Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Transkript

1 Brosjyre Juli 2006

2 Kart over planområdet Hvorfor vindkraft Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro har begge lang erfaring med fornybar energi og satser på vindkraftutbygging. Samarbeidet mellom NTE og Hydro ble i juli 2005 formalisert ved at Sarepta Energi AS ble opprettet. Sarepta Energi AS er et selskap som skal lete etter, utvikle, bygge og drive vindkraftprosjekter i Midt-Norge, begrenset til det geografiske området som i nord er grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag, i øst grensen mellom Norge og Sverige og i sør grensen mellom kommunene Eidet, Gjemnes og Nesset. Sarepta Energi AS er eid 50 % hver av Nord Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro. Sarepta Energi AS har sitt hovedkontor på Steinkjer. De viktigste grunnene for å bygge vinkraftverk i området Oksbåsheia og Sørmarkfjellet er: et lokalt og regionalt kraftunderskudd Midt-Norge vil få mangel på kraft gode vindressurser behov for mer fornybar energi i kraftforsyningen i Norge at vindkraft her gir små miljømessige ulemper og flere fordeler vindkraftverket vil bidra til en nettforsterkning på Fosen og dermed øke forsyningssikkerheten lokalt Sarepta søker om konsesjon for som omfatter Oksbåsheia og Sørmarksfjellet i kommunene Flatanger og Osen. Vi ønsker å installere vindturbiner i 3 MW-klassen, dvs. vindturbiner fra 2,5 til 3,5 MW. Det søkes om utbygging av inntil 50 stk vindturbiner med inntil ca 150 MW samlet effekt. Det vil bli bygget to atkomstveier til vindparken. En fra Angen til Oksbåsheia (2,9 km) og en opp Hestdalen til Sørmarkfjellet (3,1 km). Planlagt atkomstvei til Mårvikheia er tatt ut av planene i det vindturbinene på Mårvikheia er flyttet til Sørmaksfjellet. Det vil videre bli bygget veier i vindparken fram til hver mølle, til sammen ca 25 km vei. Det er planlagt jordkabler som følger internveiene fra hver vindturbin til transformatorstasjonene i vindparken. Videre er det planlagt to kaianlegg i tilknytning til vindparken. Ett ved Angen og ett

3 Kart over nettalternativer med sentralnettspunkt (Roan A og Roan B)

4 Visualisering av det opprinnelige prosjektet sett fra Sætervika. Turbinene lengst til venstre er nå tatt ut av prosjektet. i Kleivvika. I tillegg planlegges det et servicebygg i tilknytning til transformatorstasjonen. Nettilknytning I dag eksisterer det ikke noe regionalt nett som kan ta imot produksjonen fra. Statnett har imidlertid meldt ny sentralnettsløsning over Fosen. NVE har gitt klare signaler om at Statnett og mulige vindkraftutbyggere må samordne sine fremtidige traseer. På bakgrunn av dette vil Sarepta kun søke konsesjon for en 132 kv ledning mellom vindparken og Statnetts to aktuelle trafoplasseringer i Roan. Det omsøkes til sammen fire ulike traseer frem til de to foreslåtte sentralnettspunktene. Traselengdene vil avhengig av trasealternativ være mellom km. Byggetiden for vindkraftverket er beregnet til ca 2-3 år, men bygging kan først starte når alle tillatelser er gitt og sentralnettet forsterket. Videre saksbehandling og terminplan NVE vil sende konsesjonssøknaden med konsekvensutredning på høring. I samband med høringen, som trolig vil strekke seg over 3 4 måneder, vil det bli arrangert åpne informasjonsmøter, sannsynligvis både i Flatanger, Osen, og Roan. En mulig framdriftsplan for godkjenningsprosess og utbygging er vist under. Aktivitet Byggestart Bygging Oppstart 75 MW Oppstart 75 MW

