DERFOR FORNYER VI FORSVARET

Transkript

1 Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING SOM SVAR PÅ NYE VILKÅR Forsvarsstudie 07: MÅLET ER ET RELEVANT OG BÆREKRAFTIG FORSVAR

2 Forsvarssjef Sverre Diesen Forsvarsstudie 07 er forsvarssjefens militærfaglige råd til forsvarsministeren og regjeringen Forsvaret har siden 2001 gjennomgått en omfattende omstilling og modernisering. Dette arbeidet har vært basert på bred politisk enighet i Stortinget, og har hatt som hovedmålsetting å skape et mer moderne og fleksibelt forsvar tilpasset et endret sikkerhetsbilde. Det er blitt lagt stor vekt på å styrke den operative evnen for å videreutvikle Forsvaret som et effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, som kan løse summen av sine oppgaver på en troverdig måte, både hjemme og ute. Mye er oppnådd i arbeidet med å modernisere Forsvaret. Den operative evnen er betydelig styrket på mange områder, og målene som ble satt for Forsvaret innen 2005, er nådd. Arbeidet er godt i gang med å gjennomføre de tiltak Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av langtidsplanen for perioden side 3 Forsvarsstudie 07 Samtidig gjenstår viktige utfordringer i det videre arbeidet med å videreføre moderniseringen av Forsvaret og opprettholde den nødvendige operative evne, særlig i et langsiktig perspektiv. Beregninger viser at den vedtatte forsvarsstrukturen ikke vil være bærekraftig på lengre sikt, dersom dagens budsjettnivå videreføres. Det er behov for å skape en langsiktig balanse mellom Forsvarets ambisjonsnivå, struktur og ressurstilgang en situasjon der baser og støttestruktur står i et riktig forhold til den operative strukturen, og potensialet for flernasjonalt samarbeid utnyttes i større grad. Disse utfordringene står i sentrum for forsvarssjefens Forsvarsstudie 07. Ambisjonsnivå Bud- Δ sjetter Baser og Operativ Δ struktur støttestruktur Forsvarsstudie 07 gjennomføres som forsvarssjefens prosess i det integrerte Forsvarsdepartementet (FD), i tråd med Stortingets beslutning om at forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i Forsvarets overkommando skal integreres i FD, der forsvarssjefens strategiske planleggings- og utredningskapasitet er lagt til departementets sivil-militære avdelinger. Arbeidet skjer i en nær, løpende kontakt med, og inkluderer en rekke kompetansemiljøer i og rundt Forsvaret. Studien skal munne ut i et helhetlig militærfaglig råd til forsvarsministeren og regjeringen høsten Forsvarssjefens anbefalinger vil bli vurdert politisk innenfor en større helhet, som et ledd i utarbeidelsen av regjeringens neste langtidsplan for Forsvaret i perioden Forsvarsstudie 07 utgjør forsvarssjefens militærfaglige anbefaling til dette arbeidet. Brigader Atle Bastiansen Leder Forsvarsstudie 07

3 ET SVAR side 5 Forsvarsstudie 07 PÅ NYE VILKÅR FORSVARET HAR I FLERE ÅR VÆRT INNE I EN OMFATTENDE MODERNISER- ING. OMSTILLINGEN ER ET NØDVENDIG SVAR PÅ FUNDAMENTALE ENDRINGER I NASJONALE OG INTERNASJONALE VILKÅR. Tre utviklingstrekk i verden omkring oss har vært særlig viktige i forhold til den nye innretningen av Forsvaret. For det første har det skjedd betydelige endringer i det internasjonale sikkerhetsbildet. For det andre er teknologien i rivende utvikling og griper fundamentalt inn i hvordan militære operasjoner kan gjennomføres og hvordan en militær organisasjon fungerer. For det tredje blir internasjonalt samarbeid stadig viktigere når Forsvaret skal organiseres. I tillegg kommer noen viktige nasjonale vilkår, først og fremst de rammene som legges av våre politikere når de vedtar størrelsen på forsvarsbudsjettet. Det er også viktig å erkjenne at militærmakt bare er ett av fl ere virkemidler i forhold til de sikkerhetsutfordringer vi står overfor. En helhetlig tilnærming må derfor ligge til grunn når fremtidens forsvar skal utformes. STORTINGET HAR VEDTATT AT FORSVARET SKAL IVARETA ÅTTE HOVEDOPP GAVER. DE FIRE FØRSTE ER NASJONALE OPPGAVER, DE TO NESTE ER OPPGAVER SOM LØSES I SAMARBEID MED ALLIERTE OG EVENTUELT ANDRE, MENS DE TO SISTE ER OPPGAVER SOM IKKE ER DIMENSJONERENDE FOR FORSVARET. 