Botilbud- 9 utleieboliger for brukere med diagnose innen autismespekteret og / eller gjennomgripende

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Botilbud 9 boenheter for brukere innen autismespekteret og / eller gjennomgripende Aktuelle tomteområder: Citrintunet / Begby

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Alle skal bo trygt og godt Innledning 2.0 Grunnlagsdokumenter 2.1 Lovverk Offentlig utredninger / andre Interne grunnlagsdokumenter Effektmål og resultatmål 3.1 Effektmål Resultatmål Økonomi 4.1 Grunnlån Bostøtte Usikkerhet vedr.økonomi Lokalisering 5.1 Ulike tomtealternativ Tomtevalg Citrintunet Organisering av tjenestene Behov for tjenester, Utforming Fysiske omgivelser Citrintunet Dimensjonering boliger, prosjekt 6.1 Boliger Samlokaliserte boenheter Citrintunet Romprogram Citrintunet Private arealer Personaldel og andre serviserom Beboerne Øvrige tilbud i kommunen Brukermedvirkning Gjennomføringen Milepæler og ansvar Interessenter i prosjektet Vedlegg..12 2

3 1.0 «Alle skal bo trygt og godt» Å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Hjemmet er knyttet til en rekke andre sider ved livet, og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Samtidig er bolig et velferdsgode som i Norge i all hovedsak fordeles i markedet. Muligheten til å skaffe seg en god bolig er avhengig av evnene og ressursene til å delta og handle i dette markedet. NOU 2011: 15 «Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden»). Innledning Det ble etablert en plangruppe (vedlegg 1) med representanter fra bygg og eiendomsavdelingen, fag- og tjenesteområdet, fagkonsulent i stab, og representant fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt verneombud og tillitsvalgt. Plangruppens mandat var å se nærmere på tomtevalg / geografisk plassering, samt arealbehov opp i mot brukernes funksjonsnivå og utforming og størrelse på leilighetene og antall leiligheter i bofellesskapet 2.0 Grunnlagsdokumenter 2.1- Lovverk Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om brannvern Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern 2.2- Offentlige utredninger / andre NOU 2011: 15 «Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden» Meld. St 45 ( ) Frihet og likeverd Boligsosialt utviklingsprogram for Fredrikstad kommune Budsjett og handlingsplan for Forskrift om brannvern Krav til utforming av bofelleskap i nasjonale retningslinjer: Plan og bygningsloven Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler(best 702 ) Arbeidsmiljøloven 7-2c -Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver- planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til Arbeidsmiljøloven 18 9 Tema veileder: Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven(vedlegg 6) Forskrift om universell utforming av informasjons - og kommunikasjonsteknologiske(ikt) løsninger (vedlegg 7) Husbanken- Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem (vedlegg 8) 3

4 2.3- Interne grunnlagsdokumenter Handlingsplan og budsjett for perioden Det blir utarbeidet en helhetlig strategi for framtidig boligsosialt arbeid i Fredrikstad kommune. Vårt byggeprosjekt er en del av planen. Husbankens boligsosiale utviklingsprogram (BOSO) 3.0 Effektmål og resultatmål Mål for prosjektet er delt opp i effektmål og resultatmål. 3.1 Effektmål for prosjektet Botilbudet med adressen Citrintunet inngår i Etat for tjenester til funksjonshemmede differensierte botilbud. Brukere med diagnose innen autismespekteret (og deres pårørende) opplever at de har en bolig som gir et godt utgangspunkt for en meningsfull hverdag Beboerne opplever å være godt integrert i sitt nye nærmiljø. 3.2 Resultatmål for prosjektet Selvstendig utleieboliger som inkluderer 9 separate boenheter er ferdigstilt med adresse Citrintunet tas i bruk høsten Det tilrettelegges for differensierte botilbud tilpasset den enkeltes funksjonsnivå og behov for tjenester. Det er laget budsjett, bemannings- og driftsplaner for til sammen 9 boenheter Det er foretatt inntak for brukere som blir tildelt botilbud. 4.0 ØKONOMI I handlingsplan for ligger prosjektet inne i investeringsbudsjettet med 20,2 millioner kroner for bygging av til sammen 9 boenheter for personer med diagnoser innen autismespekteret lokalisert på hhv Brønnerødlia II (Citrintunet). Utleieboliger i handlingsplanen er budsjettert som selvfinansierende investeringer, finansiert med husleieinntekter, fondsmidler og tilskudd fra Husbanken. I handlingsplanen er disse prosjektene budsjettert med 20 % tilskudd fra Husbanken. For enkelte prosjekter er det grunn til å tro at endelig tilskudd kan bli høyere, og det er mulig å få opp til 50% tilskudd for enkelte prosjekter. Det har vært gjennomført et møte med Husbanken den og hvor prosjektet og tomtealternativer ble presentert. På møtet deltok representanter fra kommunen, fylkesmannen ( ) samt Husbanken. Husbanken presenterte sitt dialogverktøy, og skisserte ønsket fremgangsmåte og tett dialog og kommunikasjon med kommunen i prosessen fremover. De informerte om investeringstilskudd, utleietilskudd og retningslinjer de må forholde seg til når en søknad skal vurderes og behandles. 4.1 Grunnlån: Grunnlån skal medvirke til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø, energi og universell utforming i nye og eksisterende boliger, skaffe fram boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. 4

