KUNNSKAPS- OG LÆRINGSPLAN FOR. Boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 1 KUNNSKAPS- OG LÆRINGSPLAN FOR Boligsosialt utviklingsprogram 2012 Kunnskap blir det mer av - jo mer som deles

2 2 Innholdsfortegnelse DEL I Kunnskaps- og læringsplan for økt kompetanse og aktivitet... 3 Innledning... 3 Formål og målgruppe for kunnskaps- og læringsplanen... 3 Fokusområder i Oversikt over læringstiltakene... 5 DEL II Kunnskapens rolle i Boligsosialt utviklingsprogram Praktisk og teoretisk kunnskap Målgrupper for kunnskapsutvikling i programmet Begrepsoversikt... 14

3 3 DEL I Kunnskaps- og læringsplan for økt kompetanse og aktivitet Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er et tilbud til kommuner med store boligsosiale utfordringer. Programmet baserer seg på et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom Husbanken og kommunen. Tiltakene i kunnskaps- og læringsplanen til Boligsosialt utviklingsprogramskal bidra til at Husbanken og kommunene når hovedmålet: Flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. Kunnskaps- og læringsplanen bygger på Husbanken region øst sin plattform for lærende organisasjon og programbeskrivelsen for Boligsosialt utviklingsprogram. Tiltakene skal bidra til: godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger økt kunnskapsdeling på læringsarenaer og gjennom annen informasjon og kommunikasjon evaluere for å lære og endre praksis Målgruppe for kunnskaps- og læringsplanen Programkommunene er primærmålgruppe for Kunnskaps- og læringsplanen, men også andre kommuner, samarbeidspartnere og Husbanken er målgruppe for planen. Kommunene er involvert i utforming og gjennomføring av læringstiltakene. Husbanken tilrettelegger for å realisere tiltakene i samarbeid med andre velferdsaktører. Målet er at programkommunene og Husbanken gjennom utviklingsarbeid og dialog skaper et levende dokument og en solid plattform for videre læring. Husbanken endrer planen årlig i dialog med programkommunene. Del I konkretiserer tiltak for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring. Del II redegjør for kunnskapens rolle i programmet og begrepsforståelser. Fokusområder i 2012 Program som metode Husbanken ønsker å tilrettelegge for kunnskapsutvikling og erfaringsdeling på hvordan vi kan sette mål og synliggjøre resultater og erfaringer av programarbeidet på kort og lang sikt. Vi vil også sette fokus på programlederrollen og program som metode for å oppnå varig endring. Medvirkning og involvering Følgeevalueringen1 viser at det er oppnådd god forankring av programplaner i ordinært planverk og bedre samarbeid internt i kommunen. Husbanken ønsker å tilrettelegge for kunnskapsutvikling og erfaringsdeling på hvordan vi kan få til bedre medvirkning og involvering eksternt fra andre aktører og internt i organisasjonene. Framskaffelse av og oppfølging i bolig Foranalyser, programplaner og rapportering fra programkommunene viser behov for flere egnede boliger for personer med behov for oppfølging i bolig. Husbanken vil i 2012 i sterkere grad samarbeide med andre velferdsaktører og frivillige og brukerorganisasjoner om gjennomføring av kompetansehevende læringstiltak i programmet. 1 Møreforsk utkast til delrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram (lenke)

4 4 Om læringstiltakene i planen Kunnskapen som utvikles gjennom dialog og samarbeid med programkommunene og andre samarbeidspartnere, og den kunnskapen som utvikles internt i Husbanken utgjør samlet sett et betydelig kunnskapsgrunnlag. Dette kunnskapsgrunnlaget er dels dokumentert, men dialogen er avgjørende for også å fange opp den tause kunnskapen. Kunnskaps- og læringsplanen har tre kategorier læringstiltak: Kunnskapsgrunnlag Læringsarenaer/dokumentasjon/formidling Evaluering De tre kategoriene henger sammen og støtter opp om hverandre og inngår derfor i en helhet. Hver kategori vil ha læringstiltak av både intern og ekstern karakter: Nedenfor illustreres noen eksempler på aktuelle læringstiltak i de ulike kategoriene. Evaluering Ulike typer evaluering: - Sluttevaluering - Følgeevaluering - Resultatevaluering - Prosessevaluering - Tematisk avgrenset evaluering Kunnskapsgrunnlag Definere og bruke ulike kunnskapskilder: -Forskning og utvikling (FoU) - Statistikk - egen og andres - Eksempler på god praksis - Analyser, utredninger, undersøkelser - Bruk av rapportering Læringsarenaer/ Informasjon/Kommunikasjon Fysiske og digitale læringsarenaer: - Ulike møteplasser, samlinger - Hverdagslæringstiltak, samarbeidstiltak - no, sosiale medier etc.

