Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 179/16 Bordsak 15/9247 Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Magne Kvam SAK 179/16 Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Saksnr.: Utvalg Møtedato 179/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet påklager Hamar kommunes vedtak datert om rammetillatelse til omsøkt tiltak i Storhamargata 124. Klagen begrunnes i følgende: Fylkesrådet mener at rammetillatelsen er i strid med Kommunedelplan for kulturminner 2.2. Fylkesrådet mener at tiltaket er presedensskapende. 2. Fylkesrådet ber om at Hamar kommune endrer vedtak om rammetillatelse, og at tiltakshaver bes om å utarbeide en detaljreguleringsplan med bestemmelser, slik redegjort for i fylkeskommunens uttalelse til rammesøknaden. 3. Fylkesrådet oppfordrer Hamar kommune om å starter arbeidet med en områdereguleringsplan som sikrer likebehandling av søknader og hensynet til kulturminneverdier i Hamarkaupangen. Vedlegg: -Brev fra Hamar kommune, utsatt klagefrist -Rammetillatelse m/vedlegg -Uttalelse til rammesøknad -Riksantikvarens tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne -Møtereferat fra forhåndskonferanse og oppklaringsmøte

4 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Saksutredning Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune mottok kopi av rammetillatelse for tiltak som omfatter rivning og erstatning av eksisterende tilbygg og garasje på fredet grunn i Hamarkaupangen. Brevet er datert 7. juli 2016 og journalført i fylkeskommunen 12. juli. Hedmark Fylkeskommune har tidligere uttalt seg til mottatt søknad om rammetillatelse. Riksantikvaren har også gitt uttalelse datert Det har også vært avholdt to møter mellom Riksantikvaren og regional kulturminnemyndighet der blant annet foreliggende prosjektforslag ble drøftet. På grunn av ferieavvikling i fylkeskommunen er det meldt til Hamar kommune om behov for fristforlengelse i forbindelse med en eventuell klagesak. Henvendelsen er imøtekommet og fylkesrådets klagevedtak sendes 23. august. Saksopplysninger fakta I denne byggesaken har Hedmark fylkeskommune blitt rådspurt og gitt uttalelser tidlig i prosjektfasen. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune har i hovedsak hatt sams oppfatning om problemstillinger prosjektet reiser. Tiltakshaver vurderer at prosjektet er avhengig av en dispensasjon, og søker selv om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner 2-2, der det ligger et krav om regulering. Etter fylkeskommunens forståelse er kommunen også enig i behovet for en regulering av området. Plangrunnlaget i området I fylkeskommunens behandling av saker i dette området legges til grunn Lov om kulturminner, Plan- og bygningsloven, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, fylkesdelplan for samordnet miljø, areal- og transportutvikling (SMAT), kommuneplan og kommunedelplan for kulturminner. I fylkesdelplan for kulturminnevern er Hamarkaupangen beskrevet side 55. Kaupangen er den eneste middelalderbyen lokalisert i innlandet, og den representerer et tidlig makt-sentrum for kirke og stat, kaupangen er derfor et viktig nasjonalt kulturmiljø. Utfordringer og vernetiltak er beskrevet i fylkesdelplanen. SMAT-planen er retningsgivende for kommunal planlegging og fylkeskommunens saksbehandling. En av planens sentrale retningslinjer er utbygging gjennom fortetting. Retningslinjene underbygger de grunnleggende prinsipper bak planen, og meningen er at tomteutnyttelsen innenfor eksisterende by- og tettstedsområder skal optimaliseres. Dette vil redusere press på landbruksarealer og utnytte eksisterende infrastruktur. Planen stiller krav om at viktige kulturmiljøer skal sikres gjennom en bærekraftig bruk og utnyttelse.

