BILAGA 7 Förvaltningsplan Bottenhavet Bilagor från Norge

Transkript

1 BILAGA 7 Förvaltningsplan Bottenhavet Bilagor från Norge

2 Förvaltningsplan för Bottenhavets vattendistrikt Bilaga 7, Förvaltningsplan Bottenhavet Bilagor från Norge Diarienummer Utgiven av Länsstyrelsen Västernorrlands län Ansvarig avd/enhet Författare Layout Tryckt hos Upplaga Vattenmyndighetens kansli Vattenmyndigheterna i samverkan Joakim Palmqvist 66 ex samt digitalt tillgänglig på

3 Bottenhavets vattendistrikt Förvaltningsplan för Bottenhavets vattendistrikt Förvaltningsplanen är uppdelad i fem olika delar samt Miljökvalitetsnormer för vatten och ett antal bilagor. Avsikten är att du som läsare smidigt ska kunna hitta den del, eller det avsnitt i en viss del, du är intresserad av. Nedan följer en kort beskrivning av förvaltningsplanens delar och deras innehåll. Del 1 Introduktion Förvaltningsplan Miljökvalitetsnormer MKN Del 2 Vattenförvaltning Bilagor Del 3 Övervakningsprogram Del 4 Åtgärdsprogram Del 5 Vattenförvaltning Del 1 sammanfattar och inleder hela förvaltningsplanen. Här beskrivs nätverk och roller på alla samverkansnivåer, tillsammans med en bakgrund till varför arbetet är så viktigt. Här finns också en sammanfattning av åtgärdsprogrammet. I del 2 hittar du alla resultat från kartläggnings- och analysarbetet. Här finns även information om principer för framtagande av miljökvalitetsnormerna. Samverkan och samråd som genomförts under den gångna sexårscykeln redovisas också. Beskrivningarna har fokus på att visa resultat medan metoder och arbetssätt återfinns i bilaga 1. Del 3 är Övervakningsprogram Den här delen visar bland annat vilken övervakning som ligger till grund för statusklassificeringen. Del 4 innehåller åtgärdslistan med samtliga åtgärder riktade till myndigheter och kommuner. Du hittar även den samhällsekonomiska konsekvensanalysen av dessa åtgärder här. II

4 Bottenhavets vattendistrikt I del 5 blickar vi framåt och tittar på vad som kan vara särskilda frågor att beakta inom vattenförvaltningen de kommande sex åren. I Miljökvalitetsnormer för vatten redogörs för föreskrifterna om kvalitetskrav för vattenförekomster inom vattendistriktet och de miljökvalitetsnormer som har fastställts för vattenförekomsterna inom distriktet. Här beskrivs också principerna för framtagande och fastställande av miljökvalitetsnormer. Till förvaltningsplanen finns ett antal bilagor. I dessa går det att läsa allt om vilka metoder och arbetssätt som använts i statusklassificeringen, vilka krav från vattenförvaltningsförordningen som förvaltningsplanen uppfyller och vilka referenser som har använts i arbetet. Vidare har varje distrikt sina egna bilagor. Följande bilagor följer med Förvaltningsplan för Bottenhavets vattendistrikt: Bilaga 1. Arbetssätt och metoder Bilaga 2. Krav enligt vattenförvaltningsförordningen, bilaga 1 Bilaga 3. Ordlista Bilaga 4. Referensmaterial Bilaga 5. Åtgärdsområdessammanställningar (denna bilaga finns endast digitalt på vattenmyndigheternas webbplats) Bilaga 6. Samarbete över gränserna Bilaga 7. Bilagor från Norge III

5

6 Bilaga 7 Förvaltningsplan för Norges del av Bottenhavets vattendistrikt Tröndelag Innehållsförteckning Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven Klima- og miljødepartementets godkjenning av regionale planer for vannforvaltning i vannregion Trøndelag for planperioden Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften for Trøndelag vannregion

7 Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven

8 Godkjent av Vannregionutvalget i Vannregion Trøndelag Vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune Kontakt: Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeshuset, Erling Skakkes gt Trondheim e-post: postmottak@stfk.no, merket «vannregion Trøndelag, forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven » Nettside: Foto forside: Indalsälven, Åre kommun, Sverige. Bendik Eithun Halgunset. Bakgrunn: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vannrammedirektiv i norsk forvaltning. Vannforskriften er en økologiforskrift, og stiller tydelige og nye krav: all vannforvaltning skal samordnes på tvers av alle sektorer som berører vann (økosystemtankegang). alt vann skal forvaltes innen sitt nedslagsfelt og på forekomstnivå. alt vann skal ha minst god økologisk innen utløpet av planperioden. alt vann skal ha minst god kjemisk innen utløpet av planperioden. samfunnsnytte skal vurderes kontinuerlig gjennom kost-nytteanalyser. Det er nå utarbeidet forvaltningsplan for Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven. Planen gjelder i 6 år. Hensikten med vannforvaltningsplanen er å gi en framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og grensevannressursene som drenerer til Bottenhavet vattendistrikt i Sverige i et langsiktig og tverrsektorielt perspektiv, slik at man oppfyller målet med vannforskriften. Alle berørte myndigheter er forpliktet til å følge opp ved å legge planen til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen var ute på bred høring mellom 1. juli og 31. desember Etter høringen har vannregionmyndigheten behandlet innkomne innspill, og gjennomført en omarbeiding i tråd med merknadene fram til foreliggende plan. Planen er vedtatt i de berørte fylkestingene i løpet av juni 2015, og blir etter vedtak i Klimaog miljødepartementet gjeldende for perioden Innen utgangen av planperioden skal punktene ovenfor være oppfylt. 1 av 109

9 Forord Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for å oppfylle vannforskriftens mål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for framtida. Forvaltningsplanen for grensevannområdene omhandler vannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven, som har fått egen forvaltningsplan og tiltaksprogram i samarbeid med svenske myndigheter. Disse områdene ligger i Nord-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner, og har avrenning til Sverige. Planen fungerer som et grunnlag for videre saksbehandling i alle saker der vann berøres i vannregionen fram til Dette gjelder alle etater med lovhjemlet myndighet over vann, og alle aktører som anvender eller berører vann. I fellesskap skal vi med planen som hjelpemiddel sikre at vi tar vare på vannmiljøet samtidig som vi fortsetter å høste av, bruke og utvikle vannet som en viktig ressurs for samfunnet vårt. Ved planperiodens slutt i 2021 rulleres planen videre og arbeidet fortsetter. Hensikten med forvaltningsplanen er å gi en sammenstilling av kunnskap om vannet i regionen og markere oppfølging av EUs vannrammedirektiv og den norske vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen). Det generelle målet i vannforskriften er å nå eller opprettholde god miljø i alt vann. For å nå målene har man arbeidet med karakterisering, tiltaksanalyser, overvåkning og prioriteringer. Planen gir en oversikt over en til vannforekomstene i vannregion Trøndelag og de ulike miljøpåvirkningene. Det er på bakgrunn av dette satt miljømål for alle forekomstene i forvaltningsplanen. For å nå miljømålene er det angitt hvilke tiltak som er nødvendige, og tiltaksprogrammet inneholder oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak som skal bidra til at miljømålene som er satt nås. Kvalitet og omfang av tiltaksanalysene varierer, og detaljering og kostnadsberegning av tiltak mangler i en del tilfeller. Dette er vurderinger som må følges opp av gjeldende sektormyndighet i de videre prosessene. Planen er sektorovergripende og vil være retningsgivende for de berørte sektorenes videre forvaltning av vannressursene. Denne planen presenterer dermed en framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i grenseområdene i vannregion Trøndelag i et langsiktig perspektiv, slik at man oppfyller målet om god økologisk og kjemisk i vannet vårt, slik vannforskriften krever. I vannområdene har kommunene og andre aktører den beste lokale kunnskapen om vannets og påvirkninger, og spesiell mulighet til og ansvar for å utvikle fornuftige, lokale løsninger. Bidragene vi har fått fra lokalt nivå er å regne som grunnlagsmateriale for denne regionale planen. Hell , Kirsti Leirtrø (Ap), leder vannregion Trøndelag 2 av 109

10 Innhold BILAGA 7 FÖRVALTNINGSPLAN FÖR NORGES DEL AV BOTTENHAVETS VATTENDISTRIKT TRÖNDELAG... 1 FORVALTNINGSPLAN FOR NORSK DEL AV GRENSEVANNOMRÅDENE ÅNGERMANÄLVEN, INDALSÄLVEN OG DALÄLVEN FORORD REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR ÅNGERMANÄLVEN, INDALSÄLVEN OG DALÄLVEN ÅNGERMANÄLVEN INDALSÄLVEN DALÄLVEN SAMARBEID PÅ TVERS AV LANDEGRENSENE... 7 Møter mellom landene KARTLEGGING OG ANALYSE INNDELING AV VANNFOREKOMSTER OG TYPEINNDELING... 9 Sveriges vannforekomstinndeling Norges vannforekomstinndeling: MILJØPROBLEMER OVER GRENSENE PÅVIRKNINGER Avrenning fra gruver og deponier Langtransportert forurensning Landbruk Introduserte arter Vannkraft Ulikheter MILJØMÅL OVERVÅKNING BESKYTTEDE OMRÅDER TILTAK TILTAKSOVERSIKT FOR GRENSEVANNSFOREKOMSTER MED REGISTRERTE PÅVIRKNINGER OG FORSLAG TIL TILTAK I NORSK DEL AV ÅNGERMANÄLVEN, INDALSÄLVEN OG DALÄLVEN VANNOMRÅDER av 109

11 1. Regional vannforvaltningsplan for Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven Vannregion Trøndelag er internasjonal i og med at deler av vannregionen ligger i Sverige med avrenning mot Norge, mens andre deler har avrenning østover til Bottenhavets vattendistrikt. Vannområde Ångermanälven og Indalsälven på norsk side av riksgrensen inngår i vannregion Trøndelag. Områdene administreres under ett av vannregionmyndigheten i Trøndelag sammen med Namsen vannområde og deltakelse fra berørte kommuner og etater. Vannregion Trøndelag har i tillegg ansvar for å utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram for norsk del av Dalälven, i samarbeid med Hedmark fylkeskommune, jf. at avrenningen skjer til Bottenhavet vattendistrikt Ångermanälven Ångermanälven er Sveriges tredje mest vannrike elv, med et nedslagsfelt på knapt km 2 og en lengde på 490 km. Elva har sine kilder i Børgefjell nasjonalpark i Norge, og flyter østover gjennom deler av Lappland, nordre Jämtland og Ångermanland. Ångermanälven munner ut i Bottenhavet ved Härnösand. Elva har flere store kraftverk og både i hovedvassdraget og en del sidevassdrag finnes en rekke fosser som er regulerte. På norsk side preges områdene som drenerer til Ångermanälven av skogs- og fjellarealer. Det foregår omfattende kraftproduksjon der vann fra Ångermanälven på norsk side føres i tunneler over til reguleringen av Namsen og dermed dreneres vestover. I tillegg finnes store nedlagte gruver og deponi for gruveavfall i Røyrvik kommune. Spredt bebyggelse og landbruk utgjør mesteparten av øvrige påvirkninger i vannområdet. Det er også registrert flere fremmede arter på norsk side av grensen. En større del av arealet med avrenning til Sverige ligger i Børgefjell nasjonalpark, og oppnår svært god og god på vannet Indalsälven Indalsälven er en av Sveriges mest vannrike elver, med en lengde på 430 km og et nedslagsfelt på knapt km 2. Kildene til elva finnes i Norge i de sørlige områdene av Lierne og Snåsa kommuner, sammen med en liten del av Verdal kommune. Vassdraget renner derfra mot Storsjön ved Östersund, som fungerer som et stort magasin for vannet som brukes til kraftproduksjon om vinteren lenger nedstrøms. Elva er med sine sidevassdrag et av de viktigste vassdragene for kraftproduksjon i Sverige, og utpekt som en av tre elver med særskilt stor nasjonal interesse for kraftproduksjonen. Elva munner ut i Bottenhavet nord for Sundsvall. Tidligere ble Indalsälven brukt til tømmerfløtning, særlig nedstrøms Storsjön, og mange spor etter denne aktiviteten finnes fortsatt. På norsk side av grensen har alt vannet enten god eller svært god økologisk, noe som henger sammen med at mesteparten av områdene er villmarkspregede og med begrenset menneskelig aktivitet. 4 av 109

12 1.3. Dalälven Dalälven renner fra traktene øst og sørøst for Femunden i Norge inn i Dalarna og innsjøen Siljan. Elva fortsetter østover, og munner til slutt ut ved Älvkarleby litt sør for Gävle ved Östersjön. Elva er Sveriges 3. lengste, og betydelig utbygd for kraftproduksjon. Rundt 2/3 av tilgjengelig kraft utnyttes i en rekke kraftverk. Total lengde er 542 km, og nedslagsfeltet utgjør knapt km 2. Elva og øvrige vassdrag i delområdet var tidligere svært viktige tømmerfløtningsleder, og lange strekninger har blitt renset og tilpasset denne aktiviteten. På norsk side av grensen domineres området som inngår i nedslagsfeltet av store fjell- og skogsområder med begrenset menneskelig aktivitet. Områdene nærmest riksgrensen er for en stor del vernet både på norsk og svensk side. Viktige brukerinteresser i vannområdet er rekreasjon, friluftsliv, sportsfiske, turisme og kulturminner. I vannområdet har bare et fåtall av vannforekomstene miljø dårligere enn god, noe som understreker behovet for å planlegge for å opprettholde den gode situasjonen. Delområdet er inndelt i totalt 81 vannforekomster, hvorav 3 av disse er grunnvannsforekomster. 21 av vannforekomstene er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk innen utgangen av 2021, og for disse vannforekomstene må det iverksettes tiltak for å heve eller hindre forringelse av vannkvaliteten Samarbeid på tvers av landegrensene For å sikre en helhetlig og samordnet vannforvaltning har samarbeidet mellom de to landene handlet om harmonisering og forsøk på å finne felles grunnlag for karakterisering, risikovurdering og klassifisering av vannforekomster som krysser grensen. Det pågår også dialog med hensikt å samordne miljøkvalitetsnormer, tiltaksprogram og overvåkningsprogram på begge sider av riksgrensen. Bottenhavet vattendistrikts grenser strekker seg nord og sør for vannregion Trøndelag, og denne delen av planen omfatter derfor også mindre deler vannregion Glomma (Dalälven delområde) som drenerer til vattendistriktet. Dette illustreres på figur 1 som viser riksgrensen i rødt og grensene for vannregionene/vattendistriktene i grått. Det gjøres oppmerksom på at norske myndigheter bare kan treffe beslutninger om de delene av dokumentet som berører områder innenfor Norges grenser. De delene av dokumentet som beskriver areal i Sverige skal avgjøres av svenske myndigheter, men er tatt med her som informasjon for å kunne presentere et samlet dokument for de internasjonale vannområdene. 5 av 109

13 Figur 1: vannregionenes og vattendistriktenes inndeling Møter mellom landene I løpet av forvaltningsperioden fra har det blitt avholdt flere møter mellom Sverige og Norge. Høsten 2011 møttes representanter fra landene i Stockholm for i fellesskap å utarbeide en strategi for grensevannssamarbeidet. Et første moment i utarbeidelsen av praktisk og teknisk samarbeid var en felles workshop i Oslo våren 2012 for berørte vannregionmyndigheter og fylkesmenn, vattenmyndigheter og länsstyrelser. Etter dette møtet har ytterligere 2 møter blitt gjennomført, høsten 2013 og våren Formålet med møtene har vært å arbeide fram en strategi med 6 av 109

14 prinsipper og framgangsmåte for statusklassifisering samt felles opplegg og høring for forvaltningsplan og tiltaksprogram for områder som deles mellom landene. For vannregion Trøndelag ble det siste møtet avholdt i mars 2014 på Storlien. Der møttes representanter fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (vannregionmyndigheten), Fylkesmannen i Sør- og Nord-Trøndelag, Lierne kommune, Länsstyrelsen i Dalarna og Jämtland, samt Vattenmyndigheten for Bottenhavet. Klassifisering og tiltak for grensevannsforekomstene ble diskutert, samtidig som forvaltningsplan for grensevannsforekomstene ble utarbeidet. 2. Kartlegging og analyse Vannregion Trøndelag og vattenmyndigheten for Bottenhavet har etterstrebet en enhetlig klassifisering i vannforekomstene som krysser riksgrensen. Samarbeid mellom Fylkesmannen og Länsstyrelsen har gitt et godt utgangspunkt for sammenlignbar klassifisering av økologisk status. For en stor del er klassifiseringen basert på innsamlede data, ekspertvurderinger og lokal kunnskap. I de tilfeller der klassifiseringen har vært god/god eller svært god/hög, men det har vært et skille mellom landene, har vi ikke prioritert å komme fram til en lik klassifisering. Skillet mellom svært god/hög og god/god status i vannforekomstene henger først og fremst sammen med ulikheter mellom norsk og svensk klassifiseringsmetode. Normalt finnes ingen tiltaksbehov i disse forekomstene. Statusen skal til gjengjeld ikke senkes, men i visse beskyttede områder kan det bli aktuelt å arbeide for en forhøyning fra god/god til svært god/hög status. Figur 2: klassegrenser og benevninger for økologisk status Norsk klassifisering Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Svensk klassifisering Hög (Nära naturligt) God Måttlig Otillfredsställande Dålig 2.1. Inndeling av vannforekomster og typeinndeling Det finnes noen grunnleggende ulikheter i hvordan inndelingen av vannforekomstene har sett ut i Norge og Sverige. Norges metode innebærer i prinsippet at alle sjøer og vassdrag som er påvirket regnes som egne vannforekomster og at alle øvrige vannforekomster inngår i det hydrologiske nettverket. Sveriges metode har ingen prinsippinndeling av denne typen, men regner at alle innsjøer over 1 km 2, og alle vassdrag med nedslagsfelt over 10km 2 er egne vannforekomster. 7 av 109

