Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling

Transkript

1 Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling Utkast pr Rullering av kommuneplanens arealdel Innspill under offentlig ettersyn Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro: ALTA ALTA Telefaks:

2 Innledning Dette notatet inneholder innspill som har kommet inn innen De er kort referert. Innspillene finnes tilgjengelig i sin helhet på kommunens hjemmeside. Da innspillene ikke er vurdert enda, foreligger ikke administrasjonens kommentar. Dette arbeidet starter nå. 2

3 Innholdsfortegnelse LANGFJORDBOTN SKOLEKRETS 4 TALVIK SKOLEKRETS 5 KÅFJORD SKOLEKRETS 8 ØVRE ALTA SKOLEKRETS 12 GAKORI SKOLEKRETS 15 BOSSEKOP SKOLEKRETS 16 KOMSA SKOLEKRETS 20 ARONNES SKOLEKRETS 25 ELVEBAKKEN SKOLEKRETS, INKL KAISKURU 26 TVERRELVDALEN SKOLEKRETS 30 RAFSBOTN SKOLEKRETS 33 LEIRBOTN SKOLEKRETS 39 KORSFJORD SKOLEKRETS 43 ROGNSUND SKOLEKRETS 46 GENERELLE INNSPILL (PÅ TVERS AV SKOLEKRTSER OG FORMÅL) 49 REGIONALE MYNDIGHETER 59 3

4 Langfjordbotn skolekrets Fritidsbebyggelse 1. Per-Hugo Hansen, brev datert Innspillet retter seg mot et område avsatt til spredt fritidsbebyggelse på Herranes. Hansen og hans familie har tidligere søkt om å få etablere hytter på tre fradelte tomter på Herranes, men blitt stoppet av gjeldende kommuneplan hvor eiendommene er avsatt til LNF. Hansen ønsker nå at han kan få bebygge 3 fradelte tomter med hytter, samt etablere tre nye hytter på en ubebygd eiendom. Han viser også til en rekke kongebrev med mer som redegjør for at det er husdyrhold og fjordfiske som har vært tradisjonell næringsvei her, og ikke reindrift. Reinen har fra gammelt av holdt seg bak Storfjellet og ikke nede langs sjøen/jordbruksarealene. 2. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Distriktet går i mot hyttefeltene - Sopnes, vest pga flytte- og trekkveier i tillegg til beite - Tappeluft, hytter vil hindre flytting mot Langfjordbotn på høstene - Følgende områder for spredt bebyggelse i LNFR kan ikke godtas på grunn av beiteareal og trafikkøkning; Seljelid øst og vest, Tappeluft, Elvedal og Frankebukt. Spredte hyttebygging på Suborg og Kariborg kan aksepteres. Fritids- og turistformål 3. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Caravanoppstilling i Langfjordbotn kan ikke aksepteres pga veldig trang flyttepassasje her - Caravanoppstilling i Seljelid kan distriktet akseptere dersom antallet reduseres til det halve. Råstoffområder 4. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Massetaket på Sopnes er ikke i bruk. Lokalbefolkningen henter masser i Bognelvosen. Distriktet foreslår at grustaket avsluttes og tilsåes 4

5 Talvik skolekrets Boligbebyggelse 5. Heidi N. og Einar Mikkelsen, brev datert Mikkelsens ønsker ikke boligbebyggelse på eksisterende dyrka mark langs Handelsstranda i Talvik sentrum. 6. Toften velforening, brev datert Tilrettelegging for boliger bør prioriteres foran nye hytter på Isnestoften. Det bør legges til rette for boligbygging langs hele området fra Langnes til Finnes. 7. Gunnar Kjellmann, e-post datert Kjellmann ønsker ikke å selge tomter av eiendommen 12/54 på Resset i Talvik. Fritidsbebyggelse 8. Sverre M. Guddingsmo, Toften, Guddingsmo mener det ikke er riktig å omdisponere dyrka og dyrkbar mark til hyttefelt. 9. Toften velforening, brev datert Hyttetomter: 30 hyttetomter er for mye. Bør reduseres til 15, og flyttes til sørsiden av Ev6 og mot Gjermundby. Det bør ikke plasseres hyttetomter der det er foreslått i arealdelen, da dette området har en del fastboende, og benyttes som friluftslivarena for fastboende og fritidsfolk. 10. Tove Wistven, brev datert Foreslår at eiendommen 10/30 på Lillessandnes/Kvitnes (øst for Isnestoften) omdisponeres fra LNF til fritidsbebyggelse. Sentrumsformål 11. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Det er viktig å utarbeide en områdeplan for Talvik sentrum 5

6 Fritids- og turistformål 12. Toften velforening, brev datert Caravanoppstillingsplass: På Isnestoften foretrekkes det østligste alternativet doe caravanoppstilling. Det må tilrettelegges for tømming av kloakk med mer. Næringsbebyggelse 13. Arne O. Holmen, e-post datert Holmen reagerer på at rullert plan ikke har avsatt hans eiendommer 12/17,88 til næringsformål, og ber om at dette korrigeres. Holmen synes dessuten at det er synd at industriområdet i havna avsettes til park-anlegg. Dette er lite næringsvennlig. Holmens eiendommer inngår i en gjeldende reguleringsplan; Reguleringsplan for Skrivarjordet-Øra, Talvik. Denne skal fortsette å gjelde, jf bestemmelsenes vedlegg 1 s 52. Planstatusen er derfor uendret selv om dette ikke kommer fram av det grove kartet. For Talvik sentrum med sjøfronten er det forutsatt utarbeidet egen områdeplan som skal avklare arealbruken nettopp på bakgrunn av at det har kommet ulike signaler fra bygda om hva man ønsker at dette arealet skal benyttes til. Idrettsanlegg 14. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Utvidelse av idrettsanlegget i Talvik må sikres Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 15. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Isnestoften: Dyrka og dyrkbare arealer må ikke omdisponeres. Benytt uproduktive arealer til utbyggingsformål. 16. Håkon Solli, brev innregistrert Solli viser til reportasje i Altaposten 12. november hvor det står at Melsvik mister 188 daa til hytter og fritidsboliger, men at dette stort sett er skogsområde. Dette betegner Solli som feilinformasjon, da det i Melsvika er dyrket/dyrkbar mark. Samtlige eiendommer har beiterett i utmarka. 6

7 Hensynssoner 17. Toften velforening, brev datert Bevaring av kulturmiljø: Foreslår at et annet område avsettes til bevaring av kulturmiljø som av lokalbefolkningen ansees å være mer bevaringsverdig (Storhaugen, Valen og Sommernes). 7

8 Kåfjord skolekrets Generelle innspill 18. Kåfjord bygdelag, brev datert Det ønskes ikke scooterløype fra Auskarnes, slik noen foreslo på folkemøtet i Talvik. Boligbebyggelse 19. Knut Rydningen, brev datert Rydningen foreslår at deler av hans eiendom omdisponeres fra friluftsformål til boligformål. Omdisponeringen gjøres mulig etter at E6 er omregulert gjennom Kvenvik 20. Kåfjord bygdelag, brev datert Kåfjord trenger attraktive boligtomter, og bygdelaget er derfor positive til boligfelt på kreta sør øg utvidelse av eksisterende boligfelt på Stokstadbakken. 21. Nordbohus Østlyngen AS, e-post datert Firmaet kjøpte i 1997 ferdig regulerte og byggeklare tomter på Simanes. I tillegg kjøpte firmaet noen tilliggende eiendommer som de mener de fikk signaler på fra kommunen ville være uproblematisk å bygge på. Firmaet registrerer nå at eiendommene ikke er avsatt til boligformål i forslag til rullert arealdel, og ber om at dette endres. Fritidsbebyggelse 22. Odd Walseth, brev datert Walseth har tidligere i planprosessen bedt om at det skal åpnes for hyttebygging på eiendommen gnr 15 bnr 52 i Alta. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget pga adkomst, infrastruktur og friluftshensyn. Walseth imøtegår denne argumentasjonen og viser til at flere andre har fått etablere hytter innenfor 100-metersregelen Offentlig og privat tjenesteyting 8

9 23. Kåfjord bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker å overta de arealene som vegvesnet pr i dag benytter på Strømsnes til bygdehus. Fritids- og turistformål 24. Kåfjord bygdelag, brev datert Auskarnes: Parkeringskapasiteten på Auskarnes bør økes, pr i dag er det kun areal til snuplass og 2-3 biler. Kreta nord: Bygdelaget ønskes tatt med i planprosessen. Kommunen bør også invitere Kåfjord jeger- og fiskeforening og NCC avd Alta. Mathisdalen: Caravanoppstillingsplass bør ikke etableres i tilknytning til p-plassen. Bygdelaget er redd for økt trafikk og forurensning av vannet.men p-plassen bør utvides. 25. Rambøll på vegne av Øystein Volden, brev datert Volden ønsker å bygge turistanlegg på nordsiden av Langstrømneset i Kåfjord (ved tunnellinngangen, mot sjø), og ber om at dette arealet avsettes til turistformål. 26. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Det bør ikke anlegges faste caravanoppstillingsplasser på Kreta hvor caravanklubben skal disponere området. Dette er et viktig friluftsområde for allmennheten hvor Alta kommune bør ta ansvar og drifte området. Næringsbebyggelse 27. Jan Inge Nilsen, e-post datert Nilsen er skeptisk til nytt industriområde på Kvenviknes, bla på bakgrunn av negative erfaringer med industriområdet som er på Simanes mht støy og trafikkproblemer. Folk bor her fordi man ønsker å være på landet. 28. Knut Karlsen, e-post datert Beboerne på Simanes er sterkt i mot at det etableres industriområde på Kvenviknes, og er redd dette bare er første ledd i å bygge ut hele Simanes til industri. Folk har bosatt seg her fordi det er naturskjønt og landlig. Ved evt salg vil det bli dårligere pris på eiendommene. Vil kommunen dekke tapet. Dersom industriområdet likevel etableres, ber Karlsen om følgende: 1) Fylle ut Leirbukta og anlegg båtplasser til beboerne 2) Lag myk/fin adkomst til industriomr 9

10 3) Skjerm boligbebyggelsen mot innsyn, støy og støv fra indutriområdet 29. Grieg Seafood Finnmark AS, e-post datert Dersom prosessanlegget skal flyttes fra Simanes til Møllenes vil det være behov for godkjent ventemerdanlegg på Møllenes (slik man i dag har på Simanes). Dette bør i tilfelle inn i planen. 30. Kåfjord bygdelag, brev datert Det bør stilles estetiske krav til samenes salgsboder langs E6, det samme gjelder krav til hygiene for både selgere og kjøpere (toaletter med mer) 31. Kerstin S. og Juha Pirskanen, brev datert Pirskanen ønsker ikke at det skal etableres industriområde i Kvenvikbukten. Det ødelegger leveområder for dyr og livskvaliteten til de som bor i området. De har kjøpt hus i dette området for to år siden, og har spørsmål knyttet til hvem som er ansvarlig for tapt verdi på eiendommen samt andre ulemper som det nye industriområdet og økt trafikk til dette potensielt kan medføre. 32. Kvenvik bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker ikke mer industri i boligområdene/simanes. Rydd heller ut butikker, lager, kontorer og annen virksomhet i Bukta og etabler sjørettet industri her. I Kvenvik er det observert leire i fjæra mellom Kvenvik og Simanes, veistandarden ut mot Simanes er dessuten under lavmål, bla mangler g/s-veg. 33. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert det må i detaljplanarbeid for Simanes og Kvenviknes industriområder også utredes i fht konsekvenser for befolkningens fysiske og psykiske helse, det være seg støy, trafikkfare, redsel for ulykker med mer. Dette bør inn som en generell bestemmelse for alle utbyggingsområder i Altasamfunnet Idrettsanlegg 34. Per-Espen Kjellmann, brev datert I retningslinjenes pkt står det Kvenvik motocross, utvidelse. Motocross bør byttes ut med motorsportsanlegg. 10

11 35. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er arealene til ulike aktiviteter på Kvenvikmoen ivaretatt, herunder skytteraktivitetene? 36. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Dersom aktiviteten på Kvenvikmoen skal utvides bør det lages en plan for hele området Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 37. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Kvenvikneset: Spar dyrka mark og flytt foreslått industriområde nærmere byen. Sjø- og vassdrag med strandsone 38. Kåfjord bygdelag, brev datert Friluftsområde i sjø: Bygdelaget er veldig fornøyd med at tidligere oppdrettslokalitet i Storvika skal utgå og omdefineres til friluftsområde i sjø. Marina: Marina ønskes på Strømsnes 11

