Ulikheter i den globale sykdomsbyrden
|
|
- Toralf Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ulikheter i den globale sykdomsbyrden Carl Tollef Solberg, Universitetet i Bergen carl.solberg@uib.no Kommer i august - tidsskriftet Røyst #5: Moral Everyone, all over the world, deserves to live a long life in full health. In order to achieve this goal, we need a comprehensive picture of what disables and kills people across countries, time, age, and sex [ ] In order to align health systems with the populations they serve, policymakers first need to understand the true nature of their country s health challenges and how those challenges are shifting over time. 1 Innledning Det er mye som gjør et liv verdt å leve, som for eksempel venner, lykkefølelse og utdannelse. Men selv dype vennskap, eufori og utmerket utdannelse hjelper oss lite hvis vi dør tidlig. Bare den som er i live kan ta del i godene som livet har å by på og siden flere goder er bedre enn færre goder, så er et langt liv nesten alltid bedre enn et kort liv. Den som dør en tidlig død mister alt, hun mister venner, familie, ja hele sin fremtid. På denne måten har ulikhet i livslengde noe fundamentalt viktig ved seg. Men hvordan kan vi måle ulikhet i livslengde? Vårt beste tallmateriale kommer trolig fra en studie som kalles Den globale sykdomsbyrden. 2 Studien tar sikte på å måle intet mindre enn den globale byrden av sykdom. Prosjektet er både velkomment og prisverdig. Takket være sykdomsbyrdeprosjektet har vi tilgang til et overveldende rikt tallmateriale for helse på verdensbasis, i ulike land og lokalt. Men sykdomsbyrdestudien har en mangel ved seg: Det er for lite transparent hvilke verdimessige antagelser den bygger på. Sykdomsbyrden omtales ofte som et deskriptivt prosjekt. 3 Men en «byrde» er verken nøytralt, objektivt eller rent beskrivende. En «byrde» er tung å bære, den er noe vi vil kvitte oss med. Erkjennelsen om «en global sykdomsbyrde» legger åpenbart sterke politiske føringer. Skjulte verdier i sykdomsbyrden bør derfor løftes frem. Det er formålet med denne artikkelen. Her er det mye 1 Institute for Health Metrics and Evaluation About GBD The Global Burden of Disease: a critiqual resource for informed policymaking. (Besøkt ) 2 Det finnes ingen entydig norsk oversettelse av The Global Burden of Disease. Jeg har valgt å bruke den globale sykdomsbyrden som betegnelse. 3 Se for eksempel Folkehelseinstituttet. Rapport 2016: 1 Sykdomsbyrde i Norge Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD 2013). (Folkehelseinstituttet, 2016),12. 1
2 som kan diskuteres. Jeg skal fokusere på to spørsmål. Skal alle gode leveår telles likt? Og hvem skal inkluderes i sykdomsbyrden? At sykdomsbyrden ikke teller med dødfødsler er særlig verdt å utfordre. Men før vi tar fatt på disse spørsmålene, hva er den globale sykdomsbyrden? Verdensbyrden Det hele startet da forskere fra Verdens helseorganisasjon, Verdensbanken og et knippe toppuniversiteter etablerte samarbeid. Prosjektet ble ledet av forskerne Christopher J. L. Murray og Alan Lopez. Den første undersøkelsen, publisert i 1990, tok for seg åtte regioner i verden. Siden har Den globale sykdomsbyrden ekspandert. I de påfølgende studiene fra 2005 og 2010, har man forsøkt å måle intet mindre enn menneskehetens helserelaterte livskvalitet og livslengde. 4 Siden har Murray og Lopez blitt blant verdens mest meriterte forskere og Sykdomsbyrden har etablert seg som allmenn kunnskap blant aktører i global helse og samfunnsmedisin. Hvordan måler sykdomsbyrden «byrde»? Metodene er kompliserte, men la meg forsøke å gi en forenklet forklaring. Studien benytter «helsetapsjusterte leveår» som et samlemål på sykdomsbyrde. 