MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 14/136 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA TEKNIKK - OG NATURUTVALGETS MØTE

Transkript

1 Utvalg: TEKNIKK- OG NATURUTVALGET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 14/136 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA TEKNIKK - OG NATURUTVALGETS MØTE /14 13/10 BEHANDLING AV KLAGE FRA FYLKESMANNEN I ØSTFOLD PÅ VEDTAK I TN/SAK NR. 57/13-DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR. 174, BNR /14 13/30 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR SKRAMMERUDSKOGEN VEST FOR OPPSETTING AV GJERDE PÅ EIENDOMMEN ÅSSIDEN 32 - NY BEHANDLING 11/14 13/346 FELLES BRANNVESEN I INDRE ØSTFOLD-TRYGGHETSAVTALE 12/14 13/883 HØRINGSINNSPILL TIL FORSLAG OM OPPHEVING AV "PRISKONTROLL" I KONSESJONLOVEN 13/14 14/48 KOMMUNAL OVERTAKELSE AV VEGGRUNN OG GATELYS I BOLIGFELTET BJØRKELUNDEN - GBNR 158/164-14/14 14/65 BGNR 64/36 - OLAF SKRAMRUDSVEI 9 - SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSTOMT FRA TRØGSTAD KOMMUNE

2 15/14 14/84 OLAF SKRAMRUDSVEI 21 - GBNR. 64/42 - SØKNAD OM TILLEGGSAREAL FRA TRØGSTAD KOMMUNE 16/14 14/114 KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU-MOMARKEN ANNEN GANGS HØRING 17/14 14/135 REFERATSAKER Trøgstad 5. mars 2014 Wenche Aaser Torp leder

3 Sak 8/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA TEKNIKK - OG NATURUTVALGETS MØTE Saksbehandler: Inger-Lise Haugen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/136 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: Protokoll fra Teknikk og naturutvalgets møte godkjennes. Vedlegg: Protokoll Side 3 av 30

4 Sak 9/14 BEHANDLING AV KLAGE FRA FYLKESMANNEN I ØSTFOLD PÅ VEDTAK I TN/SAK NR. 57/13-DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR. 174, BNR. 16 Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 174/16 Arkivsaksnr.: 13/10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. Klagen tas til følge. 2. I medhold av plan- og bygningsloven 19 gis Cecilie Teige ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omdisponering av eiendommen 174/16 fra LNF-område til boligformål. Bakgrunn: I møte fattet Teknikk- og naturutvalget følgende vedtak i T/N-sak 57/13: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis Cecilie Teige dispensasjon fra kommuneplanens arealformål for omdisponering av eiendommen 174/16 fra LNF-område til boligformål. 2. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: a. Ny bebyggelse på tomten skal oppføres i tråd med eksisterende byggeskikk på stedet og bør holdes i en avdempet, stedstilpasset naturfarge som glir best mulig inn i omgivelsene. b. Store vindusflater og reflekterende taktekkingsmaterialer bør unngås. c. Det skal tinglyses nødvendig veirett for den nye parsellen over annen eiendom, samt tilsvarende rettigheter for føring og vedlikehold av vann- og avløpsledninger. 3. Dersom det under arbeidet med tilrettelegging av tomten treffes på automatisk fredede kulturminner i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Kulturminneloven 8, 2. ledd. 4. Før det igangsettes tiltak på eiendommen må det sendes inn ny søknad til kommunen om tillatelse, jf. Plan- og bygningsloven I brev av påklager Fylkesmannen i Østfold v/miljøvernavdelingen Trøgstad kommunes vedtak. Videre saksgang er at teknikk- og naturutvalget behandler klagesaken på vanlig måte. Dersom utvalget opprettholder sitt vedtak vil saken gå til juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Østfold endelig avgjørelse. Eventuelt kan saken bli oversendt til Administrasjons-, fornyings- og kirkedepartementet som vil oppnevne en settefylkesmann ettersom fylkesmannen er part i saken. Klageinstansen vil deretter fatte endelig vedtak i saken. Dersom utvalget velger å ta klagen til følge vil saken være avsluttet i denne omgang, men det åpner for partenes klageadgang etter forvaltningslovens kapittel VI. Saksutredning: Trøgstad kommune mottok klagen fra fylkesmannens miljøvernavdeling 3. januar. Dette er innenfor klagefristen på 3 uker og klagen tas derfor opp til behandling. Side 4 av 30

5 Sak 9/14 Det var et enstemmig teknikk- og naturutvalg som vedtok å gi Cecilie Teige dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av bolig på den ubebygde tomten, gnr.174, bnr. 16 ved Sandstangen. Dette var i tråd rådmannens innstilling i saken, men i mot rådet fra fylkesmannens miljøvernavdeling, som hadde avgitt forhåndsuttalelse. Klagebrevet fra miljøvernavdelingen ligger ved saken som vedlegg, da det er for langt til å refereres her. Argumentasjonen i klagebrevet kan kort sammenfattes slik: Eiendommen ligger i et LNF-område der spredt boligbygging ikke er tillatt. Omsøkte bolig vil ligge innenfor et område som er avmerket i rapporten «Østfoldlandskap av stor betydning» fra Fylkesmannen mener at omsøkt bolig med tilhørende vei vil bidra til en uheldig nedbygging og fragmentering av landskapsbildet på stedet. Omsøkt bolig har en uheldig klimamessig beliggenhet med tanke på reiseavstander, mulighet for bruk av kollektivtransport og bruk av bil for daglig transport. Kommunen har i sin vekting av tiltakets fordeler og ulemper bare hensyntatt det som er fordeler for søker. Motpart i saken, Cecilie Teige, har levert et tilsvar på fylkesmannens klage som også legges ved saken. Hovedpunktene i hennes brev kan oppsummeres punktvis på denne måten: Fylkesmannens argument om avhengighet av bil for daglig transport gjelder majoriteten av innbyggere i kommuner som har dårlig eller ingen kollektivtransport, også Trøgstads kommune. Fylkesmannens klage forsøker å svekke vurderingsevnen til lokale folkevalgte og kommuneadministrasjonen. Tomten ligger inntil en bebygd boligeiendom, og med lett tilgjengelighet til vei og vann. Derfor vil det kun kreve minimal ny infrastruktur i området. Eiendommen ble fradelt ved skylddelingsforretning på tallet og oppmålt på av Trøgstad kommune i Dette har gitt sterke signaler om muligheter for fremtidig bebyggelse. En tomt som har vært ment å bygges på, og som har vært bebygd tidligere (flere hundre år), vil ikke skape presedens i området. Eiendommen er verken dyrket mark eller beiteområde. Plangrunnlaget: Kommunens arealplangrunnlag består av kommuneplankart og bestemmelser. I sak 57/13 er det redegjort for svakheter i kartgrunnlaget, og det er også foretatt en gjennomgang av de arealplanbestemmelsene som gjelder for denne saken. Dette gjentas ikke her, men det må påpekes at det i dette området ligger mange eksisterende helårsboliger innenfor det området som i følge kommuneplankartet har forbud mot spredt boligbygging. Juridiske forhold: Kart og bestemmelser i arealplaner er juridisk bindende dokumenter. Dette gjelder også grensene mellom de forskjellige arealformålene. Fradeling og tillatelse til spredt boligbygging i område som er avsatt til dette i gjeldende arealplan, kan skje uten forutgående dispensasjonsbehandling forutsatt at tiltaket ikke er i strid med andre planbestemmelser. Det vises her til Veileder T-1491 om arealplanlegging. Side 5 av 30

