Kultur, kulturkunnskap, områdestudier. Hva er det?
|
|
- Bodil Hetland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kultur, kulturkunnskap, områdestudier Hva er det?
2 Kjært barn har mange navn Tysk: Landeskunde Fransk: Civilizasion BriCsk: CivilizaCon American CivilizaCon/American studies Russlandstudier Balkanstudier Øst- Europa- studier LaCn- Amerika- studier
3 Tidligere brukte man på norsk begrepet kulturkunnskap om alle studieretningene, men i dag brukes begrepet områdestudier Area Studies Vi skal nå se på den historiske utviklingen Cl begrepet kultur og kulturkunnskap, og vise hvorfor vi har gåm over Cl å snakke om områdestudier
4 Kulturbegrepet i anckken Å kulcvere, dyrke jorda Å kulcvere, i betydningen oppfostre, barn. Cicero: Mennesket har evne Cl å formulere sine tanker språklig språk/tenkning er to sider av samme sak. Kultur er menneskets evne Cl å umrykke seg språklig = LOGOS AnCkkents kulturbegrep var remet mot enkel3ndividet
5 Kulturbegrepet i renessansen (1500- tallet) AnCkkens idealer ble gjenopplivet. Ciceros forståelse av kultur som trening i språklig umrykksevne ble utvidet Cl å gjelde språklig og boklig utdannelse Ny idé: Mennesket er ikke bare et tenkende/ språklig vesen, men har også frihet Cl å ville noe, og gjøre noe (nym). à Mennesket er skapende, og historien er et produkt av menneskenes innsats. Frihet innebærer også ansvar. Mennesket er ansvarlig for sine handlinger.
6 Kultur som dannelse Det frie mennesket må ledes i en ecsk retning; Erasmus av RoMerdam ( ) vektla at barn må oppdras Cl beherske både kropp og ånd, men deme må gjøres på en god, oppmuntrende måte, ikke autoritært. Mennesket må bli dannet. à Kulturbegrepet er fortsam knymet Cl enkelcndividet NB: Dere oppfordres Cl å dra på Erasmus- utveksling. DeMe er oppkalt emer Erasmus av RoMerdam
7 Kultur som utdannelse (1600- /Cdlig tallet) I opplysningscden utvidet man dannelse Cl å gjelde utdannelse. Vi må akkumulere viten, om både naturen og om mennesker Mennesker lever forskjellig i ulike deler av verden, og målet var å kartlegge skikker og samfunnstyper ulike steder. MåMe gjøres på samme måte som man kartlegger naturforhold: Se, samle, systemacsere Klassifisere så mye som mulig
8 Historien har en retning Målet med studiet av ulike samfunnstype var ikke bare å kartlegge forskjeller, men også å finne likheter det almenmenneskelige Man antok at alle menneskelige samfunn gjennomgår ulike utviklingsstadier. Utviklingen går mot bedre Cder, historien har en retning
9 Kultur som humanitet Johan Gohried Herder ( ): Naturen har gjennomgåm en utviklingsprosess mot stadig større kompleksitet. Mennesket er det siste, og mest perfekte, trinn i denne prosessen Mennesket skiller seg ut ved å ha frihet og moral, og mennesket har evnen Cl å resonnere, dvs. har fornuj, umrykt gjennom språket à er åndelig, kulturelt = humanitet. DeMe er et fellestrekk ved alle mennesker à Alle mennesker er kulturelle. Kultur er for alvor blim et kollek/vt begrep
10 Historie og språk Mennesket har evne Cl å utvikle seg historisk, mot et høyeste stadium Fornujen. Utviklingen dit går gjennom språket, ved stadig å overskride fordommer og tradisjoner. Språk ligger Cl grunn for dannelse og vitenskapelighet, og er således det vikcgste redskap for å nå fornujen. Mennesket er et språkvesen Mennesker er inndelt i folkeslag, og hvert folkeslag har ulikt språk. Språkets egenart er påvirket av dets plassering i verden. Språket på sin side påvirker folkets tenkemåte, væremåte. De ulike folkene utvikler seg historisk i ulik fart, avhengig av språket deres Folkeslag med et skrijlig språk er på et høyere stadium enn de uten. Vitenskap umrykkes gjennom skrijspråk, og et den edleste form for dannelse og fornuj
11 Folk og folkesjel (Volksgeist) Folkets egenart kommer altså primært Cl umrykk i språket. Den folkelige egenart kommer også Cl umrykk i skikker, sedvaner, sosial organisering Denne egenarten utgjør Clsammen en egen sjel (Geist) som gjør folket Cl en organist helhet. Folkesjel. Hvert folk, og hver folkesjel, er like fullkommen, og umrykker den samme humanitet (i ulike varianter) à Herders teori ga grobunn for (sammenliknende) kulturvitenskap/kulturkunnskap, på et verdifrim grunnlag (pga antakelsen om at alle kulturer er like verdifulle/umrykker den samme humanitet). SamCdig forherliges de europeiske kulturene (pga påstand om at de har nådd det høyeste historieske stadium)
12 Kultur som nasjonalkarakter Vilhelm von Humboldt ( ) Var sterkt påvirket av Herder. Mente at hvert folk har en nasjonalkarakter, umrykt i språk, sedvaner, religion, kunst. Kan ikke måles mot ytre standarder, dvs. hver nasjonalkarakter er like verdifull Noen nasjonalkarakterer imidlercd utnymet sim iboende fornujspotensiale bedre enn andre, og har dermed oppnådd et høyere dannelsesideal
13 To kjerneelementer i romanckkens kulturbegrep 1) Kultur som et kollekcvt begrep Hvert folk utgjør en organisk helhet, og folkesjelen umrykkes i første rekke (men ikke bare) gjennom språk Alle folk er en del av den samme humanitet 2) Kultur som historie Hvert folk gjennomgår en historisk prosess. Denne prosessen har en retning mot det bedre, og går mot et stadig høyere dannelsesnivå. à Kulturkunnskapen skal gripe folkesjelen Cl folkeslag som har et felles språk, og studere deres dannelsesnivå
14 Kulturkunnskapens policske følger Ethvert folk utgjør et organisk fellesskap. Som sådan har hver av dem rem Cl en egen policsk organisering - nasjonalstat I nasjonalstaten er det folket som skal styre (ikke f.eks. en eneveldig konge) Ga også grobunn for rasiscsk tenkning à noen folk er mer dannet, dvs. bedre enn andre
15 Å studere kulturer som hele størrelser Studiet av kulturer som hele og homogene størrelser, og klassifiere disse, slik Herder og Humboldt foreskrev det, ble en dominerende trend på og langt inn i tallet. Innen språkfagene fikk man kulturkunnskap, som studerte språkets og som ojest nasjonens kultur. Antropologien ble en egen gren som spesialiserte seg på å studere de primicve / de ville
16 Studere andre kulturer med blanke ark? Ideelt sem er kulturkunnskapen helt indukcv, dvs. man har ingen forhåndsbegrepet om hva man leter emer, går Cl verks med helt åpent sinn, tar sanseinntrykkene inn over seg Er i praksis umulig. Man vil - i hvert fall i begynnelsen - allcd studere andre mennesker med ens egne briller, dvs. ut i fra egne erfaringer
17 Når de egne brillene vektlegges for sterkt Antropologien og kulturkunnskapen studerte gjerne de sider ved kulturer som ble opplevd som vesentlige og/eller som problemacske i egen kultursfære. à ved å fokusere på de sidene i studiet av andre som er vikcgst for oss selv, lærer vi først og fremst noe som vi selv kan nyoggjøre oss av (og som ikke nødvendigvis er vesentlig for de vi har studert) deme er ikke i samsvar med idealet om å kartlegge de vesentlige sider ved en kultur
18 NormaCve tendenser LaCn- Amerika- studier studerte de underutviklede (med den hensikt å fremme økonomisk utvikling) Øst- Europa- studier hadde som mål å forstå fienden under den kalde krigen (med den hensikt å avverge angrep)
19 Globalisering, lokalisering, minoriteter Det har vært en økt erkjennelse av at det er vanskelig å snakke om én felles folkesjel eller nasjonal kultur: Globalisering og migrasjon gjør at kulturer flyter mer over i hverandre Økt lokalisering, dvs. at lokalsamfunn styrker sin idenctet muliggjøres gjennom mediebruk, lokalpolckk mm De fleste land har minoriteter, dermed er det problemacsk å snakke om en felles nasjonal kultur
20 Fra kulturkunnskap Cl områdestudier Som et resultat av globalisering, lokalisering, økt fokus på minoriteter har man gåm bort fra ambisjonen om å studere hele nasjonale kulturer. Man tror heller ikke lenger på at historien har en entydig retning. à Begrepet kulturkunnskap mindre brukt Man ønsker ikke lenger bare å beskrive og klassifisere, men også å forklare og teorecsere Man forsøker å ikke kun bruke egne briller. Man forsøker å qerne seg fra normacve vinklinger
21 Områdestudier i dag studerer avgresede felt i nasjonalstater eller regioner. Man vektlegger dessuten forklaringer og prosesser. Økt bevissthet om metode. à Tilnærming Cl historie og samfunnsfag. Områdestudienes klare fordel er kjennskap Cl områdets språk à gir mulighet Cl å lese/forstå de man studerer, uten å måme bruke oversemelser. Men språket anses kun som et prakcsk redskap (ikke noe som rommer folkesjelen )
22 Minoritetsstudier, migrasjonsstudier En økt erkjennelse av at de fleste nasjonalstater har minoriteter, som oje er i konflikt med majoriteten, har ført Cl at områdestudier mer enn Cdligere fokuserer på minoritetsproblemackk, migrasjon
23 Språk og diskurs Ny trend fra slumen av tallet: Diskursanalyse. Språk igjen i fokus, men på en ny måte: Man antar at språkbruk former vår virkelighetsoppfatning og våre handlinger. Hver diskurs følger visse mønstre som former virkeligheten, og som også sementerer den. Målet er å avdekke diskurser. Disse er imidlercd ikke knymet Cl folk eller nasjoner, men er mer lokale
Områdestudier og historie
Områdestudier og historie Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerKunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen
KONFLIKT BEGREP & LÆRINGSMÅL EMNER Den kalde krigen Spilttelse og samarbeid Avkolonisering Midtøsten Nye konflikter Kulturmøter Ismer Revolusjoner Verdenskrigene Se www.isamfunnet.no for flere læringsmål
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerKulturelle faktorer og konflikt
Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerMRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier
DetaljerNasjon, nasjonalisme, nasjonalstat
Nasjon, nasjonalisme, nasjonalstat Nasjonalisme brukes i dagligtalen mest nega6vt: fremmedhat Nasjon brukes o;e nøytralt, synomymt med land; f.eks. En idreasutøver fra en bestemt nasjon. De forente nasjoner
DetaljerPERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44
PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5:
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerVelvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING
Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag
Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerLiv Østmo Sámi allaskuvla
Samisk kultur- og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning. Hvorfor bør lærere, veiledere og tjenestefolk ha kjennskap til dette i deres møte med samisk befolkning? Liv Østmo Sámi allaskuvla
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn
Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerSamtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.
+Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerGenerell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerLokal læreplan i samfunnsfag 8
Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerÅrsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund
Årsplan: Samfunnsfag 2019 2020 Årstrinn: 8 Lærer: Kristian og Åsmund Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap Gje
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerSamfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk
Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei
DetaljerLast ned Frihetens biologi - Trond Skaftnesmo. Last ned
Last ned Frihetens biologi - Trond Skaftnesmo Last ned Forfatter: Trond Skaftnesmo ISBN: 9788279400172 Antall sider: 295 Format: PDF Filstørrelse:32.42 Mb ER LIV OG BEVISSTHET materiens produkter? Er mennesker
DetaljerVELKOMMEN 16 APRIL TRINN
VELKOMMEN 16 APRIL 2018 8 TRINN AGENDA SKOLEMILJØ, ELEVUNDERSØKELSEN VURDERING FOR LÆRING PERMISJONER OG FRAVÆR KLASSETURER NESTE SKOLEÅR KLASSEVISE MØTER TRIVES DU PÅ SKOLEN? ELEVUNDERSØKELSEN HAR DU
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerFarnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: 2017 2018 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Veke Heile Året Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -formulere
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerHOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!
HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerDialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie
Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerIndividorienterte tradisjoner
Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.
DetaljerLast ned Lobotomisten - Eirik Husby Sæther. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lobotomisten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Lobotomisten - Eirik Husby Sæther Last ned Forfatter: Eirik Husby Sæther ISBN: 9788269123227 Antall sider: 337 Format: PDF Filstørrelse: 13.28 Mb En ung psykologistudent blir interessert i gamle
DetaljerInnenfor hvilket fagområde har du din høyeste grad?
# Norske Latin-Amerika-forskere og norsk Latin-Amerika-forskning (id 66513) - 16.11.2015 10:24 # Variabel Etikett alder Når er du født? 1 1931-1935 2 1936-1940 3 1941-1945 4 1946-1950 5 1951-1950 6 1951-1955
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerRektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl
Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart 2016-2017, Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl. 10.30-12 Dear guests, colleagues and students: On behalf of Bergen Academy of Art
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerLast ned Historie - Line Therkelsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Historie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Historie - Line Therkelsen Last ned Forfatter: Line Therkelsen ISBN: 9788283430363 Antall sider: 175 Format: PDF Filstørrelse: 23.67 Mb I denne boka til Ny Vitenskap gjør vi ære på fortiden og
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle menneske er fødde like (den amerikanske revolusjon)
+Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle er fødde like (den amerikanske revolusjon) 35-36 ---#---- 37-39 Kongen blir halshogd
DetaljerVELKOMMEN 16 APRIL TRINN
VELKOMMEN 16 APRIL 2018 9 TRINN AGENDA SKOLEMILJØ, ELEVUNDERSØKELSEN VURDERING FOR LÆRING PERMISJONER OG FRAVÆR KLASSETURER TUSENFRYD/UDV KLASSEVISE MØTER TRIVES DU PÅ SKOLEN? ELEVUNDERSØKELSEN HAR DU
DetaljerHalvårsplan for Steinrøysa Vår 2017
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerValg av språkfag (2. fremmedspråk)
Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør
DetaljerLast ned Alle henders avtrykk på min lille barnekropp - Anette Morén. Last ned
Last ned Alle henders avtrykk på min lille barnekropp - Anette Morén Last ned Forfatter: Anette Morén ISBN: 9788230017579 Antall sider: 340 Format: PDF Filstørrelse: 28.61 Mb Den høyeste viten vi streber
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerUNIVERSITY OF BERGEN. Middelhavet. Flerspråklighet og interkulturell kompetanse i fremmedspråksklasserommet
Middelhavet Flerspråklighet og interkulturell kompetanse i fremmedspråksklasserommet Camilla Skalle, Institutt for fremmedspråk Håkon Tveit, Institutt for fremmedspråk Liv Eide, Institutt for pedagogikk
DetaljerValgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner
Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-36 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge. Finne eksempler på hendelser som
DetaljerUtvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.
10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 9.klasse
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 9.klasse
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerHalvårsplan for Vår 2017
Halvårsplan for Vår 2017 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig
DetaljerPensum på norsk eller engelsk?
Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerHvorfor eksisterer moralske verdier?
Begreper: Hvorfor eksisterer moralske verdier? Objektiv moral referer til noe som er sant, godt og bindende for alle mennesker til alle tider. I følge kristen tro er det bare Gud som er god, og som er
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerProgresjonsplan Trollungene
Progresjonsplan Trollungene 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon språk og tekst 3-4 år Kommunikasjon språk og tekst 4-5 år Kommunikasjon språk og tekst 5-6 år - Lære primærfarger - Barna skal
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerDu vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.
Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerSpråk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari
Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli
Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerMÅLPLAN 8. trinn Uke: Navn:
Office 365: https://portal.office.com/ MÅLPLAN 8. trinn Uke: 43-44 Navn: NORSK Kunne anvende lesemåtene nærlese, dybdelese, skumlese og punktlese. Vite hvorfor vi bør være kritiske til kildene vi bruker.
DetaljerMin medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.
Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.
Detaljer