Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhusalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 126/2012 PS 127/2012 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 128/2012 Godkjenning av protokoll fra PS 129/2012 Tomt til tannklinikk ved Tana bru: Ny lokalisering 2012/912 PS 130/2012 Søknad om utvidelse av tomt i Deatnodearbmi 2012/2282 industriområde ved Tana bru, gnr. 13 bnr PS 131/ /209 - Klage over plan og høydeplassering, av 2012/2324 garasje. PS 132/2012 Innføring av festeavgift på festede graver på alle 2007/908 kirkegårder i Tana kommune. PS 133/2012 Søknad om deling av driftsenhet - 36/5 og 36/7 2012/2191 PS 134/2012 Klage - Deling av driftsenhet gbnr 12/66 m fl - sak 2012/720 72/2012 i FSK PS 135/2012 Fond - gjennomgang og omdisponering 2012/1951 PS 136/2012 Tertialrapport 2. tertial /1968 PS 137/2012 Budsjett 2013 og økonomiplan /2228 PS 138/2012 Orientering om investeringsprosjekter /2521 PS 139/2012 Søknad om økonomisk støtte til offroardløype med 2012/2462 downhill løype PS 140/2012 Søknad om tilskudd til elektroniske skiver 2012/2402 PS 141/2012 Referatsaker/Orienteringer - FSK 2012/6 RS 35/2012 Arbeidsutvalg for utredning av kirke og park ved 2009/255 menighetshuset RS 36/2012 Oversendelse av rapport fra tilsynet med 2011/2771 brannvesenets forebyggende arbeid i Tana kommune RS 37/2012 Støtte - Et løft for landsdelen på to hjul - Arctic Race 2012/2078 of Norway (ARN) RS 38/2012 Invitasjon til deltakelse i Destinasjon Varanger As 2012/2404

4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L83 Arkivsaksnr: 2012/912-8 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 129/ Tomt til tannklinikk ved Tana bru: Ny lokalisering Rådmannens forslag til vedtak 1) Tana kommune gir tilsagn om tomt på inntil 2,2 da til tannklinikk under gnr. 13 bnr.28 i Røbergveien ved Tana bru, til Finnmark fylkeskommune. 2) Innfestingssum og andre gebyrer og avgifter svares av kjøper/ fester. 3) Evt. kjøp av tomta beregnes med utgangspunkt i en tomtepris på 54 kr/ m 2. 4) Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomsutformingen og fastsetter den endelige utstrekningen av tomta. 5) Tomtetilsagnet er gyldig i 18 måneder fra melding om vedtak er mottatt. Dersom kommunen ikke har mottatt byggesøknad innen denne fristen, bortfaller tilsagnet uten forutgående varsel. Før tomtetilsagnet går ut, kan det søkes om forlengelse av tilsagnet med inntil 1 år. Tana kommune som planmyndighet: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Tana kommune følgende dispensasjoner: 1) Fra kravet om bebyggelsesplan før utbygging av aktuell tomt i Røbergveien, fastsatt i Reguleringsplan for Tana bru sentrum. 2) Til plassering av ny tannklinikk på aktuell tomt inntil 9 m fra senterlinje i Røbergveien, jf. Reguleringsplan for Tana bru sentrum der byggegrensa er satt til 12,5 m. 3) Til å plassere bygget i tomtegrensa mot sørvest, jf. plan- og bygningslovens Begrunnelse: Nye forslag til arealbruken og tomtetildelinger i området gjør at det ikke er nødvendig med ytterligere detaljplanlegging som forutsatt i Reguleringsplan for Tana bru sentrum. Samtidig blir virksomhetene i Røbergveien mindre publikumsrettet enn forutsatt. Det er derfor rimelig at byggegrensene settes til 9 m, noe som vil gi tilstrekkelig areal for snølagring og fortau/ gang-/ sykkelvei. Det er allerede eksisterende bygg i Røbergveien (Nilsen-bygget og Lensmannskontoret) som ligger innenfor byggegrensa i reguleringsplanen. Tomtegrensa mot sørvest er trukket ut i fra eksisterende eiendommer, og naboarealet mot sørvest er tildelt Polmak og Tana kirkelig fellesråd, til formålet kirke og park. For å sikre en hensiktsmessig utforming av den nye tannklinikken på tomta i Røbergveien, må det åpnes for at bygget kan føres opp i tomtegrensa mot sørvest. Dette vil ikke være til hinder for en framtidig utnytting av nabotomta til kirke og park.

6 Saksopplysninger Formannskapet som grunneier skal i denne saken ta stilling til søknad fra Finnmark fylkeskommune om ny lokalisering av tomt til ny tannklinikk ved Tana bru. Aktuell tomt er i Røbergveien. Formannskapet som plan- og bygningsmyndighet skal vurdere om det kan gis dispensasjon i forhold til krav i reguleringsplanen om bebyggelsesplan, byggegrense mot kommunal vei og avstand til nabogrense. Tomtetildeling Formannskapet ga i møtet den , sak 87/2012, tilsagn om tomt til ny tannklinikk under gnr. 13 bnr.241 ved Tana bru barnehage. I ettertid er det blitt klart at denne tomta har så mange begrensninger pga eksisterende høyspenttrasé, trafo og naboskapet til Tana bru barnehage, at fylkeskommunen ikke mener tomta er aktuell. På bakgrunn av dette har fylkeskommunen bedt om en ny tomt i Røbergveien mellom lensmannskontoret og Kathrine Johnsen geaidnu. Den omsøkte tomta framgår av flyfoto nedenfor. Skisse 1: Lokalisering av ny, omsøkt tomt til tannklinikk i Røbergveien ved Tana bru. Arkitektfirmaet Aursand og Spangen som er engasjert av fylkeskommunen til å prosjektere den nye tannklinikken, har utarbeidet en enkel disposisjonsskisse for den omsøkte tomta. I skissa er det kun lagt inn et bygg på om lag 420 m 2, mens planlagt bygg vil være på om lag 600 m 2.