5 5 Oversikt over læringstiltakene 1. KUNNSKAPSGRUNNLAG / RAPPORTERING/DOKUMENTASJON Programstatistikk, foranalysene og supplerende kartlegging, resultater og eksempler på god praksis fra kommunene bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget i Boligsosialt utviklingsprogram. Evalueringene fra Møreforsking i tillegg til annen statistikk og forskning- og utredningsresultater innenfor velferdsområdet inngår også i kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget fra programmet bidrar til politikkutforming og danner grunnlag for samarbeid med andre aktører. Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Videreutvikle statistikk- arbeidet Stimulere til innhenting og bruk av statistikk. Programkommunene, Husbanken, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere 2. Oppdatere og tilrettelegge for at programkommunene kan bruke, og analysere, statistikk på relevante utviklingstrekk i befolkning, boligmarked, behov og virkemiddelbruk. Løpende Husbanken i samarbeid med kommunene. 2 Samarbeidspartnere kan være andre statlige velferdsaktører, bruker-/frivillig- og interesseorganisasjoner

6 6 Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Utvikle og sammenfatte kunnskapsgrunnlaget Styrke kunnskapsgrunnlaget og oppnå eierskap til de boligsosiale utfordringene i kommunene, i Husbanken og hos andre velferdsaktører. Programkommunene, Husbanken, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere Utarbeide og formidle sammenfatning av sentrale funn i foranalysene herunder fellestrekk i utfordringer og anbefalinger til kommunene supplert med kartlegging og kunnskapsgrunnlag fra kommunene og FOU rapporter på velferdsområder. Løpende Husbanken Programkommunenes årsrapporter Grunnlag for kommunenes resultatoppfølging. Programkommunene, Rapportene skal gi årlig status for resultater, aktiviteter og framdrift i programmet i kommunene i henhold til Husbankens programbeskrivelse, samarbeidsavtalen og programplanen. Årsrapportene er sentral i læringen og som grunnlag for innspill til politikkutforming Programkommunene

7 7 Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Årsmelding Gi en årlig status for resultater og aktiviteter fra kommunenes og Husbankens utviklingsprogram. Programkommunene, Husbanken, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere Årsmeldingen baserer seg på kommunenes årlige rapportering til Husbanken, følgeevalueringen, foranalysene til kommunene og øvrig kunnskapsgrunnlag. Rapportene fra kommunene gir årlig status for resultater, aktiviteter og framdrift i programmet i kommunene i henhold til Husbankens programbeskrivelse, samarbeidsavtalen og programplanen til den enkelte kommune Husbanken

8 8 2. LÆRINGSARENAER/INFORMASJON/KOMMUNIKASJON For å realisere kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring er det i Boligsosialt utviklingsprogram etablert læringsarenaer som programsamlinger og programledersamlinger. På læringsarenaene gis det tid og rom for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling gjennom refleksjon og dialog. Kommunene inviteres til å være med å planlegge innhold og gjennomføring av læringsarenaene. Husbanken vil også kunne være med å tilrettelegge tematiske møteplasser i samarbeid med kommunene og andre velferdsaktører. På læringsarenaene i 2012 vil vi tilrettelegge for kunnskaps- og erfaringsdeling på følgende områder: programlederrollen og program som metode for å oppnå varig endring medvirkning og involvering eksternt fra andre aktører og internt i organisasjonene framskaffelse av- og oppfølging i bolig Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Programkonferanse Styrke kunnskapsgrunnlaget og oppnå eierskap til de boligsosiale utfordringene i kommunene, i Husbanken og hos andre velferdsaktører. Politisk og administrativ ledelse i program- og plankommunene 3, nøkkelpersoner i programarbeidet i kommunene og andre involvert i lokalt og sentralt programarbeid. Samarbeidspartnere, evaluator og Morgendagens boligpolitikk:kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig en aktiv boligpolitikk? 6. mars Programsamling Økt kompetanse og sektorovergripende læring på boligsosialt arbeid i kommunene og mellom kommunene og Husbanken og andre involverte samarbeidspartnere. Nøkkelpersoner i programarbeidet i kommunene, relevante statlige og regionale aktører og bruker- og frivillige organisasjoner, evaluator, Paralellseminarer på utfordringer i boligsosialt arbeid. Oppstart av tematiske nettverksgrupper for videre jobbing med kompetanseheving og tiltak. Sept. Husbanken i samarbeid med andre relevante statlige aktører og bruker- og frivillige organisasjon er

