Delvis samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, Elvevegen Bufellesskap

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /14062 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Jens Erik Rmsl tlf DERES REFERANSE VAKSDAL KOMMUNE Knsul Jebsensgata DALEKVAM Delvis samtykke til gjennmsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, Elvevegen Bufellesskap Arbeidstilsynet viser til søknad registrert mttatt g jurnalført 7. mars 2016 med vedlagt prtkll fra drøftinger med plasstillitsvalgt, vårt vedtak av 15. mars m midlertidig frlengelse av arbeidstidsrdning, samt diverse tilleggspplysninger mttatt 4.- g 14. april. I vedtak av 10. mars 2015 m gjennmsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, ga Arbeidstilsynet samtykke til arbeidstidsrdning gjeldende fra 10. mars 2015 til 15. mars Dette vedtaket ble midlertidig frlenget frem til 14. mai 2016, eller inntil nytt vedtak i saken blir fattet. Vi gjør ppmerksm på at Arbeidstilsynet vurderer alle søknader på selvstendig grunnlag. Det vil si at vi vil kunne kmme til et annet resultat, dersm det skulle vise seg at faktiske mstendigheter er endret, eller at våre tidligere vedtak m samtykke er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden Vaksdal kmmune, , søker m gjennmsnittsberegning av alminnelig arbeidstid med inntil 13-timers vakter fr 31 persner i henhld til vedlagt turnus fr Elvevegen Bufellesskap, jf. arbeidsmiljølven (aml.) 10-5 tredje ledd. Turnusen legger både pp til nattskift, 13-timers vakter på ukedager/helg g rdinær turnus med maks åtte timers arbeidsdager dag/kveld fra mandag til fredag. 12 av de ansatte går 13-timers vakter hver fjerde helg. Seks av de 31 persnene sm inngår i turnusen går både 13-timers vakter i helg g på ukedager. Fem ansatte inngår i nattskift. Turnusen går ver 24 uker. Arbeidstidsrdningen innebærer i grve trekk: Lengste vaktlengde er 13 timer. Disse vaktene frekmmer ukedager g helg. Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 12 timer. Det er lagt inn t rdinære pauser på á 30 minutter på fire av fem langvakter (L1, L2, L3, LD2). Den ene langvakten (LD1) er det lagt inn pauser på til sammen 1,25 timer. Arbeidstaker står ikke til dispsisjn fr arbeidsgiver i pausene, ref. telefnsamtale med avdelingsleder Kjartan Dale 26. april Det skal være gde muligheter fr å ta 5-15 minutters pauser innimellm de ulike aktivitetene Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser vil variere mellm de ulike arbeidstakerne, men arbeidstiden vil ikke verstige 54 timer i nen enkelt uke Gjennmsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 8 uker vil variere, men vil ikke verstige 48 timer i gjennmsnitt i nen åtteukers peride Gjennmsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker vil varierer, men snittet i løpet POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Pstbks 4720 Sluppen pst@arbeidstilsynet.n TRONDHEIM INTERNETT Nrge

2 VÅR REFERANSE 2 av periden vil kmme under 40 timer fr alle arbeidstakerne Mellm enkelte av vaktene (LD1 g L1) er kravet til alminnelig daglig hviletid ikke verhldt, jf. aml første ledd. Vaksdal kmmune g Fagfrbundet v/plasstillitsvalgt har inngått avtale m frkrtet hviletid, slik at arbeidsfri peride blir satt til minimum åtte timer Nattarbeid g søndagsarbeid inngår i turnusen. Begrunnelse fr søknaden Søknaden er begrunnet i et ønske m å frtsette å gå 13-timers vakter (både helg g ukedager) i Bueining fr funksjnshemma, Elvevegen. Ut fra pplysninger i søknaden, har brukerne hatt gdt utbytte av lange vakter i frm av større frutsigbarhet g færre ansatte å frhlde seg til. I tillegg har bruk av langvakter ført til redusert bruk av vikarer på helg, ne sm har gjrt