7 Skisse 2: Eksempel på utnytting av den omsøkte tomta til ny tannklinikk og parkeringsanlegg ved Tana bru. Forholdet til ledige forretningstomter Formannskapet ga i sitt møte den , sak 88/2012, tilsagn om naboarealet til den omsøkte tomta til Polmak og Tana kirkelig fellesråd, som tomt til framtidig kirke og park. Et alternativt areal i forhold til det omsøkte, kan være området mellom selveierleilighetene til Næringsdrift AS og Tana regnskapskontor i Ringveien (om lag 2,7 da), men dette området bør fortrinnsvis bygges ut med bygg i 2 etasjer. Dersom formannskapet tildeler den aktuelle tomta til tannklinikk, vil kommunen nærmest være uten ledige forretnings-/kontortomter fram til en ny detaljregulering for Tana bru sentrum kan være vedtatt om 1 2 års tid. De eneste arealene som kan være aktuelle er a) området mellom selveierleilighetene til Næringsdrift AS og Tana regnskapskontor i Ringveien 41 45, b) arealet mellom Kunnskapens hus og Mix og c) arealet foran Frisør n og tidligere Smak. Dispensasjon fra Reguleringsplan for Tana bru sentrum Arealet er i Reguleringsplan for Tana bru sentrum fra 2003 regulert til forretnings- og kontorformål, med krav om bebyggelsesplan før utbygging. Byggegrensa langs Røbergveien er i reguleringsplanen satt til 12,5 m fra senterlinje vei, selv om enkelte, eksisterende bygg er plassert nærmere senterlinja (Nilsen-bygget 8 m og lensmannskontoret 7,5 m).

8 Plan- og bygningslovens 29-4, stiller som generelt krav at bygg skal plasseres minst 4 m fra nabogrense, men åpner for at kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere, eller i, nabogrense, når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke, eller når det dreier seg om oppføring av garasje, uthus og andre mindre tiltak. I det aktuelle tilfellet er Tana kommune eier av naboeiendommen. Det er kun gitt tilsagn om tomt til Polmak og Tana kirkelig fellesråd, ikke inngått festekontrakt. Det er derfor ikke nødvendig med skriftlig samtykke fra andre parter. Vurdering Tomtetildeling Den omsøkte tomta framstår som den mest hensiktsmessige lokaliseringen av en framtidig tannklinikk ved Tana bru. Rådmannen mener den omsøkte tomta er godt egnet til formålet. Tildeling til tannklinikk innebærer imidlertid at området avgrenset av Ringveien, Røbergveien og Kathrine Johnsen geaidnu i løpet av 2012 har endret karakter fra å være et område avsatt til forretnings- og kontorformål til å bli et område for de offentlige funksjonene politi, kirke/ menighetshus og tannklinikk. Samtidig innebærer en tildeling til tannklinikk at kommunen ikke vil ha ledige forretningstomter tilgjengelige, før en ny detaljregulering for Tana bru sentrum blir vedtatt i løpet av 1 2 års tid. Administrasjonen ser imidlertid ingen betenkeligheter med dette. Det har ikke vært noen forespørsler om tomt til rene forretnings-/kontorformål i området de siste 15 årene, kun én søknad om kombinert bolig-/forretningsformål som ble uaktuell. Det er området i nedre del av Ringveien og Rådhusveien som er mest interessant for forretningsformål, og kun der det har kommet henvendelser om tomt de siste årene. Administrasjonen mener det er ønskelig å få bygd ut de ledige arealene i Tana bru sentrum, slik at området framstår som en bebygd helhet. En ny tannklinikk som omsøkt, vil være et positivt bidrag til dette. Administrasjonen forventer at bygget, som vil være et offentlig bygg, vil ha estetiske kvaliteter som vil bidra til å heve inntrykket av bebyggelsen i Tana bru sentrum. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven: I og med at det er gitt tomtetildelinger i området som åpner for en ekstensiv utnytting av utbyggingsområde F/K 3, mener administrasjonen det ikke er nødvendig med ytterligere detaljplanlegging som forutsatt i Reguleringsplan for Tana bru sentrum. Samtidig blir virksomhetene i Røbergveien mindre publikumsrettet enn forutsatt. Det er derfor rimelig at byggegrensene settes til 9 m. Det vil gi tilstrekkelig avstand til etablering av fortau el. gang-/ sykkelvei og rom for snølagring. Tomtegrensa mot sørvest er trukket ut i fra eksisterende eiendommer, og naboarealet mot sørvest er tildelt Polmak og Tana kirkelig fellesråd, til formålet kirke og park. For å sikre en hensiktsmessig utforming av den nye tannklinikken på tomta i Røbergveien, må det åpnes for at bygget kan føres opp i tomtegrensa mot sørvest. Dette vil ikke være til hinder for en framtidig utnytting av nabotomta til kirke og park.

9 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L83 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 130/ Søknad om utvidelse av tomt i Deatnodearbmi industriområde ved Tana bru, gnr. 13 bnr Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommune gir tilsagn om tilleggstomt på om lag 1,1 da i Deatnodearbmi industriområde til Mats-Hus AS som omsøkt. Tomtetillegget skal benyttes til å utvide eksisterende lagerhall og etablere ny produksjonshall. 2. Innfestingssum og andre gebyrer og avgifter svares av kjøper/ fester. 3. Evt. kjøp beregnes ut fra en sum på 54 kr/m Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomsutformingen og fastsetter den endelige utstrekningen av tomta. 5. Tomtetilsagnet er gyldig i 18 måneder fra melding om vedtak er mottatt. Dersom kommunen ikke har mottatt byggesøknad innen denne fristen, bortfaller tilsagnet uten forutgående varsel. Før tomtetilsagnet går ut, kan det søkes om forlengelse av tilsagnet med inntil 1 år. Saksopplysninger Mats-Hus AS søkte den om utvidelse av tomtearealet under gnr. 13/288 i Deatnodearbmi industriområde med om lag 1,1 da. Bakgrunnen for søknaden er planer om utvidelse av eksisterende lagerhall og oppføring av ny produksjonshall. Skisse 1 nedenfor viser den aktuelle lokaliseringen av tillegget. Tana kommune har varslet reguleringsendring i Deatnodearbmi industriområde, og det aktuelle tomtetillegget er forutsatt i denne reguleringsendringen. Reguleringsprosessen har vært mer tidkrevende enn forventet pga. utfordringer i forhold til de trafikale løsningene. Ideelt sett skulle denne saken om tomteutvidelse vært behandlet etter at reguleringsendringen er gjennomført, men i og med at søker har planer om oppstart av arbeidene allerede i år, fremmes saken for politisk behandling. Det er allerede gitt dispensasjon til masseutfylling på naboeiendommen g/bnr. 13/305 tilhørende Inge Eiendom og utleie, der situasjonen var tilsvarende.

