Styrking av Forsvaret sikring av samfunnet

Transkript

1 Styrking av Forsvaret sikring av samfunnet INNSPILL FRA LANDSORGANISASJONEN I NORGE MOT EN NY LANGTIDSPLAN FOR UTVIKLINGEN AV FORSVARET Oversendt Forsvarsdepartementet og Stortinget, Oslo 04. april 2016 INNHOLD: 1. INNLEDNING 1.1 FORSVARETS ROLLE 1.2 FORSVARETS OPPGAVER 2. OVERORDNET SITUASJON 2.1 FORSVARETS ØKONOMI 2.2 FORSVARETS EVNE 2.3 FORSVARETS PERSONELL 3. NORDOMRÅDENE I FOKUS 3.1 SIKKERHET I NORD 3.2 FORSVARET I NORD 4. FORSVARET I SAMFUNNET 4.1 SAMFUNNSPERSPEKTIVET 4.2 FOLKEFORANKRINGEN 4.3 VERDISKAPINGEN 5. KONKLUSJON Formål: Dokumentet er LOs innspill i den politiske prosessen fram mot Stortingets behandling av Regjeringens kommende forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Innspillet forholder seg til vurderinger og anbefalinger gitt i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Dokumentet gjenspeiler synspunkter fra LO-forbundene. Dokumentet målbærer LOs prinsipielle synspunkt og spesifikke syn på enkelte av Forsvarssjefens anbefalinger. 1

2 1. INNLEDNING 1.1 FORSVARETS ROLLE LO er opptatt av at Norge skal et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte. Forsvaret har stor betydning for det sivile samfunnet både i fred, krise og krig. Dette er ikke minst viktig i en tid med økt politisk usikkerhet, også i våre nærområder, med et mer sammensatt trusselbilde enn kanskje noen gang. LO er opptatt av landets sikkerhet og innbyggernes trygghet. Forsvaret er det viktigste enkeltstående tryggingsinstrument samfunnet har. Samtidig er det av den største betydning at Forsvaret evner å samhandle best mulig med andre aktører som bidrar til sikkerhet og trygghet; at samfunnets samlede ressurser samordnes for størst mulig effekt. LO vil derfor understreke viktigheten av å ha et balansert nasjonalt forsvar som i samvirke med andre aktører, og med basis i hjemlige oppgaver, ivaretar statens, befolkningens og samfunnets grunnleggende behov for sikkerhet og trygghet. Dette krever en troverdig og langsiktig forsvars- og sikkerhetspolitikk som bidrar til den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet. I dette ligger det helt vesentlige, at Forsvaret må ha en balanse mellom økonomi, struktur og oppgaver. LO er, på vegne av sine medlemmer og det samfunnet vi alle er en del av lokalt, nasjonalt og internasjonalt opptatt av utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi har engasjert oss i debatten rundt Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), og vil ta aktiv del i debatten om Langtidsplanen for forsvarets utvikling (LTP) når den foreligger. LO deler de vurderinger av den sikkerhetspolitiske situasjonen som er lagt til grunn av Forsvarssjefen i FMR, men ikke alle hans konklusjoner og anbefalinger når det kommer til hvordan vi best skal være forberedt på å møte truslene i ei usikker tid. Derimot støtter vi hans faglige råd, at for å opprettholde norske styrkers operative evne må de økonomiske rammene for Forsvaret økes. På kort sikt må dette til for å sikre at vi har et troverdig minimumsforsvar; deretter må forsvarsevnen bygges opp med ytterligere investeringer i Forsvaret. LO legger til grunn at samfunnsutvikling må ha lange perspektiver, samtidig som en håndterer de kortsiktige utfordringer. Forsvaret er ett av mange samfunnsområder der det er helt avgjørende å se både ett og to, så vel som ti og tjue år fram i tid, ikke minst når det kommer til større investeringer. Noen av valgene som nå skal tas vil påvirke forsvarsevnen i lang tid framover. Derfor, og på grunn av den politiske og økonomiske situasjonen, kan det være at enkelte vesentlige beslutninger bør vurderes skjøvet noe fram i tid. Dette kan være fornuftig for å unngå kostnadsdrivende feilinvesteringer, noe som vil undergrave den nødvendige legitimiteten til Forsvaret. 1.2 FORSVARETS OPPGAVER LO mener at spørsmålet om Forsvarets oppgaver, og at de må være dimensjonerende for strukturen, som lite kontroversielt. Det er alltid betimelig å minne om at Forsvaret er et politisk instrument underlagt demokratisk kontroll, og at det er Stortinget som til 2

3 enhver tid bestemmer hvilke oppgaver Forsvaret skal løse, med hvilke ressurser. Det er også grunn til å understreke at Forsvaret har en viktig ikke-militær funksjon, for i samvirke med andre aktører å bidra til sikkerhet og trygghet i samfunnet, gjennom en totalberedskaps-tilnærming. LO støtter innrettingen av Forsvaret mot å sikre egne nærområder, norsk territorium, etter mange års krevende deltakelse i internasjonale operasjoner. Samtidig må det erkjennes at det kan oppstå situasjoner hvor det er både hensiktsmessig og nødvendig å bidra med militære midler gjennom FN og NATOfor å forsvare norske interesser også andre steder. LO stiller seg bak en norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som hviler på NATO som selve terskelen; sikkerhetsgarantien. Det kan likevel ikke tas for gitt at en nødvendig alliert unnsetning kommer raskt nok. Det er derfor maktpåliggende at Norge selv har evne til å forsvare norsk territorium inntil forsterkninger kan komme. Vi deler også Forsvarssjefens vektlegging av Nordområdene, og betydningen av en sterk og synlig tilstedeværelse i nord. Samtidig må Forsvaret sikres en nødvendig tilstedeværelse i alle deler av landet, både for å kunne møte asymmetriske trusler og beskytte infrastruktur og myndigheter og for å opprettholde en påkrevd legitimitet. LO er derfor bekymret for at en ytterligere reduksjon av Forsvaret vil medføre en svekket evne til å forsvare eget territorium, samtidig som vi må ha evne til å svare på våre internasjonale forpliktelser. Dersom Norges forsvar kun skal basere seg på at NATO vil komme raskt til unnsetning er LO bekymret for at det vil begrense vårt forsvars- og utenrikspolitiske handlingsrom. Etter vår vurdering mangler det en kritisk analyse av hva som anses som nødvendige kapasiteter for å kunne forsvare landet før alliert forsterkning er på plass. Vi deler heller ikke alle Forsvarssjefens anbefalinger knyttet til strukturen i nord, jf. pkt. 3.2 under. 2. OVERORDNET SITUASJON 2.1 FORSVARETS ØKONOMI LO er sterkt opptatt av samfunnsøkonomi. Forsvaret er en del av denne økonomien, men må ikke først og fremst ses på som en utgiftspost. Forsvaret er en investering; det er en forutsetning for å forsvare norske materielle og immaterielle verdier. Forsvaret er dertil en verdiskaper i seg selv, med muligheter som ikke er tatt fullt ut. LO konstaterer at Forsvarssjefens har levert en delt anbefaling når det kommer til Forsvarets økonomiske rammer, i tråd med føringene gitt i Forsvarsministerens rammeskriv. FMR er en ren fagmilitær vurdering, men er avgitt innenfor de pålagte og opplevde økonomiske rammer, og følgelig mer økonomisk enn reelt fagmilitært drevet. Forsvarssjefens anbefalinger tar utgangspunkt i Forsvarets oppgaver slik de er gitt av Stortinget. Den økonomitilpassede modellen, med svært lav vekst, er vurdert som utilstrekkelig for å løse oppgavene. Forsvarssjefens hovedanbefaling går derfor ut over de gitte rammer, og selv den strukturen beskrives som et marginalt førstelinjeforsvar. LO minner om at Norge sluttet seg til NATOs kollektive ambisjon i 2014, om at forsvarsbudsjettet i de enkelte medlemsland bør utgjøre 2 % av BNP, og at minimum 3

4 20 % skal gå til investeringer. Forsvarssjefens anbefalte årlige styrkning på 3 milliarder kroner i året i perioden er i tråd med en lineær oppbygging mot NATO-målsettingen om 2 % av BNP innen I det korte perspektiv er dette økonomisk utfordrende. Det må derfor sikres et bred politisk tilslutning til en slik utvikling, tuftet på forståelse for forsvarsbehovet og en styrking av forsvarsviljen i folket Kostnadsutvikling LO noterer seg Forsvarssjefens gode beskrivelse av kostnadsdrivere med avgjørende betydning for Forsvarets økonomi. Én viktig faktor er innkjøp og vedlikehold av høyteknologisk materiell. Kostnadsveksten for fornyelse, drift og vedlikehold av slikt materiell øker langt mer enn hva konsumprisindeksen gjør. Den forsvarsspesifikke kjøpekraft faller, hvis den ikke kompenseres. Dermed faller også den operative evnen. LO mener derfor at kostnads- og budsjettutviklingen i Forsvaret må ses i sammenheng med BNP. Fortsatt bruk av dagens praksis vil det i realiteten medføre en kontinuerlig nedbygging av Forsvaret. LO understreker at det er avgjørende at de politiske ambisjonene i neste langtids-periode følges opp med tilstrekkelige budsjettmidler Interneffektivisering LO er sterkt kritisk til regjeringas krav om en særskilt dobbel interneffektivisering i forsvarssektoren. En forutsetning i gjeldende LTP er en effektivisering på 0,5 % pr år, og hvor innsparinger beholdes i sektoren. Dette er et fornuftig tiltak, selv om det nok nærmer seg et punkt hvor effektivisering kan koste mer enn den gir. LO er derimot avvisende til at Forvaret i tillegg skal pålegges regjeringas generelle krav til en interneffektivisering på 0,7%, gjennom den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AB&E) hvor innsparte midler tas tilbake til statskassa, med en reell reduksjon av forsvarsbudsjettet som resultat. Midler spart ett sted i Forsvaret må settes inn der de behøves andre steder i strukturen for å unngå ytterligere forvitring av forsvarsevnen Strukturendringer LO noterer at det i FMR er foreslått strukturendringer på en rekke områder som får store konsekvenser, både for basestruktur, for personell og for den operative evnen. Flere av anbefalingene er åpenbart drevet nettopp av målet om reduksjon av antall kvadratmeter eiendomsmasse, mer enn begrunnede operative vurderinger. I disse anbefalingene framkommer det ikke for offentligheten at rent fagmilitære vurderinger trekker andre konklusjoner. Med mye vital informasjon unntatt offentligheten er det vanskelig for LO å gjøre konkrete kost nytte-vurderinger av forslag i FMR. LO vil derfor advare mot å legge avgjørende vekt på de økonomiske vurderinger bak enkeltstående anbefalinger i FMR. De økonomiske kalkylene og de alternative 4

5 løsningene, i den grad de finnes må ettergås, og vurderes opp mot operative forhold. Videre er det, ut fra erfaringen med tidligere fagmilitære råd, grunn til å advare mot at vurderinger av innsparinger ofte settes for høyt mens vurderinger av kostnader settes for lavt. LO stiller, på et generelt grunnlag, spørsmål ved tallgrunnlaget som er angitt i FMR, og som i vesentlig utstrekning oppfattes som hovedargumenter for Forsvarssjefens anbefalinger. Dette gjelder eksempelvis nedleggelse av Andøya flystasjon, Åsegarden leir og Kjevik leir, og flytting av HV-skolen fra Dombås. Før slike endringene blir iverksatt er det nødvendig å få en kvalitetssikret gjennomgang, ikke minst av kostnadselementene, inklusive kostnader knyttet til avhending av bygningsmasse, og hvor flere faktorer vurderes i sammenheng, med et langsiktig samfunnsmessig perspektiv Samfunnsøkonomi LO konstaterer at Forsvaret har et betydelig etterslep på vedlikehold. Samtidig har vi en samfunnsutvikling med økende arbeidsledighet, med ledig kapasitet ved norske virksomheter og kvalifisert fagpersonell. LO ser derfor at et mulig tiltak for å øke sysselsettingen er å øke budsjettet for vedlikehold. Dette vil være til fordel både for Forsvaret og for samfunnet, og således være en vinn vinn løsning. LO vil også påpeke at i den grad allerede vedtatte investeringer, og framfor alt de med vesentlige leveranser fra norske bedrifter, kan framskyndes i tid, kan dette på samme måte skape en dobbelt positiv samfunnseffekt: Bidra til sysselsetting og verdiskaping, og til en styrket operativ evne. Eksempelvis kan dette gjelde nye kystvaktfartøy og bidrag til oppgradering av gammelt og anskaffelse av nytt materiell til Hæren. Se også pkt FORSVARETS EVNE LO er bekymret over Forsvarets utholdenhet. Strukturen er blitt for liten. Et troverdig forsvar trenger mer personell i den stående strukturen og større opptrente reserver, slik også Vernepliktsutvalget har påpekt Balansert forsvar LO understreker betydningen av å opprettholde og videreutvikle et balansert forsvar. Dette er i tråd med inneværende og foregående langtidsplan, hvor det er tatt viktige beslutninger for å styrke vår sjømakt og luftmakt, med investeringer særlig i fregatter til Marinen og kampfly så vel som transportfly til Luftforsvaret. Det er videre vedtatt, og delvis iverksatt, oppgradering av kampvogner og stridsvogner i Hæren. LO forutsetter at andre vedtatte investeringer for en nødvendig styrking av Hæren blir gjennomført, med nødvendig finansiering, i henhold til inneværende langtidsplan. Dette gjelder framfor alt nytt kampluftvern og artilleri. Se også pkt. 3.2 LO ser med særlig bekymring på ett område hvor hele samfunnet fra det enkelte individ til staten er sårbart, og hvor angrep kan forvolde stor skade: Cyber-domenet. 5

6 Etterretningsorganisasjonene er samstemte i at dette er en krevende utfordring, med risiko forbundet med angrep fra stater så vel som kriminelle, og som i verste fall kan sette militære systemer ut av spill. Ett innspill til ny LTP er levert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som tegner et edruelig, men alarmerende bilde av denne side ved vår sikkerhet. Sårbarheten på dette samfunnsområdet må også ses i forhold til den enorme økonomiske betydning digitaliseringen har, som en vesentlig driver for verdiskaping og velferd Ny teknologi LO ønsker teknologiske framskritt velkommen, også i forsvarssektoren, som tradisjonelt er en teknologidriver. Satsing på ny teknologi i Forsvaret har flere sider, inklusive den økte sårbarhet for cyber-angrep som påpekt i pkt over. LO noterer at Forsvarssjefen på enkelte områder forutsettes at nye teknologiske løsninger, som ubemannede luftfarkoster, skal erstatte kapasiteter som foreslås tatt ut. Vi er usikre på om disse «operative forutsetningene» i FMR overhodet vil være mulig å realisere, bl.a. fordi flere anviste erstatninger knapt er utviklet, og følgelig ikke testet og det ikke er sikkert når de kan tas i bruk. LO anbefaler derfor at tiltak, og særlig nedleggelser, som forutsetter nye operative kapasiteter basert på til dels uferdig høyteknologi, ikke iverksettes før teknologien har vist evne til oppdragsløsning i det aktuelle operasjonsområde. Dette må ta hensyn til ulike vær- og klimaforhold, og ikke minst ha den tilgjengelighet og tilstedeværelse som forutsettes. Dette gjelder bl.a. bruk av UAVer (droner). LO tillater seg å peke på erfaringer fra våre allierte, som viser at både det å anskaffe og drifte slike løsninger gjerne blir vesentlig dyrere enn forutsatt. Ny teknologi er både ønskelig og nødvendig, men systemvalg og omfang må vurderes i en samlet økonomisk ramme. Teknologi er kostnadsdrivende, og vil fort gå på bekostning av en annen og vel så vesentlig knapphetsressurs i dagens forsvar: soldater på bakken. Det er derfor nødvendig å gjøre mer helhetlige kost nytte-analyser av flere av de foreslåtte anskaffelser i FMR. 2.3 FORSVARETS PERSONELL LO organiserer et flertall av Forsvarets ansatte. Gjennom våre fagforbund følger vi med årvåkenhet iverksatte og foreslåtte endringer. Ikke minst følger vi erfaringer fra ny personellordning og den nå vedtatte HR-reformen, samt konsekvenser av økt konkurranseutsetting. Som fagorganisasjonen og samfunnsaktør er LO sterkt opptatt av alt personell i og rundt Forsvaret, herunder våre mange veteraner Forsvarets volum LO kjenner til det harde presset på Forsvarets personell under den langvarige og omfattende deltakelsen i Afghanistan. Selv om tilsvarende innsats ute ikke påregnes, kan den heller ikke utelukkes, med de krav til tilgang på personell det vil kreve. Prioritet én er forsvaret av eget nærområde, men i dagens situasjon krever også det større volum. Styrket beredskap og økt reaksjonsevne og utholdenhet rever større personellressurser, når ansatte samtidig skal ivaretas på tilbørlig måte. 6

7 LO vil peke på den store ressurs som ligger i nylig utdannede vernepliktige, og til dimitterte vervede. Disse går inn reservestyrker, men blir ikke vedlikeholdt gjennom trening og øving. Dette bør ses nærmere på i neste langtidsperiode Forsvarets veteraner LO er sterkt opptatt av Forsvarets personell, også etter endt tjeneste. Ikke minst er vi opptatt av at vi, som samfunn, viser våre veteraner respekt og tar ansvar for å ivareta dem som trenger støtte. LO understreker at veteraner har samme rettigheter i det norske samfunn som andre borgere. Samtidig er det åpenbart at enkelte veteraner, har særlige behov som det sivile samfunn ikke alltid har vært godt nok rustet til håndtere. Det har skjedd mye positivt siden Stortingsmelding nr. 34 ( ), Veteranmeldingen, ble lagt fram. Den satte for første gang ivaretakelse før, under og etter tjeneste på et sektorovergripende sakskart, og mange gode tiltak er iverksatt gjennom de handlingsplaner som deretter har fulgt opp Stortingets vilje. LO ser på veteranene som en ressurs for samfunnet. Mange av dem er organisert i veteranorganisasjoner, og også ivaretatt derigjennom, bl.a. i selvhjelpsgrupper. LO forutsetter at den offentlige støtten til det svært verdifulle arbeidet til disse frivillige organisasjonene opprettholdes. Ikke minst gjelder dette støtte til arbeidet overfor de hardest skadde av våre veteraner. 3. NORDOMRÅDENE I FOKUS LO er glade for at det fortsatt er bred politisk og faglig enighet om den sikkerhets- og næringspolitiske betydningen av Nordområdene. Betydningen er ikke blitt mindre i senere tid, med en opplevd skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. LO er sterkt opptatt av utviklingen i Nordområdene, og den sammensatte verdien av å opprettholde og utvikle livskraftige sikre og trygge lokalsamfunn i denne nordlige del av landet. Det er selvsagt helt avgjørende for folk som bor i nord, og som har de samme krav til sikkerhet og trygghet som ellers i landet, men det har også uvurderlig verdi for hele landet, også sikkerhetsmessig: Faktisk satsing på bosetting, offentlige tjenester og næringsutvikling i nord, sammen med militær tilstedeværelse, viser vilje til å forsvare landet. Omvendt er troverdig militær tilstedeværelse en nødvendig sikkerhetsgaranti for de som vil satse på og i landsdelen. LO fokuserte på sin Nordområdekonferanse i Tromsø høsten 2014 nettopp på disse dimensjonene, og den store verdien av å opprettholde folk til folk-samarbeidet. Konferansen pekte også på den sikkerhetspolitiske verdi i økonomisk og teknologisk samarbeid mellom nabolandene Norge og Russland, innen offentlig og privat så vel som frivillig sektor. Samarbeid gir også sikkerhet. 3.1 SIKKERHET I NORD LO mener at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det er avgjørende viktig å sikre en aktiv tilstedeværelse også for kontroll og håndheving av norsk lovgivning og suverenitet her ikke minst i dagens geopolitiske situasjon. Både som NATO-medlem og som sikkerhetspolitisk nært knyttet særlig til USA og 7

8 Storbritannia, påligger det Norge og Forsvaret et særlig ansvar for Nordområdene, både for overvåking og med førstelinjeforsvar. Betydningen av Nordområdene, og Forsvarets tilstedeværelse og kompetanse, har økt ytterligere de seneste år, noe som også demonstreres med styrking av etterretningskapasiteten i nord. LO er opptatt av at det ikke er nok å ha et godt bilde av situasjonen; en må også kunne håndtere den. Spesielt i nord er Forsvaret mer enn kun det rene militære elementet. Ser man for eksempel på Kystradarkjeden og Orion-kapasiteten ser man kapasiteter som bidrar på mange ulike samfunnsområder. Orion er viktig for søk-og redning (SAR) som også bidrar til avspenning i regionen. LO vil minne om at Nordområdene forventes å bli særlig berørt av klimaendringer. Disse, også satt i direkte sammenheng med sikkerhetspolitikken, må inkluderes i de langsiktige vurderinger av hvilket forsvar vi trenger i framtida. Dette gjelder ikke minst en sammensatt totalberedskap, militær og sivil, langs kysten. 3.2 FORSVARET I NORD LO understreker at det i diskusjonen om Forsvarets utvikling ikke må bli et spørsmål om nord vs. sør. Forsvaret må være troverdig til stede i begge landsdeler. Men det er i nord at de største sikkerhetspolitiske utfordringer finnes, og det er i Nord-Norge det oppnås størst effekt av militær tilstedeværelse. Slik Nordområdene er Norges fremste strategiske satsingsområde, må Nord-Norge være Forsvarets viktigste baseområde. LO har støttet omleggingen av Forsvaret til en innsatsforsvar. Det betyr at Forsvaret er til for innsats, og skal kunne settes inn, nærmest hvor som helst, på kort varsel. Å styrke det operative tyngdepunktet for Forsvaret i nord svekker derved ikke forsvaret av sør. Tvert imot får vi slik et bedre trent og øvd forsvar. Forsvaret av hele Norge vil mer enn før måtte skje i nord og fra nord. LO er usikker på om anbefalingene i FMR virkelig svarer til de faglige analysene og de politiske behovene. Forsvarssjefen anbefaler fortsatt nedlegging av baser og flytting av vitale kapasiteter fra nord til sør, noe som rimer dårlig med vurderingene av betydningen av styrket militær tilstedeværelse i det samme området. LO vil her særlig peke på foreslått nedlegging av Kystjegerkommandoen og flytting av helikoptre for hærstøtte, så vel som flytting av Kystvaktas ledelse sørover. Dette er alle grep som vil svekke beredskap og operativ evne i Nordområdene. Vi må sikre et stadig tilstedeværende forsvar i nord, som både utgjør en tydelig terskel med en åpenbar avskrekkingseffekt, og som til enhver tid kan løse de utfordringer Norge kan komme til å stå overfor i nord. Forsvaret må derfor være til stede med relevante bidrag fra alle forsvarsgrener; Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, så vel som fra Heimevernet Landforsvaret LO er av den klare oppfatningen at Hæren som struktur har nådd et kritisk nivå. Hæren er sterkt redusert, og består vesentlig av Brigade Nord, med tre operative manøverbataljoner; to i nord og én i sør. 8

9 Brigade Nord LO vil advare mot reduksjoner i Brigade Nord, noe som i vesentlig grad vil kunne svekke Norges evne til å opprettholde en troverdig territoriell terskel, og å forvare norsk landterritorium. Med et opphør av brigaden som et komplett samvirkesystem vil Norge i realiteten ikke ha en hær i ordets egentlige betydning. Brigaden trenger tre manøverbataljoner som et minimum for å sikre nødvendig operativ evne. Hæren trenger også robuste reserver, som er trent og øvd. Dedikert helikopterstøtte LO går mot Forsvarssjefens forslag om å plassere Luftforsvarets Bell-helikoptre i Sør-Norge, med forflytting fra Bardufoss til Rygge. 339-skvadronen tilhører Luftforsvaret, men helikoptrene betjener Hæren. De er operativt sett en integrert del av Brigade Nord. Enhver hærstyrke har egen eller dedikert helikopterstøtte fordi det er behov for det. Ikke kun i en krise- eller krigssituasjon, når de kan forflyttes fra Sørtil Nord-Norge, men i det daglige: Dels i beredskap ved ulykker, men mest for å være en integrert del av utdanning, trening og øving. Dertil er det viktig med helikoptre i Nordområdene også i en sivil beredskapssammenheng. Forsvaret i Finnmark LO vil berømme Forsvarssjefen for å ville styrke Forsvarets, og særlig Hærens, tilstedeværelse og styrke i Finnmark. Samtidig ser vi med uro på at Heimevernet sliter med å fylle rekkene i det nordligste fylket. For forsvaret av Finnmark, med rask unnsetning av andre enn de få tilstedeværende styrker, gir det heller ingen mening å legge ned Kystjegerkommandoen i Troms: En stående avdeling som på få timer, og for egen maskin, kan være på plass i Finnmark. Se pkt for omtale av HV Sjøforsvaret LO legger vekt på at Norge er en maritim nasjon og en kyststat. Vi ser positivt på de seneste års styrking av Marinen, og imøteser en vilje til å anskaffe en moderne ubåtkapasitet. Samtidig ser vi kritisk på en manglende vilje til å styrke kystforsvaret. Kystvakta LO etterlyser en tydeligere begrunnelse for Forsvarssjefens anbefalte reduksjon av Kystvakta med to fartøyer, til 13. Det vises i den sammenheng til Kystvaktstudien, som kom i forkant av forrige FMR, viste et behov for 21 fartøyer. I tillegg tilsier utviklingen i seilings- og fangstmønster for fiskeriene et økt behov. Og i likhet med Orion-kapasiteten er KV et viktig middel for miljøovervåking (oljevernberedskap) og trygghet for fiskeriene. LO minner om at Stortinget i 2012 besluttet å samle Kystvaktas ledelse til Sortland. Vi forventer at Forsvarssjefens anbefaling om å splitte den, med flytting til Bergen og Ramsund, ikke tas til følge. LO forventer at ledelsen beholdes samlet på Sortland. Kystjegerkommandoen LO registrerer med undring at Forsvarssjefen, uten begrunnelse, anbefaler å avvikle den eneste gjenværende fast forlagte operative sjøforsvarskapasitet i Nordområdene, 9

10 Kystjeger-kommandoen (KJK) på Trondenes. LO anser KJK for å være en verdifull operativ kapasitet i Kystsonen, et område som for øvrig langt på vei er ignorert i FMR. LO minner om at KJK ble opprettet som en høyst spesialisert avdeling for strid nettopp i dette vitale området, etter at kystfortene ble nedlagt og Kystartilleriet ble avviklet. Vi ser ingen sikkerhetspolitiske grunner til at det ikke lengerer behov for en reaksjonssterk og velprøvd kapasitet som KJK, med base nettopp i nord. Trusselen fra hybridkrigføring er ett forhold som tilsier fortsatt behov for KJK; økt betydning av alliert forsterkning, og sikret mottak av disse, er et annet. LO kan ikke se at disse oppgavene på en tilfredsstillende måte vil kunne overtas av andre avdelinger i Forsvaret, og en nedlegging vil svekke vår beredskap langs kysten, og evne til alliert mottak. KJK må også vurderes som en kapasitet ved terroranslag. LO noterer at KJK er det nærmeste Sjøforsvarets sjef har av et taktisk etterretningselement. Marinen synes derved å ha behov for KJK også som en e-kapasitet. Kystradartjenesten LO advarer allerede nå mot å nedlegge Kystradar Nord. Vi har en velfungerende kystradarkjede som det fortsatt er behov for, både for militær overvåking og sivil sikkerhet. Kjeden består i dag av åtte stasjoner fra Træna til Varanger, og utgjør en viktig infrastruktur for flere systemer, inklusive døgnkontinuerlig overvåking og kommunikasjon med fartøyer og fly. LO ser at teknologien er gammel, og vil måtte erstattes med nye løsninger. I det korte bildet er det likevel lite fornuftig å nedlegge et tryggings- og sikkerhetselement som har sin berettigelse, bl.a. for overvåking av en utsatt kyst i ei usikker tid med både militære trusler og sivil risiko, herunder for miljø-ødeleggelser Luftforsvaret LO har stilt seg bak moderniseringen av vår kampflykapasitet, og etableringen av en framskutt base i nord på Evenes. Det er like fullt behov for å se helhetlig på den framtidige basestrukturen til Luftforsvaret, ikke minst i Nord-Norge. Maritim overvåking LO går mot Forsvarssjefens anbefaling om legge ned og utfase P 3 Orion overvåkingsfly uten at dette erstattes av et like kapabelt strukturelement. Forsvarssjefen tilrår, ut fra rent økonomiske hensyn, at det ikke anskaffes alternative plattformer med de samme evner, hvor særlig P 8 Poseidon er et aktuelt valg. Det blir ikke diskutert hvor stort gapet blir mellom hva dagens system leverer og det de foreslåtte systemene kan levere. LO kan ikke se at Forsvarssjefens anbefalte erstatning av P 3 Orion med overvåkningsfly og ubemannede fly kan gi en like god løsning. Det etterlater et spørsmål om hvem som da skal overvåke og forsvare vårt territorium, i våre interesseområder, og hvordan våre allierte stiller seg til dette. Orion er viktig for NATO, og det er vanskelig å se ubemannede farkoster (droner) som et fullverdig alternativ til P 3. 10

11 LO mener det er nødvendig å få en utredning som sammenligner kostnadene for ny foreslått løsning med videreføring av en fullverdig maritim overvåkingskapasitet. Kostnadene omfatter både anskaffelse og drift. Valg av løsning bør avventes til et solid beslutningsgrunnlag, inklusive økonomiske konsekvenser for øvrige deler av forsvarsstrukturen, foreligger. Kampflybase LO ønsker også å få belyst kostnader og konsekvenser ved etablering av framtidig kampflybase i nord. Forsvarssjefen anbefaler avvikling av flystasjonen på Andøya, hvor den maritime overvåkingen drives fra. En drøfting av hvor denne skal opereres fra i framtida må ses i sammenheng med etablering, og tilhørende kostnader ved, den nye kampflybasen. Valget står mellom Andøya og Evenes, som i praksis begge kan ta imot både kampfly og overvåkingsfly. Til en slik helhetlig, samfunnsøkonomisk vurdering må også betydningen av Andøya rakettskytefelt, og den sivile romfartsvirksomheten der, tas med. Rakettskytefelt brukes i dag til både sivile og militære formål Alliansen LO noterer seg at Forsvarssjefen legger stor vekt på alliansetilknytningen i forsvaret av Norge, med forsterkning fra allierte styrker som en forutsetning. FMR legger vekt på mottak av allierte styrker, men nevner forunderlig nok overhodet ikke alliert trening. Alliert treningssenter LO registrerer med undring at Forsvarssjefen anbefaler å nedlegge Åsegarden leir, som er en del av Alliert treningssenter (ATS), i tillegg til Porsangmoen. ATS er av Stortinget vedtatt opprettet som en prioritert tilrettelegging med dedikerte fasiliteter for allierte styrker. Størstedelen av våre allierte som trener i Norge benytter nettopp Åsegarden, som er både velegnet og kostnadseffektivt. LO konstaterer at Forsvarssjefen ikke anviser noen alternativer til Åsegarden, som foretrekkes av de største brukerne, britiske og nederlandske marinejegere, som begge uttrykker stor tilfredshet med basen og treningslendet. Vi kan heller ikke se at det reelt sett finnes alternativer til Åsegarden, som vinters tid er fullt belagt, og hvor ATS også må trekke på Evenes for å dekke forlegningsbehov. LO formoder at det kun er målet om redusert EBA-masse som ligger bak forslaget, som dertil synes å bygge på helt feilaktige overslag over investeringsbehov. Det er å frykte at alternative løsninger ikke vil medføre noen besparelse, samtidig som en nedlegging av Åsegarden innebærer en høyst reell risiko for at allierte styrker vil finne nye treningsfasiliteten utenfor Norge, med den svekkelse av vår sikkerhet det medfører. LO registrerer at det er økt interesse fra allierte styrker, inklusive amerikanske, for å trene og øve i Norge. Forsvaret bør derfor tilrettelegge for økt alliert trening og øving, ikke det motsatte. Økt alliert militær aktivitet i Nordområdene, gjerne i større deler av 11

12 året, vil bidra til en sikkerhetspolitisk situasjon hvor dette er normalen, og som fører til at terskelen for en potensiell angriper heves. LO minner om betydningen av at allierte nasjoner har styrker som er trent og øvd nettopp for vinteroperasjoner i Nord-Norge. Dette er en forutsetning for at de på kort varsel kan komme egne styrker til unnsetning hvis dette blir nødvendig. 4. FORSVARET I SAMFUNNET 4.1 SAMFUNNSPERSPEKTIVET LO er tydelig på at Forsvaret må spille en sentral rolle i samfunnets totalberedskap. Forsvaret har betydning for det sivile samfunn, både i forhold til infrastruktur og for lokalsamfunns behov for kriseberedskap også i fredstid Legitimiteten LO er sterkt opptatt av at Forsvaret må ha en udiskutabel legitimitet i samfunnet. Det er en forutsetning for reell forsvarsvilje, som i fredstid først og fremst har betydning for hvor mye ressurser samfunnet er villig til å bruke på Forsvaret. Legitimiteten er naturlig under press som følge av at Forsvaret har beveget seg mer bort fra folket Totalberedskapen LO legger stor vekt på at Forvaret er en samfunnsinstitusjon, med funksjoner også ut over de militære. Vi har et opprettholdt totalforsvarskonsept, hvor Forsvaret er en vesentlig innsatsfaktor, også på områder utenfor egen kjernevirksomhet. Dette er en minst like viktig dimensjon nå som tidligere. 4.2 FOLKEFORANKRINGEN Verneplikten LO står støtt bak verneplikten. Det er ikke bare en hensiktsmessig måte å skaffe det nødvendige antall egnet personell på; verneplikten er også en umåtelig viktig demokratisk institusjon. Vi hilser også velkommen at Norge nå har reell allmenn verneplikt. Samtidig ser vi det som uheldig at en så lav andel av ungdomskullene får anledning til å avtjene førstegangstjenesten Heimevernet LO er en tydelig tilhenger av Heimevernet (HV). Med tida er HV blitt en relativt mye viktigere del av Forsvarets forankring i folket, og en forutsetning for at vi i det hele tatt kan sies å ha et landsdekkende forsvar. HV er med på å sikre nærheten til folket, og er en viktig bidragsyter til sikkerhet og trygghet. Derved bidrar HV også i stor grad til Forsvarets legitimitet i samfunnet, gjennom de lokalsamfunn de tilhører og skal bidra til å beskytte. LO vil også anføre at HV har en unik demokratisk rådsstruktur som er med på å sikre den folkelige forankringen og brede legitimiteten. LO konstaterer at i dag er sju av ti norske soldater en HV-soldat. Skal Forsvaret opprettholde sin støtte i befolkningen må HV være til stede over hele landet. Det er 12

13 derfor nødvendig med et sterkt og robust HV. Samtidig bør HV ha ansvar for å sikre samfunnskritiske objekter, selv om disse ikke er direkte militære. LO er kritisk til om det er mulig å opprettholde et landsdekkende Heimevern dersom foreslått styrkereduksjon ned til soldater, nedleggelse av Sjøheimevernet og nedleggelse av HV-11 gjennomføres Forsvarskulturen LO er opptatt av Forsvarets kultur fra to innfallsvinkler: 1) Forsvarets operative evne er avhengig av en sterk kultur, fra lavere avdelingsnivå og oppover i hele strukturen. Kultur er i ytterste fall et spørsmål om liv eller død. 2) Forsvarets forankring i folket, vår kollektive forsvarsvilje, er en forutsetning for forsvarsevnen. Kultur er et sterkt bindemiddel mellom Forsvaret og folket. LO registrerer at kulturvirksomheten i Forsvaret er under sterkt økonomisk press, i likhet med andre deler av organisasjonen. Kulturvirksomheten består vesentlig av Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Nasjonale festningsverk. Forsvarssjefen har i FMR anbefalt samling av musikken i én sentralisert pool, og derved i praksis avvikling av en etablert struktur med fem korps rundt i landet. Han har også pekt i retning av ett museum til erstatning for dagens sju. LO mener at kultur generelt er av stor samfunnsmessig betydning. Kultur i Forsvaret er intet unntak. Vi vil peke på Stortingsmelding nr. 33 ( ), Kulturmeldinga, som et svært solid grunnlag for kulturvirksomheten i forsvarssektoren. Den ble godt mottatt i Stortinget, og uttrykker Stortingets vilje. Vi kan imidlertid ikke se at Forsvaret har fulgt opp intensjonene i nr. 33, og finner ingen kvalifisert gjennomgang av hva som gjort og oppnådd i lys av føringene fra denne. LO er grunnleggende uenig i Forsvarssjefens ønskede sentralisering av musikerne. Denne løsningen er da også, på musikkfaglig grunnlag, frarådet av det fagutvalget som i 2015 gjennomgikk hele korpsstrukturen. Forsvarets musikk er den største og viktigste kulturinstitusjonen i Forsvaret, med musikere i fem korps med geografisk spredning, og tilknytning til respektive forsvarsgrener. Dagens desentraliserte struktur er en vesentlig forutsetning for at Forsvarets musikk skal kunne ivareta sine oppgaver som brobygger mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Uten musikkorps som er lokalisert i de enkelte landsdelene kan Forsvarets musikk lett bli redusert til en seremoniell enhet for Forsvarets selv og de sentrale statsinstitusjonene. Dette vil være negativt både for Forsvaret og samfunnet. Vi stiller også spørsmål ved om det egentlig er noe å spare på en slik samlokalisering, idet store nyinvesteringer må påregnes. 4.3 VERDISKAPINGEN LO er opptatt av at Forsvaret er noe mer enn et militær virkemiddel. Forsvaret har, som i andre land, hatt vesentlig betydning for utviklingen av vårt moderne samfunn, bl.a. gjennom utdanning og utvikling, for industri og sysselsetting og således økt verdiskaping. 13

14 4.3.1 Forsvarsindustrien LO vil minne om at forsvarsindustrien er av stor nasjonal betydning av flere grunner. Den har vært, og er, et lokomotiv i norsk industri og teknologiutvikling, med et stort potensial for fortsatt vekst og verdiskaping. Den er også en del av vårt forsvar, et element i vår sikkerhet og således en del av totalberedskapen. Det er derfor viktig å sikre nasjonalt eierskap til deler av industrien, og til å oppmuntre til fortsatt innovasjon. LO viser til at FMR ønsker å erstatte kystvaktskipene i Nordkappklassen for å sikre våre interesser i Nordområdene. Anskaffelsen foreslås organisert som 1+2 skip. Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen mener LO at anskaffelsen bør fremskyndes og slås sammen til ett prosjekt på tre skip. Vi vil framholde at det er flere norske verft som er konkurransedyktige både på pris, kompetanse, kvalitet og kapasitet. Bygging i Norge vil gi bedre skip, og bidra til å utvikle en strategisk maritim kompetanse i Norge, som Forsvaret selv er avhengig av. LO bidro i 2015 til et initiativ i Troms, sammen med Bardu kommune, om å utvikle et nettverk for å fremme forvars- og sikkerhetsbasert industri i den nordlige landsdelen: Innovasjonsbase Nord. Slike initiativ har samfunnsmessig verdi både for forsvar, næringsliv og lokalsamfunn, og bør gis offentlig støtte. LO vil i den forbindelse også peke på behovet for å sikre leveransesikkerhet og beredskap gjennom å bidra til levedyktige leverandører utover i landet, bl.a. gjennom offentlig anskaffelser. LO noterer med tilfredshet at Stortingsmelding nr. 9 ( ), Industristrategimeldingaviderefører en velfungerende modell for forsvarsindustrien Konkurranseutsetting LO vil påpeke at Forsvaret spiller en vesentlig rolle for Norge, på flere måter. Det bør derfor være av allmenn interesse at Forsvarets virksomheter er under direkte kontroll av Staten gjennom etablerte kommandolinjer. LO mener derfor at støttevirksomheten, som logistikk, i størst mulig grad bør utføres innenfor statlige foretak. Sivil-militært samarbeid LO registrerer at FMR inneholder en rekke henvisninger til konkurranseutsetting beskrevet som utvidet sivilt/militært samarbeid. Med økt fokus på skillet mellom kjerne- og støttevirksomhet marginaliseres personell og avdelinger som ikke driver med definert kjernevirksomhet. Dermed blir det også enklere å overføre denne delen av virksomheten til sivile kontraktører. LO ser at samarbeid med privat næringsliv i visse tilfeller kan være hensiktsmessig. Samtidig vil dette innebære en større grad av usikkerhet for leveranse- og operasjonssikkerhet. Dette er en viktig del av vår nasjonale forsvarsevne, en del av totalberedskapen. Dersom dette forsvinner vil Forsvaret miste nødvendig teknisk personell og kompetanse, noe som vil kunne medføre redusert egenkapasitet og svekket beredskap. Både operative- og beredskapsfunksjoner, samt støttefunksjoner bør derfor i størst mulig grad være i egen organisasjon både i krigs- og fredssituasjon. 14

15 Selvforsyningsgrad LO mener det av nasjonale sikkerhets- og beredskapshensyn er viktig at Forsvaret bidrar til en høy selvforsyningsgrad når det gjelder produksjon og vedlikehold av forsvarsmateriell. Strategisk offentlig eierskap i forsvarsindustrien vil også være av avgjørende betydning for det sikkerhetsmessige aspektet. Vedlikeholdsavtaler er i økende grad integrert i kontrakter ved kjøp av forsvarsmateriell. Da er det viktig å sikre at Forsvaret kan opprettholde nødvendig vedlikeholdskompetanse i Norge, både som en integrert del av Forsvaret selv, og i form av samarbeidsavtaler med nasjonal forsvarsindustri. Logistikkberedskap LO registrerer at Forsvarssjefen uttrykker et behov for å øke beredskapen og reaksjonsevnen bl.a. gjennom å styrke logistikkdelen. Etter vår vurdering har logistikkberedskapen vært viet for lite oppmerksomhet i mange år. I dette må vedlikehold og teknisk støtte inkluderes. LO kan ikke se at det er lagt inn tiltak for å styrke dette området, annet enn at det varsles videre arbeid med problemstillingen. Vi noterer at den skisserte løsningen medfører omfattende bruk av «offentlig-privat samarbeid», innenfor både vedlikehold og forsyning. LO vil påpeke at logistikk har avgjørende betydning for velfungerende operative avdelinger. Erfaringer tilsier at det meste i en militær operasjon er logistikk. Dette betyr at uten en velfungerende logistikk svekkes den spisse enden av Forsvaret. LO mener det er betimelig med en politisk vurdering av ulike sider ved konkurranseutsetting. Det må vurderes i hvilken grad logistikkutfordringer kan bli løst innad i Forsvaret. For å skape et robust forsvar mener LO at Forsvaret må bygge opp den helhetlige kompetansen internt, i stedet for å konkurranseutsette sentrale deler av virksomheten. Det må belyses i hvilken grad konkurranseutsetting gir en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser som det FMR legger opp til. Det er ikke godtgjort at det er innsparing ved økt bortsetting eller innleie for å dekke vedlikeholdsbehovet. Snarer kan bortsetting bli en uthuling av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dertil må det ses på konsekvensene i form av svekket beredskap og spesialkompetanse i egen organisasjon, herunder de sikkerhetsmessige utfordringene. 5. KONKLUSJON LO anbefaler at: Norge står fast ved sin allianseforpliktelse, med en langsiktig målsetting om å nærme seg et nivå på forsvarsbudsjettet tilsvarende 2 % av BNP At Regjeringen og Stortinget endrer Forsvarssjefens hovedanbefaling for utviklingen av Forsvaret, ved at: Brigade Nord videreføres med tre manøverbataljoner Helikopterstøtte til Hæren videreføres på Bardufoss Kystvaktas ledelse videreføres samlet på Sortland Kystvaktas nye fartøyer anskaffes samlet, snarest Kystjegerkommandoen videreføres på Trondenes Kystradarkjeden videreføres inntil videre Fullverdig maritim overvåking videreføres 15

16 Alliert treningssenter Åsegarden videreføres Plassering av kampflybasen i nord vurderes HV 11 opprettholdes HVs innsatsstyrker vurderes styrket Sjøheimevernet opprettholdes Sentralisering av Forsvarets musikk avvises LO forventer at: Forsvarets økonomiske rammer tilpasses oppgaver og investeringsbehov Forsvaret av og i Nordområdene reelt styrkes, ikke svekkes Materiellanskaffelser til Hæren iverksettes iht. fattede vedtak Forsvarets samlede volum, inkl. reservene, vurderes utøket Den doble interneffektiviseringen i forsvarssektoren opphører Kostnadskalkyler og underlagsvurderinger blir offentliggjort Anskaffelser fra norsk næringsliv vektlegges så langt som mulig Konkurranseutsetting reduseres, støttefunksjoner er underlagt Forsvaret Nødvendige grep tas for å sikre samordnet cyber-sikkerhet Beslutninger om anskaffelser av uferdige teknologiske løsninger avventes Oppfølging av veteranene videreføres, inkl. støtte til deres organisasjoner 16