12 Øvre Alta skolekrets Boligbebyggelse 39. Kathrine Skau, brev datert Det er positivt at det settes av boliger midt i bygda. Hun forutseter at infrastruktur som vei, g/s-veg med mer utbedres tilsvarende. Skau ønsker imidlertid ikke at det skal settes av areal til hundekjørere i bygda, men de ulemper dette medfører av støy, lukt og slitasje på terrenget, bla pga terrengkjøretøy som benyttes til trening. 40. Eiby ungdomslag, brev datert Når det gjelder Vangen er dette et underskuddsforetak som ungdomslaget ønsker omdefinert til leiligheter. Disse kan selges og nytt grendehus etableres på Røstan. Det bør være sammenheng i skiløypa mellom Røstan og Detsika. 41. Jo Tore Lampe, e-post datert Lampe ønsker å sette av hele eller deler av eiendommen 24/218 til boligformål. 42. Tove Kjelsberg Karlsen, brev datert Kjelsberg Karlsen ønsker å kunne fradele boligtomter på sin eiendom 24/76 i Eiby. Eiendommen ligger inntil Eibyveien og er bevokst med skog. 43. Rune Waaler, brev datert Waaler viser til sin tidligere reguleringsforespørsel om etablering av boligtomter for hundekjørere på sin eiendom i Borkhus, Eiby. Han mener det på bakgrunn av protester og nærhet til boligtomter ikke bør tillates hundekjører-boliger i Lundmark. Den kan flyttes til Borkuseiendommen23/22. her kan det etableres 2-3 tomter. 44. Alta senterparti, brev datert SP støtte landbruksnemdas forslag om å verne 17 daa jord ved Lærer Rustens vei Fritids- og turistformål 45. Eiby ungdomslag, brev datert

13 Eiby UL har overtatt en hytte fra FeFo ved Nallovarre/Gampvannslia. De ønsker at det i planen avsettes egnet areal til hytta med tilhørende aktiviteter (jaktsti, skilløype, hundeløype med mer). 46. Brev fra Kari Anne Skoglund Paulsen, e-post datert Skoglund Paulsen ber om at det tilrettelegges for ridestier vintertid.det er farlig å ri langs vei, og ikke tillatt å ri i skiløypene. 47. Roger Larsson, brev datert Larsson viser til sitt tidligere innspill i planprosessen om etablering av caravanoppstillingsplass på hans eiendom. Han mener hans forslag ligger mer usjenert og idyllisk til enn den caravanoppstillingsplassen som er lagt inn i planforslaget i enden av Gargiaveien. Det drives heller ikke jordbruk på eiendommen i stor grad, og den ligger for langt unna for beite. 48. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Boazu sàmi siida må sikres utviklingspotensial Næringsbebyggelse 49. Roger Johnsen, brev datert Johnsen har flere eiendommer i Sorrisniva/Øvre Stengelsen som han ønsker å videreutvikle både som landbrukseiendommer og til eneboliger, produksjonslokale for diverse matprodukter, salgslokale/butikk med mer. I tillegg ønsker han å øke andelen dyrket mark på eiendommene 35/35 og 35/40. På eiendommen 22/8 i Øvre Stengelsen ønsker han å etablere sommerbolig. 50. Eva Paulsen, brev datert Paulsen har innspill til egen eiendom i Storgjerdet i Øvre Alta; 24/4,35 og 130. De ønsker ikke at deler av denne landbrukseiendommen skal benyttes til gang- og sykkelveg, da dette vil berøre forproduksjonsarealer. Hun og samboeren har planer om å starte med et nytt prosjekt innenfor grønn omsorg/inn på tunet med aktiviteter for barn og bofellesskap/leiligheter for eldre. Paulsen ber derfor om at eiendommen omdefineres fra ren landbrukseiendom til en kombinasjon mellom landbruk og næringsformål. 13

14 51. Jon Thomassen, brev datert Thomassen er skeptisk til forslaget om å tillate spredt næringsvirksomhet på eiendommen 34/162 på Gammelslåtten/Holmen. Han frykter etablering av hundegård, med de ulemper dette medfører av bråk og forurensning. 52. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet går mot etablering av industriområde på Stengelsen, men foreslår Sokkelvmoan i stedet. Tangenbrua oppgraderes og det legges til rette for g/s-veg. Idrettsanlegg 53. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er hoppbakkene i Eiby ivaretatt i planforslaget? Er den sikret utvidelsespotensial? Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 54. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Øvre Alta/Lærer Rustens veg: Behold som LNF. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 55. Alta senterparti, brev datert Mikkelgrinda og Tøllefs vei ned til skolen stenges ikke, men gjøres enveiskjørt for trafikk som kommer i retning skolen fra Gargia/Eiby - Ved avkjørsel fra Gargiaveien må Detsikaveien utstyres med rekkverk og gatelys fram til Sorrisniva bru for bedre trafikksikkerhet for skolebarn og dyr 14

15 Gakori skolekrets Boligbebyggelse 56. Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Det er beklagelig at Skoddevarre bygges ut. Må skjerme Gakorivann mot ny bebyggelse Hensynssoner 57. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Hjemmeluft må man sikre vern av kulturminnene og legge til rette for bærekraftig utvikling av opplevelses- og museumsdelen 58. Alta museum, verdensarvsentret for bergkunst, brev datert Den planlagte gang- og sykkelstien som er planlagt i strandsonen kommer i konflikt med områdefredede verdensarvområder i Hjemmeluft og på Amtmannsnes - Framtidig boligareal som ligger inntil verdensarvområdet i Hjemmeluft kommer i konflikt med hensynet til kulturminnene. Planene må revurderes med mindre man ønsker å sette verdensarvstatusen i fare. 15

16 Bossekop skolekrets Generelle innspill 59. Knut-Steinar Taknes, e-post datert Taknes er beboer innenfor område i Bossekop hvor det foreslås bruk av skifer som taktekke. Han ønsker ikke at kommunen skal tvinge folk til å bruke skifer, da dette er et dyrk taktekkingsmateriale. Det er imidlertid ok å forlange grått, skiferlignende taktekke. Boligbebyggelse 60. Pettersen Eiendom & Consulting AS, brev datert Innspillet gjelder eiendommen 27/445 (Mathilassi snekkeri i Bossekop). Arealet er i planforslaget satt av til næringsformål. Firmaet ønsker at arealet avsettes til blandet formål bolig/næring. Sentrumsformål 61. COOP Finnmark SA, brev datert Sone for indre by: COOP ber om at også tomten deres på Thomasbakken defineres inn i sone for indre by. COOP stiller spørsmålstegn ved hvorfor Bossekop sentrum ikke er definert som sentrumsformål i plankartet? Bossekop fyller alle kriterier for å være sentrumsområde; detaljhandel, kjøpesenter mm. COOP ønsker at grensen for Bossekop sentrum utvides til Thomasbakken slik at også tomten deres på Altahøyden inngår i Bossekop sentrum. Dersom tomten til COOP på Thomasbakken defineres som sentrumsformål vil det være lettere å få etablert en handelspark her. Obs-konseptet egner seg ikke å legge midt i Alta sentrum pga tilgjengelighet for biler med hengere og varelevering. Skiltplanen er lite hensiktsmessig mht størrelse, utforming og antallet skilt på en bygning. Den bør derfor revideres. 62. Alta næringsforening, brev datert Områdeplanen for Bossekop sentrum bør prioriteres. Den bør også innbefalle BUL sitt anlegg på Breverudmya, samt Nielsenberget (utsiktspunkt mot Haldde). Næringseiendommene i Bossekop forventes tillatt omdefinert til annet enn ren næringsvirksomhet, i alle fall fra 2. etg og opp. 16

17 63. Alta senterparti, brev datert Alta senterparti er for COOPs planer om å etablere kjøpesenter på Thomasbakken. 64. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - COOP sin eiendom på Thomasbakken må inkluderes i arealet som defineres som indre by. Det refereres til medlemsmøtets enstemmige vedtak om at COOPetableringen ikke har blitt fulgt opp på en positiv måte. 65. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Bossekopmarkedet bør utvikles som kulturhendelse og arrangement. Jf markedet i Jokkmokk. For eksempel kan det igangsettes et eget utviklingsprosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge og andre aktuelle samarbeidspartnere. ÀSS bidrar gjerne i dette arbeidet. Offentlig og privat tjenesteyting 66. Kommunalteknikk, e-post datert Kommunalteknikk ønsker å oppføre et renseanlegg på eiendommen 27/5. Anlegget krever utfylling i sjø og et to-etasjes bygg. Kommunalteknikk ønsker å Hvis dette skal kunne etableres uten plan må tiltaket inn i kommuneplanen. Næringsbebyggelse 67. BUL, brev datert BUL-huset er i planforslaget avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Det må også kunne tillates bolig, forretninger og kontorer her. 68. Knut Rydningen, brev datert Rydningen ber om at han boligeiendom gnr.27 bnr.119 like øst for Thon Hotel i Bossekop settes av til en kombinasjon av bolig- og forretningsformål. 69. Alta næringsforening, brev datert Områdeplanen for Bukta industri- og kommunikasjonsområde må fremskyndes for å gi eksisterende aktører forutsigbarhet i fht investeringer. Det visuelle inntrykket må vektelegges 17

18 mhp turisme/cruisehavn. Nærmest e6 bør det tillates noe mer blandet aktivitet og bebyggelse enn lenger bak. Idrettsanlegg 70. BUL, brev datert Det må avsettes tilstrekkelig areal til idrettsformål i nærområdene. Ved etablering av nye boligområder må det også settes av areal til nærmiljøanlegg (skilek, fotball og lignende). Ut fra Breverudanlegget må det også sikres løyper via Altahøyden/Thomasbakken/ Storgjerdsbakken og til Sorrisniva for kjøring med bla hundespann. 71. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er det tilstrekkelig med areal til BUL sitt anlegg på Breverud? Kan eksempelvis en framtidig ishall legges her? Skøytesporten? Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 72. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Altahøyden, syd: Bevar til landbruksproduksjon. Utnytt sjøretta arealer til denne type industri. - Skoddevarre: Areal på fjellgrunn kan bygges ut. Dyrka og dyrkbare arealer langs Skoddevarrevegen bør bevares til LNF Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 73. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ber kommunen prioritere arbeidet med å sikre trafikkarealene i Skaialuft for myke trafikanter. 74. Britt-Kirsti og Svein Simonsen, e-post datert Simonsens er fornøyd med at det planlegges rundkjøring i Kirkeveien. De ber om at Vannveien stenges med en gang da det er trafikkfarlige situasjoner her hver dag. Dråpen som Morris Thomassen skal etablere i krysset har ingen funksjon og bør kuttes ut. 18

19 19

20 Komsa skolekrets Generelle innspill 75. Odd Oppheim, e-post datert Oppheim har personlig sans for tenkningen bak å anspore til det estetiske ved å bruke skifer som taktekke, og dette burde kommunen tenkt på for lenge siden. Men han stiller spørsmålstegn ved hvordan områdene er valgt ut, og at man velger å gå på en tvangsløsning som det er vanskelig å få folk med seg på. 76. Kjetil Nilsen, Randi Myklebust og Egil Myklebust, brev datert Konklusjon: Skiferuttrykk i Alta bør ikke gjennomføres ved tvang. Har takskifer som produkt en framtid, tror vi mange nok vil velge det frivillig slik at kommunen vil beholde tilstrekkelig skiferuttrykk i framtida. Bevaring av fortidsminner og ren gjenreisningsbebyggelse som sådan, krever helt andre tiltak enn pålegg om skifertak uansett bygningstype i enkelte områder og bør vurderes uavhengig av et mer generelt ønske om skiferuttrykk i Alta. Alta kommune bør ta ansvar for at Altas skiferhistorie uttrykkes på en annen måte enn det foreliggende planforslaget tilsier. Boligbebyggelse 77. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - Lille Komsa må bevares som friluftsområde, og ikke settes av til boligformål 78. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet foreslår økt boligbygging i Sandfallet, fra Holstbakken til Elvebakken. Sandfallplatået vernes. - SP går ikke inn for bygging av boliger i Lille Komsa Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Utbygging i Lille Komsa bør begrenses - Sandfallet bør ikke bygges ut 20

