Læring Nyere teorier og viktig forskning konsekvenser for praksis

Transkript

1 Læring Nyere teorier og viktig forskning konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson Department of Psychology, Norwegian University of Science and Technology

2 Learning from a biological perspective

3 Sowell et al. (2003)

4 Development Development is about creating something more from something less (Smith & Thelen, 2003 p. 343

5 The lecture Teorier Skill/ability (ferdigheter/evner) Probabilistic Epigenesis Neural Darwinism Læringsprosessen Læringsprinsipper Leseferdighet Matematikk Leksehjelp Alternativ skoledag Konklusjon

6 Skill Skill refers to an action or a task that is carried out voluntary with a clear goal or intentions The term skill refers to the level of proficiency on a specific task or limited group of tasks (Fleishman, 1966, p. 148) Action capacities (Csikszentmihalyi, 2008) Quantitative changes new skills Qualitative changes - being better at specific skill

7 Ability Ability refers to a more general trait of the individual which has been inferred from certain response consistencies (e.g. correlations) on certain kinds of tasks (Fleishman, 1966, p.147/148) Schmidt (1991) argue that abilities are underlying, inherent, relative stable properties, while skills are trainable One example the visual system (Stein & Walsh, 1997) developmental disorder

8 Sjakk Magnus Carlsen

9

10 Probabilistic Epigenesis Maturation Growth, Experience Learning

11

12 Edelman

13 Sebastian Seung `I am my connectome` Guys` brain are like waffles they keep their lives compartmentalized in boxes Girls` brains are like spaghetti everything in their life is connected to everything else

14 The anatomical asymmetry in planum temporale of musicans

15 Edelmans theory Edelmans theory on neural Darwinism argues that the process of learning can be explained as a process of selection that takes place inside the neural system. The theory emphasizes how stimuli and practice increase connections within specific areas of the brain Practice of a task strengthens the neural network that are used for that particular task

16 Task specificity It is possible to argue that Edelman s theory supports the perspectives of task specificity of learning (Hadders-Algra, 2000, Sigmundsson, 2005; Haga, 2008) By saying that training is specific, we mean that every particular skill is specific and should be trained specifically (Larkin & Hoare, 2002) Motor skill learning- by training specific tasks neuro-motor and perceptual motor subsystems involved in that specific task may be tuned in (Sporns & Edelman, 1993)

17 Task specificity

18 Task specificity

19 Begavelsen (Giftedness)

20 Implications Motivation Learningprocess Generalisation Automatisation Acquiring and refining the skill Understanding the skill Repetition Copying Trying and practising (Henderson & Sugden, 1992; Haga et al. 2008)

21 Generality: Concentration, focus, interest Generality and Specificity How do we create that? Specificity: You develop what you train How do we learn/train in the best way?

22 Learning principles A review of intervention methods general principles for teaching (Sigmundsson et al. 1998) (1) Intensive daily sessions

23 Learning principles (2) The level of difficulty is set so that the child can manage the task, and the difficulty of the task is gradually increased as a results of the child success (Csikszentmihalyi, 2008)

24 Learning principles (3) Frequent positive feedback is given

25 Learning principles (4) Selfmonitoring of daily achievements is encouraged in the child

26

27 Spesialundervisning i Norge Sum årstrinn: Over elever (8 %) 68 % gutter 1/4 av alle årstimer = årsverk Anslått Kostnad: 6,6 Milliarder Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og Statistisk Sentralbyrå (SSB)

28 Oppgave. Hvorfor er så stort antall gutter som får spesialundervisning? Hva kan gjøres til å redusere spesialpedagogiske kostnader?

29 Grunnleggende ferdigheter Kognitive Matematikk Lese Skrive Viktige forutsetninger for: Å tilegne seg informasjon/kunnskap Kommunisere Håndtere hverdagen

30 Statistikk Lesing og skriving (PISA-rapporten): 16% av ungdomsskoleelever (10 klasse) mangler grunnleggende leseferdigheter (PISA 2012). Island 21%, OECD 18% 23% av guttene (2012) (21% 2009, 29% 2006) 30% av Islandske gutter (2012), OECD 24% Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge. Norske jenter mer enn ett skoleår flinkere enn norske gutter Undersøkelser basert på OECDs internasjonale Adult Literacy and Life Skills Survey fra % av voksne leser dårlig

31

32 Gutter taper i Trondheimsskolen Guttene har dårligere utbytte av undervisningen enn det jentene har, ifølge rapporten. Jentene er flinkere enn guttene i de aller fleste skolefagene. Det viser en rapport om Trondheimsskolene som legges fram for bystyret torsdag -For det første modnes guttene senere enn jentene. Det kan hende skolen ikke tar tilstrekkelig hensyn til dette, og premierer kanskje jenteadferd mer enn gutteadferd. I tillegg er det kanskje slik at det i guttekulturen ikke er like viktig som i jentekulturen å være skoleflink, sier Midtlyng. NRK, 2006