10 Skisse 1: Deatnodearbmi industriområde med omsøkt tillegg markert. Vurdering Det er varslet omregulering av det omsøkte arealet fra friområde til industriformål, og det aktuelle arealet kan kun nyttes av søker som tilleggsareal til eksisterende tomt. På bakgrunn av dette anbefaler administrasjonen at arealet tildeles søker, selv om omreguleringen ideelt sett skulle vært gjennomført før tildeling.

11 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/209 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Bjørnar Andersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/ /209 - Klage på delegert vedtak om plan og høydeplassering av garasje. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune tar klagen delvis til følge. Ferdig gulv i garasje skal legges i samme høyde som vei (Diddigeaidnu) siktet langs planlagt garasjevegg nærmest klagerens bolig. Garasjen kan trekkes 1 meter lenger fra vei (Diddigeaidnu) med samme avstand (2 m) til eiendomsgrense mot nabo, 12/164. Garasjen plasseres parallelt med søkers (klagers) bolig. Saksopplysninger Klager: Gunn M. Ellefsen og Sten O. Nilsen v/ Advokatselskapet Ravna As. Viser til klage datert Den søkte tiltakshaver om tillatelse til å oppføre garasje på gnr 12 bnr 209,(12/209). Det var da søkt om tillatelse til å plassere garasjen i en avstand på 0,5 meter fra tomtegrensa mot nabo på 12/164, høydeangivelse var ikke angitt. Reguleringsbestemmelsene 2.2 tillater at garasje plasseres 0,5 meter fra tomtegrensa. I område for boligbygging kan frittliggende garasje plasseres inntil 5 m fra veg. Naboene var varslet på lovlig måte og naboen på 12/164 fremsatte en protest/klage mot å plassere garasjen så nært inntil grensa. Etter flere befaringer og samtaler med tiltakshaver og nabo ble det oppnådd enighet om at garasjen skulle plasseres 2 m fra tomtegrensa. Og en høydeanvisning ble også gitt 0,6 til 0,7 m lavere enn underkant panel på tiltakshavers bolig. Med dette som bakgrunn ble det gitt tillatelse til tiltaket. Etter tillatelsen har tiltakshaver ved Advokatselskapet Ravna As klaget på vedtaket. Høydeanvisningen har, etter at klagen er kommet, blitt revurdert og garasjegulvet er hevet ca 30 cm og er satt slik at ferdig garasjegulv skal være på samme høydenivå som veien rett foran garasjen. Denne høyde vil være 0,25 til 0,3 m lavere enn underkant panel på tiltakshavers bolig.

12 Tiltakshaver vil ha ferdig garasjegulv 0,2 m høyere enn vei. Klageren skriver Det vil være umulig å bygge garasje iht kommunens vilkår for høyde. Vilkåret vil føre til at det blir vanskelig å kjøre bil fra garasjen og opp til veien om vinteren når det er glatt, og sjåføren kan bli tvunget til å kjøre fortere enn det er forsvarlig for å komme seg opp til veien. Klageren foreslår at: garasjens høyde må være minst 20 cm over gatens nivå for å sikre avrenning og trafikksikker adkomst. Klager foreslår også å trekke garasjen 2 meter lengre bort fra veien og slik at avstanden til eiendomsgrense mot nabo blir ca 1,5 meter. Klager hevder at vilkårene i tillatelsen er et avslag på søknaden om oppføring av garasjen. Å ta klagen delvis til følge innebærer at klager ikke får fullt medhold på høydeplassering eller plassering i plan. Klager mener at garasjen skal heves 20 cm høyere enn vei. Plassering i plan mener klager at garasjen må trekkes 2 meter lengre fra vei og 1,5 meter fra eiendomsgrense mot 12/164. Klageren hevder også å ha merket seg at kommunen har tatt med et avsnitt om Grannelova (naboloven) som regulerer privatrettslige forhold mellom naboer. For klager er det uklart hva kommunen mener med dette. Plan- og bygningsloven 29-4 om byggverkets plassering, høyde og avstand til nabogrense. Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 og 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i annet ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke. b) ved oppføing av garasje, uthus eller andre mindre tiltak. Vurdering Reguleringsbestemmelsen 2.2 skal brukes så langt det passer. I denne saken har naboen klaget (protestert) på at garasjen skulle plasseres 0,5 meter fra eiendomsgrensen fordi den da ville skygge for sol og lys til uteoppholdsareal og til boligen. Både nabo og søker (klager) ble da enige om at garasjen skulle plasseres 2 m fra eiendomsgrense mot nabo. Virkningen ved å heve garasjegulvet minst 20 cm over veihøyde vil bli motsatt av det klager hevder idet man risikerer å skli ned på veien når det er glatt og er veldig ugunstig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Virkningen vil være problematisk også om garasjen er plassert 20 cm lavere enn veien. Avrenningen av smeltevann og nedbør vil også sige ut på veien dersom den tillates plassert 20 cm høyere enn veien. Terrenget rundt garasjen og adkomsten må utformes slik at smeltevann og avrenning fra nedbør ikke renner ut på offentlig vei. Hvis man plasserer garasjen 2 meter lengre bort fra veien vil avstanden til eiendomsgrense bli mindre enn 2 meter (som partene var enig om), eller man får mindre avstand mellom søkerens bolig og garasjen. Ved behandling av byggesøknader er det vanlig å sette vilkår for tillatelser, også slike vilkår som er satt i denne saken. Omtalen av grannelova (naboloven) er ikke brukt som argument for å sette vilkår til skade for søker (klager). Den er derimot brukt som en positiv opplysning ovenfor søker om at det ikke bare er plan- og bygningsloven som regulerer forholdene til nabo. Kommunen mener å ha rett til