5 Helsetapsjusterte leveår er summen av år levd med funksjonsnedsettelse og tapte leveår. For helsetap gjennom livet benyttes det «helsetapsvekter». Helsetapsvekten blir angitt som et tall der 0 tilsvarer intet helsetap og 1 tilsvarer død. For eksempel har smerter i korsryggen en helsetapsvekt på 0,32 og moderat depresjon 0,41. 6 Helsetapsvektene strekker seg vidt, fra en velkontrollert astma på 0,015 til akutt schizofreni på 0, Referanseverdien for tapte leveår hentes fra en dødelighetstabell for de laveste dødsratene som er blitt observert i verden. 8 Den nåværende referanseverdien er 86 leveår ved fødsel, noe som omtrent svarer til gjennomsnittlig levealder for japanske kvinner. Samme referanseverdi benyttes for alle land. Og selv om menn i gjennomsnitt lever kortere overalt i verden, så får de samme 4 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge, Helsetapsjusterte leveår er Folkehelseinstituttets oversettelse av Disability-Adjusted Life Years (DALYs). 6 Jonas Minet Kinge. Norsk sykdomsbyrdeprosjekt Presentasjon. ( ) Folkehelseinstituttet. Disse tallene gjelder for Norge. 7 Salomon et al. Disability weights for the Global Burden of Disease 2013 study. The Lancet 3, (2015): Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge, 11. 2
3 referanseverdi som kvinner. 9 Tapte leveår er et dødelighetsmål som gir høyest vekt til dødsfall tidlig i livet, fra fødselen av. Dødsfall hos spedbarn og små barn gir større sykdomsbyrde enn dødsfall hos ungdommer og unge voksne. Tradisjonelt har dødelighet, forstått som mortalitet, vært et standardmål på helsetilstanden i en befolkning. Men dødelighet og livslengde fanger ikke opp alt som betyr noe. Det finnes for eksempel en rekke sykdommer som ikke nødvendigvis gjør livene våre kortere, men som innebærer en betydelig reduksjon livskvalitet. Eksempler på dette er ryggsmerter, depresjon og migrene. 10 Det er en styrke at sykdomsbyrden inkluderer tap av helserelatert livskvalitet, forstått som morbiditet, sammen med dødelighet. Vi kan lære mye av dataene fra sykdomsbyrden. For eksempel kan vi studere globale sykdomstendenser over tid, hvilke sykdomsgrupper som rammer oss mennesker hardest, samt kjønnsforskjeller i helse. Sykdomsbyrden viser oss for eksempel at det skjer et globalt skifte fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer. Hjerte-karsykdommer og kreft, som lenge har vært store drapsmaskiner i Vesten, er i ferd med å bli store byrder også i lav- og mellominntektsland. 11 Nylig publiserte Folkehelseinstituttet rapporten Sykdomsbyrde i Norge Her fremgår det at den norske sykdomsbyrden domineres av ikke-smittsomme sykdommer (85-90% av sykdomsbyrden). De viktigste årsakene til dødsfall hos oss nordmenn er hjerte-, kar og kreftsykdommer, mens muskel- og skjelettsykdommer, samt ruslidelser og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til helsetapsjusterte leveår. Særlig korsrygg- og nakkesmerter utgjør en stor andel av den norske sykdomsbyrden. 12 Sykdomsbyrde-nestoren Murray har tidligere uttalt at det er en egalitær motivasjon bak bruken av samme referanseverdi for alle individer på tvers av kjønn og nasjon. 13 At samme statistiske metoder brukes for 188 land, gjør det mulig å sammenligne helsetilstanden i land på en mer meningsfull måte enn tidligere. Slik utgjør sykdomsbyrden muligens det beste 9 I den tidligste studien fikk kvinner imidlertid en referanseverdi som var 2,5 år over menn. 10 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge, Det finnes gode datavisualiseringer av Sykdomsbyrden på Institute for Health Metrics and Evaluation (besøkt ). 12 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge, Christopher J.L. Murray. Rethinking DALYs. i The Global Burden of Disease, ed. Murray and Lopez. (World Health Organization, 1996), 15. 3
