KOMMUNEDELPLAN KYRKSÆTERØRA Planbeskrivelse

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN KYRKSÆTERØRA Planbeskrivelse Vedtatt av Hemne kommunestyre i sak nr. 33/06 den Hemne kommune

2 Mål 1 Kyrksæterøra skal styrkes og videreutvikles som regionsenter med variert næringsvirksomhet og et best mulig privat og offentlig service- og tjenestetilbud. 1.1 Videreutvikling av Kyrksæterøra som regionsenter Viktige funksjoner innenfor offentlig administrasjon og servicetilbud skal lokaliseres og gis ekspansjonsmuligheter i sentrum av Kyrksæterøra. Framtidige etableringer av kulturinstitusjoner/anlegg som skal dekke regionen og kommunen, bør lokaliseres i- eller i umiddelbar nærhet av sentrum. Wesselgården vil være kommunens flaggskip i en slik utvikling. Hemne kommunes nye rådhus skal etableres på eksisterende rådhustomt og skal være hjertet i det offentlige servicetilbudet i kommunen. 1.2 Videreutvikling av Kyrksæterøra som næringssenter På Kyrksæterøra, skal det legges til rette for et bredt sammensatt publikumsbasert handels-, tjeneste- og servicetilbud og eventuelt for lettere produksjonsvirksomhet med intensiv arealutnyttelse og begrensede miljøulemper. Gjennom fortetting og høyere utnyttelse av eksisterende tomter, skal det legges til rette for nyetablering, omstilling og ekspansjon av eksisterende næringsvirksomheter. I områder som primært tilrettelegges for bolig, må næringsvirksomhet ikke komme i konflikt med et godt og trygt bomiljø. Det skal ikke legges til rette for kjøpesentra utenfor kommunedelplan for Kyrksæterøra. Mål 2 Kyrksæterøra skal være et attraktivt og levende tettsted med alternative botilbud til innbyggere i alle aldre. Gode uterom som stimulerer til etablering av sosiale møteplasser og nettverk, skal vektlegges. 2.1 Videreutvikling av Kyrksæterøra som et attraktivt og levende sentrum med alternative boformer. Attraktive botilbud med en god balanse mellom områder med høy utnyttelsesgrad og eneboligtomter, skal etableres i - og i nærheten av sentrum. Nye boligområder etableres fortrinnsvis der eksisterende infrastruktur kan tas i bruk. Bruksendring av eksisterende bebyggelse i sentrum til boligformål, tillates når trafikkforhold, naboskap og lignende ikke hindrer gode boforhold. Kombinasjon av bolig og lettere næringsvirksomhet kan tillates. Det skal tilstrebes at boliger også i sentrum, har tilgang til rekreasjons- og lekearealer i rimelig nærhet. I all ny forretnings- og kontorbebyggelse i Kyrksæterøra sentrum som bygges med loftsetasje, bør loftsetasjen avsettes til boligformål. 2

3 2.2. Legge tilrette for gode uterom Sosiale møteplasser og grønne lunger skal være en viktig del av Kyrksæterøras ansikt utad og bidra til å forme et godt bo- og sentrumsmiljø. Det skal avsettes arealer til gode uterom der folk ferdes på Kyrksæterøra. Bebyggelse og vegetasjon rundt viktige gaterom og plasser, skal utformes slik at landskaps- og arkitektoniske kvaliteter ivaretas. Byggehøyden i sentrum må avpasses til solvinkelen slik at gateløp og uterom sikres solinnfall. Tre- og buskvegetasjon bør forsterkes både med tanke på å etablere et triveligere miljø og for å forsterke vind- og støyskjerming. Mål 3 Kyrksæterøra skal være et trygt sted å ferdes. Det skal legges til rette for best mulig tilgjengelighet for alle. Trafikksikkerhet og miljøhensyn skal legges til grunn ved vurdering av alle framtidige tiltak. 3.1 Bedring av trafikksikkerheten Kyrksæterøra har en del sentrale utfordringer med tanke på trafikksikkerhet både for kjørende og for myke trafikanter. Det bør utarbeides en helhetlig plan for hovedvegnettet i sentrum (Trondheimsvegen/Hollavegen, Øragata, Stretet, Hasselvegen, Kringlevegen og Prinsengata) og Brekka. Følgende tiltak er aktuelle: o I Trondheimsvegen/Hollavegen, er det ønskelig å redusere hastigheten på kjøretøy som passerer tettstedet Kyrksæterøra. Dette vil man oppnå med følgende tiltak: Skilting med hastighet 40 km/t f.o.m. Bugen t.o.m. Sodin skole. Opphøyde gangfelt. o Utbedring av Lankankrysset, da fortrinnsvis med ny rundkjøring og med nødvendige tilpasninger av tilstøtende veg- og gangarealer. o Ny bro over Søa m/gangfelt på begge sider. o Øragata stenges for bilkjøring m/skilting om natta og i helgene. o Strategisk plassering av fartsdumper og opphøyde gangfelt, benyttes i Øragata, Hasselvegen, Kringlevegen og Prinsengata som fartsdempende middel. o Stenging av Hasselveien mellom Lunds Bakeri og krysset med Prinsengata, vurderes. o Gjennomkjøring forbudt m/skilting i Brekka. Inn - og utkjøring kun for beboere i Brekka. o Forlengelse av Prinsengata til Skeiet med en tverrforbindelse til Brekka. Øvre del av Brekka blir gangveg når det nye vegsystemet blir realisert. o Det utarbeides en reguleringsplan som viser nytt rådhus m/tilhørende arealer. 3

4 Det bør samtidig vurderes muligheter for ny adkomst til rådhus og småbåthavn. Planen bør omfatte adkomst og parkering for boliger i Stretet og adkomst og lagringsplass i kaiområdet. Trafikksikkerheten langs Lernesstranda bedres med følgende prioritering av løsningsalternativene: 1. Realisering av eksisterende reguleringsplan med formål ny veg fra Skogrand til RV Etablering av ny gangveg fra Skogrand til RV680. Utbedring av trafikksikkerheten for myke trafikanter til og fra Haugabakken, fra Lernesstranda og fra Fossevegen skal utredes, og nødvendige tiltak iverksettes. Det skal etableres gangareal langs Lankanvegen. Gangveg fra boligfeltet i Bugen langs Hasselvegen, realiseres i henhold til vedtatt plan Tiltak for å bedre tilgjengeligheten for alle Publikumsrettede bygg, uteområder og andre anlegg, bør i så stor grad som mulig, utformes slik at de kan brukes av alle. Dette innebærer at bygg og anlegg plasseres best mulig i terrenget, slik at trinnfri adkomst kan oppnås. Gang- og sykkelveger må ikke være for bratte. Det bør legges vekt på å skape omgivelser som gir alle mennesker muligheter til å orientere seg best mulig. Barn og unge skal ha en trygg adkomst til skole og til områder der de oppholder seg og leker i fritida. Det gjennomføres en kartlegging av hvordan barn og unge beveger seg i sine nærområder til - og fra skole- og fritidstilbud. Utbygging av gang- og sykkelveger langs hovedvegnettet i sentrum, skal prioriteres. Utforming og vedlikehold av gang- og sykkelveger, skal ha en slik kvalitet at framkommeligheten for gående, syklende og funksjons- og orienteringshemmede er tilfredsstillende til enhver tid. Mål 4 Kyrksæterøras historie og viktige naturverdier skal tas vare på. Stedets naturgitte og kulturelle særpreg skal videreutvikles gjennom et bevisst forhold til byggeskikk og utforming av - og tilgjengelighet til uterom, parker og friområder. 4.1 Videreutvikling av Kyrksæterøra sitt kulturelle særpreg Kyrksæterøra har fått navnet den hvite by ved fjorden. Dette er et særpreg vi ønsker å ta vare på og videreutvikle. Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø skal bestå. Bevaringsstrategien bør også gjelde gateløp og uterom med særpreg og særskilte kvaliteter. I områder med bevaringsverdig bebyggelse, skal ny bebyggelse tilpasses den bygningsform, farge-, materialbruk og proporsjoner som er typisk for bevaringsverdige bygninger i strøket. Ved på - eller ombygging, skal det tas hensyn til opprinnelig fasadeuttrykk, farger og materialvalg. 4

5 I andre enhetlige byggeområder, skal områdekarakter i form av bebyggelsesstruktur, byggeskikk og landskapsstruktur opprettholdes. 4.2 Stedets naturverdier skal tas vare på Viktige utsiktslinjer og landskapstrekk skal tas vare på. Sjøen, Søa og Rovatnet er sentrale elementer som skal tas hensyn til i videre utvikling av Kyrksæterøra. Det samme gjelder åskammen på Skeiet med kirkespiret som sentralt element. Utsiktskorridorer gjennom og fra sentrum, skal sikres mot gjenbygging. Sentrum av Kyrksæterøra skal i sterkere grad knyttes til sjøen. Området ved båthavna /Stretet/Kyrksæterøra kai, bør legges til rette for dette formålet. Det etableres en sammenhengende gangadkomst fra Bugentomta (tidligere Bugen verft) til Rovatnet langs sjøen og Søa med ny gangbru over elva mellom Ånesøyan og Ånesvegen. Mindre naturområder skal tas vare på både som områder der barn kan leke og for å ivareta det biologiske mangfoldet. Grønne korridorer mellom utfartsområdene rundt Kyrksæterøra og sentrum, er en kvalitet som det er viktig å ta vare på og videreutvikle. Vegetasjonsbelter skal forsterkes av hensyn til fugle- og dyrelivet og fiskebestanden i elvene. 4.3 Elvene på Kyrksæterøra Søa er som nevnt, et sentralt naturelement på Kyrksæterøra. Terrassering med vannspeil opp til Samvirkelaget, etableres som en trivselskapende faktor langs Søa. Elevenes flerbruksverdi med tanke på rekreasjon, næringsutvikling og det biologiske mangfoldet, skal vektlegges. Elvene kan i visse situasjoner også medføre flom og fare. Det er ikke innarbeidet nye byggeområder langs vassdragene i kommunedelplanen. Før nye tiltak i eksisterende byggeområder langs elva godkjennes, må behovet for flomforebyggende tiltak vurderes. 5