Sør-Aurdal kommune Saksframlegg. Sør-Aurdal Idrettshus / Sør-Aurdal-hallen. Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret

Transkript

1 Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret /15 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 12/ / /47, C00 Oddleiv Juvkam Sør-Aurdal Idrettshus / Sør-Aurdal-hallen Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Sør-Aurdal Idrettshus - Arkitektens beskrivelse Sør-Aurdal Idrettshus - Romprogram Sør-Aurdal Idrettshus - Funksjonsdiagrammer Innledning Kommunestyret vedtok 19. mars i år at prosjektet med erstatning for C-blokka på SAUS måtte fullføres. Samtidig ønsket kommunestyret endring av planene for svømmehall/kulturhus, som fikk idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av Kulturdepartementet omkring nyttår 2013/2014. Saken i dag gjelder romprogram og kostnadsramme for et nytt anlegg som vi mener er i tråd med dette vedtaket. Arkitekt Jan Arne Frydenlund vil delta i kommunestyret og presentere skissene og romprogrammet. Saksopplysninger Bakgrunnen for denne saken starta med ei sak om å rehabilitere C-blokka på SAUS. Etter tilstandsvurdering av C-blokka, vedtok kommunestyret i april 2012 at C-blokka skulle rives og gjenoppbygges på et flomsikkert område. Etter en omfattende prosess og via flere saker i kommunestyret, gjorde kommunestyret i september 2013 vedtak om å bygge et bygg med svømmehall på 10x25 m, skolekjøkken med cafe, amfi og arealer for skole, kulturskole og frivillig kulturliv. Dette bygget fikk navnet Sør-Aurdal Kulturhus. Da ramma for dette huset ble satt til 75 mill. kr, måtte størrelsen på huset reduseres, både skole og kulturdelen, amfiet og svømmebassenget. Svømmebassenget ble redusert til 4 baner, altså 25 x 8,5 m. Administrasjonen ble bedt om å delta i en prosess sammen med idrettsrådet der det skulle utredes flere alternativer for idrettshall. Kommunens tilskudd til denne ble satt til 15 mill. kr.

2 Det kombinerte svømme- og skole/kulturbygget ble prosjektert så langt som til forhåndsgodkjenning av Kulturdepartementet for søknad om tippemidler. Anstrengt kommuneøkonomi gjorde at kommunestyret i juni 2014 satte i gang en prosess med å vurdere skolestruktur i Sør-Aurdal. Denne satte ei pause for videre arbeid med Kulturhuset og idrettshall. Grunnen til dette var at etablering av ei sentralskole andre steder enn i Bagn, ville gjøre plassering av idrettsanlegg på Fossvangområdet uhensiktsmessig. Etter at denne utredningen var ferdig, vedtok kommunestyret 19. mars 2015 at det ikke skulle bygges sentralskole, og at arbeidet med erstatning av C-blokka skulle fullføres. Det heter videre i vedtaket: «Her ser vi for oss at planene vurderes med svømmebasseng, hall som også skal fungere som samfunnssal og nødvendige behov for skolen. Det avklares med idrettslag om denne skal bygges i kommunal regi eller i idrettslagets regi. Det skal vurderes om skolekjøkken/kantine og grupperom skal bygges som avhjelper for barneskolen og SAUS sine behov. Det må også tas hensyn til eventuelle framtidige behov for påbygg av grupperom/klasserom. Det skal tas sikte på at bygningsmassen utnyttes på en kostnadseffektiv måte. I dette ligger det også en revurdering av innholdet i vedtatt svømmehall/kulturhus.» Administrasjonens vurdering av dette vedtaket innebar at amfiet i kulturhusetplanen måtte erstattes av en stor gymsal med tribuner som kunne dekke samfunnssal-funksjonen. Det ble