D E S INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Landskap.

Transkript

1 D E S INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner

2

3 FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Tonstad Vindpark AS (heretter benevnt TV) har Multiconsult AS gjennomført en konsekvensutredning for temaet landskap i forbindelse med det planlagte vindkraftprosjektet. sarkitekt Hilde B. Johnsborg har vært fagansvarlig, mens landskapsarkitekt Eva Hjerkinn har kvalitetssikret rapporten. Helge Toft har vært prosjektleder for Tonstad Vindpark. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult AS om ikke annet er angitt. Oslo, desember 2012 Side i

4 INNHOLD 1 INNLEDNING KU-programmet Avgrensing mot andre fagtema Begreper og definisjoner Vindkraftverks synlighet Vindturbinenes påvirkning på landskapskarakteren Tiltakshavers valg av alternativ METODE OG DATAGRUNNLAG Metode for vurdering av verdier og BESKRIVELSE AV LANDSKAPET ets hovedkarakter LANDSKAPSKARAKTER Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Smådalene rundt Sirdalsvannet Sirdalsvannet Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Smådalene rundt Sirdalsvannet Sirdalsvannet Overordna landskapstrekk og samla vurdering VURDERING AV VIRKNING OG KONSEKVENS Konsekvensvurdering av vindkraftverket Konsekvensvurdering av planlagt linjetrase Deponi/ massetak Samlet konsekvensvurdering MULIGE AVBØTENDE TILTAK Generelle tiltak Spesifikke tiltak Eksempel på forslag til tiltak og justering av konsekvensgrad Side ii

5 KART/FIGURER Figur 1. Oversikt over tiltakets synlighet innenfor utredningsområdet (teoretisk synlighetskart) Teoretisk brukes fordi synlighetskartet er beregnet på bakgrunn av topografiske forhold og avstand, og ikke tar hensyn til sikthindre som bygninger, vegetasjon, osv. Her vist ved alternativ V Figur 2 Teoretisk synlighetskart vist for full høyde på vindturbinene, inklusiv rotorblad som parameter, anbefalt av NVE for å beregne synlighet i inntil 10km avstand fra Vindkraftverket. Vist for alternativ V Figur 3 Teoretisk synlighetskart vist med rotorhøyde som parameter, anbefalt av NVE for å beregne synlighet i 10-20km avstand fra Vindkraftverket. Vist for alternativ V Figur 4 Prosjektets beliggenhet i regionen Figur 5 Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter Figur 6 Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre planområdet Ertsmyra Figur 7 Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2) Figur 8 Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2) Figur 9. Faseinndeling Figur 10. sregioner. Kilde: Norsk institutt for Skog og Figur 11. Delområder Figur 12. De ulike delområdenes verdi med tanke på landskap TABELLER Tabell 1. Oppsummering av for landskapskarakter for de alternative vindkraftverkene.... vi Tabell 2. Oppsummering av for landskapskarakter for de ulike linjetraseene.... vi Tabell 3. Hvordan man oppfatter vindkraftverket er avhengig av disse faktorene Tabell 4. Utbyggingsalternativ for Tonstad Vindpark Tabell 5. Sjekkliste for beskrivelse av landskapskarakter Tabell 6. Skjema til bruk ved vurdering av verdi for det enkelte delområde Tabell 7 Verdikategorier Tabell 8. Kriterier for vurdering av tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Tabell 9. Klassifisering av Tabell 10.Oppsett for oppsummering av for landskap Tabell 11. Oppsummering av for landskapskarakter for de alternative vindkraftverkene Tabell 12. Oppsummering av for landskapskarakter for de ulike linjetraseene VEDLEGG Vedlegg 1. Fotomontasjer Side iii

6 SAMMENDRAG Innledning Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for å bygge, eie og drifte et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet sør for Tonstad i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest- Agder fylke. Prosjektet er tenkt tilknyttet sentralnettet via Statnetts planlagte transformatorstasjon på Ertsmyra nord for planområdet. Utbyggingsplaner Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket (V1 og V2). Begge alternativene har en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Lokalisering og foreløpige layouter for de to alternativene er vist i figur 4 og 5. Tonstad Vindpark har valgt å omsøke kun alternativ V2. Dette begrunnes ut fra tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn, samt innspill og ønsker fra lokalmiljøet. En mer detaljert redegjørelse for valg av alternativ er gitt i konsesjonssøknaden. Alternativ V1 (Siemens 101) V2 (Vestas V112) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39, / 130,5 546 / 535 Status Ikke omsøkt Kun sør 29, / / 610 Omsøkt * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. En utbygging i henhold til omsøkt alternativ (V2) vil gi en årlig netto produksjon på ca. 622 GWh, noe som tilsvarer en brukstid på 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftlinje og lignende er beregnet til ca. 12 GWh, noe som medfører at netto produksjon ut fra planlagt transformatorstasjon ved Ertsmyra vil bli ca. 610 GWh. Dette tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området ble adkomst fra Ertsmyra vurdert som det mest aktuelle alternativet, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kunne også vært aktuell. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende anleggsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Det vil også bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Vegene vil få grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Det vil bli lagt 33 kv jordkabler fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon i det søndre planområdet. I det nordre området vil jordkablene føres direkte ned til Ertsmyra via adkomstveien i nord. Disse kablene legges i grøft langs internvegene i vindkraftverket. Det vil også bli etablert et servicebygg som kan lokaliseres i nær tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen i planområdet. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen ved Ertsmyra nord for planområdet. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, og alternativ N2 på vestsiden. Side iv

7 Områdebeskrivelse og verdivurdering Basert på romforhold, synlighet og landskapets hovedkarakter er influensområdet / utredningsområdet delt inn i fire delområder og er som følger; Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Området har mange landskapselement men er lite variert. Det er sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk, med få synlige inngrep utover de som følger av dette. Verdi: Vanlig forekommende landskap ( ** ). Heiområdene rundt Sirdalsvannet Området utmerker seg ved et sammensatt landskapsbilde med variert struktur og vidt utsyn i relativt stabil tilstand. et sammen med spor av kulturhistorie gir et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng, tross flere større kraftledningstraseer. Verdi: Stor ( **** ) Smådalene rundt Sirdalsvannet et har mangfold og variasjon med bebyggelse med ordinære visuelle kvaliteter. Sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk er synlig og jordbrukslandskapet bærer preg av god drifting gjennom lange tider. Verdi: Middels ( *** ) Sirdalsvannet Området utmerker seg ved et storslagent landskap med variert struktur og vidt utsyn. Det naturskapte landskapsrommet sammen med spor av kulturhistorie gir et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng, tross kraftledningstraseer som spenner tvers over vannet. Verdi: Stor ( **** ) Omfang og Delområdet Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal er vurdert å være vanlig forekommende landskap. Tiltaket vil ha henholdsvis begrensa og ubetydelig negativ påvirkning på landskapskarakteren i delområdet for henholdsvis utbyggingsalternativ V1 og V2. Tiltaket er vurdert til å ha henholdsvis små negative (-) for alternativ V1 og ubetydelig (0) for alternativ V2. Delområdet Heiområdene rundt Sirdalsvannet utmerker seg ved et sammensatt landskapsbilde med variert struktur og vidt utsyn med et totalinntrykk og er vurdert å være av stor verdi, med et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Tiltaket vil ha svært stor negativ påvirkning på landskapskarakteren i delområdet. Tiltaket er vurdert til å ha store negative (---) for delområdet for begge alternativ. Side v

8 Delområdet Smådalene rundt Sirdalsvannet har et mangfoldig og variert landskap som er vanlig forekommende i regional sammenheng men tidvis med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Tiltaket vil ha henholdsvis middels og begrensa negativ virkning på landskapet for alternativ V1 og V2. Tiltaket er vurdert til å ha henholdsvis middels store (--) og små negative (-) for alternativ V1 og V2. Delområdet Sirdalsvannet utmerker seg med et sammensatt landskapsbilde med variert struktur og vidt utsyn og gir et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Tiltaket vil ha henholdsvis middels og begrensa negativ påvirkning på landskapet for alternativ V1 og V2. Tiltaket er vurdert til å ha henholdsvis middels store (--) og små negative (-) for alternativ V1 og V2. Tabell 1. Oppsummering av for landskapskarakter for de alternative vindkraftverkene. Delområde Verdi Påvirkning (V1) Konsekvens (V1) Påvirkning (V2) Konsekvens (V2) Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Vanlig ** Begrensa negativ Små negative konsekvens Ubetydelig negativ Ubetydelig negative konsekvens Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Stor **** Stor negativ Stor negative Stor negativ Store negative Smådalene rundt Sirdalsvatnet Middels *** Middels negativ Middels store negative Begrensa negativ Små negative Sirdalsvatnet Stor *** Middels negativ Middels store negative Begrensa negativ Små negative Samlet vurdering Middels til store negative Middels negative Tabell 2. Oppsummering av for landskapskarakter for de ulike linjetraseene. Delområde Verdi Påvirkning (N1) Konsekvens (N1) Påvirkning (N2) Konsekvens (N2) Heiområdene rundt Sirdalsvannet Stor **** Middels negativ Middels store negative Begrensa negativ Små negative Smådalene rundt Sirdalsvannet Middels *** Ubetydelig negativ Små negative Begrensa negativ Små negative Samlet vurdering Middels store negative Små negative I forhold til områdets kvaliteter med tanke på landskapsbilde vurderes med andre ord kombinasjonen V2 (omsøkt alternativ) + N2 (primært alternativ) som den minst konfliktfylte. Avbøtende tiltak bør benyttes for å minimere negativ virkning av inngrepene på landskapsbilde men vil ikke være utslagsgivende på samlet konsekvens. Side vi

9 1 INNLEDNING 1.1 KU-programmet Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 26. oktober 2010, sier følgende om temaet som behandles i denne rapporten: Det skal gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet og tilgrensende områder. sverdiene i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives, og det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke landskapsverdiene. Vindkraftverket skal visualiseres fra representative steder, herunder fra bebyggelse, verdifulle kulturminner/kulturmiljø, viktige reiselivsattraksjoner og friluftslivsområder som blir berørt av tiltaket. Visualiseringene skal også omfatte adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygg og nettilknytning (med tilhørende ryddegate), der dette vurderes som relevant. Det skal utarbeides ett teoretisk synlighetskart som viser vindkraftverkets synlighet inntil 20 kilometer fra vindkraftverkets ytre avgrensning. De visuelle virkningene av tiltaket for landskapet, skal beskrives og vurderes. Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke oppfatningen av landskapet. Fremgangsmåte: et skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelsen skal ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Verdier i landskapet og virkninger av tiltaket skal beskrives og vurderes i form av tekst og bilder. Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra nær avstand (opp til ca. 2-3 km) og midlere avstand (fra ca km). Fotostandpunktene skal velges ut av fagutreder for visualiseringer/landskap i samråd med berørt kommune. NVE ber også om at tiltakshaver vurderer forslag til fotostandpunkt i høringsuttalelsene i samråd med fagutreder og berørt kommune. NVE anbefaler at det, til bruk i presentasjoner av tiltaket, lages todimensjonale videoanimasjoner som viser vindturbinene i bevegelse. Visualiseringene bør utarbeides med utgangspunkt i veilederne 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk og 3/2008 Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Veilederne er tilgjengelige på NVEs nettsted ( 1.2 Avgrensing mot andre fagtema Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer inngår i tema landskap i den grad de representerer vesentlige forhold som inngår i landskapskarakteren, som nøkkelelementer eller strukturer og sammenhenger som preger landskapet. Kulturmiljøer og kulturminner over og under bakken fra alle perioder behandles ellers under tema Kulturminner og kulturmiljø. Side 1