5 Grunnlån kan brukes til finansiering av nye boliger, utbedring og ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Det kan også søkes om grunnlån til f.eks. barnehager, studentboliger. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser kan søke om grunnlån. Kilde: Husbanken 4.2 Bostøtte Bostøtten tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller kan etterspørre en bedre bolig enn de ellers kunne ha gjort uten bostøtte. Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte, men med noen unntak. Bostøtte beregnes på bakgrunn av husstandens inntekter og boutgifter. 4.3 Usikkerhet vedr økonomi Det vurderes at de totale utbyggingskostnadene til prosjektet overgår midlene avsatt i investeringsbudsjettet på 20,2 millioner kroner. Prognose for prosjektet tilsier total kostnadsramme kr 22,6 millioner kroner for å finansiere og gjennomføre prosjektene. Dette da man ser at byggekostnader har økt de senere årene, og at man på nåværende tidspunkt må beregne en høyere kvadratmeterpris for byggekostnader enn hva det ble tatt utgangspunkt i på det tidspunktet da man begynte å planlegge boliger for autister. Man anslår at dagens reelle kostnader ligger rundt kr ,- pr m Lokalisering Lokalisering og utvikling av bomiljøet og stedsutvikling er vurdert med hensyn til brukernes ønsker og behov. Boligtilbudet bidrar til at beboerne skal kunne delta i ulike aktiviteter, ivareta sosiale relasjoner og nyttiggjøre seg det offentlige servicetilbud og tjenester på egne premisser. Valg av tomt for boenhetene er vurdert slik: Beliggenhet- Nærhet til skog og turområde, men allikevel sentralt plassert i forhold til butikk og andre kollektive tilbud, dagtilbud og arbeid. Tomtearealet må ha plass til 9 boenheter, samt grønne utearealer og biloppstillingsplasser. Målgruppa som det skal bygges for har av og til behov for å bli skjermet eller å skjerme seg. Utforming- Arkitektoniske utforminger av bygningene er viktige, da boenhetene må ha skjerming for støy og innsyn fra naboen. Vi må søke den «beste utformingen» slik at utformingen ikke genererer økt behov for bistand, men en riktig tilpasset individuell bemanning. Størrelse - Hvor mange leiligheter på et sted? Prosjektgruppen vurderer at antallet på 9 boliger fordelt på to nærliggende tomter er optimalt for å skape et godt nabolag og tilrettelegge for deltakelse etter eget ønske Prosjektet er godt planlagt med private sfærer og boligene passer godt inn med byggeskikken ellers i området. 5.1 Ulike tomtealternativ som har vært vurdert i Bråten / Begby- Citrintunet - felt 6E og 6G 2,2 dekar- Plass til maksimalt 10 boenheter Byggeklar. Rekustadåsen- syd for Rolvsøy velferdssenter og bofellesskapet Fredriksvei 7- Tomten er under regulering og er byggeklar i 2014/15 Brønnerødlia er under regulering. Usikkert når den kan være byggeklar. Manstad et område på 4,5 dekar- Byggeklar Kreutz gate Torp kort avstand til bofellesskap og Borge sykehjem Ambjørnrød syd nærmeste nabo til Rognebærstien bofellesskap- Byggeklar Torsnesveien Oldenborgveien.- Må reguleres Hørra St. Hansfjellet - Sentrumsnært. Må reguleres 5