15 Sveriges vannforekomstinndeling Skala 1: Homogenitet i form av kategori, type, status og påvirkning Innsjøer > 1 km 2 er vannforekomst Vann > 10 km 2 nedslagsfelt er vannforekomst Hydrologisk forbindelse, men ikke et krav (annet vann fyller mellom vannforekomster) Verneområder Vannforekomster som er påvirkede og som påvirker allerede utpekte vannforekomster på betydelig vis Norges vannforekomstinndeling: Skala 1: Alle innsjøer > 0,5 km 2 er vannforekomster Alle berørte innsjøer er vannforekomster Alle innsjøer < 0,5 km 2 regnes som del av vassdrag Alle bekker inngår i det hydrologiske nettverket Ingen andre vannforekomster finnes Gruppering av flere mindre vassdrag til en vannforekomst (bekkefelt) En sammenligning av inndelingen mellom landene viser at de ulikheter som finnes ikke kan løses innen kommende planperiode ( ). Dette kommer ikke til å ha betydning for tiltaksprogrammets utforming. En harmonisert inndeling vil gjennomgås i løpet av perioden. Vi er også oppmerksomme på at det finnes behov for interkalibrering av typeinndelingen for grensevannsforekomstene, og arbeidet med dette kommer til å fortsette. Alle grenseoverskridende vannforekomster har en felles EU-ID som følger forekomsten i sin helhet. Disse vannforekomstene har også to forskjellige nasjonale ID-numre på hver side av grensen. I tilbakemelding til WISE rapporterer hvert land for sin andel av vannforekomster som krysser grensen. Den grenseoverskridende vannforekomsten rapportertes med felles EU-ID, slik at det framgår at det er den samme vannforekomsten på begge sider av grensen. Typologi har ikke blitt harmonisert i grenseområdene, men status og risikovurdering er harmoniserte. 3. Miljøproblemer over grensene Grensevannsforekomstene ligger av naturlige geografiske årsaker for en stor del i skogs-, fjell- eller fjellnære områder der påvirkningssituasjonen generelt sett er lav. For vannforekomstene som går over riksgrensen har majoriteten, 288 (88%) god eller svært god økologisk status (tabell 1). Det finnes 26 overflatevannforekomster som har dårligere enn god. Påviste miljøproblemer er kraftregulering, vandringshindre, fløtningsledsrensning og kanalisering, forsuring som følge av sur nedbør, miljøgifter og høye verdier av løste metallforbindelser, og fremmede arter. 8 av 109

16 Tabell 1: Økologisk status for overflatevann i grensevannsområdene Ångermanälven Indalsälven Dalälven Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Svært god , ,0 God 25 22, , , ,8 Moderat 10 9,1 2 1, ,8 22 6,7 Dårlig 3 2, ,9 Svært dårlig 1 0, ,3 Udefinert 5 4,5 9 6, ,3 Totalt Det finnes 3 grunnvannsforekomster i grensevannområdet. Alle 3 oppnår god kvantitativ og kjemisk status. Angående kjemisk status er det i vannrammedirektivet (2008/105/EG, og 2013/39/EU) angitt grenseverdier som viser at den høyeste tillatte mengden for kvikksølv i biota er 20 mikrogram per kilo (μg/kg). I Sverige er det gjort en bedømning som viser at kvikksølvinnholdet overstiger grenseverdien i alle overflatevannforekomster, og derfor oppnår ingen av dem god kjemisk status. I Norge er ikke forekomster der det mangler data blitt klassifiserte, og et slikt grunnlag anvendes derfor ikke. Dette medfører at det finnes et skille med hensyn til kjemisk status for de vannforekomstene som krysser grensen. På svensk side har de dårlig kjemisk status, inklusiv kvikksølv, og på norsk side er de hovedsakelig uklassifiserte Påvirkninger Det er registrert 5 ulike typer signifikant påvirkning i de aktuelle vannområdene. Avrenning fra gruver og deponier Avrenning fra gruver utgjør et betydelig problem i Huddingselva og Huddingsvatnet i Ångermanälven vannområde. Grunnet kraftregulering nedstrøms overføres mye av vannet til Namsen vannområde i Norge (avrenning mot vest). Langtransportert forurensning Langtransportert forurensning som fører til økt nivå av tungmetaller er registrert for 18 forekomster i Dalälven. Disse er oppført med lav til middels grad av påvirkning. 2 forekomster er i tillegg oppført som påvirket av sur nedbør som følge av langtransportert forurensning. Se også kapittel lenger nede. Landbruk Avrenning fra landbruk er registrert i 3 forekomster i Dalälven vannområde. Tiltak inkluderer fangdam, arbeid mot punktutslipp og vegetasjonssoner. 9 av 109

17 Introduserte arter Biologisk påvirkning i form av fremmede arter er registrert i 3 forekomster i Ångermanälven og 2 i Indalsälven. Se også kapittel lenger nede. Vannkraft Fysiske inngrep omfatter kraftreguleringer for 10 forekomster, 9 i Ångermanälven og 1 i Indalsälven. Dette inkluderer magasinering, overføring av vann, og tørrlegging eller reduksjon av vannføring i elver og bekker. I tillegg finner vi 8 forekomster i Dalälven som har blitt renset for tømmerfløtning på norsk side tidligere. Dette medfører fjerning av steiner og utretting av elveløp. Ulikheter Norge og Sverige legger ulik vekt på tiltak når det gjelder fremmede arter og forsuring i grensevannsforekomstene. For fremmede arter omfatter dette både eksotiske arter og innenlandske arter som spres ut over sitt naturlige utbredelsesområde og på den måten påvirker den økologiske funksjonen i vannforekomsten. Fremmed art er registrert i 3 forekomster i Ångermanälven, og 2 i Indalsälven. I Norge anses blant annet spredning av de innenlandske artene ørekyte, gjedde og mort, og de innførte artene signalkreps, canadarøye og regnbueørret, samt parasitter og sykdommer forårsaket av f. eks. Gyrodactylus Salaris og Aphanomyces Astaci (krepsepest) som særskilt viktige å håndtere og sette i verk tiltak mot. I prinsippet gjelder det samme for Sverige, men problematikken har ikke fått samme oppmerksomhet som i Norge. Det anerkjennes av de svenske myndighetene at man skal tilstrebe å følge de norske planene for vassdragene som krysser grensen, uavhengig av hvilket land som ligger nedstrøms. Tiltakene som er utarbeidet med hensyn til fremmede arter ligger under Länsstyrelsenes ansvar og er nærmere beskrevet i tiltaksprogrammet for De omhandler viktigheten av strengere retningslinjer for hvor og hvordan utsettinger av fisk skal skje, men også om behov for informasjonskampanjer knyttet til risiko og hva som skjer med økosystem når man flytter fisk mellom vannforekomster og setter ut fremmede arter i vannforekomster. Når det gjelder forsuring har staten det overordnede ansvaret både i Norge og Sverige, men i Sverige har Länsstyrelsen ansvar for tiltak i grensevannsforekomstene i og med at de områdene som er aktuelle er beskyttede områder og statlig eiendom. Sverige har utpekt forsurede forekomster i langt høyere grad enn Norge og har drevet omfattende arbeid med overvåkning og tiltak, også i fjellområdene. I Dalälven er det registrert 2 forekomster påvirket av sur nedbør. Forut for undersøkelser og tiltaksgjennomføring i grensevannsforekomstene finnes det et behov for ytterligere samarbeid mellom landene. Som følge av samarbeidet rundt forvaltningsplaner og tiltaksprogram har det blitt ført diskusjoner om en felles satsning for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for fjellvann på begge sider av grensen. En ide som diskuteres er å gjennomføre undersøkelser med felles metodikk og opplegg innenfor rammen av et interreg-samarbeid. Et slikt prosjekt skulle senere 10 av 109

18 kunne legges til grunn for et mer utvidet samarbeid rundt klassifisering og tiltak. Videre diskusjoner omkring dette vil gjennomføres. 4. Miljømål Miljømål vedtas for alle vannforekomster i deres respektive land. Det innebærer at målene har rettslig hjemmel som bare kan vedtas for vannforekomster innen det enkelte landets grenser. Med andre ord kan ikke de norske vannregionmyndighetene vedta miljømål for de delene som ligger utenfor norsk territorium og samordning kreves derfor med svenske myndigheter der forskjeller finnes i grensevassdrag mellom Norge og Sverige. Det som skiller de norske miljømålene fra de svenske er at det er ulikheter i forhold til måldato for unntak med tidsfrister. Norge anvender 2021, 2027 og 2033 som frister, mens datoene er 2021 og 2027 i Sverige. Et felles utgangspunkt er at unntak for minst god økologisk status skal anvendes med tidsfrist til 2021 som blir det harmoniserte målåret for grensevannforekomster som har status dårligere enn god etter 2015 til tross for iverksatte tiltak. STANDARD MILJØMÅL INNEN 2021 SETTES FOR VANNET I GRENSEVANNOMRÅDENE I VANNREGION TRØNDELAG MED MINDRE ANNET ER ANGITT I REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN. Vannregion Trøndelag anvender i utgangspunktet standard miljømål, minst god økologisk og kjemisk, for alle vannforekomster i grensevannområdene innen 2021, med mindre annet er angitt i planen eller planens vedlegg Overvåkning Overvåkning av vannforekomster i nedslagsfelt som krysser grensen følger nedstrømslandets overvåkningsprinsipper (figur 2). Avvik fra dette generelle prinsippet kan gjøres etter avtale mellom de regionale og/eller lokale myndigheter eller kommuner, og framstilles i det respektive lands database for bedømminger (vann-nett/viss). Samordningen mellom Glomma og Bottenhavet går gjennom vannregion Trøndelag for å forenkle arbeidet og inkluderes i denne planen. Pågående overvåkning i vannregion Trøndelag, Nordland og Glomma, samt Bottenhavets vattendistrikt er utformet for å imøtekomme regionenes ulike behov. Under samarbeidsmøtene ble en stor mangel på data i grensevannområdene synliggjort, og mer overvåkning må planlegges inn framover. En framtidig plan for slik overvåkning kan eventuelt utgå fra en sammenfatning av tilgjengelig overvåkning. Behovet bør ses i forbindelse med påvirkningstrykket og kunnskapsbehovet. For 1. planperiode har det ikke forekommet slike avvik. Beslutning om iverksetting av overvåkingsprogrammene fattes av respektive lands myndigheter innenfor landets grenser. 11 av 109

19 Figur 3: overvåkningsprinsipper over riksgrensen For nedslagsfelt som renner til Norge gjelder k Ne dsl For nedslagsfelt som renner til Sverige gjelder svenske i i 4.2. Beskyttede områder Enkelte områder er utpekte som beskyttede områder i vannforvaltningen ettersom de trenger særskilt vern. Øvrige målsetninger kan derfor kommer til anvendelse i tillegg til miljømålene i denne planen, og arbeidet med disse områdene må derfor ses i en sammenheng mellom gjennomføring av vannforskriften og det regelverket som beskriver vernet. Dette omtales nærmere i den regionale vannforvaltningsplanens kapittel 2.9 og 4.2, samt i planens vedlegg. Ansvaret for håndheving av beskyttede områder tilligger flere ulike myndigheter. Vannregionmyndigheten i Trøndelag har ansvar for at de beskyttede områdene beskrives på en slik måte at de angitte kravene etter vernebestemmelsen kan oppfylles. Et nasjonalt register over beskyttede områder i Norge er under utarbeidelse Tiltak For vann som starter på norsk side av riksgrensen men renner til Sverige foreslår Norge tiltak og omvendt. På norsk side finnes det totalt 38 vannforekomster som er satt i risiko for å ikke nå miljømålet i 2021 i grensevannområdene. For disse er det meldt inn i alt 52 tiltak, fordelt på 4 i Indalsälven, 18 i Ångermanälven, og 30 i Dalälven. For nærmere beskrivelse av forslagene til tiltak, se tiltaksprogrammet for perioden av 109

20 5. Tiltaksoversikt for grensevannsforekomster med registrerte påvirkninger og forslag til tiltak i norsk del av Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven vannområder Nr. Vann-nett ID Navn Vannområde Kommune Påvirkning Tiltak Myndighet L Vektaren Ångermanälven Røyrvik Vannkraft (dam) Ingen tiltak. GØP 2021 = dagens. NVE L Vektaren Ångermanälven Røyrvik Ørekyt (elritsa) Informasjon Fylkesmannen L L L Huddingsvatn vestre Huddingsvatn vestre Huddingsvatnet østre Ångermanälven Røyrvik Avrenning fra gruver Undersøkelser, pilotfase Ångermanälven Røyrvik Ørekyt (elritsa) Ångermanälven Røyrvik Avrenning fra gruver - Spredningshinder oppstrøms Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltnin g Fylkesmannen Direktoratet for mineralforvaltnin g L Huddingsvatnet østre Ångermanälven Røyrvik Ørekyt (elritsa) Informasjon Fylkesmannen R Huddingselva Ångermanälven Røyrvik Avrenning fra gruver - Direktoratet for mineralforvaltnin g R Huddingselva Ångermanälven Røyrvik Ørekyt (elritsa) Informasjon Fylkesmannen R Litjelva nedstrøms inntak Ångermanälven Røyrvik Minikraftverk - Konsesjonsfritt (NVE) av 109

21 Nr. Vann-nett ID Navn Vannområde Kommune Påvirkning Tiltak Myndighet R Litjelva nedstrøms Ångermanälven Røyrvik Overføring av vann - NVE inntak R Nyvikelva Ångermanälven Røyrvik Overføring av vann (småkraftverk) - NVE R Sagbekken Ångermanälven Røyrvik Omsøkt kraftverk - NVE R Tunnsjøbekken Ångermanälven Røyrvik Vannuttak Fremmes til revisjon av VRU. GØP 2021 = sikre selvreproduserende fiskebestand NVE L Limingen Ångermanälven Røyrvik Vannkraft (dam) Ingen tiltak. GØP 2021 = NVE dagens. Minstevannføring. Vurderes R Linvasselva Ångermanälven Lierne Uten minstevannføring av svensk domstol. GØP NVE 2021 = styrke fiskebestand R Røyrvikelva Ångermanälven Lierne Vannuttak Ingen tiltak. GØP 2021 = dagens. NVE R Havdalselva midtre del Ångermanälven Lierne Vannuttak - NVE R Havdalselva midtre del Ångermanälven Lierne R Arvassåa Indalsälven Lierne 16 Kraftverk med minstevannføring Overføring av vann (usikker informasjon) - NVE - NVE R Inderdalsåa Indalsälven Lierne Ørekyt (elritsa) Informasjon Fylkesmannen R Ullandselva Indalsälven Lierne Ørekyt (elritsa) Informasjon Fylkesmannen 14 av 109

22 Nr. Vann-nett ID Navn Vannområde Kommune Påvirkning Tiltak Myndighet R R Gauna - Grense Ståggåelva Bekk fra Storsømmeltjønna Dalälven Indalsälven Snåsa Ingen registrerte - - Engerdal R Bergåa Dalälven Trysil R Drevja Dalälven Trysil 17 Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet R Drevja Dalälven Trysil Morfologiske endringer Biotopforbedring Fylkesmannen R Elv fra Storbron Dalälven Trysil L Fløtningsjøen Dalälven Engerdal Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) L Fløtningsjøen Dalälven Engerdal Morfologiske endringer R Gira Dalälven Trysil L Grøvelsjøen Dalälven Engerdal Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet 15 av 109

23 Nr. Vann-nett ID Navn Vannområde Kommune Påvirkning Tiltak Myndighet R R Gutua nedstrøms Gutulisjøen Gutua nedstrøms Gutulisjøen Dalälven Engerdal R Herjåa - bekkefelt Dalälven Engerdal Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Dalälven Engerdal Morfologiske endringer Biotopforbedring Fylkesmannen Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet R Kratltjønnan m fl Dalälven Engerdal Sur nedbør Kalking Miljødirektoratet R Kvisla - bekkefelt Dalälven Engerdal Sur nedbør Administrativt Miljødirektoratet R R R R Ljøra nedre del til Næra Ljøra nedre del til Næra Ljøra Næra - grensen Ljøra Næra - grensen Dalälven Trysil Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Dalälven Trysil Morfologiske endringer Biotopforbedring Fylkesmannen Dalälven Trysil R Ljøra øvre del Dalälven Trysil Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Dalälven Trysil Morfologiske endringer Biotopforbedring Fylkesmannen Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet R Ljøra øvre del Dalälven Trysil Morfologiske endringer Biotopforbedring Fylkesmannen av 109

24 Nr. Vann-nett ID Navn Vannområde Kommune Påvirkning Tiltak Myndighet R Næra Dalälven Trysil R Staupåa Dalälven Engerdal Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Miljødirektoratet R Staupåa Dalälven Engerdal Morfologiske endringer Biotopforbedring Fylkesmannen R Tangåa Dalälven Trysil Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet R Tangåa Dalälven Trysil Morfologiske endringer Administrativt. Kunnskap. Fylkesmannen R Tollåa Dalälven Engerdal R Valåa Dalälven Engerdal L Vonsjøen Dalälven Engerdal R R Vurrusjøen - bekkefelt Vurrusjøen - bekkefelt Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) Tungmetaller (langtransportert forurensning) Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Administrativt. Minamatakonvensjonen Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Dalälven Engerdal Avrenning fra landbruk Fangdammer Fylkesmannen Dalälven Engerdal Avrenning fra landbruk Tiltak mot punktutslipp Fylkesmannen av 109

25 Nr. Vann-nett ID Navn Vannområde Kommune Påvirkning Tiltak Myndighet R Vurrusjøen - bekkefelt Dalälven Engerdal Avrenning fra landbruk Vegetasjonssoner Fylkesmannen av 109

26

27 Statsråden Deres ref Vår ref Dato 15/ Klima- og miljødepartementets godkjenning av regionale planer for vannforvaltning i vannregion Trøndelag for planperioden Innledning 1.1. Vanndirektivet, vannforskriften og vannforvaltningsplanene Klima- og miljødepartementet har mottatt Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag med Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven for planperioden til godkjenning. Planen er en regional plan utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vannforskriften, og er vedtatt i fylkestingene i Møre og Romsdal 8. desember 2015, Nord-Trøndelag 10. desember 2015, Sør-Trøndelag 16. desember 2015 og Hedmark 8. mars Planene ble oversendt departementet for godkjenning 15. januar Det følger av vannforskriften 29 at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen. Kongens myndighet til å godkjenne regionale vannforvaltningsplaner er delegert til Klima- og miljødepartementet ved kongelig resolusjon 19. juni Samtidig ble myndigheten etter plan- og bygningsloven kapittel 8 for behandling av de regionale vannforvaltningsplanene overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement. Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs rammedirektiv for vann fra Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensningsloven. Vannforskriftens formål er å beskytte, og om nødvendig forbedre, en i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Kongens gate 20 Telefon: Telefaks: Org. nr.: av 109