13 å opplyse søkerne om dette uten at kommunen tar stilling til privatrettslige forhold og uten at den har virket bestemmende for vedtakets innhold, jfr Forvaltningsloven 41. Rådmannen foreslår at kommunen tar klagen delvis til følge. Ferdig gulv i garasje skal legges i samme høyde som vei (Diddigeaidnu) siktet langs planlagt garasjevegg nærmest klagerens bolig. Garasjen kan trekkes 1 meter lenger fra vei (Diddigeaidnu) med samme avstand (2 m) til eiendomsgrense mot nabo, 12/164. Garasjen plasseres parallelt med søkers (klagers) bolig.

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2007/908-3 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 132/ Innføring av festeavgift på festede graver på alle kirkegårder i Tana kommune. Vedlegg 1 Møtebok - Feste av graver Rådmannens forslag til vedtak Formannskapets innstilling til kommunestyret I henhold gravferdslovens 14 Feste av grav, innføres det festeavgift på festede graver på alle kirkegårder i Tana kommune. Festeavgiften fastsettes til kr 1000,- per grav for festetiden på 10 år. Festeavgiften innkreves for hele perioden. Saksopplysninger I gravferdslovens 14 heter det at: Kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift. Festerett til grav kan bare innehas av en person. Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen. Kirkelig fellesråd skal utstede festebrev og anmerke dette i gravregisteret. Polmak og Tana kirkelige fellesråd vedtok i møte den , saksnr. 15/2003, vedtekter for kirkegårdene i Tana kommune. Herunder vedtekt 3 som gir bestemmelser om feste av grav: Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av, og etter søknad til kirkelig fellesråd for en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye 10 år. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er

15 festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall faller gravstedet tilbake til kirkegården. Dersom den ansvarlige eller festerens samtykke ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Fester plikter å melde adresseforandring. Kirkelig fellesråd vedtok i sak 23/2003 å innføre festeavgift på graver i Tana kommune. Begrunnelsen var behovet for å få registrert hvem som er ansvarlig for hver enkelt grav i kommunen. Dette for å klargjøre ansvarsforhold på kirkegårdene, spesielt i forbindelse med vedlikehold og sikring av gravminner. Den ble saken om festeavgift første gang behandlet av kommunestyret. Saken ble da møtt med stor motstand i kommunestyret og ble vedtatt utsatt. Polmak og Tana kirkelige fellesråd anmodet rådmannen i brev av om å fremlegge saken om festeavgift på nytt til politisk behandling. Saken ble først behandlet i formannskapet den hvor det ble gjort følgende Vedtak 1. I henhold til Gravferdslovens 14 feste av grav, kreves det festeavgift på festede graver på alle kirkegårdene i Tana kommune. 2. Festeavgiften fastsettes til kr. 500 for festetider på 10år og innkreves for hele perioden. Ovenstående vedtak ble fremmet for kommunestyret i møte den som gjorde følgende Vedtak Det innføres ikke festeavgift for graver i Tana kommune. Dersom Polmak og Tana kirkelige fellesråd har behov for budsjettmidler for å kompensere for inntektsfrafall (festeavgift), drøfter kommunestyret dette i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger. Polmak og Tana kirkelige fellesråd har nå tatt opp sak om festeavgift på graver på nytt. I møte i Polmak og Tana kirkelige fellesråd den , saksnr. 04/2012, ble det gjort følgende Vedtak I henhold gravferdslovens 14 Feste av grav, innføres det festeavgift på festede graver på alle kirkegårder i Tana kommune. Festeavgiften fastsettes til kr 1000,- per grav for festetiden på 10 år. Festeavgiften innkreves for hele perioden. Jf. gravferdslovens ledd har Polmak og Tana kirkelige fellesråd sendt saken til kommunen for behandling i kommunestyret. Møtebok vedlegges saken. Vurdering Gravferdslovens 14 gir kirkelig fellesråd anledning til å fastsette festeavgift etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. Polmak og Tana kirkelige fellesråd har vedtatt vedtekter ( 3) for nettopp feste av graver. Da saken fremmes på nytt gjelder begrunnelsen fra første vedtaket i sak 23/2003 i kirkelig fellesråd i dagens behandling, nemlig: Behov for registrering av hvem som er ansvarlig for hver enkelt grav i kommunen. Klargjøre ansvarsforhold på kirkegårdene, spesielt i forbindelse med vedlikehold og sikring av gravminner.

16 Det er kommunestyret som må vedta en eventuell innføring av festeavgift på festede graver i Tana kommune.

17

18

19

20

21 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 36/5 og 7 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Merete Sabbasen Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 133/ Søknad om deling av driftsenhet - 36/5 og 36/7 Vedlegg 1 Vedlegg saksfremlegg Rådmannens forslag til vedtak Etter en samlet vurdering etter jordlovens 12 fremstilles 2 alternative innstillinger: Alternativ 1: Med hjemmel i Lov om jord (jordloven) LOV avslås søknad om deling av driftsenhet. Begrunnelse: Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal bruks på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Delingen vil være til hinder for fremtidige generasjoners mulighet til å drive landbruk på eiendommen gnr/bnr 36/4 med tilhørende eiendommer gnr/bnr 36/5 og 36/7. Delingsforbudet vil sikre og samle arealgrunnlaget fordriftsenheten. Alternativ 2: Med hjemmel i Lov om jord (jordloven) LOV gis det tillatelse til å dele driftsenheten. Begrunnelse: Eiendommene 36/4, 36/5 og 36/7 sammen har arealgrunnlag til å kunne drives som en selvstendig driftsenhet i landbruket. Saksopplysninger Laila Vian, Ingvar Olsen, Viktor Olsen og Jan Olsen søker om å fradele eiendom med gnr/bnr 36/5 og 36/7 fra eiendom med gnr/bnr 36/4. De tre eiendommene utgjør en driftsenhet med driftssenter på eiendom med gnr/bnr 36/4. Det er ikke aktiv drift på gården, arealene drives ved utleie til et aktivt nabobruk med melkeproduksjon. Søknaden innebærer at Ingvar Olsen

22 beholder eiendommen gnr/bnr 36/4 og eiendom med gnr/bnr 36/5 og 36/7 fradeles og overtas av Jan Olsen. Rådmannen oppfatter søknaden som ledd i arveoppgjør. Opplysninger om landbrukseiendommene gnr 36 bnr 5 og 7. Sted: Luftjok Gnr./Bnr.: 36/5 og 36/7 Eiendomstype: Landbruk Kommune Type Matrikkelnr Eierforhold Etablert Areal 2025 Grunneiendom 36/4 Ingvard Olsen (4/16) ,5 Jan Olsen (4/16) Viktor Olsen (4/16) Laila Vian (4/16) 2025 Grunneiendom 36/5 Ingvard Olsen (4/16) ,2 Jan Olsen (4/16) Viktor Olsen (4/16) Laila Vian (4/16) 2025 Grunneiendom 36/7 Ingvard Olsen (4/16) Jan Olsen (4/16) Viktor Olsen (4/16) Laila Vian (4/16) Kilde: Matrikkel Arealoppgave for eiendommene: Fulldyrket Gnr/Bnr jord Skog bonitet Annet Areal i Overfl. dyrket/ innmarksbeite S og H Middels Lav areal alt 36/4 30,7 2,9 12,9 9,4 55,8 36/5 24,8 0 9,1 0 33,9 36/7 129,5 2,9 107, ,9 Kart vedlagt søknaden: Kilde: søker Bebyggelse: På eiendommen med gnr/bnr 36/4:Våningshus med bruksareal på 140m², når boligen er tatt i bruk er ukjent. På eiendommen er det registrert til sammen 5 bygningstyper for dyr eller som landbrukslager/silo. På eiendommene 36/5 og 36/7 er det ikke registrert bygninger. Kilde: Matrikkel.

23 Kart over eiendommene: Måleståkk 1: Kilde: gårdskart Lov om jord (jordlova). Kap. V. Deling av landbrukseigedom. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-4/2003 vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: - Drifts- og miljømessige hensyn. - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Vurdering Samfunnsinteresser av større vekt Rent personlige eller private interesser defineres ikke som samfunnsinteresser av større vekt. I henhold til rundskriv M-34/95 kan hensynet til bosettingen betraktes som samfunnsinteresser av større vekt. Søkerne ønsker å dele eiendommen gnr/bnr 36 / 5 og 36/7 fra eiendom 36/4 for salg innen familie som en del av arveoppgjøret etter foreldrene. Søknaden er å betraktes som private interesser. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Eiendommen med gnr/bnr 36/4 med påstående bebyggelse er driftsenteret på driftsenheten. Eiendommene som søkes fradelt ligger ca 2 km fra driftsenteret. Driftssenter har 30 daa dyrket jord, eiendommene som søkes fradelt (gnr/bnr 36/5 og 36/7) har til sammen 154 daa fulldyrket jord. Største delen av dyrket jord ligger et stykke unna driftsenteret, ved eventuell fradeling vil det også eiendom med gnr/bnr 36/4 konsesjonspliktig pga 30 daa fulldyrket jord.

24 Drifts- og miljømessige hensyn. Seida har ingen aktive gårdsbruk, men har en god del landbruksarealer som aktive gårdbrukere i Luftjokdalen og Søndre Luftjok høster. Det er ingen husdyrproduksjon på gården. Eiendommene som søkes fradelt er ca 2 km fra gårdens driftssenter. Eiendommene med gnr 36/5 og 36/7 har 154 daa fulldyrket som vil tilsvare vinterfôr til ca 24 storfe (6,5 daa per storfe, kilde: jordbruksforhandlingen ). Driftsbygninger er fra begynnelsen av 1960 og tilfredsstiller ikke dagen krav til husdyrhold. Godkjente planer. Omsøkt areal ligger innenfor sentrumsområdet. I gjeldende arealplan er omsøkte eiendommer i et LNF område. Bruken av eiendommene gnr/bnr 36/4, 36/5 og 36/7 er i tråd med plan. Hensynet til kulturlandskapet. Eiendommene som ønskes fradelt fra driftsenheten ligger i et område med bolig- og små landbruksbygninger, tiltaket vil ikke forandre kulturlandskapet. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Driftenheten vil få mindre jordbruksareal og det vil ikke være mulig å kunne starte med landbruksproduksjon på denne gården dersom arealene fradeles. Deling av driftsenheten vil hindre fremtidig generasjoners mulighet til å kunne drive gården som en selvstendig driftsenhet. Arealene på eiendommene med gnr/bnr 36/5 og 36/7 er relativt store og det vil kunne drives landbruk på disse eiendommene alene, men det vil være behov for å etablere driftsbygning og evt. våningshus med tanke på etablering av landbruk på disse arealene. Konklusjon Etter en samlet vurdering etter jordlovens 12 fremstilles 2 alternative innstillinger: Alternativ 1: Med hjemmel i Lov om jord (jordloven) LOV avslås søknad om deling av driftsenhet. Begrunnelse: Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal bruks på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Delingen vil være til hinder for fremtidige generasjoners mulighet til å drive landbruk på eiendommen gnr/bnr 36/4 med tilhørende eiendommer gnr/bnr 36/5 og 36/7. Delingsforbudet vil sikre og samle arealgrunnlaget fordriftsenheten. Alternativ 2: Med hjemmel i Lov om jord (jordloven) LOV gis det tillatelse til å dele driftsenheten. Begrunnelse: Eiendommene 36/4, 36/5 og 36/7 sammen har arealgrunnlag til å kunne drives som en selvstendig driftsenhet i landbruket. Jørn Aslaksen Rådmann Svein Ottar Helander Avdelingsleder

