BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD

2 Innhold 1. Innledning En analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud Befolkningen i Bydel Grorud Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet? Hva kjennetegner boligene i bydelen? Boligene generelt Tilrettelagte boliger Beboere i institusjon Boliger for psykisk utviklingshemmede Kommunale boliger Forvaltningen av det boligsosiale arbeidet Hvem arbeider med boligsosiale spørsmål i Bydel Grorud? Tildeling av kommunal bolig og lån og garanti til depositum Boligutfordringer i Bydel grorud Boligsosiale strategier i bydel grorud Tiltak for bedre boligsosiale forhold i bydel grorud Individrettede tiltak Innføre ny låneordning - mikrolån Stille vilkår for å få kommunal bolig Sterkere satsing på individuell booppfølging Lån gjennom Husbanken Tilskudd fra Husbanken til kjøp av bolig Økonomisk sosialhjelp Lån til refinansiering Boligtilskudd eller utbedringslån til utbedring av bolig Statlige og kommunale bostøtteordninger

3 Økonomisk veiledning Hjemmetjenesten Boligtiltak Tallfeste og etablere flere tilrettelagte boliger for de prioriterte gruppene Etablere Flexbo-boliger i samarbeid med de andre bydelene i Grorud Etablere avklarings - og gjennomgangsboliger Ta i bruk Smarthus-teknologi Organisatoriske tiltak Bedre oversikt over boønsker og -behov Utviklingsprosjekt for bedre samarbeid på tvers Etablere Boligtorg for formidling av boliger og oppfølging i bolig Oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen

4 1. INNLEDNING Det er et mål at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. De fleste i Bydel Grorud, som i Norge forøvrig, bor godt i egne boliger og trives godt i det lokale bomiljøet. En boligsosial handlingsplan skal bidra til at også de som ikke har tilknytning til en egnet bolig skal kunne få det, samtidig som man opprettholder og videreutvikler det gode bomiljøet for alle i bydelen. En boligsosial handlingsplan skal også sikre at man har et system og en beredskap for å finne fleksible boløsninger og -tilpasninger til innbyggernes ulike livsfaser. Boligsosial handlingsplan for Bydel Grorud skal ligge til grunn for alle som arbeider med berørte grupper og tjenester i bydelen. Føringene i planen skal ligge til grunn for virksomheten i alle tjenester samt ulike plandokumenter som berører boligsosiale spørsmål. 2. EN ANALYSE AV BOLIGSITUASJONEN I BYDEL GRORUD Det er foretatt en analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud for å kunne vurdere hvilke satsinger og tiltak som vil kunne bedre de boligsosiale utfordringene i bydelen. Sentrale spørsmål i analysen er: Er det godt samsvar mellom dagens befolkning og boligmassen? Er dagens boligmasse velegnet til å møte behovene til den befolkningen en venter og ønsker å ha i bydelen i framtiden? 2.1 Befolkningen i Bydel Grorud Det er om lag innbyggere i Bydel Grorud. Figur 1: Alderssammensetning i Bydel Grorud og i Oslo som gjennomsnitt Prosent. Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten. 40% 35% 30% n Bydel Grorud n Oslo 0-19 Sr Sr Sr Sr 80 Sr. 4

5 Bydel Grorud har relativt sett flere barn og unge opp til 19 år enn hva som er gjennomsnittet for Oslo. Bydelen har også en noe større andel voksne og eldre over 40 enn Oslo-gjennomsnittet, mens det ligger tydelig under gjennomsnittet i Oslo for aldersgruppen 20 til 39 år. For boligsosiale spørsmål betyr dette at det er flere barn per familie som krever plass i husstanden. Bydel Grorud har færre single og flere familier både med og uten barn enn gjennomsnittet i Oslo. Befolkningstallene viser også at veksten i andelen eldre som gjelder nasjonalt, i stor grad er en problemstilling også for Bydel Grorud. Det er relativt sett flere eldre i bydelen enn for gjennomsnittet i Oslo, men dette jevner seg ut for aldersgruppen over 80 år på grunn av en lavere levealder i bydelen. Befolkningsframskrivninger for Oslo viser at Bydel Grorud vil være en av bydelene med lavest vekst og vokse med om lag 10,4 prosent fram til Veksten fordeler seg imidlertid svært skjevt mellom aldersgruppene. Det blir en særlig stor prosentvis vekst i aldersgruppen 67 til 79 år. I denne aldersgruppa er det mange som kan og vil bo hjemme med noe tilrettelegging og bistand. Dette gir utfordringer for bydelen i form av å sikre egnede bo- og omsorgstilbud for innbyggerne i gruppa. Figur 2: Vekst i Bydel Grorud fordelt på ulike aldersgrupper Prosent. Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune. 35% 30% % _5% -10% 2.2 Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet? Det er foretatt en kartlegging av bydelens vanskeligstilte på boligmarkedet'. I gruppen vanskeligstilte finnes flyktninger med krav på bosetting, fysisk funksjonshemmede, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, sosial vanskeligstilte2, personer med andre funksjonshemninger, økonomisk vanskeligstilte og Ved hjelp av BoKart som er et verktøy som er utviklet av Husbanken, se 2 Personer som ikke naturlig hører inn under de andre kategoriene, men som har et boligproblem, for eksempel knyttet til atferd. 5

6 personer som har dobbelt diagnose rusipsykiatri. Kartleggingen viser at det er om lag 300 personer i Bydel Grorud per i dag som kan defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet 3 Dette utgjør drøye 1 prosent av innbyggerne i bydelen. I følge Husbanken' kartlegges rundt regnet 1 prosent av befolkningen i alle kommuner med et boligbehov. Slik sett skiller ikke Bydel Grorud seg ut fra resten av kommune-norge. Analyser Husbanken har gjort viser imidlertid at det er store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvilke målgrupper som har boligbehov. Det er også forskjeller knyttet til husstandsammensetning på husstandene med boligbehov. Dette betyr at det vil være variasjoner i hvilke tiltak ulike bydeler og kommuner satser på i oppfølgingen av boligsosial handlingsplan. Figur 3: Ulike kategorier vanskeligstilte på boligmarkedet i Bydel Grorud. Bokart Andel. Kilde: Ulike målgrupper kan ha ulike vanskeligheter med å skaffe seg og beholde tilknytning til egnet bolig. For noen av gruppene har vanskelighetene med å skaffe seg bolig sammenheng med manglende økonomiske evner. Andre kan slite med å beholde bolig på grunn av en atferd som oppleves støtende av andre mennesker på grunn av rus ogleller psykiske og sosiale lidelser, og en tredje gruppe er mennesker som trenger både tjenester og boligtilrettelegging på grunn av funksjons- eller utviklingshemming eller alder. Noen vil ha vanskeligheter knyttet til alle tre kategoriene. Strategi og tiltak i boligsosial handlingsplan vil måtte ses i forhold til hva som er hovedutfordringene for målgruppene i Bydel Grorud. 3 Kartleggingen er foretatt ved at en medarbeider har vært på ulike tjenestesteder og kartlagt sammen med saksbehandlere og tjenesteutførere. Kartleggingen ble gjort på sosialtjenesten, bestillerenheten, barnevernet, hjemmetjenestene og rehabiliteringsavdelingen. 6

7 Figur 4: Boligutfordringer for de vanskeligstilte på boligmarkedet i Bydel Grorud Andel. Kilde: BoKart. n Uten eid eller leid bolig n I fare for å miste bolig s Uegnet bolig Kartleggingen har delt gruppa vanskeligstilte inn i tre hovedgrupper i forhold til utfordringene de møter på boligmarkedet: Enten at de er uten eid eller leid bolig (i overkant av en tredjedel), at de står i fare for å miste bolig (om lag 20 prosent) eller at de har uegnet bolig (nesten 50 prosent).4 De mest akutte behovene på boligmarkedet er knyttet til de bostedsløse (uten eid eller leid bolig)5. Dette er personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og dermed er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. I denne gruppa er det en klar overvekt av personer som er sosialt vanskeligstilt eller har rusproblemer (om lag 60 prosent). Økonomisk vanskeligstilte utgjør en langt mindre andel av denne gruppa (rundt 10 prosent). Kartleggingen viser at 5 av de bostedsløse på tidspunktet for kartleggingen var henvist til å sove utendørs. 52 personer bodde midlertidig has familie eller venner. 34 personer bodde på pensjonat, hospits og lignende. 11 personer hadde et midlertidig opphold på institusjon. Til sammen utgjorde de bostedsløse 102 personer, eller en drøy tredjedel av de vanskeligstilte. Halvparten av disse bor midlertidig hos familie eller venner.6 Det er særlig akutte problemstillinger knyttet til boligsituasjonen for de rundt 40 personene som enten bor utendørs eller på hospits eller lignende. Kartleggingen avdekket også at medarbeidere i tjenesteenhetene mener det er fare for at en del andre av de vanskeligstilte kan bli bostedsløse. Dette dreier seg om personer som er involvert i husordensproblemer, har en usikker leiekontrakt eller har for høye utgiftedfor lav inntekt eller manglende økonomisk styring. Hoveddelen av disse står i fare for å bli kastet ut på grunn av manglende økonomisk styring (38 av 61 personer). Det finnes i mindre grad opplysninger om De mest usikre opplysningene i kartleggingen er knyttet til gruppa som står i fare for å miste bolig. 5 Antall=102 personer 6 I KOSTRA- statistikken (SSB) er det registrert 55 midlertidig bosatte husstander i Bydel Grorud i

8 denne gruppa, men for de rundt 70 prosent i denne gruppa man har opplysninger om, er over halvparten sosialt vanskeligstilte. Det er en svært liten andel som anses å være i denne situasjonen fordi de er økonomisk vanskeligstilte. Langt de fleste vanskeligstilte er enslige, med en klar hovedtyngde i aldersgruppen 35 til 54 år (111 stykker av om lag 300). Ellers sprer de seg jevnt over de andre voksenaldersgruppene. Det er 35 stykker som defineres som vanskeligstilte i ungdomsgruppa (16 til 24 år). Det er bare 1 barn under 15 år som på tidspunktet for kartleggingen ble definert som vanskeligstilt. Samtidig er det 44 husstander med barn som defineres som vanskeligstilte, og i den grad disse bor hjemme, må de anses å være berørt av foreldrenes situasjon. KOSTRA-statistikken viser at 4 barn i bydelen var registrert med midlertidig bosituasjon i inntil 6 måneder i Ungdom i etableringsfasen er en gruppe som også kan være generelt vanskeligstilt på boligmarkedet. Men selv om Oslo har hatt en utvikling de siste årene med sterkt prispress som kan være vanskelig for unge i etablererfasen, viser oslostatistikken at Bydel Grorud har hatt den laveste prisutviklingen i Oslo etter Bydel Søndre Nordstrand. Relativt sett vil det derfor være enklere for unge å kjøpe seg inn i boligmarkedet i Bydel Grorud enn i resten av Oslo. Dette er et positivt forhold som kan tiltrekke seg attraktive innflyttere som ønsker og evner å eie bolig, men samtidig vil få mer ut av pengene som investeres i bolig enn hva som er mulig ellers i Oslo. BoKart-kartleggingen for Bydel Grorud viser også at saksbehandlere og tjenesteutførere kjenner til at et visst antall personer vil trenge bolig i bydelen på et tidspunkt i framtiden. Dette tidspunktet kan variere fra mellom 2 måneder og opp til 10 år fram i tid. På kartleggingstidspunktet gjaldt det 6 personer som var innlagt på institusjon for psykiske lidelser og 14 personer som var ventet ut fra fengsel. I tillegg forventet man at 3 personer med funksjonshemming ville ha behov for bolig med et heldøgns pleie- og omsorgstilbud for multifunksjonshemmede innen 3-5 år, 5 personer ville ha behov for et heldøgn pleie- og omsorgstilbud for utviklingshemmede innen 2 år og 15 personer ville ha behov for det samme innen 3-5 år. Det nøyaktige antall i de ulike kategoriene vil nødvendigvis variere noe på ulike tidspunkt, men bydelen må forvente at det til enhver tid vil være noen innbyggere som har behov for bistand fra bydelen til å skaffe egnet bolig på kort eller mellomlang sikt. 2.3 Hva kjennetegner boligene i bydelen? Boligene generelt Boligmassen i Bydel Grorud karakteriseres av en høyere andel boliger i blokk, leiegård eller annet boligbygg med mer enn 3 etasjer eller mer enn for gjennomsnittet i Oslo. Samtidig har bydelen flere tre- og fireromsboliger enn snittet i Oslo. Dette kan tyde på at bydelen har leiligheter som er godt tilpasset en relativt høy andel barnefamilier. Samtidig er det flere som bor trangt i ett- og toromsleiligheter i Bydel Grorud enn i gjennomsnittet av Oslo, selv om det er flere bydeler der dette er et større problem. Heis er viktig for tilgjengeligheten for flere grupper innbyggere, og boligene i Bydel Grorud har en bedre dekning av heis enn mange andre bydeler i Oslo. Dette har sammenheng med at boligmassen relativt sett er av nyere dato. Det er en betydelig større andel (82 prosent ) som eier sin egen bolig, enten som selveier eller som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap, i Bydel Grorud enn hva som er gjennomsnittet i Oslo (71 prosent). Det er derfor også færre som leier (16 prosent) enn gjennomsnittet i Oslo (27 prosent). Leieprisene i bydelen ligger godt under gjennomsnittet for Oslo. 8

9 2.3.2 Tilrettelagte boliger KOSTRA-statistikken fra SSB viser antall boliger i bydelen som er tilrettelagt for rullestolbrukere ("HC-boliger"). Det har vært en god utvikling i antall slike boliger i perioden 2005 til Tabell 1 : Antall tilrettelagte boliger for rullestolsbrukere Kilde: KOSTRA/SSB. Antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere, både til boligen og innei bo l 32* Antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere, kun til boligen Antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere, kun inne i boligen 0 0 'Endret fra SsBs KOARA-registrering på 23 etter innspill fra Bydel Grorud Beboere i institusjon Kartleggingen viste antall beboere i ulike former for institusjonsboliger. Tabell 2: Beboere i ulike former for institusjonsboliger Antall. Kilde: Årsstatistikken for Bydel Grorud 2007, Tabell 3-1-B Sykehjem Aldershjem I boform med heldøgns omsorg og pleie 5 3 a I barneboliger/avlastningsboliger Sum Boliger for psykisk utviklingshemmede Kartleggingen har undersøkt boforholdene for utviklingshemmede. Kartleggingen sier imidlertid ikke noe om de pårørende til utviklingshemmede som bor hjemme ønsker denne boløsningen. En relativt stor andel av de utviklingshemmede i bydelen er under 18 år (47 prosent). Tabell 3: Boforhold for utviklingshemmede per Antall. Kilde: Årsstatistikken for Bydel Grorud 2007, Tabell Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 15 Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 42 Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 63 Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 19 Boform for heldøgns pleie og omsorg 2 I tillegg kommer 45 boliger i Ammerudveien 45. 9

10 2.3.6 Kommunale boliger Totalt antall kommunalt disponerte boliger i Bydel Grorud har gått svakt ned fra 2004, men med en økning fra 2006 til Dette skyldes en økning i kommunalt eide boliger. De kommunalt disponerte boligene utgjør om lag 4,9 prosent av boligene i bydelen. Dette er over landsgjennomsnittet på 4 prosent. Tabell 4: Utviklingen i kommunalt disponerte boliger i Byde! Grorud Antall. Kilde: SSB/KOSTRA Kommunalt eide boliger l Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett * 21 Kommunalt innleide boliger * 5 Totalt antall kommunalt disponerte boliger Endret fra SSBS KOSTRA-registrering med 0 private boliger med kommunal disposisjonsrett og 28 kommunalt innleide boliger Langt de fleste av de kommunalt disponerte boligene er ordinære kommunale boliger. Om lag 100 er omsorgsboliger og i overkant av 40 er samlokaliserte boliger. I tillegg kommer 2 treromsleiligheter som disponeres av Ungbo. De kommunale boligene ligger spredt rundt i hele bydelen, men med en fortetting rundt Romsås senter, Ammerudlia borettslag på Ammerud og Trondheimsveien 387 på Kalbakken. Kart 1. Plassering av kommunalt disponerte boliger i Bydel Grorud Kilde: Boligbygg. 10

11 Kart 1 viser at den kommunale boligmassen både er spredt i hele bydelen og har noen klare fortettingspunkter. Det er et boligpolitisk spørsmål om man vil satse på ytterligere spredning eller fortetting. I forhold til å kunne imøtekomme ulike gruppers bobehov vil imidlertid løsningen kunne være noe av begge deler. For noen grupper vil det være hensiktsmessig med en stor grad av integrering i ordinære bomiljø, mens det for andre grupper vil være hensiktsmessig med mer avskjermede bomiljø i fellesskap med andre i tilsvarende gruppe Forvaltningen av det boligsosiale arbeidet Nasjonalt regelverk legger til grunn at boligformidling og tjenesteyting kan og bør ses i nær sammenheng i det boligsosiale arbeidet'. Det vektlegges videre at et vellykket boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Det er flere lov- og regelverk som berører boligsosiale spørsmål: Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Lov om Den Norske Stats Husbank (Husbankloven) Lov om borettslag Lov om husleieavtaler (Husleieloven) Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) Plan- og bygningsloven Lov om folketrygd I tillegg kommer tilhørende forskrifter. Det ligger en rekke juridiske og økonomiske virkemidler i de ulike lovene med tilhørende regelverk både i forhold til å få bistand til å flytte i inn i bolig og til å bli boende i egnet bolig. At formelle virkemidler er hjemlet i svært mange ulike lover og regelverk, medfører krav om tverrfaglig kompetanse i tillegg til tverrfaglig samarbeid på tvers av tradisjonelle profesjoner og etatsgrenser. Det boligsosiale arbeidet er også forankret i kommunale forskrifter og instrukser. Oslo kommune har i forskrift om tildeling av kommunal bolig og tilhørende instruks vedtatt kriterier for å få tildelt kommunal bolig i Oslo 8 Følgende grupper kan få tildelt kommunal bolig, men vedtak i det enkelte tilfelle vurderes etter en nærmere saksbehandling i bydelen: funksjonshemmete og eldre med behov for tilpasset bolig 7 Rundskriv U Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold. 8 Boligpolitikken i Oslo er forankret i følgende styringsdokumenter : Bystyresak "Sosialt boligprogram II", bystyremelding 78/01 kommunale boliger for vanskeligstilte - tildeling, booppfølging og bomiljøtiltak, byrådssak "Et inkluderende Oslo - strategier for sosialpolitikken" samt bystyremelding nr " Bystyremelding om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune". 11

12 psykisk utviklingshemmete flyktninger personer som skrives ut fra institusjon personer som løslates fra fengsel personer med økonomiske problemer ungdom mellom 17 og 23 år (egne regler knyttet til Ungbo) Mennesker med psykiske lidelser er også en prioritert gruppe søkere. Sentralt står kravet om at søker for å få tildelt bolig må ha lovlig opphold i Norge, ha bodd i Oslo de siste to årene og være, eller i ferd med å bli, uten egnet bolig. Søker kan heller ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter til å fremskaffe egnet bolig. Prioriterte grupper er flyktninger som skal bosette seg for første gang, søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon eller fengsel og byfornyelseshusstander. I tillegg skal søkere til bolig som det er en realistisk mulighet til å få ferdigstilt innen 6 måneder fram i tid, prioriteres. Oslo kommune tilbyr kommunalt boligtilskudd (bostøtte) til trygdede og pensjonister med lave inntekter og husstander som leier bolig i kommunale boliger. I tillegg har de en midlertidig bostøtte for husstander som fikk økning i boutgifter etter byfornyelsen på 1980 og -90-tallet eller som må flytte midlertidig på grunn av byfornyelse. 2.5 Praksis for boligframskaffelse i Bydel Grorud Det er etablert boligmøter i bydel Grorud. Boligmøtet ved sosialtjenestens boligkonsulent har til enhver tid oversikt over ledigmeldte kommunale boliger, både ordinære og omsorgsboliger. Innstilling fra henholdsvis bestilleravdeling og sosialtjenesten på søkere som oppfyller alle krav legges frem på møtet. Søker blir eventuelt tildelt bolig ut fra hva som finnes av ledige boliger. I de tilfellene der sosialtjenesten har tildelt ordinær kommunal bolig i forkant av boligmøtet, er dette avklart med ansvarlig leder på forhånd. Dette kan være tilfeller der saken av ulike årsaker ikke kan vente til neste boligmøte. Boligmøtet har ikke ansvar for boligfremskaffelse generelt. Det skjer i sosialtjenestens ordinære arbeid enten av sosialkonsulent, boligkonsulent eller med hjelp av en egen boligframskaffer som sosialtjenesten har på prosjektmidler. Utover de ledigmeldte kommunale boligene har sosialtjenesten samarbeid med noen private utleiere samt at enkeltutleiere selv tar kontakt for å tilby sin bolig til utleie. 2.6 Tildeling av kommunal bolig og lån og garanti til depositum Antall registrerte søknader om kommunal bolig i Bydel Grorud har gått ned i perioden 2004 til 2007, fra i overkant av 300 søknader til i underkant av 300 søknader. 1 samme periode har også antall avslag økt jevnt fra under 100 til nesten 200 avslag årlig. Antall tildelinger har også blitt færre i løpet av perioden, fra over 200 tildelinger i 2005 til under 100 tildelinger i

13 Figur 5: Søknader og søknadsbehandling kommunale boliger i Bydel Grorud (Kilde: KOSTRA) Registrerte søknader om kommunal bolig -Avslag pi søknad om kommunal bolag -Tildelt kommunal bolig De vanligste årsakene til avslag på kommunal bolig i Bydel Grorud oppgis å være: At søker ikke oppfyller kravene om botid i Oslo kommune og om søker er, eller er i ferd med å bli, uten egnet bolig Det foreligger ikke nok dokumentasjon Søker har for høy inntekt Søker kan ikke prioriteres fordi det ikke er en realistisk mulighet for ledigstilt bolig innen ca 6 måneder Når kommunalt disponerte boliger ikke er et alternativ, kan bydelen yte bistand til depositum til leie av bolig, enten ved å gi lån til depositum eller ved å stille garanti ved depositum. Mens lån til depositum har holdt seg stabilt i perioden , var det en kraftig økning i antall garantier til depositum for leie av bolig fra 2006 til

14 Figur 6: Lån og garantier til depositum til leie av bolig i Bydel Grorud Antall (Kilde: KOSTRA) lin til depositum til leie av bolig, antall -Garantier for depositum til leie av bolig, antall Figurene 5 og 6 indikeret at det har skjedd en endring i praksis og politikk i boligforvaltningen i bydelen i retning av en større grad av utstedelser av garantier for depositum til leie av privat bolig i stedet for tildeling av kommunal bolig. 3. BOLIGUTFORDRINGER I BYDEL GRORUD De fleste bor godt i Bydel Grorud. Svært mange eier sin egen bolig. Bydelen har ikke flere vanskeligstilte på boligmarkedet enn det som er vanlig ellers i Norge. I underkant av 300 personer av bydelens om lag innbyggere defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet. Bydelen har lave markedspriser relativt sett i Oslo, noe som kan være attraktivt for innbyggere som ønsker og evner å eie egen bolig uten å betale like mye som ellers i Oslo.. Tall fra bydelen viser også at det er flere enn gruppen som ble definert som vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov for bistand på det boligsosiale området. Rundt 800 personer har behov for økonomisk sosialhjelp og om lag like mange har behov for bostøtte. Dette utgjør cirka 3 prosent av befolkningen i bydelen. Rundt 700 til 750 personer får ulik form for bistand fra hjemmetjenesten. Det er noen boligsosiale utfordringer i bydelen knyttet særlig til følgende grupper: Personer med sammensatte utfordringer og behov. Dette kan være personer som har rusproblematikk, psykiske lidelser, atferdsproblemer eller lignende og som vil ha behov både for bistand til å skaffe seg bolig, kontinuerlig og stor bistand til å bli boende i bolig samt for en eller flere andre offentlige tjenester (helse, hjemmetjeneste med mer). Over halvparten av personene i gruppa vanskeligstilte på boligmarkedet har rus/psykiske problemer eller er sosialt vanskeligstilte. Det er grunn til å tro at mange av disse også sliter med manglende økonomisk styring. 14

15 Personer med utviklings- ogleller funksjonshemming. En relativt stor andel av de som defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet i bydelen faller i denne kategorien. Denne gruppa anses vanskeligstilte fordi de har en bolig som ikke er egnet. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvorvidt de pårørende med barn med utviklingshemming som bor hjemme har valgt denne situasjonen, eller om de kunne ha ønsket en annen boløsning om det var mulig. Bydel Grorud har en relativt stor andel eldre innbyggere, særlig i alderen mellom 67 og 79 år, og framskrivninger viser at veksten i bydelen blir relativt sett størst i denne befolkningsgruppen. Den førstnevnte gruppa er en særlig krevende gruppe å gi et tilfredsstillende bolig- og tjenestetilbud. Gruppa krever i enda større grad enn andre grupper helhetlige, tverrfaglige løsninger og kontinuerlig oppfølging. Dette innebærer store krav til tverrfaglig samarbeid og kompetanse hos bydelens ansatte. Organiseringen av forvaltning og tjenesteapparat utfordres derfor på det boligsosiale området. Ulike tjenester og tiltak er organisert i forskjellige enheter, og det er ulike profesjoner og kompetanse som forvalter deler av virkemiddelapparatet. Dette medfører mer samordning for å tilrettelegge gode tilbud til ulike brukergrupper, noe som er mer krevende enn oppgaver som er klart forankret ett sted i organisasjonen. Gode rutiner for samhandling samt en god samarbeidskultur er viktig for å lykkes med det boligsosiale arbeidet. Kartleggingen viser at bydelen har et godt utgangspunkt med hensyn til utvikling av tilrettelagte HC-boliger, men at det er behov for flere boliger med ulike tilrettelegginger, både med og uten tilknyttet personale, for de ulike brukergruppene. Kartlegging og statistikk viser også at man vet for lite om ulike gruppers, for eksempel utviklingshemmede og deres pårørendes, boønsker og - behov. Kartleggingen avdekket videre at om lag 100 personer kunne karakteriseres som bostedsløse og at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt disse får tilbud om tilfredsstillende boløsninger. Strategien "På vei til egen bolig" fra 2006, som ligger til grunn for Husbankens arbeid på det boligsosiale området, vektlegger at midlertidige boliger skal benyttes i minst mulig grad. I den grad de benyttes skal det kun være for perioder inntil 3 måneder og det skal knyttes kvalitetsavtaler til boligene som benyttes. 4. BOLIGSOSIALE STRATEGIER I BYDEL GRORUD Den overordnede strategien for Bydel Grorud er Strategisk plan. Bydel Grorud Den strategiske planen inneholder mål knyttet til 5 hovedutfordringer. Følgende mål og strategier er særlig relevante for utfordringene på det boligsosiale området: 15 Bydelens eldre får sitt behov for omsorgstjenester dekket i egen bolig eller tilrettelagt bolig i eller utenfor bydelen (delmål 1, hovedutfordring Omsorg) Etablere fleksible og differensierte bo- og omsorgstilbud for omsorgstrengende i alle aldersgrupper, lokalt i bydelen. Bydelen Grorud skal også etablere samarbeid med andre Groruddalsbydeler for bedre utnyttelse av lokalbaserte tiltak (strategi 2, hovedutfordring Omsorg)

16 Styrke botilbudet til mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og personer med langvarige og sammensatte behov for omsorg i bydelen (Strategi 3, hovedutfordring Omsorg). Utvikle bydelens hjemmetjenester samt andre tjenester som bidrar til at mennesker med omsorgsbehov kan bli boende lengre i egen bolig (Strategi 4, hovedutfordring Omsorg). Stimulere til samarbeid og dialog mellom bydelens tjenester om enkeltbrukere blant annet gjennom å identifisere flertjenestebrukerne og deres familier. Utvikle organisasjonen slik at innbyggere med flere tjenestemessige behov bare har ett tjenestested å forholde seg til selv om de har behov for hjelp fra flere tjenester. Koordineringen mellom tjenestene foretas av tjenesten som mottok første henvendelsen (strategi 1, hovedutfordring Service og brukermedvirkning) Handlingsplanen viser at det finnes en rekke tjenester, tiltak og satsinger på det boligsosiale området i bydelen i dag. Det er likevel noen særskilte boligsosiale utfordringer i Bydel Grorud som ikke løses med dagens tiltak og virksomhet alene. For å løse disse utfordringene legges følgende strategier til grunn for valg av nye tiltak i bydelen i strategiperioden, i forlengelse av de overordnede målene og strategiene i Strategisk plan: 1. Bydelen skal aktivt arbeide for å framheve positive sider ved bydelens bomiljø og omgivelser for å tiltrekke seg nye, ressurssterke innbyggere 2. Bydelen skal prioritere brukergruppene eldre, utviklings- og funksjonshemmede og personer med særskilt utfordrende og sammensatte behov i det boligsosiale arbeidet. 3. Bydelen skal tilrettelegge et nytt antall boliger og tjenestetilbud på en slik måte at flest mulig kan bo i egnede boliger og ikke på institusjon eller i midlertidige boliger. 4. Bydelen skal gjennomføre behovs- og brukerundersøkelser som kartlegger nåværende og framtidige boønsker og behov hos de prioriterte gruppene der man ikke har slike opplysninger i dag. Dette vil legge grunnlaget for å etablere flere tilrettelagte bo- og tjenestetilbud. 5. Bydelen skal arbeide for et bedre tverretatlig samarbeid og samordning av bo- og tjenestetilbud tilrettelagt den enkelte bruker. Til grunn for det boligsosiale arbeidet skal det ligge et tverrgående mål om at personer som defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet ikke skal forbli vanskeligstilte, men komme seg videre i boligkjeden. For de som har muligheten til å eie egen bolig er dette et mål, mens det for andre vil være et mål at de så langt det er mulig settes i stand til å leve gode og myndiggjorte liv i egnet bolig. 16