4 tallmaterialet vi har for å diskutere ulikheter i helse globalt og nasjonalt. Dette er retorisk potent. Sykdomsbyrden gir politikerne tall å vise til og forskerne får gode publikasjoner. Statistiske liv får et tydeligere utrykk. Og sykdomsdataene er relevante for hvilke områder vi bør prioritere med hensyn på forskning, forebygging og behandling av sykdommer. Skjulte antagelser Som vi har sett gir sykdomsbyrden oss verdifull kunnskap. Nettopp derfor bør de skjulte verdiene den bygger på komme tydeligere frem. Grunnantagelsene i sykdomsbyrden kan deles inn i tre kategorier. (I) De som løftes tydelig frem, (II) de som sjelden omtales og (III) de som tilnærmet aldri diskuteres. I (I) finner vi bruken av aldersvekting og tidsdiskontering, som jeg kommer tilbake til. 14 I (II) finner vi for eksempel bruken av interpersonlig sammenlignbarhet, samme referanseverdi og helse fremfor velferd. Interpersonlig sammenlignbarhet går ut på at vi forutsetter at det gir mening å sammenligne helsetilstanden til ytterst ulike individer med hverandre. 15 Samme referanseverdi innebærer, som jeg var inne på tidligere, at alle mennesker i verden sammenlignes med samme idealverdi for hvor lenge vi kan forvente å leve. 16 Og helse fremfor velferd går ut på at forfatterne har valgt et fokus på reduksjon av helse, fremfor reduksjon av livskvalitet. Disse forutsetningene diskuteres i enkelte akademiske kretser. Jeg skal ikke forfølge dem videre her. I (III) finner vi helsetapsjusterte leveår teller likt og fødselen betyr alt. Dette kan utbasuneres i to spørsmål: Skal ethvert helsetapsjusterte leveår telles likt uavhengig av hvem som taper dem og når de tapes? Og hvilke individer skal vi telle med i sykdomsbyrden? Dette er verdt å forfølge. Skal alle helsetapsjusterte leveår telles likt? Den nåværende praksisen er at alle helsetapsjusterte leveår regnes som samme byrde, uavhengig av hvem som taper dem enten det er nyfødte, ungdommer eller svært gamle mennesker og når de tapes, dvs. om de tapes i morgen eller en gang i fremtiden. Men det har ikke alltid vært slik. I tidligere sykdomsbyrdestudier ble det som kalles aldersvekting og tidsdiskontering benyttet. Aldersvektingen tok utgangspunkt i at verdien av et leveår var ulik avhengig av alder. Årene mellom 10 og 40 år fikk høyest verdi, mens leveår hos de yngste 14 Alvorlighetsvekter er en norsk oversettelse av disability weights. 15 Interpersonlig sammenlignbarhet blir diskutert i filosofiske og økonomiske kretser, som for eksempel i denne boken: Jon Elster & John E. Roemer (red.) Interpersonal Comparisons of Well-Being. (Cambridge: Cambridge University Presss, 1991.) 16 Tidligere hadde kvinner høyere referanseverdi enn menn i sykdomsbyrden. Det er ikke tilfelle lenger. 4
5 barna og eldre mennesker fikk lavest verdi. Særlig to begrunnelser var sentrale for aldersvektingen. For det første at småbarn ikke var i stand til å ha like høy livskvalitet som ungdommer og unge voksne. For det andre at spedbarn og små barn var mindre økonomisk produktive enn voksne. 17 Fremtidige leveår ble diskontert med tre prosent for hvert år. Tidsdiskonteringen medførte i praksis at leveår langt frem i tid hadde en lavere verdi enn leveår nært forestående i tid. Tidsdiskonteringen hadde flere begrunnelser. For det første at folk hadde sterkere preferanser for goder nært i tid enn langt frem i tid; for det andre at det hersket usikkerhet om hva som ville skje i fremtiden; og for det tredje at morgendagens behandlingsmuligheter ville være bedre enn dem vi har i dag. 18 I tillegg ble tidsdiskontering ofte forsøkt berettiget med at vår generasjon ikke skulle måtte ofres på fremtidige generasjoners alter. Da sykdomsbyrden kombinerte bruken av aldersvekting og tidsdiskontering, så innebar det at dødsfall hos tiåringer gav størst sykdomsbilde. En slik aldersvekting og tidskontering var gjemt inn i de tidlige sykdomsbyrdestudiene. Men mye har skjedd siden den gang. I den nyeste studien av sykdomsbyrden (som også den norske rapporten viser til) har man fjernet både aldersvektingen og tidsdiskonteringen. Tanken er at man skal ha et mer «naturlig» mål for helsetap. 19 Det innebærer at ethvert tapte leveår, uansett hvem som taper det eller når det tapes, har samme verdi fra fødselen av. I den nåværende studien er det dødsfall hos nyfødte som genererer størst sykdomsbyrde. Spedbarnsdødsfall (86 gode leveår tapt) gir over dobbelt så stor sykdomsbyrde som dødsfall hos 50 åringer (36 gode leveår tapt). 20 Vi kan spørre oss hva det følger av en slik forskjell i byrde. Følger det for eksempel at vi bør redde livet til nyfødte fremfor et dobbelt antall femtiåringer eller nyfødte fremfor tiåringer? Slike spørsmål er vanskelige å komme utenom. 17 Se for eksempel Christopher J.L. Murray. Global Burden of Disease, WHO Bulletin OMS 72, (1994): Christopher J.L. Murray & Arnab K. Acharya. Understanding DALYs, Journal of Health Economics 16 (1997): Salomon et al. Common values in assessing health outcomes from disease and injury: disability weights measurement study for the Global Burden of Disease Study The Lancet 380, (2012): Dette er en forenkling. Sykdomsbyden vil være noe høyere for 50 åringer siden gjennomsnittlig levealder øker proporsjonalt med alder. 5
6 En annen ting som er verdt å merke seg er at sykdomsbyrden er sensitiv for selv små reduksjoner i livskvalitet, som for eksempel velkontrollert mild astma (0,015) og akutte småinfeksjoner (0,006). 21 Når vi summerer opp byrder på denne måten vil det nødvendigvis finnes et visst antall personer milde tilstander av velkontrollert astma (0,015) som svarer til byrden av en annen persons død. Dette fenomenet kalles gjerne for aggregering. Men det er kontroversielt hvorvidt summen av mange svært små byrder til sammen utgjør en så stor byrde som en tidlig død. Utfordringen med aggregering er diskutert mye i økonomisk og filosofisk faglitteratur, men den er mindre diskutert i forbindelse med den globale sykdomsbyrden. 22 Det på mange måter bra at sykdomsbyrden måler både livskvalitet og livslengde. Men det er også noen utfordringer med denne praksisen som nesten aldri blir diskutert. Det er nemlig ikke opplagt at tap av livskvalitet og tap av leveår uten videre kan bakes sammen til helsetapsjusterte leveår. Det kan være at tap av livskvalitet og tap av leveår er du fullstendig ulike byrder. Vi kan tenke oss at en «byrde» kan ramme noen direkte og den kan ramme noen indirekte. La oss ta livskvalitetstap først. Tap av livskvalitet rammer direkte. Hvis Noora har migrene, så er det ingen som betviler at smerten tilhører Noora. Hvis William brekker beinet i en sykkelulykke, så er det først og fremst William det er synd på. Vi trenger ingen abstrakt teori for å forsvare at det primært er Noora og William som får redusert sin livskvalitet. Men hvis vi forestiller oss at William dør i sykkelulykken i stedet for å brekke beinet, så vil både familien og vennene til William sørge dypt over ham. Vi kan spørre hvem dette dødsfallet er en byrde for. Er det en byrde for William at han ikke lenger eksisterer, er det en byrde for foreldrene og vennene til William, eller er det en byrde for samfunnet? Det finnes to svar på dette spørsmålet. Det ene svaret er at døden ikke har noen direkte effekter. Altså at den som dør ikke taper noe på å dø. Det andre svaret er at den som dør taper noe på å dø. 23 Det er med andre ord ikke sikkert det gir mening å summere opp antall år med funksjonsnedsettelse sammen med antall tapte leveår, slik man nå gjør i den globale sykdomsbyrden. 21 Solomon et al. Disability weights. 22 For en god diskusjon av aggregering, se for eksempel Alex Voorhoeve How Should We Aggregate Competing Claims? Ethics 125, 1 (2014): For en diskusjon om dødens direkte effekter på norsk, se Carl Tollef Solberg, Preben Sørheim & Espen Gamlund. En tapt fremtid Den filosofiske debatten om øden som et onde. Arr. Idéhistorisk tidsskrift 2016 (2). 6