21 Sentrumsformål 80. Opplysningsvesnets fond, brev datert OVF ønsker som grunneier på Prestegårdsjorda å understreke at de støtter forslaget om å legge området ut til utbyggingsformål. 81. Grete B. og Terje Heggeli, brev datert Heggeli s går i mot omdisponering av Prestegårdsjorda til sentrumsformål da dette betyr nedleggelse av driften på gården. 82. Alta senterparti, brev datert Prestegårdsjordet må ikke omdisponeres fra LNF til sentrumsformål 83. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - COOP sin eiendom på Thomasbakken må inkluderes i arealet som defineres som indre by. Det refereres til medlemsmøtets enstemmige vedtak om at COOPetableringen ikke har blitt fulgt opp på en positiv måte. 84. Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Fortett/øk utnyttelsesgraden på Alta sentrum. Oppfordre NRK og andre til å bygge i høyden - Gjør sentrum mer attraktivt ved å etablere flere grønne områder, herunder lekeplasser, akebakker og skateboardbane Offentlig og privat tjenesteyting 85. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ser positivt på at kommunens tomt til tidligere uteseksjon nå foreslås omdisponert til offentlig tjenesteyting. 86. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Planen må ivareta - areal til samisk kulturhus i sentrum - behovene til en samisk skolekrets i Komsa - behovene for arrangering av eksempelvis Samisk uke i sentrum 21

22 Næringsbebyggelse 87. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ønsker at eksisterende industriområde på Westamarintomta omdisponeres til boligformål og ikke benyttes til industri, som planen åpner for. 88. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget, dog uten realitetsvotering; - det må avsettes areal til henging av fisk på Innerberget på Amtmannsnes Fritids- og turistformål 89. Finnmarksløpet AS, e-post datert Finnmarksløpet ønsker at traseen som de skal bruke ut fra Alta sentrum skal gå i en parallell trase til dagens g/s-veg, og ikke langs eksisterende g/s-veg slik planforslaget legger opp til. Idrettsanlegg 90. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Altabakken må sikres i planen som idrettsanlegg - Alta IFs arealbehov på Aronnes må sikres, herunder p-plasser - Det er bra at Engesetskogen er avsatt til idrettsformål - Det bør gis planpremisser som sikrer ivaretakelse av lysløypenettet i Komsa når denne Lille Komsa detaljplanlegges. Herunder er det viktig å klarere ansvarsforhold med mer. Totallengden på 15 km bør opprettholdes - Paintballklubben trenger arealer. Aktuelt areal bør ligge sentralt. Fjellhallen i Komsa kan eksempelvis benyttes om vinteren, Komsa om sommeren. 22

23 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 91. Tanja Elina og Stian Lund-Lyngmo, brev datert Lund-Lyngmo stiller spørsmålstegn ved arealbehover for veg som ble vedtatt i egen reguleringsplan for busslomme med mer i Gymnasvegen, og ber kommunen vurdere dette på nytt i rulleringen. Grønnstruktur 92. Arnfinn Sarilla, brev datert Sarilla foreslår en endring av traseen for strandpromenade ove Amtmannsnes slik at den i større grad følger strandlinja utover mot fyrlykta. 93. Alta Fiskarlag, brev datert Fiskarlaget foreslår å sette av et område på Amtmannsnes/Innerberget til fiskeriformål. Det er behov for å henge fisk, selge fisk fra båt, etablere fisketorg med salgsmuligheter med mer. Kai med flytebrygge og langringsplass er det også behov for. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 94. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Flott at kommunen foreslår bygging i Lille Komsa, Sandfallet og Skoddevarre. Kommunen bør i større grad ta konflikten med turgåere og private grunneiere i stedet for med landbruket og de matproduserende arealene. - Prestegårdsjorda/Prestegårdsbakken: Bevar til landbruksformål Sjø- og vassdrag med strandsone 95. Barn og unges representant i plansaker, brev datert Eksisterende båtstø i Skajaluft bør ikke bygges ned med industri 23

24 Hensynssoner 96. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Kommunen må ivaret hensynet til - bevaring av kulturminner i Komsa, herunder spor etter komskulturen og sieiden Àhkku 24

25 Aronnes skolekrets Offentlig og privat tjenesteyting 97. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert AKG må avmerkes på plankartet som offentlig og privat tjenesteyting Næringsbebyggelse 98. Aronnes gartneri, brev datert Aronnes gartneri mener arealet som er avsatt til næringsformål (gartneri) er for strort. Deler av dette bør være naturområde vann (kjossystemet). Næringsformål bør dessuten byttes ut med landbruksformål. 99. Mesta Eiendom AS, brev datert Mesta ber om at eiendommen på Aronnes avsettes med et mer fleksibelt fomål enn det som ligger i planforslaget (industri). Mesta ønsker at det også skal være tillatt å etablere forretningsformål, kontor-, lager- og logistikkvirksomhet. Idrettsanlegg 100. Alta IF, brev datert Alta idrettsforening ønsker å gjøre krav på resterende tilgjenglig areal i Engsethskogen Aronnes, for fremtidig benyttelse i forbindelse med en eventuell utvidelse av Alta idrettspark. Grønnstruktur 101. Aronnes skole, brev datert Skolen er en flittig bruker av Knudsendalen og nærmiljøet på Sandfallet. Skolen har en egen gapahuk og tilhørende lekeområde der det nå planlegges boligbygging. Skolen bruker også Sandfallet til undervisning og læring, og rektoren vil protestere mot at det legges ut til boligformål her. 25

26 Elvebakken skolekrets, inkl Kaiskuru Generelle innspill 102. Lillian Suhr Thomassen, e-post datert Thomassen er imot at kommunen skal bestemme om innbyggerne skal ha skifertak eller ikke. Det fordyrer så mye at for enkelte blir det for stor belastning. Boligbebyggelse 103. Eiendomspartner AS, e-post datert På vegne av grunneieren fremmer Eiendomspartner forslag om at boligområdet i Patomella utvides med eiendommen 33/55 mot nord Jan Eilif Wisløff, brev datert Wisløff bor i Moveien, og ber om at et tilstøtende areal (31/479) som er regulert til næringsvirksomhet i reguleringsplan for Elvebakken sentrum skal avsettes til boligformål. Han er interessert i å kjøpe arealet slik at det blir mulig å bygge en bolig til på hans eiendom 31/306 Eiendommene inngår i hver sin gjeldende reguleringsplan. Det er ikke hensiktsmessig å endre formål på så små arealer i kommuneplanen. Wisløff må evt søke om endring av gjeldende reguleringsplan for å få tilleggsareal til sin boligeiendom fra næringsarealet. Næringsbebyggelse 105. Roald Johansen as, brev datert Firmaet har kjøpt Isaksen-eiendommen på Kronstad, benevnt som Tømmerveien på plankartet. De ber om at formålsbetegnelsen endres fra bygg- og anleggsformål til kombinasjonen bolig/forretning JARO Eiendom as, brev datert Det bør åpnes for industri/forretning også på østsiden av Betongveien på JAROs eiendommer. Arbeid med områdeplanen bør igangsettes umiddelbart, og omdøpes til Bukta havn-, trafikk- og handelsområde. 26

27 107. Diverse næringsaktører i Bukta, brev datert Innspillet kommer fra Thermoglass, Vernesentret, Brødrene Ek, harila AS, VIMA eiendom samt Haldde arkitekter as. Disse aktørene foreslår at det langs E6 i Bukta tillates mykere næringsvirksomhet som skjerm for den mer tyngre næringsvirksomheten som planlegges i området Finnmarkseiendommen, brev datert Støtter forslaget om områdeplan for Bukta industri- og kommunikasjonsområde Idrettsanlegg 109. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er det satt av tilstrekkelig areal til idrettsanlegget i Kaiskuru, herunder nye, større hoppbakker? Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 110. Avinor, brev datert Avinor ber om tilleggsareal til lufthavnområdet fra Altagård. Med mindre dette legges inn i planen fremmer Avinor innsigelse til forslaget. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 111. Torfinn Reginiussen, brev datert Det er avsatt et område for spredt bebyggelse i Lille Raipas med 5 nye boenheter. Reginiussen mener det er potensial til å utvide dette til 8-10 enheter. Sjø og vassdrag med strandsone 112. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Behovet for lokalisering av fiskehjeller, eksempelvis Innernesset på Amtmannsnes 27

28 Saga skolekrets Boligbebyggelse 113. Lars Klemets, e-post datert Ingrid og lars Klemets har tidligere i planprosessen gitt innspill om at planen bør åpne for fradeling av 4 boligtomter på deres eiendom 38/152 i Transfarelv. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget på bakgrunn av usikkerhet knyttet til flom, samt manglende g/s-veg fra området til skole og andre nærmiljøfunksjoner. Klemets bestrider flomfaren og ber kommunen vurdere innspillet på nytt Johan A. Mienna, brev innkommet Mienna foreslår å sette av hans eiendommer 38/284 og 294 til boligformål. Eiendommene er i dag LNF-område Håvard A. Hagen, brev datert Ved regulering av Aspemyra boligområde må alle berørte varsles. Hagen opplyser at de som allerede bor der ikke har fått informasjon om planer og framdrift. Vanntrykket må bedres før det tillates nye boliger her.gamle gjerder og pggtråd må fjernes. Veien inn til Skogvannet, samt forbi Saga skole må asfalteres. Lys mangler ved Saga skole. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 116. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Sagli: 30 daa fulldyrka areal må tas ut av planforslaget. Dette gjelder 38/576. Samtidig må grensen stoppe ved 38/240 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 117. Per A. Johansson, brev datert I planforslaget er ligger forslag om stenging av nedre del av Mardalsveien som bilveg, og at denne delen blir g/s-veg. Johansen ber på vegne av beboerne i mardalsvegen 5, 7 og 11 om at det likevel skal være mulig å kjøre til disse, nevnte eiendommene selv om vegstubben blir omgjort til g/s-veg. Årsaken til dette er at det ellers vil bli mye lenger kjøring for disse eiendommene til bla skole, arbeid med mer. 28

29 Grønnstruktur 118. Nerskogen IL, brev datert Idrettslaget ønsker at alt av turløyper frfa kaiskuru til Transfarelv skole, akebakken ved Saga skole og Aspemyra alpinalegg avsettes til grønnstruktur i planen. Edn adkomstveg fra saga skole til skogvannet under fjellet burde også vært sikret som grønnstruktur Geir Thomassen, brev datert Thomassens eiendom i Saga er pr i dag en landbrukseiendom. I planforslaget er den satt av til boligformål. Thomassen ber om at planforslaget endrer planstatusen tilbake til LNF. 29

30 Tverrelvdalen skolekrets Boligbebyggelse 120. Toril S. Suhr, brev datert Suhr foreslår å sette av fire boligtomter på eiendommen 35/33 langs Sæterveien i Tverrelvdalen til boligformål Kenneth Jonas, brev datert Det må åpnes for spredt bebyggelse på 3-5 boliger på Gamnes og Mardal i Tverrelvdalen 122. Lars Hapalahti, brev datert Det er tidligere i planprosessen gitt innspill på å avsette eiendommen 35/42 i Tverrelvdalen til boligformål. Grunneierne er misfornøyd med at kun 1/3 av eiendommen er foreslått avsatt til boligformål, og ber om at saken vurderes på nytt Ivar Erling Aas, brev datert Aas foreslår å ta i bruk deler av hans eiendom 35/52 langs Gammelsætra til spredt boligbygging (to boenheter) Fritidsbebyggelse 124. Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Distriktet går i mot fortetting og utvidelse av hyttefeltet Bollo pga dette vil sperre av området som reinbeiteland - Distriktet går i mot mer hyttebygging i Joatka - Det bør utarbeides en rapport som viser konsekvensense hyttebygging har for reindrifta, spesielt hyttene i Joatka, Suoppat og Bollo Finnmarkseiendommen, brev datert Bollosetra: Anslått potensial 20. Mrk at reguleringsplanen som er under utarbeidelse har 26 tomter. Støtter for øvrig krav om områdeplan i Bollo 30

31 Fritids- og turistformål 126. Suoppat hytteforening, e-post datert Parkeringsplassen ved Suoppat-krysset i Stilla må utvides/dobles. Bommen bør flyttes til øversiden av parkeringsplassen for scooterløypa Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Distriktet er i mot etablering av caravanoppstillingsplass i Joatka slik at de som ikke har hytte her kan komme opp med campingvogner. Vognene fjernes ikke om sommeren, og det er dessuten en hel del etterlatenskaper som søppel, materialer og veger i terrenget. Aktiviteten er i strid med Altadommen fra Distriktet går også i mot etablering av parkeringsplass/caravanoppstilling i Stilla av samme grunn som over. Viktig trekkvei. Hvis skifernæringa ikke har bruk for området lenger, bør det tilbakeføres til reindrifta Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Stilla bør det reserveres arealer ved nullpunktet for å markere Altaaksjonen. Tilrettelegging for alment friluftsliv bør skje nedenfor bommen og i samråd med reindrifta Idrettsanlegg 129. Tverrelvdalen idrettslag, brev datert Idretten må sikres arealer i den nye planen, bla løypetraseer, skileikanlegg med mer. Volleyballhallen på Tverrelvdalen skole ønskes utvidet til fullverdig håndballhall, og arealer til dette må sikres. Videre må det være tilstrekkelig med g/s-veger i Tverrelvdalen, både mht trafikksikkerhet og muligheter for fysisk aktivitet Alta idrettsråd, brev datert 07. og Idrettsrådet ber kommunen ta hensyn til innspillet fra Tverrelvdalen IL Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 131. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Kvitberget/Tverrelvdalen: Kan bygges ut, men etabler buffersone mot LNF 31