6 Sak 9/14 Dersom det på den annen side søkes om tilsvarende tiltak i et LNF-område som ikke er avsatt til spredt boligbygging, må søknaden behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven Den omsøkte parsellens er på totalt m 2. Tomta er ubebygd og ligger i et område som ikke er regulert. Hjemmelshaver er Cecilie Ruth Anett Teige som kjøpte tomten i I kommuneplanens arealdel er eiendommen vist som LNF-område. En tillatelse til spredt boligbygging her er avhengig av dispensasjon fra arealplanens bestemmelse om at spredt boligbygging ikke er tillatt på stedet. Vurdering: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen etter skriftlig søknad og etter nærmere angitte saksbehandlingsregler. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike kommuneplanens arealdel gjennom dispensasjoner. Dispensasjon vil derfor være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke er ønskelig å endre selve planen. For å kunne gi dispensasjon kreves det at plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte løfter frem og vurderer de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken. 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2, skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Til punkt 1: Den omsøkte eiendommen ligger i et område der kommunestyret, etter en omfattende planprosess, har bestemt at det ikke skal være tillatt å bygge helårsboliger. En dispensasjon i denne saken vil derfor sette hensynet bak denne planbestemmelsen til side. Til punkt 2 og 3: En helårsbolig på tomta berører ikke statlige eller regionale interesser. Til punkt 4: Side 6 av 30

7 Sak 9/14 I klagebrevet argumenterer fylkesmannens miljøvernavdeling med at kommunen har gitt dispensasjon for boligbygging i et LNF-område der spredt boligbygging ikke er tillatt og dermed vurdert saken opp mot feil planformål. Miljøvernavdelingen mener at kommunen må forholde seg til kommuneplankartets avgrensning av områder hvor spredt boligbygging er tillatt, inntil ny endring eventuelt kan gjøres i forbindelse med fremtidig rullering av kommuneplanen. Dette blant annet fordi en eventuell ny avgrensning bør gjøres til gjenstand for høring/ offentlig ettersyn. I tillegg inneholder klagebrevet en lengre utgreiing om tiltakets ulemper som hovedsakelig angår forhold det tilligger det lokale selvstyret å ha meninger om dersom en først har kommet til det punktet der interesseavveiningene av tiltakets fordeler og ulemper er av interesse. Ved forrige gangs behandling av saken la rådmannen vekt på at det kunne være tvil om hvorvidt grensene mellom arealformålene på kommuneplankartet var korrekt markert ettersom det ligger flere helårsboliger innenfor det området der spredt boligbygging er forbudt og flere av disse tillatt fradelt eller omdisponert i senere tid. Slik saken nå står, må det med stor grad av sikkerhet kunne slås fast at den omsøkte eiendommen ligger i et område der det ikke er tillatt med spredt boligbygging. Dette begrunnes med argumentasjonene i klagebrevet og det faktum at grensene på arealplankartet er juridisk bindende. Konklusjon: Med henvisning til vurderingene under pkt. 1 vil en dispensasjon i denne saken, etter rådmannens mening, sette hensynet bak den bestemmelsen som det søkes om dispensasjon fra vesentlig til side. I kommuneplanens arealdel er det avsatt definerte områder der det er tillatt med fradeling og tillatelse til spredt boligbygging. Den omsøkte eiendommen ligger ikke i et slikt område. Ettersom et av vilkårene for å kunne gi dispensasjon dermed ikke er oppfylt, er det ikke nødvendig å foreta en interesseavveining av tiltakets fordeler og ulemper. Lovens formelle vilkår anses ikke for oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. Klagen fra fylkesmannens miljøvernavdeling tas dermed til følge. Vedlegg: Klagebrev fra fylkesmannens miljøvernavdeling Brev fra Cecilie Teige Utsnitt av kommuneplankartet Utskrift sendes: Fylkesmannens miljøvernavdeling Cecilie Teige Side 7 av 30

8 Sak 10/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR SKRAMMERUDSKOGEN VEST FOR OPPSETTING AV GJERDE PÅ EIENDOMMEN ÅSSIDEN 32 - NY BEHANDLING Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 63/246 Arkivsaksnr.: 13/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis Ragnhild Hervig dispensasjon fra reguleringsplan for Skramrudskogen vest for oppføring av gjerde på eiendommen Åssiden 32 gbnr. 63/245. Følgende vilkår gjelder for tillatelsen: Stedlig vegetasjon skal ikke strekke seg ut over gjerdets begrensning. 2. I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 gis tillatelse til tiltaket. Bakgrunn: Teknikk- og naturutvalget behandlet i TN-sak 38/13 den en klage fra Terje Frydenlund på Trøgstad kommunes vedtak i TN-sak 24/13 der Frydenlunds nabo Ragnhild Hervig fikk byggetillatelse for et allerede oppført gjerde på sin eiendom Åssiden 32, gbnr. 63/245. Kommunen opprettholdt sitt vedtak og saken ble videresendt til juridisk avdeling hos fylkesmannen i Østfold til endelig avgjørelse. I brev datert opphever Fylkesmannen i Østfold Trøgstad kommunes vedtak i T/N-sak 24/13 av Fylkesmannen har fattet følgende vedtak: Kommunens vedtak i sak 24/13 av oppheves på grunn av rettsanvendelsesfeil, jf. Plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd. Saken sendes nå tilbake til kommunen for ny behandling. Klagen har ført frem. Saken legges nå frem for Teknikk- og naturutvalget for ny behandling. Saksutredning: mottok Trøgstad kommune en søknad fra Ragnhild Hervig om å innvilge byggetillatelse for et allerede oppført gjerde på eiendommen Åssiden 32 gbnr. 63/245. Hun søkte samtidig om dispensasjon for gjerdets plassering dersom det står for nær regulert veggrunn. Bakgrunnen for søknaden var at søkers nabo Terje Frydenlund gjentatte ganger hadde henvendt seg til kommunen for å få flyttet det omsøkte gjerdet, som etter hans mening er ulovlig oppsatt i strid med gjeldende reguleringsplan. Kommunen valgte å ta Hervigs søknad opp til behandling, og Teknikk- og næringsutvalget fattet i sitt møte følgende vedtak i sak 24/13: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 gis Ragnhild Hervig tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppsetting av gjerde på eiendommen Åssiden 32 gbnr. 63/ Som vilkår for tillatelsen settes krav om at stedlig vegetasjon ikke skal strekke seg ut over gjerdets begrensning. Side 8 av 30

9 Sak 10/14 Verken rådmannen eller planutvalget så behovet for dispensasjonsbehandling etter Plan- og bygningsloven Bakgrunnen for dette var at kommunens tidligere praksis i byggesaker i dette boligområdet har vært å gi tillatelse til tiltak i strid med gjeldende reguleringsplan uten forutgående dispensasjonsbehandling. Dette har ført til en uheldig uthuling av reguleringsplanens rettsvirkning som gjør det vanskelig for kommunen, som lokal planmyndighet, å utøve prinsippet om likebehandling overfor huseierne. Utover dette henvises det til samlet saksfremstilling i saken. I brev av klager Terje Frydenlund på kommunens vedtak. Klagesaken tas opp til behandling i Teknikk- og naturutvalget som sak 38/13 og følgende vedtak ble fattet: 1. Klagen tas ikke til følge. 2. I medhold av Plan- og bygningslovens 20-2 gis Ragnhild Hervig tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppsetting av gjerde på eiendommen Åssiden 32 gbnr. 63/ Som vilkår for tillatelsen settes krav om at stedlig vegetasjon ikke skal strekke seg ut over gjerdets begrensning. 4. Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold til endelig avgjørelse. Utvalget anså ikke at klager kunne fremføre momenter i saken som skulle tilsi en endring av vedtaket. Utover dette henvises det til samlet saksfremstilling i saken. Resultatet av klagebehandlingen er at Fylkesmannen har satt kommunens vedtak til side. Fylkesmannens vurdering: I gjeldende kommuneplan er eiendommen avsatt til eksisterende boligbebyggelse. Eiendommen er også omfattet av reguleringsplan for Skramrudskogen vest, vedtatt og stadfestet med tilhørende reguleringsbestemmelser for Åssiden boområde tidligere Skramrudskogen øst og vest, endret gjennom vedtak i Teknikk- og naturutvalget Gjerdet, som det søkes om tillatelse for i ettertid, ligger i et område som i 1974 ble regulert til trafikkområde kjørbar gangvei og til friområde. Reguleringsplanen er ikke endret siden og planformålene var de samme da tomten ble fradelt, og ved oppføring av bolig og gjerde. Fylkesmannen hevder at eierforhold ikke endrer planformål, og at det derfor vil være planens formålsgrenser som avgjør hva et område kan benyttes til selv om det i det aktuelle området er flere boligeiendommer som består av teiger med forskjellige planformål. Det er kommunens ansvar å følge opp, evt. endre egne planer. I denne saken er det oppført et gjerde i tilknytning til en boligeiendom. Et slikt gjerde vil være i strid med både formålet trafikkområde kjørbar gangvei og formålet friområde. Oppføring av det omsøkte gjerdet vil derfor, etter fylkesmannens oppfatning, være avhengig av dispensasjon før en eventuell byggesøknad kan behandles. På bakgrunn av fylkesmannens vedtak og vurdering velger rådmannen å legge saken frem til ny behandling. Beskrivelse av eiendommen og planstatus: Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt og er vist som eksisterende tettbebyggelse. Side 9 av 30

10 Sak 10/14 Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Skramrudskogen vest, vedtatt og stadfestet med tilhørende reguleringsbestemmelser for Åssiden boområde tidligere Skramrudskogen øst og vest, endret gjennom vedtak i Teknikk- og naturutvalget Eiendommen Åssiden 32 er på til sammen m 2. Hjemmelshaver er Ragnhild Synnøve Hervig. Den er bebygd med en enebolig med grunnflate ca. 170 m 2. Mot tilførselsveien er det oppført et teglsteinsgjerde med høyde ca. 50 cm. Gjerdet har stått der i mange år. Det er dette gjerdet som Hervig nå søker om forsinket byggetillatelse for. Dersom gjerdets plassering strider mot reguleringsformålet, søker hun også om dispensasjon fra plassering og avstandskrav mot adkomstveien. 2. Begrunnelse: Følgende momenter er anført som begrunnelse for søknaden: Gjerdet har stått i snart 30 år. Eiendommen ligger i enden av en blindvei, og det er ingen problemer med sikt. Gangveien kan forlenges noe og dermed gjøre situasjonen enklere ved snøbrøyting. 3. Nabovarsling: 4 naboer ble varslet om søknadene ved første ved første gangs behandling av saken og det kom inn merknad fra nærmeste gjenboer i Åssiden 34, Terje Frydenlund. 4. Grenseforløp og gjerdets plassering: Eiendommens østre grense går til midtlinjen av regulert kjørbar gangveg, som er adkomst til Åssiden 32 og 34. Den fortsetter videre langs samme akse ca. 18 m. mot syd grensende mot midtlinjen av regulert friareal/turvei i 5 meters bredde. Det omsøkte gjerdet går parallelt med tomtegrensen med åpning for inn- og utkjørsel. Gjerdet, som det søkes om tillatelse for i ettertid, ligger i et område som i 1974 ble regulert til trafikkområde kjørbar gangvei og til friområde. Grunnen til at dette ikke ble oppdaget ved første gangs behandling av saken er at den kjørbare gangveien er opparbeidet lenger øst enn det som reguleringsplankartet viser. 5. Søknadsplikt: Gjerdet er søknadspliktig etter reguleringsbestemmelsene 8: «Oppsetting av gjerder må godkjennes av bygningsrådet». Trøgstad kommune kan ikke se at det er søkt om oppføring av gjerde på denne eiendommen. I følge reguleringsbestemmelsene 9 må dessuten ingen tomt beplantes med trær eller busker som kan virke sjenerende for den offentlige ferdsel. 6. Dispensasjon: Dersom gjerdet er oppført på areal som i planverk er avsatt til annet formål enn bolig, for eksempel veggrunn, eller ikke oppfyller avstandskrav til slikt arealformål, vil tiltaket kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven Vurdering: Rådmannen går her gjennom de ulike forhold som er vurdert særlig i saksbehandlingen. Nabomerknad: Side 10 av 30