at brukerne i større grad har hatt et fast g kjent persnale å frhlde seg til. Tillitsvalgt g avdelingsleder er enig m at det ut fra et brukerperspektiv er ønskelig å frtsette å gå 13-timers vakter på helg, jf. referat fra drøftingsmøte 29. februar Nærmere m arbeidet Arbeidet går ut på å gi pleie- g msrgstilbud til mennesker med nedsatt funksjnsevne. Det blir gitt tjenester til 11 faste bebere, samt én persn i avlastning. Det vil varierer hvr fysisk g psykisk krevende arbeidet rent faktisk er. Det er pplyst at persnalet rullerer mellm å gi tjenester de ulike brukerne, slik at det blir en best mulig frdeling av arbeidsmengde g fysisk/psykisk belastning. Ut fra beskrivelsene av vaktene (jf. tilleggspplysninger mttatt 14. april), er det lagt pp til flere passive innslag i løpet av langvaktene (ssialt samvær med kaffe g småprat, tv-titting, puslespill, middagshvil etc.). Det skal være str grad av egenkntrll i arbeidet, ved at de ansatte planlegger sin egen arbeidsdag sammen med brukerne. Arbeidet kan i perider være psykisk krevende, men slike perider blir avløst av rlige perider der bruker slapper av g henter seg inn igjen. I disse peridene kan persnale gså hente seg inn igjen. Det er pplyst at t av brukerne trenger hjelp til frflytning. Det blir her tatt i bruk takheis g persnløfter, slik at den fysiske belastningen fr de ansatte blir minst mulig. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennmsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennmsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perider, mt krtere arbeidsdager i andre perider, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke verstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennmsnittsberegnes ver en åtteukersperide. I løpet av en 26-ukersperide må gjennmsnittlig arbeidstid ikke verstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfr de rammer sm er angitt i aml tredje ledd, fretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvr blant annet arbeidsgivers g arbeidstakers interesser i rdningen er av betydning, samt hvilke risik den aktuelle arbeidstidsrdningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse g velferd. Det er en frutsetning fr gjennmsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren fr helseskader eller arbeidsulykker g ikke frringer arbeidstakernes mulighet til å utvise frsiktighet.

3 VÅR REFERANSE 3 Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes fr uheldige fysiske eller psykiske belastninger sm følge av arbeidstidsrdningen, g at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et verrdnet g ufravikelig frsvarlighetskrav til arbeidstidsrdningen. Arbeid m natten g på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd g andre ledd. Den frrige arbeidsmiljølven (1977) hadde gså frbud mt natt- g søndagsarbeid, men der var det listet pp knkrete unntak fra frbudet. Selv m någjeldende arbeidsmiljølv ikke har tilsvarende pplisting, er det frutsatt i frarbeidene til 2005-lven (Ot.prp. nr. 49 ( ) side 321) at unntakene i 1977-lven gir veiledning i frhld til nødvendighetsvurderingen i dagens lv. I denne listen ble blant annet «arbeid i virksmhet fr syke- g pleiehjelp, samt i internat sm er knyttet til internatskler, barnehjem, barnehager.l.» nevnt. Arbeidsmedisinsk frskning viser at det er sammenheng mellm nattarbeid g økt risik fr krniske søvnprblemer g andre helseprblemer, spesielt i frdøyelsessystemet g i hjerte- g karsystemet. Risiken fr skader g ulykker er vesentlig større ved nattarbeid enn arbeid på dagtid. Arbeidstider sm innebærer at arbeidstakeren ikke har mulighet til å legge seg fr å sve i periden mellm kl g 00.00, kan medføre at arbeidstakeren ikke får nk søvn. Det er frdi det er vanskeligere å få nk dyp søvn når en legger seg på et senere tidspunkt. Dette vil derfr være vesentlig i en frsvarlighetsvurdering etter aml første ledd. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk frskning g vurderinger, setter Arbeidstilsynets praksis en relativt høy terskel fr å samtykke til gjennmsnittsberegning av flere lange nattvakter i strekk. I utgangspunktet samtykker Arbeidstilsynet til maksimum t til tre nattevakter på rad, avhengig av belastningen arbeidet medfører g hvr lange vakter arbeidstidsrdningen legger pp til. Sm hvedregel gir Arbeidstilsynet ikke samtykke til vakter på ver 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Tiden mellm disse timene g maksimumsgrensene etter aml tredje ledd må således være av passiv karakter. Arbeidstilsynets vurdering Vi gjør innledningsvis ppmerksm på at vurderingene nedenfr er gjrt ut fra Arbeidstilsynets frståelse av vedlagte turnus. Dersm Arbeidstilsynet har versett kder/vaktkmbinasjner eller lignende i den relativt mfattende turnusplanen, ber vi m tilbakemelding på dette. Natt- g søndagsarbeid Det aktuelle arbeidet innebærer syke- g pleiehjelp fr persner med nedsatt funksjnsevne. Det er ikke tvilsmt at arbeidets art gjør at både søndags- g nattarbeid er nødvendig, jf. aml andre ledd jf tredje ledd. Når det gjelder antall nattskift på rad (ref. vedlagt turnus), vil Arbeidstilsynet freta en egen vurdering av frsvarligheten av nattarbeid, se «særlig m nattarbeid» nedenfr.

4 VÅR REFERANSE 4 Alminnelig arbeidstid, pauser g frsvarlighet Arbeidstilsynet vil først vurdere m alminnelig arbeidstid ligger innenfr de rammer vi kan samtykke til. Turnusen legger pp til en vaktlengde på ttalt 13 timer. Det satt av én time pause per langskift. I disse pausene er arbeidstakerne ikke til dispsisjn fr arbeidsgiver, jf. aml første ledd. Arbeidstilsynet legger derfr til grunn at lengste alminnelig daglige arbeidstid er 12 timer. En slik arbeidslengde er innenfr lvens maksimalgrenser, men utenfr det Arbeidstilsynet nrmalt gir samtykke til, jf. redegjørelsen venfr under «Rettslig grunnlag». Arbeidstilsynet kan likevel samtykke til rdninger sm innebærer at arbeidstiden (ekskludert pauser) ligger i spennet mellm 10-10,5 timer g lvens maksimumsgrense på 13 timer. Det vil gjelde i de tilfellene arbeidstidsrdningen sm sådan må anses helse- g velferdsmessig frsvarlig, jf. aml tredje ledd jf første ledd. I denne frsvarlighetsvurderingen blir arbeidsmedisinsk frskning en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Arbeidsmedisisk frskning viser blant annet at arbeidstid utver åtte timer gir en økt risik fr ulykker på rundt 50 %, g ver 12 timer på rundt 100 %. Effekten er kumulativ (ppsamlet) utver i arbeidstiden (STAMI arbeidstid g helse 2008). STAMIrapprt nr , «Arbeidstid g helse ppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter g skiftarbeid, særlig nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjn med påfølgende risik fr feilhandlinger g uønskede hendelser. Det er gså dkumentert at både lange arbeidsøkter g skift- g nattarbeid øker risiken fr hjerte- g karsykdm. Arbeidstilsynet har gjennm praksis, sm blant annet bygger på vennevnte arbeidsmedisinsk frskning g vurderinger, vært tilbakehldne med å samtykke til arbeidstidsrdninger sm innebærer vaktlengde på 13 timer per dag. Ved vurderingen av m samtykke til 13-timers vakter skal gis, har Arbeidstilsynet lagt særlig vekt på m vaktene frekmmer spradisk, m rdningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, m arbeidet er lite anstrengende, m det har innslag av passiv karakter g m arbeidet innebærer str grad av egenkntrll. I søknaden er det redegjrt fr hvrdan 13-timers vaktene er