32 - Sønvismoen: Bortsett fra gnr.35 bnr.30 bør statusen endres fra spredt bebyggelse i LNF til utbyggingsområde med krav om plan. 35/40 settes av til LNF - Mobakken vest: Grensen for nytt utbyggingsområde må gå i skogsveien, ikke på begge sider slik det er foreslått i planen Hensynssoner 132. Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Området som omfattes av hensynssone for reinbeitefri sone er kun midlertidig, og tilhører egentlig reindrifta.kalvingsland om våren og beite på høsten. 32

33 Rafsbotn skolekrets Generelle innspill 133. Rafsbotn grendelag, brev datert Eksisterende scooterløype opp ulvelia må beholdes og tillates utbedret. Laget støtter for øvrig Rafsnes bygdelag og Rafsbotn IL sine innspill Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til scooterløype fra Rafsnes-området til Ulveelvlia, evt annen løsning Rafbotn idrettslag, brev datert og Idrettslaget ønsker at scooterløypa fra Nikkihompen og op Rafsbotnlia skal forlenges ned til RIL-huset. Det kjøres mye ulovlig på denne strekningen i idrettslagets løyper. Boligbebyggelse 136. Elin Uglebakken Hansen, e-post datert Uglebakken ønsker at hennes eiendom gnr 40 bnr 18 innerst i Saunaveien i Rafsbotn avsettes til boligformål Rafsbotn grendelag, brev datert Vasskog, nord brukes til friluftsformål, og bør ikke avsettes til boligformål. Området Rafsbotn, nord bør strekkes helt opp til flaten til Bellika. Det bør avsettes areal til boligfelt utover mot Russeluft, fra Kåre Pedersen og til Jonasbakken. Dette er det beste området for etablering av boligfelt i Rafsbotn Bjørnar Andersen, e-post datert Påpeker at eiendommen 40/268 allerede er frigitt til boligformål, og må avsettes i planen til dette formålet Russeluft grendelag, brev datert

34 Laget mener det må tilrettelegges for flere boligtomter enn det planen åpner for. I Russeluft kan det åpnes for 13 boligtomter Knut-Ivar Bellika, e-post datert Bellika foreslår at hele 42/2 på Elvehaugen avsettes til boliger (I planforslaget inngår bare deler) Håvard A. Hagen, brev datert Det bør tilrettelegges for flere boligtomter i Russeluft Mette Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at hun har planer om å selge 5-10 boligtomter på sin eiendom 37/68 (skal det egentlig være 42/54?) Roald Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at han har planer om å selge seks boligtomter på sin eiendom 42/60 og to hyttetomter på 42/ Hansens sameie, brev datert Hansens sameie opplyser at de har planer om å fradele hustomter i Russeluft (43/4) Torleif Johansen, brev datert Johansen ønsker at hans eiendom gnr 42 bnr 118 omdefineres fra LNF-spredt til boligformål Jarl Inge Roxrud, brev datert Roxrud ønsker at hans eiendom gnr 42 bnr 48 skal omdefineres fra LNF-spredt til boligformål. Han ser for seg fradeling av inntil 2 daa store tomter Jens Anfinnsen, brev datert Anfinnsen ønsker å bygge boliger på sine eiendommer i Russeluft (43/6,59), også sør for Russeluftveien. I tillegg ønsker han å realisere et reiselivsprosjekt basert på mc-turisme, med pakketurer, utleiesyler, naust og fritidsboliger, og her ønsker han å ta i bruk eiendommen både på nord- og sørsiden av vegen. 34

35 148. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at arealene i tilknytning til Rafsnes camping og området rundt Rafsnesbukta omdisponeres fra LNF til bolig. Husdyr i området er en trafikkfare. Fritidsbebyggelse 149. Russeluft grendelag, brev datert Laget mener det må tilrettelegges for flere boligtomter enn det planen åpner for. I Russeluft kan det åpnes for 13 boligtomter Mette Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at hun har planer om å selge 10 hyttetomter på sin eiendom 37/68 (skal det egentlig være 42/54?) Rafsbotn grendelag, brev datert Hytteområdet Rafsbotnlia nedre bør ikke trekkes for langt ned i bygda, men innlemme arealene som Nordelva hytteforening ønsker å utvikle Norelvdal grunneierforening, brev datert Foreningen ønsker å avsette eiendommene 40/46 og 40/111 (som ligger inntil caravanoppstillingsplass som er foreslått etablert ved alpinanlegget) til fritidsformål. Dette ble foreslått allerede under varsling av planoppstart, men er ikke hensyntatt i planforslaget. Foreningen peker på at andre eiendommer forutsettes å krysse lysløypa for å få adkomst, samt at landbrukskontoret har uttalt at de frigir området til hyttebygging. Offentlig og privat tjenesteyting 153. Rafsbotn grendelag, brev datert En del av boligområdet Rishaugen bør avsettes til etablering av eldre-/omsorgsboliger, eksempelvis området vis-a-vis butikken Rafsbotn grendelag, brev datert Bygdelaget er fornøyd med at det er satt av areal til utvikling av skole. 35

36 Fritids- og turistformål 155. Rafsbotn grendelag, brev datert Det må anlegges marina i Russeluft. Bygdelaget ønsker ikke utvidelse av caravanoppstillingsplassen på Sarves. Det aktuelle området benyttes i dag av RIL til skirenn. Utvidelse av p-plassen er mer prekært, all den tid det åpnes for caravanoppstilling ved alpinbakken Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Rafsbotn bør det settes av areal til etablering av et sjøsamisk opplevelsessenter Råstoffutvinning 157. Rafsbotn grendelag, brev datert Hammari holder på å avslutte sitt masseuttak. Det er for mye filler på Ulvemoen, derfor foreslår bygdelaget å utvide eksisterende masseuttak Russeluft grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at bygda folk skal kunne ta ut masser i grustaket i Russeluft. Næringsbebyggelse 159. Rafsbotn grendelag, brev datert Område avsatt til næringsformål ved COOP bør utvides til også å omfatte annen privat grunn. Det bør også etableres et industriområde på Ulvemoen. Idrettsanlegg 160. Rafsbotn grendelag, brev datert Idrettslagets anlegg må sikres i planen, det samme gjelder inngåtte avtaler mellom Sarves as og RIL. Lysløypa må inn i planen. 36

37 161. Rafsbotn idrettslag, brev datert og Idrettslaget gir innspill om å tegne inn i plankartet eksisterende lys- og turløyper i kretsen. I tillegg ønsker de å bevare området Varasj (i planen benevnt som Vasskog nord) til friluftsformål for å sikre eksisterende løypetraseer. Idrettslaget ønsker ikke at caravanoppstillingsplassen på Sarves skal utvides, da den er i bruk til skirenn i regi av RIL Planlagt utvidelse av RIL sitt anlegg må også innarbeides, det samme gjelder hoppbakke. Skisser vedlagt Alta idrettsråd, brev datert 07. og Rafsbotn alpinanlegg, samt løypenettet til RIL må sikres i planforslaget Grav- og urnelunder 163. Rafsbotn grendelag, brev datert Bygdelaget er fornøyd med at det er satt av areal til etablering av gravlund. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 164. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal etableres sammenhengende g/s-nett mellom Rafsbotn og Alta. I tillegg ønsker man at Rafsnes skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg Rafsbotn grendelag, brev datert Det må bygges ut vann og avløp til hele bygda, herunder ut til Jonasbakken. Gang- og sykkelveg må etableres helt til Nikkihompen, langs hele Russeluftveien og helt inn til Alta. Grønnstruktur 166. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til turløype mellom Rafsnes og Rafsbotn. 37

38 Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift Se egne innspill ved omgjøring av LNF-spredt til rent boligformål under overskriften boligformål. Sjø- og vassdrag med strandsone 167. Rafsbotn grendelag, brev datert Tilgangen til sjø må sikres, herunder Elsefjæra som er et populært bade- og utfartsområde. Det må sikres båtopptrekk på Rafsnes og marina i Russeluft Russeluft grendelag, brev datert Etablering av båthavn/marina i Russeluft må prioriteres i denne planperioden. Det må videre tilrettelegges for friluftsliv i Elsefjæra med søppelldunker, toaletter og bålplasser. Tilrettelegging trengs også i Russeluftfjæra 169. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til båtstøer på Lille og Store Rafsnes, samt der hvor det er båtstøer pr i dag. I tillegg må det åpnes for å tillate naust. 38

39 Leirbotn skolekrets Boligbebyggelse 170. Kirsti Kristoffersen, e-post datert Kristoffersen ønsker å fradele to boligtomter på sin eiendom 43/38 og 43/110 i Kviby Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Forenignen er fornøyd med at det åpnes for spredt boligbygging i LNF-områder. Det burde åpnes for spredt bebyggelse i hele bygda, ikke bare i deler som det er snakk om i planforslaget. Fritidsbebyggelse 172. Håvard A. Hagen, brev datert Det er allerede mange hytter ved Arnebyvann, og det bør ikke fortettes med så mange hytter som nå foreslås, spesielt ikke i sørenden av vannet. Ved fortetting bør det holdes god avstand til vannet. Nye hytter burde heller legges mellom Laukvik og Svartskog for å unngå konflik mellom hytter og landbruk. Strandsonen må imidlertid sikres Arnebyvann hytteforening, brev datert I rullert plan foreslås det å utvide/fortette Arnebyvann hyttefelt. Foreningen påpeker at Arnebyvann er drikkevannskilde, og at 30 nye hytter er for mye. Det foreslås utvidelse mot sør, men dette er et viktig friluftsområde for hyttefeltet. P-plassen er allerede for liten, og denne må utvides Kviby jeger- og fiskeforening, brev datert Foreningen mener at det ikke må tillates utvidelse/fortetting av Arnebyvann hyttefelt. Vannet er et flott sted å introdusere barn til fiske. Dersom kommunen likevel velger å fortette feltet må man bevare en byggefri sone langs vannkanten på min 150m. Strandsonen fra elveutløpet og rundt til innerst i Sildvågen må forbeholdes fritidsfiskeinteressene Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert

40 Forenignen er mindre fornøyd med det store antallet fritidsboliger som det åpnes for i skolekretsen, og ber planmyndigheten vurdere hvorvidt fastboende skal bli minoritet i egen bygd. Fritids- og turistformål 176. Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Forenignen ber om at scooterløypestart innarbeides i planforslatget, og etterlyser samtidig kommunalt engasjement for å reparere skaden på scooterløypa Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør settes av areal til Rairufestivalen for å sikre vekst og utvikling av denne Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 178. Årøy bygdelag, brev innregistrert Se kommentar under fritidsformål infrastruktur på Årøya. Sjø- og vassdrag med strandsone 179. Håvard A. Hagen, brev datert Hagen mener at oppdrettslokaliteten som er foreslått på Tømmerneset må tas ut. Dette er et viktig område for sjøørret, og en naturlig ferdselsåre for sjølaksen. I tillegg er området viktig som friluftsarena og fiskeplass for lokalbefolkningen. Hagen peker også på fare for forurensning og lakselus og andre uheldige konsekvenser av oppdrettsvirksomhet som vi ikke har full oversikt over i dag. Oppdrettsvirksomheten i Altafjorden innenfor Lille Lerresfjord burde ikke vært tillatt Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Forenignen er ønsker ikke at det skal tilrettelegges for oppdrettsvirksomhet på Tømmernesset. Oppdrettsnæringen bidrar i stadig mindre grad til lokale arbeidsplasser, og representerer både miljøulemper og miljørisiko. Naust: Det bør tillates gulv i naustene. 40

