SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi

Transkript

1 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Arkiv: 2016/6132 Til: Fakultetsstyret Fra: Dekan Møtedato: Saksbehandler: Sak 06/16: Årsregnskap FT Vedlegg: 1. FT samlet 2. BFV FT 3. BOA FT Forlag til vedtak: (alle tall i 1 000): 1. Styret tar regnskapet for til etterretning, med flg. fordeling mellom regnskapsdelene: Resultat av ordinære aktiviteter BFV: kr Resultat bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA): kr Samlet resultat FT kr Resultatet tillegges den budsjettenhet der resultatet er opptjent»

2 Side 2 av 8 1. Ledelseskommentar pr Rapporten er utarbeidet på grunnlag av HiST-rapport: «HiST Resultat avdeling», periode BFV for er korrigert for Program for radiografi, slik at tallene for ikke er sammenlignbare med tallene i vedlegg 1-3. Alle tall i kommentarene er i hele I ledelseskommentarene betyr positive tall mindreforbruk/overskudd, negative tall betyr merforbruk/underskudd. I regnskapet er dette motsatt uttrykt. Pga. forserte frister i forbindelse med fusjonen, er arbeidet med prognose mindre vektlagt Fakultetet totalt (BFV og BOA) Fakultet for teknologi (FT) hadde i et samlet resultat på kr 2 448, mot et budsjettert resultat på kr Resultatet for er med dette kr bedre enn budsjettert, noe som er omtrent uendret fra 2. tertials rapportering. På samme tid i, var fakultetets samlede resultat kr Resultat og prognose fordeler seg slik på de ulike regnskapsdelene 1 : Resultat BFV Resultat BOA-virksomhet Samlet resultat FT Avrundinger i beløpene kan medføre avvik i summene 2 Alle resultattall er relatert til «Resultat av ordinære aktiviteter», jfr. regnskapsrapport.

3 Side 3 av Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Resultat for BFV var på kr ved utgangen av, noe som gir et avvik på kr (50,4 %) ifht. budsjett: Inntekter, BFV Lønn og sos. kostnader, BFV Andre driftskostnader, BFV Nto. finansposter, BFV Resultat BFV På samme tid i hadde FT et resultat på kr 1 806, slik at resultat for BFV er vesentlig dårligere ved. Ifht. hva som er budsjettert, er resultatet mye bedre enn forventet, og FT kom også vel 2 mill. bedre ut enn prognose pr. 2. tertial. Den viktigste forklaringen er gitt under inntekter. Resultat BFV består av ordinær drift og Interne prosjekter. Resultatet kan splittes opp på flg. måte: Resultat BFV Samlet Resultat BFV Interne prosjekter = Resultat BFV Ordinær drift Bruk av virksomhetskapital = Resultat BFV Ordinær drift etter bruk av virksomhetskapital Dette fremgår ikke direkte av regnskapsrapporten, som kun tar utgangspunkt i totalen. Interne prosjekter dekker i regnskapet deler av FTs merforbruk innen BFV, slik at merforbruket ser mindre ut enn det reelt sett er. FT tåler ikke et tilsvarende resultat innen ordinær drift i Når det gjelder interne prosjekter, så er midlene her avsatt til et bestemt formål. Det er da tildelinger og tidspunktet for når de ulike prosjektene realiseres, som styrer resultatet. I økte HIST den delen av sine strategiske avsetninger som overføres til fakultetene i form av prosjektmidler. FT fikk i god uttelling på sine søknader om strategiske midler. I de videre kommentarene skilles det ikke på hvorvidt det dreier seg om ordinær drift eller interne prosjekter. avviket på samlede inntekter er 4,8 %, og skyldes fremst høyere inntekter enn budsjettert. For samlede kostnader er avviket på -1,7 %, og skyldes lavere kostnader enn budsjettert. Hvert av avvikene drar økonomisk i positiv retning for fakultetet.

4 Side 4 av Inntekter BFV Det samlede inntektsavviket er på kr (4,8 %), og er så lite at det ikke trengs å kommenteres ytterligere. Institutt for Bygg og miljø fikk i en ekstra tildeling på kr fra hhv. Klima- og Miljøverndepartementet, samt Kulturdepartementet til såkalte Arenamidler innen området tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern. Svært gledelig, men ikke forventet ved budsjetteringen, og forklarer det meste av budsjettavviket for inntekter. Der er også et avvikt innen «Salgs- og leieinntekter» som i hovedsak skyldes prosjektinntekter og reklassifisering av tidligere BOA-inntekter Kostnader BFV Samlet budsjettavvik for kostnader er på kr (1,7 %). Lønnskostnader Samlet lønnsforbruk er kr , mot i. Lønnsavviket er på kr 5 233, og representerer et mindreforbruk ifht. budsjett på 4,6 %. Det er postene Avvik Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie kr 769 Off. refusjoner (syke- og fødselspenger) kr Andre personalkostnader kr som utgjør hoveddelen av det samlede avviket, jfr. note 2. Andre personalkostnader rommer godskriving av lønn fra BOA-prosjekter. Disse vil svinge både som følge av endringer i prosjektporteføljen, men også fordi den enkelte enhet ikke har god nok oversikt over hva man kan forvente av lønnsoverføring fra BOA-prosjekter på budsjetteringstidspunktet. Det er kun en mindre endring i dette avviket mellom 2. og. Andre driftskostnader (ADK) Samlet forbruk er kr , mot kr i. ADK har et samlet budsjettavvik (mindreforbruk) på kr (18,8 %). Det er postene Avvik Investeringer kr Verktøy, inventar og driftsmidler kr 490 Transport og reisekostnader kr Andre driftskostnader kr som utgjør de største postene innen avviket, jfr. note 3.

5 Side 5 av 8 Innen Investeringer er det gjort en del IKT innkjøp, samt innkjøp på interne prosjekter med bevilgning. Begge deler var ikke vært med i det opprinnelige budsjett, eksempelvis fordi bevilgning ikke var gitt på budsjetteringstidspunktet og fordi situasjonen ila. året krevde investeringen (IKT-kjøp spesielt). Det er også sannsynlig at en viss posisjonering ifht. fusjon med NTNU har funnet sted spesielt i. Det samme kan i stor grad sies om posten Verktøy, inventar og driftsmidler, der enkelte poster vil samsvare med investeringer. Og det da vil være beløpsgrense og levetid som avgjør hvor posteringen faller. Transport og reisekostnader har et merforbruk på Her har flere institutt foretatt relativt kostbare reiser/internseminar, som har vært mangelfullt budsjettert ved årets begynnelse. Et institutt har også forskuddsbetalt sitt seminar/reise i 2016 i regnskapsåret. For «Andre driftskostnader» er det først og fremst tildelinger/overføring av midler til interne prosjekter, og da særlig FTs strategiske satsingsområder (nye og gamle), som forklarer mindreforbruket. Når det gjelder ordinær drift, så er forbruket omtrent som budsjettert Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) BOA har et samlet resultat på kr 4 960, som er kr bedre enn i. Resultat og prognose fordeler seg slik på de ulike delene av BOA-virksomheten: Resultat OA Resultat BA Resultat NFR Resultat BOA eringen av BOA-virksomheten skjer på prosjektnivå, mens innlegging av budsjett i økonomisystemet er foretatt med grunnlag i regnskap for. Dette gjør at det ikke blir en god kopling mellom budsjett på overordnet- og prosjektnivå. Dette vil sannsynligvis ikke bedres før prosjektstyringsverktøy, med mulighet for periodisering og aggregering av de enkelte prosjektbudsjett på tvers av det enkelte regnskaps-/budsjettår, blir innført. Gjennom de krav som settes til prosjektbudsjettene og oppstart av BOA-prosjekt, er vi likevel nokså sikre på det økonomiske utfallet til det enkelte prosjekt, og da særskilt innen OAvirksomheten. Men det kan oppstå til dels store avvik mellom budsjett og regnskap på aggregert nivå, som følge av metoden for budsjettering. Generelt holder heller ikke FT på med prosjekter med stort risikopotensial. Vi anser derfor ikke budsjettavvikene på BOA som et vesentlig problem Oppdragsaktivitet (OA) Bokført resultat for OA-virksomheten er på kr mot kr i :

6 Side 6 av 8 Oppdragsaktivitet Inntekter Lønn og sos. kostnader Andre driftskostnader Nto. finansposter, Korreksjon resultat IRAD - 6 Resultat Oppdragsaktivitet Allerede ved rapporteringen pr. 1. tertial kunne vi slå fast at overskuddet for kom til å bli det høyeste FT har hatt på sin OA-virksomhet. Ved utgangen av hadde FT et samlet overskudd på kr 3 864, noe som allerede var passert ved utgangen av 1. tertial. I er det blitt avsluttet 10 prosjekter med et samlet overskudd på kr 583. Bak det samlede resultatet for ligger det 23 avsluttede OA-prosjekter i mot 15 i. Dette gjenspeiler en viss opprydding og forsering av avslutning pga. fusjonen med NTNU. Ifht. budsjett er det et positivt avvik på kr 1 960,- omtrent uendret fra 2. tertials rapportering. avvikene fordeler med kr i høyere inntekter og kr 432 i høyere kostnader på prosjektene. Overskuddsgraden på avsluttede prosjekter i er på 44,7 %, mot 42,7 % i. Det er spesielt et stort kull for Norsk Industri, som sørger for ikke mindre enn 43 % av overskuddet i. Men det forventes overskuddene nå vil synke, fordi det ikke er nye, tilsvarende store kull fra Norsk Industri og fordi fusjonen med NTNU vil medføre endringer i både organisering og klassifisering av oppdragsvirksomheten Bidragsaktivitet (BA) og NFR-prosjekter sreglene for hvordan BA-prosjekter skal avsluttes ved periodeoppgjør har en vesentlig innvirkning, ettersom prosjektene skal balansere etter regnskapsavslutningen. BAog NFR-prosjekter vil derfor alltid vise et 0-resultat. Nedenfor følger hovedtallene for disse regnskapsområdene: Bidragsaktivitet/NFR Inntekter Lønn og sos. kostnader Andre driftskostnader Nto. finansposter Resultat Bidragsaktivitet/NFR Innen FTs BA/NFR-virksomhet er det i all vesentlighet snakk om FoU-prosjekter. Normalt skal disse gå med et underskudd, som skal dekkes opp av midler fra BFV-siden ved