10 1.2.2 Biologisk mangfold Naturtyper, individer og bestander av plante- og dyrearter omfattes av tema landskap kun i den grad de utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis yrende fugleliv i et fuglefjell. Betydningen av biologisk mangfold i et vitenskapelig og økologisk perspektiv behandles under tema Flora, fauna, INON og verneinteresser Friluftsliv Friluftsliv kan inngå i tema landskap i den grad det utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis gjennom utstrakt tilrettelegging eller spor etter intensiv bruk. Verdi- og konsekvensvurderingen for tema landskap skal imidlertid være uavhengig av bruksintensitet eller tilrettelegging/tilgjengelighet, da dette dekkes gjennom friluftslivsutredningen Reiseliv Reiseliv inngår i tema landskap i den grad det utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis gjennom infrastruktur og fasiliteter. Verdi- og konsekvensvurderingen for tema landskap skal imidlertid være uavhengig av bruksintensitet eller grad av utbygging/tilrettelegging for reiseliv. Dette dekkes gjennom utredningstema reiseliv. 1.3 Begreper og definisjoner Begrepet landskap er i denne rapporten uløselig knyttet til et konkret geografisk område, selv om alle egenskaper og betydninger ikke nødvendigvis vil være av fysisk karakter. Videre legges definisjonen i Den europeiske landskapskonvensjonen til grunn. Her blir begrepet landskap definert på følgende måte: betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer.1 (Nordens landskap, 2003) I tråd med denne definisjonen omfatter landskap alle typer områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer. et kan være viktig identitetsskaper eller ramme for opplevelser. Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet. et påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og er i stadig endring. et har en egenkvalitet og det er viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. I tillegg kan landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette. I denne rapporten redegjøres det for landskapet som blir påvirket av utbyggingen av Tonstad vindkraftverk. Kvalitetene i landskapet, trusler og dets sårbarhet og tåleevne for inngrep vurderes og beskrives sbilde Begrepet landskapsbilde favner landskapets visuelle dimensjon og understreker betydningen av denne i folks opplevelse av landskapet og i vårt forhold til landskapskvalitet (Nordens landskap, 2003). 1 Side 2

11 sbildet brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. sbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/ terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjon og samspill mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området. (Statens vegvesen, 2006) Hensikten med denne fagrapporten er å oppsummere områdets verdier og kvaliteter knyttet til landskap/landskapsbilde. Samtidig vil det planlagte prosjektets virkning på disse kvalitetene bli belyst, og det er redegjort for aktuelle tiltak som bør iverksettes for å avbøte eventuelle skader og ulemper. Denne informasjonen vil bidra til at hensynet til landskapskvalitetene innarbeides i den videre prosessen, og at man i størst mulig grad velger løsninger som tar vare på områdets kvaliteter for ettertiden skarakter skarakter er definert på følgende måte: skarakterer er et uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap. Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes, jfr. Den europeiske landskapskonvensjonen Tiltaksområdet Tiltaksområdet omfatter alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer selve vindkraftverket, adkomstveg, kraftlinjetrase og ellers andre områder som blir fysisk påvirket Utredningsområde Utredningsområdet er det området som skal utredes. I forbindelse med et vindkraftverk vil utredningsområdet for landskap omfatte både planområdet for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur, og omkringliggende områder hvor det forventes at landskapet blir påvirket av vindkraftverket i vesentlig grad. Utredningsområdet har i vindkraftsammenheng ofte en utstrekning på ti kilometer fra det planlagte vindkraftverket. I tillegg bør utredningsområdet inkludere spesielt viktige områder og landskap utover ti kilometer Influensområdet Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området der man kan forvente enten visuelle effekter, støy eller skyggekast ved en eventuell utbygging. Denne sonen inkluderer bl.a. områder som berøres av fjernvirkningen av vindturbinene og kraftlinjen. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av synligheten til tiltaket, som igjen er avhengig av en rekke faktorer: Terrengform og landskapsrom Standpunkt og avstand Lysforhold, årstider og vær Side 3

12 Bakgrunn kontrast eller silhuettvirkning Fargesetting Vegetasjon I denne rapporten er grensen for influensområdet satt til 20 km fra vindkraftverket. Er avstanden større vurderes den visuelle virkningen å være uvesentlig for landskapsbildet. 1.4 Vindkraftverks synlighet I NVEs veileder Visualisering av planlagte vindkraftverk står det at erfaringer fra norske vindkraftverk viser at synligheten avtar med økende avstand. I veilederen er det oppsummert noen generelle erfaringer om avstandens betydning for opplevelsen av et vindkraftverk, med forbehold om at dette kan variere fra sted til sted. Disse erfaringene kan oppsummeres i følgende inndelinger i forhold til avstand: De nærmeste meter: Man må løfte blikket for å fange hele synet av en vindturbin. Men så sant det ikke er tåke, har sikten lite betydning for opplevelsen av turbinene i nærsonen. Detaljeringer ved turbinenes utforming og farge kan oppfattes. Vindkraftens nærområde, opptil ca. 2-3 kilometer: Her kan man tydelig oppfatte turbinenes store dimensjoner sammenlignet med de eksisterende landskapselementer. Turbinene kan være et dominerende element i landskapet. Midlere avstand, fra ca. 2-3 km til ca km: Her vil siktforholdene spille en viktig rolle. Også her vil turbinenes utforming oppfattes, men detaljer sløres. Størrelsen på turbinene oppfattes ikke alltid klart, fordi det er vanskelig å vurdere avstanden til dem. Terrengform og vegetasjon vil påvirke det visuelle inntrykket, og mange steder skjule turbinene helt eller delvis. Men erfaring fra Hitra og Smøla viser at vindturbinene oppfattes som tydelige landskapselementer og setter sitt preg på opplevelsen av landskapet på om lag kilometers avstand, selv der terrengform og vegetasjon bidrar til å dempe det visuelle inntrykket. Lang avstand, over ca km: Turbinenes synlighet er helt avhengig av værforholdene. Det er særlig når det er store fargekontraster at vindturbinene kan være godt synlig på avstander over kilometer. Grått vær vil ofte føre til at turbinene forsvinner mot himmelen, mens sikten i klarvær ofte vil sløres av en dis. På lange avstander vil jordkrummingen påvirke synligheten. På 25 kilometers avstand vil synligheten til et vertikalt objekt i et flatt terreng reduseres med ca. 40 meter på grunn av krummingene i jordens overflate. Erfaringer fra vindkraftverkene på Hitra og Smøla viser at det er mulig å oppfatte vindturbinene på avstander opp til ca kilometer fra vindkraftverket ved spesielle siktforhold. Synligheten på så lange avstander opptrer imidlertid kun ved spesielt klare siktforhold og når betrakteren leter spesielt etter vindturbinene med blikket. I denne utredningen er den visuelle influenssonen satt til 20 km, og inndelt i de kategoriene som er omtalt ovenfor. Side 4

13 Figur 1. Oversikt over tiltakets synlighet innenfor utredningsområdet (teoretisk synlighetskart) Teoretisk brukes fordi synlighetskartet er beregnet på bakgrunn av topografiske forhold og avstand, og ikke tar hensyn til sikthindre som bygninger, vegetasjon, osv. Her vist for alt. V1. Side 5

14 Figur 2. Teoretisk synlighetskart vist for full høyde på vindturbinene, inklusiv rotorblad som parameter, anbefalt av NVE for å beregne synlighet i inntil 10 km avstand fra vindkraftverket. Her vist for alt. V2. Side 6

15 Figur 3. Teoretisk synlighetskart vist med rotorhøyde som parameter, anbefalt av NVE for å beregne synlighet i km avstand fra vindkraftverket. Her vist for alt. V2. Side 7

16 1.5 Vindturbinenes påvirkning på landskapskarakteren Et vindkraftverk må nødvendigvis plasseres på åpne, vindfulle steder, og blir med det liggende eksponert i forhold til omgivelsene. Hvordan man oppfatter et vindkraftverk avhenger av ulike faktorer som er vist i tabellen under. Disse faktorene spiller inn når det videre skal fastsettes hvilken påvirkning utbyggingen av Tonstad vindkraftverk vil ha på landskapskarakteren. Tabell 3. Hvordan man oppfatter vindkraftverket er avhengig av disse faktorene. Mennesket Vindkraftverket et - Ulike interesser og brukere knyttet til landskap - Ulik opplevelse av tiltaket, innstilling til vindkraft og turbinenes visuelle uttrykk - Vindturbinenes konstruksjon, form, proporsjoner, farge, størrelse og høyde - Størrelse vindkraftverk, antall vindturbiner og innbyrdes avstand - Oppstilling, geometrisk mønster, komposisjon, visuell forankring - Bevegelse, samvirkning, lyssetting, skyggekast, refleks - Avstand, høyde over havet - Standpunkt, del av synsfelt, bakgrunn, forgrunn - Vær, sikt, lysforhold - Kumulativ effekt andre vindkraftverk, attraksjon, landskapsbildets helhet Tiltaket vil ha mer eller mindre innvirkning på landskapsbildet for store områder og ulike landskapskarakterer. For å vurdere påvirkning på landskapskarakter og av tiltaket er det tatt utgangspunkt i en rekke visualiseringer fra ulike ståsteder. Side 8

17 2 UTBYGGINGSPLANENE 2.1 Beliggenhet Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for bygging og drift av et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest-Agder fylke. Figur 1 viser prosjektets beliggenhet i regionen. Figur 4. Prosjektets beliggenhet i regionen. 2.2 Alternativer Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket. Planområder og foreløpige layouter er vist i figur 4 og 5. Når det gjelder tilknytningen av vindkraftverket til Statnetts planlagte transformatorstasjon ved Ertsmyra, så foreligger det to trasealternativer (N1 og N2). Disse er også vist i de samme figurene. 2.3 Vindkraftverket Tabell 4. Utbyggingsalternativ for Tonstad vindkraftverk. Alternativ V1 (Siemens 101) V2 (Vestas V112) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39, / 130,5 546 / 535 Status Ikke omsøkt Kun sør 29, / / 610 Omsøkt * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. Planområdet for vindkraftverket dekker et areal på henholdsvis 39,6 km 2 (alternativ V1) og 29,1 km 2 (alternativ V2), og ligger i høydeintervallet mellom 550 og 750 moh. Området består i stor grad av bart fjell, skrinn furuskog, samt en del mindre vann. Det er noe spredt Side 9

