2008 Forord Gjennom NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, fikk Statens
DetaljerManual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum
Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding
DetaljerHvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH
Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av
DetaljerVEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE
Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen
DetaljerDiagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin
Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.
DetaljerSverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping
Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som
DetaljerViktige funn ASCO 2017 GI-cancer. Hanne Hamre Overlege PhD Akershus universitetssykehus
Viktige funn ASCO 2017 GI-cancer Hanne Hamre Overlege PhD Akershus universitetssykehus Disposisjon 3 fase 3 studier som vil endre standard behandlingen Immunterapi ved GI-cancer 3 interessante funn Ca
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerMR oropharynx, nasopharynx, collum. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.
Indikasjoner Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området. Generelt Parameter Teknikk Kommentar Pasientforberedelse PVK. Pasientene bør få beskjed i innkallingsbrev om at de ikke skal ha på
DetaljerIndikasjoner. Generelt. MR oropharynx, nasopharynx, collum. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.
Prosedyre Gyldig fra: 23.01.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen Dok. ansvarlig: Mowinckel-Nilsen, Mia Louise Indikasjoner Utredning
DetaljerPustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital. Medfys 2016 Jomar Frengen
Pustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital Medfys 2016 Jomar Frengen Lang prosess mot oppstart Nedsatt arbeidsgruppe i mai 2010. Klinikkbesøk ved Stavanger, Uppsala og Ullevaal for å vurdere utstyr.
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerBildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø.
Bildekvalitetsforum Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Hvorfor Fysikerne ønsket: Kartlegging av problemundersøkelser Utgangspunkt for optimaliseringsarbeid
DetaljerNOTAT. Variabler som er vurdert de to klinikkene:
NOTAT Til: Fra: Vertikal Helseassistanse AS, Frøyas gt. 15, 0273 Oslo Anders Angelsen, Dr. med. Avtalespesialist i Urologi, Helse Midt-Norge RHF Professor i Urologi, NTNU Spesialist i Urologi og Generell
DetaljerErfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerStrålevernRapport 2015:16. Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer
StrålevernRapport 2015:16 Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer Referanse: Norsk Lunge Cancer Gruppe, KVIST-gruppen. Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet
DetaljerFaglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer
Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST-gruppen April 2008 Forord Gjennom NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, fikk Statens strålevern
DetaljerStrålebehandling ved lungekreft. Oversikt. Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks
Strålebehandling ved lungekreft Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks Overlege Mette Sprauten, Radiumhospitalet Oversikt Hvordan virker strålebehandling? Indikasjoner:
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerKvalitets-parametre ved
Kvalitets-parametre ved Colorektal Cancer Kirurgi B- gren -- Kurs Kirurgisk teknikk Nov 2014 Arild Nesbakken Oslo Universitetssykehus Optimal kvalitet colorektal cancer behandling Diagnostikk, primær Utredning:
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerBivirkninger & seneffekter etter onkologisk behandling av colorectal cancer
Bivirkninger & seneffekter etter onkologisk behandling av colorectal cancer Fagdag for resurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Aust og Vest Agder 29. 03. 2017 Marte Cameron, Overlege Senter
DetaljerPrimær levercancer; hepatocellulært carcinom (HCC)
Primær levercancer; hepatocellulært carcinom (HCC) Utarbeidet av faggruppen NGICG-HPB. Dato: 22.06.09 Forekomst HCC er en av de vanligste cancersykdommene i verden med ca 1 million døde pr år. I Norge
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerObstetriske sfinkterskader
Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens
DetaljerRAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation
FORESPØRSEL OM DELTAGELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En åpen, randomisert, fase III-studie for å sammenligne to ulike kombinasjoner av strålebehandling og cellegift før operasjon av endetarmskreft. RAPIDO Rectal
Detaljer17. NBCGs anbefalinger til standard endokrin og behandling av metastatisk brystkreft
17. NBCGs anbefalinger til standard endokrin og behandling av metastatisk brystkreft Endokrin behandling Målet med systemisk behandling av metastatisk/avansert brystkreftsykdom er å hindre sykdomsprogresjon
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerOnkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert En som kan alt selv eller et team? Økt arbeidsmengde 1. Øker i antall undersøkelser 2. Øker i snitt 3.