9 9 Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Programleders amlinger Styrke programlederne i arbeidet med lokalt boligsosialt utviklingsprogram. Programlederne eventuelt også programansvarlig i kommunene, Programledersamlinger er arenaer for å få kunnskaps- og erfaringsdeling om utvikling og gjennomføring av lokalt programarbeid. Husbanken planlegger 3 programledersamlinger i Samlingenes innhold tilrettelegges i samarbeid med kommunene. 5.mars, juni, nov Husbanken i samarbeid med programkom munene. Tematiske samlinger Samordnet og helhetlig boligsosialt arbeid. Programlederne, nøkkelpersoner i kommunene og relevante lokale og regionale samarbeidsaktører, Vi avklarer tema og behov i samarbeid med programkommunene. Etter behov Husbanken i samarbeid med relevante aktører og programkom munene. Erfaringsinnhenting på internasjonale arenaer Kunnskapsinnhentin g, erfaringsdeling og formidling av modeller og metoder i boligsosialt arbeid. Programkommunene og Hente erfaringer fra andre land, formidle utredningsarbeid og gode eksempler fra Norge og ev inngå i samarbeidsprosjekter på regionalt/nasjonalt nivå gjennom deltakelse i internasjonale nettverk eks Habitact. Etter behov Husbanken i samarbeid med programkom munene. Husbanken deltakelse på kommunale arenaer Forankring av arbeidet i kommunene og Styrket samarbeid og gjensidig forståelse for utfordringer og mål. Programkommunene. Det kan være programlederne, beslutningstakere, styringsgruppe eller arbeidsgruppe for programmet. Husbanken deltar på 2 møter vedrørende rapportering i kommunene i tillegg til samlinger/dialogmøter/ fagkonferanser/progra mgruppemøter i kommunene etter kommunenes behov. Etter behov Programkommunene i samarbeid med

10 10 Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Interne faglunsjer på aktuelle temaer i programkommunene Samording slik at programkommunene får et bedre tilbud. Stimulere til kunnskapsdeling og refleksjon internt i Husbanken, slik at erfaringer fra programkommunenes arbeid integreres med annen aktivitet og andre produkter/tjenester i Halvårlig Husbanken Interne utviklingsdager på programsatsningen Sikre kunnskapsutvikling og samordnet gjennomføring av Boligsosialt utviklingsprogram. Refleksjon og dialog i henhold til sentrale milepæler i programmet. Konkretisering av samarbeid om oppfølging av programkommunene Halvårlig Nettbasert informasjon Legge til rette for erfaringsoverføring til andre kommuner på husbanken.no. Programkommuner, andre kommuner, Husbanken, KRD, samarbeidspartnere, programråd, evaluator. Se den omvendte pyramiden. Gjøre dokumentasjon, erfaringer, gode eksempler og verktøy samt oppdatert informasjon fra programarbeidet tilgjengelig for programkommuner, andre aktører i programmet og interessenter utenfor programmet ved bruk av husbanken.no Løpende Husbanken Skriftlig informasjonsmateriell Gjøre tilgjengelig kunnskapsbasert dokumentasjon om programmet og kommunenes programarbeid. Programkommuner, Husbanken, KRD, samarbeidspartnere Videreformidle faglig dokumentasjon og informasjon om utviklingsprogrammet. Løpende

11 11 3. EVALUERING INTERN OG EKSTERN Evaluering gir grunnlag for refleksjon og læring, og for å justere praksis for økt måloppnåelse: Hva har vi gjort? Hvordan har vi gjort det? Hva har vært bra og hvorfor? Hva har vi oppnådd? Hva er effekt for kunden? Hva kan bli bedre? Hvordan? Skal vi fortsette med det vi gjør? Skal vi gjøre noe annet? Har vi riktig ambisjonsnivå? Type læringstiltak Hensikt (hva vi skal oppnå) Målgrupper Innhold Tidsp. Ansvar Intern evaluering av programdrift og prosesser Evaluere for å lære av erfaring og ved behov endre/justere innretting og praksis. Husbanken Evaluere tiltakene i Kunnskaps- og læringsplanen og arbeidsprosesser og resultater i programmet for øvrig. Løpende Husbanken Årlig rapport fra følgeevalueringen Følgevalueringen skal bidra til eventuell justering av programmets kurs og innretning. Husbanken, programkommunene, KRD, Programråd, andre samarbeidspartnere. Følge opp følgeevalueringens delrapport 2 utgitt i januar Løpende Sluttevaluering av programmet i kommunene Vise resultater og utvikling i forhold til startpunkt og foranalysene. Programkommunene, andre kommuner, Husbanken, KRD, Programråd, andre samarbeidspartnere. Vurdere hvordan kommunene kan søke om sluttanalyse fra Husbanken og hva denne skal inneholde. Samfinansiering mellom Husbanken og kommunene. Løpende Husbanken

12 12 DEL II Kunnskapens rolle i Boligsosialt utviklingsprogram Praktisk og teoretisk kunnskap Det boligsosiale fagfeltet er bygget på ulike former for kunnskap både dokumentert, teoretisk, forskningsbasert kunnskap, eksplisitt kunnskap, og udokumentert, personlig og erfaringsbasert kunnskap, såkalt taus kunnskap 4. God læring og kunnskapsproduksjon avhenger av bevissthet om begge kunnskapsformene. Dette fanges opp i de ulike læringstiltakene som skal gjennomføres og som beskrives i del I i planen. Læringstiltakene skal bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring for å endre praksis og implementere nye løsninger. Det vil være en gjensidig vekselvirkning mellom kunnskap som utvikles på ulike områder, slik vi har skissert nedenfor (jf. A-C) og i figur: A. Boligsosialt arbeid i kommunene: Kunnskap om hvordan kommunene utfører, organiserer og tilrettelegger boligsosialt arbeid. Hva gjør kommunene og hvordan? B. Programlæring: Kunnskap om bruk av programmetoden med programorganisering og styring, programmets verktøy, prosesser og prosedyrer. C. Politikkrelevant kunnskap: Kunnskapsutvikling i Boligsosialt utviklingsprogram kan gi innspill til politikkutforming når det gjelder boligsosiale virkemidler, både lokalt i kommunene og nasjonalt. Figur 1: A. Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling i programmet Kunnskapsutvikling i Boligsosialt utviklingsprogram en kombinasjon av boligsosialt arbeid, programlæring og politikkrelevant kunnskap. C. Politikkrelevant kunnskap B. Programlæring 4 Mer om eksplisitt og taus kunnskap, se f.eks. Nonaka, I., & Takeuchi, H. (1995). The knowledge-creating company: how Japanese companies create the dynamics of innovation. New York: Oxford University Press

13 13 Kunnskapen rettes mot flere aktører og nivåer Programkommunene, andre kommuner, Husbanken og KRD som programeier og lokale og sentrale samarbeidspartnere: Individnivået, herunder programansvarlige og programlederne, men også andre programdeltagere, planleggere/andre saksbehandlere i kommunen, i Husbanken og hos samarbeidspartnere Organisasjonsnivået, herunder ulike avdelinger og seksjoner i kommunene, Husbanken og hos samarbeidspartnere Institusjonsnivået, kan være hele kommunen både politisk og administrativt