41 181. Skillefjorden hytteforening, brev datert Hytteforeningen ønsker ikke oppdrett i Skillefjorden, og viser til at mens fisken forsvant da det var oppdrettsmerder her, har den nå kommet tilbake. I tillegg er oppdrettsanleggene med rustne foringsferger med mer visuelt skjemmende i et ellers naturskjønt område Leif Olaf Simensen, brev datert Simensen har hytte på Tømmerneset og ønsker ikke at det skal etableres oppdrett/fabrukkanlegg rett utenfor båtstøa. Han reagerer på at kommunen legger til rette for flere hytter i dette området, samtidig som det tilrettelegges for oppdrett Årøy bygdelag, brev innregistrert Årøy bygdelag ønsker ikke etablering av Kornbakken hyttefelt (FeFo)før fergekapasiteten er økt i helgene og veistandarden er forbedret. Hyttefeltet ligger nært fiskehjeller, og dette kan by på problemer med støy og lukt Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Skillefjorden bevares som oppdrettsfri sone av hensyn til lokale fiskere og sjøsamisk kultur 185. Alta senterparti, brev datert Skillefjorden må, som den siste oppdrettsfrie fjorden i Alta, fredes mot oppdrett Partiet Arja, brev datert Arja støtter Storekorsnes fiskarlag om ikke å tillate oppdrett i Skillefjorden. Arja støtter også Fjordfiskernes forening i deres kamp i Pollenområdet. Oppdrettsvirksomhet må legges til arealer som er mindre konfliktfylt enn her Storekorsnes fiskarlag, brev datert Storekorsnes fiskarlag - går ikke i mot oppdrett i Leirbotnområdet - vil ikke ha oppdrett i Skillefjorden. Dette er den eneste sidefjorden i kommunen hvor det ikke er permanent oppdrett. Viktig som referansefjord. Viktig gytefjord for torsk. Torskefisket har tatt seg opp etter at oppdretten forsvant fra fjorden 41

42 188. Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Akvalok på Tømmernes bør ut (friluftsinteresser, Altaelva) 42

43 Korsfjord skolekrets Generelle innspill 189. Nyvoll bygdelag, brev datert Skifertak: Folk må selv få bestemme hva de vil ha på taket. Fritidsbebyggelse 190. Erna Johannesen, brev datert Johannessen ber om at eiendommen 48/44 på Korsnesodden blir avsatt til fritidsformål Nyvoll bygdelag, brev datert Bygdelaget mener det er mulig å tilrettelegge for flere hytter sentralt i bygda dersom de ikke plasseres på dyrka mark, og viser til konkrete områder. Reingjerdet må flyttes slik at det blir mulig å bygge hytter på Rabben Cecilie Andersen, brev datert Andersen ber om at eiendommen 49/179 i Korsfjord avsettes til fritidsbebyggelse. Fritids- og turistformål 193. Nyvoll bygdelag, brev datert Parkeringsplassen ved scooterløypestart må utvides til ca 20 biler med hengere. Grunneier ønsker å selge tomt til Alta kommune. Videre ønskes utvidet areal til campingplassen 194. Jan Magne Andersen, brev datert Andersen ønsker å få utvidet p-plassen ved scooterløypestart, og er villig til å selge areal til dette. 43

44 Råstoffutvinning 195. Nyvoll bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker et felels grustak som de kan hente masse fra. I dag hentes det masse fra flere, og det ønsker man å unngå. Forlsag: 48/97, evt et nytt grustak i Kvatteggi. Næringsbebyggelse 196. Storekorsnes bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker at skolen som i planforslaget er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting avsettes til næringsformål. Grønnstruktur 197. Nyvoll bygdelag, brev datert Reingjerdet må flyttes fra Tverrfjellet til Råneggi-halsen, da Tverrfjellet har vært et viktig utfartsområde/utsiktspunkt og turløype i mange år. Reingjerdet hindrer adkomst hit. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 198. Nyvoll bygdelag, brev datert Bygdelaget mener det er mulig å tilrettelegge for flere hytter sentralt i bygda dersom de ikke plasseres på dyrka mark. Reingjerdet må flyttes slik at det blir mulig å bygge hytter på Rabben Jon-Håvar Haukland, brev datert Innspillet retter seg mot gnr 50 bnr 11 og 150 på nordsiden av Lille Lerresfjord. Eiendommene er i gjeldende kommuneplan avsatt til spredt bebyggelse i LNF. I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn er åpningen for etablering av spredt bebyggelse tatt ut. Haukland ber om at gjeldende planstatus videreføres, og at det tilrettelegges for etablering av et mindre antall spredt fritidsbygg. Det er allerede etablert vei, p-plasser, vann, avløp, naust med mer, slik at nye hytteenheter vil kreve minimale inngrep. Etablering kan dessuten skje uten at registrerte kulturminner berøres, herunder gammelt steingjerde. 44

45 Sjø og vassdrag med strandsone 200. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Kaia i Korsfjorden må rustes opp og utvides slik at lokale fiskere ikke må til Sørøya for å legge til kai Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 201. Alta senterparti, brev datert Alta SP ønsker bru fra Nyvoll til Korsfjord. I mellomtiden må ferjeleie ivaretas. Hensynssoner 202. Nyvoll bygdelag, brev datert Nedslagsfeltet til Nyvoll vannverk er for stort. Dette hindrer potensielle hyttetomter. 45

46 Rognsund skolekrets Fritidsbebyggelse 203. Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Planen bør ikke ha noen begrensninger ved antall hyttetomter. Dette vil begrense seg selv i fht etterspørsel. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 204. Fjordfiskernes forening, brev datert Det må etableres vei til Bia, da det nå er unge folk som har flyttet dit. Veien rundt Pollen må merkes av på kartet Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Kraftlinjenettet på hakkstabben bør samordnes. Eddekoppnettet med linjer vanskeliggjør landing med redningshelikoptre, samt at det er meget skjemmende. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 206. Bjørg S. Pettersen, brev innregistrert Pettersen har innspill til flere lokaliteter som bør avmerkes som hensynssone for ilandføring/henting av beitedyr til fastboende bønder; Vailasgoppi, Kvinnenes, Kjerringfjorden og Kobbebukt. Landbruksarealer må prioriteres før hyttebygging Fjordfiskernes forening, brev datert Områder med dyrket og dyrkbar mark er mangelvare, og bør ikke omdisponeres til fritidsboliger Ingse Marie K. Tvedt og Jørn Mikkola, e-post datert Tvedt og Mikkola ber om at det i planen avsettes areal til spredt fritidsbebyggelse (to enheter i tillegg til foreslått bolig) på Pollholmen/Myrvollnesset, jf kart. 46

47 209. Jorunn Elden og Sigrun Elden, e-post datert Elden ønsker å få satt av tre hyttetomter på eiendommen 54/5 og to hyttetomter på eiendommen 54/27. Begge eiendommene ligger på Altnes Daniel holm, e-post datert Område avsatt til spredt fritidsbebyggelse på Ishansenberget i Store Kvalfjord bør tas ut av planforslaget pga rasfare. Huset som står i Løvlia har sklidd 2-3 m på leira. Langfredag i 1948 gikk det dessuten et snøras i dette området som kostet to menneskeliv Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Beiteareal for bufe må ivaretas. Det driftes ikke jordbruk pr i dag, men det er hensiktsmessig å reservere arealer slik at dette faktisk kan gjøres dersom det blir etterspørsel i planperioden. I motsatt fall risikerer man at reindrifta overtar alt beiteland, også tidligere jordbruksområder. Sjø- og vassdrag med strandsone 212. Kristine og Bjørnulf Kristiansen, e-post datert Kristiansens protesterer på utvidelsen av opprettslokaliteten i Pollen. Dette er Rognsunds beste lakseplass. Anlegget blir dessuten til hinder for bla føring av sauer til beiteområder Bjørg S. Pettersen, brev innregistrert Pettersen mener at avsatt areal til oppdrettslokalitet i Kobbebukt må tas ut av planen. Dette anlegget kan flyttes til Tuttviknes eller Skarvberget Fjordfiskernes forening, brev datert Store Pollen må avsettes til friluftsområde sjø/land, slik det er i gjeldende plan - Oppdrettslokaliteten i Bekkarfjorden må flyttes lenger ut. Arealet inn mot land må frigjøres til fri ferdsel - Oppdrettslokaliteten i Pollen (Kobbebukt) er tredoblet i fht sist det var driftet her Lokaliseringen i gjeldende plan er heller ikke i samsvar med det man var blitt enig med lokalbefolkningen om. Lokaliteten uheldig i fhr forurensning, støy, tap av lakseplasser med mer. Konflikt oppstår mellom Kvalfjord (hvor ansatte bor) og Pollen. Oppdrettsvirksomheten er i konflikt med sjøsamiske interesser i området. Vurderer å anmelde kommunen og kreve erstatninger - Pollen, med sine fiskebåter bør få status som fiskerihavn. Det er kun en noenlunde bra liggeplass i Pollen som er etablert i offentlig regi. Flere fortøyninger og kaiplasser er nødvendig. 47

48 215. Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Området Havnbukt på Seiland bør settes av til fiskeri og fritidsbåter. Dette er også tatt opp i forbindelse med havneplanen Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Se for øvrig generelle innspill til planen i eget kapittel med innspill fra Næringsliv, lag, foreninger, partier med mer). Konkrete innspill til denne skolekretsen er følgende: - Det må sikres areal til utbedring/flytting av kai på Hakkstabben - Det er behov for areal til hjellplasser i Pollen - Bebyggelsen omkring Vinterseth i Pollen er uttrykk for samisk bosetting, og bør ivaretas for fremtiden 217. Ingse Marie K. Tvedt og Jørn Mikkola, e-post datert Tvedt og Mikkola ber om at oppdrettslokaliteten i Pollen blir fjernet. Det er i alle fall ikke rom for å utvide denne. Lokaliteten kommer bla i konflikt med Rognsunds beste lakseplass og sankegjerdet i Vailasgohppi. Avfall fra mærdenen trekker inn i Pollen. To lakseplasser er allerede blitt borte som følge av den eksisterende lokaliteten Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Akvalok i Pollen må reduseres i tråd med avtale i kystsonegruppa. Hensynssoner 219. Bjørg S. Pettersen, brev innregistrert Pollvannet må avmerkes med egen hensynssone/drikkevannskilde Fjordfiskernes forening, brev datert Pollvannet må avmerkes med egen hensynssone/drikkevannskilde. Foreningen gir også innspill til områder som man ønsker avsatt til ilandføring av beitedyr 48

49 Generelle innspill (på tvers av skolekrtser og formål) Generelle innspill 221. Reinbeitedistrikt 23C (Seainnus Navggastat), brev datert Distriktet (østsiden i Altafjorden) krever en konsekvensutredning før de kan tillate mer aktivitet innenfor sitt område. Reindrifta taper stadig mer areal som ikke kan erstattes. Areal er viktig for næringens eksistens, men de må stadig forsvare sin rett til å eksistere side om side med storsamfunnet. Til overmål blir de beskyldt for å være konfliktskapere, bremseklosser og maktovergripere. Når reinen blir presset ut av sine naturlige områder trekker den ned i bygdene. I slike tilfeller blir reindrifta beskyldt for å ha for mye rein. Reindriftsnæringa føler avmakt i fht å stadig bli innskrenket; og dette skaper usikkerhet mht videre drift, inntekt og tilhørighet Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Sameforeningen setter pris på at kommunen har deltatt på informasjonsmøte hos dem, og signaliserer at de gjerne deltar i slike sammenhenger for å fremme samiske interesser i planleggingen. Det er ca 950 personer i samemantallet i Alta, og mange barn får undervisning på samisk. Det samiske samfunnet lokalt må anerkjennes som en del av samfunnet i Alta. I planens formål bør derfor hensynet til ivaretakelse av samisk kultur, samiske næringer og samisk samfunnsliv tydelig inngå, jf ny planlov. Det gis en rekke konkrete innspill som er tatt med under angjeldende formål og/eller skolekrets Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Bra at folkehelse, universell utforming og barn og unge har fått et eget punkt i bestemmelsenes pkt 1.3 (krav til utredningstema ved nye reguleringsplaner) 224. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert og HS-sektoren mener planforslaget i stor grad fremmer folkehelselovens formål om bla folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessig forhold, forebygging med mer. En del innspill til endringer/tillegg har man imidlertid, og disse finnes under respektivt formål/skolekrets. Bestemmelser: Det gis innspill til konkrete formuleringer i bestemmelsenes pkt 1.3 om folkehelse og ROS i planleggingen. Forslag til nett-henvisninger og formuleringer av støybestemmelser Alta kommune, avd for oppmåling og byggesak, notat datert Avdeling for oppmåling og byggesak har en rekke innspill til bestemmelsene og konkretisering av disse. Blant mange innspill nevnes kort; 49