7 Hvem skal med? Som vi har sett så kan vi ikke uten videre ta for gitt at ethvert helsetapsjusterte leveår skal telles likt. Men det er en annen utfordring som kanskje er ennå mer interessant, det er; hvem skal inkluderes i sykdomsbyrden? I den globale sykdomsbyrden begynner man å telle fra fødselen av. Og mens det er dødsfall hos nyfødte som gir størst sykdomsbyrden, inkluderes ikke dødfødsler med i det hele tatt. Dødfødsler er her ment fosterdødsfall fra om med 28. svangerskapsuke. Fødselen som sådan har altså en enorm betydning i den globale sykdomsbyrden. Men vi kan spørre oss: Hvorfor kan dødsfall hos nyfødte i 22. svangerskapsuke utgjøre den største sykdomsbyrden, når dødsfall hos ufødte i 42. svangerskapsuke ikke betyr noe som helst? Ingen vet med sikkerhet hvor mange dødfødsler som forekommer på kloden vår. En nylig prestisjefylt studie estimerer omkring 2,6 millioner dødfødsler i verden årlig. 24 Hvorvidt vi teller med dødfødsler i sykdomsbyrden eller ei, vil med andre ord utgjøre en enorm forskjell for den totale sykdomsbyrden i verden. Hvis spedbarnsdødsfall gir størst sykdomsbyrde, hvorfor utgjør de nært relatert dødfødslene overhodet ingen sykdomsbyrde? Vi kan tenke oss minst fire svar. Det første handler om tradisjon. Det andre om fødselen som en moralsk signifikant hendelse. Det tredje om abortrettigheter. Og det fjerde om pragmatisme. La meg diskutere disse svarene i den ovennevnte rekkefølgen. Det finnes tradisjonelle grunner til fødselens relevans. For eksempel speiles den enorme betydningen som fødselen gis i sykdomsbyrden av diskursen i global helse for øvrig. Reduksjon i barnedødelighet har riktignok vært lenge på den globale agendaen. Det var en viktig del av tusenårsmålene til Verdens helseorganisasjon, som ble lansert i 1990, samme år som den første sykdomsbyrden ble lansert. Ett av FNs tusenårsmål var å redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredjedeler innen Den utviklingen har gått i riktig retning. Mens det i 1990 døde 90 barn per 1000 levendefødte, var tallene 43 dødsfall per 1000 levendefødte i I absolutte tall tilsvarer det en reduksjon fra 12,7 millioner under 5 år dødsfall i 1990 til 6 millioner slike dødsfall i Men dødfødsler ble ikke 24 Joy E. Lawn et al.. Stillbirths: rates, risk factors, and acceleration towards The Lancet 387, (2016): FN-sambandet. Tema. FNs tusenårsmål. (Besøkt ) 7
8 nevnt i tusenårsmålene og heller ikke i de nye bærekraftsmålene til FN. Sykdomsbyrden avviker ikke i så måte. Alle dødfødsler faller utenfor sykdomsbyrdens tellemaskiner. Men fødselens betydning kan trolig spores lengre tilbake enn som så. Vi har tross alt en lang tradisjon for å anse fødselen for å være en signifikant hendelse. Ett eksempel er den lange kryss-kulturelle tradisjonen vi har for å markere vår egen og andres fødselsdag, samt fremhevelsen av fødselsdagene til sentrale personer, slik som for eksempel Buddha, katolske helgener og Jesus. Det knytter seg dessuten flere rettigheter til våre bursdager. Det er ingen umulighet at praksisen i sykdomsbyrden er en forlengelse av denne tradisjonen. Men tradisjon alene er ikke nok. Det må da finnes andre grunner. Kan det være at fødselen som sådan er en moralsk signifikant hendelse? Vi kan eksempelvis tenke oss disse tre egenskapene: Pust, tilknytning og samfunnsborger. Gjennom fødselen blir det nyfødte individet i stand til å puste på egenhånd. Men ingen vil si at respiratorpasienter, som ikke nødvendigvis kan puste selv, skal ekskluderes fra sykdomsbyrden. Et annen vesentlig hendelse ved fødselen er tilknytningen den nyfødte får til mor. Men er det virkelig denne tilknytningen som gir babyen en moralsk status som det sene fosteret ikke har? Hvis det er tilfelle, så vil vi kanskje måtte nedjustere byrden av dødsfall hos babyer der mor lider av kraftig svangerskapsdepresjon, samt psykose. Men det vil vi ikke. Kanskje det etisk relevante er at babyen etter fødselen ikke lenger oppholder seg i mor. Fosteret blir på denne måten, gjennom fødselen, en borger av samfunnet. Hvis det er et slikt kontraktualistisk argument som ligger til grunn, så bør vi i det minste ekskludere noen dødsfall fra sykdomsbyrden. Det gjelder særlig nyfødte med anencefali, en tilstand der individet mangler store deler av hjernen. Slike individer vil aldri kunne ha noen bevissthet og det gir derfor lite mening å si at de kan være borgere av et samfunn. En tredje mulighet er at en inklusjon av dødfødsler i sykdomsbyrden vil være problematisk for abortrettigheter rundt om i verden. Blant land som har selvbestemt abort, strekker disse rettighetene som regel opp til et sted mellom utgangen av tolvte og attende svangerskapsuke. De mest liberale landene er Nederland med tjueandre svangerskapsuke, og Singapore og Storbritannia med tjuefjerde svangerskapsuke. Canada har riktignok ingen øvre grense for når abort kan foretas, men det er ytterst sjelden at dette gjøres etter utgangen av tjueåttende 8
9 svangerskapsuke. 26 Det er altså få om noen land som har selvbestemt abort fram til uke tjueåtte. Verdens helseorganisasjon definerer dødfødsler som fosterdødsfall mellom tjueåttende svangerskapsuke og fødsel. 27 Til sammenligning er et gjennomsnittlig svangerskap på mellom førti og førtito uker. Å regne med dødfødsler i den globale sykdomsbyrden synes med andre ord ikke å redusere nåværende abortrettigheter. En siste mulighet man har satt en grense ved fødselen utelukkende av pragmatiske grunner. Når vi taler om gjennomsnittlig levealder i et land, mener vi som regel gjennomsnittlig levealder fra fødselen av. Å inkludere dødfødsler i en slik statistikk, kan være forstyrrende. Hvem ønsker vel å tale om gjennomsnittlig levealder fra tjueåttende svangerskapsuke? Det lar seg vanskelig gjøre. En grunn til dette er at vi ofte ikke vet hvor langt svangerskapet har kommet, og det gjelder særlig i lavinntektsland. Men vi trenger ikke nødvendigvis å gi opp tradisjonen omkring feiring av fødselsdag eller tenkemåten for gjennomsnittlig levealder, for å inkludere dødfødsler i sykdomsbyrden. En løsning kan være å presentere tall fra sykdomsbyrden som inkluderer dødfødsler, sammen med tall der dødfødsler er ekskludert. Det må finnes en grense for hvilke individer vi skal inkludere i sykdomsbyrden. Vi kan ikke telle med alle tap og dødsfall. Det er for eksempel naturlig at vi ekskluderer dyr. Videre, bruk av prevensjon og sterilisering, samt infertilitet og par som ønsker å få barn men ombestemmer seg, begrenser antallet mennesker som blir til. Men det ville vært rart å medregne «tapet» av slike mulige mennesker i sykdomsbyrden. Heller ikke alle «dødsfall» bør telles med. Zygoter og embryoer som går til grunne ved in vitro-fertilisering, spontanaborter eller de til selektive abortene som utføres i Norge hvert år, bør ikke inkluderes i den globale sykdomsbyrden. Jeg vil imidlertid hevde det finnes gode grunner til å inkludere noen dødfødsler i sykdomsbyrden. I denne perioden er det nemlig sannsynlig at fosteret har fått kapasitet til bevissthet. La meg begrunnet hvorfor dette er viktig. Før det første, bevisste vesener er i stand til å føle nytelse og smerte. Man trenger ikke å være hedonist for å mene at både nytelse og smerte betyr noe for livskvalitet. For det andre, det er noe som er å være det individet. Bare et 26 United Nations. Abortion Policies A Global Review. (Besøkt ) 27 Det finnes ulike definisjoner som dødfødsler som varierer fra 20. uke til 28 svangerskapsuke. Noen av definisjonene har tilleggskriterier som lengde og vekt. 9
10 bevisst vesen kan erfare. Etter hvert kan disse erfaringene videreutvikle omfattende sanseinntrykk, og dermed raffinere graden av livskvalitet. For et velutviklet foster vil dette sannsynligvis inkludere hørselsinntrykk. For det tredje harmonerer kapasitet for bevissthet mye bedre med hjernedødkriteriet enn hva tilfellet er med fødselskriteriet. Hjernedødkriteriet brukes for å definere når en person er død. Denne dødsdefinisjonen godtas i dag i de fleste land i verden. Individer som oppfyller hjernedødkriteriene kan dermed defineres som ikkelevende. Viktigst med hjernedød er det irreversible tapet av kapasiteten til bevissthet. Zygoter og embryoer oppfyller på denne måten hjernedødkriteriene, men sene fostre gjør det ikke. Det er dermed ikke urimelig tenke at livets begynnelse skjer ved utviklingen av bevisstheten i fosterlivet, heller enn ved fødselen. Når begynner fostre å få en kapasitet til bevissthet? Det er evidens som peker i retning av tjueåttende til trettiende svangerskapsuke, men det skal sies at det hersker stor usikkerhet på det punktet. 28 Interessant nok er dette sammenfallende med Verdens helseorganisasjons definisjon av dødfødsler, som er dødsfall etter tjueåttende svangerskapsuke. Det er derfor ikke urimelig at vi bør inkludere en viss andel av dødfødslene i sykdomsbyrden. Men en utfordring gjenstår: Mange ville nok funnet det urimelig at dødsfall hos sene fostre skulle gi en større sykdomsbyrde enn dødsfall hos for eksempel femåringer. Hvordan kan vi løse dette? Det kan være grunner til å gå bort fra dagens praksis med å gi ethvert tapte leveår samme verdi. Alternativet er å innføre en graduell teori der dødsfall hos nyfødte gir en større sykdomsbyrde enn dødsfall hos sene fostre. På denne måten åpnes det også for en debatt om hvorvidt dødsfall hos barn bør gi en større sykdomsbyrde enn dødsfall hos nyfødte, eller ei. Avslutning Den globale sykdomsbyrden er kjærkommen av mange grunner. Men som jeg har vist, er det mye som gjemmer seg i denne studien. Jeg tror særlig praksisen om hvordan fødselen betyr alt er verdt å utfordre. Den globale sykdomsbyrden bør tilstrebe å speile en moralsk heller enn en pragmatisk virkelighet. Verdimessige forutsetninger er nødvendige, og heller ikke 28 Se gjennomgang av den mest sentrale litteraturen om fosterbevissthet i Joseph Millum, Espen Gamlund, Emery Ngamasana & Carl Tollef Solberg. The Valuation of Deaths at Different Ages. kommer i Emanuel et al. (red.) Global Health Priority-Setting: Beyond Cost-Effectiveness. (New York: Oxford University Press.) 10
11 sykdomsbyrden kan unngå dem. Men når de gjøres, bør de være transparente og velbegrunnede Takk til Espen Gamlund, Kristine Kirkebø Giske, Knut Knapskog og Preben Sørheim for innspill og korrekturlesning på tidligere versjoner av denne artikkelen. En takk også til Røyst-redaksjonen. 11
kols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerGlobal sykdomsbyrde. Trygve Ottersen
Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary
DetaljerSykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015
Folkehelsearbeid kurs C Sem Gjestegård, Asker 7. juni 2017 Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet,
DetaljerFOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse
FOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse Scandic Hamar 10. juni 2016 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere
Detaljer(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse
NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerHelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg
HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg Stig Slipersæter Kvalitetskonferansen 23.03.2017 Bakgrunn: Målene i HelseOmsorg21-strategien God folkehelse
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerKROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr
Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerLikhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerHva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø?
Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Seminar: Fakta om arbeidsmiljø 1. juni 2018 Christoffer Bugge, Kine Pedersen og Erik Magnus Sæther Behov for kunnskap om konsekvensene av ikke-optimale arbeidsmiljø
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerMÅLING AV EFFEKT UTFORDRINGER OG TILTAK. JAN-OLE HESSELBERG Ledende fagsjef
MÅLING AV EFFEKT UTFORDRINGER OG TILTAK HANS CHRISTIAN LILLEHAGEN Generalsekretær hcl@extrastiftelsen.no JAN-OLE HESSELBERG Ledende fagsjef joh@extrastiftelsen.no IDA SVEGE Fagrådgiver ics@extrastiftelsen.no
DetaljerKAPITTEL I. Innledning
KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerAldring, helse og funksjon
Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019
DetaljerKvinners helse Globalt perspektiv
Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner
DetaljerDemografisk analyse 3 Dødelighet
Demografisk analyse 3 Dødelighet Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-populationhandbook-2011.aspx
DetaljerStorresolusjon Medisinsk Bioteknologi
VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske
DetaljerRus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013
Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier
DetaljerTilbake i arbeid - 4 ukers kurs
Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,
DetaljerDødelighet og dødelighetstabell
Dødelighet og dødelighetstabell Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010 Oversikt dagens forelesning summarisk dødsrate alders- og kjønnsspesifikke dødsrater dødssannsynlighet dødelighetstabell
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
Detaljerrapport 2016:1 Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013 Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2013 (GBD 2013)
rapport 2016:1 Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013 Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2013 (GBD 2013) rapport 2016:1 Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013 Resultater fra Global
DetaljerHelse, levekår og livsløp fra barn til voksen
Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerMulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen
Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerHodepine som folkehelseproblem. Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine
Hodepine som folkehelseproblem Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine Hodepine som folkehelseproblem Hvordan måle det? Hvordan angripe det? Headache
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 8. juli 2018 17:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Interesseorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerDødelighet og dødelighetstabell
Dødelighet og dødelighetstabell Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Oversikt dagens forelesning summarisk dødsrate alders- og kjønnsspesifikke dødsrater dødssannsynlighet dødelighetstabell
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerRusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse
Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Rusdag Helse Fonna 19. januar 2015 Tysvær Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet Professor, Institutt
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerForord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9
Innhold Forord... 7 I Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 II Sårede kvinner ser tilbake Rakel gråter... 11 Det gjør vondt å snakke om det... 11 «De» tok avgjørelsen... 12 Atten år og
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerÅ velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?
1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no
Detaljer17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.
17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid
En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerBefolkningsundersøkelse om akupunktur
Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerHjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer
Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin
DetaljerSkriveramme. H. Aschehoug & Co. 1
Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerAlvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?
Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest? Jens Torup Østby, Samfunnsøkonom Pfizer Arna S. Desser, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Ivar Sønbø Kristiansen, Professor emeritus Universitet
DetaljerKvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerKJØNNSPERSPEKTIVET I PSYKISK HELSE
Læring og mestring 2018 Oslo Plaza, fredag 19. oktober ARE SAASTAD: KJØNNSPERSPEKTIVET I PSYKISK HELSE ARE SAASTAD, REFORM RESSURSSENTER FOR MENN ER DET GREIT AT MENN DØR, MENS KVINNER LIDER? Hva jeg skal
DetaljerSubjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer
Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative
DetaljerBarn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerNøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder
DetaljerProgesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018
Progesteron for å forebygge preterm fødsel Liv Ellingsen Perinataldagen 2018 Hva er preterm fødsel? Fødsel før 37 fullgåtte uker 15 millioner barn blir født prematurt hvert år. Ledende dødsårsak for barn
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerKommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan
DetaljerDødelighet og dødelighetstabell
Dødelighet og dødelighetstabell Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2014 Oversikt dagens forelesning summarisk dødsrate alders- og kjønnsspesifikke dødsrater dødssannsynlighet dødelighetstabell
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerEt liv på startstreken...
VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...
DetaljerLHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerRef. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14
Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)
DetaljerNedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag
Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,
DetaljerRAPPORT SENTER FOR SYKDOMSBYRDE. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015)
2017 RAPPORT SENTER FOR SYKDOMSBYRDE Sykdomsbyrde i Norge 2015 Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet Senter for sykdomsbyrde
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Sykdomsbyrde og sosial ulikhet i helse Ole Trygve Stigen, 20. oktober 2016 Folkehelseinstituttet Statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi
DetaljerPsykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?
Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerMarkedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012
Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere
DetaljerSosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Hva er sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er; systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom
DetaljerOversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune
Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerLedningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv
Ledningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv Workshop DIHVA 18. april 2018 Susanne Hyllestad Infeksjonene hadde et omfang og var omgitt av en angst vi i dag vanskelig kan fatte Papua Ny
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerGod helse og flere leveår
God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerHelsekostnader etter alder og mot slutten av livet
Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er
Detaljer