6 Prosjektgruppen var tidligere av et større omfang, men man har senere valgt å dele målgruppen i to grupper, fordelt på to ulike prosjekter med ulikt behov for tjenester. Citrintunet- Boenheter organisert i rekke / samlokalisert. Behov for 9 boenheter Brukerrepresentant- Rune Bøen Tomtevalg Citrintunet, (vedlegg 3) vurdering av tomtevalget opp mot Husbanken og prosjektgruppens kriterier. Citrintunet Samlokaliserte utleieboliger. Offentlig transport- til sentrum, jobb, 200 m til nærmeste busstoppested- Bussforbindelse med Sentrum 2 km til busstoppested for «Glommaringen»- bussforbindelse tur/retur Sarpsborg på begge sider av Glomma. Bussforbindelse til sentrum vurderes som god. Beboere kan benytte offentlig kommunikasjon uten følge Beboere kan forflytte seg til og fra aktiviteter uten følge Nærliggende tilbud til matbutikk, aktiviteter, legesenter Gangavstand (ca 20 min) til nærmeste kjøpesenter / matbutikk ved Begby hallen. Ved Begby hallen er det frisør og post i butikk og minibank Det er ca 2 km til Sellebakk sentrum, som har lege, bank, post, treningssenter. Det er kort vei til turterreng, med oppmerket løyper / stier Boligene Boenhetene vil bli plassert midt i et ordinært nytt bomiljø. Det er et mål at beboerne skal bli godt integrert i nærmiljø etter eget ønske. Det kan planlegges felles drift med Opalveien 1- bofellesskap hvor det bor 8 beboere. Boenhetene blir en del av lokalsamfunnet. Offentlig transport- til sentrum, jobb, Tomten er sentrumsnær, med kort vei til kjøpesenter og offentlig kommunikasjon Boligen Boenhetene, vil bli plassert midt i et ordinært bomiljø. Det er et mål at beboerne skal bli godt integrert i nærmiljø etter eget ønske 5.2 Organisering av tjenestene- Det skal legges til rette for et hverdagsliv som skal gi den enkelte beboer mening, innhold og trygghet. Nødvendige tjenester skal gis på en god og driftsøkonomisk måte. Det skal tilrettelegges for gode arbeidsforhold for den som skal hjelpe. Personalet skal ivareta beboernes rett med individuelt tilrettelagte tjenester og bokvalitet. Det vil være aktuelt for kommunen å vurdere «samdrift» med andre avdelinger. 6

7 5.2.1 Generelt om behov for tjenester Bemanningen for gruppen tiltenkt Citrintunet Ikke behov for permanent personal for brukergruppe tiltenkt Citrintunet. Det planlegges ikke stedlig bemanning, eventuelt behov for tjenester dekkes ambulerende. Tjenester om natten For gruppen tiltenkt Citrintunet- Ikke stedlig nattvakt. Boenhetene kan planlegges med tilgjengelig trygghetsalarm for kontakt med nattvakt i nabobofellesskapet Opalveien 1. Individuelt behov for tjenester om natten må kartlegges og tilrettelegges etter behov Individuelt tilrettelagt Ulike løsninger skal ivareta ulike individuelle behov. Kartlegging av individuelle behov for tjenester skal gjennomføres før innflytting. Tjenestene tilrettelegges på et individuelt og forsvarlig nivå. Tjenestebehovet dokumenteres i enkeltvedtak. 5.3 Utforming (fysiske omgivelser) De fysiske omgivelsene danner rammene rundt hverdagslivet. Livskvaliteten er en subjektiv opplevelse og har både fysiske og psykiske dimensjoner. Det finnes sosiale aspekter som handler om hvordan miljøet kan bidra til å sikre den enkeltes muligheter for å forholde seg til og/eller være i samspill med andre Fysiske omgivelser Citrintunet Boenhetenes plassering Boenhetene plasseres på tomteområde beliggende i nytt boligområde ved Begby / Bråthen, Østsiden. Tomteområdet har geografisk nærhet til bofellesskapet Opalveien 1, men det er allikevel ikke synlig, med skogsområde mellom og en avstand på 200m. Planløsning Boenhetenes planløsning må ivareta behovet for og retten til et privatliv innendørs og utendørs Boenhetenes planløsning må ivareta prinsipper for universell utforming gitt av TEK10 innendørs og utendørs. Oppvarmingen må være energibesparende. Byggeskikk Boenhetene må tilpasses utvendig til de andre bygningene i nærmiljø. Boenhetene skal ikke stigmatiseres jf spesielt formål. 7