50 - min/maks-størrelse på boligtomter bør heves noe - tomt for hundekjørere. Hva gjør vi med tomtebehovet til andre liknende kategorier; eksempelvis tomt til de som driver hestesport? - Naust bør ut av bestemmelsen om samlokalisering av anlegg. Avstandskrav for øvrig bør være 5 km, ikke 10km. Gulv bør tillates. Taktekke bør være matt Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Avdelingen er i stor grad fornøyd med planens innhold og utforming, men har en rekke innspill til formuleringer/omformuleringer og tillegg til kart, bestemmelser og planbeskrivelse når det gjelder - data om biologisk mangfold - støy og forurensning, herunder grunnforurensning - standardklasser på hytteområder 227. Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Naturvernforbundet peker innledningsvis på at Alta har et høyt totalutslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet med Tromsø og andre steder i Finnmark. Planen bør derfor legge opp til å redusere bilbruk og annen energibruk. - Fortetting: Bygg byen innover, men ikke bygg ned landbruksarealer. Bolighus må vel kunne eksproprieres til fortettingsformål? - Passivhus er bra. Bygg flere 228. Loppa kommune, brev datert Loppa kommune har ingen merknader til forslag til kommuneplan for Alta. Boligbebyggelse 229. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør tilrettelegges for sommerboliger for reindriftsutøvere som har sommerbeite i Alta Fritidsbebyggelse 230. Jørgen Masvik, brev datert Valg av gulv i naust og båthus må byggherren selv få bestemme ut fra pengebok og bruk/renhold. 50

51 Offentlig og privat tjenesteyting 231. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Hvis Kronstadbanen får kunstgress er ikke behov for areal til sirkusplass løst i planforslaget 232. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Sett av areal til samiske barnehager, inkl utvidelse av eksisterende bhg til fire avdelinger - Ivareta arealbehovet til samisk språksenter 233. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert og Det må settes av areal til offentlig og privat tjenesteyting nært etablerte sentre i Alta for å betjene behovet for tilrettelagte boliger (eldre, funksjonshemmede med mer). Jf boligsosial handlingsplan Fritidsbebyggelse 234. Finnmarkseiendommen, brev datert Strøm til hyttefelt bør framføres i jordkabel der det ligger an til det. Bør inn i bestemmelsene - Bør det i bestemmelsene inn krav om etablering av veglag for bedre drift og vedlikehold av infrastruktur? - Bør bestemmelsene si noe om hvilken type infrastruktur som tillates etablert uten, hhv med plan? - Antall hytter for høyt? Det er lagt hytter i områder hvor det pr i dag ikke er etterspørseø etter hytter. FeFo vil ikke starte planlegging i områder hvor det ikke etterspørres tomter - Er det praktisk mulig å fortette alle hyttefeltene kommunen foreslår? Erfaringsmessig mye motstand fra eksisterende hytteeiere - Utvidelse av hytter på fjellet utenom godkjent plan. Bestemmelsene bør ta nærmere stilling til hva som tillates av modernisering/oppgradering, jf

52 Fritids- og turistformål 235. Barn og unges representant i plansaker, brev datert P-plasser i tilknytning til utfartssteder bør være store nok. P-plasser på begge sider av vegen vil skape trafikkfarlige situasjoner 236. Finnmarkseiendommen, brev datert Støtter forslag om etablering av brukerdrevede caravanoppstillingsplasser Råstoffutvinning 237. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert for råstoffområder må det stilles krav til støy i detaljplanene, herunder når på døgnet det skal være drift 238. Finnmarkseiendommen, brev datert Foreslår ny definisjon av bygdeuttak, innhold/krav i detaljplanene i a) og b) - Kommenterer statusen for en rekke masseuttak i kommunen - Evt salg av overskuddsmasser (filler) fra Stengelsmoen avfallsanlegg bør behandles i planen - Skiferhytter. Noen er verneverdige, andre er omdisponert til fritidsformål. Kommunen bør ta nærmere stilling til disse i planen Næringsbebyggelse 239. Finnmark skogselskap, brev datert Skogselskapets formål er å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning (klimaregulator, CO 2 -binder, oksygenprodusent, verdiskaper med mer) - og arbeide for et godt skogbruk. Skogselskapet mener at foreslått industriområde på Skillemo bør erstattes med et utvidet industriområde på Stengelsen. Dette vil ivareta natur- og skogbruksresursene på en bedre måte enn kommuneplanen legger opp til. Skillemo er kun 3 min lenger unna byen enn Skillemo Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget, dog uten realitetsvotering; 52

53 - det er en fordel med flere mindre indutriområder rundt om i bydelene, eksempelvis Rafsbotn og Raipas. Bedre tilgjengelighet og mindre pendling 241. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør settes av tomter til samiske duodjiutøvere. Dette gjelder både diibma-duodji ( mykt håndtverk ; produksjon av skaller, tekstilproduksjon mm) og garra-duodji ( hardere håndtverk som for eksempel produksjon av kniver, trekopper med mer). Her vil det være behov for både produksjon og salg fra egen bolig Idrettsanlegg 242. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Idrettsrådet mener idretten er stemoderlig behandlet i planforslaget, og savner å bli involvert i planarbeidet i sterkere grad. Idrettsrådet etterspør dessuten en egen plandel for idrett og fysisk fostring på lik linje med arealdelen. Innspill som går til en konkret skolekrets er referert/kommentert der. Her følger generelle innspill/innspill som går på tvers av kretsgrensene: - byløypa fra Gorbmovoumbme til Tverrelvdalen bør sikres i planforslaget - ny strandpromenade må sikres i planen - Stier/løyper for offroad-sykling bør inn - Det bør settes av areal til flerbrukshaller, både sentralt og på øst- og vestsiden i byen - Stisystem for toppturer bør inn i planen - Kommunen må ivolvere idrettslagene i distriktet. AIR kjenner ikke disses behov i detalj Innspillene fra RIL og Tverrelvdalen idrettslag er kommentert enkeltvis under respektiv skolekrets Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Anlegg som har fått spillemidler bør være merket med grønnfarge for idrettsanlegg. Liste over anlegg er vedlagt. - Aktive idrettslag som eksempelvis Talvik IL, Rafsbotn IL og Tverrelvdalen IL bør få avsatt tilstrekkelig areal til sine planer om framtidige anlegg. Det samme gjelder Nerskogen IL og IL Frea - Rafsbotn IL ønsker i tillegg tilknytningsløype mellom skolen og eksisterende løype. Dette bør det tilrettelegges for Barn og unges representant i plansaker, brev datert Idrettsanlegg som har fått spillemidler bør vises i plankartet med egen farge. Det pekes på konkrete anlegg som bør inn i planforslaget. 53

54 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 245. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet foreslår en alternativ trase for avlastningsvegen fra Granshagenrundkjøringa, via Elvestrand og over Raipas. Dette forslaget vil beslaglegge mindre dyrket/dyrkbart areal, og får trafikken bort fra eksisterende boligområder på Aronnes. - Alta kommune må være mer offensiv i satsingen på kollektivtransport 246. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - Foreslått trase for avlastningsveg over Aronnes deler bygda i to og mye dyrket mark vil gå tapt. Støtter Alta bondelags forslag til trase via Raipas med bru over Altaelva på Elvestrand. - For avlastningsvegen skal streng støypraksis legges til grunn, jf bestemmelsenes pkt Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Økning i g/s-veger er et viktig strukturelt virkemiddel i forhold til folkehelse. Det blir lettere for folk å ta sunne valg Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Planen legger opp til å øke bilbruken ikke redusere den. I rushtrafikken er det mye eksos langs E6. Det plager syklistene som ikke forurenser! Bensinavgift som i Tromsø? Billigere bussbilletter for ungdom? - Tilrettelegg bedre for kollektivtransport og gang/sykkel-løsninger - Avlastningsvegen bør legges over Raipas Grønnstruktur 249. Alta laksefiskeri IS, brev datert ALI er negativ til den planlagte elvepromenaden fra Aronneskjosen til Thomasbakken. Også når man fisker i den nedre delen av elva har man følelsen av å være i rimelig uberørt natur, og det ønsker ALI å bevare. ALI oppfatter elvepromenaden som en tilrettelegging for andre som ikke bruker elva til fiske, og er redd for at store grupper av turister vil begynne å trafikkere området. ALI ber derfor om at Alta kommune i det videre planarbeidet prøver å unngå å tilrettelegge for andre brukergrupper som kan oppfattes som negativt for fiskerne. 54

55 250. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert positivt at det tilrettelegges for sammenhengende turvegnett med strandpromenade, elvepromenade, byløypa, sandfallfoten og aktivitetsløype ut av sentrum. Det blir viktig å få til planfri kryssing av avlastningsvegen 251. Barn og unges representant i plansaker, brev datert Det er bra at det legges opp til et sammenhengende nett av turveger. Konkrete innspill til trasèjusteringer og konkretisering av bestemmelsene foreslås - Det er viktig at Gakorivann og Skogvannet sikres gode buffersoner mot boligbebyggelse. - Det er meget viktig at Sandfallet består som et sammenhengende grøntområde. Boligområdet øst for Holstbakken bør beholdes som naturområde. Det henger sammen med Knudsendalen - Konkrete forslag til endring/justering av bestemmelsene gis i tråd med innspillene Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert viktig med gjerde mot grønnstruktur slik det foreslås - det bør gis bestemmelser til strand- og elvepromenaden slik at disse i større grad er sikret - det må tilrettelegges for god parkeringsdekning i tilknytning til utfartssteder for allmennheten, herunder o Sarves o Biggas o Stilla o Komsa o Skoddavarre o Gampvasslia o Rafsbotn o Bollo o Romsdal - Det bør tilrettelegges for stier til/fra Alta sentrum mot Sandfallet og Aronnes - Skiløyper i Alta by bør være inntegnet på plankartet 253. Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Positivt at det tilrettelegges for stier og turløyper Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 55

56 254. Alta senterparti, brev datert Finnmark trenger 7000 daa nytt jordbruksareal i Finnmark for å dekke opp melkekvotene. Halvparten av dette bør skaffes til veie i Alta 255. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Småbrukarlagene har levert en felles uttalelse. De generelle kommentarene som omfatter flere skolekretser er samlet her. For øvrig er de mange innspillene sortert ut på den respektive krets det retter seg mot. Generelt spilles følgende inn: - Det er ikke behov for avlastningsvegen. Den bør i tilfelle etableres som firefelts veg gjennom Alta by. I et jordvernperspektiv er ikke Raipastraseen bedre enn Aronnestraseen. - Å bygge byen innover oppnås best ved å utnytte fortettingspotensialet i eksisterende boligområder i stedet for å beslaglegge sentrumsnære landbruksarealer. Landbruksnæringa er viktig for samfunnsutviklingen i fht bla matberedskap og miljø, og må ikke bare sees på som en hemsko Landbruksnemda, utskrift av saksprotokoll, fra møte Landbruksnemnda viser til vedlagte kart, datert 18-, 19. og , og ber Planutvalget om å la de påpekte områdene, nummerert fra 1 12 i tabellen under bestå som landbruksområder: Område Formål Totalt Herav Kartnr areal fulldyrka 1 Altahøyden sør Industri Thomasbakken syd Bolig Langs Skoddevarreveien Bolig Prestegårdsbakken Bolig Prestegårdsjorda Sentrum Deler av Lærer Rustens vei Bolig Skillemo Industri Sagli Bolig Johnsen, Nerskogen Grønnstr Del av Isnestoften Fritid Del av Arnebyvann Sør Fritid Del av Storekorsnes Fritid Sum Kart som det henvises til i siste kolonne er ikke med i dette referatet. Se originalt innspill 2. Boligområdene i Øverbygdveien Hjemmeluft og Gakoriveien, ligger begge nord for trase til avlastningsveien. Arealene opprettholdes som LNF områder inntil veien er bygd. Deretter frigis de til utbyggingsformål. 3. Regulert boligområde i Korsfjorden, Solbakken, forbeholdes i sin helhet til boliger, og ikke som fritidsbebyggelse 4. Deler av landbrukseiendommen gnr 35 bnr 30, på Sønvismoen, beholdes som LNFområde uten bestemmelser om spredt boligbygging 56

57 5. For å kunne oppnå en helhetlig planlegging og optimal utnytting av arealer, anmoder landbruksnemnda om at Sønvismoen nord og sør avsettes til boligområde, i stedet for LNF-område hvor spredt boligbygging tillates. 6. Det vises til innspill til slutt i saksfremlegget, om justering av ordlyd på bestemmelser og retningslinjer. Innspillene bes tatt til følge Alta bondelag/norges bondelag, brev datert Alta bondelag/norges bondelag mener planforslaget er i strid med gjeldende jordvernpolitikk, og ikke hensyntar at Alta kommune er Finnmarks største jordbrukskommune. Alta kommune må også se landbruket som en viktig næringsinteresse den har et ansvar for å ivareta. - ca 700 daa dyrka mark foreslås omdisponert, mens målsettingen på landsbasis er å halvere omdisp av landbruksjord - det nye planforslaget bidrar til å oppstykke landbruksarealer og minke kommunens reserver på dyrkbar mark - Vedtatt avlastningstrase over Aronnes bidrar til oppstykking av landbruksareal og lokalsamfunn samt trafikkfarlig skoleveg. Lokallagets forslag til trase over Raipas vil imidlertid bidra til å få en naturlig grense mellom utbyggingsområder og landbruk. I tillegg vil Raipasalternativet avlaste Kaiskuru for grustransport, med de ulemper den medfører. Befolkningen i Kaiskuru vil med dette forslaget dessuten få en lettere adkomst til sentrum. Traseen over Raipas vil gi muligheter for bolig- og industriområder på Holmen/Raipas. - Kommunen må øke fokuset på fortetting - Landbrukets næringsinteresser må ha forrang på befolkningens ønske om eneboliger - Tomt til hundekjørerer. Det er besynderlig at en liten gruppe mennesker skal få tilrettelagte boliger i arealplanen fordi de har en hobby som ikke egner seg i tettbygd strøk - Bondelaget ønsker ikke at følgende arealer skal omdisponeres til boligformål: o Jørgensen-jordet o Prestegårdsjordet o Holstbakken øst og vest o Engesethskogen o Skoddevarre. Bygging på uproduktiv mark ok, men frykter at eksisterende gårdsbruk bygges inne, og blir det neste Kronstad-landbruket o Russeluft, Rafsbotnlia nedre, Leirbotnvann sør o Skillemo. Bygg heller industri på Stengelsen o Foreslått næringsområde i Skoddevarre kan flyttes til den gamle søppelfyllingen - ved etablering av g/s-veger må det tas hensyn til landbruksarealer - Bondelaget er positiv til etablering av elvekorridor og fjerning av forbygninger, med mindre forbygningene beskytter dyrka og dyrkbar jord. - Det er krav om å utrede alternativer til bygging på dyrka mark. Det bør kommunen gjøre. 57

58 258. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Reindrifta og bøndene må ivaretas i arealplanleggingen 259. Finnmarkseiendommen, brev datert Landbruksarealer må sikres i planen Sjø- og vassdrag med strandsone 260. Storekorsnes fiskarlag, brev datert Fiskarlaget ønsker å føre en ansvarlig politikk i fht oppdrettsnæringa som gjør at også denne kan utvikle seg i kommunen. De framhever viktigheten av dialog, og oppfordrer oppdrettsnæringa gå i seg selv og vise vilje til kompromiss. Fiskarlget mener rapporten utarbeidet av Akvaplan niva på oppdrag fra Altafjord laks AS i 2005 har store mangler, og at kommunens oppdrettspolitikk ikke bør basere seg på denne. Hensynssoner 261. Rovfuglgruppa i Vest-Finnmark, e-post datert Gruppa gir innspill i fht viktige hekkelokaliteter knyttet til rovfugl i kommunen, og er spesielt bekymret for at ulovlig scooterkjøring i disse områdene vil ha konsekvenser for lokalitetene. Det samme gjelder areal avsatt til utbyggingsformål i/i nærheten av disse områdene Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Positivt at elvekorridor lagt inn - Naturmangfold ivaretatt på en god måte 58

59 Regionale myndigheter Generelle innspill 263. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Bestemmelser/retningslinjer i pkt (unntak fra plankrav for spredt bebyggelse) bør også omfatte fare for ras, erosjon og usikre grunnforhold - ROS-analyser skal foreligge før 1. gangs behandling av nye planer - Fare for snøskred, steinskred og jordskred NVE foreslår egne bestemmelser - Bra at kommunen stiller krav til energiøkonomisering/miljøvennlig energibruk 264. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Områdestyret påpeker at det er foreslått til dels store inngrep i reinbeiteområdene, og det er spesielt kommunens målsetting om 30% dekningsgrad på hytter som ansees som problematisk. Ellers kommenteres konsekvensutredning og saksframlegg, hvor områdestyret mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til reindriftsinteressene. Områdestyret fremmer bla innsigelse på - 17 av de 33 foreslåtte hyttefeltene, de aller fleste av disse ligger ved kysten: - 9 områder for spredt hytteetablering i LNFR-områder - 9 av 16 nye caravanoppstillingsplasser - En rekke turistanlegg/parkeringsplasser - Råstoffuttak i Saltvika - Avmerkning av hensynssone for reinbeitefritt område rundt Alta For nærmere konkrtisering av innsigelser og merknader fra reindrifta, se under det enkelte formål Riksantikvaren, brev datert Ber kommunen forholde seg til Finnmark fylkeskommune og Sametinget i plansaker etter plan- og bygningsloven Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Direktoratet er fornøyd med at Alta kommune har funnet areal til pukkformål i nærheten av Alta sentrum Universitetet i Tromsø/Tromsø museum, brev datert Tromsø museum gjør oppmerksom på at de forvalter kulturminner under vann, og må få aktuelle plansaker på høring. For øvrig har ikke Tromsø museum merknader til planforslaget. For øvrig gjøres oppmerksom på at kulturminner under vann må ivaretas på lik linje med 59

60 kulturminner på land. Funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting er automatisk vernet etter kulturminnelovens Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser Det foreligger 10 innsigelser fra fylkesmannen vedrørende boligformål, fritidsbebyggelse, caravanoppstilling og akvakultur. Se konkretisering under aktuelt formål. Merknader: Fylkesmannen har for øvrig gitt mange innspill til utforming av plankart og bestemmelser. Disse framkommer under hvert enkelt formål. Generelt gjelder for bygg og anlegg: - Krav som følger av andre lover og forskrifter flyttes fra bestemmelser til retningslinjer, bla om KU - Gamle planer som ikke er realisert bør oppheves - Sandfallet tåler høyere utnytting før det går på bekosning av friluftskvalitetene - Det bør innføres plankrav for etablering av støyende virksomheter i rød/gul støysone - Ta inn bestemmelse om at fortetting i eksisterende utbyggingsområder skal utnyttes før man tar i bruk landbruksarealer til utbyggingsformål - Utbyggingsrekkefølgen må gjenspeile strekpunktet over - Bruk betegnelsene gitt i TEK om utnyttelsesgrad. Dette gjelder bla bestemmelsenes pkt 2.2.7, og Det bør innføres plankrav ved etablering av støyende virksomheter, bla på Kvenvikmoen 269. Finnmark fylkeskommune, brev datert Finnmark fylkeskommune er i all hovedsak veldig fornøyd med planen. Fylkeskommunens innsigelser og merknader framkommer under de respektive formlene under. Her tas det kun med genereller/formålsovergripende innspill. Innsigelser: På grunn av konflikt med registrerte kulturminner fremmer FK 9 innsigelser fordelt på fire boligområder, to områder avsatt til offentlig/privat tjenesteyting, samt til tre delstrekninger av traseen for strandpromenaden. Disse er konkretisert i under respektivt formål under. Merknader - FK ønsker et eget temakart for kulturminner - Undersøkelsesplikten i fht kulturminner bør kommunen gjøre forslagsstiller oppmerksom på på oppstartsmøtet - Tromsø museum er myndighet for kulturminner under vann - Begrepet regulert strøk bør presiseres nærmere i retn linjene til I bestemmelsenes pkt bør det stå Tiltakene skal underordne seg verdensarvområdene i Alta på en slik måte at de ikke virker visuelt forstyrrende eller skjemmende - Søknader som angår gjenreisningsbygg/-miljø bør sendes til FK for uttalelse - FK er i tvil om det er gunstig å signaliere en liberal praksis mht skiferbruk utenfor tettstedene. Det er ofte her vi finner de mest intakte gjenreisningsbyggene 60

61 270. Sametinget, brev datert Innsigelse: Sametinget ønsker å rose Alta kommune for å ha kjørt en bred medvirkningsprosess opp i mot befolkningen generelt, og synes at plandokumentene på de fleste områder er gjennomarbeidet. Sametinget mener imidlertid at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har involvert samiske hensyn i planprosessen. Av plandokumentene går det ikke fram hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv skal sikres. På denne bakgrunn fremmes innsigelse til forlag om rullert arealdel for Alta kommune.sametinget sier i sin uttalelse; - Planen synliggjør ikke o hvilke lokalsamfunn som er av stor betydning for sikring og utvikling av samisk kultur i Alta kommune o hvilke typiske næringer som finnes o hvilke rammevilkår den samiske befolkningen i kommunen mener er vesentlig for å sikre bærekraftig utvikling av samisk kultur o samiske kulturminner/kulturmiljø. Dette vil derfor bli tema på reguleringsplannivå - Det synes heller ikke som at det er tatt planmessige grep for å sikre grunnlaget for samisk o Kultur o Næringsutøvelse o Samfunnsliv - På noen områder kan det dessuten synes som at planforslaget bidrar til å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Som eksempel på dette nevnes o Endret bruk av utmark o Arealdisponeringen for bygdene rundt Altafjorden o Arealdisponeringen i tilknytning til fiskeri, havbruk og kystsonen o Plasseringen av et nytt sjørettet industriområde på Kvenviknes. 61

62 Boligbebyggelse 271. Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen vil kunne komme til å fremme innsigelse for å få på plass nødvendige vegløsninger før nye boligfelt kan realiseres. - anbefaler ikke tosidig bebyggelse i Raipasvegen/Bregnevegen. Utfordrende å finne gode, trafikksikre løsninger - Sandfallspissen vil, med trafikkanlegg og industriområde, ikke være et egnet boligområde 272. Finnmark fylkeskommune, brev datert Innsigelser - FK reiser innsigelse mot følgende boligområder i planen pga nærhet til verdensarbområdet o Saraveien nord o Øverbygdveien o Skogstadveien o Stenseng o Amtmannsnes (eksisterende boligfelt) Merknader: - Kommunen bør lage en utredning som viser den samlede effekten av de tre boligområdene som er foreslått i Hjemmeluft ifht kulturminneinteressene i området 273. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende boligområder 1. Deler av Sagli 2. Deler av Skoddevarre 3. Thomasbakken, syd Potensielle innsigelser: Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Boligområdene dette gjelder er: 1. Lærer Rustens vei 2. Patomella 3. Sagli 4. Svennbakken/Falsen 5. Lille Komsa og Holstbakken øst samt Hoppbakken vest 62

63 Fritidsbebyggelse 274. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Områdestyret fremmer innsigelse på følgendehyttefelt: o Rivarbukt o Tappeluft o Sopnes vest o Isnestoften o Autsi, fortetting o Bollo, Skogstuevannet o Bollo, Bollosetra o Leirbotnvann sør, fortetting o Arnebyvann, sør o Kviby, Kobbevik o Storekorsnes, Kvenroren o Nyvoll, Rabben o Korsfjord, Solbakken o Nordnes, øst o Store Lerresfjord, Sommarbukt o Store lerresfjord, Elvebuktdalen o Lille Lerresfjord, Laukeng 275. Statens vegvesen, brev datert enkelte hytteomrder ligger innenfor potensielt rasutsatte områder - opparbeiding og vedlikehold av p-plasser langs riks- og fylkesveger er den enkelte hytteeiers ansvar - det må etableres 2 p-plasser pr hytte, også i std-klasse 2 - Statens vegvesen vil ha fokus på å standardkrav til utforming av p-plasser, samt på å begrense antall avkjørsler - Fortetting i Autsi vil kreve plan for parkering (eksisterende og ny) - Kviby her vil det også kreves plan for parkering i tilknytning til etablering av ny fritidsbebyggelse - Storekorsnes krever gode løsninger for kryssing av veg og adgang til sjø får gående - Fraråder etablering av nytt hyttefelt i Skillefjord. Stenges inne mellom to bommer ved rasfare/ras 276. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende områder som forelås avsatt til fritidsbebyggelse: 1. Isnestoften 2. Arnebyvann, sør 3. Storekorsnes 63

64 Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Sopnes vest 2. Isnestoften 3. Melsvik 4. Arnebyvann sør 5. Store Lerresfjord, Sommarbukt 6. Tappeluft Det kreves konsekvensutredning for områdene Rafsbotn, Dalsletta ved Turelv, Skillefjorden, Jorva, Korsfjorden, Gohpi og Kortbukt Finnmark fylkeskommune, brev datert Selv om planen forutsetter at kulturminner skal avklares på reguleringsplannivå, ønsker FK å peke på områder avsatt til fritidsbebyggelse hvor man allerede kjenner til betydelig med kulturminner: 1. Rivarbukt 2. Isnestoften 3. Kråknes 4. Storvika 5. Sommarbukt, Store Lerresfjord Sentrumsformål 278. Statens vegvesen, brev datert Områdeplan for Bossekop må gå fra Rv 93 og opp mot Prestegårdsjorda 279. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Støybestemmelsene i planen bør være tydeligere på hva som er akseptabelt støynivå i sentrumsområdene Offentlig og privat tjenesteyting 280. Finnmark fylkeskommune, brev datert Innsigelse: FK reiser innsigelse til følgende områder avsatt til offentlig og privat tjenesteyting pga konflikt med grensen for områdefredningen av Komsa: 64