vurdert at det ville være en stor fordel at dette ble kombinert i ett hus. Siden kommunen har avtale om å kjøpe tomta vest for kulturhustomta, gnr. 31, bnr. 22, ligger det til rette for å legge hele bygget i skråningen ned mot Fossvang-flata, og med vestenden av bygget rett overfor Bagn Skule. Bagn Idrettslag uttrykte i høringsuttalelse i saka om skolestruktur: «Vi vil uansett vedtak 19. mars utvikle vårt eget anlegg på Fossvangområdet slik at flest mulig har nytte av det. Vi har behov for garderober og klubblokaler i tilknytning til idrettsanlegget som vi har der i dag. Det er samfunnsmessig lønnsomt med sambruk av lokaler på dagtid og kveldstid. Gymsalen som skisseres i Garthus-alternativet er beskrevet til å være 30 x 50 meter. Denne gymsalen plassert på Bagn dekker behovet til Bagn Idrettslag for innendørsareal på kveldstid. Vi vil være godt fornøyd med en slik løsning driftet og oppført i kommunal regi. Det vil da bli mulig for oss å tilby mer variert aktivitet for flere brukergrupper samtidig.» I to møter med Bagn Idrettslag bekrefter de at de står ved høringsuttalelsen, og at dersom det bygges en gymsal på 25 x 45 m med tilstrekkelig garderober og lager, vil de være godt fornøyd. Hvis denne gymsalen integreres i ett bygg sammen med svømmehallen, er det mest aktuelt at kommunen gjennomfører hele byggeprosjektet. Jan Arne Frydenlund fra JAF arkitektkontor på Gjøvik, som tegnet Kulturhuset, ble så engasjert til å utarbeide ei forstudie for utvikling av Fossvangområdet som skulle føre fram til et skisseprosjekt. I tillegg ble konsulentfirmaet Sweco på Gjøvik bedt om å kostnadsberegne dette bygget. Det har vært knapt med tid til dette arbeidet, men JAF har utformet et romprogram basert på opplysninger kommunen har gitt, på krav som kulturdepartementet krever for godkjenning i forhold til tippemidler, både for svømmebasseng og gymsal, og på vurderinger Jan Arne har gjort for å få et funksjonelt hus, blant annet når det gjelder tribuner, lager, tekniske rom og rom for driftspersonell. Svømmehalldelen i to etasjer er videreført fra Kulturhusprosjektet. Prosjektet består av: svømmehall med 5 baner, med en størrelse på 10,5 x 25 m tilhørende garderober, dusjer m.m.

3 i underetasjen teknisk rom for svømmehallen, samt skolekjøkken og cafe et inngangsparti med en liten foaje i 2. etasje med inngang fra Dalagata og i 1. etasje med inngang fra Fossvang-sida, med garderobe og toaletter for samfunnshusfunksjonen en gymsal på 25 x 45 aktivitetsflate som kan deles i tre mindre haller, og med noen faste tribuner og teleskoptribuner 2 sett garderober for gymsal og for uteaktiviteter nødvendige tekniske rom og lager lokale for driftspersonale, klubbaktiviteter, møterom, vaktmester o.l. skoleavdeling med rom for skole, kulturskole og frivillig kulturliv, bestående av klasserom, musikkrom, øvingsrom, grupperom, kontor og arbeidsrom Vurdering Prosjektet het i forrige runde Sør-Aurdal Kulturhus. Når amfiet blir erstatta av en gymsal, ser vi det som naturlig at navnet blir endra. Av flere alternativer, kan f.eks. Sør-Aurdal-hallen eller Sør-Aurdal Idrettshus være aktuelle. Vi vurderer om navnevalget kan gjøres gjennom en spørreundersøkelse blant innbyggerne i kommunen. I forrige runde ble svømmehallen redusert til 4 baner. Tilskuddene er i ettertiden økt noe, slik at denne svømmehallen er forhåndsgodkjent for 10,5 mill kr i tilskudd. Signalene fra departementet er tydelige