SAMMENDRAG HØRINGSINNSPILL RULLERING KOMMUNEPLAN VEGÅRSHEI

Transkript

1 SAMMENDRAG HØRINGSINNSPILL RULLERING KOMMUNEPLAN VEGÅRSHEI Den vedtok kommunestyret å legge kommuneplanen for Vegårshei ut på høring. Høringsperioden var fra til (8 uker). Kommunen har fått inn 21 uttalelser: i høringsperioden 19 og 2 etter høringsfristen. Ellers fikk kommune tilbakemelding fra Åmli kommune og Eldrerådet at de etter vurdering ikke hadde noen merknader på kommuneplanen. Dette dokumentet er et sammendrag av disse uttalelsene og administrasjonens merknader/anbefaling på den. Det beskrives også hva administrasjonen har endret / anbefaler å endre i planen på grunn av uttalelsene. Uttalelsene ligger på kommunens hjemmeside under denne linken. Ved uklarhet oppfordres det å lese (hele) opprinnelige uttalelse som ligger på hjemmesiden. Vegårshei,

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ETATER OG ORGANISASJONER 1. FYLKESMANNEN OG FYLKESKOMMUNE 3 2. NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) JERNBANEVERKET ØSTRE AGDER BRANNVESEN STATENS VEGVESEN 17 GRUNNEIERE / HYTTEEIERE / BEBOERE 6. GRUNNEIERE ERLING INGOLF AAS OG TINA THORSEN ANG. MASSEUTTAK GRUNNEIER INGE VAAJE ANG. CAMPINGOMRÅDE VÅJE GRUNNEIER ARNOLD SIMONSTAD ANG. HYTTEFELT EKSJØ GRUNNEIER JOHAN HENRIK COLBJØRNSEN ANG. NÆRINGS- /BOLIGOMRÅDE TJENNHEIA GRUNN- OG HYTTEEIRE VED KLEIVKILEN, UBERGSVANN GRUNNEIER/INNBYGGER UBERGSMOEN: GEIR VIDAR OLSEN NABOER TIL PLANLAGT OMRÅDE TIMMERÅSEN PÅ UBERGSMOEN BEBOERE PÅ MOLAND VEDR. TOMT TIL ARMENSK KIRKE GRUNNEIERE JAKOB EINAR OLIMSTAD 26 RÅD, LAG, FORENING, FORBUNDER 15. NÆRINGSFORENING RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE UNGDOMSRÅD TANGEN GRENDELAG UTDANNINGSFORBUND DEN NORSKE KIRKE, BISPEDØMMERÅD 30 2

3 1. FYLKESMANNEN OG FYLKESKOMMUNE Fylkesmannen har kommet med en uttalelse på 11 sider. I dette sammendraget omtales bare de punktene som trenger avklaring, vurdering og evt. endring i planen. Generelt var etaten veldig fornøyd med den omfattende og brede prosessen vi har gjennomført, med stort engasjement fra befolkningen. Videre var fylkesmannen fornøyd med oppsettet av samfunnsdelen, og konsekvensutredningen av de enkelte områdene. Fylkeskommune kommer med en uttalelse på 6 sider og ganske mange punkter de peker på er samme punktene som Fylkesmannen har uttalt seg om. Derfor har vi sammenføyet uttalelse fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen her nede. NATURVERDIER (samfunnsdel) Fylkesmannen savner en noe mer omfattende og konkret omtale av naturverdiene i kommunen. I denne sammenheng vil Fylkesmannen oppfordre kommunen til å vurdere å gjennomføre en systematisk kartlegging av disse verdiene for hele kommunen, noe som bl.a. vil gi et bedre grunnlag for arealplanlegging og arbeidet rundt tilrettelegging for friluftsliv. Kommentar fra kommunen en systematisk kartlegging av naturverdiene i kommunen er ikke planlagt 1a. Administrasjonens konklusjon: Ingen endringer i kommuneplanen SOSIAL OG HELSE (samfunnsdel) Fylkesmannen: Det er viktig at Vegårshei kommune allerede nå etablerer en strategi for hvordan kommunen skal løse oppgaven med å skaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for sin befolkning. Dette kan igjen bidra til å understøtte en av kommunens hovedmål om å legge til rette for god folkehelse i befolkningen, som skal foregå kunnskapsbasert og systematisk. Kommentar fra kommunen Disse problemstillingene blir en del av en helse- og omsorgsplan som kommunen lager i b Administrasjonens konklusjon: Ingen endringer i kommuneplanen 3

4 AREALDEL PLANBESKRIVELSE Fylkesmannen og Fylkeskommune påpeker at planbeskrivelse mangler, og at kommunen i fremtiden må være påpasselig med at det ved offentlig ettersyn av planer, utarbeides en planbeskrivelse. Kommentar fra administrasjonen Temaer som vanligvis er del av planbeskrivelsen, er stort sett innarbeidet i samfunnsdelen. Kommuneplanens oppbygging, planens formål, hovedinnhold, forhold til plansystemet, lovgrunnlag, prosess og medvirkning er omtalt i samfunnsdelen. I framtiden lages det egen planbeskrivelse som særskilt plandokument. 1c. Administrasjonens konklusjon: Ingen endringer i kommuneplanen SENTRUMSFORMÅL Fylkesmannen finner det positivt at kommunen har fulgt anbefaling om å differensiere sentrumsformålet i boligområder, næringsområder, sentrumsområder og områder for grønnstruktur m.m. på kart, slik at arealene innenfor sentrumsområdet nå er gitt ulike formål. Imidlertid har Fylkesmannen merket seg at det i fremlagte forslag ikke er avsatt noen områder til sentrumsformål. Dette er ikke nødvendig, men anbefales. Kommentar fra administrasjonen Kommunen velger å ikke sette av områder til sentrumsformål, og henviser til gjeldende reguleringsplan for sentrum. 1d. Administrasjonens konklusjon: Ingen endringer i kommuneplanen ANG. AREAL NR 20: CAMPINGOMRÅDE VÅJE På Våje øst har kommunen satt av et nytt område til fritids- og turistformål. Fylkesmannen ber kommunen om å vurdere størrelsen på dette området, og uansett sikre en god avgrensing mellom jordbruksarealene og det området som skal benyttes til camping. Kommentar fra administrasjonen Administrasjonen mente at det opprinnelige innspillet til arealavgrensning fra grunneier var for omfattende, og før høring var man i dialog med grunneier for å redusere arealet. Resultatet var bl.a. at størstedelen av den dyrka marka på gårdsbruket ikke ble omfattet av campingformålet. Grunneieren kan bruke nordøstlige del av foreslått område til campingformål, et område som ligger mer skjermet i terrenget med tanke på naboer, og ikke er i strid med andre betydelige naturinteresser. Administrasjonen foreslår dermed (i forståelse med grunneier) å utvide området i nordøst noe, mot å skjerme jordbruksarealet i sør. 4

5 1e. Administrasjonens konklusjon: Administrasjonen foreslår å justere området, jfr. kartet under, slik at: - Justert areal i nordøst tas med i endelig forslag. - Arealavgrensingen i sør settes slik at jordbruksarealene i sin helhet ivaretas. ANG. AREAL NR. 15: BOLIGBEBYGGELSE PÅ TOPPEN AV KJØRKELIHEIA Boligområdet er delvis i konflikt med Vegårshei ski- og aktivitetssenter (VSA) sine interesser og planer i området. Virksomheten til VSA er svært viktig for sentrumsutviklingen i kommunen, og for kommunens innbyggere med tanke på friluftsliv. Selv om ikke hele området er direkte i konflikt med VSA sin virksomhet eller planer, bør VSA sine behov for areal for nåværende og fremtidige aktiviteter prioriteres. Det bør også legges vekt på at området som helhet er verdifullt for friluftsliv i forbindelse med all aktivitet som foregår i området. På bakgrunn av ovennevnte vil Fylkesmannen anbefale kommunen å foreta en ny vurdering av hvorvidt dette området bør legges ut som boligområde. Kommentar fra administrasjonen Administrasjonen opprettholder sin opprinnelige konklusjon: det anbefales å ta dette boligområdet på toppen av Kjørkeliheia ut av planen. Det henvises også til konsekvensutredning areal nr

6 1f. Administrasjonens konklusjon: Det anbefales å ta dette området til boligbebyggelse på toppen av Kjørkeliheia ut av kommuneplanen. ANG. OMRÅDE 19: BOLIGBEBYGGELSE PÅ VÅJE Fylkesmannen stiller spørsmål ved arealavgrensningen. Herunder bemerkes at enkelte bebygde tomter innimellom fortsatt ligger som LNF-områder. Etter Fylkesmannens vurdering vil det være mer hensiktsmessig å også avsette disse tomtene som boligområde. Etter fylkeskommunens vurdering ligger dette området for langt fra Ubergsmoen til at en nødvendigvis kan forvente at eksisterende tettsted vil bli styrket. Områdene er store, men ut ifra eksposisjon og beliggenhet synes det å være relativt små deler som kan forventes å tilby veldig gode bokvaliteter. Kommunen bør vurdere analysere dette ytterligere, og vurdere også alternative områder nærmere eksisterende tettsted dersom målet er å styrke Ubergsmoen Kommentar fra administrasjonen Ifølge Fylkesmannen sin anbefaling er det hensiktsmessig at tomtene med eksisterende bebyggelse i dette området får boligbebyggelse som formål. Hensikt med dette er at boligene blir en del av framtidig reguleringsplan for dette området. Foreslått endring anbefales gjennomført og har ingen konsekvenser for huseiere i dette området så lenge det ikke er regulert. Spørsmål om arealavgrensningen tas opp med Fylkesmannen: det kommer ikke tydelig fram hva Fylkesmannen mener her. Hva gjelder merknad fra Fylkesmannen, mener kommunen at dette er et attraktivt boligområde, tross for at det ikke ligger midt i Ubergsmoen sentrum. Det ligger nær vann, nærmiljøanlegg Tangen og kort avstand til Ubergsmoen sentrum. 1g. Administrasjonens konklusjon: Tomtene med eksisterende bebyggelse i dette området får boligbebyggelse som formål, etter anbefaling fra Fylkesmannen. Ellers opprettholdes dette boligområdet på Våje som foreslått og vist i høringsutkast. ANG. AREAL NR 21: SAGTOMT PÅ VÅJE Aktuelle område er per i dag regulert til næring, og det er et eksisterende næringsbygg/sagbruk på tomta. Det knytter seg mange uavklarte forhold til dette området, som bør avklares i en reguleringsplanprosess. Herunder bemerkes at området er flomutsatt, det ligger i sin helhet innenfor byggeforbudssonen mot Ubergsvann, det ligger svært nær fylkesvegen, og det er et næringsområde på nabotomten mot vest (pt. ingen virksomhet, men ev. virksomhet kan utgjøre en risiko). Aktuell tomt er ut fra dette kanskje ikke egnet som boligområde, og det vil kunne gi en uheldig signaleffekt å legge området ut som sådan i kommuneplanen, dersom det viser seg at området ikke er egnet til dette formålet. 6

7 På bakgrunn av ovennevnte anbefaler Fylkesmannen at dette området tas ut av planen. 1h. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen: På grunn av tidligere vurdering av administrasjonen og anbefaling fra Fylkeskommunen, foreslår kommunen å ta dette området ut av kommuneplanen og vurdere evt. formålsendring i forbindelse med rullering av reguleringsplan for Ubergsmoen som startes opp vår ANG. AREAL NR 24: BOLIGBEBYGGELSE PÅ RAUDSANDMOEN: Dette boligområdet ligger langt fra sentrum, andre boligområder, skole, barnehage, fritidstilbud og andre tjenestetilbud. Etter Fylkesmannens vurdering er dette området svært uhensiktsmessig og uheldig ut fra følgende forhold: - manglende infrastruktur (herunder vei, vann og avløp), - klimahensyn - samlet areal- og transportplanlegging - et folkehelseperspektiv, herunder en gå-/syklestrategi, og - hensynet til barn og unge Ut fra ovennevnte vil Fylkesmannen sterkt anmode om at dette området tas ut av planen Kommentar og konklusjon fra administrasjonen: Kommunen prioriterte utvikling i og rundt tettstedene Myra og Ubergsmoen. Med unntak av dette området på Raudsandsmoen, ligger alle nye foreslåtte (større) boligområder i og rundt tettstedene. I første omgang ble området foreslått av grunneieren til spredt boligbebyggelse til omtrent 10 boliger. Ettersom det gjelder 10 boligtomter og et område som grenser mot et stort hyttefelt, syntes kommunen at det var fornuftig å kreve plankrav i dette området. 1i. Konklusjon fra administrasjonen: Foreslått boligområde på Raudsandsmoen opprettholdes som boligområde, som tidligere foreslått av administrasjonen og vedtatt i høringsutkast. ANG. AREAL NR. 36: FORSLAG TIL HYTTEOMRÅDE RÅNA Dette hytteområdet ligger i et område uten bebyggelse, og som for øvrig også er uberørt, med unntak for en veg. Området ligger mellom Kvennvann (i nord) og Lille Færsvann (i sør), og delvis innenfor byggeforbudssonen (50 m) til begge vann. Det er en lokal badeplass ved Råna, og en merket rundløype Forbuvann-Kvennvann krysser området. En plassering av et hyttefelt som foreslått vil legge beslag på fine friluftsområder ved vann. Til dette kommer at det er vedtatt en omfattende reguleringsplan like nord for aktuelle område (100 hytter og 11 boliger), og aktuelle område vil bli et nært og særlig viktig friluftsområde for fastboende og hytteeiere her. I St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet, regnes strandsonen langs vassdrag blant de fire arealkategoriene som er avgjørende for å holde friluftslivet oppe. Det er et nasjonalt mål å hindre og begrense inngrep og aktivitet som vil redusere disse områdenes verdi for friluftslivet. 7