65 o Komsa skole vest o Bullveien nord Fritids- og turistformål 281. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelse: Områdestyret fremmer innsigelse til 9 av 16 nye caravanoppstillingsplasser 1. Isnestoften 2. Mathisdalen 3. Detsika 4. Gargia 5. Joatka 6. Stilla 7. Sarves 8. Nipivann, nord 9. Storekorsnes Områdestyret fremmer videre innsigelse til en rekke turistanlegg/parkeringsplasser 1. Stilla parkering/scooterstart 2. Sarves 3. Alle andre p-plasser som er forutsatt etablert/utbedret men som ikke vises i kartet 282. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende område forelått avsatt til caravanoppstilling: 1. Mathisdalen, caravanoppstillingsplass Merknader: Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Mikkelsnes i Korsfjorden (naturmiljø/allmenhetens interesser) 2. Gargia caravanoppstillingsplass (biologisk mangfold) 3. Stilla caravanoppstillingsplasser (naturverdier) 283. Statens vegvesen, brev datert Caravanoppstilling 1. Nipivann. Utvidelse av p-kapasitet nødvendig. 2 p-plasser pr caravan 2. Rafsbotn. Her vil kreves trafikksikker kryssing av E6 for scooterløypa på Sarves 3. Skillefjord. Anbefaler ikke oppstillingsplass mellom de to bommene i Skillefjord 65

66 284. Finnmark fylkeskommune, brev datert I områder avsatt til fritids- og turistformål, og hvor det ikke er plankrav, skal alle nye tiltak/utvidelser avklares med kulturminnemyndighetene først. Råstoffutvinning 285. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Det må innføres plankrav for tiltak og råstoffutvinning i 100-metersbeltet langs verna vassdrag - Bra at kommunen har tatt inn beredskapsbrudd i planen 286. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Mathisvannet vest (verna vassdrag) 2. Jordfallet grusuttak (naturmangfold) 3. Næringsbebyggelse 287. Statens vegvesen, brev datert Masseuttak/deponi - Saltvika: Krever planfri kryssing av E6 (trafikk mellom uttak og sjø/kai) 288. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelse Områdestyret fremmer innsigelse til planlagt råstoffuttak i Saltvika hvis ikke området tas ut av rulleringen og gjøres til gjenstand for regulering hvor man kan avklare forhold knyttet til beitehager og sperregjerder Finnmark fylkeskommune, brev datert Det må tas med et punkt i retningslinjene som sikrer at bygdeuttakene avklares i forhold til kulturminner før de tas i bruk 66

67 290. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Det bør inn bestemmelser om at eksisterende bygdeuttak ikke skal utvides før eksisterende er avsluttet 291. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert I område avsatt til råstoffområde i Lillebukt foregår det ikke uttak, og direktoratet ber kommunen finne et mer passende formål til den virksomheten som drives her (anleggs- og industriområde). Næringsbebyggelse 292. Finnmark fylkeskommune, brev datert Avgrensningen for områdeplanen for Bukta ser ut til å overlappe avgrensningen til områdefredningen i Komsa. Dette må avklares i en av de to planoprosessene. Avgrensningen til planlagt utvidelse av industriområdet på Amtmannsnes må avstemmes mot avgrensningen til områdefredningen til kulturminneområdet på Amtmannsnes Statens vegvesen, brev datert Områdeplan for Bukta må omfalle begge sider av E6, og ha kombinert formål samferdselsanlegg/industri - På Skillemo vil det tillates ett kryss ut mot Rv93. G/s-løsninger må sikres - Trafikk fra Altahøyden industriområde må samles inn på Altahøyden og føres videre derfra ut på Rv 93 - Industriområdet bak Statens vegvesens industriområde i Talvik må forholde seg til fredningsbestemmelsene. Det fredede området er ikke markert i karte 294. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Kvenviknes industriområde (biologisk mangfold) 2. Saltvika deponiområde (mulig biologisk mangfold) 3. Aronnes (biologisk mangfold) 67

68 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 295. Avinor, brev datert Innsigelse: Avinor har investert mer enn 500 mill i Alta lufthavn. Avinor har planer om ytterligere investeringer, og trenger tilleggsareal i tilknytning til lufthavnen. Dersom dette ikke blir lagt inn i planene fremmer Avinor innsigelse til planforslaget Statens vegvesen, brev datert Dagens vegnett er ikke dimensjonert for veksten i Alta. SVV vil i framtiden stille større krav til kommunen og private utbyggere om utbedring og reduksjon av antall kryss, samt etablere løsninger for gående, syklende og kollektivtansport. Vest for Bossekop og øst for Alta bru er presset på hovedvegnettet såpass stort at før større utbygginger kan realiseres, vil SVV kreve at overordnede trafikkutfordringer må løses først. Veger Antall kryss på hovedvegnetttet må begrenses. Kommunen oppfordres til å etablere et differensiert vegnett, med lokalveger mellom boligfeltene. - Omlegging av Kirkevegen bør inn i områdeplanen for Bossekop - Amtmannsnesvegen er ikke dimensjonert for utvidelse av industriområdet på Amtmannsnes. Kan ikke se at denne vegen er markert med trafikkformål i planen Gang- og sykkelveger Hovednett for g/s må vises tydeligere i planforslaget - Tosidig g/s fra Bruflaten til Tørrfossen bru mangler - Det er større behov for kryssing av Rv 93 enn langsgående g/s-veg - Det må etableres et sammenhengende g/s-nett langs Tverrelvdalsvegen, strekningsvis bør dette være tosidig - Det må settes av areal til g/s-veg langs Amtmannsnesvegen Kollektivtransport -SVV kan ikke se at kollektivsatsingen er fulgt opp i planforslaget. Løsningene som er valgt i Kaiskuru er imidlertid forbilledlig. Kollektivtransporten må ha effektive løsninger for å kunne konkurrere med andre transportmidler Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Planen bør ha et forhold til håndtering av overvann, jf Veiledning i overvannshåndtering, NORVAR Prosjektrapport nr 144/ Lokale kraftverk må inn i plankartet; herunder bla Hakkstabben, Djupvik, Kåven, Mathisfoss, Virdnejaure - Ledningsnett med spenning over 22 kvmå inn på plankartet, men spenningsstyrken skal ikke vises 68

69 298. Finnmark fylkeskommune, brev datert For samferdselstiltak hvor det ikke utarbeides plan, må det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene. Grønnstruktur 299. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Det bør presiseres at jord- og skogloven skal gjelde i områder avsatt til grønnstruktur - Lekeplasser bør være universelt utformet Fylkesmannen aksepterer en del områder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Patomella (biologisk mangfold) 300. Forsvarsbygg, brev datert Forvarsbygg uttaler seg som forvalter av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg samt øvrige forsvarsinteresser. De gjør oppmerksom på at Kvenvikmoen er ute av forsvarets bruk, med unntak av et HV-hus. Det forutsettes at dette kan ivaretas innenfor foreslått idrettsområde. Forsvarsbygg gjør dessuten oppmerksom på at det må foretas opprydding av tidligere skyteog øvingsfelt før arealet formelt kan avhendes. Tidspunkt for dette er ikke avklart pr nå Finnmark fylkeskommune, brev datert Innsigelse: FK fremmer innsigelse til trasevalget for strandpromenaden i Hjemmeluft, Komsaflata og på Amtmannsnes pga direkte konflikt med registrerte kulturminner/fredede områder. Merknader Ved tiltak i grønnstrukturområder hvor det ikke kreves plan skal kulturminnemyndighetenes samtykke foreligge før iverksetting. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 302. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelser: 69

70 Områdestyret fremmer innsigelse til følgende 9 områder for spredt hytteetablering i LNFRområder 1. Komagfjord, Rakaluft 2. Storsandnes, øst 3. Store Lerresfjord, Elvebukt 4. Korsfjord-Lamvik-Klubben 5. Nevervik 6. Gjermundby 7. Nyvoll 8. Rotnes, Ulsvåg 9. Herranes 303. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til bestemmelsenes pkt og vedr lokaliseringskriteriene knyttet til etablering av spredt bebyggelse i LNFR. Det må inn presiseringer om at spredt bebyggelse ikke skal etableres på dyrka jord eller på områder med kartlagte naturtyper verdi A og B. Dersom dette tillegget tas inn i planen, frafalles innsigelsen. Merknader: 1. Ta inn bestemmelse om kjerneområder i landbruket 2. Nye hytter bør ligge i tilknytning til veg. Krav om vei vil uansett komme 3. Krav til nye fritidsboliger på eksisterende tufter i Lille Lerresfjord må justeres for å komme innenfor lovens krav 304. Finnmark fylkeskommune, brev datert FK gjør oppmerksom på at kommunen åpner for etablering av spredt fritidsbebyggelse nærmere sjø i Lille Lerresfjord enn det bestemmelsene forøvrig tillater (50 m bygggegrense mot sjø). Det vises også til pbl 1-8 om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Sjø- og vassdrag med strandsone 305. Kystverket, brev datert Innsigelse: Kystverket fremmer innsigelser til avsatt areal til akvakultur i - Langfjorden - Savatluft i Stjernsundet Begrunnelsen for innsigelsen er at områdenes utstrekning kommer i konflikt med såkalt hvit lyktesektor/farled. 70

71 306. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Det må innføres forbud mot nydyrking og snauhogst i 50-metersbeltet fra Mathisvannet og oppover - Bebyggelse bør ikke legges helt ut til vassdrag. Bla gjelder dette Hammarijordet/Tverrelva. Grønt belte bør legges inn. NVE skal ha alle reguleringssaker i vassdragsnære områder på høring 307. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende område foreslått avsatt til akvakultur: 1. Simanes, utvidelse av akvalokalitet Merknader: Sjø, vassdrag og strandsone - Det er viktig å opprettholde kantsoner mot vassdrag - Bestemmelse må justeres til å komme innenfor lovens krav (tiltak i strandsonen) - Bygging i strandsonen bør unngås 308. Finnmark fylkeskommune, brev datert Tromsø museum er rette kulturminnemyndighet for kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Nord-Norge, og skal ha aktuelle saker på høring. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på ved nye tiltak i tilknytning til oppdrettsvirksomheten i fjorden. Hensynssoner 309. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Innsigelser: - områder med flomfare, skredfare og usikker grunn må tas inn i plankartet som hensynssoner, med bestemmelser som forbyr eller setter grenser for utbygging/tiltak. Alternativt kan dette innarbeides som temakart - innsigelse kan komme til å fremme innsigelse til reguleringsplaner som ikke forholder seg til 100-metersbeltet langs verna vassdrag Merknader: - Vann må avmerkes på plankartet, herunder verna vassdrag, 100-metersbeltet langs dem, samt nedbørsfeltene. - Elvekorridiren bør forlenges opp til Kista-Masi naturvernområde - Elvepromenade bør trekkes ut av elvekorridoren på Elvestrand - Kjossystemet på Aronnes må framgå tydeligere på plankartet - Områder med fare for kvikkleire må inn i plankartet som hensynssone. Følgende områder ligger nært kvikkleireområder, og er usikre o Svennbakken/Fallsen o Åslia sør - Areal utsatt for 200-årsflom må avsettes som hensynssone på kart og tilknyttes bestemmelser. Bratte vassdrag gir også fare for flomskred, 71

72 o nordsiden av Langfjorden, men også i andre fjorder i kommunen o Patomella/Kaiskuru o Sønvismoen i Tverrelvdalen (høyt grunnvann). Kjellerfri sone. Byggegrunn bør heves o Kåfjordbotn; svellis og oversvømmelser 310. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelse: Områdestyret har innsigelse til avmerkning av reinbeitefri sone rundt Alta Merknader For øvrig har områdestyret merknader til hensynssone for reindriftsanlegg, som man mener bør utvides til også å omfatte flyttlei. Ellers kommenteres konsekvensutredning og saksframlegget, hvor områdestyret mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til reindriftsinteressene Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Kommunen bør innføre krav om skjøtselsplaner i kulturlandskapsområder 312. Finnmark fylkeskommune, brev datert Det bør settes av en egen hensynssone i Lille Lerresfjord for kjerneområder for kulturlandskapsverdier, jf kartvedlegg. Det er også arealer i Lille Lerresfjord som bør avmerkes som automatisk fredede kulturminner innenfor denne sonen, jf kartvedlegg. Talvik vegstasjon er til opplysning fredet etter kulturminneloven og ikke etter vegloven. Det samme gjelder vegen over Bæskades, Altagård, Storsteinen i Bossekop og Struvemeridianen. Bestemmelsenes pkt (0g 7.4.4) må oppdateres i forhold til dette. 72