lagt pp time fr time i løpet arbeidsdagen, jf. tilleggspplysninger mttatt 14. april Det fremgår her at det er lagt pp til flere passive innslag i løpet av vakten (ssialt samvær med kaffe g småprat, tv-titting, puslespill, middagshvil etc.). Arbeidet er gså pplyst å innebære str grad av egenkntrll, ved at de ansatte planlegger sin egen arbeidsdag sammen med bruker. En slik måte å rganisere arbeidet på, vil i utgangspunktet innebære at de ansatte vil kunne trekke seg tilbake g avvikle flere pauser i løpet av arbeidsdagen. Det er gså pplyst at det er gde muligheter fr å ta 5-15 minutters pauser innimellm de ulike aktivitetene. Arbeidsdagen vil på denne måten innehlde flere rlige perider, sm igjen bidrar til å redusere risiken fr uheldige psykiske g fysiske belastninger fr arbeidstakerne. Vi vil likevel bemerke at det sm mtales sm passive perider (samvær med kaffe g småprat, tv-titting, puslespill, middagshvil) i løpet av arbeidsdagen, lett vil kunne bli en svært krevende g belastende peride. J mer krevende brukergruppen er, j

5 VÅR REFERANSE 5 mer belastende vil gså disse peridene rent faktisk være. I freliggende sak er det pplyst at det gis tjenester til brukerne med nedsatt funksjnsevne. Det varierer imidlertid hvr alvrlig diagnse brukerne har, g hvr fysisk g psykiske krevende arbeidet er. Når det gjelder langvaktene på ukedagene, benyttes disse primært på tre ulike brukere. Dette er persner med retts syndrm, alvrlig schizfreni diagnse g autisme/mderat utviklingshemming. Interaksjn g samhandling med brukere med slike diagnser kan i seg selv være krevende g belastende ver tid. Risiken fr feilhåndtering av situasjner med eventuell utagering kan gså øke når de ansatte går langvakter, særlig på grunn av den trøtthetseffekt langvakten medfører. Slike episder kan være ekstra belastende psykisk g vanskeligere å håndtere fr de ansatte når de går lange vakter, særlig dersm episdene inntreffer mt slutten av en lang arbeidsdag. Det at de ansatte i utgangspunktet er alene med disse tre brukerne, vil gså kunne være anstrengende g gi en ekstra belastning. Den fysiske belastningen ved alenearbeid er imidlertid frsøkt redusert ved at «arbeidsprsedyren» legger pp til at det skal være t persner til stede ved tyngre fysiske ppgaver. Dette vil uansett ikke avhjelpe den emsjnelle g psykiske belastningen ved alenearbeid. Ifølge msøkt turnus legges det pp til at 12 av 31 ansatte skal arbeide 13-timers vakter hver fjerde helg. Disse langvaktene må sies å frekmme spradisk. Etter disse helgevakten på lørdag g søndag, er det minimum lagt inn én fridag før ppstart av ny vakt. Dette gir tid til restitusjn g hvile, g belastningen ved rdningen blir følgelig redusert. Fr seks av de 31 ansatte legges det imidlertid pp til 13-timers vakter både helg g i ukedager. Fem av disse persnene går 14 langvakter i løpet av de første åtte ukene av turnusen, det vil si et snitt på 1,75 langvakter per uke. Én av disse seks arbeidstakerne går ttalt 12 langvakter i samme peride. Alle disse arbeidstakerne går 3-4 langvakter i sammenheng før det legges inn en friperide, ref. innsendt «eksempel på turnus». Ingen av disse langvaktene kan sies å frekmme spradisk. Disse seks er fr øvrig gså satt pp med bakvakter, slik at de må påregne å gå ytterligere nen 13-timers vakter ved behv. Arbeidstilsynet har fått pplyst at det i så fall legges pp til at de ansatte ikke skal arbeide mer enn t 13-timers vakter etter hverandre. Når disse vennevnte arbeidstakerne går fire langvakter i strekk, får de frkrtet hviletid mellm kvelds- g mrgenvaktene (mellm LD1/LD2-vakter g L1-vakter). Hviletiden er frkrtet til 9,75 timer g 10,25 timer, avhengig av hvilken vaktkmbinasjn den enkelte er satt pp med. Sm nevnt tidligere, har Vaksdal kmmune inngått avtale med Fagfrbundet m frkrtet hviletid på minimum åtte timer i løpet av 24 timer. Arbeidstilsynet må likevel i sin frsvarlighetsvurdering vurdere hvilken belastning det innebærer fr de ansatte at de mellm flere av vaktene har krtere hviletid enn lvens utgangspunkt på 11 timer. Det er pplyst at de seks ansatte sm går langvakt i helg g på ukedager har tilbud g muligheter fr vernatting i egen leilighet på arbeidsplassen. 5 av de 6 ansatte br gså kun 10 minutter i gang- g kjøreavstand til arbeidsplassen. Begge disse frhldene bidrar til å redusere belastningen ved å gå flere langvakter på rad. Vi merker ss fr øvrig at den kmpenserende hvileperiden ikke følger umiddelbart etter vaktene med redusert hvile, men følges derimt følges pp med t 13-timers vakter (mrgenvakter) på rad. Etter EU-dmstlens praksis skal den kmpenserende hvileperiden følge umiddelbart etter arbeidsperidene sm den har til frmål å kmpensere fr, jf. sak C-151/02 Jaeger. Det å gå pptil fire langvakter rett etter hverandre, med frkrtet hviletid, vil medføre redusert søvnmengde g øke risiken fr feilhandlinger. På litt

6 VÅR REFERANSE 6 lengre sikt vil en slik rdning gså kunne medføre uheldige helsevirkninger, ref. redegjørelsen venfr under «rettslig grunnlag». Dette gjelder selv m det i dette tilfellet er frsøkt iverksatt ulike tiltak fr å redusere belastningen ved å gå langvaktene. Det er fretatt en analyse ver ansatte sm går lange vakter på ukene + helg, jf. vedlagte «Swt lange vakter». Her fremgår det blant annet at rdningen med 13-timers vakter i helg g ukedager vil gi de ansatte velferdsmessig gevinst i frm av lengre sammenhengende friperider med familien. Arbeidstilsynet vektlegger dette hensynet, men hensynet til arbeidstakernes helse vil uansett veie tyngre enn de velferdsmessige frdelene ved rdningen. Vi ser gså at rdningen med langvakter på ukedager, ifølge analysen, vil medfører færre arbeidshelger. Det at langvakter på ukedagene vil medføre innarbeiding av tid fr å ha ftere helgefri, er et velferdshensyn vi har vektlagt i psitiv retning. Særlig m nattskiftene: I vedlagt turnus fremgår det at fire av de ansatte har mellm fire g fem nattskift i sammenheng gjennm turnusperiden. De første åtte ukene av turnusen legges det pp til mellm 11 g 27 nattskift. Det er ppgitt i søknaden at dette gjelder våken nattevakt. Vanligvis er det én nattevakt på jbb, men det skal være t nattevakter på jbb dersm en bruker er på avlasting. Èn av nattevaktene er da stasjner i avlastingsbligen. Medisinsk frskning viser til at den sm arbeider flere nattskift på rad, fte får fr lite g fr dårlig søvn på dagtid mellm nattskiftene. Antallet netter sm skal til fr å kmme tilbake til nrmal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Selv m arbeidsbelastningen skulle være mindre g at deler av nattskiftet kan være rligere/passivt, må arbeidstakerne ha søvn fr å ppnå restitusjn. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at arbeidstakerne snur døgnrytmen g tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere sm arbeider flere netter etter hverandre tvinges bilgisk inn i adapsjnsfasen fra dagrytme til nattrytme, g senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjn er helsemessig belastende. Av denne grunn gis det sjelden tillatelse til å jbbe mer enn t til tre netter i strekk, før man har en friperide på tre til åtte dager. Selv m det er lagt inn friperider både før g etter at de ansatte går fire g/eller fem nattskift i sammenheng, mener Arbeidstilsynet at fire til fem nattskift etter hverandre vil kunne utsette arbeidstakerne sm er mfattet av rdningen fr uheldige helsemessige belastninger, jf. aml første ledd. ***** Arbeidstilsynet vurderer på denne bakgrunn rdningen fr de ansatte sm kun går langvakter hver fjerde helg fr å være innenfr de rammer vi kan gi samtykke til. Vi har her vektlagt at rdningen er frivillig g anbefalt av plasstillitsvalgt, i tillegg til at de helsemessige belastningene fremstår sm begrenset, både på krt g lang sikt. Når det gjelder fire ansatte sm går mellm fire g fem sammenhengende nattskift på rad, samt seks arbeidstakere sm både går langvakter på ukedager g helg, har Arbeidstilsynet etter en ttalvurdering kmmet til at rdningene er utenfr de rammer vi kan samtykke til. Det er gså i

7 VÅR REFERANSE 7 denne vurderingen lagt vekt på den anførte velferdsmessig gevinsten ved å gå 13-timers vakter. Vi har sett hen til at en rganisering med 13-timers vakter vil kunne skape større fleksibilitet g frutsigbarhet. Det at rdningen er frivillig g anbefalt av plasstillitsvalgt, er gså mmenter vi har vektlagt i psitiv retning. Arbeidstilsynet har likevel lagt avgjørende vekt på de uheldige helsebelastningene disse arbeidstakerne utsettes fr ved å gå mange langvakter i sammenheng gjennm hele turnusperiden på 24 uker. Helsebelastningen ved å gå fire til fem nattskift etter hverandre, er gså vurdert å veie tyngre enn de velferdsmessige frdelene ved slike rdninger. Arbeidstilsynet gjør ppmerksm på at våre vedtak gjelder fra vedtakstidspunktet. Vi anmder derfr m at en eventuell fremtidig søknad blir sendt inn i gd tid før rdningen skal starte pp. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet gir samtykke til msøkt arbeidstidsrdning, med unntak av følgende arbeidstakere: Atle K. Blstad - nattskift Odd-Inge Jrdalen - nattskift Jni Sltvedt - nattskift Tnje M. Larsen - nattskrift Gøril Bjørke Jane Sltvedt Marita Breivik Else Rmsl Anne Lene Fssmark Raymnd Tveit Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår fr samtykket dersm dette anses nødvendig fr gjennmføringen av bestemmelsene i lven. Tilsynet setter følgende vilkår: Ordningen med 13- timers vakter skal være basert på frivillighet. Persnen sm ønsker seg ut av rdningen, skal gis mulighet fr dette Ordningen skal evalueres med bistand fra gdkjent bedriftshelsetjeneste. Evalueringen må ta sikte på knkrete g kjente helseknsekvenser av frlenget arbeidstid, g både psitive g negative knsekvenser av rdningen må vurderes. Resultat fra evalueringen skal vedlegges en eventuell ny søknad til Arbeidstilsynet Det må fretas en risikvurdering ved en eventuell endring i frhld sm kan ha betydning fr den ttale belastningen arbeidstakerne utsettes fr, fr eksempel endring i brukersammensetning, endret adferd eller msrgsbehv hs brukerne eller sykemeldinger blant ansatte

8 VÅR REFERANSE 8 Samtykket gjelder fr 21 ansatte i Vaksdal kmmune/bueing fr funksjnshemma, Elvevegen fra vedtaksdat g i seks måneder frem i tid. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. frvaltningslven 28. Fristen fr å klage er tre uker fra dere mttar dette brevet. Fr nærmere infrmasjn m klageinstans, fremgangsmåte ved klage g retten til å se sakens dkumenter, se Infrmasjn til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kpi av dette brevet til tillitsvalgte. Behv fr mer infrmasjn? Dere finner mer infrmasjn m Arbeidstilsynet g krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kntakte ss på telefn Vennligst ppgi vårt referansenummer 2016/14062 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstilsynet Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Jens Erik Rmsl senirrådgiver (sign.) Dette brevet er gdkjent elektrnisk i Arbeidstilsynet g har derfr ingen signatur. Kpi til: Vaksdal kmmune v/ plasstillitsvalgt Jane Sltvedt Knsul Jebsebsgate DALEKVAM