7 Side 7 av 8 prosjektslutt (bidrag fra HiST). Dette skjer normalt på slutten av det enkelte prosjekts levetid og/eller når de eksterne midlene er brukt opp (jfr. regnskapsrutine). Men generelt er erfaringene at prosjektene i en del tilfeller kommer ut med et positivt resultat ved prosjektavslutningen. Dette kan skyldes flere ting, eksempelvis: for få timer belastet prosjektene ila. prosjektperioden,- enten som følge av mindre arbeid i prosjektene enn planlagt eller som følge av underrapportering. bedre prosjektøkonomi enn opprinnelig forutsatt. Dette er ting som vi i dag ikke har god nok oversikt over, men som vi forhåpentligvis vil få bedre styring over med de verktøy NTNU tilbyr. Også innen BA/NFR vil det bli rutineendringer mht. både i klassifisering, organisering og ikke minst regnskapsføring, noe vi hilser velkommen Spesielle hendelser i Det er ingen spesielle hendelser å rapportere om så langt i. Fakultetet går med et større underskudd enn tidligere år, spesielt innen ordinær drift. Dette er en villet utvikling, der et av flere formål har vært å bygge ned avsetningene fakultetet har hatt. Dette er en utvikling som vil fortsette også i Vesentlige investeringer Samlet budsjett til investeringer er kr for hele, mot kr i. I fikk FT i tillegg en engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr på kr Dette ga et samlet investeringsbudsjett på kr i. et for ble på kr Engangsbevilgningen er ikke videreført i. Ved utgangen av er kr brukt på investeringer, som er kr (79,8 %) høyere enn budsjettert. Ved utgangen av 2. tertial var forbruket på kr 1 205, slik at hele 65 % av investeringene lå i. Det er flere grunner til dette. At ting tar tid. Ifht. anbud osv., er en ting. Men nedbygging av reserver er også en viktig forklaringsfaktor. Likeså er det i gitt midler til flere interne prosjekter/satsingsområder, der investeringer har vært en nødvendig del av oppstarten. 57 % av investeringene relaterer seg til FoU-utstyr, mens 38 % relaterer seg IKT og audiovisuelt utstyr.

8 Side 8 av 8 2. Kommentarer til regnskapet er gitt under pkt. 1. Jfr. forøvrig vedlagte regnskapsutskrifter pr for FT Samlet vedlegg 1 FT Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) vedlegg 2 FT Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vedlegg 3 3. Spesielle tiltak Selv om FT har et underskudd i, vurdere økonomien ved fakultet å være under kontroll. Det er derfor ikke satt inn spesielle tiltak på området ut over normal kostnadskontroll gjennom budsjettering. 4. Risikovurdering Vurdering av de økonomiske risikoområdene ved fakultetets virksomhet. På den positive siden: Fakultetets BOA-virksomhet går godt, og skaffer viktig finansiering inn mot kjernevirksomheten. Vi har stabil og økende søkertilgang fra studenter. Frafallet ved studiene er redusert og er på et historisk lavt nivå. Studiepoengsproduksjonen er god. Fakultetet har fortsatt avsetninger i balansen. Nytt teknologibygg blir bygget. Dette vil gi oss mulighet til mer rasjonell drift tilpasset morgendagens ingeniørutdanning. Samtidig forventer vi at nye studenter og ansatte lettere kan rekrutteres når vi kan tilby topp moderne lokaliteter. På den negative siden: Stadige ekstra kutt i budsjettet som følge av økte husleiekostnader, budsjettreduksjoner osv. Usikkerhet mht. fremtidig organisering og økonomi (tildelingsmodell) som følge av fusjonen. Oppstart av masterprogram, med usikker økonomisk bærekraft. Færre BOA-prosjekter, - spesielt på oppdragssiden vil føre til resultatnedgang fra 2016 av. Bygging av nytt teknologibygg gjør det periodevis utfordrende å drive undervisningsvirksomhet. Kan bla. påvirke fremtidig søkning og studiepoengsproduksjon. Usikkerhet mht. fremtidig rekruttering av studenter pga. o nedgang i oljesektoren. o manglende synliggjøring av bechelorutdanningen innenfor NTNU.