HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING UTLEIRA SKOLE

2 2

3 Forord av rektor Utleira skole skal være en skole som er preget av trygghet og trivsel. Arbeidet skal være forebyggende og vi skal være tydelig på at vi har nulltoleranse mot mobbing ved skolen vår. Skolen det er oss: elever, lærere, assistenter, sfo-leder, barne- og ungdomsarbeidere, renholdere, vaktmester, rektor, fagleder, sekretær og foreldre. Det er vi som er skolen og det er alles ansvar at alle har det bra og trives på skolen. Vi må være nøye med hvordan vi snakker om, til og med hverandre. Vi må respektere at alle er ulike og handle ut fra det. Gjennom målrettet arbeid gjør vi Utleira skole til en god skole, et trygt sted å være og et godt sted og lære. Et aktivt arbeid mot mobbing krever kontinuerlig innsats fra alle i skolemiljøet. Handlingsplanen mot mobbing viser Utleira skoles beredskap for å avdekke, problemløse og forebygge mobbing. Alle som tar opp en mobbesak skal vite at saken blir seriøst behandlet. Utleira skole 2015 Vigdis Romsdal Rektor 3

4 Innholdsfortegnelse Innhold Forord av rektor Innholdsfortegnelse Skolens arbeid mot mobbing Forebygging TILTAKSPLAN NÅR MOBBING SKJER Nettmobbing Råd til foreldre Råd til barn og unge Nett vett regler utarbeidet av elevene ved Utleira skole...14 Redd Barnas nettvettregler Vedlegg 1. Registrering av uønsket hendelser, elevadferd Prosedyre for behandling i henhold til Opplæringsloven paragraf 9A.19 Nyttig lesing og materiell i arbeid mot mobbing..20 4

5 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. I formålsparagrafen for skolen, opplæringsloven 1-1 siste ledd, står det: Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Opplæringsloven kapittel 9a handler om elevenes læringsmiljø. I 9a-1 står det at alle elevar i grunnskolen og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det betyr at ingen former for trakassering og mobbing skal bli tolerert. Ifølge opplæringslovens 9a-3 er både ansatte og ledelse ansvarlige for å bidra til at krenkelser og mobbing opphører straks. Definisjon mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, 2003 ). I Elevundersøkelsen definerer vi mobbing slik: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på disse områdene: Forebygging av mobbing Rutiner som avdekker mobbing Rutiner for oppfølging og dokumentasjon Nettmobbing 5

6 6

7 Forebygging Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for at dere skal kunne skape et godt miljø er planmessig forebyggende arbeid. I arbeidet mot mobbing legger vi vekt på Å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen Å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing Løse mobbesaker raskt Felles samlingsstund for å markere vennskapsuker Aldersblandede aktiviteter Utdanningsdirektoratet har kommet fram til at følgende faktorer er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø på skolen. Faktorene er funnet ut fra forskning på elevenes læringsmiljø. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen : At skolen som organisasjon har god ledelse og preges av en kultur for læring, har en indirekte effekt på elevens læringsmiljø og læring. En solid ledelse og organisasjon er imidlertid en forutsetning for at arbeidet med elevenes læringsmiljø foregår systematisk og kontinuerlig og at skolen tar i bruk mer forskningsbasert kunnskap. Lærerens evne til å lede klasser og grupper: Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø. God klasseledelse kjennetegnes av en tydelig struktur i undervisningsforløpet og formulering av tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. Du som lærer må ha høye forventninger til elevene og gi dem konstruktive tilbakemeldinger både faglig og sosialt. For å kunne gi tilbakemeldinger på elevenes atferd er det viktig at skolens ordensreglement er innarbeidet i klassen. Positive relasjoner mellom elev og lærer : Den autoritative lærer har stor relasjonell kompetanse. Han eller hun bygger bevisst opp en positiv relasjon til hver enkelt elev og elevene opplever at læreren bryr seg, viser omsorg og støtter dem slik at de opplever trygghet og tillit og blir sett av læreren. Læreren stiller rettferdige krav til elevene, roser og korrigerer ut fra klassens kjente og faste normer. Læreren med stor relasjonell kompetanse har flyttet fokuset fra eleven til samarbeidet og relasjonen og har gått fra egenskapsforklaringer til relasjonsforklaringer. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos elevene. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene : Elever som blir sett og anerkjent av læreren blir trygge også i forhold til andre elever. Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En klasse med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. Elevene blir trenet i å løse konflikter og uenighet oppleves ikke som en trussel. Det vil oppleves som positivt å være aktiv og interessert og elevene vil akseptere ulikheter. Det er like greit å være flink som å ha faglige eller sosiale utfordringer. Det legges spesielt fokus på dette under skolens vennskapsuke. Godt samarbeid mellom skole og hjem: Dersom foreldrene og lærerne formidler de samme positive forventningene til elevene, blir det lettere for alle parter. Skolen og hjemmet må 7

