Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Transkript

1 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 16. januar 2009 kl Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF Administrerende direktør Bente Mikkelsen (møteleder) Direktør forskning og utvikling Erlend B. Smeland Adm. dir.tove Strand (Oslo universitetssykehus HF, Ullevål) Adm. dir.morten Reymert (Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet) Nestleder Regionalt forskningsutvalg Ole Sejersted Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Prorektor Haakon Breien Benestad Dekanus Finn G. Wisløff (Det medisinske fakultet) Prodekanus forskning Sigbjørn Fossum (Det medisinske fakultet) Fakultetsdirektør Bjørn Hol (Det medisinske fakultet) Norges forskningsråd Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Sekretariatet Seksjonssjef Elin Kaurstad (Universitetet i Oslo) Forskningssjef Øystein Krüger (Helse Sør-Øst RHF) Spesialrådgiver Barbra Noodt (Helse Sør-Øst RHF, referent) Sak 1/09 Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden. Godkjent. Sak 2/09 Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 5. desember Saken behandles på neste ordinære møte. Sak 3/09 Diskusjonssak Etablering av Oslo universitetssykehus HF: Konsekvenser for forskning og samarbeid i regionen. Bente Mikkelsen inviterte til fri diskusjon rundt problemstillingen med utgangspunkt i følgende presentasjoner: Side 1 av 6

2 Bente Mikkelsen fremhevet at omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst gjennomføres med fokus på pasienten. Rasjonalisering og bedre organisering i helsetjenesten vil kunne frigjøre ressurser til bl.a. forskning. Styret mener at styrkingen av ressursbruken til forskning er viktig, og at dette ikke er i strid med hovedfokuset dersom man sikrer at resultatene kommer pasientene til gode. Styret ser nå en enestående anledning til å bygge et sterkt og sammenhengende forskningssystem. Oslo universitetssykehus HF (OUS) vil være en tung kjerne i systemet (representerer 85 % av forskningen i regionen) med satelitter der det er hensiktsmessig av faglige hensyn, men også øvrige helseforetak har gjennom omorganiseringene fått større tyngde med gode forutsetninger for pasientbehandling og klinisk forskning av høy kvalitet. Det er viktig å se mulighetene som ligger i systemet som helhet. Helse Sør-Øst har utviklet en strategisk plan frem mot år 2020 der forskning er prioritert som satsingsområde. For forskning er følgende mål satt for 2009: - Forskningsaktiviteten opprettholdes og økes i takt med ressurstilførselen (det er behov for flere indikatorer). - Infrastrukturtiltak, samarbeidsrelasjoner og faglig nettverkssamarbeid etableres. - Insentiver for tverrfaglig og translasjonsforskning utvikles. - Tiltak for å understøtte etikk og internkontroll implementeres. En strategi for kunnskapshåndtering og god praksis utvikles i Helse Sør-Øst ser betydningen av å samordne seg med Universitetet i Oslo (UiO) for å samle kreftene i hele universitetet og hele helseregionen. Det er nødvendig å revidere Samarbeidsorganets mandat, å presisere intensjonsavtalen mellom Helse Sør-Øst og UiO (kostnadsfordeling, investeringer etc.), og for en systematisk behandling av prioriterte saker i Samarbeidsorganet. Gunn-Elin Bjørneboe presenterte universitetets ambisjoner om å klatre videre oppover på internasjonale rankinger som kjennetegn for økt kvalitet. Universitetet har sine hovedoppgaver knyttet til forskning, utdanning, formidling, og innovasjon. Universitetet har identifisert fire viktige faser for sitt strategiske arbeid: - Utvikling av lederskap og retning - God personalpolitikk og -håndtering - Fokus på kvalitet - Fokus på ressurser og finansiering En viktig forutsetning for gjennomslagskraft og økte bevilgninger/ ekstern finansiering er å ha orden i eget hus, og å kunne vise evne til god organisering, ressursutnyttelse og samordning. Erlend Smeland understreket at forskning i HFene er lovpålagt og at forskningsressursene i HFene må forvaltes forsvarlig. Helse Sør-Øst skal satse på forskning både i topp og bredde, og skal også inkludere et folkehelseperspektiv. Blant annet skal antall miljøer i Side 2 av 6

3 forskningsfronten økes. Translasjonsforskningen møter særlige utfordringer på grunn av uklarheter knyttet til finansiering og ansvarsfordeling, og store kostnader. Det er imidlertid helt avgjørende å føre forskningsresultater helt frem til pasienten. For implementering av forskningsstrategien er 8 arbeidsgrupper etablert/ under etablering. Disse skal utvikle handlingsplaner som sammen skal sikre oppbyggingen av et sammenhengende forskningssystem med en tung kjerne og forskningsnettverk innen utpekte fagområder. Finn Wisløff orienterte med utgangspunkt i ressursene og kompetansen ved Det medisinske fakultet og felles utfordringer med Helse Sør-Øst om arbeidet som er igangsatt for å tilpasse fakultetet til endringene i Helse Sør-Øst. Fakultetet foreslo en modell for OUS som for det tidligere Rikshospitalet, der fakultetsdivisjonsleder var medlem av direktørens ledergruppe, klinikk/divisjonssjefer med forskningserfaring hadde bistillinger ved UiO, et felles forskningsutvalg for HFet og UiO, og en samarbeidsavtale mellom UiO og HFet. Det er foreslått en inndeling av Det medisinske fakultet i 3 fakultetsdivisjoner for klinisk medisin, basalfag og samfunnsmedisinske fag. Avdelings- og klinikksjefer ved OUS skal rapportere parallelt til fakultetsdivisjonsleder klinisk medisin og til linjeledelsen i OUS, og som en evt stabsfunksjon i tillegg evt avdelings/ seksjonssjef(er) ved Akershus universitetssykehus HF. I den påfølgende diskusjonen var det enighet om at det ligger store muligheter i nåværende situasjon som bør utnyttes til forskningens og pasientenes beste. Ullevål universitetssykehus HF viste til at deres satsing på forskning har gitt resultater. Følgende synspunkter fremkom i diskusjonen: Sammensetning av Samarbeidsorganet: Et lite Samarbeidsorgan (3+3 representanter fra UiO og Helse Sør- Øst) ble ikke ansett som hensiktsmessig på nåværende tidspunkt pga behovet for forankring. Det ble foreslått at kvoten for Helse Sør-Øst bør omfatte 2 representanter for OUS og 1 alternerende representant for ett av de perifere sykehusene. Dette tas med inn i det forberedende arbeid med å foreslå ny sammensetning. Arbeidet i Samarbeidsorganet: Samarbeidsorganet har utviklet seg på en positiv måte og har etablert et godt samarbeid med Regionalt forskningsutvalg (for eksempel delegert søknadsbehandling), en trend som bør videreføres. Samarbeidsorganet bør være premissgiver for politikkutformingen innen forskning, både i media og politisk/ strategisk, og samlet oppnå god gjennomslagskraft (eks: innovasjonsmelding, forskningsmelding, Forskningsrådets fagevalueringer). Implementering av forskningsstrategien i Helse Sør-Øst: Handlingsplanene som utvikles med utgangspunkt i Side 3 av 6

4 forskningsstrategien for Helse Sør-Øst og som skal gjelde alle HF og universitets og fakultets forskningsstrategi skal helst være omforent og vil bli lagt frem for Samarbeidsorganet. Oppnevning i arbeidsgrupper skal forelegges administrerende direktør i virksomheten. Strategisk styring av forskningen: Både Helse Sør-Øst og UiO ser betydningen og nytten av å tenke regionalt og UiO ser at perifere sykehus kan bidra med både pasienter i kliniske studier, med gode idéer og med muligheter for utplasseringer av studenter. Den overordnede, regionale strategiske styringen/ koordineringen av forskningen bør ligger på RHF-nivå. Operative funksjoner (eks. forskningsstøtte, TTOer) bør delegeres til OUS, knyttet til føringer og krav om å understøtte forskning i hele regionen. Delegering av funksjoner forutsetter trygghet for at regionalt ansvar er ivaretatt. Delegering forutsetter også at Samarbeidsorganet trekker opp strategiske retningslinjer og lager avtaler. Dette arbeidet bør gjøres i forkant av endelig harmonisering og etablering mellom UiO og OUS. Regionens nasjonale/ internasjonale engasjement: Det er viktig at Helse Sør-Øst og likeledes helseforetakene ikke blir seg selv nok, men viser/viderefører sitt nasjonale engasjement, både når det gjelder forskning og forskningsstrategisk arbeid. Tilsvarende gjelder internasjonalt. Forskningen i HFene: Alle HF skal ha lokale forskningsutvalg (jf forskningsstrategien for Helse Sør-Øst) og det er behov for en oversikt over eksisterende utvalg, myndighet og samarbeidslinjer. Når oppgaver delegeres bør forholdet til overordnet instans og rapporteringskrav tydeliggjøres. Forskningsinnsatsen ved alle HF bør synliggjøres, uavhengig av universitetet. Organisering av universitetsdelen i OUS: Det ble orientert om fakultetets forslag til organisering av sine fakultetsdivisjoner inn mot ledelsen i helseforetakene og særskilt OUS. Det er for øvrig ledelsen ved OUS som beslutter sammensetningen av sin ledergruppe. OUS har igangsatt arbeid med mål visjoner og strategi, senere vil det utvikles en forskningsstrategi. Samordning mellom UiO og Helse Sør-Øst: UiO og Helse Sør-Øst har felles ambisjoner om å drifte egnet infrastruktur og oppnå synergier. Det bør utvikles en god generisk modell som grunnlag for samordning. Den største gevinsten kan ligge i samordning av administrative systemer. Administrative rutiner bør være enkle, tydelige og koordinert mellom institusjonene, også for Forskningsrådets prosjektledere. Forskere på alle nivåer bør ha en sømløs hverdag. Det ble foreslått å etablere en ny type professorstillinger der stillingsbrøken avklares individuelt og som erstatter nåværende system med professor I og II. Universitetet Side 4 av 6

5 ønsker å angripe problemstillingen rundt professorater raskt. Tema for samordning: Det var forslag om at samordningen bør starte med raskt gjennomførbare tiltak, for eksempel: - Professorater: ansettelser og avlønning - Felles EU-kontor (dette er et mål i forskningsstrategien for Helse Sør-Øst) - Generisk modell for samdriftsløsninger (drifting av infrastruktur) - Felles forskningsstøttefunksjon (etablering i Helse Sør-Øst er besluttet) - Kriterier for fagevaluering: innspill til Forskningsrådet Andre forslag: - Felles dyrestall - Felles TTO - Felles transgensenter - Felles rapporteringsrutiner (eks: lagring av rådata ved UiO) - Fordeling av alle øremerkede midler - Etablere felles system for internkontroll - Felles rutiner og tiltak knyttet til etikk - Regionalt utdanningsutvalg, og avklaring av definisjonen for universitetssykehus - Samordnet investering i utstyr, bygg, og andre investeringer - Felles styringsinformasjon Koordinering av forskning med regionale fagråd: Det vil bli etablert et begrenset antall regionale fagråd i direkte linje til adm.dir. i Helse Sør-Øst. Disse vil bl.a. utvikle kriterier for bestillinger til HFene og prinsipper for funksjonsfordeling. Det ble foreslått at regionale fagråd også skal bidra til kompetansebygging i helsetjenesten og til at undervisning og pasientbehandling bygger på eksisterende forskningsresultater. Samarbeidsorganet vil bli involvert i utvikling av fagråd. Utvikling av en regional forskningsprofil: Helse Sør-Øst skal utvikle en regional forskningsprofil. I England er det tatt i bruk et Health Research Classification System, for klassifisering av forskning etter sykdomsgrupper og type forskning. Det bør gjøres noe tilsvarende i Norge som bør være internasjonalt kompatibelt og bl.a. være et redskap for nasjonal/ nordisk/ internasjonal arbeidsdeling. Etablering av regionale forskningsnettverk: Det ble diskutert at etableringen av forskningsnettverk bør skje på grunnlag av en god balanse mellom bottom up- og top downprosesser. Det er viktig å finne egnede virkemidler for etablering av nettverkene slik at de fungerer best mulig og produserer mest mulig god forskning. Nettverksstrukturer bør være fleksible og relasjonen til tematiske områder må avklares. Det ble sett som hensiktsmessig at Side 5 av 6

6 det utpekes nettverksledere ansatt i OUS, eller andre helseforetak der det er hensiktsmessig av faglige hensyn, slik at de er plassert i linje, med krav til rapportering. Nettverksledere kan evt. ansettes ved UiO. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av helseforetakets forskningsprofil og kandidatens kompetanse. Utdanning av dr.gradskandidater ved HFene: UiO er opptatt av at stipendiater bør være sikret et dr.grads-opplegg og veiledning av god kvalitet også ved perifere HF. Krav til forskningsinnhold i doktorgradsarbeidet bør ikke reduseres ytterligere og det er viktig at stipendiater ikke misbrukes til forefallende arbeid i klinikken. Det regionale forskningsutvalg skal synliggjøre og bygge sine anbefalinger på eksisterende gode eksempler. På den annen side ble det stilt spørsmål om HFene skal fortsette å ha like stort fokus på å utdanne dr.gradskandidater som er et primæransvar for universitetet. Det bør utvikles et ensartet konsept for forskerskoler som ses i sammenheng med nettverk. Samarbeidsorganet ønsker å følge opp dette. Vedtak: 1. Et notat som fanger opp dagens diskusjon utarbeides og sendes ut i god tid før neste møte 4. mars Notatet skal danne grunnlag for videre diskusjon og beslutning om endret sammensetning av Samarbeidsorganet i kommende møte. Faktagrunnlag (f. eks. oversikt over forskningsaktivitet pr foretak) legges ved saksfremlegget. Konkrete tiltak etableres raskt. Vedlegg: 1. Presentasjon v/ administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF 2. Presentasjon v/ direktør forskning og utvikling Erlend B. Smeland, Helse Sør-Øst RHF 3. Presentasjon v/ dekanus Finn G. Wisløff, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sak 4/09 Beslutningssak Samarbeidsorganet - mandat, sammensetning, sekretariatsfunksjon og ledelse framover. Utsatt til neste møte. Side 6 av 6