8 6.0 Dimensjonering- boliger- bogruppe - prosjekt 6.1. Boliger Ved valg av samlokalisering eller fellesskapsløsninger er det ulike behov og ønsker som ligger til grunn. Det kan være behov for oppfølging, ekstra trygghet eller ønske om å bo nær andre. De kommunale boligene er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. En profesjonell boligforvaltning skaper forutsigbarhet, kvalitet i boligtilbudet, trygghet for leietakere og lokalmiljø og fleksibilitet i tjenestetilbudet. God husholdering med inntektene vil både øke standarden i boligmassen og gi kommunen økonomisk handlingsrom til å øke investeringer og dermed antallet boliger som til enhver tid er tilgjengelige for innbyggerne. Boligene er utformet i tett dialog med brukerrepresentanter gjennom et godt samarbeid i prosjektgruppen. Boligene er planlagt med alle hovedfunksjoner, soverom, bad og stue/kjøkken i plan 1, samt oppholdsrom i plan 2. Løsningen gir innholdsrike boliger med private sfærer og flere mulige steder å trekke seg tilbake. Prosjektgruppen med brukerrepresentant er i sin helhet meget positive til konseptet. «Regulering og byggesak» i Fredrikstad kommune stilte seg positive til prosjektet i forhåndskonferanse, uten innvendinger Samlokaliserte boenheter Citrintunet Valg av boform Beboerne har lavt behov for individuelle tjenester deler av døgnet. Boformen er boenheter utenfor bofellesskap / samlokaliserte boliger. Det planlegges at det ikke skal være behov for stedlig nattjeneste, men at det tilrettelegges for bruk av trygghetsalarm. Størrelse behov for fellesarealer og tjenestebase Citrintunet planlegges med 9 boenheter. Behovet for hjelp og assistanse blir gitt fra personalet i korte intervaller dag og ettermiddag / kveld. Det planlegges samdrift rundt nattjenesten med bofellesskapet i Opalveienn Romprogram - Ute og inne Citrintunet Begby Gruppe Private areal Generelt - innendørs Boenhetene har kommunal standard, med gulvvarme på bad. Vurderes tilrettelagt for smarthusteknologi. Brannsikkerhet og rømningsveier ivaretas. Boenhetene har bad med godt fall til sluk. Tilrettelegges med dusjforheng. Plass for vaskemaskin / tørketrommel må vurderes i forhold til hver enkelt beboer. Boenhetene har stue med kjøkkenkrok. Boenhetene møbleres uten hvitevarer. Kjøkkeninnredningen har plass for oppvaskmaskin, kjøkkenventilator, komfyr, kjøl- fryseskap og plass for mikrobølgeovn. Boenhetene har kontrastfarger mellom gulv og vegg. Soverom har garderobeplass. Boenhetene har innvendig bod tilgjengelig. 8

9 Generelt utendørs Beboerne har hvert sitt grøntareal. Hver boenhet planlegges med veranda / uteplass, samt takterrasse med utegang fra plan 2. Boenheten har utvendig bodplass tilgjengelig. Tilpasses universelle krav Personaldel og andre servicerom Det blir ikke etablert personaldel. Det vurderes et teknisk rom i tilknytning til boligene, avhengig av behov for sentraldrift og felles oppvarming. Dette blir vurdert i detaljprosjekteringen. 6.3 Beboerne Sammensetning Citrintunet Alder og kjønn Brukere som skal gis et botilbud har alle fylt 18år eller er eldre per Målgruppe Boenhetene skal prioriteres for personer med diagnosen innen autismespekteret og / eller gjennomgripende. Spesielle forhold Det planlegges for 9 boenheter med adresse Citrintunet. Beboerne er valgt ut på bakgrunn av diagnose og meldt behov for bolig. Beboernes individuelle tjenestebehov er kjent med utgangspunkt i nåværende omfang av kommunale tjenester, og gjennom representant for brukergruppen. Behovet for individuelle tjenester må kartlegges nå og før innflytting. 6.4 Øvrige tilbud i kommunen Offentlige tilbud jobb, kultur, aktiviteter Beboerne gis muligheter for å delta etter egne ønsker og behov i enkelte aktiviteter i regi av det offentlige tilbud. Tilgjengelighet til kurstilbud i regi av AOF eller andre via bussforbindelse. Beboerne i Citrintunet kan ta buss til jobb, kort vei til buss stoppested, eventuelt gå eller sykle på egenhånd. Det er behov for kartlegging Aktiviteter knyttet til botilbudet Beboerne med adresse Citrintunet vil få tilgang til boenhetens fellesarealer hvor det av og til kan arrangeres ulike aktiviteter og fellesmåltider som de kan delta på etter eget behov. Øvrige tilbud til målgruppen Prosjektet i Citrintunet oppfyller kommunens behov for samlokaliserte boenheter utenfor bofellesskap. Kommunen har per dato 99 personer som har meldt behov for bolig i eller utenfor bofellesskap, hvorav 31 personer er under 18 år Dette prosjektet er med på å imøtekomme noe av dette behovet. 9

10 7.0 Brukermedvirkning Gode løsninger kan bare oppnås ved hjelp av klare målsettinger, tverrfaglig kompetanse, samarbeid og en god organisert planprosess. Det er derfor av stor betydning å bruke tid og penger til planleggingen, og å lytte til den enkelte brukers ønsker og behov. Representanter for de ulike brukergruppene kan ivareta viktige perspektiver sett fra brukerens side i planleggingen. For brukergrupper som vanskelig kan representere seg selv, kan dette gjøres av pårørende, eksterne fagpersoner eller ansatte som kjenner brukerbehovene godt. I kommunen Det vil være driftsutgifter til det individuelle og totale tjenestetilbudet som vil utgjøre den største økonomiske utgiften for kommunen over tid. Driftsutgiftene i forbindelse med brukernes trivsel er en god investering for kommunen. Brukerne Fremtidige beboere og deres representanter må få mulighet til å være med å påvirke utforming og organisering av boligen. Det må være en dokumentert prosess som viser at det er tatt hensyn til deres ønsker. Brukerne som får tilbud om leilighet i disse to boligprosjektene er representert i prosjektgruppen via representant for foresatte. I tillegg er Autismeforeningen representert. På denne måten er brukermedvirkningen godt i varetatt. Tverrfaglig Kompetanse i forhold til målgruppen forutsettes å være kjent for personalet som skal gi tjenester. Prosjektgruppens kompetanse om behov for tjenestetilbudet i målgruppen er ivaretatt gjennom representanter fra tjenesteapparatet og brukerrepresentantene. Kompetanse om planlegging, prosjektering og framdrift i en byggesak er kjent Gjennomføring 8.1 Beskrivelse av de viktigste milepælene Milepæl og ansvar Prosjektperioden er delt inn i to faser I fase 1- har oppdragsgiver, som er helse- og veferdsseksjonen hovedansvarlig for framdriften, og Teknisk drift eiendom / utbyggingsavdelingen bistår. Det er i denne perioden fokus på utredning og beslutningsprosesser i fh til behov for boligutbygging samt utarbeidelse av skisseprosjektet som inneholder tomteavklaringer, brukermedvirkning og byggeprogram. I fase 2 er teknisk drift, eiendom og helse og veferdsseksjonen bistår. Fase 2 er igjen inndelt i fire deler hvor det er fokus på forprosjekt, entreprise konkurranse, gjennomføring av bygg og til slutt en garantiperiode. 10 Viktige milepeler: o Ferdige skisser aug 2014 o Søke utleietilskudd aug 2014 o Rammesøknad sep/okt 2014 o Kunngjøring Doffin jan 2015 o Kontrakt entreprise mar/apr 2014 o Søknad IG des 2014 o Oppstart graving jun 2015 o Oppstart bygg sep 2015 o Overlevering sep 2016 o Ferdigattest nov 2016

11 8.2 Beskrivelse av de viktigste milepælene Følgende interessenter er identifisert i prosjektet: o TDE Bygg og Eiendom, Utbygging o TDE Boligvirksomhet o Helse og velferd o Brukere o Foresatte brukere o TDE Byggesak o Husbanken o Plan- og byggekomité o TDE Stab o Naboer o Entreprenør o Rådgivere o Lokale medier o Autismeforeningen o Arbeidstilsynet 11

12 Vedlegg 1 Plangruppens sammensetning o Bygg og eiendomsavdelingen v/ Einar Larsen o Etat for funksjonshemmede v/ Inger Næss o Stabsleder v/ Wenche Sydvold o Prosjektleder for BOSO v/ Anita Gretland Karlsen o Boveiledningstjenesten SYD- avdelingsleder Håkon Tøfte o Fagkonsulent i stab v/ Reidun Fladeby Andersen o Hovedverneombud- Lise Moe Kristiansen o Fagforbundet v/ Grethe Kværnå o Fellesorganisasjonen v/ Ingrid Merete Faller o Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne v/ Anita Lyngmo Prosjektgruppens sammensetning o Prosjektgruppe for planlegging av nye bofellesskap / leiligheter utenfor bofellesskap med til sammen 16 leiligheter o Etatsleder for tjenester til funksjonshemmede v/ Inger Næss o Prosjektleder og avdelingsleder for utbygging, Teknisk drift v/ Tarjei Riiser o Virksomhetsleder boligavdelingen TD- Thea Gaulen / Marit Aarum o Fagkonsulent helse og velferd v/ Reidun Fladeby Andersen o Hovedverneombud, Seksjon for helse og velferd v/ Lise Moe Kristiansen o Tillitsvalgt Fagforbundet v/ Pål Kristiansen o HMS avdelingen o Autismeforeningen- v/ Anne Trine Skjulhaug o Brukerrepresentant v/ Rune Bøen 12