på at ved å utvide til 5 baner, vil vi få noe mer tilskudd. Vi vurderer det slik at det vil være fornuftig å bygge med 5 baner. Gymsalen er planlagt til 25 x 45 m aktivitetsflate. Dette er en stor sal, på størrelse med Valdreshallen, og vesentlig større enn gymsalen i C-blokka på SAUS. Her er det også slik at tilskuddssystemet premierer denne størrelsen, ved at vi med gjeldende satser vil få 1/3 av godkjent kostnad inntil 10 mill. kr i tippemidler ved denne størrelsen, forutsatt at vi har dobbelt sett med garderober, styrketreningsrom og minst 100 m 2 lager for idrettsmateriell. Hvis vi skulle bestemme oss for å bygge en mindre gymsal, vil neste aktuelle trinn ned i forhold til tilskudd være en gymsal på 16 x 24 m, inkludert to sett garderober, styrketreningsrom og lager. Denne gis det inntil 4 mill. kr til. Avdelingen for skole, kulturskole og frivillig kulturliv er i romprogrammet summert til 275 m 2. Dette vil etter vår vurdering i stor grad dekke behovet Bagn Skule har for mer undervisningsrom, grupperom og arbeidsrom for lærere. I tillegg vil Bagn Skule med disse rommene kunne ta imot flere elever, slik at flere klasser kan deles. Med en plassering rett på andre sida av Dalagata vurderer vi at dette kan erstatte en utvidelse på Bagn Skule. Eventuelle framtidige behov for påbygg av grupperom/klasserom, som vedtaket i kommunestyret konkret ber om, er vist på planskisse. Et av klasserommene vil erstatte musikkrommet på C-blokka på SAUS. Disse rommene vil i tillegg på ettermiddagstid fylle behovet for øvingsrom i kulturskolen, og på kveldstid brukes av frivillig kulturliv. Vi har ikke hatt tid til å forankre dette romprogrammet hos de ulike brukergruppene, men signalene fra sist runde er forsøkt tatt hensyn til. Ved arbeid med detaljering av planene vil det være naturlig å ta kontakt med de ulike lag og organisasjoner. Generelt tenker vi at de ulike rommene i størst mulig grad skal kunne brukes av mange, og bare noen kontorer, lager og arbeidsrom skal forbeholdes enkeltpersoner/grupper. Bygget vil med dette forslaget plasseres i skråninga ned mot Fossvang. Andre etasje, altså svømmehall, øvre foaje og skoleavdeling vil være på samme nivå som Dalagata. Første etasje, altså nedre foaje, gymsal, garderober og skolekjøkken plasseres på flomsikkert nivå over

4 Fossvangflata. På grunn av bruk av tomt som er regulert for boligformål, må vi sette i gang en reguleringsplanprosess. Økonomi. I utgangspunktet har vi hatt ei totalramme på 90 mill. kr som grunnlag for planlegginga. Dette viser det seg vanskelig å realisere planen innenfor. Prisstigning er en av grunnene til dette, men også at arealet på det bygget vi ønsker å bygge, krever en høyere totalramme. Et oppsett over kostnadene for det vedlagte romprogrammet følger her: Totalkostnad inkl. mva., parkering, utsmykking og grøntanlegg, i følge Sweco 110 mill. kr. Omlegging av strøm, vann, avløp og IKT 4 mill. kr Tomtekostnader, oppfylling og reguleringsplan 3 mill. kr Inventar, utstyr, riving av C-blokk 3 mill. kr Til sammen 120 mill. kr. Fra dette kan det trekkes ca. 22,5 mill. kr i tilskudd i form av tippemidler, og 24 mill. kr i MVA-refusjon, altså en nettokostnad for kommunen på ca. 73,5 mill. kr. Til sammenligning ville ramma på 90 mill. kr i forrige runde innebære en nettokostnad for kommunen på ca. 57,5 mill. kr, altså ca. 16 mill. kr mindre enn dette alternativet. Driftskostnader er en vesentlig