Boligsosiale faktaark Oslo kommune Sammenstilt med byene Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim

Transkript

1 Boligsosiale faktaark Oslo kommune Sammenstilt med byene Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim Alle skal bo godt og trygt

2 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. For å lykkes i dette arbeidet er det viktig å ha god oversikt over utfordringene en står overfor, relevante utviklingstrekk i befolkningen og den boligsosiale virkemiddelbruken. Vi presenterer i dette oppdaterte heftet for aktiviteten i 2012, utvalgt statistikk som belyser disse temaene. Dokumentasjonen i «boligsosiale faktaark» for Oslo kommune vil forhåpentligvis kunne gi nyttig informasjon til alle som arbeider med boligsosial planlegging og virkemiddelbruk i kommunen, uansett arbeidssted. I fremstillingen trekkes Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim inn som sammenligningsgrunnlag. Det kan ofte være nyttig å reflektere over kommunevise forskjeller, både i utfordringer og virkemiddelbruk. Kanskje gir det også en inngang til å reise relevante spørsmål og søke nye løsninger? Mesteparten av informasjonen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Husbanken, førstnevnte for det meste basert på kommunenes egne rapporteringer gjennom KOSTRA. Kildehenvisning oppgis i tilknytning til hver figur og tabell. For observasjoner under 3, oppgir ikke statistikkene noen verdi og det kan derfor være vanskelig å skille mellom «0» og «1-3» observasjoner. Husbanken viser også til tidligere versjoner av faktaark for Oslo kommune, samt til faktaark for de fire Groruddalsbydelene, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand. Spørsmål knyttet til tallene kan sendes til Husbanken Region øst v/ helene.jordheim@husbanken.no. Husbanken Region øst, oktober 2013

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Befolkning 4 2. Overordnede strategier innen det boligsosiale arbeidet i Oslo kommune 6 3. Boliger og boligmarked Bostedsløse i kommunen Bosetting av flyktninger Kommunalt disponerte boliger Kommunal bistand til leie av bolig Tilskudd til etablering i bolig Tilskudd til tilpasning av boliger Bruk av startlån Bostøtte 32 Alle skal bo godt og trygt 3

4 4 1. Befolkning Oslo kommune Innbyggere : Folkemengde og framskrevet * Middels vekst Høy nettoinnvandring *Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) og MMMH (høy nettoinnvandring) Innbyggertall i Oslo og de fire sammenligningskommunene. 2013* *Innbyggere per brukes som regel i statstikkberegninger senere i faktaarket.

5 Befolkningen etter kjønn og alder. Oslo per Prosent Opplevd trangboddhet 2012, Levekårsundersøkelsen, Boforhold Alle skal bo godt og trygt 5

6 6 2. Overordnede strategier innen det boligsosiale arbeidet i Oslo kommune Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Husbanken Alt strategisk og langsiktig samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken er forankret i en overordnet samarbeidsavtale for å sikre at innsats som setter inn både har interesse og prioritet hos begge parter. Samarbeidet mellom Oslo kommune og Husbanken skal gi bedre tilbud til innbyggerne på områdene bolig, områdesatsing og levekårsutjevning ved kunnskapsbasert og langsiktig utvikling av tjenester. Avtalen ble signert 10. juni 2013 og gjelder i 5 år. Mål 1. Flere vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo skal ha egnede boliger. 2. Nærmiljøkvaliteter og sosial bærekraft skal styrkes i de mest levekårsutsatte områdene. 3. Demografiske endringer skal møtes gjennom målrettet og effektiv bruk av økonomiske virkemidler og samarbeid om utvikling av nye virkemidler. Mål 1 følges opp gjennom «Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo,» mål 2 operasjonaliseres gjennom «Groruddalssatsingens strategier for områdeløft» og mål 3 gjennom «Resultatmål og ny samarbeidsstruktur for mål 3 de økonomiske virkemidlene.» Les mer på Husbanken/Boligsosialt arbeid/boligsosial hovedstassatsingen. Boligbehovsplanen Høsten 2012 vedtok Bystyret i Oslo strategiene og tiltakene for å møte boligbehovet slik de fremgår av Boligbehovsplan for Oslo kommune Bydelene rapporterte om et behov for totalt nye kommunalt disponerte boliger for målgruppene «vanskeligstilte på boligmarkedet og mennesker med funksjonsnedsettelser.» Det vil si boliger som kommer i tillegg til eksisterende boligmasse. For vanskeligstilte på boligmarkedet kan boligbehovet oppsummeres slik: Det er behov for nye ordinære kommunalt disponerte boliger og 429 boliger tilrettelagt for mennesker med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri. Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Strategi 4: Sette flere i stand til å skaffe seg bolig i det private markedet Øke gjennomstrømmingen i den eksisterende boligmassen Spredning av boligmassen og fremskaffelse av flere kommunalt disponerte boliger Organisatoriske tiltak for bedre utnyttelse av kommunens boligmasse