8 nærme seg hverandre og snakke samme språk. Når elevene opplever at de voksne setter de samme grensene for mobbing og asosial atferd, vil dette i seg selv virke forebyggende. Du som ansatt må gi god informasjon i møtet med nye elever og foreldre være spesielt oppmerksom ved overgangene mellom barnehage og skole, mellom de ulike trinnene og mellom skoleslag ha inspeksjon og tilsyn i skolegården, i korridorer, på toaletter, i gymnastikkavdeling og i SFO. Du må også spørre om hva som skjer på skoleveien og skolebussen ta opp temaet mobbing i klassemøtene og engasjere elevene i arbeidet. Kravene dere har til holdninger og atferd må samsvare med generelle normer og den standarden elevene opplever på skolen. gjøre elevene bevisste på hvordan mobbingen foregår, ulike roller elevene kan ha, at det ikke er tillatt å mobbe, hvordan oppleves det å bli mobbet og at mobberen også tar skade av å mobbe. ta opp tilskuerrollen. Passive elever forsterker mobbesituasjonen og elevene bør lære hvordan tilskuere kan hjelpe til med å få slutt på mobbingen. ta opp mobbing ved hjelp av mobiltelefon og internett spesielt. Dette temaet bør dere også behandle på foreldremøter med jevne mellomrom. Tilsynsordninger 1. Alle som har tilsyn bærer vester som gjør dem synlige i skolegården/uteområde. 2. De som har tilsyn skal ha tilsyn med alle områdene på skolen selv om en ikke kan være tilstede overalt hele tiden. 3. Tilsyn før skolestart. Kommunikasjon lærer- elev- foresatte 1. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler 2. Mobbing er tema på klasseforeldremøter 8

9 3. Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. 4. Mobbing kan tas opp som tema ved storforeldremøter. Avdekking av mobbing Mesteparten av mobbingen foregår uten at voksne er til stede. Det kan være vanskelig å oppdage, og svært mange av elevene som blir mobbet sier ikke ifra om det som foregår. Skolens prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene setter en også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1. Årlig elevundersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. 2. Temaet taes opp i alle utviklings og elevsamtaler. 3. Tilsynordning. 4. Sosiometrisk undersøkelse som avdekker roller. 5. Systematisk observasjon. 6. Foreldresamarbeid. 7. Tema foreldremøter. 8. Arbeid i elevrådets regi. Ved behov vurderer rektor om skolen søker ekstern veiledning hos BFT skoleteamet eller andre. 9

10 Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Det er viktig at både rektor og ansatte møter alle involverte med respekt. Den som blir mobbet skal oppleve ansatte som ivaretar dem og som er trygge og tydelige. Den som mobber skal møte ansatte som klart tar avstand fra det som er gjort, men som viser eleven respekt og har forventninger om endret atferd. Alle involverte foreldre skal oppleve ansatte som viser dem og barna deres respekt. Skolens fellesstrategi skal sikre at ansatte eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Følgende mal for å løse mobbesaker har gitt gode resultater. Rektorer og ansatte bør gjennomføre disse punktene. Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon. Registrer uønsket hendelse. Samtaler med den som er blitt plaget for å skaffe informasjon og gi støtte. Husk at en som er blitt mobbet som regel underdriver. Samtale med foresatte til den som er plaget. 10