utgiftspost. Derfor er det viktig å tenke på drifta under planlegginga. Flere funksjoner integrert i ett bygg gjør det lettere å minimere energikostnader og personalkostnader. Energibruken på det nye bygget vil være svært viktig i forhold til byggets totale driftskostnader. Normalt utgjør energikostnadene mellom % av de totale FDV kostnader, og Sweco bruker 25 % i sine kalkyler. Derfor må det vurderes om det er lønnsomt med ytterligere isolering, tetting og varmegjenvinning ut over dagens forskriftskrav. Det er på trappene nye forskrifter som vil føre til lavere energibehov, og det er naturlig å vurdere om denne standarden skal innarbeides her. Energibruken vil være to delt. Det ene går på energistandarden på bygget, den andre delen går på selve energiforsyningen. Siden passivhus er en klart definert standard og ny teknisk forskrift vurderer å sette dette som krav, er det naturlig å ta utgangspunkt i dette. Kommunen har innhentet opplysninger om hvordan kostnadene evt. endres som følge av å bruke passivstandarden i slike bygg. Byggekostnadene vil erfaringsmessig kunne gi en merkostnad for å bygge selve bygningskroppen i passivstandard med ca. 3-4%. Sweco angir at bygningen utgjør ca 66 mill. og dersom merkostnaden til passivhus standard utgjør 4 % vil den totale kostnaden øke med 2,64 mill. Normalt vil forskjellen i energibruk mellom TEK 10 (dagens gjeldende byggestandard) og passivhus utgjøre ca 80 kwh/m 2/ år til oppvarming av bygget. I vårt tilfelle har vi beregnet det til å være 85 kwh/m 2/ år, ved å sammenlikne energikostnadene beregnet av Sweco og dele på 2. Dette er et forsiktig anslag i forhold til hva en sparer på passivhus, da energiforbruket normalt halveres og selve oppvarmingsbehovet reduseres med 1/3. Dette vil gi spart årlig energiforbruk på kwh i året, med et bygg på 4255 m 2. Med en energipris på 80 øre, som er normalt å regne, vil dette gi i årlige sparte driftsutgifter. Da vil den økte investeringen gi større besparelse i driften enn merkostnaden som er knyttet til økt låneopptak vil være.

5 Oppvarmingsbehovet antas løst ved tilkobling til biovarmesentralen. Personalkostnadene ved drift av anlegget er i hovedsak knyttet til renhold og vaktmesteroppgaver, og vi vil planlegge for rasjonell drift. Sør-Aurdal kommune skal være med i et kompetanseprogram som Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland er initiativtager til, om økt bruk av tre i større offentlige bygg. Det er mye snakk om massivtre for tiden, og for ei skogkommune som Sør-Aurdal, er det naturlig at bruk av tre blir vurdert ved et slik bygg. Det er mange fordeler ved bruk av tre, eksempelvis: Ytre miljø. Bruk av massiv tre har positiv påvirkning på miljøet, det vil påvirke byggets totale CO2 regnskap. Dette gjelder både energiforbruk og klimagassutslipp som skyldes produksjon av materialer og transportbehov 1. Bedre innemiljø og gode helseeffekter: Undersøkelser fra skoler bygd med massivtre har også vist at mye bruk av tre gir et innemiljø som senker stressnivået og fører til lavere hjertefrekvens hos elevene målt i forhold til elever i tradisjonelle «betong» skoler. Mindre vedlikehold. Tre på innvendige vegger tåler mer enn tradisjonelle gipsplater og gir et solid og robust bygg som vil kreve mindre vedlikehold. Mindre energiforbruk. Vedr kostnader og trebruk er det i flere av de siste prosjekter erfart at bruk av tre som konstruksjonsmateriale kan gi lavere byggekostnader