7 For mennesker med funksjonsnedsettelser kan boligbehovet og utfordringene oppsummeres slik: Det er behov for 572 nye kommunalt disponerte boliger til målgruppen. Det er størst behov for boliger til utviklingshemmede (268 boliger), spesielt samlokaliserte boliger med personalbase. Det er også stort behov boliger tilrettelagt for rullestolbrukere (162 boliger). Strategi 5: Strategi 6: Strategi 7: Sette flere mennesker med funksjonsnedsettelser i stand til å skaffe seg bolig i det private markedet Fremskaffe flere kommunalt disponerte boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser Organisatoriske tiltak for bedre utnyttelse av kommunens boligmasse til mennesker med funksjonsnedsettelser Les mer om tiltakene under strategiene i Boligbehovsplanen (pdf-fil 53 MB) Sykehjemsbehovsplan rullering BEHOV Det forventes en nedgang i antall eldre mot 2020, men deretter en kraftig vekst frem til En dekningsgrad på 25 prosent vil tilsvare et behov for sykehjemsplasser og heldøgns botilbud på cirka i 2020 og cirka i I 2010 tilsvarte en slik dekningsgrad ca sykehjemsplasser og bemannede botilbud. Kapasiteten i 2010 var boenheter. De nye Omsorg+ leilighetene er blitt godt mottatt av eldre som trenger økt trygghet eller hjelp fra kommunen til å skaffe seg egnet bolig i alderdommen. Det er et stort behov for slikt leiligheter. Drøyt halvparten av Oslos sykehjemsrom (ca sykehjemsrom) tilfredsstiller ikke dagens krav til fysisk standard, og det er behov for å heve denne. Planen tar ikke sikte på kapasitetsøkning av langtidsplasser på sykehjem de neste ti årene. Men: Velferdsteknologi PLANER I SYKEHJEMSBEHOVSPLANEN Bystyret har vedtatt at Oslo skal ha et antall bemannede Omsorg+ og sykehjemsplasser inne heldøgns pleie og omsorg som tilsvarer 25 prosent av befolkningen over 80 år. Byrådet satser derfor på å bygge ut flere Omsorg+ leiligheter og har foreslått å øke måltallet for denne type boliger frem mot Denne strategien møter det ønsket som de fleste eldre har om å kunne bo hjemme lengst mulig. Sykehjemsbehovsplanen angir planer for å rehabilitere/nybygge disse utdaterte sykehjemmene inne veksten av antall personer over 80 år for alvor tar til rundt Det kan bli kapasitetsøkning på noen sykehjem som kan gjøre det mulig å fase ut andre sykehjem som ikke lenger egner seg for sykehjemsdrift. Byrådet vil fortsette satsingen på installasjon og bruk av velferdsteknologi i sykehjem og Omsorg+ prosjekter, dessuten sette i gang med et pilotprosjekt for velferdsteknologi i hjemmene til brukere av hjemmetjenesten. Les mer om de konkrete planene i Sykehjemsbehovsplanen rullering Alle skal bo godt og trygt 7

8 8 3. Boliger og boligmarked Antall boliger etter byggeår i Oslo per 2012 gjennom Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (P-ROM) Prisen er per kvadratmeter primære rom (P-ROM). Presis definisjon finnes i NS Mobilitet inn- og utflytting 2012 Folkemende Innflytting Utflytting Netto innflytting Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim

9 Prosentvis fordeling av bygningstype/boliger Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Alle skal bo godt og trygt 9