18 fritidsbebyggelse i det søndre delområdet. Per i dag går det to 300 kv luftledninger gjennom området. Statnett har søkt om å spenningsoppgradere disse, noe som medfører at den ene 300 kv ledningen planlegges revet og erstattet med en ny 420 kv ledning i ny trase på østsiden av eksisterende ledninger. Den andre 300 kv ledningen planlegges oppisolert til 420 kv. Videre planlegges konsesjonssøkt likestrømsledning (NORD.LINK) etablert i den frigjorte traseen til 300 kv ledningen. Dette medfører at det i fremtiden vil kunne gå tre sentralnettsledninger gjennom området. Tonstad vindkraftverk er planlagt med en total installert effekt på inntil 200 MW. De to utredningsalternativene innebærer ulik type vindturbiner som angitt i tabell 4. Alternativ V2 omfatter kun det søndre planområdet. Det presiseres at tiltakshaver søker om konsesjon for bygging av et vindkraftverk på inntil 200 MW innenfor det angitte planområdet, og at type, antall og lokalisering av vindturbinene ikke vil bli fastsatt før etter et eventuelt positivt konsesjonsvedtak. Det vil da bli gjennomført detaljerte vindmålinger og simuleringer som vil ligge til grunn for detaljutformingen av vindkraftverket. Dette er avgjørende for å sikre en optimal utnyttelse av vindressursene i dette området. Den endelige utbyggingsplanen vil med andre ord kunne omfatte andre turbintyper og antall, samt andre traseer for internveger, enn det som er utredet her. Det er ikke gjennomført vindmålinger innenfor planområdet, men beregninger utført av Agder Wind & Site antyder en midlere vindhastighet gjennom året på 7,6-7,7 m/s i navhøyden til de aktuelle turbinene (henholdsvis 80 meter for alternativ V1 og 84 meter for alternativ V2). En utbygging i henhold til alternativ V1 vil gi en årlig middelproduksjon på ca. 546 GWh, og tilsvarende tall for alternativ V2 er på ca. 622 GWh. Dette tilsvarer en brukstid på henholdsvis 2844 og 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftledning og lignende er beregnet til ca. 2 %, noe som medfører at netto produksjon ut fra Ertsmyra transformatorstasjon vil bli på 535 GWh (alternativ V1) eller 610 GWh (alternativ V2). Produksjonen for omsøkt alternativ (V2) tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. Figur 5. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. 2.4 Infrastruktur og transport Det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt er å frakte vindturbinene (modulene) til Egersund med båt og deretter losse de ved eksisterende kai på Eigerøy eller ved ny planlagt kai på fastlandssiden av Eigerøy. Herfra vil de bli fraktet frem til planområdet via Rv 42 om Side 10

19 Tonstad. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det vurdert flere alternativer. For det nordre området (kun alternativ V1) vurderes adkomst fra Ertsmyra som det mest aktuelle, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuelt. Som vist i figur 4 er en alternativ adkomstveg lenger sør i Øksendalen også vurdert, men denne vurderes som mindre aktuell grunnet blant annet store terrenginngrep og innsigelser fra lokalbefolkningen. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende skogsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Denne veien må oppgraderes noe. Videre vil det bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Samlet lengde på internveiene blir ca. 56,3 km for alternativ V1 og 47,8 km for alternativ V2. De nye vegene vil ha grusdekke og en bredde på ca. 5 meter pluss grøft og eventuelt skjæring/fylling. 2.5 Nettilknytning Det vil bli lagt jordkabler (33 kv) fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon (132/22 kv) sentralt i det søndre planområdet. Disse kablene legges nedgravd i grøft langs internvegene. I tilknytning til transformatorstasjonen vil det også kunne bli anlagt et servicebygg hvor drift- og vedlikeholdsorganisasjonen lokaliseres. Produksjonen fra det nordre området vil tilknyttes direkte til eksisterende kraftnett via et separat 33 kv kabelanlegg som legges i egen kabelgrøft tilknyttet adkomstveien. Det omsøkte vindkraftverket vil bli tilknyttet den planlagte sentralnettstasjonen Ertsmyra nord for planområdet. Produksjonen fra vindturbinene i det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, mens alternativ N2 går på vestsiden. De to traseene er vist i figur 4 og 5. Den nye 132 kv luftledningen fra det søndre planområdet til Ertsmyra vil bestå av H-master med trestolper og ståltravers, se Figur 6. For å tilknytte det nordre delområdet til Ertsmyra transformatorstasjon vil det være nødvendig med egen 40 MVA 132/33 kv transformator med tilhørende 132 kv bryteranlegg og bygningsanlegg. Tilknytning av det søndre området krever en ny 200 MVA 420/132 kv transformator i Ertsmyra. Statnett har omsøkt 420 kv anlegg i stasjonen med avsatt plass til fremtidig 420/132 kv transformator og 132 kv koblingsanlegg. Det forutsettes dermed at det vil være plass til en ny 132 kv ledning med tilhørende 420/132 kv transformeringsanlegg for Tonstad vindkraftverk 2.6 Tiltakshavers valg av alternativ Når det gjelder vindkraftverket har tiltakshaver valgt å omsøke alternativ V2. Alternativ V1 omsøkes ikke. En grundig redegjørelse for dette valget er gitt i konsesjonssøknaden. Figur 6. Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre planområdet Ertsmyra. Når det gjelder nettilknytningen, omsøkes alternativ N2 primært og N1 sekundært. Det vises ellers til konsesjonssøknaden og de tekniske fagrapportene for mer informasjon om utbyggingsplanene. Side 11

20 Figur 7. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Side 12

21 Figur 8. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Side 13

22 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Metode for vurdering av verdier og Denne konsekvensutredningen er gjennomført ved hjelp av en metode i fire faser, der vurderingene som gjøres underveis i prosessen begrunnes og forklares slik at konklusjonene i konsekvensutredningen blir mest mulig etterprøvbare. (Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk, Aurland Naturverkstad og Sweco, 2010) Metoden bygger på rapporten sanalyse Fremgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren (nettversjon februar ). Metodens fire faser: I II III IV Innhente kunnskap og beskrive området Fastsette landskapskarakter Verdisette Vurdere tiltakets virkning og konsekvens Figur 9. Faseinndeling Beskrivelse av landskapet (Fase I) Beskrivelsen av landskapet er basert på kunnskap tilegnet gjennom innsamling av dokumentert materiale (litteratur, kart, m.m.), befaring i felt og kontakt med aktuelle informanter. For å systematisere kunnskapsinnhentingen, er det utarbeidet lister knyttet til fem registreringstema: Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold Alle potensielle delområder befares og dokumenteres med foto Side 14

23 Endelig inndeling og avgrensing av delområder gjøres på bakgrunn av: Romlighet (skala og detaljeringsgrad må korrespondere med vindkraftprosjektet) Det planlagte tiltakets synlighet Områder med ulik landskapskarakter Lokal gjenkjenning av avgrensing og navnsetting Fastsetting av landskapskarakter (Fase II) Fastsetting av landskapskarakter er i første rekke knyttet til det enkelte delområde. ets karakter beskrives også for utredningsområdet samlet, men da med fokus på helheter og sammenhenger som utgjør de fremtredende kjennetegn for området. Karaktersettingen oppnås ved systematisk bruk av registreringstemaene, presentert i kapittel to. Den endelige landskapskarakteren fastsettes ved en kort beskrivelse, jf. Sjekklisten nedenfor. Tabell 5. Sjekkliste for beskrivelse av landskapskarakter Sjekkliste for beskrivelse av landskapskarakter Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning for landskapskarakteren (stor- liten) ets innhold Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Funksjonelle sammenhenger Historiske sammenhenger Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer skarakter Fastsetting av verdi (Fase III) Hovedprinsippet i fremgangsmåten bygger på at det er landskapskarakteren som skal verdisettes. Det vil si at hvert enkelt delområde gis verdi. Side 15

24 Verdikriterier For å tydeliggjøre hvordan de enkelte verdikriteriene er vurdert, foretas verdisettingen langs en skala fra én til fem stjerner, der fem stjerner representerer høyest vekting (se tabell 6). Vektleggingen begrunnes i siste kolonne i tabellen. I tabellens siste rad gjøres en vurdering av endelig verdi for delområdet. Tabell 6. Skjema til bruk ved vurdering av verdi for det enkelte delområde Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng Brudd og kontrast Tilstand og hevd Lesbarhet Tilhørighet og identitet Samlet verdi med begrunnelse Verdisetting av delområder Basert på vurderingen av hvert enkelt verdikriterium, gjøres en vurdering av endelig verdi for delområdet. Vurderingen baseres på faglig skjønn hvor det skjeles til det som har størst betydning for landskapskarakteren. I den grad det er mulig, tas det hensyn til delområdets verdier i en større geografisk sammenheng 3. Fordi det i dag ikke finnes noen landsdekkende kartlegging av nasjonale og regionale landskapsverdier, er det viktig at også dette gis en god begrunnelse. Følgende verdikategorier skal benyttes ved den endelige verdivurderingen av delområder, der verdien varierer fra svært stor til landskap med få verdier: Tabell 7. Verdikategorier Svært stor verdi (*****) Stor verdi (****) Middels verdi (***) Vanlig forekommende landskap (**) med få verdier (*) av nasjonal betydning. med verdi over gjennomsnittet i regional sammenheng. som er vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng. som er vanlig forekommende i lokal sammenheng. med få verdier både i regional og lokal sammenheng. 3 Med større geografisk sammenheng forstås en større landskapsmessig utstrekning av samme hovedtype landskap. Klassifiseringen og beskrivelsene av landskapsregioner etter Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann 2005) vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere delområdet i regional sammenheng. Side 16

25 Verdisetting av utredningsområdet Ved den samlede vurderingen tas det hensyn til regionale og nasjonale landskapsverdier. I forbindelse med en landskapsanalyse for vindkraftverk, bør følgende forhold vies særlig oppmerksomhet: Møtet mellom større sammenhengende områder med enhetlig landform og landskapskarakter (kystlandskap, ytre fjordbygder, indre fjordbygder, lågfjell, skog- og innlandsbygder, osv.) Større sammenhengende områder uten preg av tekniske inngrep, som større fjellområder, områder som strekker seg fra fjord til fjell og ubrutte skogsområder. Landemerker. Intakte kulturlandskap, som stølsdaler/setertrakter, lynghei, gammel kulturmark og jordbruksdrift. Kulturmiljøer, som fiskevær, bygningsmiljø, setergrender, tidstypiske by- og tettstedsmiljø. Tradisjonelle ferdselsruter, som hoveddalfører, skipsleia, kystriksveien, pilegrimsleden. Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann 2005) er et landsdekkende datagrunnlag som beskriver landskap på et regionalt nivå ut fra et sammenlignbart kunnskapsgrunnlag for hele landet. Referansesystemets inndeling i landskapsregioner med tilhørende beskrivelser er en nyttig kilde til bakgrunnskunnskap ved vurderingen av landskap i regional sammenheng Vurdering av virkning og konsekvens (Fase IV) Fastsettelse av det planlagte vindkraftverkets for landskap utføres i to trinn. Det gjøres først en vurdering av i hvilken grad landskapskarakteren til det enkelte delområdet vil bli påvirket av vindkraftverket. Deretter fastsettes konsekvensene av tiltaket ved å sammenstille områdenes verdi med vurderingene av påvirkning på landskapskarakteren. Konsekvensen er gradert i en femdelt skala fra svært store negative til ubetydelige negative. Påvirkning på landskapskarakter Påvirkning på landskapskarakter 4 er et uttrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til det enkelte delområdet. For å synligjøre påvirkningen kan følgende dataverktøy være aktuelle: Teoretiske synlighetskart (se figur 4) Fotorealistiske visualiseringer Dataperspektiv/trådmodeller Todimensjonale animasjoner Tredimensjonale terrengmodeller 4 I enkelte andre veiledere, som Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensutredninger, brukes tiltakets omfang som et mål på i hvilken grad de aktuelle verdiene blir berørt av tiltaket. Side 17