14 14 Målgrupper for kunnskapsutvikling i programmet Kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling er to sider av samme sak. Derfor bygger denne planen på en gjensidig forpliktelse mellom alle deltagerne i programmet. Særlig gjelder dette i samarbeidet mellom Husbanken Region øst og kommunene. Illustrasjonen Den omvendte pyramiden (jf. figur 2) viser programmets nedenfra og opp-perspektiv hvor programkommunenes behov og utfordringer står øverst og er viktigst, og hvor kunnskapen som utvikles i programkommunene skal formidles og deles med øvrige kommuner og samarbeidspartnere. Husbanken vil tilrettelegge for overføring av erfaringer og kunnskap utviklet i programkommunene til andre kommuner gjennom egne læringsarenaer, se husbanken.no. Kommuner som er tatt opp som Boligsosiale plankommuner i 2011/2012 er kommunene Askim, Rygge, Våler, Enebakk, Nes i Akershus, Nesodden, Nittedal, Ski, Nord Odal. Programkommunene Andre kommuner Andre velferdsaktører Husbanken Region øst Husbanken -øvrige regionter og strategikontor Kunnskapsdeling KRD Kunnskapsdeling Figur 2: Oversikt over målgruppene for Kunnskapsplanen den omvendte pyramiden.

15 15 Begrepsoversikt Følgende begreper med definisjoner og forklaringer er brukt: Begreper Kunnskapsutvikling Forklaringer og noen eksempler Ny eller etablert kunnskap som organisasjonen utvikler selv eller tilegner seg. Kunnskapen kan være taus, eksplisitt, eller en kombinasjon. Kunnskap utvikles i samspillet mellom eksplisitt kunnskap og taus kunnskap. Kunnskapsutvikling kan skje når medarbeidere aktivt innhenter og etterspør ekstern kunnskap og når man utnytter kunnskapen i organisasjonen og tar i bruk de ansattes kompetanse. Det er viktig å bygge videre på eksisterende kunnskap så vel som å utvikle ny kunnskap. Dette kan skje gjennom både formelle og uformelle læringsprosesser. Eksplisitt kunnskap Taus kunnskap Kunnskaps-deling Læring Kunnskaps- og læringsplaner Læringstiltak Læringsarenaer Hverdagslæring Evaluering Kunnskap som er formidlet og dokumentert, og som dermed lett kan deles. Ubevisst eller udokumentert kunnskap, som er innvevd i den enkeltes erfaring og praksis. Når taus og/eller eksplisitt kunnskap deles. Eksempler er formidling av kunnskap og erfaringsutveksling på ulike læringsarenaer. Når kunnskapsdeling skjer systematisk, legger den også et grunnlag for kunnskapsutvikling og læring. Læring består av ulike prosesser og medfører en endring i holdning, forståelse og/eller atferd med bakgrunn i bruk av tilegnet kunnskap. Læring i organisasjoner skjer gjerne gjennom sosialt samspill av ulik karakter. Det konkrete verktøyet som regionkontoret skal utvikle og iverksette med internt og eksternt rettede tiltak som skal styrke kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring. Disse tiltakene kalles læringstiltak. Konkrete tiltak internt og eksternt rettet som skal bidra til å realisere og styrke kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring i organisasjonen. Tiltakene er tredelt: Kunnskapsgrunnlag, Læringsarenaer og Evaluering. Ulike fysiske og/eller digitale møteplasser, praksisfellesskap eller nettverk hvor hensikten er å lære. Interne og eksterne læringsarenaer er et sentralt læringstiltak. Læring som tilegnes gjennom erfaring og refleksjon knyttet til det daglige arbeidet og samspillet med kolleger. Evaluering kan gjøres etter enkle læringssløyfer: Hva har vi gjort? Hva har vi oppnådd? Effekten for kunden?hva var bra? Hvorfor? Evaluering etter doble læringssløyfer: Hva kan bli bedre? Hvordan? Skal vi fortsette med det vi gjør? Skal vi gjøre noe annet? Har vi riktig ambisjonsnivå?

16 16 Plattform for Husbanken Region øst arbeid med å bli en mer lærende organisasjon trekker opp begrunnelser, mål, verdier og kjennetegn for regionkontorets utvikling som en lærende organisasjon. En sentral begrunnelse for plattformen er at kunnskap skal øke treffsikkerhet og kvalitet i produktene for i større grad å møte kundenes behov. "En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt". David Garvin, Garvin, David A. 2000: Learning in action - A guide to putting the learning organization to work. Harvard Business School press. Boston, Massachusetts.