11 Sak 10/14 Gjenboer Terje Frydenlund i Åssiden 34 mener at gjerdet er ulovlig oppsatt i strid med reguleringsplan og krever det revet eller flyttet da det hindrer adkomsten til hans eiendom. Frydenlund har korrespondert flittig med Trøgstad kommune i denne saken gjennom flere år, og det er ikke plass til å gå i gjennom dette her. Det vises til tidligere saksfremstillinger og vedlegg. Søkers begrunnelse: Gjerdet har stått i snart 30 år, og hun ønsker å få orden på de formelle sidene ved gjerdets plassering og oppføring. Eiendommen ligger i enden av en blindvei, og det er ingen problemer med siktforholdene på stedet. For å bedre inn- og utkjøringsforholden på stedet kan gangveien kan forlenges noe og dermed også gjøre situasjonen enklere ved snøbrøyting. Søknadspliktig gjerde: Flere former for gjerde (innhegning mot veg) og skjermvegg kan være unntatt for søknadsplikt. Denne saken gjelder byggetillatelse for et allerede oppført gjerde med en høyde på 50 cm. Det er reglene på vedtakstidspunktet som gjelder selv om gjerdet er oppført tidligere. Gjerde (innhegning mot veg) på inntil 1,5 meters høyde er unntatt fra søknadsplikt jf. forskrift om byggesaksbehandling (SAK10) 41 bokstav c) pkt. 2. Det omsøkte gjerdet er likevel søknadspliktig på grunn av reguleringsbestemmelsene 8: «Oppsetting av gjerder må godkjennes av bygningsrådet.» Dispensasjon: Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra reguleringsplanen med hensyn til gjerde plassert på regulert veggrunn og friareal. En dispensasjon forutsetter at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningsloven Bare i helt spesielle tilfeller vil forhold vedrørende tiltakshavers person kunne være avgjørende. Dispensasjon for oppsetting av gjerde på trafikkareal og friareal Det omsøkte gjerdet er allerede satt opp. Det viser seg etter oppmåling at det er oppført på areal som er regulert til trafikk/vegformål og friområde, og det er denne plasseringen det søkes om dispensasjon fra. Årsaken til at gjerdet er plassert slik er at kjørevegen er opparbeidet ca. 1,5 meter lenger øst, dvs. i større avstand fra Hervigs eiendom, enn det som opprinnelig regulering skulle tilsi. Tiltakshaver var nok derfor av den oppfatning at de nødvendige avstandskrav var ivaretatt ved oppføringen. Eiendommen Åssiden 32 ligger i enden av en lite trafikkert blindvei. Etter rådmannens oppfatning vil en dispensasjon i saken ikke være i strid med de hensyn som ligger til grunn for planformålene trafikkområde og friområde. Dette begrunnes med at en opparbeidet kjørebane på 3 meter, i tillegg til tilstrekkelig avstand til bebyggelse og gjerder på begge sider, anses å være tilstrekkelig for å sikre hensynet bak planformålet. Nemlig å sørge for en grei trafikkavvikling på stedet og adkomst for allmenheten til det store friområdet på sørsiden. Side 11 av 30

12 Sak 10/14 Gjerdets utførelse, som en teglsteinsmur i 50 cm. høyde, hindrer ikke frisikt mer enn det som vanligvis godtas som kurant utførelse for gjerder i nabogrense mot veg. Dette gjelder også selv om gjerdet har en tett utførelse. Rådmannen tror heller ikke at en dispensasjon i saken vil skape en uheldig presedens for etablering av lignende konstruksjoner på regulert veggrunn på andre boligeiendommer i området. Åssiden (Skramrudskogen) boområde ferdig utbygd og vegutvidelser anses som lite aktuelt. Denne saken gjelder et gjerde som har stått i svært mange år, og naboen som ønsker det fjernet, har bodd på samme adresse hele tiden. Han har således hatt god tid til å reagere på et tidligere tidspunkt. I de fleste av kommunens boligfelter er det ikke definert avstandskrav for gjerde mot veg. Vanligvis vil kommunen kunne tillate plassering så nær som 1 meter fra opparbeidet vegkant i enden av en lite trafikkert blindvei, når forholdene på stedet ikke hindrer frisikt, snøbrøyting eller alminnelig ferdsel. For at dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. I denne saken mener rådmannen at et rettings- eller rivingspålegg vil være en urimelig sterk reaksjon siden det ulovlige tiltaket har vært kjent av omgivelsene lenge uten at det har vært reagert mot det. Selv om tiltaket ikke er lovlig plassert eller utført bør det derfor vurderes om det skal tillates. Etter en samlet vurdering finner rådmannen at en dispensasjon ikke medfører vesentlig ulemper. Det vil likevel være et spørsmål om hvorvidt lovens krav til at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene er oppfylt. Rådmannen er av den oppfatning at med vilkåret om å beskjære hekken sett i sammenheng med fordelene for tiltakshaver, vil det omsøkte tiltaket etter, rådmannens mening, medføre så vesentlige fordeler at lovens krav er oppfylt. Rådmannen har forståelse for at inn- og utkjøringsforholdene på stedet kan by på utfordringer, særlig på snørike vintre, men konkluderer likevel med Teknikk- og naturutvalget bør benytte seg av den muligheten som plan- og bygningsloven gir til å gi dispensasjon og tillatelse til tiltak i ettertid. Trøgstad kommune vil på sin side sørge for at snøopplag ikke skal hindre inn- og utkjøring fra eiendommene på vinterstid. Vedlegg: Samlet saksfremstilling TN-sak 24/13 Opphevelse av vedtak fra fylkesmannens juridiske avdeling Brev fra Terje Frydenlund, datert 24. februar 2014 Situasjonsplan Utskrift sendes: Ragnhild Hervig Terje Frydenlund Side 12 av 30