26 Råd om bruk av disse verktøyene er gitt i NVE-veileder 5/2007: Visualisering av planlagte vindkraftverk. Påvirkningen graderes med støtte i kriteriene i Tabell 8. Tabell 8. Kriterier for vurdering av tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Svært stor negativ Stor negativ Middels stor negativ Begrenset negativ Ubetydelig negativ Kriterier Tiltaket vil medføre en omfattende negativ endring i landskapets karakter. Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning. Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning. Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning. Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter. Konsekvensvurderinger for det enkelte delområdet Konsekvensgrad innebærer en samlet vurdering av verdi av hvert delområde, sett opp mot den påvirkningen det planlagte tiltaket har på landskapet. Konsekvensene fastsettes ved å benytte Tabell 9 nedenfor. Tabell 9. Klassifisering av Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Verdi Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Begrenset negativ påvirkning Ubetydelig negativ/evt. positiv påvirkning Svært stor verdi Svært store negative Svært store negative Store negative Middels store negative - - Små negative - Stor verdi Store negative Store negative Middels store negative - - Små negative - Ubetydelige negative 0 Middels stor verdi Store negative Middels store negative - - Middels store negative - - Små negative - Ubetydelige negative 0 Vanlig forekommende landskap Middels store negative - - Små negative - Små negative - Små negative - Ubetydelige negative 0 med få verdier Små negative - Ubetydelige negative 0 Ubetydelige negative 0 Ubetydelige negative 0 Ubetydelige negative 0 Side 18

27 Samlet konsekvensvurdering Følgende forhold bør tillegges vekt ved sammenstillingen av : Hvordan tiltaket vil påvirke helhet og sammenheng i landskapet Planområdet og vindkraftverkets nærområder bør tillegges større vekt enn områder lenger unna. Antall områder som peker seg ut med store eller svært store negative bør få betydning for den samlede konsekvensgraden. Områder av nasjonal verdi bør vektlegges ved sammenstillingen av. I samlet konsekvensvurdering inkluderes kunnskap fra den samlede beskrivelsen av landskapskarakter ved utredningsområdet (kapittel 3). En oppsummering av for de ulike delområdene presenteres som del av den samlede konsekvensvurderingen, eksempelvis i tabells form (se tabellen under). Tabell 10. Oppsett for oppsummering av for landskap Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap Samlet vurdering 4 BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Dette kapittelet inneholder en beskrivelse og forenklet analyse av landskapet innenfor influensområdet. Det er fokusert på områder vindkraftverket vil være synlig fra. Først beskrives landskapsregionene som inngår i området, beskrevet med fokus på landskapets overordnede karakter. Registreringene er tilstrebet holdt på et overordnet nivå med vekt på hovedtrekkene i landskapet. Analysen danner utgangspunkt for beskrivelse og verdivurdering av delområder med enhetlig karakter. Deretter beskrives områder med enhetlig landskapskarakter inklusiv viktige landskapselementer. Til slutt gjøres det en verdivurdering av landskapet. 4.1 ets hovedkarakter Beskrivelsen av de overordnede trekkene i landskapet skal gi grunnlag for å vurdere hvordan tiltaket vil framstå, og i hvilken grad det er mulig å tilpasse et tiltak til landskapet. et innenfor influensområdet inngår hovedsakelig i tre landskapsregioner (Puschmann, Oskar, 2005), se Figur 10. sregion 05 Skog og heibygdene på Sørlandet, Underregion 05.1 Skog og heibygder i Vest Agder og 05.2 Knaben dalen. sregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge. Underregion 14.1 Åseralsheiane. Side 19

28 sregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren. Underregion 18.2 Bjerkreim Sirdalsvatnet. For landskapsregion 05 vil de to underregionene ha mange likhetstrekk. Underregion 05.2 Knaben dalen ligger i tillegg i utkanten av utredningsområdet og vindkraftverket vil, i følge synlighetskartet, ha relativt liten synlighet her. Området som hører inn under underregion 05 er derfor beskrevet samlet. sregion 05 Skog og heibygdene på Sørlandet strekker seg fra Nordsjøvassdraget i øst til Sirdalsvannet i vest, og ligger nærmest i sin helhet i et område med næringsfattige bergarter. I østre deler dominerer enkeltstående store åser eller mer sammenhengende store åsdrag. Vestover blir relieffet noe mindre og utredningsområdet består av lavere åser og småkuperte heilandskaper. Inne blant hovedformene finnes utallige store og små sprekkedaler. Flere U-formede daldrag i nord-sør gående retning utgjør ofte regionens hovedakser og orienteringspunkt. Utallige mindre bergkoller og åssider hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lengre frem enn til neste kolle eller dalsving. De små og oppstikkende terrengformene fremstår ofte som karrige, og knudrete bergflater og bart fjell er vanlig å se. I større forsenkinger og søkk finnes ofte mektigere morenedekker. I sprekkedalene er urer og steinblokker vanlig. Mange små skogsvann er karakteristisk. Disse ligger ofte avgrenset og stengt mellom lave bergkoller og åsdrag og utgjør viktige landskapselement i de mange små landskapsrommene, selv om de ikke alltid er like synlige fra gjennomfartsveiene. Det karrige, tynne jorddekket favoriserer furua, som er det dominerende treslaget i regionen og som ofte sees i mosaikk med bart fjell eller som silhuett der den dekker koller og åsdrag. Store innslag av skogløs hei med fattig lyngvegetasjon, myr vier- og bjørkekjerr gjør seg gjeldende i utredningsområdet. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt- eller grendevis i små, lukkede landskapsrom. Dagens aktive gårder er gjennomgående små, og drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Regionen, særlig heitraktene har mange minner etter tidligere bosetting. Jordbruksbosettingen har røtter tilbake til jernalder og vikingtid. Regionen er i det store og hele spredtbygd og tynt befolka, med mest bebyggelse i de store dalførene. Veinettet følger ofte hoved- og sprekkdaler på en kronglet ferd fra bygd til bygd. sregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge omfatter større sammenhengende fjellskogområder på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag. Småområder som typemessig hører hjemme i tilstøtende regioner kan også inngå. Regionen, som strekker seg over store områder, inneholder et stort spekter av ulike geologiske bergartsgrupper, noe som igjen gir opphav til ulike typer landskap. I Vest Agder ses ofte storkupert hei. Morenedekkene demper berggrunnsstrukturene, noe som sterkt kan påvirke hovedformene. Dette sees blant annet i nakne og storkuperte heiområder, som ofte har svært rotete og uoversiktlig terreng. Utallige små og store vann preger i ulik grad fjellskoglandskapet. Den overordna vegetasjonen domineres av fjellbjørkeskog og stedvis noe lågvokst, glissen barskog. Regionen har lite fast bosetting, men har fra gammelt av vært hovedområde for seterbruk. Det mer ekstensive slåtteseterbruket i Agder er imidlertid utsatt for gjengroing. Turisttrafikk og friluftsliv utgjør i dag en formidabel faktor i bruken av regionen. Der regionen preges av tekniske anlegg vil terreng og skog ofte skjule mye av de nye anleggene. sregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren. Regionens bergarter er næringsfattige, og terrenget er kupert med bergkoller og daler i et rotet mønster med lite løsmasser. Bergkollene varierer i omfang og høyde, men toppene av kollene ligger over store områder i noenlunde samme høyde. Indre deler av Dalane og regiondelene som strekker seg inn i Vest Agder blir ofte oppsplitta av U-forma sør- og sørvest vendte daler, ofte med høye og steile bergvegger. Med næringsfattige og harde bergarter følger lite løsmasser, og utallige nakne fjellknauser, kammer og koller stikker opp og gir regionens topper et skrint og nakent preg. Små og store nakne flyttblokker karakteriserer store deler av de indre løsmassefattige fjellheiene. I bergartens sprekkstrukturer har breer og elver erodert ut utallige smådaler og Side 20

29 forsenkninger. Spredt gjennom regionen myknes det nakne, golde landskapet der man har mindre forekomster med bunnmorene i disse senkningene. I utredningsområdet finnes løsmasser helst i dalens nedre deler som morene- og skredavsetninger. I innlandet spiller vann- og vassdrag en betydelig rolle som markante element i regionens landskaper. Vanlig er små og store krokete vann godt nedsenket mellom bergkoller og nakne sva. Hovedvassdraga er middels lange, men har helst korte sideforgreininger. De indre delene av Dalane, samt regionen som strekker seg inn i Vest Agder, har flere langstrakte innsjøer med fjordkarakter. Nøysomme gras- og lyngarter dominerer vegetasjonen i de snaue knaus- og heiområdene. Skille mellom vegetasjon på løsmasser og bare fjellknauser er vanligvis skarpt. Mye av eldre, tradisjonell innmark ligger nede i regionens daldrag eller i lune senkninger. Innmark og omkringliggende gjødsla beiter skiller seg sterkt fra det mer karrige naturterrenget rundt. Grasproduksjon til slått og kulturbeite dominerer dyrka mark, og står i sammenheng med regionens høye husdyrtall. Det meste av dagens bosetting ligger nede i dalbunnene. Veiene følger oftest de trange dalbunnene, hvor bosettingene ofte ligger på rekke langslangsetter. Forekomsten av bygg kan med det oppleves som noe større enn det den arealmessig er. Regionen har til dels betydelige fornminner av ulik alder, med bosettingsspor langs kysten og nede i dalbunnene, mens fornminner knyttet til jakt og fangst finnes oppe i hei og lavfjell. De mange steingjerdene i inn- og utmark utgjør viktige landskapselement. 5 LANDSKAPSKARAKTER Basert på romforhold, synlighet og landskapets hovedkarakter er influensområdet / utredningsområdet delt inn i fire delområder og er som følger; Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Heiområdene rundt Sirdalsvannet Smådalene rundt Sirdalsvannet Sirdalsvannet Skog og heiområdene i Flekkefjord og Kvinesdal sammenfaller i stor grad med landskapsregion 05, skog og heibygdene på Sørlandet. Influert del av landskapsregion 14 har svært mange fellestrekk med influert del av landskapsregion 18, og sammen utgjør disse Heiområdene rundt Sirdalsvannet. Det store langstrakte landskapsrommet som omfatter Sirdalsvannet behandles som eget delområde mens de mindre sidedalene sammen utgjør delområde Smådalene rundt Sirdalsvannet. De ulike delområdene er vist i Figur 11. Side 21

