Saksnr. Utval Møtedato 085/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Transkript

1 AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 085/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/8858 K1-024, K3 - &17, K3 - &23 Jan Olav Åsarmoen Møller Kommunereforma - prosjektplan for utgreiingsfasen - utarbeiding av intensjonsavtalar og vidare prosess Kort samandrag Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til evt. kommunesamanslåing med andre kommunar i Sogn. Parallelt med dette gjennomfører kommunane Aurland, Vik og Voss ei tilsvarande utgreiing for å gje desse tre kommunane grunnlag for å ta stilling til ei evt. kommunesamanslåing for desse tre kommunane. For begge alternativa er Telemarksforsking engasjert til å gjennomføra utgreiing. Det føreligg no rapport for begge alternativa. Rådmannen tilrår at Aurland går vidare med begge alternativa. Det vil sei at det skal forhandlast fram intensjonsavtalar for eit alternativ i Sogn og for alternativet Aurland, Vik og Voss, i samsvar med «prosjektplan for utgreiingsfasen». Ved endeleg avgjerd i saka må desse to alternativa vurderast opp mot framleis å stå åleine. Framdrift og milepælar i den vidare prosessen (for begge alternativa) må tilpassast tidslinjene i Sogn regionråd sin prosess. Rådmannen meiner det snarleg bør gjennomførast informasjonsmøte for å orientera innbyggjarane om status i prosessen, om hovudinnhaldet i dei to rapportane frå Telemarksforsking og korleis prosessen vidare blir lagt opp. Det må gjennomførast folkerøysting slik dette er lagt opp i prosessen i Sogn regionråd. Rådmannen tilrår også at det blir gjennomført folkerøysting når intensjonsavtalane er framforhandla. Resultatet av folkerøystinga skal vera rådgjevande for kommunestyret når det skal gjerast endeleg vedtak i saka. Rådmannen tilrår at kommunestyret nemner opp fylgjande forhandlingsutval til å gjennomføra forhandlingar om intensjonsavtalar: Ordførar, varaordførar og ein frå opposisjonen. Tillitsvalde blir representert med ein representant med talerett. Rådmannen deltek som sekretær og tilretteleggar av prosessen. Kommunestyret gjer vedtak i saka. 1

2 Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret tek prosjektrapport for sonderingsfasen til orientering. 2. Kommunestyret sluttar seg til prosjektplan for utgreiingsfasen slik den ligg føre. Aurland kommune seier ja til å delta i forhandlingar om intensjonsavtale for ny kommune for desse alternativa: Ein kommune bygd på eit framtidig felles bu- og arbeidsområde for kommunane Aurland, Vik og Voss. Ein storkommune i Sogn som omfattar kommunane i Sogn regionråd med unntak for Høyanger. Forhandlingsutvalet skal vera samansett av ordførar, varaordførar og ein frå opposisjonen.tillitsvald blir representert med ein representant med talerett. Rådmannen deltek som sekretær. Frist for å forhandla fram intensjonsavtalane for alternativa blir tilpassa det som blir bestemt i Sogn regionråd og Aurland/Vik og Voss samarbeidet. Etter at intensjonsavtalane er framforhandla skal det gjennomførast folkerøysting. Resultatet av folkerøystinga skal vera rådgjevande for kommunestyret når det skal gjerast endeleg vedtak i saka. Kommunestyret vil be om at forhandlingsutvalet går inn i forhandlingane med det som utgangspunkt at det framleis skal vera arbeidsplassar knytt til dei stadbundne tenestene, og at dei administrative funksjonane bør sikrast gjennom ei funksjonsfordeling. Aktiviteten på dette området i Aurland skal stimulerast gjennom å vera eit lokalt knutepunkt ved bruk av servicetorg, desentraliserte kommunehus funksjonar, beredskap og plassering av publikumsretta tenester som det er naturleg ligg desentralt Formannskapet Tilleggsforslag: Utsetjingsframlegg frå Noralv Distad: Saka vert utsett til møte i kommunestyret 4. februar I tida fram til møtet 4. februar 2016 vert følgjande gjennomført: Melding til Sogn Regionråd om at Aurland ikkje tek del i drøftingane i januar 2016 om intensjonsavtale. Utgreiing om å halda fram som eigen kommune vert gjennomført med tidsramme 15. januar Sams formannskapsmøte Aurland Vik Voss vert gjennomført 25. januar Informasjon til innbyggjarane om dei 3 alternativa, på kommunen si heimesida og folkemøte 26. januar Telemarksforsking vert invitert til folkemøtet 27. januar 2016 for å presentera dei ulike alternativa og for å svara på spørsmål. RØYSTING: Utsetjingsframlegg frå Noralv Distad: Samrøystes 2

3 FS-085/15 Vedtak: Saka vert utsett til møte i kommunestyret 4. februar I tida fram til møtet 4. februar 2016 vert følgjande gjennomført: Melding til Sogn Regionråd om at Aurland ikkje tek del i drøftingane i januar 2016 om intensjonsavtale. Utgreiing om å halda fram som eigen kommune vert gjennomført med tidsramme 15. januar Sams formannskapsmøte Aurland Vik Voss vert gjennomført 25. januar Informasjon til innbyggjarane om dei 3 alternativa, på kommunen si heimesida og folkemøte 27. januar Telemarksforsking vert invitert til folkemøtet 27. januar 2016 for å presentera dei ulike alternativa og for å svara på spørsmål Kommunestyret KS-123/15 Vedtak: Saka vert utsett til møte i kommunestyret 4. februar I tida fram til møtet 4. februar 2016 vert følgjande gjennomført: Melding til Sogn Regionråd om at Aurland ikkje tek del i drøftingane i januar 2016 om intensjonsavtale. Utgreiing om å halda fram som eigen kommune vert gjennomført med tidsramme 15. januar Sams formannskapsmøte Aurland Vik Voss vert gjennomført 25. januar Informasjon til innbyggjarane om dei 3 alternativa, på kommunen si heimesida og folkemøte 27. januar Telemarksforsking vert invitert til folkemøtet 27. januar 2016 for å presentera dei ulike alternativa og for å svara på spørsmål. Samrøystes Vedlegg: Prosjektrapport for sonderingsfasen Kommunestruktur - prosjektplan for utgreiingsfasen Kommunereforma - status og vidare framdrift (L)(221383) Telemarksforsking - konsekvensar av samanslåing Voss, Vik, Aurland - endeleg rapport Endeleg rapport kommunestrukturalternativ Sogn Informasjon om prosessen framover - Kommunereforma Kommunereforma - tid for avklaring av alternativ Sogn Regionråd - Møtereferat i prosjektgruppa Sogn Regionråd - status og framdriftsplan Møteprotokoll Sogn Regionråd Døme - intensjonsavtale Hjelmeland Døme - Intensjonsavtale mellom Leksvik og Rissa

4 Døme - intensjonsavtale Lyngdal Mal for intensjonsavtale Om intensjonsavtalar Kommunestruktur - overordna organsiering fram mot endeleg vedtak (L)(202636) Kommunestruktur - prosjektplan for sonderingsfasen (L)(202637) Kommunestruktur - prosjektplan sonderingsfase Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Kommuneproposisjonen 2015 Rapportar frå Telemarksforsking Skriv frå statsråd Jan Tore Sanner Saksopplysningar Kommunane i Sogn regionråd har gjennomført ei felles utgreiing som skal gje kommunane eitgrunnlag for å ta stilling til evt kommunesamanslåing med andre kommunar i Sogn. Parallelt med dette gjennomfører kommunane Aurland, Vik og Voss ei tilsvarande utgreiing for å gje desse tre kommunane grunnlag for å ta stilling til ei evt. kommunesamanslåing for desse tre kommunane. For begge alternativa er Telemarksforsking engasjert til å gjennomføra utgreiing. Mandatet for felles utgreiing både for «Sogne-alternativet» og alternativet Aurland/Vik/Voss er politisk vedteke i alle kommunane. Sogn regionråd sjølv har også gjort vedtak i høve til mandatet. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Telemarksforsking har som nemnt gjennomført utgreiing av begge alternativa. I utgreiinga som er gjort på oppdrag frå Sogn Regionråd er 6 alternativ utgreidde. Prosjektgruppa for utgreiinga har vore rådmannsgruppa, og rådmennene har samrøystes tilrådd at ein startar arbeidet med intensjonsavtale med utgangspunkt i alternativ 2, dvs. alle kommunane i Sogn minus Høyanger. Rapporten frå Telemarksforsking vart presentert på felles formannskapsmøte den ,og deltakarane drøfta kommunane si samfunnsutviklarrolle og aktuelle kommunestrukturalternativ og framlegg til framdriftsplan. Rapporten frå Telemarksforsking som gjeld alternativet Aurland/Vik/Voss er klar og det blir arbeidd for å få til eit felles formannskapsmøte for dei tre kommunane i nær framtid. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sende i slutten av oktober brev til alle kommunestyra i landet om det vidare arbeidet med kommunereforma, om oppdraget frå Stortinget og at kommunane må gjera vurderingar ut frå eit langsiktig perspektiv. I møte med prosjektgruppa for alternativ Sogn, har Fylkesmannen vist til at utgreiingsansvaret som kommunane har inneber at det er krav om minst eitt alternativ i tillegg til å halde fram som eigen kommune. Grunngjevinga er at innbyggjarane bør ha alternativ å ta stilling til i ei høyring, og at kommunestyra skal ha eit godt grunnlag til å fatte vedtaket innan om korleis dei skal møta framtidas utfordringar(jf brev frå statsråd Jan Tore Sanner i oktober 2016). Som del av den felles utgreiinga har Telemarksforsking laga eit utfordringsnotat. Notatet er eit supplement til utgreiinga og er meint å setja på dagsorden nokre sentral retningsval ved ei kommunesamanslåing, og inneheld også sentrale hovudpunkt i ein intensjonsavtale. Ein intensjonsavtale går inn på område som ikkje let seg svara på i utgreiinga og som er politiske,og som må arbeidast med i etterkant av vedtaka i kommunane, truleg tidlegast i januar Intensjonsavtalen vil omhandla m.a. mål og visjon for samanslåinga, fordeling av oppgåverog funksjonar (lokalisering), kommunenamn og kommunevåpen. Framdriftsplan for felles utgreiing om kommunereforma i Sogn regionråd er lagt ved saka. 4

5 Etter framdriftsplanen skal intensjonsavtalane vera framforhandla innan Intensjonsavtalen og utgreiingsarbeidet dannar grunnlag for felles innbyggjarhøyring i mars Kommunestyret vedtek høyringsform (t.d. folkerøysting, spørjegransking) og tidspunkt. Aktuelt tidspunkt for høyring er første halvdel av mai Etter at høyringa er gjennomført fattar dei aktuelle kommunane vedtak om framtidig kommunestruktur i juni Framdriftsplanen for alternativet Aurland/Vik/Voss må samordnast og gjennomførast parallelt med Sogn regionråd sin prosess. Sonderingsfasen sluttrapport: Sluttrapport for sonderingsfasen ligg vedlagd. Utgreiingsfasen - prosjektplan: Prosjektplan for utgreiingsfasen ligg føre. Status vedtak som er gjort i andre kommunar o.l pr.d.d: Sogn Regionråd sak 26/15: Tilrår at kommunane startar arbeidet med inensjonsavtale med utgangspunkt i alternativ 2, møter i forhandlingsutvala januar og februar. Prosessleiar vert vald inn. Underveg tek ein stilling til felles innbyggjarundersøking og felles informasjonsavis, felles dag for folkerøysting. Kommunestyret i Sogndal kommune handsama saka i møte sak 62/15: Kommunestyre inviterer følgjande kommunar i arbeidet med å laga intensjonsavtalar for ny kommune: 1. ein kommune bygd på bu- og arbeidsmarknad: Balestand kommune, Leikanger kommune og Luster kommune. 2. ein storkommune i Sogn: Balestand kommune, Leikanger kommune, Luster kommune, Årdal kommune, Lærdal kommune, Aurland kommune og Vik kommune. Sogndal kommune vil drøfte intensjonsavtalar med alle dei kommunane i Sogn som ønskjer det. Kommunestyret nemner opp eit forhandlingsutval med ordførar, varaordførar og leiar for opposisjonen. Tillitsvald blir representert med ein representant med talerett. Rådmann deltek som sekretær. Frist for å forhandla fram intensjonsavtalane vert tilpassa Sogn regionråd sine tidslinjer. Vik kommune: seier ja til å delta i forhandlingar om intensjonsavtale for ny kommune for desse alternativa: 1. Ein kommune bygd på eit framtidig felles bu- og arbeidsområde for kommunane Aurland, Vik og Voss. 2. Ein storkommune i Sogn som omfattar kommunane i Sogn regionråd med unntak for Høyanger. 3. Eit evt. anna alternativ som måtte bli aktuelt i Sogn. Forhandlingsutvalet skal vera samansett av ordførar, varaordførar og ein frå opposisjonen. Tillitsvald blir representert med ein representant med talerett. Rådmannen deltek som sekretær. Samansetjinga av forhandlingsutvalet skal vurderast på nytt dersom andre kommunar set saman sine forhandlingsutval på annan måte enn det som no blir vedteke. Frist for å forhandla fram intensjonsavtalane for alle alternativa blir tilpassa det som blir bestemt i Sogn regionråd. Luster kommunestyre handsama saka i møte den og gjorde slikt vedtak i sak 79/15: «Luster kommune meiner det er lite å henta på vera med på vidare drøftingar med nabokommunane om kommunereform. Luster kommune meiner kommunen samla sett er best tent med å halda fram som eigen kommune.» Økonomiske konsekvensar Kvar kommune får kr i støtte til å gjennomføra innbyggjarhøyringar. Midlane skaldekka utgifter knytt til informasjon til innbyggjarane, folkemøte, innbyggjarundersøking m.v. 5

6 Vurdering Eit stort fleirtal på Stortinget er for at det skal gjennomførast ei kommunereform i Norge. Det er noko meir usemje i høve til korleis reforma skal fylgjast opp dersom ein ikkje oppnår frivillige endringar. Med utgangspunkt i Stortinget sitt vedtak ved handsaminga av kommuneproposisjonen for 2015 i juni 2014, er det klart at det påkviler alle kommunar ei utgreiingsplikt i kommunereforma, og å gjennomføra ein prosess som fører fram til eit kommunestyrevedtak seinast om framtidig kommunestruktur. Kommunestyrevedtaka skal sendast Fylkesmannen, som skal vurdera om vedtaka er i tråd med måla i reforma og gi tilråding om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsfleirtalet har bede om. Statsråd Jan Tore Sanner har i skriv av til alle kommunestyra i landet minna om ansvaret som kviler på politikarane i kvar kommune i høve til å føra prosessen vidare. Då Stortinget handsama rammene for kommunereforma, understreka eit breitt fleirtal at det er trong for endringar i dagens kommunestruktur. Mykje er endra sidan siste store endring av kommunestrukturen på byrjinga av 1960-talet: Kommunikasjonane har endra seg. Næringsstrukturen er endra. Busetjingsmønsteret er endra som fylgje av tiår med sentralisering. Omfang og innhald i offentlege tenester er vortne fleire og meir komplekse. Krava til fagkompetanse og tverrfagleg samarbeid har auka både i tenesteyting ogforvaltning. Forventningane frå innbyggjarane og næringsliv er noko heilt anna enn for 50 år sidan. Kommunane sine hovudoppgåver kan grovt delast i fire: 1. Kommunen som tenesteytar. 2. Kommunen som forvaltningsorgan og utøving av mynde. 3. Kommunen som samfunnsutviklar. 4. Kommunen som demokratisk arena. Rådmannen trur dei største utfordringane er knytt til rolla som samfunnsutviklar, og at dette er særskilt utfordrande for små kommunar. Det er også knytt stor uvisse til den varsla endringa i inntektssystemet, og til nye oppgåver for kommunane. Også desse endringane kan i særskilt grad vera utfordrande for små kommunar. I åra framover vera eit auka behov for spesialiserte tenester, behov for auka kompetanse. Det vil vidare vera utfordrande i høve levering av gode tenester, små fagmiljø og i høve rekruttering. Rådmannen meiner det no er svært viktig av det blir sett av tilstrekkelege politiske og administrative ressursar til arbeidet med intensjonsavtalane og til innbyggjarinvolvering. Dette er heilt avgjerande for at innbyggjarane i Aurland skal ha eit godt grunnlag for dei vurderingar dei skal gjera i samband med innbyggjarhøyringa som skal gjennomførast. Rådmannen meiner ein no har fått på bordet to fyldige og gode rapportar som gir eit godt utgangspunkt for arbeidet vidare og dei vurderingar som skal gjerast av innbyggjarane, kommunestyret og administrasjonen. Alternativet Sogn: Rapporten frå Telemarksforsking har som ein viktig konklusjon at Aurland kommune ikkje blir vurdert å høyra til ein felles bu- og arbeidsregion i Sogn. Til det blir omfanget av inn- og utpendling vurdert å ha for lite omfang. I utgangspunktet tilrådde difor Telemarksforsking at ein gjekk vidare med fleire alternativ, men der Aurland kommune ikkje var inkludert i nokon av alternativa. Rådmannen meiner likevel det er rett at Aurland kommune deltek i forhandlingar om intensjonsavtalar for alternativet i Sogn slik rådmannsgruppa har tilrådd, dvs. alle kommunane i Sogn regionråd utanom Høyanger kommune. Rådmannen har likevel merka seg den viktige premissen som ligg i at Aurland kommune ikkje blir vurdert å tilhøyra eit felles bu- ogarbeidsområde i Sogn. Det er heller ikkje tvil om at ein kommune som omfattar dei 8 kommunane i Sogn blir svært stor, med lange avstandar og utfordrande geografi. 6

7 Etter ei samla vurdering meiner rådmannen det er rett å ta del i forhandlingar med kommunane i Sogn for å få fram eit grunnlag som innbyggjarane og seinare politikarane kan byggja sine endelege vurderingar på. Alternativet Aurland/Vik/Voss: Rapporten frå Telemarksforsking konkluderer med at etter ei samla vurdering av fordelane og ulempene ved ei eventuell samanslåing, står Aurland, Vik og Voss fram som eit høgst aktuelt og framtidsretta alternativ. Rådmannen er fullt ut samd i dette. Alternativet kjem godt ut økonomisk dersom ein samanliknar med utgreiinga for Sogn regionråd, der også Vik og Aurland er med. I rapporten blir det vidare halde fram at ei eventuell samanslåing vil gje ein kommune med eit innbyggjartal som gjer at kommunen vil vera i stand til å handtera dei fleste eksisterande og nye tenesteoppgåver på eiga hand. Kommunane har felles utfordringar og interesser knytta til både tenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Dersom planane om ny tunell gjennom Vikafjellet og planar om forbetringar av E16 vert realisert, vil dette føra til at kommunane vert knytt tettare saman i ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion. Dagens avstands- og kommunikasjonstilhøve vil bli betydeleg forbetra. Dette vil gjera at felles interessene knytt til framtidig utvikling vert endå sterkare, samstundes som det vert lettare å realisera dei potensielle gevinstane som ei samanslåing vil føre med seg. Aksen i retning Voss og Bergen blir oppfatta som viktig for framtidig utviking av næringsliv og tursime både i Aurland og Vik, og fleire meiner òg at kommunesamanslåing vil føra til at desse samferdselsprosjekta vil få høgare prioritet. I ein eventuell vidare prosess vil det vera viktig å synleggjera korleis ein saman ynskjer å utvikla heile den nye kommunen. Positiv utvikling av eit regionsenter vil òg vera avhengig av eit aktivt og levande omland. Det samla inntrykket er at kommunane har mykje felles, og at ei samanslåing kan gje ein ressurssterk kommune med nye og spanande utviklingsmogelegheiter både knytt til samfunnsutvikling og tenesteproduksjon. Saman kan kommunane stå sterkare i forvaltninga av verdsarvstatusen og byggja opp under regionen som eit av verdas vakraste reisemål. Aurland vil ved ei evt samanslåing vera plassert minst ein time frå eit kommunesenter, det vil difor vera naturleg at stadbundne tenester som skule, barnehage, tekniske tenester, beredskap, pleie og omsorg etc framleis skal vera plasserte ute i grendene. I tillegg må det vera ein funksjonsdeling av administrative tenester, som framleis må vera att. Dette må også sjåast i samanheng med at det ved evt lokale politiske utval vil vera behov for administrative tenester som støttar opp om arbeidet til det politiske utvalet. Dette bør leggjast klart til grunn dersom ein vel å arbeide vidare med intensjonsavtalar. Halda fram som eigen kommune: I drøfting av kommunereformsaka er det både i Aurland og i dei fleste andre kommunar peike på at det også er eit alternativ å halda fram som eigen kommune. I Aurland kommune sitt tilfelle må dette alternativet vurderast opp mot dei to andre alternativa når intensjonsavtalane er framforhandla, og leggjast fram for innbyggjarane ved innbyggjarhøyringa. I tida framover vil det vera viktig å få fram så realistisk som mogeleg kva som blir, eller kan bli konsekvensane av å stå åleine. Telemarksforsking er engasjert til å greie ut konsekvensane av å halde fram åleine. Framlegg til rapport er venta levert til kommunen 15 januar. I denne bestillinga ligg det ei synleggjering av føremoner og ulemper ved å stå åleine i høve til Økonomi, kraftinntekter, inntektssystem og eigedomsskatt, Næringsutvikling, Jaktrettar, Tenesteyting/interkommunalt samarbeid/samarbeidsbehov, problemstillingar knytt identitet, tilhøyrsle, demokrati og sentralisering. 7

8 Konkret vil utgreiiinga vurdere føremoner og ulemper til desse kriteriane: Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling (Folketalsstorleik, Tilstrekkeleg kapasitet og relevant kompetanse, Funksjonelle samfunnsutviklingsområde, Styrka og samordna samfunnsutvikling, Avstand til kommunesenter, Næringsstruktur), Berekraftige og økonomisk robuste kommunar (Netto driftsresultat, Disposisjonsfond, Korrigerte frie inntekter, Effektiviseringsgevinstar administrasjon, Effektiviseringsgevinstar tenesteproduksjon, Forventa endring i demografikostnader, Effektar av nytt inntektssystem), Gode og likeverdige tenester(folketalsgrunnlag, Tilstrekkeleg kapasitet og relevant kompetanse store tenesteområde, Tilstrekkeleg kapasitet og relevant kompetanse små/spesialiserte tenesteområde, Interkommunalt samarbeid på store tenesteområde, Interkommunalt samarbeid på små/spesialiserte tenesteområde, Framtidig tenesteproduksjon, Valfridom, Tilstrekkeleg distanse (i administrasjon), Interkommunalt samarbeid som alternativ til samanslåing), Styrkt lokaldemokrati (Valdeltaking, Storleik på kommunestyret, Politisk representasjon, Innbyggjarmedverknad, Politisk styring handlingsrom, Politisk styring kompetanse i administrasjonen, Politisk styring interkommunale samarbeid, Oppgåvepotensial, Lokal identitet) Frå nasjonale styresmakter er det signalisert at kommunane må forvente nedgang i inntekter gjennom nytt inntekstsystem. Dette vil vidare føre til ei justering av tenestetilbodet. Dette må ein ta med seg i det vidare arbeidet. Rådmannen meinar at det i utgreiiingsfasen bør utarbeidast ein eigen strategi for involvering av innbyggjarane, særskild også med tanke på ungdom og eldre. Distriktssenteret har laga opplegg for denne type involvering som kommunen bør nytte i det vidare arbeidet. 8