33 Specific training starting with letter and the sound

34 Statistikk Matematikk: 10-15% går ut av ungdomsskolen uten å beherske de fire regningsartene (TIMSS-rapporten) 22% nivå 1 eller dårligere (18% 2009). Island 21%, OECD 23% Stadig flere midt på treet!! Naturfag: mestringsnivå 1 eller lavere, er sunket fra 20%. Island 24%, OECD 18%, Framgang i TIMSS 2011: - i matematikk og i naturfag - på 4. trinn og på 8. trinn Men forsatt langt fram til norske elever har gode kunnskaper i realfag Svake punkter som må forbedres: -ALGEBRA (Tall) -Fysikk (Kjemi) Tar skolen vare på de flinke elevene? Alle elver har rett på utfordringer og støtte i læringsprosessen (Gronmo, 2012)

35 Statistikk Godt læringsmiljø henger sammen med gode prestasjoner: - Høyt læringstrykk vekt på faglig læring - God trivsel hos elever og lærere Bedre bruk av lekser på 8. trinn i 2011 enn i Mer oppfølging og diskusjon - Mindre karaktersetting (Gronmo, 2012)

36 Endring i matematikkprestasjoner i 8. klasse (TIMSS) Hongkong USA Korea Nederland Skottland Ungarn Romania Slovenia Australia Singapore Iran New Zealand Kypros Japan Belgia (Fl) Russland Slovakia Norge Sverige (TIMSS, 2003; PISA, 2003; Gronmo, 2005)

37 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Nordisk perspektiv på utviklingen i matematikk 8. trinn Finske elever er på 7. trinn, men jevngamle med norske elever Svenske elever er ett år eldre enn norske og finske elever Skalamidtp Finland Norge Sverige

38 TIMSS fra 1995 til 2011 Stor tilbakegang siden 1995 på begge klassetrinn (4 og 8) og i begge realfagene Norske elever i dag ligger mellom et halvt og ett år etter det nivået like gamle elever lå på i 1995 på tross av at Elevene i 4.klasse har ett år mer på skolen i 2003 enn i 1995 (TIMSS, 2003; PISA, 2003; Gronmo, 2005) Fremgang fra 2003 til 2011 både i 4 trinn og 8 trinn. 8. trinn. Størst problem med algebra (det store problemet i den norske skolen), geometri, tall og statistikk. Færre på avansert nivå enn i Svikter de flinkeste elevene 4. trinn. Tall, statistikk og geometri Tall og algebra motoren i matematikk (Grønmo, 2012)

39

40 Practical mathematic FOKUS Ei niårig jente var på et opplevelsesrikt besøk i NTNUs Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Hjemme igjen fortalte hun hvor gøy det var, det var rett før jul og de hadde brettet nisser. Hva har dere lært? spurte faren. Jeg har lært å brette en rødnisse, svarte den vesle jenta. Har du lært noe matematikk? spurte faren. Ja, om et kvadrat, svarte den vesle jenta. Husker du noe mer, spurte faren? Nei, svarte den vesle jenta, men det var veldig gøy å brette rødnisser. Kvadratet var sannsynligvis den lærdommen barna skulle introduseres til i denne timen, men det hadde ikke fanget jentas oppmerksomhet. Det er kanskje forståelig, for når rødnissen blir så sentral for henne, da blir budskapet om kvadratet og annen matematikk lett borte. Brodering, julenisser og matematikk, 2006.

41 Practical mathematic Mads 7 years old FOKUS PRAKTISK MATTE: Elevene ved Sjøstrand skole driver mye med praktisk mattematikk. Mads Lunde (7) er litt skeptisk. - Jeg tror ikke jeg blir bedre til å regne av å brodere, sier han.

42 100 Oppfølging av lekser Lærere om matematikk 8. klasse Japan Nederland Norge Slovenia USA Int. gj.snitt 20 0 Sjekker lekser Retter lekser med tilbakemelding Elevene retter selv Diskuterer lekser Lekser teller i karakteren (TIMSS, 2003; PISA, 2003; Gronmo, 2005)

43 Mathematic Correlation (Pearson) between the 9 sub task of Basic Knowledge in Mathematics test (10 year-old children, N=68). The sub task are: Addition (simple) (A); Subtraction (S); Addition Oral (AO); Subtraction Oral (SO); Addition in a Text (AT); Subtraction in a Text (ST); Multiplication Oral (MO); Understanding the Clock (UC); Understanding the Calendar (UCA) A S AO SO AT ST MO UC UCA A 1,55**,44**,46**,27*,18,34**,32**, S 1,39**,44**,17,24,43**,40**, AO 1,57**,16,41**,47**,45**,25* SO 1,24*,48**,57**,47**, AT 1,14,11,17, ST 1,42**,53**, MO 1,47**,46** UC 1,48** UCA Sigmundsson, Polman, Lorås (2013)

44 Math gene Trondheim

45 Mathematic Det er trening, terping og automatisering av spesifikke ferdigheter som gjør at kunnskapen om tall, tallforståelse, målinger, geometri, algebra kan anvendes videre. Dette oppnår man hvis og bare hvis elevene holder på med tall, tallforståelse, målinger, geometri, algebra uten bein, broderier og julenisser. At mestringsfølelsen som oppstår ved målrettet innsats kan være en mer pålitelig interesseskaper enn lek uten noe tydelig mål eller forventninger, er kanskje også en faktor å ta i betraktning. Brodering, julenisser og matematikk, 2006.

46 Basiskunnskaper/ferdigheter Trening, gjentakelse, overlæring, drill, automatisering Land som skårer høyt i TIMSS The TIMSS 2003 results support the premise that successful problem solving is grounded in mastery of more fundamental knowledge and skills. (Mullis mfl. 2004) Skoler som skårer høyt i PISA Dataene indikerer at gode skoler legger større vekt på ferdighetstrening, vi kan gjerne kalle det drilling av ferdigheter i matematikk. (PISA-rapporten)

47 Csikszentmihalyi - Learning principles The level of difficulty is set so that the child can manage the task, and the difficulty of the task is gradually increased as a results of the child success (Csikszentmihalyi, 2008)

48 Matematikk Tore Oldervoll

49 Matematikk Handball Jan Erik Wiedemann

50 Leksehjelp Den må rettes opp i mot de elever som virkelig trenger leksehjelp, de som ikke får det hjemme Hvis vi tar bort lekser: 1) forventer at de som har foreldre som er engasjert/ambisiøse kommer til å forsetta med lekser eller lekse lignende oppgaver hjemme 2) å senke krav kan føre til en utjevning men kanskje på et lavere nivå Rapporten Homework and pupil... 3 pargraf...actually perform better if less homework is assigned...better i forhold til de andre som er kommet på et lavere nivå...ønsker vi det Det eneste måten å få til god utjevning på er å forbi ressurssterke foreldre å hjelpe sine barn hjemme. Fysisk aktivitet og helse

51 Skoledag 1.-5 (7). trinn: Alternativ skoledag Fysisk aktivitet Friminutt : 3 økter 40 min med 10 min friminutt i mellom. Undervisning; lesing og matematikk Lunsj Leksehjelp Undervisning i andre fag (samfunnsfag/naturfag/kunst og håndverk/musikk/heimkunnskap/religion/engelsk) Friminutt Undervisning i andre fag Leksehjelp: I denne timen får de barna som trenger mest hjelp med de grunnleggende ferdigheter, ekstra oppfølging gjerne i små grupper med en lærer/spesialpedagog. Sentralt i dette arbeidet er å tidligst mulig identifisere de som behøver ekstra oppfølging, og/eller diagnostisk utredning med internasjonalt anerkjente metoder.

52 Konklusjon Gottliebs theory Edelmans theory

53 Konklusjon Skill development Implications Motivation Learningprocess Generalisation Automatisation Acquiring and refining the skill Understanding the skill Repetition Task specificity Empirical support for task specificity Copying Trying and practising (Henderson & Sugden,, 1992; Haga et al. 2008)

54 Konklusjon 1) til å komme seg videre i læringsprosessen - fra å forstå ferdigheten - utvikle og forbedre ferdigheten - til å automatisere ferdigheten - trenger mye øving og repetisjon. I tillegg trengs det mye oppfølging - både av lærere og foreldre 2) undersøkelser viser at barn med ressurssterke foreldre gjør det bedre på skolen. Dvs. den øvinga/oppfølging som du får hjemme gjør at du presterer bra på skolen 3) de barna som ikke får den støtten hjemme dvs har ressurssvake foreldre - får derfor ikke oppfølging hjemme og vil derfor ikke få utbytte av hjemmelekser i samme grad 4) de barna som ikke får hjelp hjemme til lekser - må få styrt leksehjelp i skolen med lærere

55 Konklusjon Alternativ skoledag kan gi: Økt fokus på de grunnleggende ferdigheter Økt trening av de grunnleggende ferdigheter Bedre oppfølging av hvert individ Utfordringer i forhold til ferdighetsnivå

56 Ein havmåsæ Ein havmåse var du, og at du skulde enda slik! Dei andre lettar i stormen, du stend att på eit skjer og skrik Olav H Hauge