30 Figur 10. sregioner. Kilde: Norsk institutt for Skog og. Side 22

31 Figur 11. Delområder. Side 23

32 5.1 Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Forhold ved Beskrivelse landskapet ets innhold Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold skarakter; Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Kommuner: Flekkefjord og Kvinesdal Delområdet omfatter skog og heilandskapet som er lokalisert på vestsida av Sirdalsvannet sør for planområdet og strekker seg nordøstover mot utredningsområdets ytterkant ved Knabendalen. Landformene består av åser med oppsprukket bergkolle- og sprekkdalstopografi og avdeles av nordsørgående daldrag. Fra et landskapsroms høyeste punkt gis ofte storslagent utsyn over et lavt bølgende blåne-bak-blåne landskap. Barskogen er det fremste kjennetegnet og karaktersetter landskapet som sammenhengende skoglandskap eller som markant innramming rundt vann eller småskala innmark. Spredte jordbruksområder med enkeltbruk par-tre gårder eller mellomstore grender. Skogsdrift preger både næringsliv, bosetting og kulturmiljø. Hovedveger slynger seg langs dalbotnene og sprekkedaler fra bygd til bygd. I tillegg fines ei rekke skogsbilveger. I motsetning til øvrig ei regionen er det lite spor etter kulturminner i heitraktene som inngår i utredningsområdet. Minner etter tidligere bosetting og jordbruksbosetting har røtter tilbake til jernalder og vikingtid, disse er lokalisert ved eksisterende gårdsbebyggelse. Terrengformasjonene gir mange små landskapsrom der innslag av bart fjell og vann utgjør positive element i landskapsbildet og de mange vannene i ulike størrelser er med å prege landskapet innenfor de enkelte romavgrensingene. De gjentagende landformene gir likevel regionen et ensformig preg. De små vannene, omkranset av lauv- og bartrær fremstår som små idyller. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Aktive naturprosesser er lite synlige Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Funksjonelle sammenhenger Historiske sammenhenger Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Regionalt er jordbruket inne i en fase av tilbakegang. Dette gjør seg ikke særlig gjeldende i utredningsområdet. Ved nedlegging/ fraflytting av regionens mange småbruk vil landskapet bli fattigere på både inntrykk og muligheter. Lite bygge- og anleggsvirksomhet. Det overordna åslandskapet brytes av nord- sørgående daldrag. I mindre skala brytes åslandskapet opp i mindre landskapsrom ved oppsprukken bergkolle- og sprekkedalstopografi. Tett bar- og blandingsskog er med på å hindre utsyn ytterligere. Sammenhengen mellom ressursgrunnlaget og bruksmønsteret er synlig i området. Spor etter kontinuerlig jordbruksdrift fra jernalder og fram til i dag. Idylliske landskapsrom kring tjern og mindre vann. Gårdsbruk gir lysninger i skoglandskapet. Betydning (stor - liten) Middels Middels Middels Middels Middels Liten Liten Liten Middels Middels Middels Middels Middels skarakter Delområdet mangler det storslagne men er rik på idyller. Området har visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Sammenhengen mellom ressursgrunnlaget og bruksmønsteret er synlige i form av skogsbilveier. Disse gjør området lettere tilgjengelig og bruksverdien større. Likeledes sees spor etter historiske sammenhenger De små landskapsrommene rundt vannene er små perler i et landskap som ellers er lite variert. Side 24

33 Bilde 1. Bildet viser typisk situasjon med veg og gårder nede dalbunnen og lave bølgende tredekka åser i bakgrunnen. Her ved Bø i Flekkefjord. 5.2 Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Forhold ved Beskrivelse landskapet ets innhold Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold skarakter; Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Kommune: Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal Området omfatter heiene som omkranser Sirdalsvannet. Delområdet er avgrenset mot Knabendalen mot øst, men brer seg til utredningsområdets yttergrense mot nord og i vest. Heiene består av utallige nakne fjellknauser, kammer og koller, som gir et skrint og nakent preg. Fra kollene gis godt utsyn over heilandskapet der vann med ulike former og størrelser utgjør markante innslag. Nøysomme gras- og lyngarter dominerer på kollene, mens fjellbjørk og furu utgjør frodig innslag der man har et visst løsmasselag. Gamle støler ligger spredt i utredningsområdet. Nyere hyttebebyggelse er lite utbredt og er gjerne lokalisert ved de få adkomstvegene inn til heiene eller i kortere gangavstand til disse. Til dette finnes en større kratftledningstrase et par større kraftledningstraseer som skjærer gjennom området i nordsørgående retning, en på heiområdet øst for Sirdalsvannet og en i heiområdene på vestsida. Området har flere arkeologiske kulturminner. De fleste av disse er støler. Kun et fåtall av disse er freda. I tillegg finnes fler jernvinneanlegg samt gruver ved Ovedal og en ferda rideveg mellom Virak og Hovsherad. Generelt byr landskapet på et vidt utsyn. I bunnen av et landskapsrom vil likevel sikten nødvendigvis være begrenset. Variasjon mellom nakent berg, lyng og innslag av fjellbjørk eller mindre furu byr sammen med et ofte fremtredende vannspeil likevel på et sammensatt landskapsbilde. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Heiene er i stor grad et stabilt landskap. Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Heiene er et mye nytta naturområde og for mange framstår de som relativt urørt. Området er imidlertid i sin heilhet nytta til beitebruk, mest sau, men og en del geit og storfe. Flere nye hytteområder med en viss størrelse er planlagt i delområdet, ved Ertsvatn, Kring Store Rupetjødn og rundt Kleive- og Botnevatn. I tillegg er et massetak i drift ved Lindåna. Betydning (stor- liten) Stor Middels Liten liten Stor Liten Liten Liten Side 25

34 Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Funksjonelle sammenhenger Historiske sammenhenger Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Delområdets relativt vide utsyn og da spesielt ved avgrensinga mot Sirdalsvatnet, gir stor grad av sammenheng og helhet og en sterk romopplevelse. De store kraftlinjetraseene oppleves som sterkere brudd der de ligger i områder med trevegetasjon, men blir desto mer synlige der traseene krysser det golde karrige bergkolle- landskapet. Lite spor av tradisjonell stølsdrift i dag. Få, dog varierte spor av historisk bruk gir relativt liten mulighet til å oppleve historiske sammenhenger. Vidt utsyn sammen med variasjonen mellom nakne bergkoller, vegetasjon og vann gir et sammensatt landskapsbilde Ingen menneskeskapte nøkkelelement skarakter Delområdet har visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Heiene er mye nyttet til friluftsliv og landskapsbildet er sammensatt med gode visuelle kvaliteter, med spesielt flott utsyn over Sirdalsvannet. Heiene fremstår som urørte med unntak fra eksisterende kraftlinjetraseer som i vesentlighet utgjør inngrepene i delområdet. Disse lager brudd i de visuelle sammenhengene og er synlig over store områder. Stor Liten Liten Stor Liten Bilde 2. Sammensatt landskapsbilde, her med større innslag av trevegetasjon og vann i form av mindre elv ved Ålstad. Bilde 3. Sammensatt landskapsbilde ved Ertsvann, her med større innslag av nakent berg og lyngvegetasjon. Side 26

35 Bilde 4. Vidt utsyn over Heilandskapet frå Burknedalsheia mot vest. Kraftledningen kan skimtes i det fjerne. Bilde 5. Utsikt over Sirdalsvatnet frå hytte ved Lindåna mot Tonstad. Bilde 6. Kraftlinjetraseen gjennom Slettafjellsheia. 5.3 Smådalene rundt Sirdalsvannet skarakter; Smådalene rundt Sirdalsvatnet Forhold ved Beskrivelse landskapet ets innhold Landformer og vann Kommune: Sirdal og Flekkefjord Delområdet omfattes av sidedalene Josdal og Øksendal samt daldraget langs med Sira til Hopland, daldraget langsmed Finsåni inn til Espetveit (nord) og daldraget langsmed Espetvedtåni til Espetveit (sør). Daldraga er relativt smale Betydning (stor- liten) Stor Side 27

36 Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Funksjonelle sammenhenger Historiske sammenhenger Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer med bratte vegger opp mot heilandskapet. Unntaksvis åpner daldraget langsmed Espetvetåni seg opp og blir breiere med slakere og lågere sidevegger ettersom man nærmer seg skog og heibygdene. Josdalen skiller seg ut ved å være en hengedal i forhold til hoveddalføret. I alle dalføra har elva sentral beliggenhet og utgjør selve livsnerven i landskapet, men ved Finsåni noe mer nedskåret og mindre synlig enn i de andre. I Øksendalen ligger i tillegg flere vann, der Øksendalsvannet spesielt har en sentral beliggenhet. Sidedalene har godt med vegetasjon og barskog preger skogsbildet, med større innslag av løvskog innerst i dalføra. Skogen åpner seg ved bebyggelse og det dannes større eller mindre landskapsrom. Delområdet utgjør de tettest bebygde områdene i utredningsområdet med unntak av Tonstad sentrum. Bebyggelsen består hovedsakelig av gårdsbruk men og en del boligbebyggelse. Gårdsbrukene ligger ofte flere samlet og det dannes større åpne landskapsrom. Spesielt i Josdalen og ved Øksendalsvannet er bebyggelsen mer omfattende. Til dette følger vegene dalbunnene og likeledes vanligvis en kraftlinje, denne dog med en stivere linjeføring. Mange fornminner er lokalisert i dalførene, men få er av visuell betydning for landskapet. De mange rydningsrøysene og steingjerdene i inn- og utmark utgjør forøvrig viktige landskapselement. Det overordnede langstrakte landskapsrommet kan til en viss grad oppleves der gårdene er trukket opp i dalsidene. For øvrig er romlig opplevelse knyttet til ferdsel langs vegene. Grunnet svinger og tett vegetasjon er ofte siktlinjene langs vegen korte. Ved bebyggelse åpner landskapsrommet seg opp men er fortsatt klart definert av sideveggene, dalenes buktninger og vegetasjon. Aktive naturprosesser er synlige i form av rasurer i nedkant av bergveggene, dette forekommer i begrenset grad. Jordbrukslandskapet med dyrka mark preger landskapet. Det er lite bygge- og anleggsvirksomhet i området Dalførene er en overgang mellom fjordlandskapet ved Sirdalsvatnet og heiområdene. Dei trange dalføra bukter seg og dette gir begrensa romfølelse. Gjennom jord- og skogbruk samt vegenes plassering sees sammenhengen mellom ressursgrunnlaget og bruksmønster. Den kontinuerlige drifta i jordbruket, med følgende steingarder viser historiske sammenhenger. Elvene og mindre vann er i en viss grad synlige og utgjør nøkkelelement med en viss betydning. Øksendalvannet utmerker seg med beliggenhet i et fint, sammensatt, landskapsrom, godt synlig for de som ferdes langs rv 976 Mange steingarder kring innmark er viktige landskapselement Middels Middels Middels Middels Liten Middels liten Liten Middels Middels Middels Middels skarakter Området har visuelle kvaliteter som er typiske for regionen. Gårdene med innmark danner lyse åpninger i et ellers lukka landskapsområde. Sammen med de mange rydningsgardene utgjør elver og vann positive landskapselement uten at de er de store blikkfangene, dette med unntak av Øksendalsvannet. Side 28