5 5 Resultater fra konsekvensutredningen Konsekvensutredningene for de enkelte fagområder tar utgangspunkt i planområde og utlegg av vindturbiner som ble presentert i melding for vindparken. Utredningene er utarbeidet av SWECO Grøner AS med unntak av fagrapport for støy, skyggekast og refleksblink som er utarbeidet av NTE. Denne brosjyren presenterer kort status og konsekvenser for de enkelte fagtema. Det gjøres i tillegg rede for gjennomførte avbøtende tiltak som et resultat av konsekvensutredningen. Samfunnsmessige virkninger Vindparken Økonomi, sysselsetting og verdiskapning For å vurdere de samfunnsmessige virkningene av utbygging og drift av vindparken, tar man utgangspunkt i en beregning av norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet, og beregner sysselsettingsmessige effekter av disse i anleggsfasen (byggefasen) og i driftsfasen. Investeringen i Oksbåsheia vindkraftverk er beregnet til 1800 MNOK. Basert på uavhengige studier (Agenda Utredning & Utvikling a/s) som er utført for andre vindkraftverk kan man forvente at ca 20 % av dette tilfaller nasjonal leverandør industri, hvorav halvparten regionalt næringsliv. En investering av denne størrelsen vil derfor gi et betydelig bidrag til regionalt næringsliv i byggefasen. I driftsfasen vil en vindpark av denne størrelse ha årlig driftsbudsjett på ca 20 mill. I tillegg kommer grunnleie og evt. kommunal eiendomsskatt. Driftsbemanningen vil ordinært være på rundt 5 årsverk. I perioder med service på vindturbinene kan personer være engasjert i vindparken. Studien avdekker også at de direkte effektene bare utgjør 1/3 av de totale samfunnsmessige effektene av økt aktivitet. Dette betyr at vindparken kan danne grunnlag for opp til 15 årsverk regionalt hvis man tar med alt fra forbruksmateriell til økt bruk av overnattingsdøgn.

6 Vindparken sett fra Småværet før prosjektet ble konsekvensutredet. Forurensning, avfall og avløp Forurensningsfaren fra tiltaket kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. I tillegg vi alt avfall leveres til godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Det er liten fare for forurensning fra vindparken når parken er satt i drift. Turisme og reiseliv Det er til sammen fem turistbedrifter / overnattingssteder for turister på halvøyene hvor vindparken er planlagt. I tillegg er det to på Vingsand, en i Jøssund og en på Kvaløyseteren. Hurtigruta passerer forbi Oksbåsheia to ganger i døgnet. Vindturbinene vil med foreslåtte plassering bli synlige fra overnattingsstedene Seter Brygge, Buholmråsa fyr, Drageid leirskole, Hasvåg Fritid og Småværet Sommerhus. I tillegg vil turbinene synes godt fra Hurtigruta men uten at de dominerer synsinntrykket. Allikevel kan ikke området lenger markedsføres som villmarksområde, noe som spesielt er viktig for leirskolen. Bygging av vindparken forventes ikke å gi større virkninger for reiselivsnæringen. Nettilknytning Det er liten forurensningsfare i driftsfasen. En viss avrenning fra kreosotimpregnerte master må påregnes. Konsekvensen av dobbeltkursledning over Loengodden til Sørmarkfjellet er for turisme / reiseliv vurdert som liten negativ. For traseen videre frem til Steinsetervatnet er traseen vurdert som uproblematisk. Landskap Vindparken Generelt er de ytre områdene (Vingsand, Oksbåheia og Småværet) vurdert til å ha større verdi enn de indre delene av planområdet. Konsekvensene for landskapet i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter, og vurderes derfor som ubetydelige. I driftsfasen vil vindturbinene være godt synlige på lange avstander i det åpne kystlandskapet og fra havet. Østover, innover i landet, vil de visuelle virkningen være mindre omfattende. De negative visuelle virkningen er

7 7 Vindparken sett fra Småværet slik det nå planlegges og søkes konsesjon for. størst for Småværet, Sætervika og Drageid, som ligger tett inntil vindparken. Sarepta har med bakgrunn i konsekvensene gjennomført avbøtende tiltak knyttet til plassering av turbiner, utstrekning av planområdet og anleggelse av atkomsteveier. Ved fjerning av tre turbiner nærmest Småværet og samtlige fire turbiner på Mårvikheia og atkomstvei til Mårvikheia, mener tiltakshaver at de negative visuelle virkningene for både Småværet, Sætervika og Drageid vil bli vesentlig redusert. Nettilknytning Landskapet i området er svært variert slik at ledningen kommer i berøring med mange ulike områdetyper (kystlandskap, kulturlandskap, skog, fjellområder). De negative konsekvensene for landskap er mest omfattende ved kryssing av eller føring langs dalførene Hofstaddalen, Steinsdalen og dalføret ved Straumsvatnet. Til tross for dette er mastene ikke større enn at det ved god detaljplanlegging er mulig å finne traseer som er svært lite synlige. Konsekvensen av en dobbeltkursledning fra Oksbåsheia via Loengodden og frem til trafostasjon på Sørmarkfjellet er vurdert som liten negativ. Fra Sørmarkfjellet og til Steinsetervatnet er konsekvensen for 132 kv-ledningen vurdert som liten negativ. De opprinnelige trasealternative til de to aktuelle sentralnettspunktene er rangert ut fra konsekvensvurderingene / konsekvensgraden: 1..0/2.2/2.4 : Middels / liten negativ 2..0/2.2/2.0 : Middels / liten negativ 3..0 eller 2.0/2.3/2.0 : Middels / stor negativ Kulturminner og kulturmiljø Vindparken Kulturhistoriske lokaliteter med stor verdi: Huskonstruksjon ved Hustjønna. Kulturminne knyttet til utmarksdrift som antas å være førreformatorisk. Buholmråsa fyrstasjon. Kulturminne knyttet til samferdsel.

8 8 Visualisering av 132kV ledning i senter av bildet i Hofstaddalen. Sætervik. Kulturmiljø knyttet til jordbruk og fiske. Storholmmarken gravfelt (under Seter). Automatisk fredet kulturmiljø knyttet til tro og religion. Bølehulen. Automatisk fredet kulturminne knyttet til lokal tradisjon, tro og religion. Uransbrekka. Automatisk fredet kulturminne. Ørnes gravfelt. Kulturminne knyttet til tro og religion. Håstad gravfelt. Kulturminne knyttet til tro og religion. Oksbåsen. Kulturminne knyttet til samferdsel og handel. Småværet. Kulturminne knyttet til samferdsel og handel. Vingsand. Kulturmiljø knyttet til jordbruk og fiske. Turbinpunktene og atkomstveiene vil ikke medføre direkte konsekvenser for kjente automatisk fredete, samiske eller nyere tids kulturminner eller kulturmiljø. Samlet vurderes direkte konsekvens å være ubetydelig / liten negativ. Tiltaket vil derimot medføre indirekte (visuelle) konsekvenser for kulturmiljø og kulturlandskap. Dette gir størst negativ konsekvens for Småværet og Setervika. Samlet vurderes indirekte visuell konsekvensgrad å være middels negativ. Sarepta mener at fjerningen av turbiner nærmest Småværet samt på Mårvikheia vil redusere den indirekte visuelle konsekvensgraden. Nettilknytning I tilknytning til nettraseen fra Oksbåsheia til Sørmarkfjellet, er det kjente automatisk fredete kulturminner på Loenget, Bølestranda og Bøleseter. Fra Oksbåsheia frem til Bølestranda er strekningens samlede kulturhistoriske verdi satt til liten / middels, mens resten av traseen frem til Steinsetervatnet ikke har noen kjent kulturhistorisk verdi. Konsekvensene for dobbeltkursledning via Loengodden vurderes som liten negativ / ubetydelig. For traseene videre fra Steinsetervatnet, er det ingen kjente kulturhistoriske lokaliteter som blir direkte berørt av tiltaket. Tiltaket vil visuelt berøre de kjente kulturhistoriske lokalitetene. De kulturhistoriske verdiene ligger langs traséalternativene 2.0 og 2.0/2.2./2.0 (samiske kulturminnene i området Repptjørna Killingdalen). Konsekvensgraden for de andre trasealternativene ligger i intervallet liten negativ ubetydelig.