sammenlignet med tradisjonell bruk av stål/betong 2. Økt bruk av tre i bygningssektoren vil samtidig være av stor betydning for å sikre den skogbaserte verdiskapingen i Norge. Rask byggetid Høy brannsikkerhet Gjenvinning og gjenbruk er enkelt Dette er momenter vi vil se nærmere på i videre prosjektering. I gjeldende økonomiplan er det lagt inn dekning for avdrag og renter for en investering i SAUS/Fossvang-området med 90 mill. kr. inkl. mva. Økonomiske utslag ved en totalinvestering til prosjektet på 120 mill. kr. i årene kan beregnes til følgende (forutsatt framskriving av økonomiplanens forutsetninger, justert for prognoser etter gjeldende forutsetninger i rammetilskudd og skatt): 1 Åsveien skole i Trondheim er bygget i kombinasjon av betong, limtre og massivtre. Her ble klimagassutslippene redusert med 44 prosent sammenlignet med om det utelukkende var brukt betong og stål. 2 Ved bygging av skolen i Aurskog Høland, som ble bygget i mye massivtre er det gjort beregninger som viser at byggekostnadene ved bruk av tre er på samme nivå som om man bygger mer tradisjonelt med stål og betong.

6 (Tall i 1000 kr.) Tekst T.o.m Sum Forutsetninger: Tidligere bevilgninger Herav lån beregnet i økonomiplan Investeringsbehov: Finansiering: Mva. kompensasjon Spillemidler: Flerbrukshall Svømmeanlegg Lån Herav "nye" lån Resultatvirkning av dette (tall i 1000 kr.): Tekst Økonomiske utslag: Netto driftsresultat før utbygging Virkning nye lån: Avdrag Renter FDV-kostnader nytt bygg Reduserte FDV-kostnader C-blokk Netto driftsresultat etter utbygging Dersom det legges opp til passivhusstandard kan det bety økte investeringskostnader med ca. 3 mill. kr. Samtidig vil det gi reduserte FDV-kostnader, som forsøkes synliggjort i tabellen under: Tekst Økonomiske utslag: Netto driftsresultat før utbygging Virkning nye lån: Avdrag Renter FDV-kostnader nytt bygg Reduserte FDV-kostnader C-blokk Netto driftsresultat etter utbygging For FDV-kostnader er det tatt utgangspunkt i beregninger fra Sweco. Det er trukket ut kostnader til vedlikehold de første 2,5 år, samtidig som FDV-kostnadene ved C-blokka forsvinner. Netto driftsresultat er beregnet med utgangspunkt i sak om handlingsregel for eiendomsskatt, regulert for nødvendige driftsendringer. Som tabellen viser vil netto driftsresultat være positivt, bortsett fra i Driftsmarginene blir små, men avsetning til styrking av disposisjonsfond gjennomføres i henhold til foreslåtte handlingsregler. Økte investeringskostnader som følge av passivhusstandard fordeler seg i tabellen med 2,4 mill. i økt låneopptak, og 0,6 mill. i mva.kompensasjon. Dette gir naturlig nok økte rente- og avdragsutgifter, men innsparingene i energikostnader vil være større, slik at sluttresultatet vil bli bedre. Som eksempel vil rente- og avdragsutgiftene i 2019 øke med kr , mens energikostnadene reduseres med kr

7 Arealregnskap. I sak 059/14 i desember 2014, ble det gjort følgende vedtak: «Ved alle typer nybygg av formålsbygg skal det gjøres en vurdering om det er mulig å redusere kommunens totale bygningsareal til formålsbygg, samt at det skal legges fram arealregnskap.» Derfor er det naturlig også i denne saken å vurdere om det er mulig å redusere på kommunens totale areal. Arealet som er planlagt ved det nye SAK Idrettshus er ca m 2. Det er allerede vedtatt at C-blokka skal rives, det gir en reduksjon på m 2. Dersom Fossvang også tas ut av kommunens arealregnskap, vil det bli en ytterligere reduksjon på 860 m 2. Da har vi redusert kommunens totale areal med m 2. Dersom vi skal redusere arealet tilsvarende det som arealet øker med i forbindelse med nytt bygg, mangler vi fortsatt m 2. På kort sikt kan det være vanskelig å oppfylle dette. Framdrift. Prosessen videre tenker vi oss slik: Vedta romprogram og kostnadsramme i kommunestyret 18. juni 2015 Ha dialog med brukergrupper om utforming Utarbeide konkurransegrunnlag for arkitekt- og konsulentbistand Utvikle og prosjektere anlegget videre og utforme nødvendig dokumentasjon til søknad om idrettsfunksjonell godkjenning i kulturdepartementet innen 15. november 2015, og søknad om spillemiddel 15. januar Utarbeide konkurransegrunnlag for totalentreprise, legge ut dette vår 2016 Kontrahering med byggestart høst 2016 Ferdigstillelse vår 2018 Åpne og ta i bruk ved skolestart 2018 Dette er en stram framdriftsplan, men vi mener at den bør kunne holde, hvis ikke det kommer uforutsette hindringer i veien. Det er bare en søknadsfrist i året til KD og OFK, så dersom det blir utsettelse av vedtaket i kommunestyret, vil det innebære et års seinere ferdigstillelse. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar bygging av et idretts- og kulturanlegg i Bagn, med svømmehall på 10,5 x 25 m, gymsal på 25 x 45 m og skole og kulturskoleavdeling omtrent som vist på romprogram utforma av JAF, datert 9. juni Kostnadsramme for dette anlegget er 120 mill. kr inkl. mva. og tilskudd. Dersom det konkluderes med at fordelene ved bygging etter passivhus-standard og bruk av massiv tre er store nok i forhold til miljøgevinster og bedret driftsøkonomi i årene framover, og dette i sum ikke gir en merbelastning i driftsøkonomien, kan kostnadsrammen justeres i kommunestyrets senere behandling av årsbudsjett og økonomiplan. 3. Rådmannen gjennomfører utbyggingen i henhold til vedtatt reglement for bygge- og anleggsprosjekter. 4. Rådmannen får fullmakt til å sette i gang en reguleringsplanprosess for området Kommunestyret Behandling:

8 Tilleggsforslag fra TpK v / Oddvar Fremgaard: «Til pkt 1 Det innarbeides i planene og romprogrammet at det tilrettelegges for bruk av/ til beredskapsrom ved uønskede hendelser med flere evakuerte og skadde. Tilførselsvei for ambulanser og busser inn og ut.» Enstemmig. Som rådmannens forslag med tilleggsforslag, enstemmig KS-023/15 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar bygging av et idretts- og kulturanlegg i Bagn, med svømmehall på 10,5 x 25 m, gymsal på 25 x 45 m og skole og kulturskoleavdeling omtrent som vist på romprogram utforma av JAF, datert 9. juni Det innarbeides i planene og romprogrammet at det tilrettelegges for bruk av/ til beredskapsrom ved uønskede hendelser med flere evakuerte og skadde. Tilførselsvei for ambulanser og busser inn og ut 2. Kostnadsramme for dette anlegget er 120 mill. kr inkl. mva. og tilskudd. Dersom det konkluderes med at fordelene ved bygging etter passivhus-standard og bruk av massiv tre er store nok i forhold til miljøgevinster og bedret driftsøkonomi i årene framover, og dette i sum ikke gir en merbelastning i driftsøkonomien, kan kostnadsrammen justeres i kommunestyrets senere behandling av årsbudsjett og økonomiplan. 3. Rådmannen gjennomfører utbyggingen i henhold til vedtatt reglement for bygge- og anleggsprosjekter. 4. Rådmannen får fullmakt til å sette i gang en reguleringsplanprosess for området. Rett utskrift: