Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING TEMA LANDSKAP

Transkript

1 Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING TEMA LANDSKAP

2

3 RAPPORT Rapport nr: Oppdrag nr: Dato: / Kunde: Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark konsekvensutredning tema landskap Sammendrag: Se kap 1 Rev Dato Revisjonen gjelder Sign Utarbeidet av: Sign: Karl-Magnus Forberg Kontrollert av: Mona Mortensen Oppdragsansvarlig / avd: Frode Ålhus, Elkraft Sign: Oppdragsleder / avd: Ingunn Biørnstad, Miljørådgiving

4

5 Forord Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhødga i Engerdal kommuner, Hedmark Utredningen er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram for vindkraftverket, og er skrevet med utgangspunkt i et utkast til ny veileder for vurdering av landskapsvirkninger av vindkraftverk Utredningene er gjennomført av landskapsarkitekt MNLA Karl-Magnus Forberg, Sweco Norge AS Arbeidet bygger på tekniske planer og opplysninger om prosjektet fra Swecos teknikere og Austri Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i Austri Vind DA Bergen, juli 2012 L d k i

6 Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Kort om utredet løsning vindkraftverket med tilhørende infrastruktur 4 4 Vurdering av 0-alternativet 12 5 Datainnsamling og metode 13 6 Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda 18 7 Delområde 2 Engerdal 23 8 Delområde 3 Blakka 28 9 Delområde 4 Storhøa Delområde 5 Måna Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområde 7 Sølen landskapsvernområde Undersøkelsesområdet samlet Forslag til avbøtende tiltak Referanser Vedlegg 54 Vedleggsliste 1 Konsekvensmatrise NVE 2 Synlighetskart 3 Visualiseringer 4 Støysonekart ii

7 1 Sammendrag Det er vurdert verdi, omfang og konsekvens for landskap i forbindelse med søkt tiltak om bygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Området som er vurdert strekker seg 10 km ut fra planområdets avgrensning, med unntak av Sølen landskapsvernområde, som er tatt med i sin helhet Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder, på bakgrunn av romlige forhold og likheter i landskapskarakter For hvert av områdene er det vurdert verdi, omfang og konsekvens I tillegg er det gjort en vurdering for hele området sett under ett Vurderingene er gjort etter utkast til sanalyse - Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk (Clemetsen og Simensen 2010), som ett av flere pilotprosjekt Samlet sett vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ha negative konsekvenser for mange områder, hvorav flere vil få middels store negative konsekvenser I den samlede vurderingen er det lagt vekt på at det er i de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 2, 4, og 7), og kommet fram til middels stor negativ konsekvens svirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i Tabell 1-1 Tabell 1-1 Oppsummering av konsekvenser for landskap Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative Gråhøgda 2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Middels negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Vanlig forekommende Middels negativ Små negative Sølenstua landskap 7 Sølen Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative landskapsvernområde Samlet vurdering Middels store negative De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt A og B, og Middels negativ for alt C Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative 1

8 2 Innledning Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE, datert 27 februar 2012 et i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives sverdiene i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives, og tiltakets virkninger for landskapsverdiene skal vurderes Tiltakets visuelle virkninger for omkringliggende landskap skal beskrives og vurderes Det skal utarbeides ett teoretisk synlighetskart som viser vindkraftverkets synlighet inntil 20 kilometer fra vindkraftverkets ytre avgrensning Vindkraftverket skal visualiseres fra representative steder; eksempelvis fra bebyggelse, verdifulle kulturminner/kulturmiljø, vernede objekter eller områder, viktige reiselivsattraksjoner og friluftslivsområder som blir berørt av tiltaket Visualiseringene skal også omfatte adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygg og nettilknytning (med tilhørende ryddegate), der dette vurderes som hensiktsmessig Fotostandpunktene og - retning skal vises på et oversiktskart Visuelle virkninger knyttet til lysmerking av vindturbiner skal vurderes kort Fremgangsmåte: et skal beskrives i henhold til metodikk vist i veilederen sanalyse - Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk (Utkast Des 2010) Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Riksantikvaren, Direktorat for Naturforvaltning og NVE Veilederen er foreløpig ikke publisert, men fås ved henvendelse til NVE Kvitvola/Gråhøgda er et av fem meldte vindkraftverk som skal konsekvensutredes i henhold til ny metodikk for landskapsanalyse Natur- og kulturminnefaglige aspekter skal i større grad enn tidligere inkluderes i analysen Det legges også større vekt på etterprøvbarhet av vurderingene Gjennomført konsekvensutredning skal evalueres, før den eventuelt inngår som standard metodikk for landskapsanalyse i konsekvensutredninger for vindkraftverk Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra nær avstand (opp til ca 2-3 km) og midlere avstand (fra ca 3-10 km) Fotostandpunktene skal velges ut av fagutreder for visualiseringer/landskap i samråd med berørt kommune NVE ber også om at tiltakshaver vurderer forslag til fotostandpunkt i høringsuttalelsene i samråd med fagutreder og berørt kommune NVE anbefaler at det, til bruk i presentasjoner av tiltaket, lages todimensjonale videoanimasjoner som viser rotorbladene i bevegelse Visualiseringene bør utarbeides med utgangspunkt i NVEs veileder 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veilederen er tilgjengelig på NVEs nettsted (wwwnveno) Sitert fra NVE Fastsatt utredningsprogram Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune fastsetting av konsekvensutredningsprogram 2

9 Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommuner (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet Utbyggingsplanene er nærmere presentert i kap 3 Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1 Figur 2-1 Oversiktskart for som viser lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark 3