13 Sak 11/14 FELLES BRANNVESEN I INDRE ØSTFOLD-TRYGGHETSAVTALE Saksbehandler: Else Berit Baccouche Arkiv: M8 &32 Arkivsaksnr.: 13/346 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Arbeidsmiljøutvalget /14 Teknikk- og naturutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Trøgstad kommunestyre vedtar trygghetsavtale mellom kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og de berørte fagforeninger i forbindelse med etablering av et felles brannvesen. Bakgrunn: På bakgrunn av en mulig omorganisering av de respektive brann-, feier- og redningsvesener i de deltakende kommuner til et nytt felles brannvesen i Indre Østfold, er det utarbeidet en trygghetsavtale som skal sikre de ansatte i overgangen fra kommunal virksomhet til interkommunalt brannvesen. Saksutredning: Kommunestyrene i Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad (7K) har vedtatt å utrede felles brannvesen, for å sikre robuste og kompetente tjenester for fremtiden. Prosjekt felles brannvesen i Indre Østfold skal levere forslag til samarbeidsmodell, som skal behandles i kommunestyrene innen utgangen av mai d.å. Arbeidsmiljøloven kap. 16 regulerer ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Med denne som bakgrunn har prosjektet utarbeidet en trygghetsavtale. Avtalen beskriver hvilke prinsipper, rettigheter og forpliktelser som skal legges til grunn ved overføring av de ansatte fra de respektive kommunale brannvesen og til selskapet/samarbeidet kalt Indre Østfold brannvesen (IØB). De tillitsvalgte har medvirket i utformingen av avtalen. Avtalen er behandlet i referansegruppen, hvor plasstillitsvalgte og HTV for de store organisasjonene fra hver kommune er representert. Trygghetsavtalen ble ferdigstilt i styringsgruppen, med full enighet mellom rådmennene og de tillitsvalgtes representanter. Avtalen gjelder overgangen fra kommune til interkommunalt selskap/samarbeid, og det er kommunen som inngår avtalen med de ansatte. Trygghetsavtalen behandles før forslaget til samarbeidsmodell legges frem, for å betrygge de ansatte i forkant av et evt. vedtak om omorganisering. Vurdering: Trygghetsavtalen er utarbeidet i forbindelse med den omstillingsprosess vi står overfor i brannvesenene i Indre Østfold. En vesentlig intensjon med trygghetsavtalen er, i tillegg til å sikre den ansattes rettigheter, å sørge for god dialog mellom arbeidstakerne, og deres Side 13 av 30

14 Sak 11/14 tillitsvalgte, og ny arbeidsgiver. Foreliggende avtale legger arbeidsmiljøloven til grunn for at de ansatte både skal ivaretas og medvirke i etableringen av nytt brannsamarbeid. Utarbeidelse av trygghetsavtaler for ansatte er kjent fra andre tilsvarende omorganiseringsprosesser andre steder. Prosjekt felles brannvesen i Indre Østfold har blant annet sett hen til avtalen som ble vedtatt i forbindelse med etableringen av Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen IKS. Teksten i foreliggende avtale tar hensyn til at vi foreløpig ikke kjenner samarbeidsformen i forslag til nytt felles brannvesen i Indre Østfold. Et organisatorisk samarbeid vil imidlertid forutsette overføring av ansatte til ny arbeidsgiver. Prosjektets innretning har lagt til grunn en bred deltakelse fra de tillitsvalgte. Foreliggende avtale er bifalt av både de tillitsvalgte og arbeidsgivernivået i kommunene. Selv om avtalen inngås mellom rådmannen og HTV for de ansattes organisasjoner, forutsettes det at avtalen gjelder alle ansatte, enten de er organisert eller ikke. Hovedverneombudene har også vurdert avtalen og lagt ved en uttalelse som støtter den. Forslag til felles organisering av brannvesenene vil bli lagt frem for kommunene etter påske. Trygghetsavtalen får kun gyldighet dersom felles samarbeidsløsning vedtas. Rådmannen vurderer trygghetsavtalen som et nødvendig fundament for den videre prosess. Vedlegg: Trygghetsavtale Side 14 av 30

15 Sak 13/14 HØRINGSINNSPILL TIL FORSLAG OM OPPHEVING AV "PRISKONTROLL" I KONSESJONLOVEN Saksbehandler: Johannes Martin Eriksen Arkiv: V00 &18 &18 Arkivsaksnr.: 13/883 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/14 Teknikk- og naturutvalget /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune mener, med bakgrunn i de siste års praksis, at priskontrollen isolert sett ikke har hatt avgjørende betydning i behandlingen av konsesjonssaker i kommunen. Konsesjonslovens formål vil for Trøgstad sitt tilfelle kunne oppnås selv om priskontrollen fjernes. Landbruks- og matdepartementet varslet i høringsnotatet flere lovendringer for å øke omsetningen av landbrukseiendommer fremover. Trøgstad kommune mener en helhetlig gjennomgang av lovendringene i landbruket ville vært mer hensiktsmessig, slik at konsekvensene av de ulike lovendringene kunne ses i sammenheng. Bakgrunn: Landbruks- og matdepartementet (LMD) har sendt ut på høring et notat om opphevelse av priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd, pkt. 1. Høringsfrist var 1. februar I kommunestyremøtet 11. februar ble det reist spørsmål om hvorfor de folkevalgte i kommunen ikke hadde fått forelagt seg høringssaken til uttalelse. Det ble i etterkant av dette møtet sendt en anmodning til LMD om utsatt høringsfrist. I svaret fra LMD sto det som følger: «Landbruks- og Matdepartementet har forståelse for ønsket om utsatt høringsfrist. Imidlertid har departementet selv et stramt tidsskjema, noe som gjør det vanskelig å innvilge utsettelse. Departementet vi likevel strekke seg så langt som mulig for å ta hensyn til de uttalelsene som kommer inn etter fristen.» Saksutredning: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 har til formål ( 1): «å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» Side 15 av 30

16 Sak 13/14 Vurdering av om konsesjon skal gis ved salg av en landbrukseiendom over en viss størrelse reguleres av konsesjonsloven 9: «Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet» Forslaget fra departementet er å fjerne lovens 9, første ledd pkt. 1, den såkalte «priskontrollen». I høringsbrevet fra LMD grunngis den foreslåtte lovendringen bl.a. som følger: Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Eiere av landbrukseiendom vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen kan videre bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer, og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Priskontrollen gjør konsesjonsvurderingen ressurs- og tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Vurdering: Når en landbrukseiendom selges på det åpne markedet, dvs. ikke innen nær familie, er utgangspunktet for avtalt pris som oftest en takst som skal vise verdiene på gården. For driftsbygninger og bolighus skal nyverdi justert for slit, elde og uhensiktsmessighet legges til grunn. Arealer skal verdsettes ut fra aktuell avkastningsverdi. Det kan også tillegges en boverdi, hvor prisen kan økes på grunn av beliggenhet, nærhet til sentrum, osv. Det hender at avtalt pris er over takst. Dette vil spesielt gjelde i områder hvor det er høy alternativverdi på jorda eller hvor bygningsmassen har verdier som gjør gården spesielt attraktiv og det blir en budrunde. Investeringer på en gård i f.eks. et nytt husdyrbygg, vil reflekteres i taksten. Det synes derfor ikke å være grunnlag for at det er priskontrollen som påvirker investeringslysten. Det synes å være like stor eller liten investeringslyst på familiebruk på grunn av usikkerhet i lønnsomheten i landbruksproduksjonen på gården og om neste generasjon er villige til å velge landbruket, spesielt med husdyrhold, som livsstil. Når det gjelder påstanden om at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer, er det forutsatt at viljen til å selge eiendom kun er avhengig av pris. Det er mange andre hensyn, som tradisjon og følelser for gården, som kanskje har vært i slekta i flere generasjoner, som også påvirker viljen til å selge. Hvis dette resonnementet skal holde, vil flere selge hvis de kan få en høyere pris for gården, men det vil på sin side ikke bli flere kjøpere, hvis prisen for gårdene øker og lønnsomheten i driften går ned. I Trøgstad kommune er det ikke avslått noen konsesjonssøknader på bakgrunn av priskontrollen de siste 10 årene. Dette skyldes at: Side 16 av 30

17 Sak 13/14 1. Prisvurderingen i konsesjonsbehandlingen har vært sammenfallende med takstene og at de «heltidsbruk» som selges på det åpne markedet selges til priser rundt takst. 2. Mange av eiendommene som er omsatt på det åpne marked har blitt kjøpt som tilleggsjord hvor våningshuset skal leies ut, eller som en fin boplass. Driften av jorda har i disse tilfellene vært ivaretatt gjennom egen drift eller gjennom utleie. 3. Det er ikke et stort press på landbrukseiendommer til annen bruk av arealene, og derfor ikke et prispress på arealer. I behandlingen av konsesjonssaker er det ikke bare vurdering av pris som blir tillagt spesiell vekt, men også 9 første ledd, pkt. 2 og 3 som omhandler bosettingshensynet og driftsmessig god løsning. Det er derfor en helhet som avgjør om det skal gis konsesjon og hvilke vilkår som må oppfylles for å få konsesjon. Om vurderingen av pris fjernes, vil ikke det utgjøre den store forskjellen i ressursbruk på en konsesjonssøknad. Elektronisk filvedlegg: forslag-om-a-oppheve-bestemmels.html?id= Utskrift sendes: LMD. Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo... Sett inn saksutredningen over denne linja Side 17 av 30

18 Sak 13/14 KOMMUNAL OVERTAKELSE AV VEGGRUNN OG GATELYS I BOLIGFELTET BJØRKELUNDEN - GBNR 158/164 - Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 158/164 Arkivsaksnr.: 14/48 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/14 Teknikk- og naturutvalget /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Trøgstad kommune overtar eierskap og driftsansvar for tilførselsveiene i boligfeltet Bjørkelunden med tilhørende gatelys, og ledningsnett for vann, spillvann og overvann. Anleggene er heretter å betrakte som kommunale. 2. Overdragelsen skal skje vederlagsfritt. Eventuelle kostnader i forbindelse med delingsforretning, oppmålingsforretning og tinglysing dekkes av Trøgstad kommune. Bakgrunn: Kai Novak har henvendt seg til Trøgstad kommune og ber om at kommunen nå overtar eierskap og formelt driftsansvar for tilførselsveiene og tilhørende gatelysanlegg og ledningsnett for vann, spillvann og overvann i det private boligfeltet Bjørkelunden i Båstad der Novak har vært utbygger. Saksutredning: Kai Novak kjøpte området Bjørkelunden av Trøgstad kommune i 1997 med formål å bygge ut området med eneboliger. Trøgstad kommune foretok en omregulering av området i 1999 og eiendommen omfattes nå av reguleringsplan for Kirkebyåsen nord, egengodkjent av kommunestyret Hele eiendommen er regulert til område for boliger med en tilhørende felles avkjørsel til feltet som er regulert til trafikkområde kjøreveg. Hele feltet er nå utbygd med 11 eneboliger og en tomannsbolig. Kjørevegen er ferdig asfaltert og annen tilhørende infrastruktur i området er ferdigstilt. Opparbeidelsen av boligfeltet har skjedd i nært samarbeid med Trøgstad kommune. Vurdering: Ved å selge tomtegrunn til en privat utbygger og deretter gjennomføre en omfattende omregulering for å tilpasse gjeldende arealplaner til utbyggers formål har Trøgstad kommune gitt et klart signal om at det offentlige på sikt vil være villig til å ta over ansvaret for felles infrastruktur i området. Dette er ikke stadfestet i kommunestyrets egengodkjenning av ferdig plan, eller andre skriftlige avtaler som rådmannen kjenner til, men i boligfeltet Kirkebyåsen vest har Trøgstad kommune gjort en tilsvarende avtale med den private utbyggeren av feltet. Trøgstad kommune har allerede overtatt ansvaret for vegvedlikehold i Bjørkelunden, og i praksis for drift av vann- og avløpsledninger. Hele utbyggingen av boligområdet fra regulering til opparbeidelse av veg, gatelys, og ledningsnett for vann, spillvann og overvann har skjedd i nært samarbeid med Trøgstad kommune. Etter rådmannens mening er det derfor naturlig at Side 18 av 30

19 Sak 13/14 kommunen tar over formelt eierskap og driftsansvar for felles infrastruktur frem til tomtegrensene i området. I praksis vil dette skje ved at Trøgstad kommune overtar resten av Kai Novaks eiendom gbnr. 158/263 bortsett fra et garasjebygg med tilhørende tomt ved innkjøringen til boligfeltet som vist på vedlagt situasjonsplan. Det vil bli opprettet en ny matrikkelenhet for vegarealet og garasjetomten vil bli fradelt gjennom en ny kartforretning i regi av Trøgstad kommune. En del av det arealet som Novak ber kommunen om å overta, er avsatt til byggeområde for boliger i reguleringsplanen, og er tatt i bruk av huseierne som en del av tomtearealet. Det at Trøgstad kommune blir eier av grunnen vil ikke endre huseiernes muligheter til å benytte areal frem til regulert veggrunn innenfor de begrensninger som ligger i reguleringsplanen for området. Vedlegg: Situasjonsplan Utskrift sendes: Kai Novak Side 19 av 30

20 Sak 14/14 BGNR 64/36 - OLAF SKRAMRUDSVEI 9 - SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSTOMT FRA TRØGSTAD KOMMUNE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 64/36 Arkivsaksnr.: 14/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/14 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. Therese Karlsen og Vidar Lunga Pedersen gis tillatelse til å kjøpe ca. 60 m 2 tomteareal fra Trøgstad kommunes eiendom gbnr. 64/8. 2. Arealet selges for kr. 76,- pr m 2. Kjøper må dekke alle kostnader ved salget. Bakgrunn: Trøgstad kommune har mottatt skriftlig søknad fra Vidar Lunga Pedersen og Therese Karlsen, datert 12. februar 2014, der de søker om å få kjøpe ca. 60 m 2 tilleggsareal til sin boligeiendom gbnr. 64/36, Olaf Skramruds vei 9. Olaf Skramruds vei 9 er på til sammen 614 m 2 og bebygd med en enebolig. Arealet han ønsker å erverve tilhører eiendommen gbnr. 64/8 og eies av Trøgstad kommune. Formålet med ervervet er å få plass til en frittstående garasje på eiendommen. Saksutredning: Planstatus: Arealet som søkerne ønsker å erverve er et restareal i Gopperudåsen boligfelt. Eiendommen er omfattet av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , og er vist som eksisterende tettbebyggelse. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Gopperudåsen, vedtatt av kommunestyret Det omsøkte arealet er regulert til område for boliger. Den omsøkte teigen er en del av et område som opprinnelig var tenkt avsatt til lekeområde under områdeplanleggingen av Gopperudåsen. I TN-sak 6/09 fikk naboeiendommen Olaf Skramruds vei 7 anledning til å erverve ca. 40 m 2 av den samme teigen for å plassere en garasje på tomten. I samme sak fikk søkeren avslag på kjøp av hele parsellen med begrunnelsen at en må være varsom med å bygge ned områder beregnet for barns lek. Ved nærmere undersøkelse av situasjonskart og reguleringskart viser det seg at det regulerte området for lek ligger lenger nord langs Olaf Skramruds vei og allerede er bygget ned med boligbebyggelse. Det er dermed ikke behov for dispensasjon fra plan for det omsøkte tiltaket da det ikke er i strid med arealformålet. Vurdering: Den teigen som Karlsen og Pedersen ønsker å kjøpe en del av, er avsatt til boligformål. Kommunen har pr. i dag ingen andre konkrete planer med parsellen eller det omkringliggende arealet enn å fortsette dagens bruk. Siden tomta er for liten til å bygge enebolig på, og heller ikke er i bruk som lekeområde, er rådmannen av den oppfatning at det ikke finnes noen gode grunner til å avvise søknaden. Side 20 av 30

21 Sak 14/14 Prisen Trøgstad kommune forlanger for arealet er fastsatt gjennom tidligere vedtak. Her heter det at den til enhver tid gjeldende grunnpris i boligområdet Gravsåsen, skal benyttes ved salg av tilleggsarealer i andre boligfelt. Prisen er for tiden kr. 76,- pr. m 2. Vedlegg: Situasjonsplan Utskrift sendes: Therese Karlsen og Vidar Lunga Pedersen Side 21 av 30

22 Sak 15/14 OLAF SKRAMRUDSVEI 21 - GBNR. 64/42 - SØKNAD OM TILLEGGSAREAL FRA TRØGSTAD KOMMUNE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 64/42 Arkivsaksnr.: 14/84 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/14 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. Øyvind Aarum gis tillatelse til å kjøpe ca. 200 m 2 tomteareal fra Trøgstad kommunes eiendom gbnr. 64/8. 2. Arealet selges for kr. 76,- pr m 2. Kjøper må dekke alle kostnader ved salget. Bakgrunn: Trøgstad kommune har mottatt skriftlig søknad fra Øyvind Aarum, datert 4. februar 2014, der han søker om å få kjøpe ca. 200 m 2 tilleggsareal til sin boligeiendom gbnr. 64/42, Olaf Skramruds vei 21. Olaf Skramruds vei 21 er på til sammen 739 m 2 og bebygd med en enebolig og en frittstående garasje. Arealet han ønsker å erverve tilhører eiendommen gbnr. 64/8 og eies av Trøgstad kommune. Formålet med ervervet er å oppnå bedre arrondering av tomta, og få plass til oppføring av en dukkestue og lekeapparater. Saksutredning: Planstatus: Arealet som Aarum ønsker å erverve er et restareal i Gopperudåsen boligfelt. Eiendommen er omfattet av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , og er vist som eksisterende tettbebyggelse. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Gopperudåsen, vedtatt av kommunestyret Det omsøkte arealet er regulert til område for boligbygging. Vurdering: Den parsellen som Øyvind Aarum ønsker å kjøpe, er avsatt til boligformål. Kommunen har pr. i dag ingen andre konkrete planer med denne parsellen eller de omkringliggende arealene enn å fortsette dagens bruk. Siden området heller ikke er i bruk som lekeområde, er rådmannen av den oppfatning at det ikke finnes noen gode grunner til å avvise søknaden. Prisen Trøgstad kommune forlanger for arealet er fastsatt gjennom tidligere vedtak. Her heter det at den til enhver tid gjeldende grunnpris i boligområdet Gravsåsen, skal benyttes ved salg av tilleggsarealer i andre boligfelt. Prisen er for tiden kr. 76,- pr. m 2. Vedlegg: Situasjonsplan Utskrift sendes: Øyvind Aarum Side 22 av 30

23 Sak 16/14 KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU-MOMARKEN ANNEN GANGS HØRING Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas/Knut Baastad Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 14/114 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/14 Teknikk- og naturutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Alternativ 3 fra første gangs høring av planen danner utgangspunkt for endelig plan. 2. Kommunedelplan Slitu-Momarken sendes på annen gangs høring, med høringsfrist 22. mai Følgende tema er gjenstand for høring: a. Planformål LNF legges rundt masseuttakene sør for fylkesvei 128 (gamle E18) slik vist i kart. b. Hensynsone båndlegging etter lov om kulturminner fjernes fra masseuttak sør for fylkesvei 128 (gamle E18) slik vist i kart c. Planbestemmelse 11 Hensynsone båndlegging etter lov om kulturminner endres til: I hensynsone båndlegging etter lov om kulturminner (jfr PBL 11-8 d)), er ingen tiltak tillatt uten etter tillatelse fra kulturminnemyndigheten. d. Framtidig næringsområde N3 (Henningsmoen vest) utvides mot øst, der pil viser utvidelse i tidligere kart, og slik vist i kart. e. Det innføres en ny rekkefølgebestemmelse 5.3 for næringsområde N3 med følgende tekst: Før utbygging kan skje i næringsområde N3, skal grusen tas ut ned til planbestemt kotehøyde. f. Tillegg til planbestemmelse 4 Utbyggingsformål (ny nr 4.4): Framtidig område for næringutvikling nr N4 (Henningsmoen øst) konsekvensutredes ved utarbeidelse av reguleringsplan. g. Hensynssone for grunnvann H_120 tegnes inn slik vist i kart h. I planbestemmelse 13 Hensynsone vern av grunnvann tas forbud mot salting ut slik at teksten endres til: 1. Innenfor hensynsone for vern av grunnvann tillates ikke industriell virksomhet som kan forurense grunnvannsmagasinet. 2. Lagring og fylling av drivstoff, olje og kjemikalier kan bare skje i anlegg som er sikret med membran og oppsamlingssystemer. Nedgravde oljetanker tillates ikke. i. Hensynsone bevaring av landskap H_550_1 langs ryggen utvides slik vist i kart j. Planbestemmelsen 14 til hensynsone bevaring av landskap utvides med følgende tekst: Innenfor hensynsonen skal ryggen stå igjen med helningsvinkel maksimalt 30 %. Toppen av ryggen skal stå urørt i en bredde av minst 15 meter i begge retninger målt vannrett ut fra kommunegrensa, der massene ikke allerede er tatt ut. Der toppflaten ved tidspunkt for planvedtak Side 23 av 30

24 Sak 16/14 er smalere enn 2 x 15 meter, skal helningsvinkel på sideterreng fortsatt være maksimalt 30 grader. k. LNF-området nord i Monaryggen reduseres i tråd med «Krohnplanen», slik vist på kart. l. Hensynsone båndlegging etter lov om kulturminner nr H_730_1 utvides vestover mot Edwin Ruud som vist i kart. m. Det legges hensynsone båndlegging etter lov om kulturminner nr H_730-3 ved Brandsrud slik vist i kart. n. Hensynsone ras- og skredfare/kvikkleire H_310 inntegnes nord i planområdet. Det innføres en planbestemmelse for denne hensynsonen med følgende tekst: Innenfor hensynsone fare/kvikkleire tillates ikke bygge- eller anleggstiltak uten etter særskilt kartlegging av områdestabiliteten. o. Det innføres et nytt avsnitt i planbestemmelse 1 Plankrav med følgende tekst: I områder under marin grense der det ikke er kartlagt om det er kvikkleire i grunnen, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan utredes om det er risiko for kvikkleireskred. Utredningen må også inkludere eventuelle deler av kvikkleiresonen som ligger utenfor reguleringsplanområdet. Nødvendige hensyn og tiltak skal innarbeides i reguleringsplanen. p. Ved Gislingrud endres planformål fra framtidig næringsområde til eksisterende boligområde der det er boliger/fradelte gårdsbruk. q. Platåveien 26 endres til næringsareal. Hensynsone grøntareal flyttes nord for eiendommen. r. Buffersonen nord for Platåveien mellom massetak og boliger legges inntil tomtegrenser. s. Tomt øst for boliger i Platåveien, mot Momarkenkrysset, får arealformålsignaturen grøntareal t. Detaljer i arealformål rundt Edwin Ruud gjøres om til arealformål offentlig og privat tjenesteyting. u. Retningslinje med båndlegging etter lov om naturvern gjøres om til planbestemmelse med samme ordlyd. v. Eksisterende næringsområde på Brennemoen nord, nord for kjøpesenteret, får signaturen næring. w. Øst i næringsområde N3 legges hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner rundt automatisk fredet kulturminne. 3. Det gjøres følgende redaksjonelle endringer i planen a. Vassdragene kartfestes b. Ny E18 tegnes inn i kartet c. Planen suppleres med ikke juridiske temakart som viser hensynssoner, kulturminner, eksisterende reguleringsplaner, samt kart som viser hvilke områder som er Monaryggen syd og øst og ved Brandsrud (jfr planbestemmelser 7 til 10) Side 24 av 30

25 Sak 16/14 d. Feil i tall for grusmengder og gjenstående drift s rettes opp i tråd med saksopplysningene 4. Planbeskrivelsen endres i tråd med punktene over 5. Ved neste gangs rullering av kommunedelplan Slitu-Momarken skal følgende gjøres/vurderes: a. konsekvensutrede en alternativ utnyttelse av området i øst mot Momarken Laugslet b. konsekvensutrede Monaryggen med hensyn på landskapsverdier, naturmangfold, pedagogisk verdi og lokalklima også sett i relasjon til naturmangfold. Bakgrunn: Kommunedelplan Slitu-Momarken ble lagt ut på høring i juli 2012 med høringsfrist 15. oktober Planforslaget inneholdt 3 hovedalternativer og 2 tilleggsalternativer. Det kom inn rundt 40 høringsuttalelser, deriblant varsel om innsigelse fra 4 instanser. 20. november 2013 ble det holdt mekling mellom innsigelsesmyndighetene og kommunene. Planen sendes nå på høring med alternativ 3 som utgangspunkt. Tema som nå er på høring, er endringene i forhold til alternativ 3 i første høringsforslag. Saksutredning: Som nevnt i sammendraget ble Kommunedelplan Slitu-Momarken ble lagt ut på høring i juli Planforslaget inneholdt 3 hovedalternativer og 2 tilleggsalternativer. Trøgstad og Eidsberg kommuner mottok ca 40 høringsuttalelser til planforslaget. Flere av grunneierne ga flere høringsuttalelser, både i samarbeid med andre og enkeltvis, med til dels forskjellige innspill og synspunkter. Flere av høringsuttalelsene var omfattende, og det ble derfor valgt å legge alle høringsuttalelser i saken. Det har for øvrig kommet inn noen innspill også i tiden etter høringen og fram til i dag. Disse er tatt inn i tabellen med oppsummering av innspill. Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold, Direktoratet for mineralforvaltning og Riksantikvaren hadde innsigelser til planforslaget. Kommunene hadde derfor en møterunde med innsigelsesinstansene. Det ble holdt separate møter i januar 2013 med hver enkelt innsigelsespart. Formålet med disse møtene var å få nærmere informasjon om hva den enkelte part la i sine merknader og innsigelsesvarsler for å kunne vurdere videre prosess. Ordfører, rådmann og planlegger møtte fra begge kommuner. Innsigelsene fra de fire myndighetene begrenser kommunenes handlingsrom. Etter møterunden syntes det klart at Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen og Riksantikvaren ville opprettholde kravet om at silhuetten i lengderetningen bevares. Dersom kommunene ønsket å endre planen på en slik måte at silhuetten ikke ble opprettholdt, ville planforslaget måtte gå til megling. For å få avklart politikernes standpunkt ble det bestemt at kommunen fremmet en felles sak for kommunestyrene. Rådmennene i de to kommunene anbefalte at alternativ 3 ble opprettholdt og at nødvendige endringer i planen ble foretatt slik at planen kunne egengodkjennes. De nødvendige endringene og opprettingene i særlig hensynssoner, Side 25 av 30