9 9 Friluftsliv Vindparken Det sikrede friluftsområdet Drageid med tilgrensende områder mot Bølefjorden og Svesfjorden er gitt verdien stor. Tiltaket vurderes å medføre stor negativ konsekvens. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels til stor negaitv konsekvens for friluftsliv. Som et resultat av konsekvensutredningene har tiltakshaver fjernet samtlige turbiner på Mårvikheia samt fjernet veien opp til samme område. Denne endringen vil bidra til at de negative konsekvensene for friluftsliv reduseres. Sarepta begrunner dette ut fra endring i indirekte visuelle konsekvenser (fjerning av turbiner) og dirkekte konsekvenser (atkomstvei). Nettilknytning I driftsfasen vil konsekvensene knyttet til nett være små negative. Naturmiljø Vindparken Fauna Fuglelivet i området er typisk for regionen med relativt arts- og individfattige fuglesamfunn. Arter som står oppført på nasjonal rødliste (status: Sårbar og Hensynskrevende) er registret hekkende i plan- og influensområdet. I planområdet gjelder dette for havørn og smålom. I nærheten av Oksbåsheia er havørn, smålom og nordlig sildemåke påvist hekkende, mens det for vandrefalk er påvist sannsynlige hekkelokaliteter. Vindparken berører områder med stor og middels verdi for fugl. Konsekvensgraden for fugl i anleggsfasen vil være avhengig av hvilken årstid anleggsarbeidet i de verdifulle fugleområdene utføres på. Dersom anleggsarbeidet utføres utenom hekkesesongen, vil konsekvensgraden for fugl være ubetydelig. Dersom anleggsarbeidet utføres i hekkesesongen, vil konsekvensgraden for fugl være stor negativ. I driftsfasen vil konsekvensgraden for fugl bli stor negativ.

10 10 Visualisering fra Vigsand som ligger 8 km fra vindparken. Oter (rødlistestatus: Bør overvåkes) er registrert utenfor planområdet. Konsekvensgraden i både anleggs- og driftsfasen for annen fauna enn fugl er blitt vurdert til liten negativ / ubetydelig. Konsekvensgraden i anleggsfasen for naturtyper, flora og vegetasjon vil bli liten negativ / ubetydelig. I driftsfasen vil konsekvensgraden bli middels negativ pga atkomstveienes lokalisering i skog. Naturtyper, flora og vegetasjon Vegetasjonen i de berørte kommuner tilhører flere vegetasjonssoner.. Berggrunnen er hard og næringsfattig og gir surt, næringsfattig jordsmonn. Planområdet har lite løsmasser og betydelige arealer med grunnlendt mark og fjell i dagen. Kystlynghei og fattig fastmattemyr er dominerende vegetasjonstyper der det er tilstrekkelig med løsmasser i planområdet. De planlagte atkomstvegene berører skogforekomster, der kystfuruskog er mest vanlig. Veien vest for Drageidvatnet berører i tillegg et gammelt ospebestand som er verdifullt for det biologiske mangfoldet i området, verdi middels. Veien fra Hestdalen forbi Litjvatnet til Sørmarkfjellet berører et areal med kystgranskog der det er funnet gulprikklav (rødlistestatus: Sårbar) og skorpefiltlav (rødlistestatus: Hensynskrevende). Området er gitt verdien middels. Tiltakshaver har i etterkant av konsekvensutredningen fjernet atkomstveien til Mårvikheia og ospebestandet ved Drageidvatnet vil dermed bevares i sin helhet. Negativ konsekvensgrad blir dermed redusert. Inngrepsfrie naturområder (INON), naturvern og verna vassdrag Planområdet har i dag arealer som ligger 1-3 km og 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep (INON). Med tyngre tekniske inngrep menes blant annet kraftledninger og veier. Konsekvensene for inngrepsfrie naturområder vil bli middels negative. Vindparken vil ikke få konsekvenser for områder som er vernet med hjemmel i Lov om naturvern eller områder som er regulert til naturvernformål. Den vil heller ikke få konsekvenser for verdier i vassdrag som omfattes av verneplan for vassdrag.

11 11 Nettilknytning Langs de ulike trasealternativene er flere truete og sårbare arter registrert. For området Oksbåsheia, Sørmarkfjellet og Seterlia gjelder dette både for havørn, vandrefalk og smålom. I området Steinsdalen og Hovstaddalen er sangsvane registrert. Konsekvensen for fugl vil ved fjordspenn over Bølefjorden til Loengodden være stor negativ. Årsaken til stor konsekvensgrad for fugl henger sammen med kollisjonsfare mellom fugl og ledninger samt strømgjennomgang. For naturtyper, flora og vegetasjon vil konsekvensen være ubetydelig. Alle de alternative traseene videre fra Steinsetervatnet berører områder som har betydning for det biologiske mangfoldet i berørte kommuner. Områder med lokal verdi for fugl, annen fauna og vegetasjon blir berørt. De foreslåtte sentralnettspunktene i Roan ligger i nærheten av kystgranskog med stor verdi, og delstrekning 2.4 krysser gjennom et slikt bestand. Ingen vernede områder blir direkte berørt, men alle ledningsalternativene krysser to varig vernede vassdrag: Steinsdalsvassdraget og Hofstadvassdraget. Alle alternativene bidrar også til reduksjon av inngrepsfrie naturområder. Totalt gir alt 2.0 og 2.0/2.2./2.0 middels negative konsekvenser og 2.0/2.3/2.0 middels til store negative Konsekvenser, mens alternativene som inneholder delstrekning 2.4 gir store negative konsekvenser. Reindrift Vindparken Oksbåsheia vurderes til ikke å ha verdi for reindrifta. Sørmarkfjellet brukes heller ikke mye, og verdien vurderes å være liten for reindrifta. Ingen av områdene inneholder noen form for reindriftsanlegg. Konsekvensen for reindrifta av alene vurderes å være liten negativ. Vinterbeitene som berøres, har liten verdi og trekkleiene som berøres, har også liten verdi. Atkomstveien kan medføre negative driftmessige konsekvenser ved at utøverne må ha hyppigere tilsyn med Sørmarkfjellet. På den andre siden vil adkomsten til Sørmarkfjellet bli enklere.

12 12 Vindkraftverk og fjordkryssing på Loengodden sett fra Sørmarkfjellet mot Oksbåsheia Nettilknytning Områdene som berøres av de foreliggende alternativene tilhører Fosen reinbeitedistrikt, og benyttes av Nordre driftsgruppe. Både vinterbeiter, vårbeiter / kalvingsland og trekkleier berøres av alternativene. Fire av alternativene går lengre inne i landet og berører viktigere arealer for reindrift. Det ytre alternativet (2.0/2.3/2.0) gir minst negative konsekvenser for reindrift. Støy, skyggekast og refleksblink Støy Miljøverndepartementets retningslinjer for arealplanlegging og støy er det satt en grense på Lden=45 db. Dette lydnivået tilsvarer lyden fra et lite kjøleskap eller lav tale mellom to personer. Støygrensen skal vises grafisk, ved overgang til gul sone i støykartet. Nærføring av kraftlinje Ved Drageid ligger det 4 hytter innenfor 50 meter fra ledningens senterlinje og ved kryssinga av Steinsdalen passerer traséalternativ 2.0 ca meter fra 3 bolighus. I tillegg passerer traséalternativ 2.3 en hytte ved Sørfjorden i en avstand på ca. 20 meter. Traseen ved Drageid er utredet. Traseen er planlagt men ikke prioritert av tiltakshaver i den endelige søknaden. Belastningen for de 4 hyttene ved Drageid faller derfor bort når tiltakshaver har valgt trasealternativet over Loengodden. Resultatet viser da at det er 44 bygg som ligger innenfor denne grensen, og av disse er 5 helårsboliger og 39 fritidsboliger. For boliger med lydnivå over Lden=45dB, har tiltaket en meget stor negativ konsekvens. Denne konsekvensgraden blir redusert dersom boligene ligger mindre enn 30% av et normalår i vindskygge og med lavere støynivå enn 50 db. Konsekvensen blir da vurdert til å være middels/ liten negativ. For å redusere lydbelasting kan tiltakshaver enten fjerne vindturbiner eller installere støysvake turbiner. Basert på nyere erfaring og moderne prinsipper for planlegging av vindparker kan man si at lyd fra vindturbiner sjelden er til sjenanse for befolkningen.

13 Støysonekart som viser beregnet støybelastning i juster omsøkt forslag 13

14 14 Visualisering fra Hurtigruta vist før avbøtende tiltak. I den konsesjonssøkte vindparken er turbinene til venstre fjernet. Siden de opprinnelig planlagte turbinene mot Småværet og på Mårvikheia nå er fjernet, vil støybildet endres. Antall bygg som ikke tilfredsstiller støykravene er derfor betydelig redusert. Vegetasjon kan føre til en dempning av støyen slik at de reelle støygrensene flyttes lenger inn i planområdet. Skyggekast Vindturbiner vil som andre byggverk kaste skygge ved solskinn. Dette opptrer kun i rett linje fra ståsted til turbinen og sola, og er sterkest i umiddelbar nærhet. Dette er bare sjenerende når vindturbinen går, dvs når det blåser mer enn 4 m/s og samtidig er solskinn. Har man større avstand mellom turbiner og bebyggelse, vil rotorbladene bare skygge for en liten del av sollyset og skyggekasteffekten blir minimal. Ved hjelp av regneprogrammer kan man finne ut hvor stor denne effekten virkelig blir basert på solforhold og forhold mellom anlegg og bebyggelse. Slik får man maksimalverdier basert på maksimalt solskinn på alle årets dager. I virkeligheten vil antall og varighet reduseres betydelig pga vær- og vindforhold. Det finnes i dag ingen norske retningslinjer for skyggekast. I fagrapporten er det benyttet en grense på 10 timer reell skyggevirking pr år, dette er i god overensstemmelse med retningslinjer i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Skyggekastberegninger er utført for 26 utvalgte lokaliseringer rundt vindkraftverket. Av disse er det kun Vikan som opplever skyggekast over 10 timer pr år. For Vikan er det turbinene på Mårvikheia som genererer skyggekast. Men alle turbinene på Mårvikheia er nå fjernet fra planen og skyggekast vil ikke bli et problem for Vikan. Refleksblink Materialvalg og overflatebehandling på moderne vindturbiner har resultert i minimal effekt av refleksblink. Den samlede konsekvensen vil dermed være liten negativ.

15 Visualisering fra Hurtigruta mot Buholmrosa og Oksbåsheia. 15

16 Vindkraft hører framtida til Sarepta er et selskap eid av NTE og Hydro og arbeider med en vindpark Oksbåsheia og Sørmarkfjellet ved navn. Det søkes konsesjon for 50 vindturbiner, og produksjon av elektrisk kraft som tilsvarer norske husstander. Vindparken antas tidligst å kunne bygges Foruten en omfattende hørings- og tillatelsesprosess før en eventuell konsesjon er det en forutsetning for prosjektet at det bygges nytt sentralnettspunkt i Roan. Sarepta Energi AS N-7736 Steinkjer Kontaktpersoner: Sverre Trollnes, tlf: sverre.trollnes@hydro.com Trine Riseth, tlf: , trine.riseth@nte.no Bjørn Drangsholt, tlf: bjorn.drangsholt@hydro.com Informasjon om saksgangen og videre saksbehandling kan fås ved henvendelse til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Tlf: