Fakta og bakgrunn. Vedlegg til. Strategisk Næringsplan Bærum kommune Utkast. 10. februar Om næringslivet i Bærum (statistiske data) 2

Transkript

1 Fakta og bakgrunn Vedlegg til Strategisk Næringsplan Bærum kommune 2015 Utkast 10. februar 2015 side Om næringslivet i Bærum (statistiske data) 2 Bærum sammenholdt med nærstående kommuner (statistiske data) 3 Foretak i Bærum med flest ansatte (statistiske data) 8 Foretak i Bærum med størst omsetning (statistiske data) 9 SWOT-analyse utarbeidet av Oxford Research AS 10 Innspill fra næringslivet. Næringslivsdagen i Bærum Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 1

2 Om næringslivet i Bærum 1 ARBEIDSTAGERE % er kvinner bæringer 54 % har høyere utdanning mellom Bare 47 % arbeider i egen kommune år i arbeid Hele 40 % arbeider i Oslo Arbeidstagere økt med 16 % siste 10 år PENDLING UT % reiser til Oslo bæringer 9 % reiser til Asker reiser ut for arbeid og Drammen, Ullensaker, Bergen, Lier osv. Utpendling økt med 17 % siste 10 år PENDLING INN % kommer fra Oslo ikke-bæringer 14 % kommer fra Asker reiser inn for arbeid og Drammen, Røyken, Lier, Ringerike osv. Innpendling økt med 24 % siste 10 år ARBEIDSPLASSER 44 % av arbeidsplassene dekket av kvinner % av arbeidstagere har høyere utdanning 80 % av plassene er i privat sektor Kommunesektor har plasser Statlig sektor har plasser Egendekning: 117 % Arbeidsplasser økt med 20 % siste 10 år Arbeidsplasser økt med 3 % siste 3 år BEFOLKNINGEN 18,7 % har innvandrerbakgrunn (1. og 2. gen.) % av de mellom år er i arbeid 1,9 % av de mellom år er arbeidsledig 49 % av alle over 16 år har høyere utdanning 33,8 % mellom år. Ned 2,1 p.p. på 10 år Antall innbyggere økt med 15 % siste 10 år Innvandringen utgjør 56 % av økningen NÆRINGSLIVET Verdiskaping 85 Årlig omsetning på 285 mrd. kr mrd. kr/år Handel og tekniske tjenester sysselsetter flest 103 bedrifter per tusen innbyggere Tilsvarer i gjennomsnitt 1, bedrifter 89 foretak > 250 ansatte mnok/ansatt pr år Gjennomsnittlig driftsmargin på 10 % 1497 nye foretak siste år Verdiskaping størst foretak lagt ned siste år (2012) innen olje/gass, IT og 109 konkurser siste år finans/forsikring 1 Alle tall er fra året 2013/årsskiftet 2013/14 om ikke annet er nevnt. Kilde SSB og Brønnøysundregisterne Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 2

3 Bærum sammenholdt med nærstående kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Bærum ( ), Asker (58.338), Oslo ( ), Drammen (66.214), Kongsberg (26.406), Sandnes (71.900) og Stavanger ( ). Tallene i parentes er antall innbyggere pr Øvrige tall er fra 2013 om ikke annet er avgitt, og er hentet fra SSB. Det er for noen forhold sett på utviklingen de siste 10 år. Bærums plassering er forsøkt angitt ved trafikk lys der grønt er bra, gult er midt på treet/i faresonen mens rødt er heller dårlig i sammenligningen disse kommunene i mellom. Lys og tall for Bærum er meget gode. Dog finnes et par-tre unntak som f.eks. at Bærum har hatt liten vekst i antall arbeidsplasser de siste 3 år. Analysen sier Befolkningsøkningen siste 10 år Befolkningsøkningen i Bærum har de siste 10 år vært på 14,8 %. På topp er Sandnes med en økning på 26,9 %. Størst Befolkningsøkning siste 10 år i % Minst Sandnes Oslo Drammen Stavanger Asker Bærum Kongsberg 26,9 21,6 16,8 16,3 15,2 14,8 14,0 Innflytting, innvandring og egenproduksjon siste 10 år. Nettotall Innflytting. Bare 11 % av befolkningsøkningen i Bærum de siste 10 år skyldtes netto (innenlandsk) innflytting. Stavanger hadde negativ innenlandsk innflytting. Størst Andel økning netto (innenlands) innflytting i % siste 10 år Minst Drammen Sandnes Bærum Asker Kongsberg Oslo Stavanger Innvandring. Med unntak av Sandnes erfarte alle kommuner at hoveddelen av befolkningsøkningen de siste 10 år kom fra innvandring. I Stavanger stod innvandringen for hele 77 % av økningen. Størst Andel økning netto innvandring i % siste 10 år Minst Stavanger Kongsberg Asker Bærum Drammen Oslo Sandnes Fødselsoverskudd er definert som antall nyfødte minus antall døde. Stavanger og Oslo har hatt høyest fødselsoverskudd (i % av befolkningsøkningen) av kommunene de siste 10 år. Ingen av kommunene har negative tall. Størst Andel økning fødselsoverskudd i % siste 10 år Minst Stavanger Oslo Sandnes Asker Bærum Kongsberg Drammen Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 3

4 Utdanningsnivå Bærum, Asker og Oslo er i særklasse med en befolkning hvor nær 50 % av alle over 16 år har høyere utdanning. De øvrige kommuner ligger på 30-tallet. Høyest Andel av befolkning > 16 år med utdanning utover videregående Lavest Bærum Asker Oslo Stavanger Kongsberg Sandnes Drammen Utdanningsnivå hos sysselsatte som er bosatt i kommunen Bærum, Asker og Oslo er i særklasse med et høyt utdanningsnivå i arbeidskraften som er bosatt i kommunene. Høyest Utdanningsnivå på sysselsatte (15-74 år). Andel med høyere Lavest utdanning Bærum Asker Oslo Stavanger Kongsberg Drammen Sandnes Arbeidsplassenes krav til utdanning Av de sysselsatte som arbeider i Bærum har hele 51 % høyere utdanning. Deretter følger Oslo. Kravene til høyere utdanning på arbeidsplassene er lavest i Drammen og i Sandnes. Høyest Utdanningsnivå på arbeidsplassene. Andel med høyere utdanning Lavest Bærum Oslo Asker Stavanger Kongsberg Drammen Sandnes Egendekning arbeidsplasser Egendekningen av arbeidsplasser er forholdet mellom antall arbeidsplasser i kommunen og antall sysselsatte som bor i kommunen. Det er vanligvis bare byer som har egendekning større enn 100 %. God egendekning > 100 % (som også Bærum har) betyr at kommunene er avhengig av netto innpendling for daglig arbeidskraft. For Asker (egendekning 90 %) og Sandnes er situasjonen motsatt: Utpendling blir nødvendig. Høyest Egendekning arbeidsplasser i % Lavest Oslo Kongsberg Stavanger Bærum Drammen Sandnes Asker Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 4

5 Private og offentlige arbeidsplasser I Bærum er 79 % av arbeidsplassene i privat sektor. Det er toppnotering mellom de nærstående kommuner. Det er vanlig at byer har en større andel offentlige arbeidsplasser som f.eks. sykehus, statlig administrasjon, høgskole/universitet etc. Høyest Andel private arbeidsplasser i % Lavest Bærum Sandnes Kongsberg Asker Oslo Stavanger Drammen Sysselsettingsgrad, år I Bærum er i underkant av 71 % av befolkningen mellom år sysselsatt i arbeid. Det er Sandnes som har den største del av befolkningen som er sysselsatt (73,8 %). Graden av sysselsetting har de siste år gått ned i kommunene. Høyest Andel sysselsatte, år i % Lavest Sandnes Stavanger Bærum Kongsberg Asker Oslo Drammen 73,8 72,3 70,9 70,4 69,9 69,4 65,5 Økningen i arbeidsplasser siste 10 år/siste 3 år De siste 10 år er antall arbeidsplasser i Bærum økt med kun 20 %. Størst økning har det vært i Sandnes med 33 %. Størst Økning arbeidsplasser i % siste 10 år Minst Sandnes Stavanger Kongsberg Bærum Oslo Asker Drammen Størst Økning arbeidsplasser i % siste 3 år Minst Stavanger Kongsberg Asker Oslo Drammen Sandnes Bærum Økningen i arbeidsplasser på sektor siste 10 år I Bærum har privat sektor de siste 10 år stått for 88 % av alle (netto) nye arbeidsplasser. Kongsberg topper med 92 %. Størst Privat sektors % - andel av økt antall arbeidsplasser. Siste 10 år Minst Kongsberg Bærum Asker Sandnes Stavanger Oslo Drammen Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 5

6 Økning i arbeidsplasser og i befolkning siste 10 år Forholdet mellom økning i antall arbeidsplasser og økning i befolkningen i Bærum de siste 10 år er 0,769, dvs. at for hver nye innbyggere økte antallet arbeidsplasser med 769. Forholdstallet for Kongsberg er hele 1,089, hvilket betyr at for hver 1000 nye innbyggere økte antallet arbeidsplasser med nesten Drammen har hatt dårligst utvikling. I Asker har utviklingen de siste 3 år vært bedre enn i Bærum. Størst Økning arbeidsplasser i % Minst Kongsberg Stavanger Bærum Sandnes Oslo Asker Drammen 1,098 1,057 0,769 0,585 0,578 0,489 0,435 Pendling Pendlingen forårsaker køer, som igjen forårsaker høyere kostnader til infrastruktur, til sosiale tilbud og til familieliv. Selv med god egendekning vil nødvendig pendling oppstå grunnet naturlig dynamikk. Andelen sysselsatte som pendler ut fra Bærum hver dag er på 52 %. Andelen som pendler inn til Bærum hver dag utgjør 60 % av arbeidsplassene i Bærum. Både inn- og utpendling er svært høy. Minst Andel sysselsatte i % som pendler ut for arbeid Størst Kongsberg Oslo Stavanger Drammen Bærum Sandnes Asker Minst Andel arbeidsplasser i % som er dekket av innpendlere Størst Kongsberg Oslo Stavanger Sandnes Drammen Asker Bærum Kortreist arbeid Med kortreist arbeids(tager) menes at ansatt både bor og arbeider i egen kommune. Ingen pendling er nødvendig. I Bærum er det 47 % av sysselsatte som er kortreist. Flest andel kortreiste har Kongsberg med 82 %. Høyest Andel kortreiste arbeidstagere i % av alle Lavest Kongsberg Oslo Stavanger Drammen Bærum Sandnes Asker Nyetablering (foretak) Er foretak kan ha som formål å være i næring eller ikke. Bærum ligger svært bra an mht etableringsevne med 12,6 nye foretak per 1000 innbyggere. Oslo er som hovedstad helt i topp. Høyest Nyetablerte foretak pr 1000 innbyggere Lavest Oslo Bærum Asker Drammen Stavanger Sandnes Kongsberg 17,8 12,6 12,0 11,7 9,9 8,6 8,2 Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 6

7 Bedriftstetthet En bedrift er en forretningsmessig enhet. Oslo har størst bedriftstetthet, med hele 123 bedrifter pr 1000 innbyggere. Bærum har 103 bedrifter per 1000 innbyggere. Høyest Antall bedrifter pr tusen innbyggere Lavest Oslo Asker Bærum Drammen Kongsberg Sandnes Stavanger Kommune-NM NHO måler hvert år kommunenes attraktivitet og vekstkraft sett i forhold til næringslivet.: Følgende hovedparametere inngår: Arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet. I 2014 ble Sola nr. 1 av 428 kommuner. De gode plasseringene for våre kommuner ble Rangering i NHOs kommune NM 2014 (grunnlagstall 2013) Bærum Oslo Stavanger Sandnes Kongsberg Asker Drammen nr. 2 nr. 3 nr. 4 nr. 5 nr. 6 nr. 7 nr. 38 Verdiskaping og omsetning/driftsmarginer (Pr september 2013 regnskapstall fra 2012) Verdiskaping er definert som summen av de samlede driftsresultater og lønnskostnader. Stavanger, Sandnes og Bærum kommer svært høyt da kommunene er hovedkontoradresse for store internasjonale konsern. Ved utdrag fra Brønnøysund på alle AS, ASA, KS og NUFer 2 kommune fremkommer: som har hovedkontor i respektive Kommune Verdiskaping i Ant Verdiskaping pr Omsetning i Driftsmargin mnok ansatte ansatt i mnok mnok Stavanger(2011)* ,987 Sandnes , % Bærum , % Oslo (2011) * ,159 Kongsberg , % Asker , % Drammen , % * Tallene er hentet fra analysen til Oxford Research. Øvrige tall er fra Askers næringsplan Antall ansatte er heltids og deltids som er ansatt i foretakene. Jobb kan være utenfor kommunen. 2 AS, ASA. KS og NUF utgjør ca. 95 % av alle foretak med registrert omsetning. ENK er ikke med. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 7

8 Foretak i Bærum med flest ansatte 3 Firmanavn Sted Brans jer Antall ansatte BÆRUM KOMMUNE 1338 SANDVIKA OFFENTLIG ADMINISTRASJON EVRY NORGE AS 1360 FORNEBU FORVALTNING OG DRIFT AV IT-SYSTEMER TELENOR NORGE AS 1331 FORNEBU TRÅDLØS TELEKOMMUNIKASJON AKER SUBSEA AS 1364 FORNEBU PRODUKSJON AV ANDRE ELEKTRONISKE OG E DNV GL AS 1363 HØVIK TEKNISK PRØVING OG ANALYSE NORCONSULT AS 1338 SANDVIKA BYGGETEKNISK KONSULENTVIRKSOMHET ELITE DRIFT AS 1363 HØVIK KANTINER DREVET SOM SELVSTENDIG VIRKSO MESTA AS 1366 LYSAKER BYGGING AV VEIER OG MOTORVEIER, VETCO GRAY SCANDINAVIA AS 1338 SANDVIKA BORETJENESTER TILKNYTTET UTVINNING AV 937 PEPPES PIZZA AS 1366 LYSAKER DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER, ACCENTURE AS 1364 FORNEBU KONSULENTVIRKSOMHET TILKNYTTET INFORM 853 ASPLAN VIAK AS 1337 SANDVIKA BYGGETEKNISK KONSULENTVIRKSOMHET 817 NORWEGIAN AIR SHUTTLE ASA 1366 LYSAKER LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER 790 AKER ENGINEERING & TECHNOLOGY AS 1360 FORNEBU ANNEN TEKNISK KONSULENTVIRKSOMHET 788 STOREBRAND LIVSFORSIKRING AS 1366 LYSAKER LIVSFORSIKRING 782 FRONTICA ADVANTAGE AS 1364 FORNEBU UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT 711 CABIN SERVICES NORWAY AS 1366 LYSAKER PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANN 708 TECHNIP NORGE AS 1337 SANDVIKA ANDRE TJENESTER TILKNYTTET UTVINNING A 685 NORLI LIBRIS AS 1366 LYSAKER BUTIKKHANDEL MED BØKER 680 SPENNCON AS 1338 SANDVIKA PRODUKSJON AV BETONGPRODUKTER FOR BY ELITE SERVICE PARTNER AS 1363 HØVIK KANTINER DREVET SOM SELVSTENDIG VIRKSO FRONTICA BUSINESS SOLUTIONS AS 1364 FORNEBU BYGGING AV OLJEPLATTFORMER OG MODULE 585 CISCO SYSTEMS NORWAY AS 1366 LYSAKER KONSULENTVIRKSOMHET TILKNYTTET INFORM 530 TELENOR ASA 1331 FORNEBU TRÅDLØS TELEKOMMUNIKASJON, HOV 494 BRILLELAND AS 1338 SANDVIKA BUTIKKHANDEL MED OPTISKE ARTIKLER, COOR SERVICE MANAGEMENT CLEANING A 1363 HØVIK KANTINER DREVET SOM SELVSTENDIG VIRKSO RAMIRENT AS 1366 LYSAKER UTLEIE OG LEASING AV BYGGE- OG ANLEGGS AMERICAN BISTRO SCANDINAVIA AS 1366 LYSAKER DRIFT AV RESTAURANTER OG KAFEER 439 COOR SERVICE MANAGEMENT AS 1363 HØVIK VAKTMESTERTJENESTER 439 NORSK GJENVINNING AS 1366 LYSAKER INNSAMLING AV IKKE-FARLIG AVFALL, BROADNET AS 1364 FORNEBU KABELBASERT TELEKOMMUNIKASJON 436 WILHELMSEN MARINE PERSONNEL (NORWA 1366 LYSAKER UTENRIKS SJØFART MED GODS, UTLEIE 396 ASKER OG BÆRUM POLITIDISTRIKT 1337 SANDVIKA POLITI- OG PÅTALEMYNDIGHET 377 EIENDOMSMEGLER KROGSVEEN AS 1364 FORNEBU EIENDOMSMEGLING 362 SANTANDER CONSUMER BANK AS 1366 LYSAKER BANKVIRKSOMHET ELLERS 358 4SERVICE AS 1366 LYSAKER KANTINER DREVET SOM SELVSTENDIG VIRKSO 345 MARTINA HANSENS HOSPITAL AS 1346 GJETTUM SOMATISKE SPESIALSYKEHUS, BARNEH 340 SIBELCO NORDIC AS 1351 RUD BRYTING OG UTVINNING AV KJEMISKE MINE LUNDIN NORWAY AS 1366 LYSAKER UTVINNING AV RÅOLJE 318 HEWLETT-PACKARD NORGE AS 1364 FORNEBU ENGROSHANDEL MED DATAMASKINER. TILLE FRANZEFOSS GJENVINNING AS 1351 RUD INNSAMLING AV IKKE-FARLIG AVFALL, NORWEGIAN AIR NORWAY AS 1366 LYSAKER LUFTTRANSPORT MED PASSASJERER 311 COOP VESTVIKEN SA 1357 BEKKESTUA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG ME 299 BANESERVICE AS 1366 LYSAKER BYGGING AV JERNBANER OG UNDERGRUNNS 297 BLENDER AS 1366 LYSAKER PRODUKSJON AV BRØD OG FERSKE KONDITO SG FINANS AS 1366 LYSAKER ANNEN KREDITTGIVNING 291 MICROSOFT NORGE AS 1366 LYSAKER KONSULENTVIRKSOMHET TILKNYTTET INFORM Foretak med hovedkontor i Bærum. Ansatte kan være ansatt i Bærum eller annet sted i Norge/Nordsjøen Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 8

9 Foretak i Bærum med størst omsetning 4 (offentlige ikke med) Firmanavn Inntekter Driftsresultat Egenkapital i tusen kr i tusen kr i tusen kr STOREBRAND LIVSFORSIKRING AS 1366 LYSAKER NUOVO PIGNONE SPA NORSK AVDELING AV UTENL 1338 SANDVIKA TELENOR NORGE AS 1331 FORNEBU NORWEGIAN AIR SHUTTLE ASA 1366 LYSAKER WALLENIUS WILHELMSEN LOGISTICS AS 1366 LYSAKER AKER SUBSEA AS 1364 FORNEBU ATRADIUS 1366 LYSAKER SPP LIV FONDSFÖRSÄKRING AB 1366 LYSAKER EVRY NORGE AS 1360 FORNEBU LUNDIN NORWAY AS 1366 LYSAKER FERD AS 1366 LYSAKER UNO-X ENERGI AS 1366 LYSAKER DNV GL AS 1363 HØVIK TECHNIP NORGE AS 1337 SANDVIKA VETCO GRAY SCANDINAVIA AS 1338 SANDVIKA MESTA AS 1366 LYSAKER DE LAGE LANDEN FINANS NORGE 1366 LYSAKER AKER ENGINEERING & TECHNOLOGY AS 1360 FORNEBU BMW NORGE AS 1364 FORNEBU UNO-X AUTOMAT AS 1366 LYSAKER NORCONSULT AS 1338 SANDVIKA SANTANDER CONSUMER BANK AS 1366 LYSAKER BW GREEN CARRIERS AS 1366 LYSAKER CANAL DIGITAL KABEL TV AS 1331 FORNEBU STARTOUR-STJERNEREISER AS 1368 STABEKK CANAL DIGITAL NORGE AS 1331 FORNEBU HEWLETT-PACKARD NORGE AS 1364 FORNEBU YX BETJENT AS 1366 LYSAKER FRONTICA ADVANTAGE AS 1364 FORNEBU FRONTICA BUSINESS SOLUTIONS AS 1364 FORNEBU NORSK GJENVINNING AS 1366 LYSAKER TELENOR GLOBAL SERVICES AS 1331 FORNEBU WILHELMSEN SHIPS SERVICE AS 1366 LYSAKER ACCENTURE AS 1364 FORNEBU ASTRIUM SERVICES AS 1366 LYSAKER TELENOR PENSJONSKASSE 1331 FORNEBU BIRGER N HAUG AS 1351 RUD BMW FINANCIAL SERVICES NORGE 1364 FORNEBU BROADNET AS 1364 FORNEBU SG FINANS AS 1366 LYSAKER CISCO SYSTEMS NORWAY AS 1366 LYSAKER TELENOR EIENDOM HOLDING AS 1331 FORNEBU FMC BIOPOLYMER AS 1337 SANDVIKA L'OREAL NORGE AS 1366 LYSAKER RECKITT BENCKISER (SCANDINAVIA) 1366 LYSAKER SPENNCON AS 1338 SANDVIKA RAMIRENT AS 1366 LYSAKER NIKON NORDIC AB NUF 1364 FORNEBU NORKRING AS 1331 FORNEBU ASPLAN VIAK AS 1337 SANDVIKA TELENOR SATELLITE BROADCASTING AS 1360 FORNEBU NORSK GJENVINNING METALL AS 1366 LYSAKER FRANZEFOSS GJENVINNING AS 1351 RUD SIBELCO NORDIC AS 1351 RUD Kun foretak med hovedkontor i Bærum Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 9

10 SWOT - analyse. Styrker, svakheter, muligheter og trusler 5 Oxfords SWOT-analyse for Bærum kommune tar for seg 9 hovedområder og drøfter styrker, svakheter, muligheter og trusler ved hver av dem. De forskjellige elementene ikke er forsøkt satt opp mot hverandre med hensyn til hva som har eller kan få størst betydning. Demografisk utvikling Kompetansekapital Arbeidsmarked Bo- og levekår Konkurransedyktig kommunal sektor Styrker Svakheter Muligheter Trusler Befolkningsvekst i Andelen i alderen 25- Boligbygging i flere Aldrende befolkning kommunen og hele 34 år er synkende prisklasser Osloregionen Solid humankapital Høyt kompetansenivå Gode resultater fra grunnskolen (nasjonale prøver og grunnskolepoeng) God barnehagedekning Høy andel kompetanseintensive bedrifter Høyt antall bedrifter med omsetning over 250 mill. kr. Bredt arbeidsmarked Høy sysselsettingsgrad og lav arbeidsledighet Nærhet til Oslo Over 50 % av sysselsatte har høyere utdanning Betydelig innpendling attraktivt arbeidsmarked Høyt inntektsnivå Nærhet til Oslo Mange innvandrere deltar på arbeidsmarkedet Synkende antall anmeldte lovbrudd Lav andel mottakere av uførepensjon Blant de 20 beste kommunene i landet på likestilling Høy kvalitet på servicetilbud og kommunale tjenester Egen utviklingsavdeling i kommunen Knapphet på realfagsinteresse som er nødvendig for teknologibedrifter Mangel på «vanlig» arbeidskraft. Klarer ikke å fylle alle stillinger. Rekrutteringsutfordring er særlig lavere høyere utdanning Lav søknad til fagutdanning Rekrutteringsutfordring er i noen bransjer Høyt boligprisnivå Ensartet befolkningssammensetning «Glemmer» å selge kommunen Forbedringspotensial for tilfredshet med plan- og bygningstjenesten Synliggjøre næringslivet for elever i tidlig alder Øke gjennomføringsgrad i VGO (86,4 % i dag) Andel sysselsatte er 71 %, økning vil bidra til vekst i verdiskapning Tiltrekke seg relevant kompetanse gjennom innvandring Boligbygging i flere prisklasser Øke barnehagedekningen (91 % i dag) Bedre utnyttelse av næringsarealene Utvikling av tilbudet gjennom ytterligere regionalt samarbeid Mer boligbygging Kontinuerlig kompetanseoppdatering av de som jobber med næringsutvikling Arbeidsinnvandring gir nye problem-stillinger, f.eks. tilrettelegging Lang vei til etterutdanning av siv.ing. (Trondheim) Hard konkurranse om arbeidskraft Hard konkurranse om arbeidskraft Noe synkende andel sysselsatte At arbeids-markedet knebler grunnet intern-trafikken Høye etablererkostnader Synkende andel sysselsatte i hotell, restaurant, kultur og underholdning Kommunen for lite proaktiv Tilgang på næringsarealer for visse næringer 5 Samfunns-, nærings- og SWOT-analysen for Asker og Bærum er utarbeidet av Oxford Research AS på oppdrag fra de to kommunene, som kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunenes næringsstrategier. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 10

11 Infrastruktur Nærings-struktur og bedriftsresultater Nyskapningsevne Internasjonalisering og nettverk Gode på IKT (4G) Nærhet til Oslo gjør at en kommer raskt til hovedstaden Næringsvirksomhet tett på kollektivknutepunkt God tilgang på lufthavn, jernbane og havn Robust næringsstruktur Mange store og stadig nye bedrifter Sterk økning i verdiskapingen Sterke næringsnoder i Lysaker og Fornebu Høy andel kompetanseintensive bedrifter Mye entreprenørskap Nye bedrifter etablerer seg her p.g.a. tilgang på kompetanse Høye FOU-utgifter pr innbygger Internasjonalt orienterte bedrifter Internasjonal skole med over 400 elever Økende antall yrkesrelaterte hotellovernattinger Utilstrekkelig veinett og kollektivtilbud Lav gjennomsnittshastighet på arbeidsreiser - køer Få sterke næringsklynger Nedslitte næringsområder Lavere andel lønnsomme bedrifter En del av de nyetablerte er lite innovative Få forskningsinstitusjoner Lite regionalt samarbeid Utbygging av Fornebubanen Forbedring av veinettet og kollektivtilbudet Øke andel brukere av kollektivtrafikk til daglige gjøremål Tettere samarbeid mellom bedrifter Bedre samarbeid mellom bedrifter, det offentlige og forskningsmiljøer Samlokalisering av relaterte bedrifter Sterkere fokus på å støtte om nyetablerte bedrifter som er kunnskapsintensive og innovative Ungt entreprenørskap Øke overlevelsesandelen blant nyetableringer på lengre sikt Øke antall patenter Mer klyngesamarbeid Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter Tenke mer regionalt Dårlig infra-struktur kan gi utflytting av folk og bedrifter For høye transaksjonskostnader Synkende andel ansatte i transport- og kommunikasjonssektoren Hard internasjonal konkurranse Oljeprisfall Tilgang på næringsarealer for noen næringer Selvtilfredshet Lavt ambisjonsnivå Bransjer med mindre virksomheter glemmes bort Oxford Research AS anfører i sin utdypning: 1. Demografisk utvikling, kompetansekapital, arbeidsmarked og bo- og levekår I den demografiske utviklingen er det flere likhetstrekk mellom Asker og Bærum. En styrke er den solide befolkningsveksten som også preger hele regionen. Bærum opplever tilflytting fra hele landet og en stor grad av arbeidsinnvandring. Hovedutfordringen for den demografiske utviklingen i Bærum er imidlertid den pågående forgubbingen av befolkningen. Andelen av befolkningen i alderen år er synkende, mens aldersgruppen år er i vekst. Det er de samme tendensene som vi finner i Asker, og det motsatte av tendensene i Oslo. Status i kompetansekapital, arbeidsmarked og bo- og levekår påvirker hverandre. Positiv utvikling her har vært med å bringe Bærum opp på tredje plass i kommune NM. Kompetansekapitalen i Bærum kommune er høy, og kommunen har den største andelen med høyskole- og universitetsnivå som høyeste utdanning i vår analyse. Sammenliknet med Asker er det 3 % flere i Bærum som har høyskole- og universitetsutdanning som høyeste utdanningsnivå. I tillegg til et høyt utdanningsnivå er Bærum i Norgestoppen i resultater fra grunnskole, ungdomsskole og gjennomføring i videregående opplæring. Også her scorer Bærum bedre enn Asker. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 11

12 Det høye utdanningsnivået i Bærum gjenspeiles også i arbeidsmarkedet. Tall fra 2011 viser at 54 % av de sysselsatte i Bærum har utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Det er 3 % mer enn i Asker. Bærum har i tillegg lav arbeidsledighet (1,8 %), og en lav andel uføre (4,9 %). De positive tendensene som er skissert over gir også noen utfordringer og potensielle trusler for Bærum kommune. Det høye kompetansenivået bidrar til et høyt inntektsnivå og høye boligpriser. Utfordringen med dette er at unge ikke har råd til å etablere seg i Bærum, og nettopp dette kan være en av årsakene til den pågående forgubbingen i kommunen. I tillegg er det mangel på «vanlig» arbeidskraft i Bærum, og kommunen sliter med å fylle alle stillinger. Med en jobbdekning på 120 % øker arbeidsinnvandringen, og Bærum er dermed i Norgestoppen i sysselsetting av innvandrere. Den økte arbeidsinnvandringen gir bedriftene nye problemstillinger for tilrettelegging av forholdene i og utenfor arbeidsplassen for den enkelte ansatte. Her mener Oxford Research at bedriftene i Bærum og det offentlige bør samarbeide for å finne gode løsninger. En særlig styrke for Bærum kommune er høy kvalitet på servicetilbud og kommunale tjenester. Med høye inntekter blant innbyggerne i Bærum, øker også skatteinntektene i kommunen. Dette bidrar til høy kvalitet på servicetilbud og kommunale tjenester. Det er imidlertid lav tilfredshet med plan- og bygningstjenesten i kommunen, og tilgangen på næringsarealer er avtagende særlig ettersom Fornebu fylles opp. Innen infrastruktur er det mest svakheter i Bærum kommune. Et utilstrekkelig veinett og kollektivtilbud kan føre til at kommunen taper kampen om kompetanse og store bedrifter som vil etablere seg i regionen. I verste fall kan flaskehalsene i infrastrukturen medføre fraflytting av bedrifter som opplever for store transaksjonskostnader, og kompetente innbyggere som finner seg bosted og arbeidsplass i en av nabokommunene. Selv om det er flere svakheter med infrastrukturen i Bærum er det også mange styrker. I tillegg til å være gode på IKT har Bærum næringsvirksomhet tett på kollektivknutepunkt. Kommunen har kort avstand til store havneområder, jernbane og flere flyplasser som gir kommunen god tilgang til internasjonale markeder og samarbeidspartnere. Dette nyter også næringsvirksomhetene i regionen godt av. Nyskapningsevnen i Bærum har vært positiv de seneste årene. Det er mye entreprenørskap i kommunen, og nye bedrifter etablerer seg her grunnet god tilgang på kompetanse. Men veksten i antall bedrifter på over 14 % fra 2009 til 2013, er lavere enn veksten i Asker og Oslo. I tillegg er det nesten dobbelt så mange konkurser i Bærum enn i Asker, og en større prosentandel av bedriftene som overlever i Asker enn i Bærum. Det er behov for mer detaljerte analyser for å belyse hva som kan være årsakene til dette. Bærum har hatt en sterk økning i verdiskapingen. Fra 2008 til 2011 har den økt med 35 prosent, noe som innebærer at det bare er Oslo som har hatt en større vekst. Det har vært en svært sterk oppgang i verdiskapingen på Lysaker (95 %) og Fornebu (45 %). Dette er også de to områdene med den soleklart største verdiskapingen målt i kroner, henholdsvis i underkant av 38 milliarder kroner på Lysaker og i underkant av 18 milliarder kroner på Fornebu. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 12

13 Bedriftene i kommunen har visse utfordringer når det gjelder lønnsomheten. Virksomhetene har den laveste gjennomsnittlige driftsmarginen. Dersom en imidlertid bruker medianen som mål, er driftsmarginen relativ lik landsresultat i de fleste andre kommunene som har blitt analysert. Solideten til bedriftene er god. Det siste hovedområdet i analysen er internasjonalisering og nettverk. En vesentlig andel av bedriftene i Bærum er internasjonalt orienterte, og søker stadig nye markeder utover Norges landegrenser. Oxford Research ser potensial for klyngesamarbeid, og en mer regional satsing på næringslivet. Ved å etablere møtesteder mellom kommunen og næringslivet, og utpeke organer for faste møteplasser ligger det potensial for en mer enhetlig strategi for både Asker og Bærum kommune. Særlig vil et samarbeid etter trippel helix tenkning om samvirke mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene kunne bidra til innovasjon og næringsutvikling. Bærum gjør det godt på de aller fleste områder både samfunns- og næringssiden. Vi ser imidlertid en potensiell i at en kan bli for selvtilfreds. Grunnet positive tall og utvikling de siste årene er det en fare for at kommunen blir reaktiv i sitt arbeid, og glemmer å markedsføre sin attraksjonskraft. Bærum har hatt en formidabel vekst i mange år, mens vårt inntrykk er at Asker er mer offensive og fremtidsorienterte blant annet i sine næringsstrategier. 2. Konkurransedyktig kommunal sektor og infrastruktur En særlig styrke for Bærum kommune er høy kvalitet på servicetilbud og kommunale tjenester. Med høye inntekter blant innbyggerne i Bærum, øker også skatteinntektene i kommunen. Dette bidrar til høy kvalitet på servicetilbud og kommunale tjenester. Andre styrker er at kommunen har en egen utviklingsavdeling og en god flyktningetjeneste. Det er imidlertid varierende tilfredshet med plan- og bygningstjenesten i kommunen. I tillegg kan kommunens suksess gjennom mange år gjøre at en glemmer å «selge» kommunen. Muligheter for å forbedre kommunal sektor er å bedre utnytte næringsarealene i Bærum. Det er et særlig behov for tilgang på næringsarealer for enkelte næringer. I tillegg kan økt regionalt samarbeid bidra til at kvaliteten og effektiviteten på tilbudet i kommunal sektor øker. En potensiell trussel er at kommunen blir for lite proaktiv, og selvtilfreds med dagens situasjon. Videre tar vi for oss infrastrukturen i Bærum kommune. Det er flere svakheter knyttet til infrastrukturen i kommunen. Et utilstrekkelig veinett og kollektivtilbud kan føre til at kommunen taper kampen om kompetanse og store bedrifter som vil etablere seg i regionen. Gjennomsnittshastigheten for arbeidsreiser er lav, og køproblemene er særlig store i Fornebuområdet. I verste fall kan flaskehalsene i infrastrukturen medføre fraflytting av bedrifter som opplever for store transaksjonskostnader, og kompetente innbyggere som finner seg bosted og arbeidsplass i en av nabokommunene. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 13

14 Selv om det er flere svakheter med infrastrukturen i Bærum er det også mange styrker. I tillegg til å være gode på IKT har Bærum næringsvirksomhet tett på kollektivknutepunkt. Kommunen har kort avstand til store havneområder, jernbane og flere flyplasser som gir kommunen god tilgang til internasjonale markeder og samarbeidspartnere. Dette nyter også næringsvirksomhetene i regionen godt av. Sentrale muligheter for Bærum kommune vil være utbygging av veinett og kollektivtilbud. I tillegg til å øke andel brukere av kollektivtrafikk til daglige gjøremål. Slik det er nå er andelen ansatte i transport- og kommunikasjonssektoren synkende. 3. Næringsstruktur og bedriftsresultater, nyskapningsevne, internasjonalisering og nettverk Bærum kommune har en robust næringsstruktur med den høyeste andelen kompetanseintensive bedrifter (36 % i 2011). Nyskapningsevnen har vært positiv de seneste årene. Det er mye entreprenørskap, og nye bedrifter etablerer seg her grunnet god tilgang på kompetanse. Veksten i antall bedrifter er på over 14 % fra 2009 til 2013, noe som er lavere enn veksten i Asker og Oslo. Det er imidlertid slik at det er en større prosentandel av bedriftene som overlever i Asker enn i Bærum. Det er behov for mer detaljerte analyser for å kunne si noe om hva som kan være årsakene til dette. Som Asker har Bærum høye FOU-utgifter pr innbygger. Dette er et tegn på god, og legger til rette for verdiskaping på lang sikt. Totalt hadde Asker og Bærum i mill.kr. i egenutført FOU. Dette er dobbelt så mye som for eksempel hele Rogaland og Hordaland. Bærum har hatt en sterk økning i verdiskapingen. Fra 2008 til 2011 har den økt med 35 prosent, noe som innebærer at det bare er Oslo som har hatt en større vekst. Det har vært en svært sterk oppgang i verdiskapingen på Lysaker (95 %) og Fornebu (45 %). Dette er også de to områdene med den soleklart største verdiskapingen målt i kroner, henholdsvis i underkant av 38 milliarder kroner på Lysaker og i underkant av 18 milliarder kroner på Fornebu. Bedriftene i Bærum har visse utfordringer når det gjelder lønnsomheten. Virksomhetene har den laveste gjennomsnittlige driftsmarginen. Dersom en imidlertid bruker medianen som mål, er driftsmarginen relativ lik landsresultat i de fleste andre kommunene som har blitt analysert. Det viser at det er noen bedrifter som trekker driftsmarginen mye ned, trolig nyetablerte virksomheter med forretningsideer som er kompetanseintensive og innovative. Solideten til bedriftene er god. Det siste hovedområdet i analysen er internasjonalisering og nettverk. En vesentlig andel av bedriftene i Bærum er internasjonalt orienterte, og søker stadig nye markeder utover Norges landegrenser. Oxford Research ser potensial for mer klyngesamarbeid, og en mer utbredt regional satsing på næringslivet. Ved å etablere møtesteder mellom kommunen og næringslivet, og utpeke organer for faste møteplasser ligger det potensial for en mer enhetlig strategi for både Asker og Bærum kommune. Særlig vil et samarbeid etter trippel helix tenkning om samvirke mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene kunne bidra til innovasjon og næringsutvikling. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 14

15 Bærum gjør det godt på de aller fleste områder både samfunns- og næringssiden. Vi ser imidlertid en potensiell i at en kan bli for selvtilfreds. Grunnet positive tall og utvikling de siste årene, er det en fare for at kommunen blir reaktiv i sitt arbeid og glemmer å markedsføre sin attraksjonskraft. Bærum har hatt en formidabel vekst i mange år, mens vårt inntrykk er at Asker er mer offensive og fremtidsorienterte blant annet i sine næringsstrategier. Administrasjonen i Bærum kommune er stort sett enig i hva Oxford Research påpeker. Det er forhold vi kjenner godt til. Administrasjonen ønsker imidlertid også å understreke at en del av Oxfords funn som f.eks. en del av de nyetablerte er lite innovative, lav gjennomsnittshastighet på arbeidsreiser - køer og mangel på «vanlig» arbeidskraft. Klarer ikke å fylle alle stillinger ikke er dokumentert. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 15

16 Innspill fra næringslivet. Næringslivsdagen i Bærum 2013 Bærum Næringsråd arrangerte Næringslivsdagen i Bærum 16. september Arrangementet skjedde i samarbeid med Bærum kommune. Oxford Research AS presentere sin rapport om næringslivets utfordringer og muligheter i Bærum. Rapporten dannet bakgrunn for godt planlagt gruppearbeid for å komme fram til næringslivets innspill til kommunens arbeid med næringsstrategi. Følgende områder ble fokusert: Sentrumsutvikling Bolig og næring Infrastruktur og samferdsel Kunnskap og kompetanse Mer enn 120 topp- og mellomledere fra næringsliv, offentlig forvaltning og organisasjoner deltok. Oppsummeringen som er systematisert i samarbeid med SWECO viser følgende: Sentrumsutvikling Sentrumsutvikling er konstatert som viktig for næringslivet generelt i Bærum. Utviklingen bør være bærekraftig sosialt, kulturelt, demografisk, økonomisk og økologisk. Et levende sentrum krever en god byplan og gode offentlige tjenester for alle aldersgrupper. Bibliotek, åpne og tilgjengelige offentlige rom, utdanningsinstitusjoner, kulturtilbud som skaper attraktivitet, og arkitektur som skaper identitet er viktige momenter i tillegg til god butikkmiks, et mangfold av spisesteder, møteplasser og aktiviteter. Tetthet mellom næring og bolig og et ambisiøst og variert boligtilbud innenfor et avgrenset område samt nærhet til infrastruktur og tilgjengelig parkering er viktig. Det må være en balanse mellom tilbud og aktiviteter, nok mennesker, god tilgjengelighet alt i gangavstand, tilgjengelig informasjon og en åpen og innbydende atmosfære. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 16

17 Bolig og næring Hvor tett det skal bygges i Bærum har betydning for arealbruk, reiseavstander, mulighet for miljøvennlig transport, sosiale forhold og økonomi. En rasjonell bruk av arealer kan gi bedre utnyttelse og flere boliger til lavere pris samtidig som det er mulig å opprettholde tilstrekkelige rekreasjonsarealer. Korte reiseavstander er gunstig og ønskelig og en hensiktsmessig og planlagt integrering av bolig, arbeidsplasser, service og rekreasjonsområder er en forutsetning. Tetthet er også en viktig forutsetning for konkurransedyktig kollektivtransport og det er ønskelig med en konsentrering av utbygging rundt allerede eksisterende kollektivknutepunkt. For å sikre sosial kontakt, god demografisk spredning, generasjonsblanding og stabile boforhold, kreves et variert tilbud av boliger både med hensyn til størrelse og pris. Den økonomiske betydningen av boligtetthet er også av stor betydning hvor økt volum og tilbud kan gi seg utslag i lavere priser. Tilrettelegging av næringsarealer er et viktig virkemiddel innenfor kommunens næringspolitikk. En utfordring er å sette av tilstrekkelig arealer på kort og lang sikt, aktiv lokaliseringsstyring og utvikling av særpregede og sterke næringsmiljø, koordinert infrastrukturutvikling samt arealutnyttelse og arealøkonomisering. Nærhet til marked, ressurser, infrastruktur, boliger, servicetilbud, parkering og «næringsklynger» er viktige innsatsfaktorer for attraktivitet. I tillegg er det etterspørsel etter et mangfold av næringer, kombinasjonslokaler, miljø for grundere og kunnskapsarbeidsplasser. Bærekraftige områder med mulighet for miljø- og energieffektive bygg er også viktig å fokusere på. Et offentlig engasjement i forhold til tilrettelegging for gode transformasjonsprosesser kan kompensere for ulemper knyttet til fragmentert eierstruktur og mange enkeltaktører.? Infrastruktur og samferdsel Næringslivet i Bærum er avhengig av effektiv godstransport og at arbeidstakere kan komme seg raskt og trygt på jobb. Det er nødvendig med vesentlig prioritering av kollektivtrafikken i tillegg til en helhetlig regional satsing på vei. Forpliktende avtaler og finansiering av Oslopakke 3, forsterket samarbeid med næringslivet og enklere politiske beslutningsprosesser er viktige momenter. Bærum er en del av en region med et betydelig antall arbeidsplasser, og transportsystemet skal ivareta en stor andel arbeidsreiser til og fra jobb og en betydelig andel av landets forretningsreisende. Køproblematikk, vanskeligheter med å planlegge reisetid i forbindelse med møter, kostnader i forhold Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 17

18 til tidsbruk og manglende fleksibilitet i forhold til arbeidstid er utfordringer næringslivet i Bærum står overfor daglig. Regionen trenger helhetlige transportløsninger med et effektivt hovedveisystem, et velutviklet, billig og effektivt kollektivsystem og kollektivknutepunkt med tilknytning til vei og jernbane. Den fremtidige befolkningsveksten krever at man finner gode løsninger for å møte fremtidens transportbehov. Det er i større grad ønske om å jobbe der man bor. Kortreist arbeidskraft kan i større grad benytte seg av kollektive løsninger, alternativt sykle eller gå. For å unngå at miljø- og køproblemer øker dramatisk og gir betydelige problemer med fremkommelighet for næringslivet og privatpersoner, er det naturlig og nødvendig at kollektivtrafikken og alternative løsninger tar store deler av veksten. Gode kollektivløsninger er også en forutsetning for å kunne innføre strengere parkeringsnormer på de ulike arbeidsplassene. Kunnskap og kompetanse Kunnskap må anerkjennes som den viktigste innsatsfaktoren både for et konkurransedyktig næringsliv og offentlige tjenester med høy kvalitet. Bærum bør bestrebe seg etter å opprette læresteder med topp kvalitet både på forskning og undervisning. Det må investeres i anvendt forskning som kan bidra til innovasjon, omstilling og mer effektiv ressursbruk. Bærum kommune bør også bidra med kompetanse og nettverk, samt være fasilator av kontaktpunkter for samhandling, et tettere samarbeid med Ungt entreprenørskap og en mer synlig næringssjef i forhold til å få til forpliktende samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsintensiv virksomhet lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap og innovasjon er best. Dette skjer i økende grad i geografisk avgrensede næringsklynger der relevante bedrifter finner det attraktivt å være samlokalisert. Ved opprettelse av Kunnskapssenteret i Sandvika vil det være mulig å legge til rette for grupper/klynger av nettverk hvor det kan skje kompetanseoverføring mellom bransjer og fra offentlig til privat. Et tett samarbeid mellom det private næringsliv og kommunen vil kunne synliggjøre kompetansebehov som ved fleksible løsninger vil kunne løses ved tilrettelagt opplæring, etterutdanning og informasjon. Opprettelse av nettverk for kompetansedeling innen IKT næringen i Bærum er spesielt nevnt, og det kan være nyttig i større grad å kartlegge interessegrupper med felles erfaringsgrunnlag og legge til rette for samarbeid disse imellom. For å synliggjøre lokalt næringsliv og markedsføre muligheter for nyetableringer i kommunen bør det legges vekt på bygge opp kommunale/lokale tilbud som skal bistå etablerere og bedrifter, samt satse på partnerskapsavtaler mellom skole og bedrift som gir profileringseffekt for begge partner. I tillegg kan en synlig næringssjef arbeide med tiltak som styrker kommunenes kompetanse innen næringsutvikling, stimulere til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Målsetningen må være økt vekst, sysselsetting og verdiskaping i kommunen, bygget på tilgjengelighet, dialog, lokale fortrinn, høyt servicenivå og muligheter. Vedlegg. Strategisk næringsplan Bærum kommune Side 18