25

26

27

28

29

30

31 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-7 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 134/ Klage - Deling av driftsenhet gbnr 12/66 m fl (sak 72/2012 i FSK møte ) Vedlegg 1 Klage på vedtak - jordlovsbehandling - deling av driftsenhet 2 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet gbnr 12/66 m fl. Rådmannens forslag til vedtak Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av eiendom gnr 12 bnr 7 fra driftsenhet gnr 12 bnr 66 og gnr 12 bnr 120. Begrunnelse: Det er ikke fremlagt opplysninger som i klagen som kan begrunne omgjøring av tidligere vedtak. Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt som kan begrunne en tillatelse til deling. Saksopplysninger Det ble søkt om deling av driftsenhet gbnr 12/66 m fl. Grunneiendom gbnr 12/7, Mandsholmen, var ønsket fradelt fra driftsenhet gbnr 12/66, 12/7 og 12/120 i et arveoppgjør. I Formannskapsmøte ble det fattet følgende vedtak (sak 72/2012): Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av eiendom gnr 12 bnr 7 fra driftsenhet gnr 12 bnr 66 og gnr 12 bnr 120. Begrunnelse: Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt.

32 Det er innkommet en klage på fattet vedtak fra Siri Broch Johansen, datert Søknad om deling av driftsenhet er en del av et arveoppgjør. Hun viser til at de har et sterkt ønske at arealene fortsatt skal være i drift. Hun viser til at driftsenheten gbnr 12/66 m fl er for liten for selvstedig drift, og at de på 70-tallet måtte leie tilleggsjord for driften de hadde da. Driftsenheten mangler i dag driftsbygning. Siri Broch Johansen anfør som hovedmoment i klagen at arealene er utleid til aktiv gårdbruker på langtidskontrakt, og at en deling av driftsenhet ikke vil påvirke nåværende bruk av arealene. Driftsenhetens arealressurser er totalt på 176 daa, hvor av 45,4 da er fulldyrket. Eiendommen som ønskes fradelt, gbnr 12/7, er på totalt 58,4 daa med 19,1 daa fulldyrket. Vurdering Klagen er innkommet til rett tid. I henhold til jordlova 12 kan en eiendom ikke deles uten samtykke av departementet. Denne myndigheten er delegert til kommunen. Samtykke til deling kan bare gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlova 12 andre ledd første setning. Ett av disse vilkårene må være oppfylt for at deling skal kunne tillates. Selv om ett av vilkårene er oppfylt, har man ikke krav på tillatelse til fradeling, jf. ordet «kan» i 12 andre ledd første setning. Ved avgjørelsen skal det etter jordlova 12 andre ledd andre setning tas hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet, jf. 12 andre ledd siste setning. Rundskriv M-4/2003 utdyper hva som skal vektlegges ved dette skjønnet. Søkers formål med deling av driftsenhet er et ønske om å få en del av familieeiendommen i samband med et arveoppgjør. Søker skal ikke selv bruke de dyrkede arealene uten fortsette leieforhold. Eiendommen skal ellers brukes til rekreasjon. Det er ikke fremkommet andre momenter i klagen, enn det som var fremlagt i søknad om deling av driftsenhet. I rundskriv M4/2003 utdypes hva som kan anses for å være samfunnsinteresser av større vekt. Tiltak som er til nytte for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av større vekt. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene kan tillates etter dette alternativet. Det er ikke noe i nåværende eierstruktur som hindrer søker i å bruke arealet til rekreasjon som beskrevet. Det kan ikke anses å foreligge samfunnsinteresser av større vekt som kan tilsi at deling av driftsenhet gbnr 12/66 m fl skal innvilges.

33 I forhold til den avkasting eiendommen kan gi så vil en fradelning redusere areal dyrket mark med 19 daa. Søker viser til at bruken av eiendommen vil være uforandret og at en fradeling ikke vil påvirke drift av eiendommen. Deling av driftsenheten vil svekke avkastingen fra driftsenheten da den mister nesten halvparten av de dyrkede arealene. Da driftenhet gbnr 12/66 m fl totalt har begrensede arealressurser, og mangler driftsbygning, så vil det være liten sannsynlighet for oppstart av egen produksjon. Jordloven åpner for å dele driftsenheter for salg av landbruksarealer som tilleggsareal for å styrke aktive gårdsbruk. Arealtilgang for jordbruket i Holmesund er under sterkt press. Det er etablert flere store melkebruk, som har mangel på arealer til forproduksjon og beite. Det er viktig å sikre at landbruksarealene som er der fortsetter å være i drift. I dette tilfelle søkes det om en deling av driftsenhet der søker selv ikke har planer om å bruke eiendommen til egen landbruksproduksjon. De som nå leier eiendommen må forholde seg til flere grunneiere for å opprettholde leieavtaler og bruk av eiendommene. Det vil ved innvilgning av deling bli opprettet en grunneiendom med begrensede arealer uten bygninger. For utdypende vurdering vises til vedlagt saksutredning. Konklusjon Vedtak fattet i FSK møte opprettholdes. Det foreligger ikke samfunnsinteresser av større vekt for å tillate en deling av driftsenhet.