28 bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det generelle målet i vannforskriften er at alle vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk, og miljømålene skal i utgangspunktet nås innen En vannforekomst kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert som følge av fysiske inngrep på nærmere angitte vilkår. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster er miljømålet godt økologisk potensial og god kjemisk. For å oppfylle miljømålene, skal det utarbeides tverrsektorielle forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Forskriften har også bestemmelser om unntak fra miljømålene slik som fristutsettelse, mindre strenge miljømål og adgang til å tillate ny virksomhet selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at en forringes dersom gitte kriterier er oppfylt. På bakgrunn av en vurdering av miljøen i vannforekomstene skal det fastsettes konkrete mål for den enkelte vannforekomst, herunder om det er behov for fristutsettelse eller mindre strenge miljømål. I tillegg skal eventuelle andre miljømål, herunder miljømål for beskyttede områder, også nås. Ved innlemmelsen av vanndirektivet i EØS-avtalen ble det vedtatt at forvaltningsplanarbeidet i Norge skulle synkroniseres med EU-landenes andre planperiode, som ble påbegynt i I perioden gjennomførte Norge en frivillig prøveperiode med forvaltningsplaner for omtrent 20 prosent av vannforekomstene ("pilotplanene"). De første vannforvaltningsplanene som Norge formelt er forpliktet til å utarbeide i henhold til direktivet ble vedtatt i fylkestingene i 2015, og den foreliggende planen er en av disse Generelt om departementets godkjenning av planene Det følger av vannforskriften 29 at departementet i forbindelse med godkjenningen kan fastsette slike endringer i planen som "finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser". Dette innebærer at departementet i godkjenningen skal vurdere planen i et nasjonalt perspektiv og påse at planen er i samsvar med nasjonal politikk, herunder kravene i vannforskriften og nasjonale føringer. Departementet tar i sin behandling av planen stilling til eventuell uenighet jf. vannforskriften 26. Kravene i vannforskriften om kost-nyttevurderinger er i svært liten grad oppfylt i de regionale vannforvaltningsplanene. Departementet godkjenner likevel planene uten at de nødvendige endringene er gjort fullt ut for at planene skal være i samsvar med vannforskriften (se imidlertid særskilte vurderinger og endringer på vannkraftområdet). Dette innebærer at videre bruk og gjennomføring av planene er heftet med stor usikkerhet, og at det på ordinær måte skal gjennomføres en kost/nytte-vurdering for hvert enkelt tiltak som er tenkt å bidra til oppfølging av planene. Departementet understreker at vurdering av hvert enkelt tiltak gjøres av sektormyndigheter på vanlig måte gjennom eksisterende lovverk. Vannforvaltningsplanen er endelig når sentral godkjenning fra departementet foreligger. Den fremlagte planen vedtatt av fylkestinget og departementets godkjenningsvedtak utgjør til sammen endelig godkjent plan. Den nasjonale godkjenningen har medført endringer i den regionale planen. Tiltaksprogram, handlingsprogram og overvåkingsprogram er ikke gjenstand for godkjenning, og det er derfor ikke tatt stilling til innholdet i disse dokumentene i departementets godkjenning. Side 2 20 av 109

29 1.3. Den juridiske virkningen av godkjent plan Når den regionale vannforvaltningsplanen er godkjent, skal den legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf. vannforskriften 29 og plan- og bygningsloven 8-2. Planvedtaket skaper forpliktelser for offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Planen vil være et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og regional myndighet. De regionale vannforvaltningsplanene har ikke direkte rettsvirkning overfor den enkelte innbygger. Med uttrykket "legges til grunn" menes ikke at planen medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Planen er imidlertid et grunnlag for å reise innsigelser til planforslag som kan ha rettslig binding. Andre myndigheter, organisasjoner eller enkeltpersoner vil ikke kunne reise rettslige krav mot noen myndighet på grunnlag av det som står i en regional plan. Både forutsetninger og forhold forøvrig vil kunne endre seg etter at planen er vedtatt. Det kan også oppstå situasjoner eller fremkomme ny eller mer presis kunnskap i enkeltsaker som planen ikke har fanget opp. Slike forhold kan tilsi andre løsninger enn det som følger av planen. Det må foreligge endringer i forutsetningene, som oppdatert kunnskap, eller andre særlige grunner for å fravike en vedtatt plan. Dette kan gjøre det nødvendig å endre eller gjøre unntak fra det fastsatte miljømålet for neste planperiode. Da Stortinget samtykket til innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen, ble det presisert at berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling, og at hjemlene for å gjennomføre de miljøforbedrende tiltakene er nedfelt i eksisterende lovgivning. Vannforskriften setter rammer for vannforvaltningen, men den endrer ikke gjeldende ansvarsfordeling mellom de ulike sektormyndighetene. Det er sektormyndighetene som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede tiltakene og premissene for fastsettelse av miljømål. De godkjente miljømålene forutsetter etterfølgende vurdering og eventuelt beslutning om tiltak fra sektormyndighetene Forholdet til naturmangfoldloven Departementet mener at vannforvaltningsplanen vil bidra til å ivareta forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven 4 og 5. Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og at vurderingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen. Krav til kunnskapsgrunnlaget i 8 oppfylles gjennom arbeidet med karakterisering. Forvaltningsplanen legger økosystemtilnærming til grunn, og er slik sett i samsvar med naturmangfoldloven 10. Føre-var-prinsippet i 9, prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver i 11 og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i 12 vil måtte trekkes inn ved den konkrete utformingen av det enkelte tiltak. Side 3 21 av 109

30 2. Departementets vurdering av planprosessen og innholdet i regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag 2.1. Om planprosessen Arbeidet med regional vannforvaltningsplan skal følge plan- og bygningslovens generelle regler om planlegging, herunder bestemmelser om offentlig deltakelse og informasjon, høring og vedtak av plan. I tillegg har vannforskriften særlige regler om planlegging. Planen skal inneholde et sammendrag av offentlige informasjons- og høringstiltak som er truffet, resultatene av dem og endringer i planen som følge av dem. Medvirkning i vannregion Trøndelag er godt ivaretatt både gjennom formelle høringer, og gjennom arbeidet på vannområdenivå. Organisering i vannregion Trøndelag har vært i tråd med vannforskriften. I tillegg til vannforskriftens krav, er det etablert ytterligere strukturer for å sikre en best mulig gjennomføring av arbeidet med vannforskriften. 2.2 Om planens innhold Hovedutfordringene i vannregion Trøndelag er utslipp fra spredte avløpsanlegg, landbrukspåvirkning, tap fra kommunalt avløp, urbanisering, vannkraft, gruveforurensning, vindkraft, klimaendringer, rømt oppdrettsfisk og lakselus, Gyrodactylus salaris, vei- og jernbaneanlegg, skipsfart, havner, langtransportert forurensning og fremmede arter. Det er til sammen 3655 vannforekomster i vannregion Trøndelag. Det er fremdeles vannforekomster i mulig risiko i regionen. Alle vannforekomster skulle vært vurdert til å være «i risiko» eller «ikke i risiko» innen ferdigstilling av plan. I vannregionen har 64 % av overflatevannforekomstene oppnådd miljømålet god eller svært god økologisk, 10,6 % av disse har svært god. Selv om påvirkningsanalysen peker på en rekke påvirkningstyper som er relevant med hensyn på miljøgifter og kjemisk, har 99 % av vannforekomstene i vannregion Trøndelag udefinert kjemisk. Vannregionen peker på at det vanskelig å sette miljømål for kjemisk pga. lite data. Planen sier imidlertid at vannregionen setter standard miljømål for alle vannforekomster med mindre annet er sagt. Det er dermed ikke presentert noen vurdering av risiko for ikke å oppnå god kjemisk. Dette til tross for at miljøgifter av betydning for kjemisk presenteres som vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregionen. Det er i alt 312 sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Trøndelag. Planen har ingen oversikt over hvilke påvirkninger som medfører så store endring at vannforekomstene blir vurdert til å være sterkt modifiserte. Planen beskriver imidlertid den nasjonale veiledningen som ligger til grunn for utpekingen. Tre vannforekomster har utsatt frist for å nå miljømålet til 2027 i vannregion Trøndelag, samtlige er sterkt modifiserte vannforekomster. Bruk av unntak er ikke begrunnet. Det er behov for statlige ressurser til overvåking, men det er også et stort potensiale for sektormyndigheter til å utnytte eksisterende hjemler til å pålegge virksomheter overvåking. Ulike sektormyndigheter bør samarbeide om utvikling av felles overvåkingsprogrammer i et vannområde eller annet hensiktsmessig avgrenset geografisk område. Side 4 22 av 109

31 Om klimaendringer og klimatilpasning Arbeidet med klimatilpasning vil bli viktig framover og både dagens klima og framtidige klimaendringer må inngå i vurdering av miljø og utvikling av klimarobuste tiltak for å sikre god i framtiden. Dette blant annet fordi planene legger føringer og rammer ut over Klimaendringer er godt beskrevet i vannregion Trøndelag sin plan og viktigheten av å jobbe videre med klimatilpasningstiltak framover er understreket. Departementet viser i denne sammenheng til at rapporten Klima i Norge 2100 ble oppdatert den 15. september Det er en intensjon om å utarbeide fylkesvise klimarapporter i løpet av I det videre arbeidet, og ved neste rullering av planene, bør forvaltningsplanene vise til og bygge på de til enhver tid sist oppdaterte klimarapporter (ytterligere informasjon om klimarapporter finnes på Om beskyttede områder Planen har en god oversikt over de ulike typene beskyttede områder. Planen viser imidlertid at det ikke er utarbeidet særskilte miljømål for beskyttede områder med utgangspunkt i grunnlaget for beskyttelse Om uenighet i planen Planen beskriver ingen uenighet knyttet til karakterisering, fastsettelse av miljømål eller tiltak, knyttet til konkrete vannforekomster. Planen beskriver de uavklarte problemstillinger knyttet til påvirkning fra havbruk på vill anadrom fisk i løpet av planprosessen (lakselus og rømt oppdrettsfisk). Spørsmålet er nærmere behandlet i kapittel 3.4 om akvakultur. 3. Om de enkelte påvirkningene i vannregion Trøndelag 3.1. Landbruk a) Nasjonal politikk på området Norsk landbruk skal fylle flere oppgaver, og bærekraftig landbruk er ett av fire hovedmål i landbrukspolitikken. Det er et mål at tapet av næringsstoffer fra jordbruksproduksjon skal være minst mulig. All jordbruksvirksomhet gir en risiko for avrenning av næringsstoffer til vannforekomster, ettersom jordbruk skjer i et åpent, naturlig system. Vanlig avrenning fra jordbruksdrift er derfor ikke omfattet av forurensningsloven. Fordi det er jordbruksdrift i store deler av landet, både på dyrka mark og beite, vil jordbruket kunne gi avrenning til et svært stort antall vannforekomster, slik det er registrert i Vann-Nett. Mye av miljøsatsingen i jordbruket er samlet i et nasjonalt miljøprogram, som gjennom virkemidler lokalt, regionalt og nasjonalt legger til rette for en effektiv og målrettet Side 5 23 av 109

32 miljøinnsats. Nasjonalt miljøprogram rulleres hvert fjerde år, noe som innebærer at det er rom for å gjøre tilpasninger til de utfordringer som vannforvaltningsplanene avdekker. b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen I Trøndelag er avrenning fra landbruk listet opp som påvirkningsfaktor nr. 1 på elv og nr. 2 på innsjø. For kystvann er påvirkningen fra jordbruk mindre og ligger som påvirkningsfaktor nr. 5. For elver og innsjøer er det påvirkninger fra landbruk, urban utvikling og vannkraftproduksjon som dominerer, og i antall er svært mange av tiltakene (846 tiltak) rettet mot landbrukspåvirkning. Trøndelag har 828 registrerte vannforekomster med hovedpåvirkning fra landbruk (registrert som «Påvirkningsgruppe») i Vann-Nett. Ingen synes å være registrert med utsatt frist etter 9. Fire av vannforekomstene er imidlertid registrert med miljømål «svært dårlig» (uten at det er skissert om 9 eller 10 skal benyttes). I henhold til data fra Vann-Nett har 237 av vannforekomstene dårlig eller svært dårlig i dag, uten at det benyttet utsatte frister. Det er stor variasjon i pålitelighet i kunnskapsgrunnlaget for vannforekomstene, og det fremgår at kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Tiltaksprogrammet legger opp til betydelig overvåking og problemkartlegging. Alle kjente og relevante tiltak innenfor jordbruket er nevnt og foreslått benyttet. Virkemidlene for gjennomføring av tiltak som nevnes omfatter særlig regionale miljøprogram (RMP), spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskriftskrav (bla forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav, forskrift om gjødslingsplanlegging) og veiledning. Det pekes også på behov for mer problemkartlegging og overvåking for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke pekt på behov for nye tiltak eller virkemidler. Departementet er også av den oppfatning at virkemidlene i landbruket i hovedsak er på plass, og at eksisterende virkemidler kan nyttes aktivt og målrettet. Det er viktig å være oppmerksom på de utfordringene som ligger i klimamessige endringer og dermed risiko for økt avrenning. c) Departementets vurderinger og endringer I forvaltningsplanen kap 5.4 er tiltaksprogrammet oppsummert. Det fremgår at det for de fleste tiltak mangler kost-nytte vurderinger. Det er heller ingen angivelse av omfanget av jordbrukstiltakene og hvor store tiltaksområder som er aktuelle. Dette gjøre det vanskelig å bedømme tiltakene i forhold til andre nasjonale føringer, som målet om økt matproduksjon. Høy gjennomføringsgrad av enkelte tiltak kan ha en negativ virkning for totalproduksjonen. Tiltaksgjennomføring i landbruket kan påvirke både inntekts- og kostnadssiden på en negativ måte, innebære «arealbeslag» og legge begrensninger på agronomisk optimal drift i både plante- og husdyrproduksjon. Dette er imidlertid forhold som sektormyndigheten må vurdere ved valg av tiltak og utforming av virkemidler. Departementet vil peke på at det for vannforekomster med betydelig jordbrukspåvirkning kan være usikkert hvorvidt det er realistisk å nå målet om god økologisk i 2021, spesielt med tanke på nye nedbørsmønstre som følge av klimaendringene. Det er også usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget og effekter av tiltakene. Side 6 24 av 109

33 Departementet foretar ingen endringer i planen. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Det mangler kostnadsvurderingene for de fleste tiltakene som er foreslått. Ved vurdering av tiltak må det imidlertid også tas hensyn til både effekter og nytte, andre samfunnsmessige hensyn osv. Forvaltningsplanen antyder ikke noe om samlede kostnader ved planen, eller kostnader for landbruket. Etter departementets vurdering er det et dårlig grunnlag for å vurdere de kostnadsmessige konsekvensene av planforslaget. De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet i kapittel 4. e) Administrative konsekvenser Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere administrative konsekvensene for de ansvarlige myndighetene Samferdsel a) Nasjonal politikk på området Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk. Den gjeldende NTP (Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan ) presiserer at «Vannforskriften skal bl.a. følges opp ved at transportetatene gjennomfører nødvendige tiltak i alle relevante vannforekomster innen 2020». b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen De vanligste negative påvirkningene fra samferdselssektoren gjelder forurensning av vannforekomster, fysiske inngrep i vannforekomster og vandringshindre for fisk og andre vannlevende organismer. Relevante tiltak er spesielt knyttet til metode og bruk av kjemikalier og salt under drift og vedlikehold av infrastruktur samt utbedring av vandringshindre. c) Departementets vurderinger og endringer I vannforvaltningsplanen er det lite fokus på planlagte nye samferdselstiltak, og eventuell effekt og målkonflikter på grunn av disse. For samferdselssektoren gjelder dette spesielt tiltak foreslått i Nasjonal Transportplan. Kunnskapsgrunnlag for vannforekomster i kystvann er særlig mangelfullt. For å bedre kunnskapsgrunnlaget til neste planperiode planlegger Kystverket å gjennomføre et FoUprosjekt med bistand fra Miljødirektoratet. Prosjektet dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer og har som formål å skaffe nødvendig kunnskap om når maritim infrastruktur kan være en vesentlig påvirkning på økologisk og vannkvalitet, og hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle for å nå miljømålene i vannforskriften. Dette er et bidrag til problemkartleggingen og vil gi et bedre grunnlag for å vurdere påvirkningsgrad, miljømål og Side 7 25 av 109

34 eventuelle nødvendige tiltak. Det skal også utarbeides en veiledning for vurdering av maritim infrastruktur før neste planrullering. Departementet foretar endringer i form av utsatt frist for oppnåelse av miljømål til 2027 etter vannforskriften 9 bokstav a for disse kystvannlokalitetene i påvente av bedre kunnskap/problemkartlegging og ny veileder for vurdering av maritim infrastruktur, se vedlegg 1. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Innen samferdselssektoren er det store usikkerheter knyttet til kostnader for tiltak som følge av forvaltningsplanene. Generelt er det lite erfaring med kostnader av tiltak som fjerning av vandringshindre, overvåking og problemkartlegging. Når det gjelder overvåking/kartlegging er det usikkert hvilke bidrag som forventes av sektorene. Ved eventuell utbedring av de 52 registrerte vandringshinder i Sør-Trøndelag forventes en kostnad på mellom 30 og 71 mill. kr. Mer nøyaktige kostnadstall vil komme frem etter hvert som de enkelte tiltakene blir prosjektert. Kostnadene vil også være avhengig av muligheten for samarbeid med andre aktører som samtidig har tiltak i vassdraget. For Nord-Trøndelag gjenstår det utbedring av ett vandringshinder i Florbekken under E14 som vil medføre en større innsats. Kostnadene ved dette tiltaket er anslått til ca. 1 mill. kr. Kostnader til tunnelvask og vedlikehold av eksisterende rensebasseng inngår i vanlige driftsog vedlikeholdsbudsjetter. Investeringstiltak i forbindelse med nye store vegprosjekter (etablering av rensebasseng mv.) blir godkjent etter plan- og bygningsloven og får konsesjon/utslippstillatelse etter forurensningsloven/forskriften. Disse kostnadene er ikke med her. Store vegprosjektet er pålagt å prosjektere løsninger for håndtering av forurenset vann, både i anleggs- og driftsfasen. De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet i kapittel 4. e) Administrative konsekvenser Det går mye ressurser til overvåking og problemkartlegging i forbindelse med vannforvaltningsplanene. En god del av de siste avklaringene, f.eks. ansvarsforhold, kilder med mer gjenstår også. Videre vil prosjektering av enkelttiltak, samt oppfølging/gjennomføring av tiltak kreve administrativ oppfølging. Dette gjelder både for nye investeringer og drift- og vedlikeholdsrutiner Vannkraft a) Nasjonal politikk på området De viktigste nasjonale styringsdokumentene for planarbeidet og departementets godkjenning på vannkraftområdet er: Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015 Side 8 26 av 109