11 Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må dere snakke med én om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Dere inviterer så til samarbeid for å få slutt på mobbingen. Dere gjør avtaler om hva som skal skje og setter opp en ny samtale. Samtale med mobbernes foresatte hver for seg. Samtale med mobbeofferets foresatte. Dersom foreldrene ønsker det, kan dere snakke med flere samtidig. Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa. Sanksjoner og dokumentasjon. Om nødvendig settes det inn sanksjoner overfor mobbere. Dere må dokumentere sanksjonene tidlig, blant annet fordi dette er nødvendig å ha dersom det senere blir nødvendig å treffe et enkeltvedtak om å flytte mobberen til en annen skole. Oppfølging. Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Alle skal kunne gå på skolen sammen og skal oppleve sosial tilhørighet og trygghet. Etter en tid kan det være gunstig å ha en samtale mellom den som ble plaget og mobberne. Ikke gjør dette for tidlig. Husk at det tar tid å komme over alvorlige krenkelser. Søk råd og hjelp om nødvendig. Bruk tilgjengelig ekspertise, PP-tjenesten eller andre ressurspersoner i kommunen. Dere kan også kontakte Statped dersom det lokale apparatet trenger assistanse Foreldre kan også be om at skolen gjør noe TILTAKSPLAN NÅR MOBBING SKJER Enhver henvendelse fra elever, foreldre eller andre om antatt mobbing, skal tas alvorlig. (fra 1999, redigert 2015) TILTAK ANSVAR 11

12 1. Den som oppdager eller får vite om mobbing eller stygg erting blant elevene, tar kontakt med kontaktlæreren til offeret, til mobberen(e) og informerer ledelsen. Fyll ut vedlegg 1. Registrering av uønskede hendelser, elevadferd. Hvis foreldre oppdager mobbing eller erting tar de kontakt med skolen. 2. Kontaktlærer og ledelse diskuterer saken og iverksetter undersøkelser i form av observasjon, samtale med involverte parter, logg i klassen, informasjonsinnhenting fra faglærere. Helsesøster involveres i dette arbeidet. Samtale med offer: - samtalen skal gi offeret støtte - offeret skal få informasjon om hva lærer vil gjøre og det skal gjøres avtale om oppfølging - kontaktlærer informerer offerets foreldre muntlig om mobbingen og om tiltakene - oppfølgingssamtaler for videre støtte Samtale med mobber(e): - fortløpende samtaler med mobbere hver for seg. (Prøv å unngå at de snakker med hverandre mellom samtalene.) Unngå diskusjon i samtalen. - etter møtene skal foreldre informeres muntlig. - gruppesamtale dersom det er flere mobbere, for å presentere og underskrive avtale. Foresatte informeres. 3. Det opprettes en sak på uønsket hendelse til de enkelte elevene. Rektor innkaller til et møte der det blir drøftet tiltak og informert om saksgang. Henvendelsen behandles som et enkeltvedtak i i henhold til forvaltningsloven. Tiltak skal igangsettes. 4. Oppfølgingsamtale for å evaluere avtaler, først med mobbeoffer (kontaktlærer), deretter med mobber(e). Dersom problemet fortsatt ikke er løst: 5. Møte med mobbere, deres foreldre og kontaktlærere. Det gjøres tidsbestemte avtaler. Avtalene evalueres. Dersom problemet fortsatt ikke er løst, skjer henvisning til andre etater: barne- og familietjesten, Statped, konfliktråd, politi. Personalet, skolens ledelse og foreldre/foresatte. Kontaktlærer(e), ledelse og helsesøster. Offerets kontaktlærer Mobberes kontaktlærer Rektor, kontaktlærer og foreldre. Alle involverte kontaktlærere. Lederteam TILLEGG TIL TILTAKSPLAN VED MOBBING Når elev føler seg mobbet av lærer. 12