37 Bilde 7. Fra Josdal der dalsidene avgrenser landskapsrommet i sideretning. Det åpne Kulturlandskapet gir god sikt i lengderetning. Elva med randvegetasjon kan ses til høyre i bildet. Til venstre ses innmark med flere steingarder. Bilde 8. Rydningsgardene gjør seg visuelt gjeldende også i kulturlandslapet ved Espetveit (Nord) Standpunktet, litt oppe i dalsida, gir bedre utsyn der tett vegetasjon ligger nærmere. Finsåni med randvegtasjon, kraftledning og rv 42 følger dalbunnen. Bilde 9. Øksendalsvannet er det største vannet i delområdet. Kulturlandskap og bebyggelse bidrar til et fint sammensatt landskapsbilde. Side 29

38 Bilde 10. Fra Ovedal mot sørvest. Et mindre vann utgjør et markant landskapselement. Den åpne jordbruksmarka gir godt utsyn i lengderetning. 5.4 Sirdalsvannet Forhold ved Beskrivelse landskapet ets innhold Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold skarakter; Sirdalsvannet Kommune: Sirdal og Flekkefjord Delområdet omfattes av Sirdalsvatnet, dalsidene opp mot heiene og utposningene langs vannet, som Tonstad i nord, Virak i vest og Haughom på austsida. De bratte sideveggene gir det langsmale vatnet et fjordpreg. Dalsidene er i stor grad skogkledd. Barskogen er dominerende. På de bratteste partiene større og mindre partier med bare fjellvegger. Det ligger flere mindre men viktige naturtyper spredt langs Sirdalsvatnet. I tillegg ligger et større svernområde mellom Lindåna i Nord og Virak i sør. Bebyggelsen i form av gårdsbruk er lagt til utposninger langs vatnet samt til slakere parti i dalsida. På hver sin ende av vatnet ligger tettstedene Tonstad og Sira i henholdsvis nord og sør. Begge tettstedene er i tillegg til tradisjonell sentrumsbebyggelse preget av aktivt jordbruk. Rv 42 følger strandkanten fra Tonstad langs Sirdalsvatnet si østside til Haughom før den skjærer av fra vannet og fortsetter mot Espetvedt (sør). Fra Tonstad brer det seg et omfattende kraftledningsnett i alle retninger. Tre traseer møtes og følger dalsida fra Tonstad langs østsida av Sirdalsvannet opp mot Legeheii. En av traseene skjærer videre vestover og krysser Sirdalsvannet over mot Snertnesodden. Kryssinga på tvers av det langstrakte landskapsrommet blir svært synlig. Fornminnene er stort sett tilknyttet jordbruksområdene og er mindre viktig for den visuelle opplevelsen. Det overordnede langstrakte landskapsrommet dominerer delområdet. Spesielt fra dalsiden gis godt overblikk og det visuelle inntrykket er storslagent. Betydning (stor- liten) Stor Middels Middels Liten Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Aktive naturprosesser er lite synlige i området Liten Stor Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Jordbrukslandskapet med dyrka mark preger de bebygde delene av landskapet. Det er lite bygge- og anleggsvirksomhet i området Middels liten Side 30

39 Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Funksjonelle sammenhenger Historiske sammenhenger Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Delområdet oppleves som et stort landskapsrom som splitter de omkringliggende heiområdene. Funksjonelle sammenhenger ses ved at jordbruk og veger er lagt til de stedene der dette terrengmessig lot seg gjøre. Den kontinuerlige drifta i jordbruket, med følgende steingarder viser historiske sammenhenger. Sirdalsvannet med de bratte sideveggene Ingen Stor Middels Middels skarakter Området har spesielt gode visuelle kvaliteter. Det storslagne landskapsrommet med Sirdalsvannet som nøkkelelement utgjør et flatt landskapsbilde, der de spredte gårdsbrukene, der disse terrengmessig lot seg, bidrar til et ytterligere sammensatt landskapsbilde. Kraftledningene som brer seg ut fra Tonstad og især spennet over Sirdalsvannet blir betydelige i landskapsbildet og er med på å forringe dette. Stor Liten Bilde 11. Fra Virak, et gammelt gårdsbruk i god hevd, med flott utsikt over Sirdalsvatnet og Haughom på østsida av vatnet. srommet er storslagent med Sirdalsvatnet som et nøkkelelement. Bilde 12. Fra Tonstad sentrum. Jordbrukslandskapet er med å prege sentrum. Den breie kraftledningstraseen ses på skrått opp mot høgre i dalsida i bakkant. Side 31

40 Bilde 13. Sjarmerende gammel trehusbebyggelse i Tonstad sentrum. 6 VERDIVURDERING 6.1 Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Verdisetting Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området inneholder en rekke landskapselementer, men med begrenset variasjon. Tidsdybde og kontinuitet X Lite berørt av nyere inngrep og tiltak. I en viss grad preget av historisk kontinuitet. Helhet og sammenheng X sområdet oppleves som helhetlig med sammenheng mellom ressurs-grunnlag og bruksmønster. Brudd og kontrast X Delområdet er brutt opp i ei rekke mindre landskapsrom med repeterende preg. Tilstand og X Aktiv jordbruk- og skogsdrift er et hevd gjennomgående, om ikke sterkt visuelt, trekk i området. Lesbarhet X Området fremstår som et skogslandskap med svært lite inngrep samtidig som prosessene knytta mot ressursbruken er lette å lese. Tilhørighet og identitet Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap (**) Begrunnelse: X Området har betydning som lokalt friluftsområde. Området har mange landskapselement men er lite variert. Det er sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk, med få synlige inngrep utover de som følger av dette. Side 32

41 6.2 Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Verdisetting Heiområdene rundt Sirdalsvatnet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng Brudd og kontrast Tilstand og hevd X Området omfatter mange landskapselementer i en variert struktur. X Området har flere gamle setre og arkeologiske kulturminner. Disse er få og dermed ikke vesentlige som visuelle element. Til dette brukes fortsatt heiene som beitemark og området anses å ha en viss historisk kontinuitet. X sområdet oppleves som helhetlig med sammenheng mellom ressurs-grunnlag og arealbruk. X et har få brudd. Overgangen til Sirdalsvannet blir en kontrast til heilandskapet og gir vidt og variert utsyn. Kraftlinjetraseene blir fremmede element som er godt synlige over store avstander og skaper brudd i siktlinjene. X Heiene er i stor grad et stabilt landskap og skrint og begrensa løsmassedekke gjør at varierte vegetasjonsbildet er uten større endringer over tid. Lesbarhet X Området fremstår som et heilandskap med svært lite inngrep der kulturhistoriske spor som gjør prosessene knytta mot ressursbruken lettere å lese. Tilhørighet og identitet Samlet verdi: Stor verdi (****) Begrunnelse: X Området har betydning som regionalt friluftsområde. Området utmerker seg ved et sammensatt landskapsbilde med variert struktur og vidt utsyn i relativt stabil tilstand. et sammen med spor av kulturhistorie gir et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng, tross flere større kraftledningstraseer. Side 33

42 6.3 Smådalene rundt Sirdalsvannet Verdisetting Smådalene rundt Sirdalsvannet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng Brudd og kontrast X X X X Området omfatter mange landskapselementer, med elvene som sentrale element i dalbunnen. Områdene byr i tillegg på varierte overganger mellom lukka rom i tett vegetasjon til lysninger ved enkelgårder og åpnere landskapsrom med vidt utsyn der busettingen er tettere. Området har hatt kontinuerlig jordbruksdrift siden jernalderen og har flere kulturminner fra den tid. Disse er knyttet opp mot gårdsbrukene. De utgjør imidlertid ikke vesentlige visuelle element. Sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk er synlig gjennom jord- og skogbruk. Brudd framstår i form av vegetasjon mellom åpnere bebygde områder. Siden bruddene er knyttet opp mot naturgrunnlaget fremstår de som logiske. I tillegg skapes brudd ved kraftlinjer og skjæringer langs vegnettet, disse er imidlertid få. Tilstand og hevd X Aktiv jordbruksdrift er et gjennomgående trekk i landskapet. Lesbarhet x Områda fremstår vekselvis som skoglandskap med få inngrep og jordbrukslandskap der forholdene ligger til rette for dette. Sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk er således lettfattelige. Tilhørighet og identitet Samlet verdi: Middels verdi (**) Begrunnelse: X Med gårdsbruk med røtter tilbake til Jernalder vil disse fremstå som geografiske kjennetegn. et har mangfold og variasjon med bebyggelse med ordinære visuelle kvaliteter. Sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk er synlig og jordbrukslandskapet bærer preg av god drifting gjennom lange tider. Side 34

43 6.4 Sirdalsvannet Verdisetting Sirdalsvannet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng Brudd og kontrast Tilstand og hevd X X Det store fjordpregede landskapsrommet med Sirdalsvatnet som nøkkelelement er spektakulært i seg selv. Til dette kommer variasjon mellom bare fjellvegger skogkledde dalsider og spredte gårdsbruk. X Området fremstår som det må har gjort i uminnelige tider, med gårdsbruk spredt langs dalsidene som de mest visuelle menneskeskapte elementa. Kulturhistorisk utvikling er synlig gjennom utvikling i tettstedsbebyggelsen, som ved Tonstad og Sira, der bygningsmasser fra ulike tidsepoker er ivaretatt i sine miljø. Kraftlinjene, spesielt de som spenner over fjorden, er dårlig tilpasset landskapet. X Området er et stort, oversiktlig landskapsrom der sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk er synlig gjennom jord- og skogbruk, samt tettstedsutvikling på deltaene i hver sin ende av Sirdalsvannet. X Brudd framstår i form veksling mellom skogkledde dalsider og åpne jordbruksareal. Dette er sterkt underordna det overordna landskapsrommet. Store deler av landskapet i delområdet er stabilt. De bebygde områdene fremstår som velholdte. Lesbarhet X Prosesser knyttet mot naturprosesser og kulturpåvirkning er lette å oppfatte. Tilhørighet og identitet Samlet verdi: Stor verdi (****) Begrunnelse: X Delområdet er et landemerke i seg selv Området utmerker seg ved et storslagent landskap med variert struktur og vidt utsyn. Det naturskapte landskapsrommet sammen med spor av kulturhistorie gir et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng, tross kraftledningstraseer som spenner tvers over vatnet. Side 35