8 I St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk, pekes det på at vannressursene med kantvegetasjon og tilgrensende arealer må forvaltes slik at de er til mest mulig glede og nytte for befolkningen, og slik at ressursene og det biologiske mangfoldet søkes ivaretatt. innsigelse På bakgrunn av ovennevnte finner Fylkesmannen at aktuelle hytteområde vil være i strid med gjeldende nasjonal politikk for så vidt gjelder friluftsliv og strandsonen langs vassdrag, og det fremmes ut fra dette innsigelse til område KU nr. 36 som sådan. Området må tas ut av planen. Fylkeskommune anbefaler sterkt å ta ut dette området. 1j. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen: Administrasjonen står bak Fylkesmannen sin innsigelse ang. dette området på Råna og opprettholder sin opprinnelige vurdering med konklusjon å ta dette området ut av planen. Henvises dermed til konsekvensutredning areal nr. 36 GENERELL OM SPREDT BOLIGBEBYGGELSE I LNF OMRÅDER Kommunen har lagt ut relativt mange nye områder til LNF spredt bebyggelse. Fylkesmannen stiller spørsmål ved realiteten bak dette, da størstedelen av den faktiske utbyggingen i kommunen de siste årene har skjedd i Myraområdet og rundt Ubergsmoen. Både Fylkesmannen og fylkeskommune vil be kommunen revurdere omfanget av LNF spredt bolig- og fritidsboligbebyggelse, herunder vurdere om noen av områdene kan/bør tas ut av planen Områder som legges ut til LNF spredt bebyggelse med èn tomt er etter Fylkesmannens vurdering til dels uhensiktsmessig og til dels svært uheldig. Fylkesmannen vi ut fra dette sterkt anbefale at alle områder som er avsatt til LNF spredt og som kun inneholder èn tomt, tas ut av planen, og at eventuelle saker om tiltak på angjeldende tomter behandles som dispensasjonssaker dersom det skulle bli aktuelt. Fylkeskommunen har omtrent samme anbefaling om dette. Kommentar fra administrasjonen Over lang tid har (politikere i) kommunen vært ganske positive om spredt bebyggelse på Vegårshei. Det finnes nå mange områder til spredt bebyggelse men det var også et ønske (bestilling fra politikere) å spørre grunneiere å komme med innspill til arealdelen. Ellers har det blitt en del interesse i å bo spredt på Vegårshei. Vurdering av det enkelte området som ligger i høringsutkast, ble allerede gjort. Vi synes ikke det er veldig rettferdig at de som foreslår områder til spredt hyttebebyggelse til flere hytter, kan få det med i kommuneplanen, mens de som ønsker seg (ofte helt bevist) bare 1 hytte må søke om dispensasjon. 1k. Konklusjon fra administrasjonen Administrasjonen vil ikke ta en ny vurdering av områdene til spredt bebyggelse og opprettholder områdene som foreslått før. 8

9 ANG. AREAL NR. 3: SPREDT BOLIGBEBYGGELSE PÅ SIMONSTAD KU nr. 3: Dette området består av tre arealer, med til sammen 5-6 boligtomter. Når det gjelder KU nr. 3 område 3 (helt sør for Simonstadvann), er det lite areal igjen som ligger utenfor byggeforbudssonen til vann og veg. Ut fra ovennevnte anbefaler Fylkesmannen at dette området tas ut av planen. 1L. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Administrasjonen står bak Fylkesmannen sin vurdering ang. dette området på Simonstad og opprettholder sin opprinnelige vurdering med konklusjon å ta dette området til 1 tomt helt sør for Simonstadvann ut av planen. Henvises dermed til konsekvensutredning areal nr. 3. ANG. AREAL NR. 44: SPREDT BOLIGBEBYGGELSE PÅ MO Dette området er avsatt til LNF spredt boligbebyggelse, med 3-4 boligtomter, jf. KU. Området ligger i sin helhet innenfor byggeforbudssonen til Vegår, i et fra før uberørt område. Administrasjonen i kommunen konkluderte med å ikke ta området med i høringsutkastet. Planutvalget har i etterkant av kommunestyrets vedtak kommet til at det ikke er ønskelig å åpne opp for utbygging helt inntil vannet, og at bygge-/formålsgrensen kan/bør trekkes litt vekk fra vannet (30 til 50 meter). Etter Fylkesmannens vurdering vil utbygging helt ned til vannet i dette området være svært uheldig ut fra hensynet til allmennhetens friluftslivsinteresser. En slik utbygging vil medføre at en uberørt del av strandsonen som pt. er tilgjengelig for allmennheten, blir privatisert. Det vises for øvrig til merknadene til område KU nr. 36 vedrørende friluftsliv og vassdrag, som gjør seg tilsvarende gjeldende i forhold til dette området. Videre påpekes at det er viktig å i størst mulig grad bevare arealene langs vannkanten, av hensyn til det biologiske mangfold. I denne forbindelse vises til vannressursloven 11, 1. ledd, 1. punktum som lyder: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal (vår utheving) det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.» På bakgrunn av ovennevnte fremmes Fylkesmannen innsigelse til utstrekningen av område KU nr. 44. Formålsgrensen må trekkes vekk fra vann minst 30 meter. Fylkeskommune kommer også med innsigelse på dette området: Det fremmes innsigelse til nytt område nr. 44 for LNF spredt boligbebyggelse på Mo. Området ligger på vestsiden av Raudnes i Mosbukta i Nordfjorden, og dette er per i dag et uberørt nes foruten eksisterende hytte sør på neset. Innsigelsen er begrunnet i at et boligområde her vil forringe regionalt viktige landskaps- og friluftslivsinteresser knyttet til Vegår. Et boligområde medfører enda større grad av privatisering enn fritidsbebyggelse fordi boligeiendommer er i helårs bruk og som hovedregel opparbeides i større grad. Boligområdet er lokalisert inn mot vannet på vestsiden av neset, og vil redusere både tilgjengelighet og attraktivitet for allmenn friluftslivsbruk. Aust-Agder fylkeskommunes vurdering er således 9

10 samsvarende med konklusjonen i konsekvensutredningen. Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, vil den bli fremmet som sak for fylkesutvalget ved første anledning. 1m. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Administrasjonen står bak Fylkeskommunen sin innsigelse ang. dette området på Mo og opprettholder sin opprinnelige vurdering med konklusjon å ta dette området ut av planen. Henvises dermed til konsekvensutredning areal nr. 44. Etter administrasjonens mening er Fylkesmannen sin innsigelse for svakt og ikke konsekvent. Generelt gjelder det 100 meter byggeforbudssone langs Vegår, som står i bestemmelsene. Ellers gjelder dette et uberørt område og er det ikke et av de områdene nevnt i retningslinjene hvor det kan vurderes mindre byggegrense langs vannet. ANG. AREAL NR. 40: SPREDT FRITIDSBEBYGGELSE LANGS OLIMSTADKILEN Dette området er avsatt til LNF spredt fritidsboligbebyggelse, med 4 tomter, jf. KU. Området ligger delvis innenfor byggeforbudssone langs vann, i et fra før uberørt område. Administrasjonen i kommunen konkluderte med å ikke ta området med i høringsutkastet. Planutvalget har i etterkant av kommunestyrets vedtak kommet til at det ikke er ønskelig å åpne opp for utbygging helt inntil vannet, og at bygge-/formålsgrensen kan/bør trekkes litt vekk fra vannet (30 til 50 meter). Etter Fylkesmannens vurdering vil utbygging helt ned til vannet i dette området være svært uheldig ut fra hensynet til allmennhetens friluftslivsinteresser og hensynet til det biologiske mangfold. Det vises ellers til det som er sagt i forbindelse med område KU nr. 44, som gjør seg tilsvarende gjeldende for dette området. På bakgrunn av ovennevnte fremmes innsigelse til utstrekningen av område KU nr. 40. Formålsgrensen må trekkes vekk fra vann minst 30 meter. Fylkeskommune anbefaler også at det bør fastsettes en byggegrense. 1n. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Administrasjonen står bak Fylkesmannen sin innsigelse ang. dette området på Olimstad at formålsgrensen må trekkes tilbake fra vann, men mener da at bygge- og formålsgrensen må legges minst 50 meter fra vannet, som gjelder generell for dette vassdraget, og som omtalt i vedtatte bestemmelser. ANG. AREAL NR. 41: SPREDT FRITIDSBEBYGGELSE (1 HYTTE) LANGS OLIMSTADKILEN I dette området er det i henhold til konsekvensutredningen tenkt èn hytte. Fylkesmannen viser til det som er sagt i forbindelse med område KU nr. 44, som gjør seg tilsvarende gjeldende for dette området. Ut fra ovennevnte fremmes innsigelse til utstrekningen av område KU nr. 41. Formålsgrensen må trekkes vekk fra vann minst 30 meter. 10

11 Fylkeskommune anbefaler primært å ta ut dette området, og ellers bør det fastsettes en byggegrense. 1 o. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Administrasjonen står bak Fylkesmannen sin innsigelse ang. dette området på Olimstad at formålsgrensen må trekkes tilbake fra vann, men mener da at bygge- og formålsgrensen må legges minst 50 meter fra vannet, som gjelder generell for dette vassdraget, og som omtalt i vedtatte bestemmelser. ANG. AREAL 34 OG 35 (OMRÅDER TIL FRITIDSBEBYGGELSE PÅ KIL OG LØVNES) Fylkeskommune fraråder disse 2 områdene: Disse områdene synes ikke å tilby gode kvaliteter for fritidsbebyggelse. Fylkesmannen har ingen kommentar om disse områdene. 1.p Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Kommunen er ikke enig med at disse områdene ikke tilbyr gode kvaliteter for fritidsbebyggelse. Det gjelder attraktive områder langs Vegår med god beliggenhet. Områdene opprettholdes i planen. ANG. AREAL 43 (OMRÅDE TIL SPREDT FRITIDSBEBYGGELSE LANGS EKSJØ) Fylkeskommune fraråder dette området sterkt med hensyn til friluftslivsinteresser. Det ligger i et uberørt område langs Eksjø. Dersom området likevel opprettholdes bør det avsettes som byggeområde med plankrav. 1 q Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Administrasjonen står bak Fylkeskommune sin vurdering ang. dette området langs Eksjø og opprettholder sin opprinnelige anbefaling til å ta dette området ut av planen (se konsekvensutredning under areal nr. 43). ANG. AREAL 39 (OMRÅDE TIL SPREDT BOLIGBEBYGGELSE VED VARDEN) Fylkeskommune anbefaler at dette området tas ut av planen. Området er per i dag uberørt, og bebyggelse kan potensielt få klart uheldige konsekvenser i landskapsbildet rundt Vegår. Det bør som et minimum stilles krav om detaljregulering for å sikre best mulig landskapstilpasning. Kommentar fra administrasjonen Tross at området ligger i et uberørt område langs Vegår, er kommunen positivt om dette området med fin beliggenhet langs Vegår, hvor byggeforbudssone (100 meter) ivaretas. 1r. Konklusjon fra administrasjonen Kommunen vil opprettholde dette området til spredt boligbebyggelse ved Varden. 11

12 ANG. AREAL 30 (OMRÅDE TIL FRITIDSBEBYGGELSE VED ORMSHAMMER) Fylkeskommune: LNF spredt fritidsbebyggelse 30 ved Ormshammer anbefales tatt ut av planen på grunn av nærhet til jernbane. Avstand til jernbane er kun 30 meter, og hensyn til både sikkerhet, støy (kvalitet) og fremtidige behov tilsier at området bør utgå. 1 s. Kommentar og konklusjon fra administrasjonen Nærmeste avstand til jernbane er 30 meter, men avstanden til påtenkte hyttene er større enn 30 meter. Administrasjonen vil opprettholde dette området til spredt fritidsbebyggelse på Ormshammer HENSYNSSONER Utover manglende hensynssoner for flom og skred, se nærmere brev fra Norges vassdragsog energidirektorat, finner Fylkesmannen at Vegårshei kommune har gjort bruk av hensynssoner på en riktig og fornuftig måte, dvs, at det er vist hensyn og restriksjoner i "nødvendig utstrekning", men heller ikke i større eller mindre grad enn det loven legger opp til. Kommentar fra administrasjonen Etter høringsperioden har kommunen lagt inn hensynssone for skred og for kirkestedet. Hensynssone for flom har etter drøfting med NVE lagt inn i bestemmelsene. Se videre under NVE sitt innspill. 1 t. Konklusjon fra administrasjonen Det er lagt inn 2 nye hensynssoner på kart: for skredfare og for kirkestedet. Hensynssone flom ivaretas i bestemmelsene under kapittel 4. Se for disse hensynssoner også under NVE sin uttalelse. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Ad. 1 Rettsvirkning Det bemerkes at virkninger av planer generelt fremgår av pbl. 1-5, og rettsvirkning av kommuneplanens arealdel spesielt fremgår av pbl Første avsnitt under punkt 1 er ut fra dette unødvendig å ha med i bestemmelsene, jf. over. 1u. Konklusjon fra administrasjonen Dette avsnittet opprettholdes, pga. at vi synes at det er hensiktsmessig (for leseren) for å ha den inn. Punkt 2.1 Plankrav Det påpekes at det er fastsatt plankrav for svært mange tiltak. Slik bestemmelsen står, vil det være plankrav for alle tiltak nevnt i pbl og Det stilles spørsmål ved om dette er et bevisst valg. Etter Fylkesmannens vurdering vil det være lite hensiktsmessig å kreve full planprosess f.eks. ved oppføring av innhegning mot veg og plassering av skilt- og reklameinnretninger, jf. pbl. 20-1, 1. ledd, bokstav h) og i), og ved tiltak nevnt i pbl Fylkesmannen anbefaler kommunen å foreta en ny vurdering i forhold til hvilke arealer og tiltak det skal stilles krav om reguleringsplan 1v. Konklusjon fra administrasjonen Bestemmelsen ble omformulert på grunn av Fylkesmannen sin merknad: 12

13 mindre byggearbeider i områder avsatt til bebyggelse og anlegg etter pbl 20-1 pkt. h og i, 20-2 og 20-3 for: - Høgtun bedehus - bebygde boligtomter - Vegårshei jernbanestasjon - Vegårshei kirke Punkt 2.2 Utbyggingsforutsetninger og punkt 2.4 Fritidsbebyggelse Etter Fylkesmannens vurdering er begge de nevnte bestemmelsene å anse som rekkefølgekrav på lik linje med bestemmelsen i punkt 2.3, jf. pbl nr. 4, og ikke bestemmelser om krav til nærmere angitte løsninger etter pbl nr. 3. Det bes om at henvisningen til loven rettes opp. 1w. Konklusjon fra administrasjonen punktene 2.2, 2.3 og 2.4 ble sammenføyet under 1 punkt med overskrift rekkefølgekrav, jf. Fylkesmannens anbefaling. Ad. 3 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift LNF(R) Punkt 3.2 Spredt boligbebyggelse og punkt 3.3 Spredt fritidsbebyggelse i LNF R -områder I henhold til plan- og bygningsloven stilles det krav om nærmere angivelse av «bebyggelsens omfang og lokalisering», jf. pbl , nr. 2. For områdene LNF spredt boligbebyggelse er det gitt en bestemmelse om at det i disse områdene er tillatt med spredt utbygging av inntil 6 nye boliger. Alle de aktuelle områdene er ikke store nok til at det er plass til 6 boliger, men slik bestemmelsen står, åpnes det i prinsippet for 6 boliger i alle områder. I konsekvensutredningen er antallet differensiert, og det er nettopp dette antallet som er konsekvensutredet, og som det er grunnlag for å ta stilling til. Det fremmes ut fra ovennevnte innsigelse til manglende juridisk bindende bestemmelse om antall nye boliger som tillates innenfor hvert enkelt område. Det må utarbeides en tabell (eller liknende) på plankartet og/eller som vedlegg til bestemmelsene, med et differensiert antall nye boliger som tillates innenfor det enkelte området. For områdene LNF spredt fritidsbebyggelse fremgår det av konsekvensutredningen hvor mange fritidsboliger man har tenkt innenfor det enkelte området. Det er imidlertid ikke angitt noe antall i bestemmelsene. Det fremmes ut fra ovennevnte innsigelse til manglende juridisk bindende bestemmelse om antall nye fritidsboliger som tillates innenfor hvert enkelt område. Et differensiert antall må angis, i henhold til konsekvensutredningen, og tilsvarende som for LNF spredt boligbebyggelse, se over. 1x. Konklusjon fra administrasjonen ang. overnevnte 2 innsigelser: Kravene ble fulgt opp: i bestemmelsene er det tatt opp en tabell som viser antall nye fritidsboliger og boliger som tillates innenfor hvert enkelt område til spredt bebyggelse. For å kunne tillate spredt bolig- eller fritidsbebyggelse, stiller loven også et krav om at lokalisering av bebyggelsen er nærmere angitt i planen. Utover et krav om utarbeidelse av skisse for områder avsatt til LNF spredt boligbebyggelse, som viser plassering av tomter og 13

14 bolighus, og et krav om at plassering av bygninger skal skje på en slik måte at gamle ferdselsveier og stier opprettholdes for begge typer områder, er det ikke gitt noen bestemmelser om lokalisering. Etter Fylkesmannens vurdering er gitte bestemmelser ikke tilstrekkelige til å oppfylle lovens krav, og lokalisering innenfor aktuelle områder må spesifiseres nærmere. Det fremmes ut fra ovennevtne innsigelse til manglende bestemmelser om lokalisering. 1y Konklusjon fra administrasjonen ang. overnevnte innsigelse: Det er ikke kjent hvilke lokaliseringsbestemmelser Fylkesmannen mangler her. Etter kontakt med Fylkesmannen, kunne Fylkesmannen ikke svare på dette. De kommer tilbake på dette etter at dette dokumentet har blitt sendt ut. Avklaring om dette skal gis i behandling av dette dokumentet i kommunestyremøtet den 4. februar. For områdene avsatt til LNF spredt boligbebyggelse er det fastsatt bestemmelser om maksimal tillatt gesimshøyde 7 meter, maksimal tillatt mønehøyde 10 meter, og samlet prosent tillatt bebygd areal (%-BYA) = 20 %. Etter Fylkesmannens vurdering er prosent bebygd areal lite egnet for angivelse av utnyttingsgrad i områder for LNF spredt boligbebyggelse, da tomtestrukturen er uavklart på det tidspunkt planen vedtas. Ut fra forannevnte åpnes det i prinsippet for en relativt omfattende utbygging, med store bygninger hva gjelder både BYA, BRA og høyde. Det antas at dette ikke er intensjonen bak bestemmelsen, og heller ikke det som forventes i slike områder. Slik bestemmelsen står, er den imidlertid uheldig ut fra hensynet til forutsigbarhet og i forhold til muligheten for styring av ønsket utbygging. Fylkesmannen vil ut fra ovennevnte sterkt anbefale at aktuelle bestemmelse endres, slik at: - utnyttingsgrad angis ved bebygd areal (BYA), tilsvarende som for områdene avsatt til LNF spredt fritidsbebyggelse, og ikke ved prosent bebygd areal (%- BYA), - maksimal tillatt gesims- og mønehøyde reduseres, og at man gir bestemmelse om maksimal gesims- og mønehøyde ut i fra gjennomsnittlig planert terreng. 1z. Konklusjon fra administrasjonen Bestemmelsen om utnyttingsgrad ble endret til: Tomter kan bebygges med en samlet prosent tillatt bebygd areal, % -BYA = 20 % og maks. 350 m2 BYA per tomt. Bestemmelsen om maksimal tillatt gesims- og mønehøyde endres ikke. Kommunen vil opprettholde 10 meter mønehøyde og det er ikke nødvendig å nevne at maksimal gesims- og mønehøyde tas ut i fra gjennomsnittlig planert terreng, fordi dette står omtalt i tekniske forskrifter paragraf 6.2, og trenges etter vår mening ikke gjentas i kommuneplanens bestemmelser. Det er ikke fastsatt noen bestemmelser til kombinert formål bebyggelse og anlegg. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen følger opp ovennevnte, slik at det foretas en utdypning av hva aktuelle område nærmere skal benyttes til. 1æ. Konklusjon fra administrasjonen Ifølge Fylkesmannens anbefaling, ble det tatt opp denne nye bestemmelsen under generelle bestemmelser: 14

15 2.5 Områder med kombinert bebyggelse og anleggsformål Innenfor områder med kombinert bebyggelse og anleggsformål kan det brukes til forretning, kontor og boligformål (det er ikke tillat med boligformål på bakkeplan/første etasje). 2. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) NVE har innsigelse til kommuneplanen for Vegårshei. Bakgrunnen for innsigelsen er at flomog skredfare ikke er ivaretatt og innarbeidet i planen på en god nok måte. De områdene som det i konsekvensutredningen kommer frem at det kan være fare, må markeres med hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten eller krav om videre utredning. Videre må kommunen innarbeide som hensynssone-flom med bestemmelser, det området som er utsatt for 200 årsflom gjennom Myra sentrum, jf. den grove tilnærming NVE gjorde sammen med kommunen i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Myra. NVE mener kommunen også må innarbeide hensynssone-skredfare for de områdene der aktsomhetskart for snøskred og steinsprang overlapper områder med eksisterende eller ny bebyggelse (også områder med LNE(R)-spredt). Kommunen har bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag på 50/100 meter. 1 planen ligger det inne et unntak fra denne bestemmelsen for LNF(R). Her gjelder formålsgrensen som byggegrense. NVE mener det er svært uheldig å legge til rette for utbygging helt ned mot verna vassdrag uten at det er gjort en nærmere konkret vurdering. Vi viser til Fylkesmannens innsigelse til områdene 40, 41 og 44. NVE støtter Fylkesmannen i deres innsigelse på dette punktet. Kommentar fra administrasjonen Administrasjonen har vært i kontakt med NVE og følgende tiltak ble gjennomført i planen til å imøtekomme innsigelse / krav fra NVE: - Kommunen har ett område i sentrum, der NVE tidligere har hjulpet kommunen med å anslå en høyde for 200 årsflom ifm. Reguleringsplan for sentrum) der kommunen har informasjon om flomfare. Dette området er lagt inn som hensynssone flom på plankart og er tilknyttet bestemmelser. - For resterende områder langs med sjø og vassdrag, hvor det ikke finnes noen informasjon om flomfare, ble det tatt opp denne bestemmelsen ang, hensynssone for flom: En må anta at 200-årsflommen og 20-årsflommen ligger hhv. 4 og 3 m. over normal vannstand i kommunens vann og vassdrag. Tiltak i områder med lavere nivå enn nevnt over kan tillates hvis det foreligger nærmere faglig vurdering/dokumentasjon av flomfaren og hvis det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom i tråd med kravene i gjeldende tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Kommunen ser ingen grunn for å skille mellom større og mindre vassdrag. Største vassdrag på Vegårshei er Vegårvassdrag. Det finnes ingen grunn for å anta flomstanden blir høyere i dette større vassdraget enn i mindre vassdrag ved en flomsituasjon. Derfor anbefaler kommunen å håndtere 4 meter over normal vannstand i alle vann og vassdrag. 15

16 - På grunn av tilgjengelige aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred ble det lagt inn hensynssone for skredfare for de områdene som potensielt er utsatt for slik fare. Hensynssone tilknyttes til denne bestemmelsen som ble tatt inn: I hensynssone skredfare tillates ikke etablering av ny bebyggelse med mindre det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet i hht. kravene i gjeldende tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. 2. Konklusjon fra administrasjon Ved å innarbeide punktene nevnt under kommentar fra administrasjonen, antas at kommunen har fulgt opp kravene (innsigelse) fra NVE. Før behandling den 4. februar, tas det kontakt med NVE om dette. 3. Jernbaneverket Plankartet angir en del utbyggingsområder for fritidsbebyggelse og spredt boligbebyggelse langs jernbanetrasèen. Det går fram av punkt 2.1 i kommuneplanbestemmelsene at utbygging i områder avsatt til bebyggelse og anlegg ikke kan startes opp før det foreligger godkjent reguleringsplan. Jernbaneloven 10, første ledd sier: Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Vi vil rå kommunen til å avsette arealet 30 meter til hver side fra midtlinje jernbanespor som hensynsone, sikrings, støy og faresone. Beliggenheten til en del av de nye utbyggingsområdene for fritidsbebyggelse og spredt boligbebyggelse medfører kryssing under jernbanebruer. Vi vil rå kommunen til å utarbeide en rekkefølgebestemmelse til kommuneplanens arealdel som sikrer tilfredsstillende krysningspunkter før nye områder kan bygges ut. Kommentar fra kommunens administrasjon: Administrasjonen har vært i kontakt med Jernbaneverket. Ettersom det er særloven (Jernbaneloven) som gjelder her, er det unødvendig å gjenta alt i bestemmelser som allerede er ivaretatt i annet lovverk. Kommunen synes plankartet blir veldig uoversiktlig hvis vi legger inn hensynssoner for mange forskjellige elementer. Kommunen foreslo å legge inn en bestemmelse om byggegrense istedenfor, slik at forholdet sikres i planen. Dette godtok Jernbaneverket. Hva gjelder nye utbyggingsområder som medfører kryssing under jernbane, kan ikke kommune se hvilke områder Jernbaneverket mener: det ble spurt om opplysning om dette. 16

17 3. Administrasjonens konklusjon: Det ble tatt opp følgende nye bestemmelse: under 2.4 Byggegrense langs vei, jernbane og høyspentlinjer Langs vei, jernbane og høyspentlinjer gjelder byggegrenser slik det fremgår av gjeldende lovgivning (veglov, jernbanelov og forskrift om elektriske forsyningsanlegg) med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan. 4. Østre Agder Brannvesen Østre Agder Brannvesen har ingen spesielle kommentarer til nye utbyggingsområder i kommuneplanen. Brannsjefen berømmer kommunen for en god og oversiktlig overordnet ROS. Ellers påpekes det: - at der er en generell utfordring for kommunen når det gjelder vann- og avløpsinfrastruktur - at kommunen må ha enda større fokus på forebygging av brann hos hjemmeboende eldre Kommentar fra kommunens administrasjon: Kommunen tar disse merknadene til etterretning og sender dem videre til flere som jobber med samfunnssikkerhet i kommunen. 4. Administrasjonens konklusjon: Ingen endring i kommuneplanen: paragraf 3.8 dekker disse punktene tilstrekkelig på overordnet nivå. 5. Statens Vegvesen Statens Vegvesen kom nesten en uke for seint med sin uttalelse. Ved oppstart av planprosessen: 1. anbefalte Statens Vegvesen kommunen å ta en vurdering om det er mulig å få tilfredsstillende adkomst/kryss dersom vi skulle legge ut nye områder til anlegg og bebyggelse. 2. påpekte Statens Vegvesen at når det gjelder utbyggingsstrategier i Vegårshei, det er viktig at rikspolitiske retningslinjer for Samordnet areal- og transportlegging legges til grunn ved planlegging og lokalisering. Vi mener at det skal være mulig å ta buss, gå eller sykle til ulike reisemål og at det skal tilrettelegges for gående og syklende til skolen. 3. Det forutsettes at kommunen stiller rekkefølgekrav vedr. gang- og sykkelveger og andre forhold vedr. trafikksikkerhetsmessige og trafikkavviklingsmessig art. Vegårshei kommune har lagt inn områder som sannsynligvis ikke er realiserbare da de ligger for nært fylkesveien eller har en tilknytting til fylkesvegen som gjør at det blir svært utfordrende om ikke umulig å tilfredsstille krav til sikt, vertikal- og horisontalgeometri i koblingspunkter etc. på et senere tidspunkt. Dette kan gi problemer da områdene reguleres i neste fase. 17

18 Kommentar fra kommunens administrasjon 1. Ved flere framtidige byggeområder har kommunen sett på mulighet til en tilfredsstillende adkomst til fylkesveien(e), men har dette ikke avklart og synliggjort på kommuneplanens nivå. Videre utarbeiding, vurdering og avklaring skal gjøres ved videre regulering/planlegging av de enkelte områdene. Ved videre regulering av områdene skal kommunen, som ved alle reguleringsplaner, ta en dialog med Statens Vegvesen om muligheter og umuligheter hva gjelder adkomst og kryss. 2. Mange nye større utbyggingsområder ligger i og rundt tettstedene Myra og Ubergsmoen. Særlig i disse områdene er det svært viktig at det skal være mulig å ta buss, gå eller sykle til ulike reisemål og at det skal tilrettelegges for gående og syklende til skolen. Kommunen vil og skal ta hensyn til dette i mest mulig grad i videre planlegging av områdene i og rundt tettstedene. I praksis er kommunen (og private aktører) blant annet avhengig av Statens Vegvesen sin prioritering av veiprosjekter for å kunne realisere dette (økonomisk sett). Viktigeste eksempel er planlagt gang- og sykkelvei langs Fylkesveien mellom Fjellheim og Moland på Myra: mange nåværende og framtidige beboere i boligområdene langs denne strekningen er, for å kunne gå og sykle til ulike reisemål, svært avhengig av at denne planlagte gang- og sykkelveien prosjekteres og realiseres av Statens Vegvesen. 3. Kommunen kan ikke se at det er aktuelt med å ta opp noen rekkefølgekrav vedr. gang- og sykkelveger og andre forhold vedr. trafikksikkerhetsmessige og trafikkavviklingsmessig art. i kommuneplanens sammenheng. 5. Administrasjonens konklusjon: Ingen endring i kommuneplanen 6. Grunneiere Erling I. Aas og Tina Thorsen ang. masseuttak Molandsdalen, område 18 i KU. Aktuelle tiltak/uttak av masser i Molandsdalen (i området foreslått til næring/industri) vil være et ledd i opparbeidelse av tomt til næringsformål og/eller idrettsanlegg. Temaene kommunen i konsekvensutredningen mener må behandles i egen driftsplan avklares i reguleringsplan for Idrettsområde og Næringsområde. Det bes derfor om at «Samlet vurdering» og «Konklusjon» s. 52 og 53 i konsekvensutredning omarbeides i henhold til merknaden ovenfor. Kommentar fra kommunens administrasjon: Det er en fordel med at dette behandles i egen driftsplan som avklares i reguleringsplan for Idrettsområde og Næringsområde. Kommunestyret og planutvalget ble orientert om dette i november Administrasjonens konklusjon: Dette tas med og endres som foreslått av grunneiere i konsekvensutredning og risikoog sårbarhetsanalyse for arealdelen sider 52, 53 og

19 7. Grunneier Inge Vaaje ang. campingområde på Våje, område 20 i KU. Etter å ha studert innstillingen, syntes grunneieren utredningen og konklusjonene å være greit kommentert i første høringsutkast og som nå ligger ute for høring. Men etter en nærmere studie på kartet før vedtak tirsdag 19 november2013, mente han at det forslag som var inntegnet ville i utgangspunktet være en for dårlig arealutnyttelse i forhold til investering som må gjøres. Han ønsker derfor å utvide fore slått området litt på nordøst side. Kommentar fra Fylkesmannen Fylkesmannen har i sin uttalelse bedt kommunen om å vurdere størrelse på campingområdet og sikre en god avgrensning mellom jordbruksarealene og området som skal benyttes til camping. Kommentar fra kommunens administrasjon: Etter administrasjons vurdering berøres ingen flere interesser enn før ved utvidelse av foreslått område på nordøst side. Foreslått utvidelse ligger ikke på sørdelen av området som ble diskutert i planprosessen på grunn av dyrka/dyrkbar mark og åpent landskap. Foreslått område berører heller ikke mer av strandsonen enn opprinnelig høringsforslag. Denne endringen ble diskutert med Planutvalget, som var enig om at dette kunne gjennomføres og foreslås til kommunestyret. Administrasjonen har vurdert sørdelen på nytt og foreslår, etter anbefaling av Fylkesmannen, å ta bort den delen som er jordbruksareal. 7. Administrasjonens konklusjon: Administrasjonen foreslår å justere området jf. kartet her nede, slik at: - Foreslått justering av campingområde i nordøst område tas med i endelig forslag. - Arealet i sørdelen justeres slik at jordbruksarealene i sin helhet ivaretas. 19

20 8. Grunneier Arnold Simonstad ang. utvidelse hyttefelt Eksjø, område 33 Grunneieren i dette området er ikke fornøyd med at det ble redusert så mye at ikke det kan planlegges tomter på platået langs vestsiden av Sagodden (på østsiden av Eksjø). Grunneieren vil ha med det gule området som ble tegnet inn nedenfor, for å kunne plassere flere tomter med flott beliggenhet. Disse er vesentlig å få med for at en slik utvidelse skal kunne bli realisert. Det er store investeringer som skal gjøres ved en utvidelse av feltet og da er det avgjørende å ha gode tomter å kunne tilby. Sin vurdering er at den allmenne tilgangen til strandlinjen blir godt ivaretatt selv om det gule området også blir i planområdet, siden det er god avstand og stor høydeforskjell til vannet der. Kommentar fra kommunens administrasjon: foreslått endring (gul) samsvarer i praksisen med opprinnelig forslag fra grunneieren før høring. Nærmeste avstand til vannet blir i sitt forslag 25 meter, hvor det gjelder byggeforbudssone på 50 meter. nærmeste avstand til vannet fra oransje del (høringsforslag vedtatt av kommunestyret), er 75 meter. Administrasjonen mener at mulighet til allmenn ferdsel i strandsonen ved gult område ikke ivaretas nok, pga. at dette bratte området ikke er egnet til fri ferdsel. For å kunne gå gjennom området, må sørdelen av det gule området benyttes. 8. Administrasjonens konklusjon: Foreslått justering av denne delen av hyttefelt foreslås ikke gjennomført. Administrasjonen vil opprettholde sitt opprinnelige forslag (oransje) og henviser til sin vurdering i konsekvensutredning, areal nr

21 9. Grunneier Johan Henrik Colbjørnsen ang. eget innspill ved Korsdalstjenna, KU nr. 2 Grunneieren i dette området foreslo opprinnelig å legge ut deler av eiendommen 36/15, Tjennheia som framtidig bolig og næring/forretningsområde. Boligområde ligger mellom grustaket til Nilsen Maskin AS og hovedveien. Det ble også foreslått å legge ut område som i dag er grustak, til fremtidig næring/forretning. I høringsforslaget har kommunen foreslått bolig i stedet for næring der grustaket ligger i dag. Kommunen mener det er en dårlig kombinasjon å legge næringsområde så nærme et nytt boligområde, og foreslår i høringsforslaget at grustaket også legges ut som fremtidig boligområde. Det framgår også av konsekvensanalysen at slike næringsområder bør etableres andre steder i sentrum. Grunneieren vil påpeke at det var ikke tanken at det skulle etableres næring/industri, som skaper støy og forurensning. Dersom massetaket skal benyttes til bolig, må det gjøres svært mye grunnarbeid, for å etablere fine tomter. Men et næringsområde kan etableres i massetaket slik som det er. Grunneieren ønsker at massetaket omgjøres til framtidig næring/forretning, slik som i det første innspillet til kommuneplanens arealdel. Kommentar fra kommunens administrasjon: Administrasjonen opprettholder opprinnelig vurdering og konklusjon: Foreslått boligområde har en attraktiv og sentrumsnær beliggenhet med lett tilgang til kommunalt vann- og avløpssystem (etter at nytt anlegg er etablert). Det samme kan sies om næringsområdet, som også egner seg godt til boligformål i et vestvendt område ved elva. Området kan også benyttes til næringsformål i betydningen service/handel, men slike tjenester bør etableres andre steder i sentrum. Byggeforbudssone langs Storelva og Korsdalstjenna, og turmulighet/rundløype Myra-Hov bru må ivaretas ved planlegging og utbygging. Etter en dialog med grunneieren i rulleringsprosessen, ønsker han at dagens masseuttak blir vist i kommuneplanen som et område for råstoffutvinning. På den måten utsettes avgjørelsen om hva området skal brukes til etter at masseuttaket er avsluttet, og problemstillingen kan tas opp igjen ved neste rullering av kommuneplanen. Kommuneplanen har imidlertid en lang tidshorisont, og kommunen ønsker å signalisere allerede nå hva området bør brukes til i framtiden. Området ligger sentrumsnært og solrikt til, og det ønskes at området benyttes til boligformål. 9. Administrasjonens konklusjon: Administrasjonen opprettholder høringsforslag som ble vedtatt av kommunestyret som vises til at næringsområde omdisponeres til boligbebyggelse med krav om reguleringsplan. Henvises til konsekvensutredning, areal nr

22 10. Grunn- og hytteeiere ved Kleivkilen i Ubergsvann Disse seks grunn- og hytteeire savner en mer aktiv holdning til forvaltningen av vann og vassdrag i kommunen og vil i denne uttalelsen spesielt fokusere på dette området. Det er viktig at Vegår sikres som natur- og rekreasjonsområde gjennom en langsiktig og bevisst offentlig og privat forvaltning. Det menes at det er like viktig å sikre Ubergsvann og den øvrige delen av Vegårvassdraget som natur- og rekreasjonsområde. Når det nå legges til rette for et stort boligområde ved Våje og utvidelse av campingplassen på Våje, blir dette av enda større betydning. Blant annet vil det bli viktig å tilrettelegge for bade- og båtplasser nær boligområdet. Gjengroing med siv og annen vegetasjon er et tiltakende problem i alle vann, også i Ubergsvann. Dette kan ha store konsekvenser for vannkvaliteten og kan på sikt føre til oksygenfattig vann i dybden og i verste fall råttent bunnvann. Det er i forslaget til kommuneplan foretatt omdisponering av arealer til boligformål i et område som grenser til Våjekilen og Kleivkilen, og på tomta til den nedlagte Våje-saga. All utbygging nær vassdrag medfører risiko for forurensning til vann, og vi har følgende forslag til den videre planprosessen: - Det må foretas jevnlig prøvetaking av vannet for å følge med på vannkvaliteten i Ubergsvann. - I Kleivkilen må det jevnlig tas prøver også av bunnvannet. - Alle nye boliger ved Ubergsvann må tilkobles det kommunale vann- og kloakksystemet. - Hvis vannkvaliteten tilsier det, må også eksisterende boliger i nærheten av nytt boligområde pålegges å koble seg til det kommunale vann- og kloakksystemet. Kommentar fra kommunens administrasjon Administrasjonen i Vegårshei kommune deler disse synspunktene. Vegårvassdraget utgjør en verdifull naturressurs for innbyggerne i kommunen, både som vannkilde og som områder for naturopplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Vi mener at kommuneplanen for Vegårshei kommune dekker de momentene som nevnes i høringsuttalelsen i kapittel; Miljø og klima Der har man satt som mål at Vannkvaliteten må ikke forringes lokalt ; Suksesskriterier: Bidra til å gjennomføre og følge opp EUs vanndirektiv kommunen skal være med på å gjennomføre og følge opp målene i vanndirektivet, som har et generelt mål at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere kriterier. Sørge for at kommunens renseanlegg er i forskriftmessig stand, både teknisk og kapasitetsmessig Sørge for at gjenværende eiendommer i Myra/Moland- området og på Ubergsmoen blir påkoblet kommunalt renseanlegg Sette krav i forhold til vann og avløpssystemer ve planlegging av nye hytteområder og boligområder langs vassdrag og innsjøene 22

23 Videre er det beskrevet fire momenter: Det må foretas jevnlige prøvetakninger av vannet for å følge med på vannkvaliteten i Ubergsvann. o Kommunen påpeker at det er fritt fram for private å gjennomføre denne prøvetakningen, vi mener at det per dags dato ikke er grunn til å bruke ressurser på dette fra kommunens side. Man kan ikke se at Ubergsvann har en dårlig vannkvalitet. I Kleivkilen må det jevnlig tas prøver også av bunnvannet o Viser til forrige svar. Alle nye boliger ved Ubergsvann må tilkobles det kommunale vann- og kloakksystemet. o Formannskapet i Vegårshei kommune vedtok i PS 51/13; Vegårshei kommune er positive til initiativ om boligfelt på Våje. Dersom privat VA-anlegg utelukkes vil Vegårshei kommune tilrettelegge for tilkobling til kommunalt vann- og avløpsanlegg ved forskuttering av investeringskostnadene. Gjennom en anbudsprosess velges da den beste og rimeligste løsningen. Hvis vannkvaliteten tilsier det, må også eksisterende boliger i nærheten av nytt boligområde pålegges å koble seg til det kommunale vann- og kloakksystemet. Dette skal vurderes når det eventuelt legges inn kommunalt vann- og avløp. Campingplassen på Våje bør etablere et eget VA-anlegg. 10. Administrasjonens konklusjon Administrasjonen foreslår ingen endringer i kommuneplanen pga. dette innspillet 23