DetaljerGuri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin
Institutt for global helse og samfunnsmedisin Urinlekkasje og genital descens Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i
DetaljerRectumcancerregisteret gir kvalitetsforbedring i kreftbehandlingen
Norsk Epidemiologi 2001; 11 (2): 159-163 159 Rectumcancerregisteret gir kvalitetsforbedring i kreftbehandlingen Arne Wibe 1, Elisabeth Svensson 2, Tormod Bjerkeset 3, Erik Carlsen 4, Frøydis Langmark 2,
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerOla Christiansen, Ahus
Anbefalinger basert på systemisk litteraturgjennomgang. De fleste publikasjoner er retrospektive analyser, det er kun et fåtall som er randomiserte og kontrollerte. 2-3% av alle kreftformer. 597 nye tilfeller
DetaljerOm å forvandle gråstein til gull - Hvordan få kvalitet i et kvalitetsregister. Jan F Nygård Kreftregisteret
Om å forvandle gråstein til gull - Hvordan få kvalitet i et kvalitetsregister Jan F Nygård Kreftregisteret Kort om Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften);
DetaljerOverlevelse hos pasienter med spiserørskreft behandlet ved Kreftavdelingen i perioden år 2000-2010.
Overlevelse hos pasienter med spiserørskreft behandlet ved Kreftavdelingen i perioden år 2000-2010. 5.årsoppgave stadium IV- Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Kristine Løkse Helgesen,
DetaljerIndikasjoner. Generelt. CT thorax, abdomen og bekken. Parameter Teknikk Kommentar
Prosedyre Gyldig fra: 22.01.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen Dok. ansvarlig: Mowinckel-Nilsen, Mia Louise Indikasjoner Generell
DetaljerIndikasjoner. Generelt. CT collum, thorax, abdomen og bekken. Parameter Teknikk Kommentar. Generell utredning. Lymfom. (Ca. mamma, ca. testis, osv).
Prosedyre Gyldig fra: 22.01.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen Dok. ansvarlig: Mowinckel-Nilsen, Mia Louise Indikasjoner Generell
DetaljerNorsk kreftbehandling
Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert
DetaljerKreftregisterets hoveddatabase:
Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret
DetaljerUtarbeidet av Norsk Lunge Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST ved Statens strålevern
Utarbeidet av Norsk Lunge Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST ved Statens strålevern Strålevernets arbeid med kvalitetssikring i stråleterapi (KVIST) ble forankret i NOU1997:20
DetaljerStomioperasjon. Nasjonale faglige retningslinjer
Stomioperasjon Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerVelkommen til Novembermøte 2014
Velkommen til Novembermøte 2014 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Anders Widmark, seniorrådgiver Seksjon for medisinsk strålebruk, Statens strålevern
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO-skjema: Hvordan kan vi forebygge, lindre og behandle såre slimhinner hos pasienter som får strålebehandling i bekkenområdet? Helsebibliotekets
DetaljerBildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus.
Bildediagnostikk i anorectalområdet Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Benigne tilstander Perianale fistler Avføringsproblematikk Perianale fistler 10/100 000 2-4:1
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerHudreaksjoner ved strålebehandling
Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse
DetaljerReservoarkirurgi Spesialisering?
Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerForskning innen medisinsk fysikk i Norge hva har vi forsket på hva bør vi forske på?
minimedfys, Værnes 3.mars 2014 Forskning innen medisinsk fysikk i Norge hva har vi forsket på hva bør vi forske på? Taran Paulsen Hellebust Avdeling for Medisinsk Fysikk, Oslo Universitetssykehus Gruppen
Detaljer