44 Figur 12. De ulike delområdenes verdi med tanke på landskap. Side 36

45 6.5 Overordna landskapstrekk og samla vurdering Overordnede landskapstrekk Området er i sin helhet preget av det bølgende skog- og heilandskapet. De skogkledde, bølgende heiene dominerer i søndre og vestre deler av utredningsområdet, mens det høyere, noe flatere og golde heilandskapet er fremtredende rundt Sirdalsvannet. Sirdalsvannet utgjør nerven i utredningsområdet og er, sammen med elvene langs sidedalene og større og mindre vann i heilandskapet, markante landskapselement. I sidedalene er de åpne landskapsrommene knyttet opp mot gårdsbrukene, med tilhørende jordbruksområder. Heiene rundt Sirdalsvannet er kupert med sparsommelig morenedekke og oppstikkende terrengformer med mye bart fjell. Lyngvegetasjon er mest vanlig på det skrinne jordsmonnet med fjellbjørk og furu i forsenkninger med mer løsmasser. Sparsommelig vegetasjon gir godt utsyn over et variert landskap med vegetasjon i fin mosaikk, der større og mindre vann utgjør viktige landskapselement. I de skogkledde heitraktene lengre sør og vestover er terrenget mer oppsprukket med tydeligere sprekkedaler. Dette sammen med tettere vegetasjon gir mange mindre repeterende landskapsrom, der de mange vannene gjerne blir det sentrale landskapselementet i det enkelte landskapsrom. Fra de høyeste punktetene kan men likevel få et visst utsyn og da med blåne etter blåne bakover i horisonten. Jordbruket setter preg på dalbunnene inkludert tettstedsområdene Tonstad og Sira. Grasproduksjon til slått dominerer dyrkamarka og husdyrholdet er stort i forhold til innmarksareal. De mange steingardene er karakteristiske og er med å prege innmarksområdene Samlet vurdering Overgangene mellom tettere skog og de åpne jordbrukslandskapene med tilliggende randvegetasjon gir fine variasjoner i opplevelse. Der nærværet av vann gjør seg gjeldende gir dette en ekstra dimensjon til landskapsbildet. Mindre vann og tjern ligger som små idyller i skogsområdene mens det vide utsynet over et sammensatt landskap gjør storslagent inntrykk ved Sirdalsvannet og i de golde heiområdene. Sirdalsvannet utgjør et sterkt linjeførende element med stor visuell effekt. Jordbrukslandskapet har for det meste et velholdt og aktivt preg. Helhetspreget styrkes av de mange kulturminnene. Med unntak av skogsbilveger og et fåtall hytter er heiområdene lite preget av inngrep og de anses som et regionalt viktig turområde. I tettstedene blir arealbruken mer intensiv, men den er fortsatt i stor grad knyttet opp mot ressursgrunnlaget. Sporene etter den historiske utviklingen av landskapet er mange om enn ikke alle av like stor visuell betydning. Side 37

46 7 VURDERING AV VIRKNING OG KONSEKVENS 7.1 Konsekvensvurdering av vindkraftverket Det er to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket. Alternativ V1 medfører inngrep i heiområdet mellom Øksendalen og Tonstad i nord og rundt Berghei og Slettafjellsheia i sør. Alternativ V2 benytter kun det søndre området, med bortfall av Anneliknuten men med høyere intensitet og totalt flere vindturbiner enn alternativ V1. Vi viser til vedlegg 1 og for fotomontasjer i større format og høyere oppløsning enn de som er vist i påfølgende kapitler Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Konsekvensvurdering; Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Alternativ V1: I tillegg til en oppgradering av eksisterende skogsvei til adkomstveg ved Sandvatn sør for planområdet vil delområdet kun bli visuelt berørt av tiltaket gjennom eksponeringen av vindturbiner. Generelt vil eksponeringen være størst ved høydedragene og mindre fra dalbunnen og med det, vegnett og bebyggelse. Med utgangspunkt i synlighetskartet er det gjort en rekke visualiseringer fra aktuelle ståsteder. Vegetasjonens betydning gjør seg igjen gjeldende ved redusert eller ingen eksponering av vindkraftverket der tettere høyvokst vegetasjon sperrer i synsretningen. Eksponeringen er gjerne størst i bakkant av større åpne landskapsrom der mellomliggende åsdrag ikke hindrer eksponeringen, eksempelvis fra Bø. Her er det i hovedsak de to turbinene på Anneliknuten som blir fremtredende i landskapsbildet. Vindturbinene med sin enkle form sees dog i full høgde og gir med det et logisk bilde. Fra hyttefelt ved Krågelandsvatnet vil det meste av vindturbinene bli skjult bak foranliggende åskammer. Nede fra vannet vil det kun være et fåtall rotorblad som blir synlige over silhuetten. De roterende bladene som blir synlige vil til gjengjeld ha en uheldig visuell effekt ved at de tilsynelatende slår ned i terrenget. Jo lengre opp i åssida man beveger seg jo mer og flere av turbinene vil bli eksponert. Fra Fjotland i vest vil relativt mange vindturbiner bli eksponert. Også her får man den uheldige visuelle virkningen av at rotorbladene slår ned i terrenget. Fra Fjotland er avstanden så stor at siktforholdene vil spille en avgjørende rolle for synligheten. Med unntak av området like sør for planområdet vil delområdet ligge i midlere avstand fra planområdet. Her vil siktforholdene spille en viktig rolle for synligheten til vindturbinene. Turbinene vil dog som oftest bli oppfattet som tydelige landskapselement og vil, der de er synlige, sette sitt preg på landskapet. Likeledes vil sporadisk synlighet sette preg på en reise gjennom landskapet, men da gjerne som en mer positiv variasjon enn det man har ved en vedvarende visuell virkning. Det nordre området er i mindre grad eksponert for delområdet. Oppgradering av eksisterende skogsvei ved Sandvatn vil ikke ha nevneverdig innvirkning på landskapsbildet. Eksponeringen av vindkraftverket vil til en viss grad endre landskapets karakter i negativ retning. Alternativ V2: Endring i tettheten av turbinene spiller mindre rolle for synligheten. Derimot vil frafall av de to turbinene på Anneliknuten har desto større betydning for de områdene i sør der vindkraftverket er mest eksponert. Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter. Side 38

47 Konsekvensvurdering Delområdet Skog og heibygdene i Flekkefjord og Kvinesdal er vurdert å være vanlig forekommende landskap. Tiltaket vil ha henholdsvis begrensa og ubetydelig negativ påvirkning på landskapskarakteren i delområdet for henholdsvis utbyggingsalternativ V1 og V2. Tiltaket er vurdert til å ha henholdsvis små negative (-) for alternativ V1 og ubetydelig (0) for alternativ V2. Bilde 14. Vindkraftverket, alternativ V1, sett fra Bø. De to vindturbinene på Anneliknuten er normalt fremtredende i sbildet og vises tydelig også i skumringen og overskyet vær, som her. Bilde 15. Alternativ V2 kan sees fra Bø ved rotorblad som stikker opp over åskammen mot høgre i bildet. Side 39

48 Bilde 16. Vindkraftverket blir lite synlig fra Krågelandsvatnet. Fra vannet kan få rotorblad skimtes over horisonten, dette er likt for begge alternativ. Bilde 17. Illustrasjonen viser at synligheten er liten også fra toppene langs Krågelandsvatnet. Bilde 18. Vindkraftverket sees i horisonten fra Fjotland, men er underordna i landskapsbildet, her vist ved alternativ V2. Bilde 19. Utsnitt fra panorama over visualiseringen fra Fjotland. Side 40

49 7.1.2 Heiområdene rundt Sirdalsvannet Konsekvensvurdering; Heiområdene rundt Sirdalsvannet Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Alternativ V1 Hele tiltaksområdet (39,6 km²)for vindkraftverket ligger innenfor delområdet. Delområdet blir med det direkte berørt av nødvendig infrastruktur og transformatorstasjon, i tillegg til selve vindturbinene. De interne veiene i vindkraftverket vil anlegges mellom fjellknausene og vil enkelte steder medføre skjæringer og fyllinger. Dette kan stedvis være betydelige inngrep lokalt. De øvre delene av de alternative adkomstvegene vil ha om lag samme virkning som internvegene og det spiller mindre rolle hvilken av adkomstvegene som velges i så måte. Jordkabler mellom de enkelte vindturbinene og transformatorstasjonen vil legges i grøft langs internvegene, og vil med det ikke medføre ytterligere inngrep. I det åpne landskapet med skrinn vegetasjon vil vindturbinene bli godt synlige, både som monumentale installasjoner på nært hold og som en mengde installasjoner i et bredt perspektiv, mer så på toppene enn i dalbunnene. Viktig for områdets landskapskarakter er at det oppleves som helhetlig, og i stor grad er urørt av nyere inngrep. Internvegnettet vil være omfattende og vil medføre betydelige inngrep i det kuperte terrenget. Dette sammen med arealkrevende inngrep ved møllenes fundament og opplevelsen av vindturbinene både som monumentale installasjoner på kloss hold og som med stor utbredelse på lengre hold, vil medføre en omfattende negativ endring i områdets karakter. Altenativ V2 Alternativet berører et mindre areal direkte (29,1 km²), men vil til gjengjeld medføre en større tetthet av vindturbiner i det berørte området. Den øka tettheten har mindre betydning for den visuelle virkningen av vindkraftverket. Alternativet vil, som for alternativ V1, medføre en omfattende endring i områdets karakter. Konsekvensvurdering Delområdet Heiområdene rundt Sirdalsvannet utmerker seg ved et sammensatt landskapsbilde med variert struktur og vidt utsyn med et totalinntrykk og er vurdert å være av stor verdi, med et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Tiltaket vil ha svært stor negativ påvirkning på landskapskarakteren i delområdet. Tiltaket er vurdert til å ha store negative (---) for delområdet for begge alternativ. Bilde 20. Illustrasjonen viser at vindkraftverket vil være synlig i et bredt perspektiv oppe i heiene, her vist ved alternativ V1 fra området øst for Vardeåsen sett mot sør. Eksisterende kraftledningstrase skimtes i bakkant til høgre i bildet. Side 41

50 Bilde 21. Alternativ V2 viser at større tetthet mellom turbinene i det søndre området har mindre betydning for landskapsinntrykket. Bilde 22. Utsnitt fra alternativ V2 viser at vindturbinene blir dominerende selv i det sammensatte landskapet. Bilde 23 Visualiseringen fra Burknedalsheia har mye til felles med den ved Vardefjellet. Forskjellen mellom de to alternative utbyggingene er av mindre betydning. Alternativ V1 er vist øverst, V2 nederst. Side 42