1Å SIKRE ET NASJONALT BESLUTNINGS- GRUNNLAG GJENNOM TIDSMESSIG OVERVÅKING OG ETTERRETNING. Å HÅNDHEVE NORSK SUVE- 2RENITET. Å IVARETA NORSK MYNDIGHETSUTØVELSE PÅ 3AVGRENSEDE OMRÅDER.» 4Å FOREBYGGE OG HÅNDTERE EPISODER OG SIKKERHETSPOLITISKE KRISER I NORGE OG NORSKE OMRÅDER.

4 side 6 Forsvarsstudie 07 EN NY SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON Under den kalde krigen var trusselbildet klart defi nert. Trusselen var i hovedsak knyttet til en annen stats mulige vilje og evne til å angripe. I dag er situasjonen mye mer sammensatt og uforutsigbar. Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er i ferd med å viskes ut, og kriser kan oppstå i glidende overganger mellom fred og krig. Trusselen kan like gjerne være en mindre interessegruppe som en stat. Terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og angrep på kritisk infrastruktur er sikkerhetsutfordringer også for Norge. Det betyr at å be skytte Norge og norske interesser, går langt ut over det å verne om vårt territorium. Samtidig står vårt land i en særskilt situasjon som innvirker på trusselbildet. Som energi produsent leverer vi så mye olje og gass at det påvirker markedene og energiforsyningen i fl ere store europeiske land. Denne strategiske posisjonen kan gjøre oss sårbare under gitte omstendigheter. Derfor har nordområdene fått et større politisk fokus. I dag står energiutvinning, miljø og god forvaltning av marine ressurser like høyt på agendaen i disse områdene som sikkerhetspolitikk. Forsvaret har likevel fortsatt en viktig rolle å spille som utøver av myndighet og gjennom sitt generelle nærvær. Vi er som før et lite, men ressursrikt land i ytterkanten av Europa og fremdeles nabo til en stormakt i øst. NY TEKNOLOGI DRIVER ENDRING Ny teknologi og nye doktriner som følger av denne, omformer nå Forsvaret på grunnleggende måter. Den teknologiske NATOS STRATEGISKE KONSEPT Omleggingen av det norske forsvaret henger nøye sammen med NATOs strategiske konsept. Dette ble lagt om i 1999 for å kunne møte hele det nye spekteret av opp gaver og ufordringer. Som et ledd i dette, er alliansen i ferd med å bygge opp en moderne styrkestruktur. NATOs medlemsland foretar derfor en omfattende omstrukturering av sine militære styrker med økt vekt på hurtig å kunne deployere og operere innen for og utenfor NATOs område. Alliansens medlemsland ser mindre behov for å opprettholde store styrker som ikke lett kan fl yttes, og som er beregnet primært for nasjonalt forsvar. I stedet prioriteres deployerbare styrker som skal være tilgjengelige for hele bredden av NATOs oppdrag. utviklingen gjør at hver militære enhet i fremtiden vil kunne være mer effektiv enn i dag. Tallmessig store enheter og forrige generasjons utstyr ivaretar derfor ikke norsk sikkerhet overfor en motpart med høyteknologiske våpen. Et mindre og mer kapitalintensivt forsvar med høy reaksjonsevne og kvalitet, vil være mer effektivt. Ny teknologi legger også til rette for en tettere integrering av forsvarsgrenene. Dette tankesettet er nå vel etablert blant våre allierte, basert på erkjennelsen av at hver gren for seg kan utrette svært lite i forhold til det en samordnet operasjon kan gjøre. Utviklingen innenfor militær teknologi har også klare kostnads messige konsekvenser. Med knappe ressurser, må Forsvaret aktivt bruke ny teknologi for å skape mer forsvar for hver krone, samtidig som den materiellmessige moderniseringen vil ligge på et nøkternt nivå. Samtidig viser erfaring at det også er noen betydelige utfordringer knyttet til den teknologiske utviklingen. For det første stiger prisene på høyteknologiske militære løsninger mer enn andre varer. Selv når man tar hensyn til den ekstra effekten ny teknologi gir, vil nye investeringer likevel forutsette en ytterligere overføring av midler fra den ikke-operative til den operative delen av Forsvaret. For det andre viser erfaringer fra nylig gjennomførte operasjoner at ny teknologi ikke erstatter behovet for å kunne stille med soldater ute i felten. Personell på bakken er også viktig i forbindelse med det sivil-militære samarbeidet som er nødvendig for å bygge opp samfunnet igjen etter en krigstilstand. ØKT KAPASITET GJENNOM INTERNASJONALT SAMARBEID Økt samarbeid er nøkkelen til bedre utnyttelse av de ressurser som Forsvaret til enhver tid rår over. Dette er blitt enda tydeligere i løpet av de siste årene, og det får stadig større konsekvenser for hvordan Forsvaret organiserer sin virksomhet. Dette gjelder også i høy grad samarbeid med andre land, både bilateralt og gjennom allianser og annet internasjonalt sam arbeid. På denne måten kan et lite land som Norge opprettholde den nødven- dige bredden av kapasiteter også i framtiden. Det bidrar både til bedre utnyttelse av de samlede ressursene og til videreføring av nasjonal kompetanse. Samarbeidet bidrar også til at internasjonale operasjoner kan gjennomføres mer effektivt og med større fl eksibilitet. Flernasjonalt samarbeid kan være aktuelt i mange deler av militær virksomhet, fra operasjoner og styrkeproduksjon til anskaffelser og logistikk, og det kan utnyttes på fl ere nivåer. FN utgjør den overordnede og viktigste rammen for globalt sikkerhets samarbeid. NATO er fortsatt en hjørnesten i norsk sikkerhetspolitikk, med EU som et viktig supplement. MEST MULIG FORSVAR FOR PENGENE Selv om bevilgningene år for år ligger på omtrent samme nivå, får Forsvaret en stadig mindre andel av det samlede statsbudsjettet. Vi kan ikke forvente at dette endrer seg i overskuelig fremtid. Vår utfordring er derfor å tilpasse oss den økonomiske situasjonen. Forsvarets vedtatte struktur er ikke i langsiktig balanse. Det vil si at det ikke er penger nok til å drive og fornye den vedtatte forsvarsstrukturen på lengre sikt. For å gjøre noe med dette, må vi både rette ressursene inn mot det som faktisk øker vår forsvars evne, og redusere strukturen på andre områder. Omstillingene i gjeldende langtidsplan vil forbedre situasjonen, men ikke løse problemet på lang sikt. Forsvaret mener derfor at det må være en hovedambisjon i neste langtidsperiode ( ) å gjøre de nødvendige grep for å skape et forsvar som er i langsiktig balanse. Dette er derfor defi nert som en hovedoppgave i Forsvarsstudie 07. Utfordringene knyttet til dette, vil bli nærmere beskrevet senere i denne brosjyren. BEHOVET FOR Å TENKE HELHET I forhold til mange av de sikkerhetsutfordringer vi i dag ser for oss, vil militærmakt bare være ett av fl ere virkemidler. Et samarbeid mellom Forsvaret, politiet, den sivile beredskapen og det sivile sam funnet vil i mange tilfeller være nødvendig for å kunne møte situasjonen med relevante tiltak. Det betyr at man allerede i utgangspunktet må planlegge for at militære virkemidler må kunne anvendes som en integrert del av en helhetlig tilnærming. Det er altså ikke tilstrekkelig at Forsvaret integreres internt mellom forsvarsgrenene og med alliansepartnere internasjonalt. Det må også inngå i en samordnet helhet, sammen med andre sikkerhetspolitiske virkemidler, og i et effektivt sivil-militært samarbeid. MILITÆRMAKT BARE ETT AV FLERE VIRKEMIDLER I SIKKERHETSPOLITIKKEN Utviklingen av Forsvaret i Norge tar utgangspunkt i et sett overordnede sikkerhetspolitiske mål:» Forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet» Bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden» Ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press» Kunne forsvare Norge/NATO mot anslag og angrep sammen med allierte» Sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører For å kunne nå disse målene, må en helhetlig politikk legges til grunn, der militærmakt vil være ett av fl ere virkemidler i den sikkerhets politiske verktøykassen. Målene tilsier også et betydelig behov for å modernisere Forsvaret. side 7 Forsvarsstudie 07 5 Å BIDRA TIL KOLLEKTIVT FORSVAR AV NORGE OG ØVRIGE DELER AV NATO MOT TRUSLER, ANSLAG OG ANGREP, INKLUDERT BRUK AV MASSEØDELEGGELSES- VÅPEN. 6 NASJONALE Å BIDRA TIL FLERNASJONAL KRISE- HÅNDTERING, HERUNDER FLER- FREDSOPERASJONER. Å BIDRA MED MILITÆR STØTTE TIL DIPLO- MATI OG TIL Å FORHINDRE SPREDNING AV 7 MASSEØDELEGGELSESVÅPEN. 8 Å BIDRA TIL IVARETAKELSE AV SAM- FUNNSSIKKERHET OG ANDRE SENTRALE SAMFUNNSOPPGAVER.

5 side 8 Forsvarsstudie 07 ET RELEVANT FORSVAR SOM ER BÆREKRAFTIG OVER TID side 9 Forsvarsstudie 07 Moderniseringen som nå pågår, bringer oss mange skritt nærmere et innsatsforsvar som er relevant og anvendelig nasjonalt og internasjonalt. Det gjenstår i midlertid en betydelig utfordring: Å sikre at Forsvaret er i langsiktig balanse, slik at det blir bærekraftig over tid. Da må ambisjonsnivå stå i et riktig forhold til budsjetter, og baser og støttestruktur må stå i et riktig forhold til operativ struktur. Å skape balanse står i sentrum for Forsvarsstudie 07, som er forsvarssjefens fagmilitære innspill til hvordan Forsvaret skal utvikles i perioden NORSK DELTAKELSE I FN-OPERASJONER AFRIKA: United Nations Mission in Sudan (UNMIS) Sudan: 16 FN-observatører og stabsoffi serer. United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE): 5 FN-observatører MIDTØSTEN: United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO): 13 FN-observatører BALKAN: United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK): 5 offi serer, inkludert deltakelse i Kosovo Force (KFOR)

6 «side 10 Forsvarsstudie 07 Fra i hoved sak å skulle forsvare norsk territorium, rettes Forsvaret inn mot også å verne om norske interesser både hjemme og i utlandet. FRA MOBILISERINGSFORSVAR TIL INNSATSFORSVAR Moderniseringen som Forsvaret nå er inne i, vil gi oss et forsvar som er vesensforskjellig fra det mobiliseringsforsvaret som ble bygget opp etter siste verdenskrig. Vi får et tallmessig mindre forsvar, og det vil også være fast etablert på færre steder enn tidligere. På den annen side vil det ha en større evne til å være på rett sted, til rett tid, og med riktige militære kapasiteter. Fra i hoved sak å skulle forsvare norsk territorium, rettes Forsvaret nå inn mot også å verne om norske interesser både hjemme og i utlandet. I stedet for tradisjonelle mobiliseringsstyrker, skal Forsvaret kunne stille til rådighet militære kapasiteter som er fl eksible og anvendelige når en situasjon oppstår. Det betyr at de som skal tjenestegjøre i Forsvaret, må være forpliktet til innsats på kort varsel. Forsvaret konsentrerer nå sin virksomhet omkring det som gir militær slagkraft også kalt den spisse ende. Det betyr at midler må frigjøres fra resten av strukturen. Den ikke-operative delen av Forsvaret er bare berettiget når den bidrar til å gi den spisse ende best mulig kapasitet. Samtidig omstilles deler av logistikk- og støttestrukturen, slik at den får samme kvaliteter og evne til reaksjon og forfl ytning som den operative strukturen. Tidligere ble de tre forsvarsgrenene og Heimevernet i stor grad utviklet hver for seg. I dag legges det større vekt på å få de ulike delene til å virke sammen slik at vi skaper og utnytter synergier. Til sammen vil dette skape en større effekt enn det de enkelte elementene kan klare hver for seg. Dette krever samtidig at vi forbedrer vår evne til å hente inn informasjon, sortere den og sørge for at den er tilgjengelig for de rette brukerne. Sentralt i denne satsingen er det som kalles nettverksbasert forsvar, der moderne teknologi utnyttes til raskt å etablere én felles situasjonsforståelse som all aktivitet skal baseres på. UBALANSE TRUER MODERNISERINGEN PÅ SIKT Selv om reformene de siste årene utvilsomt har brakt Forsvaret på rett kurs, gjenstår det betydelige økonomiske utfordringer som på sikt vil true Forsvarets evne til å løse sin hovedoppgave produksjon av operativ evne. Utfordringene ligger på to plan. For det første viser kostnadsberegninger at den forsvarsstrukturen som Stortinget vedtok i 2004, ikke vil være bærekraftig over tid dersom dagens budsjettnivå føres videre i årene fremover. Forsvarets forskningsinstitutt har regnet ut at de årlige kostnadene knyttet til å drifte og gjenanskaffe dagens vedtatte forsvarsstruktur, i gjennomsnitt vil ligge betydelig over budsjettrammene i perioden Dette gapet oppstår blant annet fordi det forventes realvekst i kostnadene i årene fremover. I praksis betyr dette at mye av midlene som frigjøres gjennom omstillingen og som skulle gått til investeringer og operativ drift i fremtiden vil kunne gå med til å dekke et stadig økende driftsbehov. Det er dessverre slik at kortsiktig behov for innsparinger kun kan foretas på de områdene der man har kortsiktig økonomisk handlefrihet. Det vil i første rekke si at man utsetter investeringer og reduserer øvelser og annen treningsaktivitet. Slike tiltak rammer ensidig Forsvarets operative evne, fordi det er den operative strukturen den spisse enden som er mest avhengig både av materiellinvesteringer og trening. Den andre utfordringen, som er beslektet med den første, ligger i misforholdet mellom omfanget av operativ struktur, det vil si Forsvarets innsatsavdelinger, og omfanget av militære leire (basestruktur) og støttevirksomhet. Den pågående moderniseringen innebærer riktignok en omfordeling i favør av den operative strukturen, men dette er ikke nok til å skape nødvendig balanse. Forsvarsstudie 07 vil derfor måtte ha fokus på å tilpasse base- og støttestrukturen til det som er strengt nødvendig for å støtte opp om den operative strukturen. Hvis ikke noe fundamentalt gjøres på dette området, vil Forsvaret om få år rammes av en ny krise. FORSVARSSTUDIE 07: HVORDAN SKAPE ET FORSVAR I LANGSIKTIG BALANSE? Med bakgrunn i disse utfordringene, vil hovedfokus i Forsvarsstudie 07 rettes mot å kartlegge og anbefale tiltak for å utvikle et forsvar i langsiktig balanse når det gjelder sammenhengene mellom ambisjonsnivå og budsjetter, og mellom operativ struktur og baser og støttestruktur. Fire premisser vil ligge til grunn for arbeidet: En forsvarsstruktur tilpasset økonomiske realiteter, fortsatt modernisering basert på tett tilknytning til våre allierte, selvstendig evne til å håndtere fredstidshendelser og kriser, og kraftsamling av militære enheter. En struktur i økonomisk balanse. Tidligere planlegging har vært for optimistisk når det gjelder hva slags forsvar det har vært mulig å holde stabilt over tid. Som nevnt vil planleggingen i Forsvarsstudie 07 være rettet inn mot å vurdere hvor godt forsvar vi kan få innenfor det budsjettnivået som politiske myndigheter fastsetter. Fortsatt modernisering. Moderniseringen som pågår, må derfor fortsette etter 2008, slik at Forsvaret blir best mulig i stand til å møte uventede hendelser på kort varsel. Det vil være grunnleggende for dette arbeidet å se norsk sikkerhet i sammenheng med vårt medlemskap i NATO og vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid med NORSKE STYRKER I AFGHANISTAN Norske styrker inngår som en del av International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan, som ble opprettet i 2001 på grunnlag av et FN-mandat. Fra 2003 er ISAF underlagt NATO-kommando. Den viktigste oppgaven er å støtte overgangsstyret i Afghanistan med tanke på å fremme sikkerhet og støtte gjenoppbyggingen av landet. Norske styrker omfatter 450 soldater og offi serer, og bidrar på mange viktige områder, blant annet: Operation Afghan Falcon fi re norske F-16-fl y inngår våren 2006 i styrken. Provincial Reconstruction Team overvåking av utviklingen og forbedring av levekårene for sivilbefolkningen i Nord-Afghanistan Områdekommando Nord regional koordinering av ISAF-styrkene i det nordlige Afghanistan Hurtig reaksjonsstyrke sikkerhetsstyrke primært rettet inn mot nordlige områder Norsk feltsykehus fullt utrustet og bemannet sykehus med pleiekapasitet på inntil 50 senger Multinasjonal logistikkbase betydelig norsk bidrag til større base i Mazar-e Sharif side 11 Forsvarsstudie 07

7 side 12 Forsvarsstudie 07 FN og EU. Norske og allierte styrker må være trent og tilpasset slik at de kan operere sammen, både til kollektivt forsvar og i internasjonale operasjoner med folkerettslig mandat. I tillegg er det et ubestridelig faktum at små og mellomstore land i fremtiden ikke vil kunne opprettholde balanserte forsvar det vil si hele dagens bredde av kapasiteter med nødvendig kvalitet på rent nasjonal basis. I stedet må de søke mot et fl ernasjonalt samarbeid. Selvstendig forsvarsevne. Selv om de viktigste av Norges sikkerhetsutfordringer må løses gjennom internasjonalt samarbeid, må vi ha en selvstendig evne til å håndtere fredstidshendelser og mindre kriser i Norge og våre nærområder. Disse kan favne bredt, fra ressurskonfl ikter og terror situasjoner til militær maktbruk. Nordområdene har fått et særskilt fokus i den senere tid, og er defi nert som et strategisk satsingsområde i regjeringens politiske plattform. Regjeringen ønsker blant annet å styrke tilstedeværelsen og evnen til suverenitetshevdelse. Forsvaret kommer fortsatt til å være synlig til stede i begge landsdeler. Tilstedeværelse av styrker fra alle forsvarsgrener i nord vil være viktig for å demonstrere vilje og evne til å ivareta nasjonale interesser i regionen. Det vil likevel være nødvendig å vurdere fremtidig størrelse på Forsvarets basestruktur. Det sentrale er at de operative avdelingene hurtig kan settes inn for å håndtere de ulike situasjoner som kan oppstå. Det må derfor skilles mellom Den reelle forsvarsevnen ligger i fly, fartøyer og avdelinger, ikke i baser og infrastruktur ut over det nødvendige. hvor de ulike avdelingene er stasjonert og hvor de kan brukes. Den reelle forsvarsevnen ligger i fl y, fartøyer og avdelinger, ikke i baser og infrastruktur ut over det nødvendige. Kraftsamling av deler av styrkestrukturen. Etter den kalde krigens slutt har bredden i styrkestrukturen stort sett vært uendret. Nødvendige kostnadskutt har i stedet blitt gjennomført ved å kutte i antall operative enheter, for eksempel fl y, fartøyer og kjøretøyer. En slik ostehøvling fører over tid til at den operative nytten av de gjenværende enhetene blir uforholdsmessig liten. Forsvaret må derfor vurdere å helt avvikle enkelte kapasiteter for å skape rom for nødvendig modernisering og nyinvestering, og samle ressurser og kompetanse rundt færre, men mer slagkraftige enheter. Igjen vil fl ernasjonale løsninger være viktig. Ved at fl ere land går sammen, vil man også kunne opprettholde kapasiteter som ellers ville forsvinne. FOKUS PÅ STRUKTUR, KOMPETANSE OG SAMARBEID Med utgangspunkt i disse premissene, vil arbeidet i Forsvarsstudie 07 organiseres rundt tre hovedområder: Forsvarets operative struktur, base- og støttestrukturen, samt kompetanse og personell. I tillegg vil det være fokus på bedre ressurs utnyttelse gjennom flernasjonalt samarbeid og offentlig-private løsninger. Forsvarets struktur. Forsvarsstudie 07 skal anbefale en operativ struktur som på best mulig måte kan dekke Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå, samt en struktur for base, logistikk og støtte som er best mulig tilpasset behovene i den operative strukturen. Det vil innledningsvis bli kartlagt hvilke muligheter som fi nnes for å konsentrere operativ virksomhet, kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjoner, med utgangspunkt i dagens styrkestruktur. Base- og støttestrukturen vil også bli utredet i lys av dette arbeidet. Deretter vil det bli utviklet et antall alternative operative strukturer, basert på en videreføring av dagens budsjettnivå. Disse vil så bli gjort til gjenstand for helhetlige vurderinger og operative spill, før Forsvarsstudie 07 endelig RELEVANT OG KOSTNADS- EFFEKTIVT Norge er på vei mot et bedre forsvar et forsvar som er sikkerhetspolitisk relevant og kostnadseffektivt. Det blir tallmessig mindre enn før. Det vil operere fra færre steder enn før. Men det vil ha langt større evne til å være på rett sted til rett tid, med riktige innsatsmidler. Det er oppgavene som skal løses, som må danne grunnlaget for den struktur, kapasitet og kompetanse Forsvaret skal bygge. Vi må derfor prioritere våre ressurser i langt sterkere grad i retning av det som styrker vår faktiske forsvars evne. anbefaler en operativ struktur med tilpasset Flernasjonalt samarbeid og offentlig-private styrkeproduksjon, base- og støttestruktur. løsninger. Flernasjonalt samarbeid blir sentralt I arbeidet skal det legges vekt på å utnytte i den videre utviklingen av Forsvaret, og er ny teknologi og nettverksbaserte løsninger avgjørende for å utnytte tilgjengelige ressurser maksimalt. best mulig. Slikt samarbeid kan være aktuelt i forhold til anskaffelser, styrkeproduksjon Kompetanse og personell. Forsvarets struktur (inkludert utdanning), operativ virksomhet og må bemannes med personell med riktig logistikk. En rekke uavklarte problem stillinger kompetanse og en grads- og aldersstruktur må utredes når det gjelder fl ernasjonalt samarbeid, ikke minst forhold knyttet til nasjonal som sikrer Forsvarets operative evne. I Forsvarsstudie 07 vil allerede vedtatte reformer på suverenitet og råderett. Forsvarsstudie 07 dette området bli fulgt opp og evaluert for å skal i alle deler av sitt arbeid lete aktivt etter sikre at de gir forventet effekt. Ytterligere tiltak områder som kan ha potensial for fl ernasjonalt militært samarbeid, og fremme konkrete vil bli vurdert med tanke på å skape løsninger som er så kostnadseffektive som mulig, forslag for å utnytte dette. Et annet område for samtidig som de bidrar til å øke forsvarsevnen. Forsvarsstudie 07 skal også foreslå skal vurderes på alle områder der Forsvaret, samarbeid er offentlig-private løsninger. Disse tiltak for å møte utfordringene når det gjelder av beredskapsmessige eller andre operative kompetanse profi l og grads- og aldersstruktur. grunner, ikke selv må stå ansvarlig. I tråd med Det vil også bli vurdert konkrete endringer i konsept for offentlig-privat partnerskap for Forsvarets system for rekruttering. Når det forsvarssektoren skal Forsvarsstudie 07 identifi sere og vurdere hvilke av Forsvarets behov gjelder utdanning, vil fokus rettes mot en helhetlig tilnærming til utvelgelse/seleksjon av som kan dekkes ved hjelp av ulike former for studenter, samlokalisering av skole virksomhet, offentlig-private løsninger. Et internasjonalt organisering av den grunnleggende befals- og perspektiv skal være innarbeidet i vurderingene. offi sersutdanningen og samarbeid med sivile læresteder. Endelig skal Forsvarsstudie 07 vurdere dagens praktisering av verneplikten og anbefale tiltak for å tilpasse denne best mulig Forsvarets behov. «side 13 Forsvarsstudie 07

8 side 14 Forsvarsstudie 07 I Soria Moria-erklæringen definerer regjeringen nordområdene som Norges viktigste satsingsområde i årene fremover. Tidligere var dette en arena preget av kald krig og spenning. I dag er det energiutvinning, transport, miljø og god forvaltning av marine ressurser som står i sentrum. Forsvaret har likevel en sentral rolle, og er helt avgjørende for troverdig håndhevelse av suverenitet og utøvelse av myndighet.» KYST VAKT. Kystvakten er blant Norges viktigste redskaper innenfor suveren itetshevdelse og myndig hetsutøvelse til sjøs. Kontroll og tilstede værelse i de ressurs rike havområdene i nord er en sentral oppgave.»sjømilitær TILSTEDE VÆRELSE. Norge rår over et havområde som er syv ganger så stort som fastlandet. Forsvaret legger stor vekt på marinens trenings- og øvingsaktivitet i nordområdene.»flyover VÅKING. Forsvarets Orion-fly driver utstrakt overvåking i nordområdene.»grenseoppsyn. Schengen-avtalen innebærer at grensen mellom Norge og Russland også er grensen mellom EU og Russland. Hærens garnison i Sør-Varanger (GSV) har oppsynet med denne grensen.»alliert TRENING. Det er et mål å øke omfanget av alliert trening i Norge, inkludert Nord-Norge. HVA SKJER VIDERE? FORSVARSSTUDIE 07 ER DEN FØRSTE BYGGE- STENEN I PROSESSEN MED Å UTARBEIDE NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET FOR PERI- ODEN AR- BEIDET MED FORSVARS- STUDIE 07 VIL PÅGÅ FREM TIL HØSTEN 2007, DA EN HELHETLIG ANBE- FALING OM FORSVARETS STRUKTUR OG INNRET- NING BLIR LEVERT TIL FORSVARSMINISTEREN. BASERT PÅ ANBEFALIN- GER FRA FORSVARS- STUDIE 07, VIL REGJER- INGEN UTARBEIDE ET NYTT LANGTIDSDOKU- MENT SOM SKAL FORE- LEGGES STORTINGET VÅREN FORSVARET OG NORD- OMRÅDENE

9 Ansvarlig: Christian Bugge Hjorth Informasjonssjef Forsvarsstudie 07 FORSVARSSTUDIE 07 er forsvarssjefens fagmilitære innspill til hvordan Forsvaret skal utvikles i perioden Denne brosjyren er en del av en serie publikasjoner som beskriver rammer og problemstillinger for studien gjennom å skissere retningen for Forsvarets videre utvikling.