6 I kommuneplanen er arealbruken for eiendommen oppgitt å være bolig under hensynssone bevaring. Dette er også bruksformålene for området som helhet. I kommunedelplanen for kulturminner er arealformålene de samme som i kommuneplan, og eiendommen ligger i område med verneklasse 3. Verneklasse 3 har bestemmelser som skal ivareta strøkskarakteren. Hensikten med reguleringsbestemmelsene i kommunedelplanen er også å ivareta kulturminneverdier som ligger i det gjenværende og lesbare forholdet mellom natur- og kulturlandskap der strøkskarakteren utgjør en del. Det vises for øvrig også til rundskriv fra regionale myndigheter vedrørende dispensasjoner, og spesielt henvisningen til PBL 19-2, som bl.a sier at Dispensasjoner kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjoner i samsvar med PBL 19 skal være begrunnet jf Dispensasjoner er mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak fra en plan. Varige unntak bør gjøres gjennom endring av planen. Rammetillatelse - Hamar kommunes vedtak: Utdrag av Hamar kommunes vurdering:

7 Vurderinger Hedmark Fylkeskommune uttaler seg med bakgrunn i kommuneplanbestemmelse 2.10 og kommunedelplan for kulturminner. Hele området mot Domkirkeodden preges av eneboliger på romslige tomter, mange eiendommer har forhager mot gatene. Bygningene i området er oppført i en eller to etasjer og har saltak med eller uten valm, ingen har takterrasse. Bygningene ligger langs med terrenget og innordner seg landskapet. Storhamargata 124 skiller seg ut både i størrelse og arkitektur, og er også før omsøkt ombygging en dominant eiendom i området. Dette forholdet forsterkes i foreliggende prosjekt. Omsøkt tilføyelse vil både i inngrep, areal og volum være mere omfattende enn tilbyggene som rives. Kommuneplanens generelle bestemmelser 3.01 for boligbebyggelse, har bestemmelser som sier at det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer. I sin uttalelse har Riksantikvaren uttalt: Hva gjelder områdets strøkskarakter ser Riksantikvaren det også som verdifullt at denne ivaretas ved ny planlegging. Gjennom å beholde mindre eneboliger, store hager, brede gater, større åpne arealer som gjør at en har vide siktsektorer, ivaretar man også kildemateriale som automatisk fredete kulturlag og viktige topografiske landskapstrekk som har vært avgjørende for middelalderbyens form og karakter. Lov- og regelverket er slik utformet at tiltakshavere kan søke Riksantikvaren om tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminne etter Lov om kulturminner av 9. juni 1975 nr. 50, 8. For sitt ansvarsområde har Riksantikvaren i dette tilfellet derfor approbert et prosjekt som på behandlingstidspunktet ikke var klarert i forhold til annet lovverk. Med henvisning til kommunedelplanens 2.2, plankrav, har Fylkeskommunen gitt uttrykk for at tiltaket, dersom det ble omsøkt i tråd med fremlagte skisser, ville bli frarådet dersom det ikke først ble utarbeidet en reguleringsplan. Kommunedelplaner blir til over tid og gjennom omfattende prosesser, med blant annet politisk behandling i fylkeskommunen. Det er mange aktører med forskjellige ansvarsområder, som etter innspill og forhandlinger, til slutt blir enige om et omforent plandokument. I praksis må derfor terskelen for å gi dispensasjon fra en kommunedelplan være høyere enn å innvilge dispensasjon fra en reguleringsplan. Hedmark fylkeskommune mener at skal bestemmelser i en overordnet kommunedelplan varig settes til side, må det gjøres enten gjennom endring av planen eller gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Det sikrer at kommunedelplanen

8 ikke uthules gjennom dispensasjoner, og at det ikke skapes en utilsiktet og uønsket presedens i hele eller deler av området planen omfatter. Hamar kommune har i referatet fra forhåndskonferansen gitt utrykk for at prosjektskissene ikke viser et godt samspill med eksisterende bygning som virker vellykket: Tilbyggene slik de er vist fremstår som en kontrast til det eksisterende bygget, men forholdet til det eksisterende bygget er ikke tilstrekkelig avklart til at kontrasten fremstår som vellykket. Dette er fylkeskommunen enig i, men samtidig er det heller ikke ønskelig med et slektskap til nabohuset Villa Riise, som er en fredet «funkisbygning» oppført på begynnelsen av 1930-tallet. En eklektisk replikaarkitektur vil føre til en uheldig stilforvirring i området. Når det gjelder forholdet til automatisk fredete kulturminner, vises til Riksantikvarens uttalelse, datert I følge kommunedelplan for kulturminner 2.2, kan det for tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2, og som er i strid med planbestemmelsenes 3-5, ikke gis tillatelse før tiltaket inngår i reguleringsplan. Innenfor det området som Storhamargata 124 befinner seg skal bygningenes og strøkets karakteristiske preg videreføres. Det gjelder bygningsvolumer, tomtestruktur, typiske hageanlegg og andre detaljer. Omsøkte tiltak er i strid med 3 i kommunedelplan for kulturminner, og fylkeskommunen mener at hensynet til strøkskarakteren må vektlegges sterkere ved utforming av nye tiltak i området. Strøkskarakteren dannes av landskapet med sin geologi, terreng og vegetasjon, bruksformål, utbyggingsmønster, arkitekturuttrykk og materialbruk. Kommunen behandler ikke søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner 2.2, selv om tiltakshaver finner det nødvendig og selv søker dispensasjon. Fylkeskommunen er ikke enig i kommunens syn når det gjelder bygningsutforming, strøkskarakter og presedensvirkning. Kommunen beskriver eiendommens beliggenhet som unik, og at den derfor ikke skaper presedens. Dette er en vurdering som vil gjelde de fleste eiendommer. Fylkeskommunen mener det er rammetillatelse til tiltakets omfang og utforming som skaper presedens for lignende tiltak, uavhengig av hvilken eiendom det gjelder. Kommunens og fylkeskommunens syn i disse forhold er gjengitt i referatet fra avklaringsmøtet, der blant annet også likebehandlingsprinsippet er påpekt som viktig. I området er det eksempler på eiendommer som tidligere er blitt utbygd etter en reguleringsprosess, der utnyttelsesgrad, utbyggingsmønster og bygningsutforming ble drøftet, utredet og til slutt vedtatt i kart og bestemmelser. Det er også eksempel på søknad om tiltak der man valgte å endre og tilpasse prosjektet i stedet for å utarbeide reguleringsplan. Dersom områdekarakteren skal opprettholdes og ikke endres utilsiktet over tid, har Hedmark fylkeskommune gjennom uttalelse i tidligere saker i Hamarkaupangen bl.a. gitt uttrykk for at tillatt tomteutnyttelse må basere seg på gjennomsnittlig u-grad som generelt opptrer i området i dag. Terrasser på tak bør ikke tillates, da denne funksjonen åpner for en bruk som gjør mye av seg i taklandskapet, med møbelelementer, parasoller, partytelt, rekkverk etc. Takterrasser er ikke et vanlig innslag i strøkskarakteren i dette området i dag. Konklusjon Fylkeskommunen mener rammetillatelsen er i strid med kommunedelplan for kulturminner 2.2, ref. 3 og 5. Gjennom mange år har Fylkeskommunen vært konsistent i sin vurdering når det gjelder søknader om tiltak, dispensasjoner, henvendelse fra eiendomsmeglere og kommunens innbyggere, i spørsmål rettet til oss, angående forhold innenfor Hamarkaupangen. Sporene fra middelalder representerer nasjonal og regional kulturarv, som noen ganger utfordres av kommunens behandling av byggesøknader i området. Fylkeskommunen mener dispensasjoner og enkeltsaker ikke skal danne føringer og uønsket presedens, som skaper ytterligere hindringer i muligheten til å oppleve sammenhengen i landskapet i relasjon til det som finnes fra

9 middelalderen. Derfor er høy utnyttelsesgrad, store inngrep i grunnen og bygninger med ekstreme bygningsuttrykk ikke ønskelig. Det vil både bidra til endring av områdekarakteren og redusere lesbarheten av kulturmiljøet i forhold til gjenværende landskapselementer. Dette er også knyttet til bevaring av automatisk freda strukturer fra middelalder, ref. Riksantikvarens uttalelse. Primært mener fylkeskommunen det beste hadde vært om det ble utarbeidet en områdereguleringsplan med områdegrense som den automatisk freda grunnen. Planen må bestå av plankart, bestemmelser om grad av utnytting og formgiving samt retningslinjer. Utarbeidelse av områdereguleringsplan er den enkleste måten å sikre at innbyggerne behandles likt, og at fremtidig utbygging kan tilpasses områdets tålegrense, og at grunnlaget for vurdering av områdekarakter fastlegges i reguleringsplan og ikke fra sak til sak. Sekundert kan det kreves detaljreguleringsplan på eiendommer der det fremmes søknader om tiltak som utfordrer både kulturminneloven og kommunedelplan.