10 10 4. Bostedsløse i kommunen Definisjon bostedsløse: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Antall opphold/husstander* i midlertidig botilbud, i alt *Tall fra viser antall opphold. Tallene fra 2009 viser antall husstander. Tall fra 2009 er derfor ikke sammenlignbare med årene før. Midlertidig botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits og campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttids husleiekontrakt og korttidsopphold på institusjon regnes ikke som midlertidig botilbud. Kommunegruppe Kilde: NIBR-rapport : «Bostedsløse i Norge en kartlegging» Gjennomsnitt antall bostedsløse per innbyggere i 2012 Storbyene 2,23 Kommuner med fler enn innbyggere (minus storbyene) 1,43 Kommuner med innbyggere 1,06 Kommuner med og færre innbyggere 0,40 Hele landet 1,26

11 Antall bostedsløse per 1000 innbyggere sett i forhold til gjennomsnitt i tilhørende kommunegruppe Kilde: NIBR-rapport : «Bostedsløse i Norge en kartlegging» Antall bostedsløse. Utvalgte år Kilde: NIBR-rapport : «Bostedsløse i Norge en kartlegging» Alle skal bo godt og trygt 11

12 12 5. Bosetting av flyktninger Bosettingsstatistikk Oslo - totalt bosatt første gang, inklusive familiegjenforente Kilde: IMDi Bosetting av flyktninger (inkl. familegjenforente) Kilde: IMDi Rapportering og oppdatering av tall skjer kontinuerlig hos IMDi. Dette gjelder spesielt for gruppen familiegjenforente. Tallmaterialet brukt i dette faktaarket er mottatt fra IMDi 23. august 2013.

13 Bosetting av flyktninger. Snitt per år per 1000 innbyggere. Perioden Kilde: IMDi Alle skal bo godt og trygt 13

14 14 6. Kommunalt disponerte boliger Kommunalt disponerte boliger er boliger kommunene har tildelingsrett til. Dette omfatter boliger kommunen selv eier, leier inn for framleie eller disponerer etter avtaler med stiftelser, borettslag eller andre. Boligene bebos i hovedsak av personer som av ulike årsaker er eller har vært vanskeligstilte på boligmarkedet, enten av økonomiske, sosiale, eller helsemessige årsaker. De fleste kommunene har politisk vedtatte tildelingskriterier til boligene. Boliger blir i noen tilfeller prioritert benyttet også til andre enn vanskeligstilte, for eksempel til ansatte i kommunen. Antall kommunalt disponerte boliger i Oslo Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett Totalt antall kommunalt dispponerte boliger Tilskudd fra Husbanken til nye kommunalt disponerte boliger. Oslo i alt. Utbetalt Antall utleieboliger med tilskudd til utleieboliger utbetalt fra Husbanken Antall omsorgsboliger med investeringstilskudd utbetalt fra Husbanken Kilde: Husbanken Tallene inkluderer bare fremskaffede boliger. Det vil si kjøp og større ombygging. Tilskudd til mindre utbedringer og tilpasninger er holdt utenfor. Antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (Gjelder også kommunalt innleide boliger og boliger med kommunal disposisjonsrett)

15 Antall nye husstander på venteliste for kommunal bolig Søknader og avslag (nye) på kommunal bolig 2012 «Antall nye husstander» omfatter husstander som ikke bodde i kommunal bolig ved søknadstidspunktet. Alle skal bo godt og trygt 15

16 16 Disposisjonsform kommunalt disponerte boliger Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim

17 Antall omsorgsboliger og andre kommunalt disponerte boliger Kommunalt eide omsorgsboliger som prosentandel av alle kommunalt disponerte omsorgsboliger Alle skal bo godt og trygt 17

18 18 Nyinnflyttede husstander i utleieboliger fordelt på brukergrupper Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim

19 Andel kommunalt disponerte boliger tilgjengelig for rullestolbrukere Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger (Kr). Konsern*2012 *Konsern omfatter regnskapstall fra kommuneregnskapet og regnskapene fra kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Alle skal bo godt og trygt 19

20 20 Oslo Kommunalt disponerte boliger. Gjennomstrømming/turnover Totalt antall kommunalt disponerte boliger Nyinnflyttede husstander Turnover 9% 9% 9% 8% Drammen Totalt antall kommunalt disponerte boliger Nyinnflyttede husstander Turnover 10% 9% 14% 8% Stavanger Totalt antall kommunalt disponerte boliger Nyinnflyttede husstander Turnover 7% 10% 10% 10% Bergen Totalt antall kommunalt disponerte boliger Nyinnflyttede husstander Turnover 9% 11% 5% 5% Trondheim Totalt antall kommunalt disponerte boliger Nyinnflyttede husstander Turnover 12% 10% 10% 9% Tildelinger av bolig i forhold til totalt antall kommunalt disponerte boliger. Snitt for årene