13 Dersom dere oppdager at en ansatt med ord eller handlinger trakasserer eller mobber enkeltelever eller grupper av elever, er dette meget alvorlig for skolen. Rektor har personalansvaret for ansatte og er ansvarlig for å følge opp alle klager på de ansatte. Rektor må behandle alle klagesaker om trakassering fra de voksne som en personalsak, og sørge for at dette opphører straks. 1. Rektor mottar klage og samtaler med den som har kommet med klagen. Rektor skriver referat fra samtalen og heimen informeres. 2. Klage utformes skriftlig av eleven og foresatte. 3. Rektor informerer lærer umiddelbart om klagen. 4. Skriftlig uttalelse fra lærer om hvordan vedkommende opplever situasjonen. 5. Rektor undersøker holdbarheten i klagen: - Gjentakelser, hvorfor oppfattes læreren slik? - Når lærer nekter for at noe er galt skal rektor observere undervisningen, eventuelt ha samtaler med hele trinnet eller grupper av elever. 6. Overordnet ledd skal informeres. 7. Tilbud om konfrontasjonsmøte. Læreren har krav på å ha med seg tillitsvalgt. Møtereferat. 8. Aktuelle tiltak når det avdekkes at noe er galt: - Rektor som veileder. - Veileder utenfra. - Kollegalæring. - Organisatoriske endringer. - Eventuell melding til konfliktråd/politi. 9. Evaluering. Nettmobbing 13

14 En mye brukt definisjon på digital mobbing tar utgangspunkt i definisjonen på tradisjonell mobbing og fremstiller digital mobbing som en aggressiv, viljestyrt handling utført av enkeltpersoner eller gruppe ved hjelp av digitale former for kontakt, repetert over tid, mot et offer som har vanskelig for å forsvare seg (1). Definisjonens siste punkt beskriver en maktubalanse som kan være lettere å gjenkjenne ved tradisjonell enn ved digital mobbing. Man finner allikevel ulike eksempler på maktubalanse mellom offer og plager(e) ved digital mobbing: Offerets sosiale status kan ødelegges da publikum ved digital mobbing kan være mye større enn ved tradisjonell mobbing. Dette kan igjen føre til at offerets rykte blir enda mer svertet enn ved tradisjonell mobbing (2). Anonymiteten hos plageren er en annen måte plageren kan utøve makt på ved digital mobbing (3). De som blir digitalt mobbet vet ofte ikke hvem plageren er (4, 5, 1) noe som kan føre til enda mer usikkerhet hos offeret og slik gi plageren makt over offeret (1). Ulik digital kompetanse mellom offer og plager er også et moment da manglende digital kompetanse hos offeret kan gi plageren et fortrinn (6). Funn tyder på at de som utfører digital mobbing i større grad ser på seg selv som eksperter på nettet enn de som ikke mobber andre digitalt (7). Det er her viktig å presisere at dette ikke alltid er tilfelle da ikke all digital mobbing krever høy teknologisk kompetanse for å gjennomføres (8). Opplevde hjelpeløsheten hos offeret kan også være sterkere tilstede hos offer for digital enn tradisjonell mobbing. Digitale spor er vanskelige å fjerne og en kan derfor oppleve en større hjelpeløshet i forhold til å få slutt på mobbingen (3,9). Digital mobbing er, på samme måte som «tradisjonell» mobbing, kjennetegnet av: psykisk eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper et ujevnt styrkeforhold at det gjentas over tid Til forskjell fra tradisjonell mobbing, er «digital mobbing» mobbing som foregår gjennom sosiale medier. Mobbingen skjer da i form av bilder, film eller tekst. Populære verktøy som brukes er sms, blogg, MSN, Facebook, Twitter, YouTube, Instagram og Snapchat. Også spørsmål og svar-sider som Formspring og ask.fm er populære. Det er stort overlapp mellom tradisjonell og digital mobbing. Det betyr at de som driver med 14

15 tradisjonell mobbing også gjerne mobber gjennom sosiale medier, og at de som blir utsatt for tradisjonell mobbing er også offer for digital mobbing. Mobbing ved hjelp av mobiltelefon og internett foregår mest utenfor skolen. Utleira tar likevel opp denne formen for mobbing på skolen. Vi har regler for bruk av mobiltelefon og internett på skolen i ordensreglementet. Vi følger med i bruken og griper inn når elevene bryter reglene. Vi arbeid målbevisst for å lære elevene god nettbruk. Siden mobbingen foregår utenfor skolen, kan det bli aktuelt å samarbeide med foreldre, politi og andre for å løse digitale mobbesaker. Mange elever som er utsatt for tradisjonell mobbing på skolen er også utsatt for digital mobbing. Råd til foreldre 1. Snakke med barna om digital mobbing. Være tydelige på at digital mobbing ikke godtas. Lag felles regler om mobil- og nettbruk hjemme, gjerne i tråd med skolens regler. Snakk med barna om konsekvenser av å dele bilder og informasjon på nettet. Det kan være vanskelig å få bilder o.l. slettet i etterkant. Tenk over hva som er nødvendig å kringkaste på nettet og vær varsom med hvilke bilder som legges ut. Dette gjelder både barna og deg som forelder. 2. Oppdater deg på trygg bruk av mobiltelefon og Internett for å redusere et mulig digitalt skille mellom foreldre og barn. Søk informasjon om tegn på digital mobbing, spesielt tegn som sosial tilbaketrekking, depresjon, humørsvingninger eller at barna tydelig er opprørt eller sint etter å ha lest en tekstmelding. 3. Ta grep hvis du mistenker at ditt barn er offer eller utsetter andre for digital mobbing. Vær tydelig på at det ikke er noen skam knyttet til det å bli utsatt for mobbing. Barn trenger å bli oppmuntret til å ikke vente med å søke hjelp hos foreldre, lærere, ungdomsledere og andre som bryr seg om dem, når de føler at de ikke klarer å løse situasjonen på egen hånd. 4. Foreldre bør oppmuntre barna sine til å gripe inn når de er vitne til digital mobbing. Det kan innebære å støtte offeret og å rapportere mobbeatferden til en autoritetsperson. 15

16 Råd til barn og unge Anbefalinger for å forebygge og stoppe digital mobbing 1. For at elevene skal føle et eierskap til skolens anti-mobbepolitikk er det viktig at de blir lyttet til, slik at deres syn på digital mobbing blir tatt hensyn til. Barn og unge bør oppfordres til og selv være ansvarlige for egen sikkerhet, istedenfor å stole på restriktiv overvåking utført av voksne. 2. Barn og unge trenger programmer som fokuserer på bevisstgjøring for å få dem til å forstå hva digital mobbing er og konsekvenser av digital mobbing. Barn og unge må få en mulighet til å utforske egen holdning og til å utvikle de digitale ferdighetene som trengs for å være trygg. 3. Barn og unge bør utrustes slik at de tør å rapportere til skole-ansatte og foreldre når de blir utsatt for digital mobbing. De må forstå at problemet ligger hos den som utøver den aggressive handlingen, og at jo tidligere den digitale mobbingen blir tatt tak i, dess tidligere vil den stoppe. 4. Alle barn og unge må anerkjenne viktigheten av å støtte offeret for digital mobbing, både i og utenfor skolen, og at mobbingen rapporteres til skolens ansatte slik at tiltak kan bli iverksatt. Nett vett regler utarbeidet av elevene ved Utleira skole høst Ikke skriv stygge ting Gå inn på det dataprogrammet som du har fått beskjed om Ikke last ned ukjente filer Spør før du bruker en pc Kopier og bruk kun bilder som er tillatt å skrive ut/bruke Bruk skolepcene kun til skolefaglige ting Ikke gi bort passordet ditt til andre Du må ha en voksens tillatelse får og bruke pcen Ikke skriv stygge ting til og om andre Ikke spill der du må ha brukernavn Ikke legg ut bilder av andre som ikke vil det Si fra til en voksen dersom du har opplevd noe ubehagelig Ikke oppgi personlige ting på nettet Ikke last ned ting du ikke vet hva er Ikke send kjedebrev 16

17 Redd Barnas nettvettregler Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing. Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder. Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat. Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver. Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted. Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet. Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett. Meld fra til politiet om alvorlige saker. 17

18 Vedlegg 1. REGISTRERING AV UØNSKEDE HENDELSER, elevadferd Dato for hendelsen: Navn på eleven : Type sett kryss Mobbing Diskriminering Vold Rasisme Annet Trinn: Nærmere beskrivelse: Beskriv hva saken gjelder og hendelsesforløpet, hvem som er involvert, eventuelle tidligere episoder/hendinger av liknende art. Bruk evt. baksiden av arket. Ansattes underskrift: Foresattes navn: Telefonnr.: For utfylling av skolen Oppfølgingstiltak av tilsatte: Kontaktlærer orientert Foreldre orientert Oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Oppfølgingstiltak av skolens ledelse: 18

19 Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Saken lukket: Dato: Ansvarlig: SKJEMA FOR HENSTILLING/KLAGE IHHT OPPLÆRINGSLOVA 9A Det fysiske miljøet eller det psykososiale miljøet for elever Elever. eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a-og 3, bes om å fylle ut dette skjemaet og sende det til skolen/levere det inn til skolens kontor. Dette omfatter det fysiske miljøet eller det psykososiale miljøet (bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme). Dette skjemaet er til bruk dersom du ønsker å gå videre med saken etter å ha vært i kontakt med skolens representant (lærer/andre tilsatte) og/eller skoleledelsen om forhold nevnt ovenfor. Dato for innlevering av skjema: Type sett kryss Fysisk miljø Mobbing Diskriminering Vold Rasisme Annet Nærmere beskrivelse se sjekkliste Bruk dette skjemaet som side 1 i det du sender inn dersom du har behov for mer plass. Antall vedlegg : For utfylling av skolen Oppfølgingstiltak tilsatte etter innlevering av skjema: Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Oppfølgingstiltak av ansvarlig leder/ledere: Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Evaluering av ansvarlig leder/ledere: Sjekkliste Beskriv hva saken gjelder og hendelsesforløpet hvem som er involvert eventuelle tidligere episoder/hendinger, hvem som er involvert og hvordan saken ble fulgt opp fra skolens side. Navn på elev som klagen gjelder for: Underskrift Elev/tillitselev/foreldre/ Foresatte Klassetrinn:.. 19

20 Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Dato: Navn på elev, eller den saken gjelder: Henvendelse / melding / forespørsel fra: Elev Foreldre/foresatte Lærer Andre: Henvendelse / melding / forespørsel til: Elev Foreldre/foresatte Lærer Andre: Dreier saken seg om 9a i opplæringsloven ja nei Meldingen kom: Per telefon Mail SMS Formelt (avtalt møte) Uformelt Hva gjaldt henvendelsen? Ev. tiltak /konklusjoner/hvordan er saken ført videre: Underskrift: 20

21 VI Prosedyre for behandling av henstilling og klage i henhold til Opplæringslovens 9A 21

22 Nyttig lesing og materiell i arbeidet mot mobbing Hemilsenteret, UiB. Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. Nordahl, T., Gravkrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T. M. B.,Rørnes, K. (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Sosial og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre.universitetsforlaget. Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Universitetsforlaget. Roland, E., Vaaland, G. S., (2003). Zero, SAF s program mot mobbing. Lærerveiledning.Høgskolen i Stavanger, Senter for atferdsforskning. Senter for atferdsforskning. Respekt. Program som setter fokus på mobbing, konsentrasjons-vansker og disiplinproblemer i barne- og ungdomsskolen. Senter for atferdsforskning, UiS. Informasjon om antimobbeprogrammet Zero og oversikt over materiell utgitt ved Senter for atferdsforskning. Utdannings- og forskningsdepartementet, (2005). Kunnskapsløftet, læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet. Elevenes læringsmiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet. Manifest mot mobbing Utdanningsdirektoratet. Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. BRUK HUE Skoleturne om digital mobbing. Et samarbeidsprosjekt mellom Medietilsynet, Røde Kors, Barnevakten og Telenor. Trygg bruk. Medietilsynets prosjekt for trygg bruk av digitale medier for barn. Du bestemmer dubestemmer.no/ Et undervisningsopplegg om personvern. Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet og Teknologirådet. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for at dere skal kunne skape et godt miljø er planmessig forebyggende arbeid. Ideer til dette finnes i Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet som er publisert på 22

23 23