10 3 Kort om utredet løsning vindkraftverket med tilhørende infrastruktur 31 Planområde og turbiner Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark Det 30,5 km 2 store planområdet dekker høydedragene nordre Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh), samt Gråhøgda (1030 moh) I utredet løsning er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW Samlet installert effekt er dermed på 150 MW Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr år Turbinene som er benyttet har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 150 m Turbinene vil ha en lys grå overflate Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene Arealbehovet til montasjeplassene er ca m 2 pr vindturbin Figur 3-1 viser kart over utredet løsning med turbiner, veier og nettløsning Tabell 3-1 viser nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 32 Nøkkeltall for vindkraftverket Tabell 3-1 Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utredet utbyggingsløsning Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (Vestas V112 turbiner) 50 Ytelse pr turbin Samlet ytelse/installert effekt 3 MW 150 MW Årsproduksjon (2930 fullasttimer) 400 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m 2 Servicebygg og garasje 250 m 2 Internveier Adkomstvei (inn til første turbin), via alt A, B eller C 34 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % Investeringskostnad inkl vei, nett og transformatorstasjoner MNOK 4

11 Figur 3-1 Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utbyggingsløsning som konsekvensutredes 5

12 33 Lysmerking av turbinene Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene Svar er gitt i brev av 29 mars 2012 og kort gjengitt nedenfor Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder Det er et mål at forskriften skal kunne tas i bruk ca 1 juli 2012 Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med mellomintensitets hinderlys For hinder under høyde 150 m innebærer dette hinderlys av type B; 2000 candela, rødt blinkende lys Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; candela, hvitt blinkende lys Hinderlysene skal blinke samtidig med blink pr minutt som anbefalt rytme For Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, hvor turbinene er 150 m, vil det være aktuelt med mellomintensitetslys Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede hjemlet i dagens forskrift, BSL E 2-2) Ny tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km og er avslått ellers Hinderlysmerkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag 6

13 Figur 3-2 Illustrasjon av størrelsesforhold mellom utredet vindturbin på 150 m, kraftmast, vegetasjon og mennesker Ill:Sweco 34 Atkomstveier og internveier Det utredes mulighet for transport fra kai i Oslofjordområdet Andre mulige transportruter er via fylkesveg 218 fra Sverige og videre fylkesveg 26 eller 217 fram til atkomstveien Alternativt kan fylkesveg 26 fra sør være aktuell Det er vurdert tre alternative adkomstveier Valg av atkomstvei er avhengig av flere forhold som plassering av trafo/servicebygg og turbiner Den korteste atkomstveien (2,5 km) blir fra nordvest (alt B, Figur 3-1) Her må det bygges ny vei på hele strekningen Atkomstveien i 7

14 nordvest kommer opp i et myrområde hvor det er usikkert om det kan plasseres vindturbiner på grunn av grunnforholdene Den andre atkomstveien fra vest (fra Granberget, alt A) er også forholdsvis kort (ca 3 km) Nedre del kan kanskje benyttes som den er etter at den er vurdert av turbinleverandør For de øvre 1,5 km må det bygges nye vei Atkomstveien fra nord (alt C) er den lengste (ca 8,5 km), og selv om grunn- og terrengforhold er gode, vil kostnaden bli vesentlig høyere enn atkomstveg fra vest Eksisterende vei må oppgraderes og ny vei må bygges over en strekning på ca 2 km De interne veiene (veier frem til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste og mest verdifulle myrene Samlet lengde for de interne veiene er 34 km Maks stigning blir 10,9 % opp til turbin 41 Alle veier bygges med bredde 5,0-5,5 m Den totale bredden som veien legger beslag på, med grøft, skjæring og fylling, bygger i gjennomsnitt ca 10 m 35 Nettløsning og transformatorstasjon Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt tilknyttet regionalnettet ved å føre eksisterende ledning mellom Rendalen og Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket Ny tilknytningsledning og ny ledning mot Engerdal (132 kv) føres parallelt ut fra transformatorstasjonen, men vinkles i hver sin retning et stykke fra eksisterende ledning Begge de nye ledningene vil være 2,9 km lange Den overflødige delen av eksisterende ledning (ca 700 m) saneres, se Figur 3-1 Full produksjon i vindkraftverket (150 MW innmatet effekt) vil kreve oppgradering (forsterking) i eksisterende regionalt nett Dette er nærmere omtalt i nettutredningen (Sweco 2012), men ikke del av konsekvensutredningen 132 kv ledningene vil kunne bygges på kreosotimpregnerte trestolper med stål eller limtretraverser i H-mast konfigurasjon Langs ledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 42 meters bredde som vist i Figur 3-3 Linetype og tverrsnitt for tilknytningsledningen vil være FeAl 240 (eller aluminiumslegert line med tilsvarende strømføringsevne, Termisk grenselast 1143 A) Spennlengder vil variere med terrenget, men vil her sannsynligvis ligge mellom 150 og 400 m Det vil ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke forstyrrelser på TV, radio og mobiltelefon Transformatorstasjonen, som planlegges plassert ved Varmsbekkroa nordvest i planområdet, vil bestå av en 132/33 kv 160 MVA transformator og koblingsanlegg for vindkraftverket Det 8

15 forventes nødvendig å opparbeide en tomt på ca m 2 for å ha tilstrekkelig plass til stasjon, utstyrsleveranse, parkering med mer Figur 3-3 Skisse av mastetype for 132 kv ledning Byggeforbudsbeltet er 42 m Turbinene kobles sammen via 33 kv jordkabler som føres i veiskulder Noen steder blir flere kabler samlet i koblingsskap langs veien for å gå videre som én større kabel På vegstrekninger med mye kabler kan det være aktuelt å legge kabler på begge sider av veien (innenfor den totale bredden på 10 m) for å få tilstrekkelig strømføringsevne på kablene Ved forlegning av flere kabler i samme grøft vil strømføringsevnen reduseres på grunn av oppvarming av jordsmonnet rundt kablene 36 Servicebygg Det er planlagt et lite servicebygg ved siden av transformatorstasjonen på fjellet Et større servicebygg som må plasseres nærmere helårsvei, vil inneholde blant annet verksted, garasje og lager for utstyr og kjøretøy 37 Om ising I kuldeperioder kan det danne seg is på vindturbinene, også på rotorbladene Dette vil redusere energiproduksjonen, men teknologi for avising vil begrense tap av energiproduksjon til et minimum Is vil også kunne utgjøre et fareelement for personer som befinner seg i nærheten av turbinen dersom isen kastes av vingene Isingsfaren tiltar generelt med økende høyde over havet, men også andre faktorer spiller inn Med et system for oppvarming av vingene, vil sjansen for iskasting være redusert til et minimum Det foregår målinger som vil gi indikasjon på antall timer i året der ising oppstår Nødvendig merking vil bli satt opp i henhold til krav i konsesjonsbetingelsene 9

16 38 Anleggsarbeid Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år Antall sysselsatte i denne perioden anslås til Vindturbinene er tenkt transportert med spesialkjøretøy (langtransporter på opp til 60 m lengde) Fra kai vil komponentene transporteres på egnet transportkjøretøy til vindkraftverket Kai kan være ved Oslofjorden (Fredrikstad eller Drammen), i Trondheimsfjorden (Verdal, Stjørdal, Orkanger) eller i Sverige, for eksempel Gävle eller Kristinehamn De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende for akseptabel veibredde og radius på svinger En regner ca 7-12 transporter pr turbin I tillegg kommer transport av kraner, anleggsmaskiner betong, komponenter til sentral transformatorstasjon mv som dels vil transporteres fra annet område eller kai enn vindturbiner Totalt kan antall transporter komme opp i ca 35 pr turbin Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget Veien bygges opp av sprengt stein og avrettes Skjæringer og fyllinger dekkes med stedegen masse En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene Ved bygging av adkomstveien kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak Turbinkomponentene vil bli mellomlagret på kaiområdet før transport og eventuelt på et område nær opp til planområdet Vindturbinene monteres sammen der de skal reises ved hjelp av mobilkraner Det kan bli behov for mellomlagring av utstyr i anleggsfasen nær kai eller langs transportvei I planområdet vil det være behov for noen arealer til mellomlagring av toppdekke og masser under byggeperioden Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt For å få til dette ser utbygger for seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det lokale næringslivet får god informasjon om mulige oppdrag for hvert vindkraftverk Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det nasjonale næringslivet får kontrakter for % av investeringskostnaden Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag 39 Drift Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell forventes å utgjøre ca 5-6 årsverk per vindkraftverk I tillegg kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv 10

17 Motorisert ferdsel på anleggsveiene under normal drift er forbeholdt driften av vindkraftverket, samt grunneiere som vil ha tilgang til veiene Ferdsel til fots og på sykkel på veiene er vanligvis tillatt Normalt vil et vindkraftverk være i drift i år før turbinkomponentene er utslitt Ved utløp av konsesjonsperioden kan utbygger enten fjerne alle tekniske inngrep, eller søke om konsesjon for en ny driftsperiode Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av kraftpris For hele arealet vil derfor potensialet for vederlag kunne variere mellom NOK 2-10 mill Summen vil fordeles på grunneiere etter areal 11

18 4 Vurdering av 0-alternativet 0-alternativet defineres som forventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres Dersom Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ikke bygges antas områdene å forbli slik de er i dag i overskuelig fremtid Vi har registrert planer om bruk av området i reiselivssammenheng, men disse er foreløpig ikke videreført 12

19 5 Datainnsamling og metode 51 Utredningsområdet Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur, og det området hvor det forventes at opplevelsen av landskapet blir påvirket av vindkraftverkets synlighet i vesentlig grad Utredningsområdet er vist med delområder i figur 5-1 Utredningsområdet er avgrenset til å omfatte områder opptil 10 kilometer fra planområdets ytre grenser I tillegg er Sølen landskapsvernområde tatt med grunnet dets kvalitet som spesielt viktig landskap Utover dette omtales kort de forventede visuelle virkninger for områder lenger unna vindkraftverket enn 10 kilometer Det gjøres verdivurdering kun av delområdene, og virkninger utover 10 kilometer (unntatt Sølen landskapsvernområde) er det ikke i lagt vekt på i vurderingen av samlet konsekvensgrad Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder basert på veilederens anbefalinger: o Romlig avgrensning, basert på en skala og detaljeringsgrad som korresponderer med vindkraftprosjekter o Avgrensning etter hvor synlig det planlagte tiltaket er o Avgrensning mellom delområder som i størst mulig grad synliggjør skillet mellom ulike landskapskarakterer o Avgrensning og navnsetting bør være gjenkjennelig lokalt Det er også tatt hensyn til NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS 2005) ved inndeling av landskapsområder 13

20 Figur 5-1 Utredningsområdet med delområder (1-7) Grå stiplet strek markerer 5, 10 og 20 km avstand fra planområdets yttergrense 52 Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra utbygger og Swecos prosjektutviklere om tekniske planer for vindkraftverket og tilknytningsledningen Beskrivelsen av landskapet er gjort med utgangspunkt i befaring i området 11 og 12 august 2011 I tillegg har studier av kart og fotos, utredninger, rapporter og registreringer som er tilgjengelige fra offentlige myndigheter, vært viktige kilder Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen Samtaler med lokale informanter har bidratt til å øke forståelsen av landskapsområdene 14

21 53 Metode Metodikk fra utkast til veileder Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk (Clemetsen og Simensen 2010) er lagt til grunn for konsekvensutredningen Kvitvola/Gråhøgda Vindkraftverk er ett av flere vindkraftverk som er valgt ut som pilotprosjekter for denne metodikken Veilederen legger opp til en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: Beskrive Fastsette landskapskarakter Verdisette Vurdere virkning og konsekvens 531 Beskrivelse Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor det er delt inn i fem hovedtema: Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold Denne sjekklisten er ikke benyttet i felt, da fastsatt utredningsprogram ikke forelå før snøfall gjorde befaring vanskelig Sjekklisten er kontrollert i ettertid mot relevante kilder 532 Fastsetting landskapskarakter skarakteren er knyttet til det enkelte delområde og følger framgangsmåten fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010) Det er også gitt en samlet landskapskarakter for hele undersøkelsesområdet, med spesiell vekt på helheter og sammenhenger For hvert delområde er det benyttet en sjekkliste fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010) Sjekklisten innholder følgende hovedtema: ets innhold Endrings og vedlikeholdsprosesser Sammenhenger og brudd Nøkkelelementer skarakter For hvert av underpunktene er det vurdert betydning for landskapskarakteren, etter en tredelt skala: liten middels stor 533 Verdisetting Verdisettingen gjøres for hvert enkelt delområde, og framstilles også samlet for hele undersøkelsesområdet Verdi presenteres med en samlet tekstlig begrunnelse, hvor temaene fra verdivurderingstabellen fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010) er benyttet i 15

22 arbeidet med begrunnelsen 1 Temaene som vurderes er: Mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast, tilstand og hevd, lesbarhet, samt tilhørighet og identitet I tillegg er det tatt hensyn til delområdets verdier i en større geografisk sammenheng Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann 2005) er benyttet som viktigste kunnskapsgrunnlag I tillegg til en vurdering av delområdene er også hele undersøkelsesområdet vurdert og verdisatt med fokus på helheter og sammenhenger i landskapet Verdiene er satt etter følgende verdikategorier (Clemetsen og Simensen 2010): Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Vanlig forekommende landskap med få verdier av nasjonal betydning med verdi overgjennomsnittet i regional sammenheng som er vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng som er vanlig forekommende i lokal sammenheng med få verdier både i regional og lokal sammenheng 534 Vurdering av virkning og konsekvens Påvirkning av landskapskarakter vurderes ut fra følgende forhold (Clemetsen og Simensen 2010): Omfanget av direkte fysiske forhold Synlighet og visuelle forhold ets innhold Andre forhold Påvirkningen vil deretter graderes ut i fra kriteriene i følgende tabell (Clemetsen og Simensen 2010): Svært stor negativ karakter Stor negativ Middels stor negativ Begrenset negativ Ubetydelig negativ Tiltaket vil medføre en omfattende negativ endring i landskapets Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter Påvirkning av landskapskarakter er vurdert ved hjelp av hjelpemidlene: teoretiske synlighetskart (vedlegg 2), og fotorealistetiske visualiseringer (vedlegg 3) For andre forhold er støykart (vedlegg 4) benyttet, 1 Verdivurderingstabellens verdivurdering av kriteriene (1-5) (s 27 i veileder (Clemetsen os Simensen 2010)) er ikke benyttet grunnet mangel på etterprøvbarhet av karaktersystemet (1-5) 16

23 535 Konsekvensvurdering for delområdene Konsekvensgraden settes for hvert delområde, og vurderes ut i fra en sammenstilling av delområdets verdi og påvirkningsgrad I vedlegg 1 er tabellen klassifisering av konsekvenser presentert i sin helhet De fem gradene som kan tillegges et delområde er: Svært store negative konsekvenser Store negative konsekvenser Middels store negative konsekvenser Små negative konsekvenser Ubetydelige negative konsekvenser I tillegg presenteres en tekstlig vurdering av konsekvensgraden 536 Samlet konsekvensvurdering For hvert delområde presenteres en beskrivelse, verdisetting, virkning og konsekvens samlet Konsekvensen vurderes også for hele undersøkelsesområdet samlet Konsekvensgraden blir vurdert ut i fra både delområdenes konsekvensgrad, og påvirkning på hele konsekvensområdet Drøftinger om konsekvensgraden beskrives tekstlig 17

24 6 Utredning av delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda 61 Delområdet Delområdets avgrensninger følger skog-grensa for Kvitvola og Gråhøgda, og tar med seg Ulvåkjølen, i grensen mellom myr og skog Dette området tilsvarer Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverks planområde Figur 6-1 Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda 62 ets innhold Landformer og vann Betydning for landskapskarakteren: stor Kvitvola og Gråhøgda består av flere mindre topper, mens de mest markante toppene er Søre og Nordre Kvitvolaknappen (hhv 1135 og 1153 moh) Gråhøgda er et jevnere platå, hvor selve toppene (ca 1030 moh) knapt er synlige i landskapet, se figur 6-2 et består av jevne overganger, og toppene er avrundet med kun små bergsprang 18

25 Figur 6-2 Gråhøgda sett fra Nordre Kvitvolaknappen På sidene av Kvitvola og Gråhøgda går det flere bekker, men disse er på grunn av klima helt eller delvis tørre i perioder Ulvåkjølen er et sammenhengende myrområde, ca 200 meter lavere enn Gråhøgda Området er et jevnt platå uten særlige sprang og består og av større og mindre vann, med små bekker Vegetasjon Betydning for landskapskarakteren: stor Ulvåkjølen veksler mellom fattig til ekstremrik myr Området gir opplevelser for botanikkinteresserte, men området byr utover dette ikke på særlig opplevelsesrik vegetasjon Det er noe furutrær, de fleste solitære Kvitvola og i noe grad Gråhøgda er i felter dekket av kvitvoladekket, et vegetasjonsdekke av lav, busker og gress, som kan sammenlignes med steppevegetasjon i utseende, se figur 6-3 Mindre busker av fjelleiner står spredt i et landskap av hvit/grønn/grå lav (kvitkrull), og gir et særegent utseende i kontrast til skog og myrområdene I konsekvensutredningen under tema Naturmiljø er vegetasjonsdekket beskrevet mer detaljert 19

26 Figur 6-3 Vegetasjonen sett mot Søndre Kvitvolaknappen Arealbruk og bebyggelse Betydning for landskapskarakteren: middels Det er ingen bebyggelse i området unntatt Bergesætra, og området brukes i dag til turgåing, ski og noe innhøsting av bær, ved og annet Det går veg med flere mindre parkeringsområder og rasteplasser fra Engerdal til Øveråsen Vegen skjærer gjennom område og er en sterk kontrast til et ellers naturpreget og opprinnelig landskap I de områder hvor den er synlig, preger vegen landskapet i stor grad Dette gjelder særlig for området mellom Svingskjæret og Søre Kvitvolaknappen Kulturhistorie og kulturelle referanser 2 Betydning for landskapskarakteren: liten Det er få synlige spor etter tidligere bruk eller virksomhet i området, med unntak av Bergesætra, som er en setergrend med flere eldre bygninger Kulturhistorisk innhold forøvrig er synlig i form av veger og stier Området har vært brukt til beiting Romlig-visuelle forhold Betydning for landskapskarakteren: stor Området er et storskala landskap Det er god utsikt, spesielt mot vest og nord Dette fjellområdet henger sammen med flere fjellområder i sør, øst og nord-vest, en sammenheng som er delvis lesbar når en er i området 63 Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Betydning for landskapskarakteren: liten Det er spor av aktivitet med tanke på graving i bekkene, men det er ikke synlige spor av større aktivitet som ras eller lignende Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk 2 Se kulturminnerapport om samme tema 20

27 Betydning for landskapskarakteren: liten Det er få spor av aktivitet i området Det foregår noe beiting også i nyere tid, men i sterkt minkende grad Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: liten Ingen synlige spor, unntatt målemast for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 64 Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: liten Området ligger omtrentlig på samme høyde som fjellområdene sør, øst og nord vest for Kvitvola/Gråhøgda, og det er en tydelig sammenheng mellom disse områdene Sølenmassivet i Nord-vest er et brudd i denne sammenhengen Områdene har en helhetlig åpen struktur, selv om selve vegetasjonsdekket varierer Historiske sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: liten Området har få spor av menneskelig aktivitet og har derfor få framtredende, lesbare historieelementer utover seterdrift og beiteland Unntaket er Bergesætra med deler av bygningsmassen fra før Nøkkelelementer Naturskapte Betydning for landskapskarakteren: liten Det er ingen særlige former som skiller seg ut Vegetasjonsdekket av lav kan til en viss grad betegnes som et nøkkelelement, men kun på nært hold 66 skarakter Delområdet er et åpent fjellområde, med rolige former Bakken er steinete med lite vegetasjon, som står i klar kontrast til omkringliggende lavtliggende landskap Selve vegetasjonen med sitt særpregede steppelignende landskap er også i seg selv i klar kontrast til den vintergrønne vegetasjonen som preger områdene rundt Ulvåkjølen, med sin variasjon innen myrtyper har også en litt annerledes karakteristikk over seg enn andre områder Det er god utsikt, spesielt mot nord og vest Kvitvola/Gråhøgda er godt synlig fra omkringliggende områder, spesielt fra nord 67 Verdivurdering med begrunnelse Området har, med unntak av vegetasjonsdekket, intet innhold som tilsier en høyere verdi enn vanlig forekommende landskap Vegetasjonsdekket både på fjellet og på Ulvåkjølen er imidlertid særpreget, og gir området en karakter som står i stor kontrast til dalene og delvis også fjellene rundt Vegetasjonen er samtidig ikke sjelden i landskapsregionen, og høyner derfor ikke verdien på området i særlig grad Unntaket er ekstremrikmyrene ved Ulvåkjølen, som er en sjelden naturtype Myra gir samtidig ikke særlig økte landskapsopplevelser unntatt for de spesielt interesserte 21

28 Kvitvola/Gråhøgda er lett tilgjengelig og lett synlig fra omegn, noe som gir området en lokal identitet Ulvåkjølen er mer anonym og vanskeligere framkommelig Vegen over Kvitvola, som gir mulighet for tilgjengeligheten, framstår samtidig som et noe uheldig inngrep siden det bryter opp det relativt ensartede fjellområdet Lokalt er delområdet særegent, og til en viss grad unikt Regionalt er det detaljer i vegetasjonsdekke og delvis synligheten som gjør delområdet til noe annerledes, men sammenlignet med Storhøa, Blakksjøfjellet og Sølen er det samtidig ikke særlig høyere verdier i dette området I forhold til landskapsregionen, region 15 Fjellet i Sør-Norge (Puschmann 2005), er det lite unikt over områdets innhold, men det kan sies å inneha gode egenskaper i forhold til det typiske for denne regionen Dette gjør at området vurderes til å ha en noe større verdi enn vanlig forekommende landskap Delområdets verdi: Middels stor verdi 68 Påvirkning av landskapskarakter Området vil bli direkte fysisk berørt av området, og vil få relativt store endringer, både i form av turbiner og veier Det sammenhengende fjellplatået vil gjentatte ganger blir brutt av vegene, noe som forringer dagens opplevelse betraktelig Fra området vil alle turbiner være synlige, og fra enkelte områder vil alle være synlig samtidig Turbinene vil være av en størrelse som bryter med landskapets skala Støy, lysmerking, og fare for iskast bidrar til å forringe opplevelsen i området et vil få svært stor negativ påvirkning 69 Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi Påvirkningen er svært stor negativ Konsekvens: store negative konsekvenser 22

29 7 Utredning av delområde 2 Engerdal 71 Delområdet Delområdet strekker seg fra Engerdals nordligste områder ved Engerdalssætra til Engeren i sør Området avgrenses av Kvitvola og Storhøa i vest og Blakka/Hylleråsen i øst Figur 7-1 Delområde 2 - Engerdal 23

30 72 ets innhold Landformer og vann Betydning for landskapskarakteren: stor Engerdalen er en trang U-dal med Engeråa i dalbunnen som renner ned til Engeren Det er slak helning mot sør i dalbunnen som gir rolig flyt på elva Dalbunnen ligger på omtrent 470 til 560 moh, mens dalsidene går opp til ca 900 moh Dalen åpner seg mot flate arealer i nord I sør fortsetter dalen, dog noe mer åpent, mot Trysil Langs dalsidene er det også mindre topper, rygger og søkk/bekkefar som gir en viss dramatikk i dalføret Vegetasjon Betydning for landskapskarakteren: middels Gran- og furuskog dominerer landskapet, spesielt dalsidene Det er noe bjørk og andre pionerarter, som setter et visst preg på den bebodde dalbunnen Det aller meste av større vegetasjon er kultivert, gjennom enten dyrking eller hogst Vegetasjonens karakter er i stor grad lik øvrige områder i regionen Arealbruk og bebyggelse Betydning for landskapskarakteren: stor Langs fylkesvei 26 ligger Engerdal sentrum og flere spredte gårdsbruk og mindre grender, deribland Heggeriset og Engerdalssætra Dalbunnen består av bolig- og næringsområder innimellom jord- og skogbruksarealer, mens dalsidene består i stor grad av skog og hyttebebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Betydning for landskapskarakteren: middels I delområdet er det 10 bygninger er eldre enn 1850, og Engerdal kirke i tre er fra 1873, se figur 7-2 Områdets synlige historie strekker seg i hovedsak tilbake til 1800-tallet med etablering av Engerdal som et kirkested og sentrum, som i 1911 ble gjort til kommunesentrum for Engerdal kommune Romlig-visuelle forhold Betydning for landskapskarakteren: stor Området er et storskala landskap, med de markante dalsidene, og den lett lesbare og rake nord-sør retningen Samtidig er det mange rom i liten skala, som dannes av vegetasjon og småformer Området oppleves som lukket, og det er lite visuell kontakt med fjellplatåene i øst og vest 24

31 Figur 7-2 Engerdal Kirke Foto: Mona Mortensen, Sweco 73 Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Betydning for landskapskarakteren: liten Det er registrert noe rasaktivitet av beskjeden størrelse i sidene, og noe erosjon og sedimenttransport fra Engeråa til Engeren Engeråa er erosjonssikret på enkelte steder nært bygg eller installasjoner Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Betydning for landskapskarakteren: stor Jordbruket i kommunen er i omstilling, og det skjer gradvise endringer av bruksmønstre som følge av det En av effektene er gjengroing av vanskelig tilgjengelige marker, men jordbruket for øvrig er preget av å være i god hevd, for det meste benyttet til grasdyrking til kjøtt- og melkeproduksjon Det er aktiv drift og uttak av skog og i flere skogsområder er trærne av relativt lik høyde/alder Tilvekst av skog preger området, i større grad enn uttak av tømmer Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: middels Engerdalen er et populært sted for hyttebygging og det er en del virksomhet som følge av det Selv om hyggebyggingen for det meste skjer lengre oppe i dalsidene, bærer dalbunnen også preg av å være et område i vekst innenfor dette markedet Ingen større ferdselsårer går gjennom Engerdalen, men det er noe gjennomgangstrafikk langs Fv Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: stor Det er sammenheng mellom dalbunn og fjell, men relativt ofte brytes denne av småformer i landskapet Nord-sør er en sterk romlig retning Historiske sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: stor 25

32 Områdets lesbare historie strekker seg tilbake til 1800-tallet, med enkeltobjekter i form av gårdsbebyggelse og kirkested Det er lesbart at skogsdrift har vært viktig for utviklingen av bosettingen i området i lengre tid 75 Nøkkelelementer Menneskeskapte Betydning for landskapskarakteren: liten Engerdal sentrum og kirke er tydelige karaktertrekk i dalbunnen 76 skarakter Områdets karakter er i stor grad knyttet til tre elementer: Den trange dalen, de mindre landskapsrommene definert av vegetasjon, og kombinasjonene av bruk i dalbunn og dalsider Kontrasten mellom Engerdal og for eksempel delområde 6 er tydelig ved ankomst til området fra nord Engerdal er lukket og tett, med flere småskala landskapsrom Jord- og skogbruket er tydelig tilstede, men dominerer ikke over storformene Det gjør at området føles naturnært, selv om mesteparten av vegetasjon og areal er kultivert i større eller mindre grad 77 Verdivurdering med begrunnelse Delområdet tilhører landskapsregion 9 Østerdalene (Puschmann 2005) Engerdal skiller seg noe ut fra de andre Østerdalene med sitt trangere dalløp et er tettere og mer intimt/småskala Jord- og skogbruket er i god hevd, og det er mye aktivitet både sommer og vinter De dominerende dalsidene og fjellene gir en noe større dramatikk i landskapet enn sammenlignbare områder innen regionen Samlet verdi: Middels stor verdi 78 Påvirkning av landskapskarakter Synlighetskartet viser at det er flere områder i delområdet der ingen turbiner vil være synlige Sør og nord i delområdet vil derimot flere turbiner kunne bli synlig Fra Heggeriset vil det være teoretisk mulig å se opptil 24 turbiner Lokal vegetasjon og terrengformer vil riktignok skjule flere av disse Naturlig utsynsretning er både nordover mot vindparken, men i noe sterkere grad mot Engeren i sør De synlige turbinene tar opp liten del av synsfeltet, og lager derfor ikke store endringer i silhuetten Ved Engerdalssætra er det og mulig å se opptil 36 turbiner Jo lengre ned i dalen, jo færre turbiner vil være synlige Området heller mot Kvitvola/Gråhøgda, og turbinene står dermed i den naturlige utsynsretningen Området her bærer samtidig noe preg av kraftutbygging på grunn av transformatorstasjonen og alle kraftledningene til den Turbinene endrer likevel silhuetten i ett visst omfang Infrastruktur knyttet til vindkraftverket vil ikke bli synlig fra området Tiltaket vil i størsteparten av delområdet ikke påvirke landskapskarakteren Påvirkning: Begrenset negativt 26

33 Figur 7-3 Visualisering fra Heggeriset Foto: Karl-Magnus Forberg 79 Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi Påvirkningen er begrenset negativ Konsekvens: små negative konsekvenser 27

34 8 Utredning av delområde 3 Blakka 81 Delområdet Delområdet favner om fjellområdet øst for Engerdal rundt elva Blakka og er avgrenset i sør som følge av avstand på 10 kilometer fra planområdet I øst avgrenses området av grensen mot Sverige Mot nord og vest går grensen i overgangen mellom dalside og fjellområdet 3 2 Figur 8-1 Delområde 3 - Blakka 28

35 82 ets innhold Landformer og vann Betydning for landskapskarakteren: stor Området er et fjellparti bestående av flere avrundede topper, med høyeste punkt Østra Hogna på 1184 moh Mellom disse toppene ligger Blakksjøen som er nordligste punkt på et større platå, som ligger ca 350 meter (850 moh) over Engerdalen Området har flere vann og bekker i myrområder som ligger inntil fjellene mot øst Elva Blakka renner gjennom området og ned i Engerå Landformene går i rolige drag, uten de større kontrastene Området nord og sør for Hyllsjøen ligger som et stort mellomplatå mellom dalsidene og fjellsidene Vegetasjon Betydning for landskapskarakteren: stor Indre deler av området preges av lav, bart fjell og gras/lyng Gran, bjørk og furu vokser vest for fjellpartiet opp til ca 900 moh Langs elva Blakka er det og skogsvegetasjon, som gir en frodig renne innover i fjellet Overgangen mellom skog og fjell er brå enkelte steder På fjellet er mye av den samme lavvegetasjonen som også preger delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda Arealbruk og bebyggelse Betydning for landskapskarakteren: stor Det er flere hytteområder i området Mest utbygd er det vest for Magnhildbrennskarven, hvor det er om lag 300 hytter Ved Solheim, Hovden og rundt Hyllvatnet er det også hytteområder, mens det og ligger flere enkelthytter vest for Blakkstøtlandet Sør for Magnhildbrennskarven er det et alpinanlegg med en skiheis De fleste hytteområdene er framkommelige langs veg og tilknyttet kraftnettet I overgangen mellom platå og dalsiden ned mot Engerdal går det også en større kraftledning Flere setre i området er ombygd til fritidsboliger Kulturhistorie og kulturelle referanser Betydning for landskapskarakteren: middels Det er et fangstanlegg i området som gir området en tydelig tidsdybde, samt flere setergrender med flere gamle bygg (før 1900) Romlig-visuelle forhold Betydning for landskapskarakteren: stor Platået er en relativt tydelig form, og terrengformen gjør at området knytter seg til Kvitvola og Storhøa, framfor å ha en romlig forbindelse med Engerdalen Området er generelt åpent og storskalalandskap, men har også mindre rom i skogsområde, og langs bekker og vann 83 Endrings og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Betydning for landskapskarakteren: liten Det er få aktive prosesser i landskapet Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Betydning for landskapskarakteren: liten Området har sannsynligvis blitt brukt til slått og beite tidligere, men dette setter lite preg på området i dag Det foregår grasdyrking i utkanten av delområdet Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: middels 29

36 Det er en del aktivitet i forbindelse med hyttebygging Særlig gjelder dette på vestsiden av Magnhildbrennskarven Det er som regel naturområder som opparbeides til fritidsbebyggelse 84 Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: stor Området oppleves som et delvis solitært fjellområde, med mest tilknytning til Storhøa og Kvitvola/Gråhøgda Østover er det flate, lavereliggende områder, og fjellområdene i sør, vest og nordvest har en overordnet tilknytning med delområde, uten å ha direkte tilknytning Området har ubrutte overganger fra skog til bart fjell Historiske sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: liten Fangstanlegget og setergrendene gir området tidsdybde Området preges imidlertid i liten grad av disse elementene 85 Nøkkelelementer Det er ingen elementer av landskapets innhold som skiller seg særlig ut som et nøkkelelement 86 skarakter Blakksjølandet er et åpent fjellområde med variasjon mellom skog, myr, lavvegetasjon og bart fjell et er lite dramatisk, med avrundete topper og store landskapsrom Hyttebyggingen setter et tydelig preg på de lavereliggende områdene, med utfylte tomter og vegskjæringer 87 Verdivurdering med begrunnelse Området har få verdier som skiller seg ut fra øvrige områder i landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge (Puschmann 2005) Området har mange av de samme kvalitetene som de andre fjellområdene i utredningsområdet, men med flere mindre rom og vann Dette skaper en noe større dramatikk Nord og sør for Hyllsjøen skaper terrengformen en større flate i overgangen mellom fjell og dalbunn Her er det både åpent og med en viss utsikt, samtidig som det er jordog skogbruk med moderne driftsmidler Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap 88 Påvirkning av landskapskarakter Synlighet og visuelle forhold Opptil 36 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet Flere områder, som østvendte helninger og områder med tett vegetasjon, vil ikke ha utsyn mot vindkraftverket I de vestvendte helninger er naturlig utsynsretning østover Det betyr at de nordlige delene av delområdet har utsyn mot Kvitvola/Gråhøgda For områder lengre sør, blir Storhøa det naturlige landemerket På toppene, hvorav noen ligger høyere enn planområdet, er det utsyn 30