21 7. Kommunal bistand til leie av bolig Antall garantier og lån Alle skal bo godt og trygt 21

22 22 8. Tilskudd til etablering i bolig Tilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan hovedsakelig brukes til kjøp og refinansiering av boliger. Husbanken fordeler tilskudd til kommunene, som viderefordeler tilskudd til enkeltpersoner og husstander Bruk av tilskudd til etablering i Oslo. Antall boliger Boligtilskudd til etablering. Totalt antall boliger og antall boliger per 1000 innbyggere Boligtilskudd til etablering fra kommunene. Type tiltak Kjøp av brukt Oppføring ny bolig Refinansiering Utbedring Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim

23 Prosentvis fordeling av type tiltak i Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Alle skal bo godt og trygt 23

24 24 9. Tilskudd til tilpasning av bolig for enkeltpersoner Tilskudd til tilpasning gis for å bistå mottakerne til å bli boende i boligen sin. Kommunen gir tilskudd til gjennomføring av utbedrings- og tilpasningsarbeider. Husbanken gir tilskudd til prosjektering og eventuell utredning i forkant. Tilskuddet kan gis til enkle undersøkelser og utredninger for å klargjøre behov for og kostnader ved utbedring av boligen. Bruk av prosjekteringstilskudd og tilskudd til tilpasning Oslo Kilde: Husbanken

25 10. Bruk av startlån Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet er et finansieringstilbud for dem som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Kommunen låner inn midler fra Husbanken til videre utlån lokalt. Antall husstander/boliger som har fått startlån fra Oslo kommune, og startlånbeløp Antall startlån Antall startlån per innbyggere Figuren viser antall husstander som har fått lån til bolig. Alle skal bo godt og trygt 25

26 26 Startlån brukergrupper Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Hele landet Kilde: Husbanken

27 Startlån type tiltak Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Hele landet Kilde: Husbanken Alle skal bo godt og trygt 27

28 28 Bruk av startlån. Prosentvis fordeling i aldersgrupper Kilde: Husbanken Antall låntakere per bydel og i hvilken bydel de kjøpte bolig i Kilde: Velferdsetaten Oslo kommune B16* er etablering utenfor Oslo kommune. De turkise rutene viser hvor mange som fikk lån og ble boende i den bydelen som innvilget lånet. Alle skal bo godt og trygt

29 «Finansieringspakker» knyttet til startlåni Oslo kommune Kilde: Husbanken Kommunene har enkelte år hatt anledning til å avsette en viss andel av boligtilskuddet til opparbeidelse av et tapsfond til å dekke eventuelle tap på startlån. Størrelsen på tapsfondet skal speile kommunens aktivitet. Opparbeidet tapsfond for startlån Kilde: Husbanken Alle skal bo godt og trygt 29

30 Bostøtte Bostøttemottakere i prosent i forhold til antall innbyggere og bostøtte per innbygger i 2012 Statlige bostøtte. Andel mottakere.2012 Statlig bostøtte per innbygger Kilde: Husbanken Kommunal bostøtte, antall husstander som mottar støtte Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Kilde:SSB Statlig bostøtte og sosialhjelp Statlig bostøtte Sosialhjelp Bostøttemottakerer Sosialhjelpmottakere Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim og Husbanken Sosialhjelpen utgjør en samlet stønadssum som består av bidrag pluss lån.

31 Sosialhjelp og statlig bostøtte. 2012, Husbanken Prosentvis fordeling av sosialhjelp og statlig bostøtte. 2012, Husbanken Alle skal bo godt og trygt 31

32 32 Statlig bostøtte fordelt på husstandsgrupper Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Hele landet Kilde: Husbanken

33 Statlig bostøtte. Prosentvis og antall mottakere fordelt på alder Kilde: Husbanken Statlig bostøtte. Mottakere prosentvis fordelt på eieform Kilde: Husbanken Alle skal bo godt og trygt 33

34 34 Notater

35 Alle skal bo godt og trygt 35

36 For ditt nærmeste regionkontor, ring Boligsosiale faktaark - Oslo kommune Utgitt av Husbanken, november 2013