35 2016) samt Meld. St. 14 ( ) Natur for livet og Innst. 294 S ( ), nasjonale føringer i brev av 24. januar 2014 fra KLD og OED til vannregionene, med henvisning til rapport 49:2013 fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Miljødirektoratet og veileder 01:2014 for Sterkt modifiserte vannforekomster. Det er i hovedsak Olje- og energidepartementet som forvalter sektorlovverket og dermed virkemidlene som regulerer denne sektoren. De nasjonale føringene skal sikre en riktig balanse mellom miljøforbedringer og hensynet til kraftproduksjon. I føringene tas det utgangspunkt i rapport 49:2013 som går gjennom alle konsesjoner som kan revideres fram til Rapporten skiller mellom vassdrag i kategori 1.1 (høy prioritet) og 1.2 (lavere prioritet), når det gjelder potensial for forbedring av viktige miljøverdier opp mot kostnadene ved slipping av vann/magasinrestriksjoner. For å kunne vurdere mulig redusert produksjon ble det i gjennomgangen benyttet en hydrologisk standardstørrelse ("Q95") for minstevannføring. Det samlede krafttapet i Norge som kan følge av miljøforbedrende tiltak og fordelingen mellom regionene har påvirket godkjenning av den enkelte planen. Den nasjonale godkjenningen har derfor medført endringer sammenlignet med den regionale prioriteringen i planen. Forbedring av økologien i vannforekomster er hovedformålet med vannforskriften. Dette hindrer ikke at andre hensyn (slik som landskap og friluftsliv) kan medvirke til å få igangsatt revisjon, innkalling eller omgjøring etter vassdragslovgivningen, selv om disse hensyn ikke påvirker fastsetting av miljømålet. I de nasjonale føringene er det lagt til grunn at vassdrag med klarest potensial for miljøforbedring til lavest mulig kostnad skal prioriteres for miljøforbedring. Saksbehandlingstid i enkeltsakene og forventet tid før et tiltak gir en målbar effekt, kan gjøre det nødvendig å bruke adgangen til å utsette måloppnåelsen etter 9. Om tiltakene faktisk skal gjennomføres for å følge opp planen, vurderes etter sektorlovverket etter en mer grundig kost/nytte-vurdering. I Meld. St. 14 ( ) Natur for livet og Meld.St. 25 ( ) Kraft til endring er det slått fast at det vil bli gjennomført revisjon i en rekke vassdrag i første planperiode. En oversikt over hvilke tiltak som vil være iverksatt (dvs. at sektorbeslutning foreligger) vil framgå av midtveisrapporteringen i b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen I følge planen er vannkraftproduksjon en av de viktigste påvirkningsfaktorene i regionen sammen med landbruk og urbanisering. Forvaltningsplanen for Trøndelag er ryddig satt opp med oversikter for hvert vassdrag, og egne faktaark for vannforekomster som krever tiltak. Departementet har registrert 109 vannforekomster der miljømålet er basert på undersøkelser, administrative eller miljøforbedrende tiltak som har med vannkraft å gjøre. Side 9 27 av 109

36 Tiltak som innebærer vannslipp er hovedsakelig foreslått i vassdrag som er prioritert høyest (1.1 vassdrag) i rapport 49:2013. NVE varslet uenighet mot et tidligere planutkast når det gjelder slipp av minstevannføring i Nedre Nea i Neavassdraget, og i øvre del av Søavassdraget, begge vassdrag med prioritet 1.2 i rapport 49:2013. Det er noe uklart hva som gjelder i den endelige vedtatte planen, men det kan synes som om den er vedtatt uten kraftreduserende tiltak i Nedre Nea og Søa. I tillegg er det foreslått slipp av minstevannføring i tre vassdrag som ikke er med i rapporten, Kveinhusbekken, Hindbergelva og Otertjønnbekken, men det er usikkert om dette beror på en feil. Vannregionen har også satt miljømål for reguleringsmagasiner som krever nye magasinrestriksjoner for å oppfylle miljømålet. c) Departementets vurderinger, generelle prinsipper og endringer Ved godkjenningen har det for mange planer vært vanskelig å få en entydig oversikt over hvilke miljømål som følger av planen og mulige konsekvenser for vannkraftsektoren. I godkjenningen har departementet derfor valgt å lage lister over vannforekomster med godkjente miljømål, basert på tiltak som hører under sektorlovverket for vannkraftsektoren. Disse fremgår i vedlegg 2 (miljømål som kan medføre krafttap) og vedlegg 3 (miljømål som kan medføre andre typer tiltak). For disse vannforekomstene er miljømålet i godkjenningen satt høyere enn dagens. For vannforekomster som ikke inngår i listene, vil miljømålet ved godkjenningen være det samme som dagens. Denne framgangsmåten er valgt for å synliggjøre hvor måloppnåelsen er avhengig av nye tiltak. Listene vil inneholde fire kategorier vannforekomster med miljømål: Miljømål for SMVF basert på tiltak som kan få betydning for vannkraftproduksjon. Miljømål for SMVF som er basert på andre tiltak, for eksempel med hjemmel i standardvilkårene i vannkraftkonsesjoner (terskler, fisketrapper, biotopjusterende tiltak etc). Miljømål for naturlige vannforekomster basert på tiltak som kan få betydning for vannkraftproduksjon. Miljømål for naturlige vannforekomster som er basert på andre tiltak, for eksempel med hjemmel i standardvilkårene i vannkraftkonsesjoner (terskler, fisketrapper, biotopjusterende tiltak etc). Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Miljømålene for SMVF settes ut fra antatt virkning av summen av alle "realistiske tiltak". At et tiltak er realistisk betyr at nytten for samfunnet vurderes som større enn kostnadene. Dette kan være tiltak som kan få betydning for endret vannkraftproduksjon eller andre avbøtende tiltak. Den sentrale godkjenningen har tatt utgangspunkt i tiltakene som begrunner miljømålene i planen og Vann-Nett. Veilederen for SMVF og de nasjonale føringene beskriver prosessen og avveiningen for å komme fram til miljømålet for den enkelte vannforekomst. Hver enkelt SMVF med miljømål som forutsetter tiltak som kan få betydning for vannkraftproduksjoner derfor gjennomgått. Side av 109

37 Godkjenningen har tatt utgangspunkt i planens kapitler 4 og 5, samt vedlegg 2a (oversikt over sterkt modifiserte vannforekomster) og Vann-Nett. De vannforekomster som er på listen over godkjente miljømål som forutsetter tiltak som kan få betydning for vannkraftproduksjon og som ikke har vært vurdert i rapport 49:2013 har ikke i alle tilfeller vært gjenstand for en kost-nyttevurdering slik vannforskriften anviser, men oppfyller følgende forutsetninger: Det er satt et miljømål basert på økologiske parametere. Miljømålet er basert på avbøtende tiltak. Fastsettelsen har tatt hensyn til nasjonale føringer. Frist for måloppnåelse er realistisk. Miljømål for SMVFer som ifølge Vann-Nett krever andre pålegg overfor kraftsektoren enn de som påvirker vannkraftproduksjonen, for eksempel pålegg etter standardvilkårene i vannkraftkonsesjoner, er også gjennomgått. Det følger av Meld.St. 25 ( ) Kraft til endring og Meld. St. 14 ( ) Natur for livet at regjeringen vil utrede hvordan dagens naturforvaltningsvilkår eller andre effektive virkemidler kan gjøres gjeldende også overfor konsesjoner som ikke har dette vilkåret i dag. Dette med sikte på at det skal kunne gis pålegg for å oppnå nasjonalt godkjente miljømål i vannforvaltningsplanene for perioden Vannforekomster på listen over godkjente miljømål som forutsetter tiltak som ikke påvirker vannkraftproduksjonen, oppfyller følgende forutsetninger; det er i Vann-Nett angitt konkrete miljøforbedrende tiltak som er egnet til å nå et miljømål som er høyere enn dagens og dagens er ikke satt til "udefinert". Kostnadene ved tiltakene er i liten grad dokumentert i planene. Dette kan føre til at det ved etterfølgende sektorbehandling besluttes at de foreslåtte tiltakene likevel ikke vil bli gjennomført. Miljømålene kan dermed bli justert ned for neste planperiode. Motsatt vil det kunne finnes rimelige og effektive miljøforbedrende tiltak hvor miljømålet likevel er satt til dagens. Det vil i enkelte vannforekomster være miljømål som tilsynelatende står i motstrid til allerede pålagte tiltak. At en vannforekomst ikke har fått godkjent et høyere miljømål innebærer ikke at allerede iverksatte undersøkelser og/eller miljøforbedrende tiltak ikke skal videreføres eller at fremtidige undersøkelser og/eller miljøforbedrende tiltak ikke skal kunne pålegges på vanlig måte i medhold av lovverk eller standardvilkår. Ny kunnskap om og virkninger av igangsatte og planlagte tiltak vil bli lagt til grunn når miljømålene justeres ved rullering av planene. Miljømålene og tiltakene i planene reflekterer generelt et stort behov for bedre kunnskap og problemkartlegging, både for å kartlegge dagens og for å vurdere realistiske avbøtende tiltak. For vannforekomster der kunnskapsinnhenting er det eneste tiltaket, settes miljømålet til dagens. Kunnskapsinnhenting som tiltak beholdes imidlertid i Vann- Nett, da departementet mener at kunnskapsinnhenting er viktig for å finne aktuelle tiltak som grunnlag for å sette miljømål for neste planperiode. Mer kunnskap vil gi grunnlag for å kunne fastsette mer presise miljømål for vannforekomster med kjente miljøproblemer og forbedringspotensial ved rullering av planene. Side av 109

38 For de vannforekomster hvor det i medhold av godkjenningen ikke er forutsatt tiltak, endres miljømålet til dagens ved denne godkjenningen. Dagens er lik godt økologisk potensial (GØP) dersom alle realistiske tiltak er gjennomført og vannforekomsten har et fungerende økosystem. Hvis ikke skal miljømålet være mindre strenge miljømål etter vannforskriften 10. Hvorvidt dagens oppfyller minstemålet for GØP (fungerende akvatisk økosystem) eller ikke, vil gå klart fram og angis i Vann-Nett. Departementet vil sikre at dette gjennomføres etter godkjenningen og før planen blir rapportert til ESA. Departementet vil i samråd med Olje- og energidepartementet gi et eget oppdrag til direktoratene om dette. Miljømål for naturlige vannforekomster Vannforekomster som er preget av vannkraftutbygging skal ikke utpekes som SMVF dersom god allerede er oppnådd eller med rimelighet kan nås. Det er angitt i vedlegg 2 hvilke naturlige vannforekomster preget av vannkraftutbygging som kan nå god økologisk (GØT) gjennom tiltak som kan gi krafttap. De øvrige vannforekomstene som i planen er satt som naturlige vannforekomster, som er påvirket av vannkraft og som ikke med rimelighet kan nå GØT er per definisjon SMVF. Det kan finnes realistiske tiltak for å bedre miljøen også for disse, men miljømålet er da eventuelt satt som GØP eller lavere (mindre strenge miljømål - MSM). For bekkeinntak er det generelt ikke positiv nytte/kost ved å slippe vann. Disse gis derfor i hovedsak unntak fra miljømålet "god " etter vannforskriften 10, og det settes mindre strenge miljømål. Naturlige vannforekomster preget av vannkraftutbygging som ifølge Vann-Nett krever avbøtende tiltak som ikke gir tap i kraftproduksjon for å oppnå GØT er angitt i vedlegg 3. Der GØT ikke med rimelighet kan nås ved hjelp av foreslåtte konkrete, fysiske tiltak (for eksempel der det kun er foreslått administrative tiltak eller problemkartlegging), er vannforekomsten pr. definisjon ikke naturlig men sterkt modifisert. Status for vannforekomster endret fra naturlig til SMVF vil oppdateres i Vann-Nett før rapportering. Antagelig er det mange naturlige vannforekomster som egentlig burde vært utpekt som SMVF. Tilsvarende kan det vise seg at vannforekomster er feilaktig utpekt som SMVF fordi det likevel finnes avbøtende tiltak som gjør at GØT med rimelighet kan nås. Mer kunnskap vil gi grunnlag for en mer korrekt vurdering av om en vannforekomst skal ha status som naturlig, eller bli utpekt som SMVF ved rullering av planen. Magasinrestriksjoner Når det gjelder miljømål for reguleringsmagasiner som krever magasinrestriksjoner som tiltak, har departementet ikke godkjent disse og setter miljømålet lik dagens. Magasinrestriksjoner vil i begrenset grad gi en målbar økologisk forbedring, og ønske om magasinrestriksjoner er i hovedsak begrunnet utfra brukerinteresser (for eksempel landskap/friluftsliv). Bruk av magasinrestriksjoner vil ha betydning for kraftproduksjon og reguleringsevne. Det vil også ha konsekvenser for muligheten til å oppnå miljømål på Side av 109

39 nedstrøms elvestrekning. I tillegg har magasinene ofte viktige funksjoner for flomdemping, forsyningssikkerhet og brukerinteresser. Disse hensynene er imidlertid vanskelig å vurdere opp mot økologiske forbedringer. Departementet mener derfor at forslagene om magasinrestriksjoner ikke kan inngå som tiltak i miljømålfastsettelsen og heller må vurderes i den enkelte revisjonssak der dette er aktuelt. Departementet forutsetter på denne bakgrunn at eventuelle magasinrestriksjoner begrunnet av miljøhensyn vurderes av sektormyndigheten i de kommende revisjonene der alle vilkår som omfattes av vassdragskonsesjonene er gjenstand for revisjon. Øvrige tiltak i magasiner (eks. fiskeutsetting, biotoptiltak) er for enkelte vannforekomster ansett som realistiske tiltak og lagt til grunn for godkjenning av miljømålene. Prinsipper for bruk av tidsutsettelse Forventet tidspunkt for måloppnåelse vil bero på flere faktorer. Det vil ta tid å utrede og saksbehandle aktuelle miljøtiltak. Forvaltningsloven stiller strenge krav til kunnskapsgrunnlag, medvirkning og adgang til å klage. Det vil også ta tid før tiltak er iverksatt fordi fysiske tiltak skal detaljplanlegges, dimensjoneres og bygges. Den økologiske responsen på tiltaket vil også ta noe tid. Av disse grunner kan det være behov for å bruke tidsutsettelse av måloppnåelse for flere vannforekomster. Departementet har lagt følgende prinsipper til grunn for tidspunkt for måloppnåelse når det gjelder vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap: Måloppnåelse 2021: Revisjonssaker der det er utarbeidet et revisjonsdokument. Innkallings- og omgjøringssaker der det er en påbegynt sak. Måloppnåelse 2027: Revisjonssaker der det pr. i dag er fremmet krav om revisjon. Alle andre innkallings- og omgjøringssaker. Måloppnåelse 2033: Framtidige revisjonssaker der det ennå ikke er fremmet krav. Departementet har lagt følgende prinsipper til grunn for tidspunkt for måloppnåelse når det gjelder vannforekomster med miljømål som forutsetter andre typer tiltak: Måloppnåelse 2021: Der tiltak kan pålegges i medhold av gjeldende standardvilkår, eller ved en revisjon der revisjonsdokument er utarbeidet, eller ved innkalling eller omgjøring der sakene er påbegynt. Måloppnåelse 2027: Alle andre tiltak, for eksempel de som ikke har hjemmel for pålegg etter standardvilkårene og som forutsetter enten revisjon, innkalling eller omgjøring, eller prosess for å innføre dagens naturforvaltningsvilkår eller andre effektive virkemidler, jf. Meld.St. 25 ( ) og Meld.St. 14 ( ). Side av 109

40 Departementets endringer Departementet har i vedlegg 2 og 3 angitt de vannforekomster med miljømål som er godkjent som høyere enn dagens og som trenger nye tiltak for å oppfylle miljømålet. For øvrige vannforekomster preget av vannkraftproduksjon er måloppnåelsen ikke avhengig av nye tiltak, og miljømålet er lik dagens. Sett i forhold til planen, reduserer godkjenningen antall vannforekomster med miljømål høyere enn dagens som forutsetter miljøforbedrende tiltak som kan påvirke vannkraftproduksjonen. Det er til dels svake begrunnelser og mangelfulle kostnyttevurderinger i mange av planene. Kost-nyttevurdering er sentralt når det skal settes miljømål for SMVF. For de høyest prioriterte vassdragene i rapport 49:2013 (kategori 1.1 vassdrag) har direktoratene gjennomført en overordnet kost-nytte vurdering. De vannforekomstene som i tillegg blir godkjent med miljømål høyere enn dagens ligger etter departementets syn innenfor de nasjonale føringene. Siden kost-nytte vurderingene gjennomgående er dårligere dokumentert for disse vannforekomstene, må det forventes etterfølgende justeringer i miljømålene for neste planperiode og i forbindelse med sektormyndighetens behandling i den enkelte sak. Godkjenningen reduserer også antall vannforekomster med miljømål høyere enn dagens som forutsetter andre tiltak som kan pålegges vannkraftsektoren, i hovedsak fordi miljømålene ikke er basert på konkrete avbøtende tiltak slik veiledningen tilsier. Avstemming av tiltak og miljømål i Vann-Nett vil gjennomføres av sentrale fagmyndigheter før rapportering til ESA. Ved eventuelle feilføringer i Vann-Nett er det godkjenningsvedtaket som skal legges til grunn for oppfølgingen. I vedlegg 2 over vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap er tidspunkt for måloppnåelse angitt. I vedlegg 3 over vannforekomster med miljømål som kan medføre andre typer tiltak er tidspunkt for måloppnåelse ikke angitt, men Vann-Nett vil oppdateres ut fra beskrivelsen over før rapportering til ESA. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Kostnadene som følger av planen innen vannkraftsektoren er i form av tapt energiproduksjon, investeringskostnader ved ombygging og kostnader for andre tiltak. I sektormyndighetenes etterfølgende saksbehandling vil det bli gjort grundigere vurderinger av samlede fordeler og ulemper ved de enkelte tiltakene før endelig beslutning blir tatt. Det kan da vise seg at tiltak ikke er egnet eller har en for høy kostnad i forhold til nytten. Det er ved godkjenningen gjort endringer i planen for å begrense konsekvensene for vannkraftsektoren, blant annet som følge av manglende kost-nytte-vurdering. e) Administrative konsekvenser Av miljøtiltak som skal bekostes av vannkraftprodusentene kan det være aktuelt å pålegge tiltak etter standardvilkår i gitte konsesjoner eller lignede hjemmelsgrunnlag. Å gi pålegg med hjemmel i standardvilkårene vil medføre administrative konsekvenser for miljømyndighetene og vassdragsmyndigheten. Tiltak som medfører endringer i kraftproduksjon må pålegges ved Side av 109