34 6LGH

35

36 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet gbnr 12/66 m fl. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av eiendom gnr 12 bnr 7 fra driftsenhet gnr 12 bnr 66 og gnr 12 bnr 120. Begrunnelse: Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt. Saksopplysninger Det søkes om å fradele grunneiendom gnr 12 bnr 7, Mandsholmen, fra landbrukseiendom gnr 12 bnr 66 m fl. Søker, Siri Broch Johansen, opplyser om at hun ønsker å overta eiendommmen Mandsholmen etter sin mor. Hun skriver videre at eiendommen har vært i familiens eie helt siden Eiendommen leies ut på langtidskontrakt til samdriften Návet Doallu DA. Søker skriver at hun vil fortsette å leie ut eiendommen til landbruksproduksjon, selv vil hun hente ut ved fra eiendommen. Søker uttrykker at hun tenker ellers å bruke eiendommen - som det ikke er lov å bygge på - som en sommerplass hvor vi kan dra og tenne bål, bo i telt og være nær elva. og at En del av det gode liv i Tana føler jeg er å ha litt land, og Mandsholmen er litt land ". Hun skriver videre at hun er kjent med at eiendommen ligger i et landbruk-, natur- og friluftsområde i kommuneplan, og at det ikke er lov å bygge der. Det er 5,6 km mellom eiendommene gbnr 12/66 og 12/120 som ligger i Hedeguohppi og gbnr 12/7 som ligger på Mannsholmen (se kart 1). Eiendommen er i et LNF-område som kun tillater tiltak som er knyttet til stedbunden næring.

37 Det er ikke driftsbygninger på eiendommen gbnr 12/7, og de dyrkede arealene har vært utleid i mange år. Eiendommene ligger i et av Tanas mest aktive landbruksområder der det er et stort behov for dyrket mark. Søknaden skal behandles etter jordlovens 12, deling av driftsenhet. I lovens fjerde ledd står det at eiendommer som har samme eiere regnes som en enhet. Opplysninger om landbrukseiendom gnr 12 bnr 66 m fl. Sted : Mannsholmen / Áddjásuolo Gnr./Bnr. : 12/66, 12/120 og 12/7 Eiendomstype : Landbruk, ved Areal : m 2 Formålet med fradeling : Arv / Utleie av areal til fôrproduksjon og veduttak Eiendom Kommune Gnr/bnr Eierforhold Opprettet Areal 2025 Grunneiendom 12 / 7 JOHANSEN KRISTINE BROCH (1 / 1) , Grunneiendom 12 / 66 JOHANSEN KRISTINE BROCH (1 / 1) , Grunneiendom 12 / 120 JOHANSEN KRISTINE BROCH (1 / 1) ,7 Arealoppgave for hele landbrukseiendommen (dekar) Gnr/bnr Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og Middels Lav areal i alt H 12/120 0,9 0,9 1,8 12/66 26,3 0,1 82,2 7,7 116,3 12/7 19,1 4,1 34,9 58,4 Kilde: Gårdskart, Skog og landskap Eier: Dødsbo etter Kristine Broch Johansen, Hedeguohppi, 9845 Tana Erverver: Siri Broch Johansen, Moseveien 13, 9845 Tana Arealoppgave for eiendom som ønskes fradelt, gbnr 12/7 Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 19,4 4,1 34,9 58,4 Kilde: Gårdskart, Skog og landskap Bebyggelse Gr.flate Byggeår Ant. Etasjer Teknisk stand På eiendom gnr/bnr Enebolig god 12/120 Garasje Ukjent 12/120 Uthus Ukjent 12/120 Garasje /66

38 Figur 2. Eiendom gbnr 12/66 og 12/120 (skala 1:5500), kilde Skog og landskap - gårdskart Kart 1. Eiendommenes plassering. (Skala 1:30000) Figur 3.Eiendom gbnr 12/7 (skala 1:5500), kilde Skog og landskap - gårdskart

39 Vurdering 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. I Rundskriv M4/2003 utdypes anvendelsen av jordlovens 12 fjerde ledd med følgende: Delingsforbudet gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer). Vilkåret er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må reknast som ei driftseining. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. Eiendommene har samme eier og kan derfor anses for å inngå i samme driftsenhet. Avstanden mellom hovedeiendommene gbnr 12/66 og 12/120 (der enebolig er oppført) og eiendommen gbnr 12/7 på Mannsholmen er ca 5,6 km. De har vært utleid og har ikke vært drevet sammen på mange år. De utgjør derfor ikke en sammenhengende enhet. Driftsenhetsbegrepet knytter seg fremst til samme eierskap, og ikke til selve driften av eiendommene. Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-4/2003 vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: - Drifts- og miljømessige hensyn. - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1.

40 Samfunnsinteresser av større vekt I følge Rundskriv M4/2003 så kan samfunnsinteresser av større vekt være tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Formål med overtakelse av eiendom gbnr 12/7 er personlige. Søker ønsker å overta eiendommen etter sin mor. Eiendommen har vært i familien i lang tid, og hun har en personlig tilknytting til eiendommen. Formål med overtakelse av eiendom gbnr 12/7 kan ikke anses å medføre samfunnsinteresser av større vekt. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. De totale fulldyrkede arealene er 45 daa, hvorav 19 daa er på eiendom gbnr 12/7 på Mannsholmen. De totale arealressursene er små for å drive som en selvstendig enhet. Drift av arealene opprettholdes ved utleie til aktivt gårdsbruk på langtidskontrakt. En fradeling av gbnr 12/7 vil redusere areal dyrket mark med 19 daa. Det vil ikke innvirke i stor grad på avkasting fra eiendom, da det ikke er selvstendig drift på eiendommen. Dagens drift av landbruksarealene opprettholdes. Drifts- og miljømessige hensyn. Det er ikke egen produksjon på eiendommen nå, og den mangler driftsbygning. Eiendommene i driftsenheten ligger adskilt og utgjør ikke en arronderingsmessig enhet. De dyrkede arealene er utleid til aktive gårdsbruk i området. En deling av driftsenhet vil ikke innvirke på bruken av landbruksarealene. En fradeling vil ikke innvirke på drifts- og miljømessige hensyn. Godkjente planer. I gjeldende arealplan er den omsøkte eiendommen i et LNF område. Det er kun tiltak knyttet til stedbunden næring som er tillatt. Hensynet til kulturlandskapet. Eiendommen som ønskes fradelt fra driftsenheten ligger i et område med bolig- og landbruksbygninger, tiltaket vil ikke forandre kulturlandskapet. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Delingen vil være til hinder for fremtidige generasjoners behov da gården vil få mindre tilgang til eget jordbruksareal. Konklusjon Alt. 1. Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av eiendom gnr 12 bnr 7 fra driftsenhet eiendommene gnr 12 bnr 66 og gnr 12 bnr 120. Begrunnelse: Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt. Fradelingen er av personlig interesse. Alt. 2. Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges søknad om fradeling av eiendom gnr 12 bnr 7 fra driftsenhet gnr 12 bnr 66 og gnr 12 bnr 120. Begrunnelse: Driftsenheten har ikke driftsbygning eller egen produksjon, og eiendommene ligger adskilt. Nåværende landbruksproduksjon på eiendommen vil opprettholdes. En fradeling vil ikke medføre store driftsulemper.