51 Bilde 24. Vindturbiner i nordre planområde sett fra Ertsvann. Vindmøllene, som blir stående i nærområdet, vil bli visuelt dominerende i landskapsbildet. Alternativ V2 vil ikke synes herfra Smådalene rundt Sirdalsvannet Konsekvensvurdering; Smådalene rundt Sirdalsvannet Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Alternativ V1: Delområdet vil bli visuelt berørt av tiltaket gjennom eksponeringen av vindturbiner samt framføring av adkomstveg til det nordre planområdet. I utgangspunktet ligger smådalene skjermet for eksponering av vindturbinene, i le av de bratte åssidene opp mot heiene. Godt med vegetasjon forsterker dette ytterligere og det er i hovedsak ved dalenes utposninger, der disse utgjør åpne rom i form av jordbruksmark eller ved vann, at vindkraftverket blir synlig. Dette sammenfaller gjerne med de bebygde områdene og er vist med illustrasjoner fra Josdalen, Espedalen Øksendalen og Sandvann. Både Øksendalen, Josdalen og Sandvann vil ligge i vindkraftverkets nærområde der vindturbinenes store dimensjoner oppfattes tydelig og turbinene blir dominerende i landskapet. Fra Espevoll oppleves vindkraftverket på midlere avstand. Den nordre del av vindkraftverket fremstår her mer helhetlig og den enkelte vindturbin får mindre fokus. Selv om flere vindturbiner er synlige herfra fremstår de som mindre dominerende i landskapsbildet. Eksponeringen av vindkraftverket vil endre landskapets karakter i negativ retning. Avhengig av hvilken trase som blir valgt vil ny adkomstveg i mer eller mindre grad påvirke landskapsbilde ytterligere i negativ retning. Legges adkomstvegen fra Ertsmyra i nord vil dette kreve en oppgradering av eksisterende veg/skogsbilveg fra Tonstad sentrum. To alternative traseer fra Fv 976 er også aktuelle. Begge vil medføre langt større inngrep enn det nordre alternativet. Eksisterende vegetasjon vil til en viss grad skjerme inngrepene men vil ikke hindre større synlige skjæringer på de mest sidebratte stedene og da spesielt for det søndre alternativet, inn fra Øksendalen. Velges det nordre alternativet vil ikke endringene være nevneverdige. Velges et av de søndre alternativene, og da spesielt alternativet inn fra Øksendalen lengst sør, vil dette medføre en mer betydelig endring av landskapskarakteren Endringen vil likevel ikke gi utslag på skalaen totalt sett. Alternativ V2: Frafall av det nordre området medfører at vindkraftverket ikke blir synlig fra smådalene i nord. Økt tetthet av vindturbiner i det søndre området har mindre betydning for landskapsbildet. Frafall av de to vindmøllene på Anneliknuten har stor betydning for områdene som hadde disse turbinene i sitt nærområde, som ved Sandvann. Ingen adkomstveg er lagt til delområdet. Side 43

52 Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning. Konsekvensvurdering Delområdet Smådalene rundt Sirdalsvannet har et mangfoldig og variert landskap som er vanlig forekommende i regional sammenheng men tidvis med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Tiltaket vil ha henholdsvis middels og begrensa negativ virkning på landskapet for alternativ V1 og V2. Tiltaket er vurdert til å ha henholdsvis middels store (--) og små negative (-) for alternativene. Bilde 25. Alternativ V1 sett fra Espevoll. Det åpne jordbrukslandskapet gir utsyn og turbinene fyller store deler av horisonten. De fleste turbinene fremstår i sin helhet og gir med det et harmonisk bilde. Selv om vindturbinene er godt synlige dominerer de ikke landskapsbildet på denne avstanden. Alternativ V2 er ikke synlig fra Espevoll. Bilde 26. Fra Josdalen oppleves vindturbinene som mer dominerende, - på dette holdet er den uheldige visuelle effekten av rotorer som slår ned i terrenget påtagende. Alternativ V2 er ikke synlig fra Josdalen. Side 44

53 Bilde 27. Vindkraftverket sett fra nordsida av Øksendalvatnet mot sør. Alternativ V2, nederst, får flere synlige vindturbiner enn alternativ V1. Fra dette standpunktet gir det et mer harmonisk bilde av vindkraftverket i forhold til de to møllene som fremstår som solitære i Alternativ V1. Side 45

54 Bilde 28. Vindkraftverket sett fra hyttefeltet ved Sandvann. Alternativ V2, nederst, viser at frafallet av de to vindturbinene på Anneliknuten er av stor betydning fra dette standpunktet, ved at man unngår turbiner i nærområdet. Turbinene lengre unna blir langt mindre dominerende i landskapsbildet. Side 46

55 7.1.4 Sirdalsvannet Konsekvensvurdering; Sirdalsvannet Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Alternativ V1: Delområdet vil kun bli visuelt berørt av tiltaket gjennom eksponeringen av vindturbiner. Med de bratte, høge sideveggene opp fra Sirdalsvannet vil vindturbinene, som er trukket noe inn i heiene være lite eksponert nede i dalen. Unntaket blir ved Tonstad, der størrelsen på det åpne landskapsrommet gir mulighet for en viss avstand til planområdet. Eksponeringen vil påta ettersom man beveger seg oppover i vestre dalside. Fra Utposningen ved gårdsbebyggelsen på Virak og spesielt ved hyttene ved Lindåna har terrenget påtatt såpass høyde at vindkraftverket blir både godt synlig og får stor utbredelse. Fra enkelte ståsted, som ved Virak og Lindåna vil både nordre og søndre planområde bli synlig fra samme standpunkt. De vil bli oppfattet som to separate vindkraftverk noe som er visuelt uheldig. Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Alternativ V2: Frafall av det nordre området medfører at vindkraftverket ikke blir synlig fra Tonstad. Økt tetthet av vindturbiner i det søndre området gjør at vindkraftverket oppleves mer intenst fra Virak. Samtidig unngås den uheldige virkningen av to separate planområder. Fra Lindåna vil det søndre området være godt synlig men med langt mindre dominerende virkning enn det nordre området vil ha. Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning. Konsekvensvurdering Delområdet Sirdalsvannet utmerker seg med et sammensatt landskapsbilde med variert struktur og vidt utsyn og gir et spesielt godt totalinntrykk som er over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Tiltaket vil ha henholdsvis middels og begrensa negativ påvirkning på landskapet for alternativ V1 og V2. Tiltaket er vurdert til å ha henholdsvis middels store og små negative for alternativene. Side 47

56 Bilde 29 Vindturbinenes eksponering fra Tonstad sentrum. Mastene står et stykke inn på heia. Nedre del av mastene blir med det skjult bak terrenget og vindturbinene mister visuelt sitt formuttrykk. Alternativ V2 vil ikke bli synlig fra Tonstad sentrum. Bilde 30. Fra Lindåna blir de nærmeste turbinene stående i nærområde og vil bli oppfattet som relativt dominerende. Panoramaet over viser at turbinene vil dekke et bredt perspektiv. For alternativ V2 vil det ikke være turbiner i denne synsretningen. Side 48

57 Bilde 31. Fra Virak er både det nordre og det søndre planområdet synlig fra samme ståsted. Disse oppleves som to separate vindkraftanlegg og kan sees på det øvre bildet, tydeligere og mer dominerende i sør. De tre synlige turbinene i sør gir en viss harmoni i oppstillingen. Under sees alternativ V2. Større tetthet av turbiner vil fra dette standpunktet gi et mer påtrengende inntrykk. 7.2 Konsekvensvurdering av planlagt linjetrase Vindkraftverket vil bli koblet til sentralnettstasjonen på Ertsmyra. Fra planlagt transformatorstasjon i det søndre området omsøkes to alternative traseer for linjeføring til Ertsmyra, Alternativ N1 er lokalisert i dalsida på østsiden av Øksendalen/Ovedal, mens alternativ N2 følger høydedraget på vestsiden. Alternativ N1: Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Ny trase for kraftledning vil berøre delområde Heiområdene rundt Sirdalsvannet og Smådalene rundt Sirdalsvannet. Linjetraseen vil gå fra Ertsmyra over det karrige heiområdet over Stakkhomfjell til Ovedal, hvor den brekker mot øst opp i heiområdene øst for Øksendalen og føres parallelt med eksisterende ledningstrase fra Vardefjell til transformatorstasjon inne i Søndre planområde. Foruten kryssinga av dalføret ved Ovedal der en annen kraftlinje føres ned i dalen noe lengre sør, er områdene langs planlagt linjetrase relativt uberørte av inngrep. Side 49

58 Bilde 32. Illustrasjonen viser de alternative linjetraseene N1 og N2 fra Ertsvann ned til møte med eksisterende linjetrase ved Vardefjell. Linjetraseen vil bli godt synlig i det åpne heilandskapet både over Stakkhomfjell og sørover langs Krosstjørnheii. Gjennom Ovedal vil traseen i stor grad ligge skjult mellom fjellveggen i bakkant og mindre åser like sør. Linjetraseen vil her bli relativt brei, men vil i regelen oppleves på tvers av lengderetning og således hå liten innvirkning på det opplevde landskapsbildet. Det samme er tilfellet på østsida av Ovedalsvatnet der linje vil bli synlig på et mindre strekk. Bilde 33. Visualisering på bilde tatt ved Podlen i Ovedal. Linja vil kunne skimtes mellom åsene i bakkant. Side 50

59 Bilde 34 Et utsnitt av bildet viser linja si begrensa påvirkning på landskapsbildet. Bilde 35 Visualisering av linja fra hytte vest for Ovevatn. Linja skimtes på et kortere strekk der terrenget ikke hindrer eksponering. Alternativet vil i Heiområdene påvirke landskapskarakteren i negativ retning mens det i liten grad vil påvirke landskapskarakteren til Smådalane. Side 51

60 Konsekvensvurdering Delområde Heiområdene rundt Sirdalsvannet er vurdert å ha stor verdi, mens delområde Smådalene rundt Sirdalsvannet er vurdert å ha middels verdi. Alternativ N1 er vurdert å ha middels negativ virkning i Heiane, og vil få middels store negative (--) for landskapet her. Alternativ N1 er vurdert å ha ubetydelig negativ virkning i Smådalane, og vil få ubetydelige negative (0) her. Alternativ N2: Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren Alternativet skiller seg fra alternativ N1 ved at kraftledningen legges i vestre dalside sørover langs Øksendalen. Alternativene sammenfaller igjen vest for Vardefjell. I delområde Heiene sammenfaller alternativet med alternativ N1 over Stakkhomfjell og har i hovedsak samme plassering den siste delen av strekket mot Vardefjell. Ledningsnettet er med det relativt begrenset i delområdet. For øvrig er traseen lagt til Øksendalen og vil ha større utbredelse og synlighet her enn alternativ N1. Østsiden av Øksendalen har eksisterende kraftledninger og en ny trase vil i mindre grad påvirke landskapsbildet enn om området hadde vært uberørt i så måte. Tett og høg vegetasjon vil i tillegg begrense eksponeringen i stor grad. Bilde 36. Alternativet vil bli mest synlig forbi det åpne jordbruksområdet på Øyan. Området er allerede berørt av ledningstraseer. Planlagt linje sees i bakkant hvor den forsvinner oppover til venstre i bildet. Alternativet vil til en viss grad påvirke landskapskarakteren i begge delområdene. Side 52