41 en revisjon etter vassdragsreguleringsloven, en innkalling til konsesjonsbehandling etter reglene om innkalling i vannressursloven 66 eller etter reglene om omgjøring i vannressursloven 28. Dette vil medføre administrative konsekvenser for vassdragsmyndigheten ettersom gjennomføring av tiltak for å nå miljømålene vil kreve økt saksbehandlingskapasitet. Det legges til grunn at en stor del av tiltakene uansett ville blitt gjennomført som del av den ordinære vannforvaltningen i Norge, uavhengig av vanndirektivet Akvakultur a) Nasjonal politikk på området Regjeringen mener at miljømessig bærekraft må benyttes som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i oppdrettsnæringen og vil følge opp i tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 16 ( ) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen I planen nevnes lakselus og rømt oppdrettsfisk som en av hovedutfordringene. Videre er seks vannforekomster oppgitt til å være vesentlig påvirket av utslipp fra akvakulturanlegg. Tiltak mot utslipp fra akvakulturanlegg er listet opp i Vann-Nett og omfatter overvåking og problemkartlegging, informasjon, veiledning og kompetansebygging. c) Departementets vurderinger og endringer Generelt vil påvirkning fra akvakultur på miljøen i vannforekomstene kunne dreie seg om ulike utslipp til vannforekomsten, lakselus- og annen sjukdomssmitte til vill laksefisk og negativ påvirkning fra rømt oppdrettsfisk på villfisk. Påvirkninger fra akvakultur i form av lakselus og rømt fisk er ikke omfattet av grunnlagsanalysene for vannforvaltningsplanene for perioden , i påvente av et forbedret vitenskapelig fundert vurderingsgrunnlag som er under utarbeidelse. Dette skyldes manglende kunnskap om sammenhengene mellom påvirkning og i hver enkelt vannforekomst. Det foregår et arbeid med å fastslå miljøen i vassdrag med anadrom fisk og et arbeid som skal lede fram til en tilfredsstillende påvirkningsangivelse samt gi grunnlag for å sette inn tiltak på de rette stedene. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) uttrykker i brev av 6. oktober 2014 om oppfølging av de norske vannforvaltningsplanene en tydelig forventning om at biologiske påvirkninger fra lakselus og rømt oppdrettsfisk blir vurdert i grunnlagsanalysene til vannforvaltningsplanene for perioden Videre forventes det at Norge lager en plan for å forbedre disse analysene i neste vannforvaltningsplanperiode. Klima- og miljødepartementet arbeider for å få oppdatert kunnskapsgrunnlaget fram mot rapportering til ESA i 2018 med sikte på vannforvaltningsplanene for perioden Forurensing fra oppdrett håndteres i henhold til Miljøverndepartementets brev av 3. juli 2013 og 15. juli Side av 109

42 Departementet foretar ingen endringer i planen på området. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget vil kunne medføre en del kostnader. Statens kostnader vil dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets årlige budsjettrammer. De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet i kapittel 4. e) Administrative konsekvenser Planen vil innebære administrative konsekvenser for miljømyndighetene og fiskerimyndighetene, som er ansvarlige myndigheter for oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og utredning av tiltak når det gjelder akvakultur og er premissleverandør for fastsettelsen av miljømål Fremmede organismer a) Nasjonal politikk på området Aichimål 9 under FN-konvensjonen om biologisk mangfold slår fast at skadelige fremmede organismer og deres spredningsveier skal være identifisert og prioritert, at utvalgte organismer skal være kontrollert eller utryddet, og at tiltak for å forvalte spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering skal være innført innen Det samme slår ett av delmålene under FNs bærekraftsmål fast. Et helhetlig regelverk mot fremmede organismer (forskrift om fremmede organismer under naturmangfoldloven kapittel IV) trådte i kraft 1. januar Formålet med regelverket er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. I tillegg stiller ballastvannforskriften krav til håndtering av ballastvann. Det er også vedtatt en tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremmede skadelige arter som inneholder mål, prinsipper, strategier og tiltak mot fremmede arter i alle relevante myndighetssektorer. Det er i tillegg utarbeidet, og vil utarbeides, flere handlingsplaner mot fremmede skadelige organismer. I stortingsmeldingen Natur for livet norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 ( ) er det slått fast at Klimaog miljødepartementet i samråd med berørte departementer vil utarbeide en samlet, prioritert tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer. b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen Fremmede organismer, blant annet gjedde, karuss, regnbueørret, mysis, ørekyte og vasspest (Elodea canadensis), er en av hovedutfordringene i vannregion Trøndelag. Gyrodactylus salaris er utryddet fra vannregionen etter at Steinkjervassdraget ble friskmeldt i Det oppgis i planen at det derfor ikke er foreslått bekjempingstiltak mot Gyrodactylus Side av 109

43 salaris i tiltaksplanen for planperioden. Smittefare er imidlertid fortsatt en utfordring i vannregionen og forebyggende tiltak (informasjonsarbeid om forbud mot og fare ved spredning av arter samt smittevern til sportsfiskere og andre brukere av vannmiljøet i regionen) mot spredning anses som viktig, blant annet fordi Gyrodactylus salaris forekommer i nærliggende vassdrag både i vannregion Møre- og Romsdal og Nordland. Det er ikke foreslått tiltak mot fremmede marine arter i vannregion Trøndelag. For flere vannforekomster neves det særskilt i planen at grunnen til at dagens er dårligere enn god i stor grad er grunnet fremmede organismer. Oppnåelse av miljømål er imidlertid ikke gitt utsatt frist på grunn av påvirkning fra fremmede arter i vannregion Trøndelag, og det er heller ikke gitt mindre strengt miljømål på grunn av fremmede organismer. c) Departementets vurderinger og endringer Departementet viser til at fremmede organismer er en av hovedutfordringene i vannregion Trøndelag. Når fremmede organismer først har etablert seg er det svært vanskelig å bekjempe disse. Forebyggende tiltak er derfor viktig for å forhindre ytterligere spredning av fremmede organismer i vannregionen. I denne sammenheng viser departementet også til at det nå har kommet på plass mer effektive nasjonale virkemidler for å redusere spredningen av fremmede organismer, som det nevnte regelverket om fremmede organismer under naturmangfoldloven og allerede utarbeidede og kommende handlingsplaner mot blant annet fremmede fiskearter, stillehavsøsters og en oppdatert handlingsplan mot Gyrodactylus salaris. Det ventes også at krav om rensing av ballastvann under den internasjonale ballastvann konvensjonen om kort tid vil bli innført. Rensekravet vil da tas inn i ballastvannforskriften. Departementet foretar ingen endringer i planen på området. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Departementet viser til at forutsetningene for å utføre de økonomiske analysene ikke har vært tilstede i vannregion Trøndelag. Det er derfor ikke mulig å anslå de totale økonomiske kostandene som følge av foreslåtte miljømål og tiltak knyttet til fremmede organismer i vannregionen. Det er viktig at kostnader og effekten av tiltak i større grad oppgis av sektormyndighetene frem mot neste planperiode, slik at det blir mulig å estimere de samlede kostandene som følge av planen for neste planperiode. Tiltak mot fremmede skadelige organismer vil dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets årlige budsjettrammer. De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet i kapittel 4. e) Administrative konsekvenser Planen vil innebære administrative konsekvenser for blant annet Miljødirektoratet, Mattilsynet og Fylkesmannen, som er ansvarlige myndigheter for gjennomføring av tiltak mot fremmede organismer. Side av 109

44 3.6. Avløp a) Nasjonal politikk på området Utslipp fra avløpssektoren reguleres i hovedsak ved regelverk hjemlet i forurensningsloven og i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, særlig forurensningsforskriftens del 4 og 4A. Det er hjemmel i regelverket for kostnadsdekning av nødvendige investeringer, drift, vedlikehold, kontroller osv. b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen Planen har som mål å redusere utslipp fra avløp. En stor del av forurensing av næringsstoffer og bakterier har sitt utspring i avløpsnett, pumpestasjoner, renseanlegg og fra spredt avløp. Det påpekes behov for innsats for å hindre lekkasjer, utbedring av gamle ledninger og planlegging for å håndtere den økende befolkningen og klimaendringer (økte nedbørsmengder m.v.). c) Departementets vurderinger og endringer Departementets vurdering er at det i hovedsak finnes tilstrekkelige virkemidler på avløpsområdet til at mål vil kunne oppnås. På denne bakgrunn foretar departementet ingen endringer i regionalt vedtatt plan på dette området. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere samlede kostnader som følge av planen. e) Administrative konsekvenser Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere administrative kostnader for de ansvarlige myndighetene Forurensning for øvrig (fra industri, forurensede sedimenter mv.) a) Nasjonal politikk på området Forurensning fra industri m.v. reguleres i all hovedsak etter forurensningsloven, mens innhold av miljø- og helseskadelige stoffer i produkter i hovedsak reguleres etter produktkontrolloven. Opprydding i forurenset grunn og forurensede sedimenter følger forurenser betaler- prinsippet og gjennomføres i hovedsak gjennom pålegg om tiltak eller undersøkelser etter forurensningsloven rettet mot ansvarlig eier eller forurenser. I tillegg kan det gis statlig støtte til delfinansiering av opprydding i noen prioriterte områder etter nærmere kriterier. Arbeidet Side av 109

45 med forurensede sedimenter følger hovedprioriteringene i en handlingsplan for forurensede sedimenter fra Arbeidet er langsiktig. Det er et eget nasjonalt mål at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen De prioriterte miljøgiftene som omfattes av målet - prioritetslisten - omfatter nå drøyt 30 stoffer eller stoffgrupper. Arbeidet på dette feltet følger handlingsplanen fra b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen Påvirkning fra gruveforurensning er anført som en av hovedutfordringene i regionen. Sammendraget av tiltaksprogrammet er bare en overordnet presentasjon av antall tiltak fordelt på sektorer. Det er imidlertid ikke pekt på hva tiltaket går ut på eller hvilken påvirkning tiltaket skal avbøte. Det er dermed vanskelig å si noe om tiltak rettet mot påvirkningen av miljøgifter. Hoveddelen av tiltakene som er presentert i tabellen (44%) er tiltak ment til å redusere påvirkningen fra forurensning. Det antas at disse tiltakene retter seg mot miljøgifter, siden påvirkningsanalysen peker på at miljøgifter er et vesentlig vannforvaltningsspørsmål i regionen. c) Departementets vurderinger og endringer Det er behov for ytterligere kunnskap, vurdering av viktigste påvirkningskilder, nytte- /kostnadsanalyser av tiltak, vurdering av tiltaksbehov og ev. nye virkemidler til neste rullering av planen. For områder spesifikt prioritert i den statlige handlingsplanen for forurensede sedimenter ligger Trondheim innenfor vannregionen og er ferdig oppryddet. Departementet foretar ingen endringer i planen på området. d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere samlede kostnader som følge av planen. e) Administrative konsekvenser Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere administrative kostnader for de ansvarlige myndighetene. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Forvaltningsplanen skal inneholde et sammendrag av den økonomiske analysen av vannbruk som er påkrevd i vannforskriften 15, jf. vedlegg III, og skal blant annet inneholde en vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak som skal inngå i overslag over potensielle kostnader i tiltaksprogrammet, jf. vannforskriften 25. Side av 109

46 Forbedringene fra forrige planperiode har vært mindre enn forventet, og grunnlaget for å utføre de økonomiske analysene ikke har vært tilstede. Dette skyldes delvis manglende nasjonal veiledning og verktøy på området, men også at myndighetene innenfor en del sektorer ikke har oppgitt kostnader ved og effekten av tiltak. Nasjonale retningslinjer er i varierende grad fulgt opp av de ulike vannregionene. EU-kommisjonen har påpekt at dette generelt er dårlig beskrevet også i planene i medlemsstatene. Det fremgår ikke av planen om det er utført kostnadsvurderinger for de foreslåtte tiltakene. Det foreligger heller ikke en vurdering av kostnadseffektiviteten av de foreslåtte tiltakene. I oppsummeringen av tiltaksprogrammet gjengis det en vurdering av fordelingsvirkninger mellom sektormyndigheter, men det spesifiseres ikke hvilke tiltakstyper det er snakk om. Siden kostnader ikke er spilt inn av alle sektorene, lar det seg ikke gjøre å vurdere de samlede økonomiske og administrative konsekvensene ved planen. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om eventuell tiltaksgjennomføring blir tatt. Det kan da vise seg at alternative tiltak er bedre egnet for å oppnå miljømålet. Det kan også vise seg at tiltak ikke er egnet eller har en for høy samfunnsmessig kostnad i forhold til samfunnsmessig nytte til å bli gjennomført. Mangelfulle kostnadsvurderinger i de regionale planene tilsier at det i ettertid, i den senere sektorvise oppfølgingen, også kan vise seg at flere av de foreslåtte tiltakene ikke er egnet for å oppnå miljømålet. Videre vil en stor del av tiltakene uansett bli gjennomført som del av den ordinære vannforvaltningen i Norge, uavhengig av vanndirektivet. Slike tiltak må ses som del av den ordinære forvaltningen og det vil ikke være riktig å vurdere disse kostandene som om de alene utløses av vannforvaltningsplanen. Forslag til tiltak ut over det som er fastsatt i eller i medhold av gjeldene lover og forskrifter, samt vannregionenes angivelse av manglende virkemidler, er viktig innspill til sektormyndighetenes videre prioriteringer og beslutninger om tiltak i planperioden. Som nevnt medfører imidlertid ikke planene absolutte forpliktelser av rettslig art og sektormyndighetene er ikke forpliktet til å gjennomføre de samme tiltakene som står i tiltaksprogrammene. Planen foreslår en rekke tiltak der det er meldt behov for statlig finansiering. Prioritering og eventuell tildeling av ressurser blir vurdert gjennom de årlige budsjettprosessene. Dette må sees i sammenheng med de respektive sektormyndighetenes saksbehandling og endelige beslutning om tiltak. Side av 109

47 Vedtak I medhold av plan- og bygningsloven 8-4 jf. vannforskriften 29 godkjenner Klimaog miljødepartementet, i samsvar med endringene i vedlegg 1-3, regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag med Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven for planperioden som er vedtatt av fylkestingene. Med hilsen Vidar Helgesen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side av 109

48 Adresseliste Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Kopi til: Fylkesmennene Fylkestingene Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Kommunal- og Postboks 8112 Dep 0030 OSLO moderniseringsdepartementet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Norges vassdrags- og Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO energidirektorat Kystverket Postboks ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vegdirektoratet Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Jernbaneverket Postboks HAMAR Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 BERGEN Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Direktoratet for Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Side av 109

49 Vedlegg 1 endringer på samferdselsområdet Departementet har i listen nedenfor angitt de vannforekomster som er negativt påvirket av samferdselssektoren og som ved dette vedtak gis utsatt frist for måloppnåelse til 2027 etter vannforskriften 9 bokstav a. Vann- Vann- Type Grad Økologisk Økologisk Forslag til Tiltak forekomst forekomst påvirkning påvirkning miljømål ID navn /potensial 2021 Rørvik havn Havneanlegg Stor grad Dårlig Udefinert Problem- 3-C kartlegging Abelvikvågen Moloer Ukjent Moderat Udefinert Problem- 10-C småbåthavn grad kartlegging Aunbugen Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 14-C grad kartlegging Bukta Inntian Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 21-C grad kartlegging Bystingsundet Moloer Ukjent Moderat Udefinert Problem- 13-C grad kartlegging Bålsfjorden - Havneanlegg Middels Moderat God Problem- 4-C Sandnesvågen grad kartlegging Ervika Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 26-C grad kartlegging Grefsnesvågen Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 1-C grad kartlegging Grimsneset Havneanlegg Middels Moderat God Problem- 8-C grad kartlegging Hamnabukta Moloer Ukjent Moderat Udefinert Problem- 7-C grad kartlegging Hamnabukta Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 7-C grad kartlegging Hosnavika Havneanlegg Middels Moderat God Problem- 6-C grad kartlegging Håvika Havneanlegg Middels Moderat Udefinert Problem- 4-C grad kartlegging Indre Havneanlegg Stor grad Moderat Udefinert Problem- 2-C Orkdalsfjorden kartlegging Side av 109

50 Innervågen Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 11-C småbåthavn grad kartlegging Kvithyll havn Moloer Middels Moderat God Problem- 3-C grad kartlegging Kvithyll havn Havneanlegg Stor grad Moderat God Problem- 3-C kartlegging Litlskjæret Moloer Ukjent Moderat Udefinert Problem- 16-C småbåthavn grad kartlegging Litlskjæret Havneanlegg Middels Moderat Udefinert Problem- 16-C småbåthavn grad kartlegging Mjønesneset Moloer Middels Moderat Udefinert Problem- 6-C småbåthavn grad kartlegging Mjønesneset Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 6-C småbåthavn grad kartlegging Monstadbukta Havneanlegg Middels Moderat God Problem- 1-C grad kartlegging Røysa Mudring Middels Moderat Udefinert Problem- 8-C småbåthavn grad kartlegging Røysa Moloer Middels Moderat Udefinert Problem- 8-C småbåthavn grad kartlegging Selvabukta Havneanlegg Middels Moderat Udefinert Problem- 7-C grad kartlegging Siholmen nord Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 25-C grad kartlegging Skjeret Havneanlegg Ukjent Moderat Udefinert Problem- 4-C grad kartlegging Synnavika Moloer Stor grad Moderat Udefinert Problem- 5-C småbåthavn kartlegging Vingbukta og Havneanlegg Middels Moderat Udefinert Problem- 16-C Innervågen grad kartlegging Side av 109

51 Vedlegg 2 og 3 endringer på vannkraftområdet Departementet har i vedlegg 2 og 3 nedenfor angitt de vannforekomster med miljømål som ved dette vedtak er godkjent som høyere enn dagens og som trenger nye tiltak som kan medføre tap av kraftproduksjon (vedlegg 2) og som kan medføre andre typer tiltak som kan pålegges vannkraftsektoren (vedlegg 3) for å oppfylle miljømålet. Listene angir også godkjent bruk av tidsutsettelse. For øvrige vannforekomster preget av vannkraftproduksjon er måloppnåelsen ikke avhengig av nye tiltak og miljømålet endres ved dette vedtak til dagens. Vedlegg 2 - vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap: Vannforekomst ID R R Vannforekomst -navn Naturlig /SMVF Økologisk / potensial Miljømål Frist for måloppnåelse Teksdalselva øvre del SMVF DØP GØP 2033 Teksdalselva nedre del SMVF MØP GØP R Arnevikelva SMVF DØP GØP R Mossa SMVF DØP GØP R Slindelva SMVF DØP GØP R Tunnsjøelva SMVF DØP GØP R Eidselva SMVF MØP GØP R Søa, øvre del SMVF MØP GØP 2027 Side av 109

52 Vedlegg 3 - vannforekomster med miljømål som kan medføre andre typer tiltak som kan pålegges vannkraftsektoren: Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Naturlig /SMVF Økologisk / potensial L Gagnåsvatnet Naturlig MØT GØT R Spjeldbekken SMVF DØP GØP R Gaula, Singsås - Støren Naturlig MØT GØT Miljømål L Holtsjøen Naturlig MØT GØT Nidelva nedenfor nedre R Leirfoss SMVF MØP GØP R Røselva Naturlig MØT GØT R Dalabekken Naturlig DØT GØT R Botngårdselva Naturlig MØT GØT R Sætranselva Naturlig MØT GØT R Namsen fra Store Namsvatnet til Namskroken SMVF MØP GØP SMVF: sterkt modifisert vannforekomst GØT: god økologisk GØP: godt økologisk potensial MØT: moderat økologisk MØP: moderat økologisk potensial DØT: dårlig økologisk DØP: dårlig økologisk potensial SDØT: svært dårlig økologisk SDØP: svært dårlig økologisk potensial Side av 109

53

54 Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften for Trøndelag vannregion av 109

55 Bakgrunn: Grunnlaget for programmet stammer fra innkomne tiltaksanalyser gjennomført i alle vannområdene i 2013, og offentlig høring av tiltaksprogrammet som fant sted mellom 01. juli 2014 og 31. desember Kontakt: Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeshuset, Erling Skakkes gt Trondheim e-post: postmottak@stfk.no Foto forside: algevekst i Ferga i 2013, Namsen vannområde. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vannrammedirektiv i norsk forvaltning. Vannforskriften er en økologiforskrift, og stiller krav om at all vannforvaltning skal samordnes på tvers av sektorer som berører vann, og at alt vann skal forvaltes innen sitt nedslagsfelt (økosystemtankegang). Målet er at alt vann skal ha minst god økologisk og kjemisk. Det utarbeides regionale planer etter plan- og bygningsloven for forvaltning av vann hvert 6. år (regional vannforvaltningsplan). Som del av forberedelsen til planen er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser der hver sektor beskriver tiltak i det vannet de har ansvar for påvirkningen i. Det regionale tiltaksprogrammet er en oppsummering av de lokale tiltaksanalysene. Et sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i forvaltningsplanen etter vedtak i fylkestinget og har status som regional plan. Hensikten er å gi en oversiktlig sammenfatning av tiltaksbehovet for å kunne forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig og tverrsektorielt perspektiv. Sammendraget av tiltaksprogrammet var på bred høring fra 1. juli til 31. desember Planen vedtas i berørte fylkesting i løpet av 2015, og blir gjeldende for perioden av 109

56 Forord Det regionale tiltaksprogrammet for vannregion Trøndelag er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre slik at vi kan ta vare på og sikre vannets kvalitet for framtida. Tiltaksprogrammet er et godt utgangspunkt for forvaltning av vannet i tråd med regional forvaltningsplan for vann, og vil sikre at fastsatte miljømål oppnås i et stort antall vannforekomster. Trøndelag er en variert vannregion med utfordringer som spenner fra høyfjell til lavland og kyststrøk, fra store jordbruksarealer til urbane områder og villmark, og preges av påvirkninger som strekker seg over et bredt spekter med varierende relevans for ulike deler av regionen. Tiltaksprogrammet viser en oppsummering og gruppering av tiltak som er foreslått for å oppfylle miljømålene i den regionale vannforvaltningsplanen. Programmet baserer seg på vannområdenes tiltaksanalyser som kom inn i løpet av 2013, samt den offentlige høringen i 2014 og oppfølging av denne fram mot ferdigstilling av regional vannforvaltningsplan. Dette danner grunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet. Vannregionmyndigheten har ledet arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser, og har prioritert å bistå vannområdene og etatene i arbeidet for å framskaffe et så enhetlig grunnlag som mulig. Det har vært god oppslutning om dette arbeidet, særlig fra kommunalt hold. I vannområdene har kommunene og andre lokale aktører brukt muligheten til å gi uttrykk for at de har den beste kunnskapen om vannets og påvirkninger, og de har derfor også best mulighet til å foreslå gode lokale løsninger. Kommunene er i tillegg en sentral myndighet for vann og avløp, landbruk, og arealplanlegging og har derfor stor relevans for arbeidet i vannregionen. Mye av prosessene rundt arbeidet med tiltaksprogrammet har derfor vært gjennomført på vannområdenivå, men sammenstillingen har skjedd hos vannregionmyndigheten. Det regionale tiltaksprogrammet setter tiltakene i en regional sammenheng og gir innspill til prioriteringer og vurderinger på et regionalt nivå. Det har dessverre vært svært vanskelig å få fram gode tall for kostnader for de fleste av de foreslåtte tiltakene, men vannregion Trøndelag ser imidlertid likevel tydelig at det må investeres mye i godt vannmiljø i fremtiden. Her må alle med ansvar for vann fortsette å ta sin rolle og bidra til godt samarbeid og vannmiljøets beste. Kirsti Leirtrø (Ap), leder for vannregion Trøndelag. Side 3 av av 109

57 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING RAMMER OG HOVEDMÅLSETTINGER FOR TILTAKSPROGRAMMET VANNREGIONEN OG VANNOMRÅDENE VANNOMRÅDER I FØRSTE PLANPERIODE, PILOTOMRÅDER VANNOMRÅDENE SOM INNGÅR I 1. PLANFASE I VANNREGION TRØNDELAG GRENSEVASSDRAG ANALYSER OG GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Lokale tiltaksanalyser Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking OVERORDNEDE FØRINGER Regionale føringer Føringer i grensekryssende vassdrag KLIMATILPASNINGER Konsekvenser for ulike sektorer Hva sier lovverket? VANNRESSURSLOVEN Overordnede prioriteringer Prioriteringer knyttet til utfordringer og påvirkninger TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER I VANNREGIONEN Elver og innsjøer; påvirkninger Kystvann; påvirkninger Påvirkninger på grunnvann i vannregion Trøndelag TILTAK Tiltak mot forurensning Avrenning fra diffuse kilder Forurensning fra punktkilder TILTAK MOT BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER Fiskeoppdrett Fremmede arter Andre biologiske påvirkninger TILTAK MOT FYSISKE INNGREP OG MILJØMÅL Vannkraft ØVRIGE PÅVIRKNINGER DER INTERESSEKONFLIKTER KAN OPPSTÅ I VURDERING/GJENNOMFØRING AV TILTAK BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning KOSTNADER OG NYTTE KOSTNADER Kostnadsvurdering og nytte Hva gjør vannregionen for å bedre kostnadsdataene? Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene VIRKEMIDLER OG BEHOV BEHOV FOR PROBLEMKARTLEGGING OPPFØLGING OG ANSVAR I TILTAKSFASEN Side 4 av av 109

58 8.1 KOORDINERING OG SAMORDNING MILJØOVERVÅKNING OG OPPDATERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET GJENNOMFØRING AV TILTAK FINANSIERING AV TILTAK REFERANSELISTE VEDLEGG VEDLEGG 1: TILTAKSTABELLER VEDLEGG 2: FORKLARING TIL FIGURENE I KAPITTEL VEDLEGG 3: BEGREPER OG DEFINISJONER Side 5 av av 109

59 1 Sammendrag Tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget, og er basert på innkomne lokale tiltaksanalyser som har blitt utarbeidet vannområde- eller etatsvis, samt høringsinnspill fra den offentlige høringen som fant sted i De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for tiltaksprogrammet og den regionale vannforvaltningsplanen slik forutsatt i planprogrammet. Tiltaksanalysene og høringsinnspillene finnes på Alle foreslåtte tiltak i det regionale tiltaksprogrammet følges opp av den enkelte ansvarlige sektormyndighet. Sektormyndighetene vil gjennom nærmere vurdering av tiltakene og vedtak om gjennomføring avklare og presisere kostnadsnivået. For de aller fleste foreslåtte tiltakene mangler foreløpig kost-nytte vurderinger og det gjenstår derfor å få frem en kvantitativ vurdering av hva som er nytten ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene. Miljømålet for alle vannforekomster er minst god økologisk og kjemisk. Miljømålene belyses nærmere i regional plan for vannforvaltning. Per 2015 har 64% av alle overflatevannforekomster i vannregion Trøndelag minst god basert på informasjon fra vann-nett. Arbeid for å opprettholde denne statusen forutsettes derfor slik at forringelse ikke skjer. Som planen forklarer er situasjonen for grunnvann mer uavklart, men ved inngangen til planperioden er status at ca. 70% av forekomstene antas å ha god kvantitativ. Dessverre har ingen forekomster tilstrekkelige data til å fastslå kjemisk i dag, men kunnskapsgrunnlaget utvides og skal sikres bedre i løpet av planperioden. Tabell 1 nedenfor viser en oppsummering av økologisk for overflatevann ved inngangen til planperioden. Til sammen er det for planperioden foreslått 2301 tiltak i til sammen 690 vannforekomster i vannregion Trøndelag. Hensikten med arbeidet etter regional plan for vannforvaltning er å sikre en forbedring av miljøen i vannforekomstene som ikke har god nok, gjennom planmessig forvaltning og konkret gjennomføring av tiltak. Tabell 2 nedenfor illustrerer at iverksetting av alle foreslåtte tiltak forventes å få stor positiv effekt på den økologiske en i vannmiljøet i overflatevann i vannregion Trøndelag. Over 80% av alt overflatevann i vannregion Trøndelag vil etter iverksetting av foreslåtte tiltak kunne ha tilfredsstillende økologisk. Samtidig skal det understrekes at ca. 20%, altså nær 1/5 av alle vannforekomster i Trøndelag, fortsatt vil ha for dårlig økologisk ved planperiodens slutt og derfor ikke oppfyller kravene som er satt etter vannforskriften. Side 6 av av 109

60 Tabell 1: økologisk for overflatevann i vannregion Trøndelag. Økologisk Vannforekomst type Elver og bekker Innsjøer Kystvann Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Svært god , ,7 3 0, ,6 God , , , ,4 Moderat , , , ,9 Dårlig 127 5,3 36 4,9 3 0, ,8 Svært dårlig 76 3,1 10 1,4 1 0,3 87 2,5 SMVF 210 8, ,5 4 1, , ,1 Tabell 2: planlagt oppnåelse av økologisk miljømål for alle overflatevannforekomster i vannregion Trøndelag. Det forutsettes at tiltak bringer forekomster med dårligere enn "god " opp på minst "god ". Endringen i 2021 bygger på dette. Det er ikke tatt høyde for mulige unntak i oversikten. Økologisk Status 2015 Forekomster med foreslåtte tiltak Endring i 2021 Antall % Antall Antall % Svært god , ,6 God , ,3 Moderat , ,3 Dårlig 165 4, ,6 Svært dårlig 87 2, ,2 SMVF , ,0 Totalt Merk at flertallet av registrerte SMVF har miljømålet GØP = dagens, og dermed ikke noen forslag til tiltak som berører SMVFstatusen. Side 7 av av 109

61 Kjemisk i en vannforekomst bestemmes dels ut fra målinger av utvalgte miljøgifter i vannforekomsten og dels ved hjelp av grenseverdier som finnes i miljøkvalitetsstandarder for de utvalgte miljøgiftene (EQS, Environmental Quality Standards). Tabell 3 viser klassegrensene for kjemisk. Kravet er at alt vann skal ha god kjemisk. Informasjonen stammer fra databasen vann-nett (mai 2014). Tabell 3: kjemisk for overflatevann i vannregion Trøndelag Kjemisk Vannforekomst type Elver og bekker Innsjøer Kystvann Totalt Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert Status er derfor at rundt 99% av vannforekomstene mangler tilstrekkelige data for å fastsette kjemisk, noe som dels understreker behovet for kartlegging men også synliggjør at vannregionen må arbeide med å sikre tilgang til den kunnskapen som allerede finnes. Fastsetting av risiko for måloppnåelse mht. vannkjemi er derfor vanskelig og blir unøyaktig. Når det gjelder SMVF er disse beskrevet i eget vedlegg til den regionale planen. Tiltak knyttet til SMVF spenner vidt, og berører både eksisterende konsesjoner, endring av konsesjonsvilkår og tiltak som ikke berører konsesjon. En stor andel av tiltakene som er foreslått stammer fra kommunal sektor, noe som reflekterer både omfanget av påvirkninger som det må arbeides med, men også at kommunene med vannområdene har deltatt godt i arbeidet i vannregionen. Av de regionale statlige etatene har særlig Fylkesmennene, NVE og Statens Vegvesen med Fylkeskommunen i forarbeidene levert en god forekomstvis gjennomgang og vurdering innenfor sitt ansvarsområde. For de øvrige statsetatene foreligger delvise tiltaksanalyser, mer generelle beskrivelser, eller ingen uttalelse. Vannregionmyndigheten ønsker imidlertid å framheve tydelig at det mot slutten av forarbeidene til den regionale vannforvaltningsplanen ble mer fulltallig deltakelse i arbeidsutvalget fra etatenes side, men at dette ikke nødvendigvis reflekteres tydelig i dette tiltaksprogrammet. Gjennom høringen kom det inn et antall merknader til tiltaksprogrammet fra de fleste etatene, og presisjonen til tiltaksprogrammet er derfor bedret. 2 Data stammer fra juli Justeringer av klassifiseringsdata medfører små avvik i antall forekomster. Side 8 av av 109

62 Tabell 4: tiltak fordelt på tiltaksansvarlige myndigheter. Elver og bekker Innsjøer Kystvann Totalt Kommune Fylkesmannen NVE Uavklart Frivillig Fylkeskommunen Statens Vegvesen Miljødirektoratet Mattilsynet Kommunal- og landbruksdepartementet (KLD) Kystverket Fiskeridirektoratet Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket NGU Totalt: Tiltak kan sorteres på flere måter. Ser vi på virkemidler som er knyttet til de konkrete tiltaksforslagene, får vi avgrensninger som synliggjør hvordan lover, forskrifter og konsesjoner åpner for iverksetting av tiltak. Tiltak som knyttes til forurensningsloven eller forurensningsforskrift utgjør den største andelen av tiltakene som er foreslått, med 33,7%. I tillegg er 12,3% av tiltakene av jordloven, som er grunnlag for flere forskrifter rettet mot f.eks. miljø og gjødsling. Disse åpner for tiltak i landbruket, og må ofte ses i sammenheng med de første da de berører avrenning og forurensning. Tiltak rettet mot forurensning er en svært sammensatt kategori, men bidrar i særlig grad til å forbedre bruksverdien av vann for oss mennesker, slik som: Mer fornøyde beboere og trygge oppvekstvilkår Økt verdi for friluftslivet og bedret mulighet for bruk av vann til rekreasjon Økt verdi for reiselivet (kvalitetsstempel) Økt biologisk mangfold Tryggere bruk av vann til næringsformål, drikkevann og vanning Fisk og sjømat kan spises uten fare Videre finnes tiltak som er knyttet til vannressursloven (20,7%), vannforskriften (11,5%), og lakse- og innlandsfiskeloven (2,1%). Dette handler om tiltak som forbedrer de fysiske og biologiske forholdene for vannlevende arter i vassdrag og fjordene. Konkretiseringen av disse tiltakene varierer, men det framkommer behov for habitatforbedrende i vassdrag med fysiske inngrep, samt skjøtselstiltak langs vassdragene for å bedre leveområdene for vannlevende organismer. Side 9 av av 109

63 Nytten av tiltak innen denne kategorien kan være: Mer fisk i vassdragene som også gir bedrede muligheter for næringsvirksomhet. Utleie av laksefiske er f.eks. viktig i vannregion Trøndelag. Økt biologisk mangfold. Økt fritidsfiske og friluftsliv i og langs vassdragene. Opplevelser for reiselivet. På generelt nivå framkommer også et behov for kunnskapsinnhenting (15,9%) for å kunne fastsette den økologiske en i vannforekomster der denne er usikker eller har lav pålitelighet med dagens kunnskap. Mangelen på kunnskap har i en god del forekomster medført usikkerhet og utfordringer med hensyn til å kunne fremme relevante tiltak. Problemkartlegging kan derfor også bidra til å redusere behovet for kostnadskrevende miljøforbedrende tiltak. Grunnvann: Miljømål for grunnvann tar utgangspunkt i informasjon fra vann-nett der det framgår at 79% av forekomstene ikke er i risiko for å nå miljømålene. Videre er 9% av forekomstene i risiko, mens det mangler informasjon om 12% av forekomstene. Kunnskapsgrunnlaget er som omtalt i kap. 3.3 i den regionale vannforvaltningsplanen dårlig for grunnvann. Tiltaksanalysene er mangelfulle når det gjelder grunnvann mye grunnet mangel på kunnskap. Inntil bedre undersøkelser gjennomføres og mer presise resultater framlegges setter vannregion Trøndelag mål om bevaring og beskyttelse av de forekomstene som ikke er i risiko, samt å framskaffe gode data om risikoforekomstene og deres påvirkninger som målsetning. Tabell 5: grunnvannsforekomster med standard miljømål Miljømål, grunnvann Antall Prosent God kjemisk God kvantitativ Side 10 av av 109

64 Antall tiltak kan til slutt oppsummeres med utgangspunkt i informasjonen som finnes i vann-nett. Det er foreslått en rekke tiltak som anses som nødvendige for at vannforekomstene skal opprettholde eller nå miljømålene som er satt. Tiltak er hovedsakelig foreslått for vannforekomstene som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, men det finnes også forebyggende tiltak, eller tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget. Tabell 6: antall overflatevannforekomster med foreslått tiltak pr. tiltaksgrupe i vannregion Trøndelag. Kilde: ( ). Tiltaksgruppenavn i vann-nett Naturlige vannforekomster SMVF-forekomster Totalt antall tiltak Administrative tiltak Avfallshåndtering Avløpstiltak Avløpstiltak i spredt bebyggelse Biotoptiltak Erosjonsforebygging 1 1 Fiskepassasje Fisketiltak Forurenset sjøbunn - tiltak Generelle landbrukstiltak Gjødslingtiltak Grunnforurensningstiltak Hydroteknikk Kunnskapsinnhenting Miljøtilpasset jordarbeiding Miljøgifttiltak Overvannstiltak Punktkilder, forurensning Redusere fremmede arter Redusere påvirkning fra industrielt utslipp 4 4 Redusert avrenning fra skogbruk 2 2 Sigevannstiltak Tilsyn og konsesjonsbehandling 1 1 Tiltak mot fysiske konstruksjoner Tiltak mot gruveforurensning Tiltak ved innløp eller utløp 4 4 Tiltak mot organisk belastning 1 1 Tiltak mot utslipp fra veianlegg 2 2 Vannføring Vannstandsbegrensninger 3 3 Vegetasjon og markdekke Totalt antall tiltak Side 11 av av 109

65 Ved vurdering av miljøforbedrende tiltak er det nødvendig å ta stilling til kostnader, effekter og nytte av tiltakene. Det mangler for de fleste forslagene tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Dette gjør at prioritering av tiltak både innad i og på tvers av sektorer er en jobb som gjenstår. I denne planperioden anbefales det derfor å prioritere tiltak innenfor sektorene, mens arbeid mellom sektorene må prøves ut for å finne fram til gode løsninger. Kost/effekt/nyttevurderingen av foreslåtte tiltak må derfor først og fremst gjøres i sektorenes videre saksbehandling, mens vannregionen er oppmerksom på at det ved rullering av planen må legges ned en betydelig større innsats i å angi kostander, effekter og nyttevurderinger for de fleste tiltak i en tidlig fase. Mange av tiltakene i tiltaksprogrammet kan gjennomføres med eksisterende virkemidler, og er slik sett relativt enkle å omsette til handling. Vannregionen vil også bemerke at det må finne sted en bedre utnyttelse av gjeldende juridiske virkemidler enn det som gjøres i dag for å komme i gang med hele bredden av tiltak som er foreslått. For å nå miljømålene finnes det også behov for nye virkemidler dersom disse skal nås innen Miljømålene som er satt for vannforekomstene i vannregionen er ambisiøse, og det kreves derfor både betydelige personressurser og økonomiske ressurser for å nå målene. Alle med ansvar for vann må bidra til å nå målene fra planperiodens start, og ha fokus på tiltaksgjennomføring innen sitt ansvarsområde. Som en del av dette må også de økonomiske rammene for gjennomføring av forvaltningsplanen med tiltaksprogram evalueres løpende, og vannregionen må gi signaler ved behov for økte ressurser. Side 12 av av 109

66 2 Innledning 2.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: TILTAKSPROGRAMMET SKAL VÆRE SEKTOROVERGRIPENDE OG SKAL BYGGE PÅ GJENNOMFØRTE ANALYSER OG VURDERINGER. TILTAKSPROGRAMMET SKAL OGSÅ VÆRE I OVERENSSTEMMELSE MED NASJONALE FØRINGER OG STATLIGE PLANRETNINGSLINJER GITT I MEDHOLD AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 6-2 Tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist 3. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i vannforskriftens 10 oppfylles. Miljømålene som fastsettes i den regionale vannforvaltningsplanen 4 legges til grunn for tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene regnes som faglige innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomsten skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vannforskriften. 3 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert 6. år. Side 13 av av 109

67 Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram følges opp sektorvis og med bruk av sektorenes eksisterende virkemidler og ressurser. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering, men båndlegger ikke sektormyndighetenes egne vurderinger Vannregionen og vannområdene Vannregion Trøndelag har knapt innbyggere fordelt på 48 kommuner. Regionen strekker seg i hovedsak fra fylkesgrensen mot Hedmark, Oppland og Møre- og Romsdal i sør til fylkesgrensen mot Nordland i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen i vest. Vannregion Trøndelag er delt inn i 14 vannområder der inndelingen følger nedbørsfeltene. Et vannområde består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. De mange store elvene fungerer som fellesnevner for 5 av vannområdene som ligger inne i landet, mens kystlinja og den indre delen av Trondheimsfjorden fungerer som bindeledd for de øvrige. 2 av vannområdene er grensevannsområder mot Sverige som inngår i svenske delområder. Disse får egen forvaltningsplan i tråd med avtale med Sverige. Side 14 av av 109

68 Tabell 7: vannforekomster i vannregion Trøndelag Antall Av disse SMVF Utbredelse/areal Elver og bekkefelt: ,93 km Innsjøer: ,74 km² Kystvann: ,44 km² Grunnvann: ,25 km² Antall vannforekomster totalt: Figur 1: Kart over vannregion Trøndelag med vannområder og grenseoverskridende vassdrag Side 15 av av 109

69 2.3 Vannområder i første planperiode, pilotområder Fra 2010 til 2015 ble den 1. planfasen gjennomført der 4 vannområder i vannregion Trøndelag inngikk. Denne fasen omtales som pilotperioden. Arbeidet med tiltaksprogrammet har nytte av kunnskapen og resultatene fra pilotperioden. Følgende vannområder har deltatt i første fase ( ): Gaulavassdraget Stjørdalsvassdraget Nidelva (slått sammen med Neavassdraget til Nea-Nidelva for planfasen ). Foldafjord (slått sammen med Ytre Namdal for planfasen ).. Nytt navn: Ytre Namdal). Disse områdene har rullert gjeldende tiltaksprogram, ev. innarbeidet tiltaksprogrammet i det nye vannområdet de nå er del av. 2.4 Vannområdene som inngår i 1. planfase i vannregion Trøndelag Tabell 8 viser inndeling og hvor ledelse/sekretariat for vannområdene i vannregion Trøndelag er lokalisert. Fylkeskommunenes og kommunenes grenser følger ikke nedslagsfeltene, men fylkeskommunene og kommunene som finnes i tabellen har store arealer i det aktuelle vannområdet. De samme kommunene kan ha mindre arealer i tilgrensende vannområder, men dette er ikke oppgitt i tabellen. Tabell 8: inndeling av vannområdene i vannregion Trøndelag Vannområde Fylkeskommune Kommuner Vannområdesekretariat Ledelse Ytre Namdal Ytre Namsen Namsen Ångermanälven i Norge Indalsälven i Norge Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Vikna, Leka, Nærøy og Høylandet Fosnes, Namsos, Namdalseid og Flatanger Namsos, Overhalla, Grong, Snåsa, Lierne, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik Lierne og Røyrvik Meråker, Verdal, Snåsa Nærøy kommune, Kolvereid Grong kommune, Grong Inngår i Namsen vannområde Inngår i Namsen vannområde Leder: Steinar Aspli (Sp), ordfører Nærøy kommune Leder: Arnt Mickelsen (Ap), ordfører Røyrvik kommune Inngår i Namsen vannområde Inngår i Namsen vannområde Side 16 av av 109

70 og Lierne Nordre Fosen Sør-Trøndelag Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa kommuner Rissa kommune, Rissa Leder: Jon Husdal (Sp), Åfjord kommune Orklavassdraget Sør-Trøndelag og Hedmark Oppdal, Tynset, Rennebu, Meldal og Orkdal Meldal kommune Leder: Lars Kirkholt (Ap), Meldal kommune Nea-Nidelva Sør-Trøndelag Tydal, Selbu, Klæbu, Malvik og Trondheim Ikke etablert Ikke konstituert Inn-Trøndelag Nord-Trøndelag Frosta, Levanger, Inderøy, Verdal, Steinkjer, Snåsa, Leksvik og Verran Ikke etablert Ikke konstituert Stjørdalsvassdraget Nord- og Sør- Trøndelag Stjørdal, Meråker og Malvik Ikke etablert Ikke konstituert Søndre Fosen Sør-Trøndelag Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord og Agdenes Ikke etablert. Oppstartsmøte avholdt april Avklaring om etablering forventes i Ikke konstituert. Forventes Gaulavassdraget Sør-Trøndelag Holtålen, Midtre- Gauldal, Melhus, Skaun og Trondheim Ikke etablert. Avklaring forventes i Ikke konstituert. Forventes Dalälven i Norge Hedmark Engerdal og Trysil Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune 2.5 Grensevassdrag Deler av vannregion Trøndelag har avrenning til Ångermanälven og Indalsälven delområder i Bottenhavet vattendistrikt i Sverige. Motsatt renner vann fra Sverige til Neavassdraget, Side 17 av av 109

71 Stjørdalsvassdraget, Inn-Trøndelag og Namsen vannområder. Lenger sør starter Dalälven sin ferd østover mot Bottenhavet, og det er enighet med Hedmark fylkeskommune om at vannregion Trøndelag inkluderer de norske vannforekomstene som inngår i Dalälven delområde i denne planen. Planen er tatt ut som selvstendig dokument. For disse områdene er det utarbeidet en internasjonal grensevassdragsstrategi mellom Norge og Sverige. Denne definerer at det er mottakerlandets forvaltningsprinsipper som skal legges til grunn for planleggingen, og at der det oppstår motstridende interesser skal også mottakerlandets regelverk være retningsgivende. Dog stanser all myndighetsutøvelse ved grensen. Figur 2: illustrasjon av riksgrensen (rød) i forhold til vannregionene/vattendistriktene (grå) Side 18 av av 109

72 3 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak 3.1 Grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et dokument som påpeker kjente utfordringer for vannmiljøet i vannregion Trøndelag. Vannregionen har stor geografisk utstrekning og det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet her som i resten av landet. Under arbeidet ble dette belyst i en viss grad, også siden interessene kan stå i motsetning til hverandre og skape konflikter lokalt og regionalt. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig til å belyse hovedutfordringene i vannområdene og ferdigstille «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». Vannregion Trøndelag framhever at det fremdeles mangler en del metodikk for å vurdere miljø og sette miljømål. Vi viser til den regionale vannforvaltningsplanens kap. 4 for nærmere belysning av dette. De vanligste, hyppigst registrerte, utfordringene i vannregionen er forurensning, fysiske og biologiske påvirkninger. Denne inndelingen er grovmasket. Forurensing dekker utslipp fra pågående og nedlagt industri, kommunale avløp, landbruk, gruveforurensning, avrenning fra tette flater, forurenset grunn, oppdrettsvirksomhet og spredning av miljøgifter. Fysiske endringer omfatter påvirkninger fra vassdragsreguleringer, havner, vandringshindre på grunn av vei, jernbane, eller kanalisering og erosjonssikringer i forbindelse med jordbruk og øvrig virksomhet (f.eks. flomsikring). Biologiske påvirkninger dekker fremmede dyre- og plantearter, både innførte og norske, samt rømt oppdrettsfisk, lakselus og lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er omtalt av hensyn til at det oppsto uenigheter i VRU rundt temaet, men det er ikke skissert løsninger eller fordelt ansvar i påvente av nasjonale avklaringer rundt temaet. For dette henvises det til kap i den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Trøndelag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål prioriterer ikke mellom utfordringene som belyses. Hensikten med arbeidet var å skape grunnlag for medvirkning og slik kunne forankre diskusjon omkring påviste utfordringer i vannregionen. Vannregion Trøndelag vil også framheve at nasjonale målsetninger om f.eks. økt produksjon av fornybar energi (vannkraft) og mat spiller inn i arbeidet og kan lede til i konflikter i forhold til de nasjonale målsetningene for vannmiljøet slik de er fastsatt i vannforskriften. Dette er vannregionmyndigheten oppmerksom på, men foreliggende tiltaksprogram og regional plan for vannforvaltning følger premissene i vannforskriften, unntatt der det foreligger nasjonale eller regionale føringer. Påfølgende forvaltning må ta stilling til ev. målkonflikter. I tillegg til de fysiske, kjemiske og biologiske påvirkningsfaktorene påpekes mer planmessige og ressursmessige utfordringer som også må løses. Dette blir framhevet som en av de største generelle Side 19 av av 109

73 utfordringene av mange aktører i vannregionen. Arbeidet har vært preget av manglende ressurser til prosess, tiltaksovervåking og problemkartlegging, noe som gjør at det er usikkerhet rundt kunnskapsgrunnlaget og planens funksjon. Det finnes også uklarheter eller manglende praksis i hvordan vannforskriften skal håndheves, i særlig grad gjelder dette kanskje bruk av 12 som går på ny aktivitet eller nye inngrep Lokale tiltaksanalyser Tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet for vannregion Trøndelag, som forutsatt i planprogrammet. Tiltaksanalysene vurderer hvilke tiltak som anses nødvendige for å nå miljømålene på forekomstnivå. Arbeidet foregikk i vannområdene i 2012 og 2013, særlig hos kommunene, og vannregionmyndigheten har bistått med opplæring underveis. Fylkesmannen er miljøfaglig ansvarlig og rådgiver på både vannområdenivå og vannregionnivå. Fylkesmennene har derfor en sentral oppgave med å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet, og har bidratt i stor grad i vannregion Trøndelag. Fylkesmannen har også rollen som miljøfaglig rådgiver overfor de andre involverte sektorene, knyttet til påvirkninger, andre miljømål og forebyggende og forbedrende miljøtiltak. Fylkesmannen har videre hatt ansvaret for at karakteriserings- og klassifiseringsdata og vurderinger legges inn i databasene Vann-Nett og Vannmiljø slik at sektorene får tilgang til oppdatert informasjon. En viktig del av arbeidet har vært å få til god medvirkning og forankring. Sektormyndighetene lokalt, regionalt og nasjonalt har ansvar for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål og forslag til tiltak i planarbeidet innenfor sitt myndighetsområde. For å oppnå dette må tiltak utredes og vurderes i et samarbeid mellom aktørene innen vannområdet. Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver i de lokale tiltaksanalysene har vært: å bidra med kunnskap som beskriver miljøutfordringene gjennom karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet. å gjøre rede for premissene for fastsetting av miljømål. å utrede forslag til miljøforbedrende tiltak innen sine virkeområder og utrede kost/nytteforholdet for disse forslagene. å redegjøre for effekt av tiltakene. Vannregion Trøndelag tilbød i 2013 alle etater en vannområdevis opplæring og gjennomgang av arbeidet med tiltaksanalysene. Verktøyet som ble anvendt for å produsere analysene på dette tidspunktet var et regneark (Microsoft Excel), med utgangspunkt i vannregion Glomma og Hordalands innspill tidlig i Opplæringen medførte en utstrakt og ressurskrevende oppsøkende virksomhet, som samtidig gav relativt gode resultater, særlig fra kommunal sektor. En utfordring i dette arbeidet var mangel på etablerte vannområdesamarbeid i halvparten av vannområdene, noe som ledet til tilbud om besøk hos hver kommune. Rundt halvparten av kommunene takket ja til dette, i tillegg til vannområdene med fast organisering. Vannregion Trøndelag beklager sterkt at databasen som skulle anvendes til dette arbeidet i ikke ble klar i tide til at vannområdene i vår region kunne få opplæring og ta denne i bruk med en gang arbeidet ble startet. Side 20 av av 109

74 Deltakelsen fra flere regionale sektormyndigheter har dessverre kommet sent, og i hovedsak uten bred lokal involvering. Videre har flere sentrale avklaringer på direktorats- og dels departementsnivå også kommet sent, noe som har vanskeliggjort god framdrift i denne delen av arbeidet. Det har vært uklarheter om hvor omfattende tiltaksanalysene skulle være, og hvilken detaljeringsgrad som forutsettes. Særlig har dette påvirket kost-nyttegjennomgangen som i hovedsak er fraværende. Årsaken til at tiltaksprogrammet for vannregion Trøndelag har mangler er derfor sammensatt, og inkluderer både manglende vannområdeorganisering, manglende avklaringer og uklarheter fra direktoratene sentralt, manglende eller sent ankommet veiledningsmateriell, og ressursmangel med hensyn til personell lokalt og regionalt. Samlet medfører dette at vannregion Trøndelag ikke har fått på plass tverrsektorielle vurderinger i tiltaksanalysene i særlig grad, særlig i vannområdene uten fast organisering. Unntaket er flere av de organiserte vannområdene som har fått opp til dels gode diskusjoner og planer mellom kommunene som inngår i nedslagsfeltene. De lokale tiltaksanalysene for vannområdene redegjør derfor i varierende grad for: påvirkninger og miljø miljøutfordringene i vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene Det er i mindre grad mulig på regionalt nivå å fastslå følgende med utgangspunkt i analysene: hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelene) av de foreslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) så langt dette er mulig å vurdere behov for nye virkemidler behovene og ønske for bruk og beskyttelse av vannområdet oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser Vannregion Trøndelag henviser til tiltakstabellene bakerst i dette dokumentet for nærmere oversikt Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Tiltaksprogrammet for vannområdene som inngikk i forrige planperiode inneholder i liten grad konkrete tiltak rettet mot enkeltvannforekomster. Programmet er delt i to deler, en for Sør- Trøndelag og en for Nord-Trøndelag. Programmet for Sør-Trøndelag inneholder en metodetilnærming som gir en tematisk gjennomgang av ulike tiltaksalternativer. Alle foreslåtte tiltak gis en tiltakskode, som benyttes i et appendiks til programmet der tiltak for hver forekomst oppgis. Appendikset inneholder i hovedsak tiltak som går på kunnskapsinnhenting, men også en rekke forslag rettet mot f.eks. sanering av kommunale avløpsanlegg. Prioritering er gitt alle tiltak langs skalaen høy, middels, lav. Kun 5 av totalt nær 500 foreslåtte tiltak er gitt prioritet «lav», mens en del i tillegg er foreslått med utsatt frist. Side 21 av av 109

75 Programmet for Nord-Trøndelag gir en mer direkte gjennomgang av forslag til tiltak for hver enkelt vannforekomst som er satt i risiko (også «mulig risiko»). Dette benytter ikke metodikken som er presentert i programmet for Sør-Trøndelag. Hovedsakelig retter programmet seg mot kunnskapsinnhenting gjennom overvåkning, med enkelte generelle tiltak skissert i tillegg. Tiltaksprogrammene for pilotvannområdene ble utsatt for kritikk knyttet til fordeling av ansvar for påvirkninger og gjennomføring av tiltak, med henvisning til at dette ikke nødvendigvis er bundet sammen. Status for gjennomføring av tiltak er innrapportert til vannregionmyndigheten i 2012, og gav følgende resultat for vannområdene Foldafjorden og Stjørdalselva: Andre påvirkninger Biologisk påvirkning Foreslått tiltak Tiltak igangsatt Tiltak ikke igangsatt Tiltak gjennomført 4 1 Tiltak ikke aktuelt Forurensning Fysiske inngrep Ikke oppgitt 1 Totalt Tabell 9: status for gjennomføring av tiltak fra pilotperioden. Vannområdene Foldafjorden og Stjørdalselva Rapporteringen gav følgende resultat for vannområdene Nidelva og Gaula: Andre påvirkninger Biologisk påvirkning Foreslått tiltak Tiltak igangsatt Tiltak ikke igangsatt Tiltak gjennomført Tiltak ikke aktuelt Forurensning Fysiske inngrep Ikke oppgitt 8 Totalt Tabell 10: status for gjennomføring av tiltak fra pilotperioden. Vannområdene Nidelva og Gaula For tiltaksovervåkning foreligger ikke detaljerte opplysninger. 3.2 Overordnede føringer Nasjonale føringer med betydning for planarbeidet er omtalt i planbeskrivelsen i den regionale Side 22 av av 109

76 planen. Følgende nasjonale føringer har innvirkning på prioritering av tiltak i tiltaksprogrammet: Kongelig resolusjon av 10. juni 2010 godkjenning av forvaltningsplan for vannregion Trøndelag Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nasjonale føringer for regulerte vassdrag (brev fra Klima- og miljødepartementet, og Olje- og energidepartementet av 24. januar 2014). Klima- og miljødepartementets brev av 23. januar 2014 til vannregionmyndighetene om karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Vernede områder (register over beskyttede områder). Nasjonale verneplaner for vassdrag. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Herunder ordningen med nasjonale laksefjorder. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) (20. september 2013). Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder (10.mars 2011 (rettet)) Nasjonal transportplan (NTP) EUs direktiv 2001/77/EC om å fremme fornybare energi i det indre elektrisitetsmarked (Fornybardirektivet). Meld. St. 9 ( ): Landbruks- og matpolitikken (omhandler bl.a. tilrådning om 20% økning i matproduksjon i Norge). Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø ». Statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsone langs sjø. Vannregion Trøndelag framhever igjen at prioritering forutsetter god nok kunnskap om påvirkningsbildet til at presise tiltak kan foreslås og kostnadsberegnes. Uten dette lar kostnyttevurderinger seg ikke gjennomføre tilfredsstillende Regionale føringer Regional planlegging utgjør et system for offentlig planlegging i fylkeskommunene under folkevalgt styring og kontroll. Planleggingen skal stimulere utvikling i regionene, både for samfunnet og miljøet. Fylkestinget er regional planmyndighet og har ansvar for og leder arbeidet med regional planlegging. Planene skal ligge til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er i tillegg retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylkeskommunene (saksbehandlingsgrunnlag). Aktuelle regionale planer og delplaner i denne sammenhengen er: Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Regional plan for arealbruk (Nord-Trøndelag, 2013) Marin Strategiplan Trøndelag Interkommunal kystsoneplan, «Kysten er klar» Fylkesdelplan for vindkraft Side 23 av av 109

77 Regional plan om små vannkraftverk (Nord-Trøndelag) Regional plan klimautfordringene i Trøndelag Føringer i grensekryssende vassdrag Vannregioner som krysser landegrensen er utpekt og skal forvaltes som internasjonale vannregioner. Arbeidet skal organiseres etter grensene for nedslagsfeltene og ikke landegrensene. Så langt mulig skal man derfor bruke nedstrømlandets prinsipper for arbeidet på vannforekomstnivå. Myndighet stopper imidlertid ved grensen, noe som medfører at miljømål, tiltak og overvåking i vannforekomstene kun kan vedtas etter landenes egne regelverk og virkemidler. Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene for vannregion Trøndelag og Bottenhavet samt Bottenviken har to deler som går på høring i begge land: En del for området innen eget land, regional vannforvaltningsplan (denne går til beslutning). En del for området i nabolandet (denne er til informasjon). I arbeidet med å få på plass en plan for grensevannområdene har det i arbeidet fram til den regionale vannforvaltningsplanen vært fokus på følgende: De største områdene som krysser grensen, særlig Ångermanälven,Indalsälven og Dalälven som drenerer til Bottenhavets vattendistrikt Områder med påvirkning som vil kreve tiltak eller unntak. Harmonisering av miljømål, risiko og statusklassifisering, overvåkingsprogrammer og tiltaksprogrammer. Det ble i mars 2014 gjennomført et felles møte mellom vannregion Trøndelag og Bottenhavets vattendistrikt. Dette har ledet fram til et grensevannsdokument som er en frittstående plan som del av tilden regionale forvaltningsplanen. 3.3 Klimatilpasninger Klimameldingen, Meld.St.21 ( ), peker på flere konsekvenser av et varmere og våtere klima med relevans for vannforskriftsarbeidet. Alle sektorer og forvaltningsnivå må ta ansvar for at tiltak klimatilpasses gjennom planlegging og utføring. I dette ligger det et ansvar for å kartlegge egen sektors sårbarhet i årene fremover. Klimaet i verden er i rask endring, og dette påvirker også vannregion Trøndelag. Endringene framstår som langsomme, men vi ser i økende grad konsekvenser av et våtere og varmere klima. Det er særlig nedbørssituasjonen som vil forandre seg, gjennom at det med stor sannsynlighet blir mer nedbør gjennom hele året, sammen med en temperaturøkning som vil endre fryse- og smeltetidspunktet høst og vår. Kapittel 2.5 og 2.7 i den regionale vannforvaltningsplanen viser aktuelle framskrivninger med betydning for virksomhet i tilknytning til vannmiljøet. Investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til dette (NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring). Side 24 av av 109

78 I likhet med resten av landet viser de fleste klimaprognosene at Trøndelag vil få mer nedbør i framtida. Se kapittel 2.5 og 2.7 i den regionale planen for vannforvaltning for mer informasjon. Her finnes mer detaljert omtale av konsekvenser Konsekvenser for ulike sektorer Konsekvenser for vann- og avløpssektoren Oppgradering av ledningsnett, av renseanlegg, separering av overvann og kloakk, samt utskifting av gamle anlegg er tiltak som er spilt inn i tiltaksanalysene. Spredt avløp vurderes som mindre sårbart for endret nedbørintensitet siden dette er små anlegg uten påslipp av annet vann. Konsekvenser for landbruket I landbruket vil eksisterende hydrotekniske anlegg kunne bli mer utsatt for skade siden de for det meste ikke er dimensjonert for økt nedbørsintensitet. Dermed kan det forventes mer tap av jord og næringsstoffer. Områder med mye bakkeplanering og bekkelukkinger vurderes å være mest utsatt for skade. Økt nedbørsintensitet under eller like etter våronn kan gi store tap av jord og næringsstoffer. Videre kan milde vintre med lengre perioder uten snødekke, regn og lite frost i toppjorda føre til økt tap av jord og næringsstoffer gjennom vinterhalvåret. De planlagte tiltakene innen landbruk ser i begrenset grad ut til å ta høyde for klimaendringer. Kontroll med overvann Lokal overvannshåndtering er sentralt, og tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet bør minimeres. Overvann bør håndteres lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp ivaretas og selvrensningsevnen utnyttes. Med klimaendringene blir det enda viktigere å ta vare på kantvegetasjon, myrområder, åpne bekker og sideelver, og redusere bruken av harde overflater. Høy nedbørintensitet kan også føre til utspyling av sandfang og kummer i overvannssystemet. Dette kan medføre at opplagrede miljøgifter flyttes videre til resipient før sandfangene kan renses. Konsekvenser for vannkraft Endringer i nedbørsforhold gjennom året kan endre betingelsene for produksjon av vannkraft. Næringen bør forberede seg på følger av økt nedbør og mulige skadevirkninger på anlegg. Regulerte vassdrag blir overvåket og en kan derfor redusere skadevirkninger av ekstrem nedbør og/eller snøsmelting. Flom- og skredforebygging Mer nedbør øker faren for flom og skred både i utsatte områder og i områder som ikke tidligere har vært utsatte. Side 25 av av 109

79 Mer flom og skred vil øke skader på bygninger og innbo, og forebygging gjennom god samfunnsplanlegging blir sentralt. Registreringer fra Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond gjort i årene viser at skadekostnadene har steget etter år 2000, og at det er kystområdene fra Vestlandet og nordover som dominerer skadestatistikken. Vann er en sentral og utløsende faktor for løsmasseskred, og det ventes flere tilfeller av steinsprang og steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred i vannregionen vår. Kystområdene fra Vestlandet og nordover dominerer skadestatistikken på skred. 3.4 Hva sier lovverket? Plan og bygningsloven (PBL): PBL 4-3 sier: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone». I PBL 27-2, femte ledd heter det videre at: «Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk». Forurensningsloven Forurensningslovens 22 sier: «Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det». Vannressursloven I vannressurslovens 7 annet ledd heter det: «Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader». Prioritering av tiltak Miljømålene for vannforekomstene i vannregion Trøndelag fram til 2021 er ambisiøse, og det vil kreves betydelige personressurser og økonomiske ressurser for å nå disse innen fristen. Det er derfor viktig at alle med ansvar for vann gir sitt bidrag, samt har fokus på tiltaksgjennomføring innen sitt ansvarsområde. Kostnadsvurderingene i vannregion Trøndelag er mangelfulle, noe som gjør at grunnlaget for prioritering av tiltak basert på kost-effekt og kost-nyttevurderinger er svakt. Dette gjør det vanskelig på det nåværende tidspunkt å prioritere tiltak på tvers av sektorer. I underkapitlene nedenfor redegjøres det derfor kun for overordnede regionale prioriteringer. Side 26 av av 109

80 3.5 Overordnede prioriteringer Gjennomføring av tiltak bør prioriteres i: I vannforekomster med store avvik mellom og miljømål. I vannforekomster med stor påvist påvirkning. I vannforekomster med verdifulle og truede arter eller naturtyper. I vannforekomster i beskyttede områder eller utvalgte naturtyper. I drikkevannskilder som krever særskilt beskyttelse. I vannforekomster med spesielle brukerinteresser. I tillegg blir det viktig å anvende gjeldende regelverk for å forbedre en i vannmiljøet der dette er mulig. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt mange steder, men som det framheves i kapittel i den regionale planen for vannforvaltning er det også avgjørende å ta i bruk den store mengden tilgjengelig kunnskap om vannmiljøet for å komme i gang med forbedringer. Overvåking og kartlegging kan dermed prioriteres der kunnskapsgrunnlaget er for svakt Prioriteringer knyttet til utfordringer og påvirkninger Kommunalt og spredt avløp Gjennomføring av tiltak bør prioriteres først i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens, også med tanke på klimaendringer og befolkningsøkning i årene fremover. Landbruk Tiltak bør målrettes mot vannforekomster er sårbare. Videre bør tiltak som gir minst mulig grad av driftsmessige ulemper og samtidig har stor effekt prioriteres i tett dialog med landbruksmyndighetene. Miljørådgivning og veiledning bør følges opp og styrkes. Vannkraft For flere av vannkraftutbyggingene i vannregionen er det behov for revisjon av konsesjonsvilkår før tiltak som berører kraftproduksjon kan bli aktuelle. Endring eller innføring av vilkår vil her være nødvendige virkemidler. NVE og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen 2022 (NVErapport 49: 2013). Denne rapporten ligger til grunn for vannregion Trøndelags prioriteringer og gjennomgang av SMVF i regional plan for vannforvaltning. I rapporten er 6 vassdrag i vannregion Trøndelag vurdert å ha stort potensiale for miljøforbedring målt opp mot krafttap, og foreslås gitt høy prioritet for en vilkårsrevisjon. Nasjonale føringer for fastsettelse av miljømål i vassdrag med kraftproduksjon kom i tillegg i januar 2014, og er fulgt opp av vannregion Trøndelag sammen med regionale og lokale vurderinger og kunnskap. For mer informasjon se kapittel 5 og vedlegg 2 i forvaltningsplanen. Side 27 av av 109

81 En oversikt over vannregion Trøndelags prioritering av vassdragsreguleringer som skal innstilles til NVE for åpning av revisjon er vist i kapittel 5 i forvaltningsplan for vannregion Trøndelag. Klimatilpasning Forventede klimaendringer må innarbeides ved gjennomføring av alle tiltak og i all samfunnsplanlegging. Arealbruk Inngrep i og ved vann må håndteres gjennom løpende planbehandling etter aktuelle lovverk. Konsekvenser for vannmiljø må inkluderes i utredninger av nye inngrep. Vannforskriftens 12 om nye inngrep må anvendes. Overvannshåndtering Krav om overvannshåndtering må inkluderes i planer og utbyggingsavtaler. Områder bør tilrettelegges for lokal overvannshåndtering, egnede vannveier og infiltrasjon i grunnen. 4 Tiltak for å nå miljømålene 4.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen Påvirkninger deles i en rekke kategorier, der presisjonsnivået og detaljeringsgraden varierer etter hvilket formål opplysningene trengs anvendt til. Se også kapittel 3 i den regionale vannforvaltningsplanen. Hovedkategoriene er nærmere spesifiserte etter en felleseuropeisk mal for å kunne målrette tiltak. Se vedlegg 2 for en nærmere oversikt. Påvirkningene er registrerte på vannforekomstnivå i vann-nett, og figurene 3-5 viser fordelingen av de signifikante påvirkningsfaktorene i vannregionen for vassdrag og kystvann. Den sektoren som forårsaker belastningen kalles påvirkningsdriver. Den enkelte påvirkningen er vurdert for seg selv og ikke satt opp i forhold til andre. Antallet forekomster som er påvirkede framgår av figurene. Det er viktig å merke at figurene ikke sammenligner effekten av påvirkningene, og at dette heller ikke automatisk er relevant. Den samme typen påvirkning erulik i lavereliggende og høyereliggende vassdrag, og dette framgår ikke av figurene. Man kan heller ikke trekke umiddelbare sammenligninger av effekten av en type påvirkning mot en annen ut fra dette Elver og innsjøer; påvirkninger For elver og innsjøer er det påvirkninger fra landbruk, urban utvikling og vannkraftproduksjon som dominerer, selv om det varierer mellom elver og innsjøer hvilken av disse som utgjør størst andel. De sentrale påvirkningsdriverene og deres fordeling innen hver hovedvanntype er vist i figur 5. Side 28 av av 109

82 Figur 3: påvirkning på elvevannsforekomster i vannregion Trøndelag. Signifikante data fordelt på påvirkningsdriver. Antall påvirkninger og prosent. Side 29 av av 109

83 Figur 4: påvirkning på innsjøvannsforekomster i vannregion Trøndelag. Signifikante data fordelt på påvirkningsdriver. Antall påvirkninger og prosent Kystvann; påvirkninger Kyststrekningen i vannregion Trøndelag omfatter både Trondheimsfjorden, Åfjorden og Namsfjorden, samt det meste av kyststrekningen mellom Møre- og Romsdal og Nordland fylkeskommuner. Tilførsel av ferskvann skjer via en rekke større, mellomstore og små vassdrag. Til forskjell fra elver og innsjøer inngår drivere knyttet til transport og industri blant de 3 største påvirkningene på kystvannet i vannregionen. Herunder havneanlegg. Urban utvikling som driver i kystvann omfatter bl. a. avløpsproblematikk, avfall og sjødeponier. Påvirkningsdriverne med størst påvirkningsgrad i kystvannforekomstene er vist i figur av 109

84 Figur 5: påvirkning på kystvannsforekomster i vannregion Trøndelag. Signifikante data fordelt på påvirkningsdriver. Antall påvirkninger og prosent Påvirkninger på grunnvann i vannregion Trøndelag I vannforskriftens vedlegg II kapittel 2, som omhandler grunnvann, står det at: Det skal foretas en første karakterisering av alle grunnvannsforekomster for å vurdere bruken og i hvilken grad de er i risikosonen for ikke å nå miljømålene for hver grunnvannsforekomst. Kravet til hva som skal identifiseres er: Grunnvannsforekomsten(e)s beliggenhet og grenser Belastningen som grunnvannsforekomsten(e) blir utsatt for Karakteristikk av de overliggende lagene i nedbørfeltet som grunnvannet får vann fra Grunnvannsforekomster som økosystemer i overflatevann eller terrestriske økosystemer er direkte avhengige av. De to første punktene ble gjennomført gjennom den innledende karakterisering for mange av grunnvannsforekomstene i Vann-Nett, og gjelder også for vannregion Trøndelag. Siden det for de fleste definerte grunnvannsforekomster ikke har blitt gjennomført hydrologiske undersøkelser etter dette, foreligger det heller ikke kjemiske analyser av grunnvannet av 109

85 For grunnvann i vannregion Trøndelag, i likhet med resten av Norge, foreligger derfor relativt svake datagrunnlag på regionalt nivå til å framstille dekkende påvirkningsanalyser. Informasjonen i figuren nedenfor har derfor middels til lav pålitelighetsgrad, og for enkelte forekomster foreligger kun en faglig vurdering basert på kjennskap til mulige påvirkninger. Dette skal følges opp i kommende planperiode. Vi henviser også til risikovurderingen som finnes i forvaltningsplanens kapittel 3.3, der det framgår at 11 grunnvannsforekomster i vannregion Trøndelag er satt i risiko for å ikke nå miljømålene. Figur 6: antall signifikante påvirkninger på grunnvann i vannregion Trøndelag. Antall påvirkninger og prosent. 76 av