37 i alle fire himmelretninger i lang avstand Planområdet ligger ca 3-4 kilometer unna de nærmeste delene av delområdet Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder ets innhold Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda De omkringliggende fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep, med unntak av veien over Kvitvola, som kan lett sees fra delområdet når det er bar mark Tiltaket vil derfor kunne endre et av de viktigste utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket område Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende observert fra landskapet Figur 8-2 Visualisering fra Engerdal Østfjell Foto: Karl-Magnus Forberg Andre forhold Støy fra turbinene vil ikke være hørbar i dette delområdet Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden Påvirkning: Middels stor negativ 89 Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap Påvirkningen er middels stor negativ Konsekvens: små negative konsekvenser 31

38 9 Utredning av delområde 4 Storhøa 91 Delområdet Delområdet omfatter fjellområdet Storhøa og Simlehøa, og avgrenses av overgangene mellom fjellområde og dalside Figur 9-1 Delområde 4 Storhøa 92 ets innhold Landformer og vann Betydning for landskapskarakteren: stor Området er et avrundet fjellplatå med høyeste punkt 1139 moh Området er i stor grad et lite dramatisk landskap, med sterkt unntak av Bjørnaskora, en relativt stor ravinedal som skjærer seg gjennom i tilnærmet nordøstlig retning Det er også flere mindre raviner i overgangen mellom fjellplatå og dal, på alle sider unntatt mot nord Det er noen små vann og bekker på Storhøa, samt noe myr 32

39 Figur 9-2 Storhøa sett fra Kvitvola, sør for vegen Vegetasjon Betydning for landskapskarakteren: middels Vegetasjonen på fjellplatået er skrinn med av gress, lyng og myrvegetasjon I Bjørnaskora og de øvrige dalene er det mye løvtrevegetasjon, hovedsakelig bjørk Det hvite dekket av lav er framtredende også her Arealbruk og bebyggelse Betydning for landskapskarakteren: liten Det er enkelte områder med seter/fritidsbebyggelse i utkanten av delområdet, under tregrensa Det er ingen bebyggelse eller andre anlegg på selve fjellplatået Kulturhistorie og kulturelle referanser Betydning for landskapskarakteren: middels Det er synlig et større fangstanlegg nært toppen av Storhøa Det er også registrert en mulig gravrøys, men denne er ikke like lesbar i landskapet som fangstanlegget I Lerådalen er det også registrert et fangsanlegg med flere dyregraver Det er ingen kulturminner fra nyere tid i området Romlig-visuelle forhold Betydning for landskapskarakteren: stor Området er åpent storskalalandskap, med få rom, unntatt enkelte raviner i fjellsidene 93 Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Betydning for landskapskarakteren: middels I ravinedalene går det ofte steinras, og sidene er kun delvis bevokste på grunn av dette Det er kontinuerlige erosjonsprosesser i dalbunn og -sider 33

40 Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Det er ingen synlige spor etter virksomhet i dag Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Ikke relevant 94 Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: stor Området har god utsikt til omkringliggende landskap Spesielt god utsikt mot sør og øst, og mot de nærmeste fjellområdene Kvitvola/Gråhøgda og Blakksjøfløyet Ravinene skaper dramatiske brudd i de romlige forhold Historiske sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: middels Fangstanlegget viser bruk i førhistorisk tid, noe som gir området tidsdybde Det er ikke tydelige spor etter menneskelig aktivitet i yngre perioder, og landskapet gir derfor ingen lesbar tidslinje 95 Nøkkelelementer Naturskapte Betydning for landskapskarakteren: middels Bjørneskora er et betydelig nøkkelelement, da det skjærer bratt og dypt gjennom et ellers avrundet terreng Menneskeskapte Betydning for landskapskarakteren: middels Fangstanlegget på Storhøa kan sies å være et nøkkelelement i et ellers lite berørt naturområde 96 skarakter Storhøa er et åpent, storskala fjelllandskap med god utsikt til omgivelsene Fangstanlegget gir området en identitet, riktignok løst forankret i dagens samfunn Bjørnskora og de andre ravinedalene tilfører området en dramatikk som det øvrige platået har relativt lite av 97 Verdivurdering med begrunnelse Ravinedalenes konstante endringer og små rom står i kontrast til platåets uforanderlighet og åpenhet Det gir området en variasjon som ikke er like lesbar i sammenlignbare områder i regionen Området har få elementer som gir det verdi utover et vanlig forekommende landskap, men er i motsetning til mange andre lignende områder i regionen langt mindre berørt av både tekniske inngrep og bruk I tillegg er fangstanlegget særlig interessant og tilfører området tidsdybde Samlet verdi: Middels stor verdi 34