41 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 242 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 135/ Fond - gjennomgang og omdisponering Rådmannens forslag til vedtak overføres til ubundet investeringsfond omdisponeres til den samiske oversettelsen av kommuneplanens samfunnsdel omdisponeres til skiltryddingsplanen settes av til disposisjonsfond til kommunestyrets disposisjon. Saksopplysninger Tana kommune har en rekke fond stående i balansen. Noen av disse har stått i flere år og kan frigjøres til andre formål. Det finnes ulike kategorier fond. Det som skiller de er hvordan de har oppstått og hvordan de kan disponeres. Bundne driftsfond 2.51 er som tittelen sier bundne. Det kan være tilskudd kommunen har fått til spesifikke prosjekter. Disse kan i utgangspunket ikke omdisponeres. Blir ikke tilskuddet brukt til det bestemte formålet, skal pengene betales tilbake til tilskuddyter. Bundne investeringsfond 2.55 er eksterne midler som er bundet til å bruke til spesifikke prosjekter i investeringsregnskapet. Det kan være midler til spesielle investeringer som ikke benyttes fullt ut et år. Her blir også innbetalinger til forvaltningslån (startlån) satt av og skal brukes til å nedbetale lånet. Disposisjonsfond 2.55 er fond som kommunestyret disponerer. Det er vanlig å ha et disposisjonsfond i en kommune. I tillegg har vi praktisert at når kommunestyret har vedtatt å disponere midler til et bestemt formål, skilles dette ut på et eget navngitt disposisjonsfond. Ubundne investeringsfond 2.53 er fond som kan disponeres av kommunestyret. Inntekter som påløper i investeringsregnskapet og ikke benyttes der, settes av til ubundet investeringsfond. Dette kan bare benyttes i investeringsregnskapet.

42 Bundet investeringsfond Skjermet avdeling sykestua kr ,59 ble satt av i Dette var salgsinntekter som ble satt av. Dette beløpet foreslås overført til ubundet investeringsfond til kommunestyrets disposisjon. Vi har noen bundne driftsfond som er feilklassifisert eller der prosjektet er fullført og finansiert med egne midler. Disse kan omdisponeres til kommunestyrets disposisjon Næringsutvikling/rådgivning kr ,95. Midlene er fra omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark og kan frigis. Foreslås omdisponert til endring av den samiske oversettelsen av kommuneplanens samfunnsdel Kulturlandskap kr ,68. Foreslås omdisponert til realisering av skiltryddingsplanen Midler fra Norsk Kulturråd kr Midlene er 1.premie for kulturminnedagsarrangement. Omdisponert av formannskapet den 23/ Flerbruksplan Tanavassdraget kr 3 183,90. Prosjektet er ferdigstilt og midlene skulle vært brukt til det. Disse kan omdisponeres til kommunestyrets disposisjon Deanu Gama kr ,47. Står igjen etter utviklingsprogrammet for indre finnmark. Omdisponert av formannskapet den 23/ Landbruksvikar kr ,82 Rest etter overføring fra staten. Landbruksvikar er i dag finansiert gjennom vanlig budsjett. Disse kan omdisponeres til kommunestyrets disposisjon Konsolidering av museumsiida kr ,53. Midlene ble bevilget for arbeidet med konsolidering av museumsiida. Skulle ikke vært satt til bundet fond. Siidaen er etablert og disse kan omdisponeres til kommunestyrets disposisjon. Undervisningssektoren har inntektsført mange av sine fond nå i De som står igjen er fond som er øremerkede til tiltak som er planlagt. Vurdering

43 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 136/ Tertialrapport 2. tertial 2012 Vedlegg 1 Tertialrapport 2 tertial 2012 Rådmannens forslag til vedtak Rapporten tas til orientering. Saksopplysninger Tertialrapport 2. tertial 2012 foreligger som eget dokument. Vurdering

44 2012 Tertialrapport Tana kommune 2. tertial Tana Kommune

45 Tertialrapport Tana kommune 2. tertial Innhold 1 Innledning Lønnsutvikling Økonomisk analyse Driftsregnskapet Skatt og rammetilskudd Renter og avdrag Momskompensasjon investeringer Investeringsregnskapet Administrasjon Lønnsutvikling Prognose økonomi Undervisning Lønnsutvikling Prognose økonomi Helsetjenester Lønnsutvikling Prognose økonomi Pleie- og omsorgstjeneste Lønnsutvikling Prognose økonomi Hjelpetjenester og botjenesten Lønnsutvikling hjelpetjeneste Lønnsutvikling botjeneste Prognose økonomi Utviklingsavdelingen Lønnsutvikling Prognose økonomi Bygnings- og anleggsdrift Lønnsutvikling Prognose økonomi... 18